Møteinnkalling. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale.

Transkript

1 HARSTAD KOMMUNE Møteinnkalling Utvalg: Utvalg for helse og omsorg Møtedato: Møtested: Helsehuset, Harstad sykehjem 1.etg. Tidspunkt: 12:00 Merk: Møtested Helsehuset, Harstad sykehjem 1.etg. Eventuelle forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. Saksnr PS 12/6 PS 12/7 PS 12/8 Tittel Samarbeidsavtale UNN og Harstad kommune om Felleskjøkken Samarbeidsavtale med Høgskolen i Harstad Interpellasjon fra RØDT v/kirsten Evjen Orienteringssaker: Økonomisk resultat helse/omsorg 2011 og resultat hittil i år Politikeropplæring Folkehelseloven Besøket på Knorrebakken Årsmøtet til Sykehusets venner På møtet vil UNN informere om behovet for, og planleggingen av renovering av felleskjøkkenet knyttet til sak 12/6. Dokumentene vedrørende ovenstående saker er lagt ut til ettersyn på ordførerens kontor. Harstad, 29.mars 2012 Kjetil Bjørkelund Side 1

2 Side 2

3 Saksdokument Saksmappenr: 2012/1549 Saksbehandler: Brynjulf S. Hansen Arkivkode: F26 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /6 Eldrerådet Kommunestyret SAMARBEIDSAVTALE UNN OG HARSTAD KOMMUNE OM FELLESKJØKKEN Vedlegg: Ingen Andre saksdokumenter: Tidligere avtale mellom UNN og Harstad kommune om Felleskjøkken. Ingress: Kommunestyret vedtok i sak 08/133 Kostnadsrduksjonsprogram å gå over til kok kjøl prinsippet i produksjon av mat ved Fellekjøkkenet. Kok-kjølproduksjon er et vedtatt hovedprinsipp for matproduksjon i Helse Nord og UNN. Det har vært drøftinger med UNN mht omleggingen av matproduksjonen. Det må foretas nødvendige investerings- og renoveringstiltak for å opprettholde driften og tilrettelegge for kok/kjøl ved kjøkkenet til UNN Harstad. Fellekjøkkenets dårlige bygningsmessige og tekniske tilstand, samt Mattilsynets tidligere varsel om vedtak krever at Felleskjøkkenet må renoveres. Holdes kostnadene for tilrettelegging av kok/kjøl utenfor, kommer renoveringen av arealet og kjøkkenets grunnutstyr på kr 16,0 mill. Tilretteleggingen for kok/kjøl er beregnet til kr 5,0 mill. Dette innebærer at kjøkkenet ved UNN Harstad må renoveres og tilrettelegges for kok/kjøl, med en kostnadsramme på kr 21,0 mill. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre vedtar å videreføre samarbeidet med UNN om drift av Felleskjøkken slik det fremgår av saksframlegget. Formannskapet gis fullmakt til å godkjenne fremtidig driftform og avtale med UNN. Under forutsetning av fylkesmannens vurdering av avtalen, vedtar kommunestyret å ta opp lån kr 10 mill til dekning av den kommunale andel av investeringen. Finanskostnadene forutsettes inndekket i matpris. Saksopplysninger Bakgrunn Sameiet, Harstad Felleskjøkken UNN Harstad og Harstad Kommune etablerte i 1997 en samdriftsavtale for felles kjøkkendrift. Avtalen regulerer drift og organiseringen av Harstad Felleskjøkken. Etter oppdatering i 2005 dekker Harstad Kommune 9,2 faste stillinger, samt 2,2 lærlinger og Side 3

4 sjåførstillingen til matombringingen. Harstad Kommunes andel av driftsutgiftene er definert til 72%. Disse avregnes månedlig. Avtalen beskriver at Nye investeringer i kjøkkenarealet i Harstad sykehus som er nødvendig før oppstart av slik kjøkkendrift som omfattes av denne avtalen, dekkes av Harstad Felleskjøkken og amortiseres av partene gjennom felles driftsbudsjett. I saken om renovering og oppgradering av kjøkkenet legges dette til grunn for ny beregning av amortiseringsbeløpet, og fornyelse av avtalen. Kjøkkenets og arealets tilstand. UNN Harstad ble tatt i bruk i 1977, og kjøkkenet har vært oppgradert en gang i Siden dette har det vært gjort minimale endringer og kun det nødvendigste vedlikeholdet. Mye av utstyret er utslitt. Særlig gjelder dette oppvasklinjen som i dag gir kontinuerlige driftsutfordringer. Alt av dagens utstyr har en alder over ti år og er nedskrevet. Det bygningsmessige bærer preg av mye bruk over lang tid. Flisene på gulvet har på de mest utsatte stedene løsnet, særlig gjelder dette i sonen rundt de store kjelene og slukene. Her har det oppstått vannlekkasje til arealene under. Mattilsynet gjennomførte tilsyn i 2009 og i brev av kom med varsel om vedtak. Basert på vår tilbakemelding om at kjøkkenet skal totalrenoveres, oppgraderes og tilpasses kok/kjøl, meldte Mattilsynet tilbake at Mattilsynet vil av disse grunner ikke fatte vedtak om utbedring av forhold nevnt i varsel om vedtak Arealet fremstår i dag i en slik forfatning at det må påregnes en betydelig renovering før videre bruk. Totale kostnader til renovering og utstyr er beregnet til 21,0 mill kr. UNN har gjennomført en kalkyle for hva en slik ombygging og tilrettelegging vil komme på. I tallene er det lagt til 15% uforutsett. Alle beløp er inklusive mva. Bygningsteknisk inkl rigg og nybygg VVS-arbeider Elektroteknisk Inventar og elektrisk kjøkkenutstyr SUM 8,15 mill kr 4,7 mill kr 2,15 mill kr 6,0 mill kr 21,0 mill kr Oppdraget vil konkurranseutsettes i henhold til lov om offentlige anskaffelser. Økonomimodell, UNN Harstad Kommune Harstad Kommune dekker sin andel av varekostnadene. Halvparten av de ansatte på kjøkkenet er kommunens ansatte. I tillegg betaler de sin relative andel av kostnadene til kjøkkenets UNN ansatte. Kommunen belastes for sin relative andel strøm, vedlikeholdsutgifter og utstyrsslitasje. Det betales pt ingen husleie. Etter oppgradering og investering i nytt kjøkken skal det også belastes husleie i henhold til avtalte fordelingsnøkkel. I beregningen er det også inkluderte den relative andel av kostnadene til renhold, vaskeri, renovasjon, støttetjenester og teknisk support. Dette vil for kommunen utgjøre ca ,- pr år. Det er påkrevd og forutsettes at dagens avtale med UNN reforhandles og forlenges som et minimum i ti pluss ti år. Plan for kjøkkenet ved UNN Harstad I forbindelse med renoveringen av kjøkkenet ved UNN Harstad skal det tilrettelegges for kok/kjøl produksjon. Det er videre lagt vekt på en forbedret og tilpasset logistikk slik at vareflyten inn og ut av kjøkken skal bli mer effektiv og tilfredsstille dagens krav til HMS. I dag er Harstad Kommune den av partene med størst uttak fra produksjon. Vurdering Produksjon av kok/kjøl. Side 4

