Tittel: Prosjekt NGLMS 2010 og 2011

Transkript

1 y

2 Tittel: Prosjekt NGLMS 2010 og 2011 Prosjektleder: Forfattere: Vigdis Rotlid Vestad Prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad, regionsjef Ole Aasaaren, overlege Inge Johansen, kommunalsjef Kåre Eide, koordinator i samfunnsmedisin Hege Lorentzen, prosjektrådgiver Mai Lis Fremstad, fysioterapeut Marit Kyte Slåstuen, prosjektleder telemedisin Bodil Bach, enhetsleder Åse Lundemo, daglig leder Egil Barhaugen med flere Dato: Februar 2012 Antall sider: 71 Emneord: Utgiver: Redaksjon: Forsidebilde: Organisering, sengeplasser, kompetanse, samfunnsmedisin, spesialisthelsetjeneste, medisinsk utstyr, IKT, telemedisin, helsesamarbeid og legevakt Regionrådet Nord-Gudbrandsdal Knut Berg BKE Grafisk PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 2

3 Forord Leder av styringsgruppa, regionsjef Ole Aasaaren Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal fattet i september 2009 et vedtak om å prosjektorganisere utviklingsarbeidet i tilknytning til Nord-Gudbrandsdal Lokalmedisinsk senter (NGLMS). Det skjedde etter at Regionrådet i mars 2009 hadde tilsatt en administrativ ressurs for å lede arbeidet med å utvikle regionale helsetjenester ved NGLMS. Det var arbeidet i kommunale faggrupper i 2009 som var grunnlaget for at Regionrådet fikk seg forelagt en prosjektbeskrivelse som har dannet grunnlaget for et to-årig prosjekt i 2010 og Prosjektet etablerte en styringsgruppe med rådmennene i Skjåk, Dovre og Sel, direktøren ved SI Lillehammer og regionsjefen i Nord-Gudbrandsdal som medlemmer. Prosjektorganisering av utviklingsarbeidet ved NGLMS skjedde samtidig som den nasjonale Samhandlingsreformen ble lansert. Slik ble det en unik mulighet for å utvikle regionalt helsesamarbeid mellom kommunene i norddalen i tråd med utformingen av nasjonal helsepolitikk. Denne samtidigheten førte også til at Sykehuset Innlandet (SI) gjennom prosjektperioden ble en enda tettere samarbeidspart. Den nasjonale reformen knytter SI og kommunene sterkere sammen