5 Middagsmaten produseres, vakuumpakkes og kjøles hurtig ned. Den håndteres videre som kjølevare (0 4 grader), og har en holdbarhet på inntil 10 dager, men forsøkes benyttet innen fire dager. Gevinsten i en slik produksjon ligger først og fremst i god kontroll på råvareforbruket, høy matsikkerhet og at en kan produsere i forkant av spisesituasjonen. Dette gir rom for en bedre produksjonsplan og utnyttelse av produksjonskapasiteten, samt at middagsmatproduksjonen bare trenger å foregå fem dager i uken mot dagens syv. Middagen pakkes i ulike forpakninger med opp til ti porsjoner i pakken. Maten varmes opp i emballasjen før den blir lagt på tallerken og servert til beboer. Produksjon av tørrmat, andre måltider enn middag. Det forutsettes samme tørrmatproduksjon som tidligere. Transport, oppvarming og serving. Dette vil utredes nærmere, men det forutsettes en enklere prosess mht transport. Når det gjelder oppbevaring og oppvarming av mat på sykehjem skal dette utredes nærmere, men fleksibiliteten blir større mht tidspunkt for bespisning. For hjemmeboende vil man gå gjennom alle personer som mottar middag fra Felleskjøkkenet og se hvilken bistand den enkelte må ha mht bl a oppvarming av maten. Det vil for enkelte innebære krav om mikrobølgeovn. Oppvask og renhold. Dagens ordning innebærer at varmeskap og annet utstyr sendes ut med bil til sykehjem og alt materiell returneres til Felleskjøkkenet for renhold/vask. Dette er svært arbeidsintensive operasjoner. Ved kok kjøl vil disse operasjonene reduseres kraftig. Middagmatsproduksjon og kapasitet i UNN Matforsyning Ukentlig produksjon av middagsmat. UNN Harstad (kok/server) 3300 porsjoner hvorav 2600 til Harstad Kommune. Felleskjøkkenet er storhusholdningskjøkken med de kapasitetsbegrensningene dette gir. Kostnaden ved produksjon av en middagsporsjon. Sted Arbeidskostnad Råvarekostnad inkl svinn UNN Harstad (kok/server) Kostnad pr middagsporsjon 17,39 kr 25,13 kr 42,52 kr (Middag med dessert) I kostnadene er det inkludert råvarer, produksjonskostnader, pakkekostnader, kvalitetskontroll og renhold. Det er ikke inkludert husleie eller avskrivninger/slitasje på utstyr. Disse prisene er på linje med UNNs storkjøkken i Breivika i Tromsø. Når det gjelder Felleskjøkkenet forventer man en reduksjon i råvareforbruket og svinnet ved overgang til kok/kjøl. I Breivika/Tromsø erfarte man at reduksjonen lå i størrelsesorden 10% - 15%. Fremtidig strategi for UNN Matforsyning Fremtid Matforsyningen ved Felleskjøkkenet Man forventer en gradvis økende etterspørsel fra kommunen mens behovet til UNN ikke forventes økt. Økonomiske effekter ved å ikke etablere kok/kjøl ved Fellekjøkkenet. Lokalenes beskaffenhet er slik at det uansett må gjøres bygningsmessige oppgradering. Ser man bort fra tilrettelegging for kok/kjøl vil investeringen reduseres med 5 mill kr. Helse nord har imidlertid som prinsipp fastsatt at middag skal produseres etter kok/kjøl prinsippet. Driftsrisiko Side 5

6 Matforsyning driver i dag i lokaliteter som er mangelfulle og dårlige og med utstyr som tidvis er preget med dårlig driftsstabilitet og krevende i forhold til vedlikehold. Dette gir høy slitasje på de ansatte og usikkerhet med hensyn til godkjenninger og tillatelser knyttet til lokalene. Sannsynlighet for havari/pålegg fra myndigheter vurderes sammen med konsekvensen som stor/høy. Økonomisk risiko Alle investeringer aktiveres og avskrives i henhold til gjeldende av avskrivningsregler. Disse fordeles etter gjeldende avtalte fordelingsnøkkel mellom UNN og Harstad Kommune (28 % 72 %). Dette inkluderes i en ny avtale som foreslås gitt en løpetid på år. Kommunens andel av kostnadene utgjør årlig ca ,-. Finansieringen er tenkt gjennomført som følger: UNN har avsatt kr 10,0 mill kr til investeringen Det benyttes kr 1,0 mill fra oppspart utstyrsfond Harstad Kommune deltar med 10,0 mill kr av investeringen. Denne kan dekkes inn enten som direkte og fullstendig andel av totalinvesteringen. Alternativt at husleien dekker investeringen basert på at UNN har stilt investeringsramme disponibelt. Når avtalen med UNN er klar vil det bli foretatt en vurdering hos fylkesmannen om Harstad kommune kan ta opp lån for sin andel investerinen. Harstad kommune vil oppnå minst like gode lånevilkår som UNN og det kan derfor være gunstig å få denne løsningen. Driftsrisiko i byggeperioden Å gjennomføre kontinuerlig produksjon gjennom byggeperioden anses som håndterbar gjennom at det leies tilgang til eksternt storkjøkken. Det har vært dialog med Forsvaret som har to kjøkken stående ledig. Det er pt ikke gjort endelig avtale om leie, men en foreløpig muntlig og positiv av avtale om å få komme tilbake så snart beslutning om renovering er tatt. Risikoen vurderes som liten. Samarbeid om Felleskjøkkenet fra 1997 til i dag Harstad kommune har egne ansatte på Felleskjøkkenet som arbeider sammen med UNNs ansatte. Kjøkkensjefen på Felleskjøkkenet er deres felles leder. Samarbeidet med UNN om Fellekjøkkenet har fungert veldig godt og fra rådmannen side er det ønskelig å fortsette dette samarbeidet. UNN har vurdert hvordan matproduksjonen skal skje i fremtiden ved alle sykehus innen UNNs område. Det har bl a vært vurdert om det skulle foretas sentralisering av produksjonen. Ved å inngå videre avtale med UNN sikrer det at UNN har produksjon av mat i Harstad. Konklusjon Arealene som Felleskjøkkenet holder til i, er i en slik forfatning at de må gjennomgå nødvendig renovering for å sikre fortsatt drift, uavhengig av hvilken modell man velger for matproduksjonen. Renoveringen og tilpasningen til kok/kjøl er kostnadsberegnet til 21,0 mill kr, av dette er 5,0 mill kr til selve kok/kjøl tilpassingen. Prosjektet foreslås finansiert gjennom: 10,0 mill kr investeringsmidler fra UNN 1,0 mill kr fra felles utstyrsfond 10,0 mill kr dekkes gjennom avtale med Harstad Kommune 21,0 mill kr Total investering Styret i UNN har gått inn for reforhandling av avtalen med Harstad kommune om Felleskjøkkenet etter kok kjøl prinsippet. Avtalen forutsettes å ha en lengde på år. Side 6

7 Erfaringene med samarbeidet har vært så godt fra 1997 til i dag at rådmannen anbefaler at det inngås avtale bygd på de forutsetninger som framgår av saken. Dersom Harstad kommune skulle ha bygd eget kjøkken vil en få investeringer som er langt over det som er skissert i saken. Ved å fortsette samarbeidet sikrer en også at UNN foretar produksjon av maten til UNN Harstad i Harstad og ikke i Narvik eller Tromsø. Hugo Thode Hansen Rådmann Brynjulf S Hansen Ass rådmann Side 7

8 Saksdokument Saksmappenr: 2012/1070 Saksbehandler: Aud Jorun Pedersen Arkivkode: F30 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Kommunestyret /3 Utvalg for helse og omsorg /8 INTEPELLASJON FRA RØDT V/KIRSTEN EVJEN Vedlegg: Interpellasjon Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Rådmannens tilrådning: Saksopplysninger (Hva er gjort?) Vurdering Hva er lært? Hva er lurt å gjøre fremover? Behandling Kommunestyret : Kirsten Evjen, RØDT, leste opp interpellasjonen med følgende: Vi har invitert gjester - de øker folketallet og produktiviteten, de gjør Harstad større og gir oss perspektiv på oss sjøl og våre egne liv, nye smaker og lukter og historier kort sagt: verden er kommet til Harstad for å bli. Vi tar godt imot dem. Vi oppfyller Introduksjonsloven ned til minste komma, vi sørger for barnehageplasser og inntil nå - stabilitet i skolebarnas hverdag. (men det er ikke de som er i fokus denne gangen) NAV er en fundamental støttepillar i introduksjonstida, vanligvis i to år. Vi mener vi har suksessoppskrifta: lær deg godt norsk. Og ta initiativ sjøl. Da vil alt gå så meget bedre. Og folk følger rådene, lærer seg norsk og tar initiativ sjøl. Side 8

9 I løpet av prosessen kommer de ut i arbeidslivet gjennom praksisplasser, og så ofte i vikariater og helg- og kveldsjobber. Der ute i arbeidslivet og hos NAV møter man et overdådig regelverk. Det kan se ut som om vi foretrekker å spre administrasjonen av velferd på flest mulig hender fremdeles, selv om intensjonen med NAV var det motsatte. Bostøtte deles ut av Tildelingsenheten, og det kan se ut som de to kontorene ikke bryr seg om hva den andre gjør. Det er to forskjellige budsjetter og to forskjellige rapporteringer, dermed er det heller ingen kontakt i forkant av tildelinger eller kontakt i enkeltsaker. Det er laga og godkjent et system der det er mulig å falle mellom to stoler, og det slår ekstra sterkt ut for familier. Regelverket som gjelder for de som settes under administrasjon er vanskelig nok for tilsatte i NAV, har det vist seg. Dermed er det absolutt utilgjengelig for folk med et annet morsmål enn norsk, og med kort botid i tillegg. Vi som møter folk de to første årene de bor her, har en god del å forbedre når det kommer til informasjon om yrkesliv og praksis. Men samtidig viser det seg å være grenser for hvor mye man kan ta inn før man er skikkelig landet i den nye tilværelsen, og har forhold rundt seg som gjør det mulig å nyttiggjøre seg læring. Nøkkelen til god integrering er jobb i stabile og inkluderende arbeidsmiljøer. Harstad kommune tar imot praksiselever i sykehjem, barnehager og skoler. Vi ser at praksis ofte fører til vikarjobber og annen fastere jobbtilknytning. Rødt antar at praksisplasser må nedprioriteres eller utelates helt nå når alle budsjetter skal økses enda en gang. Vi er også alarmert over den lave innsatsen på jobbskaping i kommunen. Vi vet at endel private initiativ har vært til hjelp for den gruppa vi snakker om, men det er ikke nok! Folk med gode nok norskkunnskaper for å fungere bra i en arbeidshverdag henvises alt for ofte til dagpenger, helt mot sin vilje. Medvirkende årsak til det kan være møtet med fremmede regelverk, som i tillegg praktiseres på stivbeinte måter overfor folk med fremmede navn. Hva kan ordføreren tenke seg å foreslå som tiltak for å motvirke at budsjettkatastrofene ødelegger innvandrernes mulighet til å komme inn i arbeidslivet i Harstad? Hva kan gjøres for å øke antall jobber uten krav til universitetsutdanning her i kommunen? Hva kan gjøres for å stimulere private initiativtakere til å tilby flere jobber? Innvandrere sier de en del ganger føler seg diskriminerte og motarbeidet i møte med institusjonene. Hva kan gjøres for å sikre at NAV og Tildelingsenheten i møte med innvandrere praktiserer regelverket sitt mest mulig til fordel for den det gjelder? Det skal opprettes brukerråd for alle som er i introduksjonsprogrammet. Denne saka gjelder først og fremst innvandrernes liv hos oss ETTER programmet, og det er vårt klare ansvar. Ordføreren besvarte med følgende: Flyktningene er ikke våre gjester. De er våre nye medborgere som har sine rettigheter og plikter i sitt nye hjemland iht introduksjonsloven. Skal vi behandle våre flyktninger og de som søker opphold i landet vårt med respekt, så må vi også Side 9

10 stille krav til dem. Det betyr at ikke nødvendigvis alle forventninger blir innfridd for de som kommer og vil bo her. Noen trenger beskyttelse, og noen vil gjerne bosette seg i verdens beste land. Slik er det, og slik kommer det nok bestandig til å være, så lenge vi har et samfunn med den levestandarden og velferden som vi har. Når det er sagt er ordføreren glad for å si at vi har en god flyktningetjeneste i Harstad. Harstad kommune har videreført flyktningetjenesten slik den var organisert FØR NAV-reformen, men tjenesten er også utvidet med antall ansatte som jobber med å sikre overgang mellom introduksjonsprogram og livet etter programmet. Når det gjelder å skaffe boliger til våre flyktninger har familier prioritet, men det må samtidig nevnes at antallet familiegjenforente har vært betraktelig mye høyere de siste 3 årene enn tidligere. Dette har gitt Harstad som vertskommune store utfordringer enn tidligere. En svært stor andel av deltakerne i introduksjonsprogrammet får tilbud om språkpraksis gjennom programmet. Unntaket er de svært unge og de som har en helt klar plan om utdanning. Både private og kommunale arbeidsgivere er svært velvillige ved forespørsler om språkpraksisplass. Dette er et ledd i å kvalifisere folk til en framtidig jobb der de får kjennskap til regler i norsk arbeidsliv og et sosialt nettverk. Flyktningetjenesten har ingen signaler ift en mindre tilgang på muligheter i kommunen. Alle tiltakskandidater er en ressurs som støtter opp i det arbeidet som gjøres på den enkelte arbeidsplass enten den er kommunal alle privat. NAV jobber aktivt med sin markedskontakt opp mot vårt arbeidsliv og vi ser gode resultat av den gode jobben som gjøres både av næringsliv og våre samarbeidspartnere som INKO og Fretex. Alle har fokus på at det er reelt arbeid som er den beste veien mot jobb og vi har mange samarbeidskontrakter med våre arbeidsgivere. 1. Det er ikke i kommunebudsjettet at problemet med innvandrernes innpass i arbeidslivet ligger. Vi får en helt annen gruppe av flyktninger nå enn bare for få år siden. Erfaringen er at de har mye større utfordringer ift språk, utdanning og bakgrunn, historie enn tidligere innvandrere hadde. 2. Det er stor etterspørsel på arbeidskraft i Harstad, men disse krever ofte høyere og spesialisert kompetanse som det ikke er godt å skaffe seg fort. Det er likevel et visst tilfang av jobber som ikke krever så spesialisert utdanning, og disse er det mye lettere å formidle flyktninger til. 3. Flyktningetjenestens driftsplaner er direkte rettet mot å jobbe med de virksomheter som er deres positive samarbeidspartnere ift jobb og tiltaksplasser. De har også en satsing opp mot samarbeidspartnerne innen for kompetansemiljø (høgskolen, Kunnskapsparken m.fl). 4. Det brukes svært mye ressurser på å bistå innvandrerne til å stå best mulig rustet til å skaffe seg egen inntekt og bolig. NAV-leder og leder for koordinerende enhet har jevnlige møter for å sikre god flyt i oppgaveløsning. Flyktningetjenesten er hver dag opptatt av tiden ETTER programmet, og vi har derfor omprioritert ressurser til dette (jfr ovenfor; antall praksisplasser osv for flyktninger) Det er viktig å få innspill fra tiden i program for å lette overgangen til livet etter program. Kirsten Evjen kommenterte deretter svaret. Kirsten Evjen foreslo å oversende interpellasjonen til Utvalg for omsorg. Det ble enstemmig vedtatt å oversende interpellasjonen til Utvalg for omsorg. Vedtak Kommunestyret : Side 10

11 Følgende interpellasjon oversendes Utvalg for omsorg: Vi har invitert gjester - de øker folketallet og produktiviteten, de gjør Harstad større og gir oss perspektiv på oss sjøl og våre egne liv, nye smaker og lukter og historier kort sagt: verden er kommet til Harstad for å bli. Vi tar godt imot dem. Vi oppfyller Introduksjonsloven ned til minste komma, vi sørger for barnehageplasser og inntil nå - stabilitet i skolebarnas hverdag. (men det er ikke de som er i fokus denne gangen) NAV er en fundamental støttepillar i introduksjonstida, vanligvis i to år. Vi mener vi har suksessoppskrifta: lær deg godt norsk. Og ta initiativ sjøl. Da vil alt gå så meget bedre. Og folk følger rådene, lærer seg norsk og tar initiativ sjøl. I løpet av prosessen kommer de ut i arbeidslivet gjennom praksisplasser, og så ofte i vikariater og helg- og kveldsjobber. Der ute i arbeidslivet og hos NAV møter man et overdådig regelverk. Det kan se ut som om vi foretrekker å spre administrasjonen av velferd på flest mulig hender fremdeles, selv om intensjonen med NAV var det motsatte. Bostøtte deles ut av Tildelingsenheten, og det kan se ut som de to kontorene ikke bryr seg om hva den andre gjør. Det er to forskjellige budsjetter og to forskjellige rapporteringer, dermed er det heller ingen kontakt i forkant av tildelinger eller kontakt i enkeltsaker. Det er laga og godkjent et system der det er mulig å falle mellom to stoler, og det slår ekstra sterkt ut for familier. Regelverket som gjelder for de som settes under administrasjon er vanskelig nok for tilsatte i NAV, har det vist seg. Dermed er det absolutt utilgjengelig for folk med et annet morsmål enn norsk, og med kort botid i tillegg. Vi som møter folk de to første årene de bor her, har en god del å forbedre når det kommer til informasjon om yrkesliv og praksis. Men samtidig viser det seg å være grenser for hvor mye man kan ta inn før man er skikkelig landet i den nye tilværelsen, og har forhold rundt seg som gjør det mulig å nyttiggjøre seg læring. Nøkkelen til god integrering er jobb i stabile og inkluderende arbeidsmiljøer. Harstad kommune tar imot praksiselever i sykehjem, barnehager og skoler. Vi ser at praksis ofte fører til vikarjobber og annen fastere jobbtilknytning. Rødt antar at praksisplasser må nedprioriteres eller utelates helt nå når alle budsjetter skal økses enda en gang. Vi er også alarmert over den lave innsatsen på jobbskaping i kommunen. Vi vet at endel private initiativ har vært til hjelp for den gruppa vi snakker om, men det er ikke nok! Folk med gode nok norskkunnskaper for å fungere bra i en arbeidshverdag henvises alt for ofte til dagpenger, helt mot sin vilje. Medvirkende årsak til det kan være møtet med fremmede regelverk, som i tillegg praktiseres på stivbeinte måter overfor folk med fremmede navn. Hva kan ordføreren tenke seg å foreslå som tiltak for å motvirke at budsjettkatastrofene ødelegger innvandrernes mulighet til å komme inn i arbeidslivet i Harstad? Hva kan gjøres for å øke antall jobber uten krav til universitetsutdanning her i kommunen? Hva kan gjøres for å stimulere private initiativtakere til å tilby flere jobber? Innvandrere sier de en del ganger føler seg diskriminerte og motarbeidet i møte med institusjonene. Hva kan gjøres for å sikre at NAV og Tildelingsenheten i møte med innvandrere praktiserer regelverket sitt mest mulig til fordel for den det gjelder? Side 11

12 Det skal opprettes brukerråd for alle som er i introduksjonsprogrammet. Denne saka gjelder først og fremst innvandrernes liv hos oss ETTER programmet, og det er vårt klare ansvar. Side 12

13 Interpellasjon til kommunestyret Vi har invitert gjester - de øker folketallet og produktiviteten, de gjør Harstad større og gir oss perspektiv på oss sjøl og våre egne liv, nye smaker og lukter og historier kort sagt: verden er kommet til Harstad for å bli. Vi tar godt imot dem. Vi oppfyller Introduksjonsloven ned til minste komma, vi sørger for barnehageplasser og inntil nå - stabilitet i skolebarnas hverdag. (men det er ikke de som er i fokus denne gangen) NAV er en fundamental støttepillar i introduksjonstida, vanligvis i to år. Vi mener vi har suksessoppskrifta: lær deg godt norsk. Og ta initiativ sjøl. Da vil alt gå så meget bedre. Og folk følger rådene, lærer seg norsk og tar initiativ sjøl. I løpet av prosessen kommer de ut i arbeidslivet gjennom praksisplasser, og så ofte i vikariater og helg- og kveldsjobber. Der ute i arbeidslivet og hos NAV møter man et overdådig regelverk. Det kan se ut som om vi foretrekker å spre administrasjonen av velferd på flest mulig hender fremdeles, selv om intensjonen med NAV var det motsatte. Bostøtte deles ut av Tildelingsenheten, og det kan se ut som de to kontorene ikke bryr seg om hva den andre gjør. Det er to forskjellige budsjetter og to forskjellige rapporteringer, dermed er det heller ingen kontakt i forkant av tildelinger eller kontakt i enkeltsaker. Det er laga og godkjent et system der det er mulig å falle mellom to stoler, og det slår ekstra sterkt ut for familier. Regelverket som gjelder for de som settes under administrasjon er vanskelig nok for tilsatte i NAV, har det vist seg. Dermed er det absolutt utilgjengelig for folk med et annet morsmål enn norsk, og med kort botid i tillegg. Vi som møter folk de to første årene de bor her, har en god del å forbedre når det kommer til informasjon om yrkesliv og praksis. Men samtidig viser det seg å være grenser for hvor mye man kan ta inn før man er skikkelig landet i den nye tilværelsen, og har forhold rundt seg som gjør det mulig å nyttiggjøre seg læring. Nøkkelen til god integrering er jobb i stabile og inkluderende arbeidsmiljøer. Harstad kommune tar imot praksiselever i sykehjem, barnehager og skoler. Vi ser at praksis ofte fører til vikarjobber og annen fastere jobbtilknytning. Rødt antar at praksisplasser må nedprioriteres eller utelates helt nå når alle budsjetter skal økses enda en gang. Vi er også alarmert over den lave innsatsen på jobbskaping i kommunen. Vi vet at endel private initiativ har vært til hjelp for den gruppa vi snakker om, men det er ikke nok! Folk med gode nok norskkunnskaper for å fungere bra i en arbeidshverdag henvises alt for ofte til dagpenger, helt mot sin vilje. Medvirkende årsak til det kan være møtet med fremmede regelverk, som i tillegg praktiseres på stivbeinte måter overfor folk med fremmede navn. Hva kan ordføreren tenke seg å foreslå som tiltak for å motvirke at budsjettkatastrofene ødelegger innvandrernes mulighet til å komme inn i arbeidslivet i Harstad? Hva kan gjøres for å øke antall jobber uten krav til universitetsutdanning her i kommunen? Side 13

14 Hva kan gjøres for å stimulere private initiativtakere til å tilby flere jobber? Innvandrere sier de en del ganger føler seg diskriminerte og motarbeidet i møte med institusjonene. Hva kan gjøres for å sikre at NAV og Tildelingsenheten i møte med innvandrere praktiserer regelverket sitt mest mulig til fordel for den det gjelder? Det skal opprettes brukerråd for alle som er i introduksjonsprogrammet. Denne saka gjelder først og fremst innvandrernes liv hos oss ETTER programmet, og det er vårt klare ansvar. Harstad Rødt i Harstad Kirsten Evjen Side 14

15 Saksdokument Saksmappenr: 2012/540 Saksbehandler: Tone Skoglund Arkivkode: 009 Behandles av: Utvalg Møtedato Utvalgssaksnr. Utvalg for helse og omsorg /7 Kommunestyret Formannskapet /29 SAMARBEIDSAVTALE MED HØGSKOLEN I HARSTAD Vedlegg: Samarbeidsavtale Studentoversikt Kommunikasjonsavtale Andre saksdokumenter: (Ikke vedlagt) Ingress: Avtale med HiH om praksisplasser har vært gjeldende i flere år. Avtalen bygger på bestemmelser gitt i lov om universitet og høgskoler, lov om helse og omsorgstjenester, lov om helsepersonell, samt forskrift om skikkethetsvurdering. Avtalen er nå revidert. Rådmannens tilrådning: Harstad kommunestyre godkjenner avtale mellom Høgskolen i Harstad og Harstad kommune. Saksopplysninger Bakgrunn: Det har fra tidligere vært signerte avtaler mellom HiH og kommune. Avtalen har ikke vært revidert på lenge og ordlyden var rettet mye mot studieretning innenfor helse- omsorg. HiH og de forsjellige sektorer innefor helse- omsorg har over flere år samarbeidet. Samarbeidet har fungert bra og det er i denne forbindelse etablert Praksisråd der også Kvæfjord kommune deltar. For å kunne lage en avtale som også er tilpasset skole og barnehage er det på administrativt nivå gjennomført møter mellom fagrådgivere innenfor skole, barnehage- og helse/omsorg. Det er laget utkast til avtale som HiH har hatt mulighet til å kommentere. Deres anførsler er ivaretatt. Kommunen og Høgskolen har samarbeidet godt i utarbeidelsen av avtalen. Side 15

16 Helse- og omsorg har i samarbeid med HiH utarbeidet praksisplassdetaljer i form av en praksisbank. Praksisavdelingene har vurdert antall studenter de kan ta imot ved hver praksisperiode. Dette praksistallet har avdelingene satt inn i en praksisbank. HIH kan da ta ut det antall plasser de trenger og fordeler studentene ut fra innholdet i praksisbanken Praksisbanken ble prøvd ut ved fordeling av sykepleierstudent våren Dette har fungert bra. Det jobbes med å få dette på plass innenfor vernepleierstudenter. Bruk av praksisbank sparer mail- kommunikasjon og purringer mellom alle parter. Hensikt: Informasjon om at det foregår samarbeid mellom kommune og HiH. Informasjon om at det foreligger avtale. Praksisbank effektiviserer dialogen mellom partene og gir en god oversikt for begge parter. Avtalens hensikt Avtalen skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av gode praksisarenaer. På denne måten vil studenter kunne se en sammenheng mellom det teoretiske grunnlaget og handlinger i praksis. Harstad kommune vil kunne ha tilgang til økt omdømme og rekruttering. Vurdering Fortsette med god dialog mellom partene innefor helse- omsorg. Kommunen være bidragsyter til gode praksisarena. Hugo Thode Hansen Rådmann Roald Andersen Enhetsleder Økonomi og utviklingsenheten Side 16

17 Samarbeidsavtale mellom Institutt for helse- og sosialfag ved Høgskolen i Harstad og Harstad kommune 1. Innledning Samarbeidsavtalen bygger på bestemmelsene i lov om universiteter og høgskoler av 1. april 2005 nr. 15, lov om helsetjenesten i kommunene av 19.november 1982 nr 66, lov om helsepersonell av 2. juli 1999 nr. 64, samt forskrift om skikkethetsvurdering i høyere utdanning av 30. juni Formål Formålet er å utdanne helse- og sosialpersonell som utfører sitt arbeid i samsvar med de krav til faglig forsvarlighet og omsorgsfull hjelp som kan forventes ut fra kvalifikasjoner, arbeidets karakter og situasjonen for øvrig, samt ut ifra samfunnets behov. Avtalen åpner for justering med hensyn til et nytt punkt om forskning og formidling jfr.ny lov om kommunale helse og omsorgstjenester / samhandlingsreformen. Partene skal bidra til samarbeid og tilrettelegging av gode praksisarenaer og tydeliggjøre sammenhengen mellom det teoretiske grunnlaget og handlinger i klinisk praksis. 3. Utdanning Høgskolen i Harstad tilbyr en utdanning,, i overensstemmelse med gjeldende fag- og rammeplaner, og rettet mot landsdelens behov for kompetent fremtidig arbeidskraft, jfr ny lov om kommunale helse- og omsorgstjenester Praksis utgjør et sentralt element i studentenes lærings- og kvalifiseringsprosess i utdanningsløpet, og studentene må få praksiserfaringer og veiledning som gjør dem i stand til å utøve sin fremtidige yrkesrolle på en faglig forsvarlig måte. Praksisfeltet skal i henhold til Arbeidsmiljøloven legge til rette for studentens fysiske arbeidsbetingelser. Det må gis anledning til relevante praksissituasjoner som gir utgangspunkt for teoretisk og praktisk kunnskapsutvikling. Det stilles krav til veiledere og veilederfunksjonen både fra høgskolen og praksisfeltet. Praksisveileder har minimum 3-årig relevant høgskoleutdanning. Praksisveileder kan ivareta veiledningsansvar for flere studenter samtidig. Det er ønskelig at praksisveileder deltar på aktuell veilederopplæring i regi av høgskolen.. Praksisveileder skal sette seg inn i aktuelle læringsmål for praksisperioden. Praksisveileder har ansvar for faglig veiledning og evaluering av studentenes innsats og ferdigheter i praksis i samarbeid med utdanningen. Høgskolen i Harstad skal bistå praksisfeltet med veileding og oppfølging av student. Utdanningen har ansvar for at praksisveileder har fått den informasjon som er viktig vedrørende fagplan og den fag/praksisoppfølging som er viktig for den aktuelle student. Side 17

18 Høgskolen i Harstad plikter å gi veilederopplæring, herunder tilstrekkelige opplysninger og opplæring i skikkethetsvurderinger. Evalueringene følger til enhver tid vedtatte retningslinjer. HiH praksishefter: Praksisveiledning honoreres og disponeres av kommunen etter egen avtale. Bruk av praksismidler i kommunen skal i henhold til HiH`s krav også komme studentene til gode. Kommunen skal gi Hih skriftlig oversikt hvordan praksismidler er brukt.. 4. Praksisråd Det er etablert praksisråd, formålet er å utvikle god kommunikasjon og samarbeide mellom Høgskolen i Harstad og Harstad kommune. Saker som behandles i praksisråd er følgende: - Avklare antall studenter i hvert semester - Påvirke innhold i praksis og undervisning, i samsvar med endrede behov i praksisfeltet - Gjensidige forventninger til studenter / praksisfelt - Oppfølging av studentene når de er i praksis / veiledningsbehov - Oppsummering / evaluering av praksisperiodene Harstad kommune skal være representert i praksisråd med representanter fra enhetene der studentene er i praksis. Harstad kommune skal i tillegg være representert med pleie og omsorgsfaglig rådgiver. HiH skal være representert ved seksjonsleder for sykepleieutdanningen, seksjonsleder for vernepleierutdanningen, praksiskonsulent, studentrepresentant for sykepleieutdanningen og studentrepresentant for vernepleierutdanningen. Det arrangeres minst ett møte per semester. 5. Ansvar og forpliktelser Partene har et felles ansvar for å realisere formålet i denne avtale. Harstad kommune stiller praksisplasser til disposisjon slik det fremgår av vedlegg 1 Ved uforutsette situasjoner må Harstad kommune og Høgskolen i samarbeid forsøke å tilrettelegge for omorganisering av praksisplassene. Høgskolen skal gjennomføre studiene i overensstemmelse med studie- og rammeplaner, og skal legge til rette for dialog med praksisfeltet ved omfattende studieplanrevisjon. Hih er ansvarlig for at studentene har gyldig politiattest og tuberkulin/ smittevernstatus i henhold til kravene for de enkelte praksissted. Hih betaler årlig klesgodgjørelse for studentene i samsvar tilsendt faktura fra kommunen. Side 18

19 Studenter som gjennomfører praksisstudier er å regne som arbeidstakere ved praksisinstitusjonen. De omfattes av Arbeidsmiljøloven og av Lov om yrkesskadeforsikring av 16. juni 1989 nr. 65 og av Lov om skadeerstatning av 13. juni 1969 nr Gjensidig informasjonsplikt Partene skal på et tidligs mulig tidspunkt underrette hverandre om planer og tiltak som kan få innvirkning på partenes respektive forpliktelser.(vedlegg 2) Dersom det skulle oppstå en upåregnelig og særlig omstendighet som gjør det umulig for en av partene å oppfylle sine forpliktelser etter denne avtalen, skal den andre parten varsles om dette uten ugrunnet opphold. 7. Tvistebestemmelser Uenighet om tolkning av avtalen og faktiske endrete forutsetninger som påvirker avtalens omfang skal søkes løst mellom partene gjennom drøftinger. 8. Varighet Samarbeidsavtalen løper fra den er godkjent av begge parter og inntil den sies opp av en eller begge avtaleparter, eller erstattes av ny avtale. Avtalen sies opp med minimum 9 ni måneders varsel, og får virkning fra neste studieår. Ved vesentlige organisasjonsendringer i institusjonene, må avtalen revideres. Harstad den Harstad den Karl Erik Arnesen Direktør Høgskolen i Harstad Hugo Thode Hansen rådmann Harstad kommune Side 19

20 Side 20

21 Vedlegg 1 Oversikt over praksisplasser i Harstad kommune fordelt på de enkelte studieprogram ved Høgskolen i Harstad INSTITUTT FOR HELSE- OG SOSIALFAG: Sykepleierutdanningen - fulltidsstudiet (årlig opptak av 64 studenter hvert år) 1. år: 40 studenter i 4 uker grunnleggende sykepleie for høsten 40 studenter i 10 uker grunnleggende sykepleie for våren 3. år: 20 studenter i 9 uker eldreomsorg i institusjon og i hjemmetjenesten vår og høst 20 studenter i 9 uker psykisk helsearbeid i hjemmetjenesten vår og høst Sykepleierutdanningen - deltidsstudiet (opptak 50 studenter hvert år) 1. år: 40 studenter i 4 uker grunnleggende sykepleie for høsten 40 studenter i 10 uker grunnleggende sykepleie for våren 3. år: 20 studenter i 9 uker eldreomsorg i institusjon og i hjemmetjenesten vår og høst 20 studenter i 9 uker psykisk helsearbeid i hjemmetjenesten vår og høst Vernepleierutdanningen - fulltidsstudiet (årlig opptak av 33 studenter hvert år) 1. år: 15 studenter i 11 uker hjemmebaserte tjenester i boliger,/ omsorgsboliger for personer med utviklingshemning, dagtilbud, kultur-/fritidstilbud, barnehager, skoler for våren 2. år: 25 studenter i 10 uker eldreomsorg i institusjon og i hjemmetjenesten våren 3. år: 20 studenter i 10 uker miljøarbeid - psykiatri, tiltak i forvaltning, inkludert saksbehandling etter sosialtjenestelovens og pasientrettighetslovens kap 4A, barnevern, rusmiddelomsorg, kultur, høsten Vernepleierutdanningen - deltidsstudiet (opptak 33 studenter hvert 3 år) 1. år: 10 studenter i 11 uker hjemmebaserte tjenester i boliger,,/ omsorgsboliger for personer med utviklingshemning,dagtilbud, kultur-/fritidstilbud, barnehager, skoler for våren 2. år: 10 studenter i 10 uker eldreomsorg i institusjon og i hjemmetjenesten høsten 3. år: 10 studenter i 10 uker miljøarbeid - psykiatri, tiltak i forvaltning, inkludert saksbehandling etter sosialtjenestelovens og pasientrettighetslovens kap 4A, barnevern, rusmiddelomsorg, kultur, høsten Barnevernspedagogutdanningen - fulltidsstudiet (årlig opptak av 44 studenter hvert år) 1. år: 15 studenter i skoler og 15 studenter i barnehager - 8 uker våren 2. år: 10 studenter i 8 uker i Barne- og ungdomstjenesten, NAV Flyktningtjenesten og Sosialtjenesten våren Barnevernspedagogutdanningen - deltidsstudiet (opptak 33 studenter hvert år) 1. år: 15 studenter i skoler og 15 studenter i barnehager - 8 uker høsten 2. år: 25 studenter i 8 uker i barnevernstjenesten høsten Side 21

22 Vedlegg 2 Rutiner for kommunikasjon mellom Høgskolen i Harstad og Harstad kommune I tråd med samarbeidsavtalen inngått mellom Høgskolen i Harstad og Harstad kommune, etableres rutiner for kommunikasjon mellom partene. Utgangspunkt for fordeling av praksisplasser er PRAKSISBANK Når Mai Hvem gjør hva For barnevern: Barnehager, skoler, barneverns avd.: Praksiskonsulent oversender en samlet oversikt til kommunen over behov for praksisplasser basert på vedlegg 1. Her skal det fremgå start og sluttdato for de enkelte praksisperiodene. For de øvrige praksisplasser vise til praksisbank. 8 uker før praksis HiH sender en oversikt over praksis til hver enkelt enhet (kopi til fagrådgiver i kommunen). I oversikten meldes antall studenter samt deres navn, hvis dette er klart. Oversikten meldes på excell-ark. Enhetsledere/avd. ledere påfører veileders og kontaktpersonens navn i samme excell-ark og sender tilbake til HiH. 4 uker før praksis 2 uker før praksis v/oppmøte på avdeling I praksisperioden Senest 2 uke før praksis Praksiskonsulent oversender, direkte til aktuell kontaktperson ved praksisstedet (avdelingsleder), navnelister for de studenter som skal ut i praksis, samt annen relevant informasjon (dette kan være spesielle tilretteleggingsbehov). Opplysninger om evalueringsrutiner og skikkethetsvurderinger finnes på hih.no: Kontaktperson på praksissted sender melding om informasjonsmøte, oppmøtetid og sted til praksiskonsulent. Praksiskonsulent informerer student. Kontaktperson på praksissted forestår velkomstinformasjon av praksisstedet. Lærerveileder fra høgskolen følger opp den enkelte student i henhold til praksishefte for den aktuelle helse- og sosialfagutdanningen. Dersom det i spesielle tilfeller er behov for ytterligere oppfølging, drøftes dette med lærerveileder. Praksishefteter: Praksiskonsulent sender ut informasjon om praksisveiledersamling/praksisopplæring. Side 22

23 Side 23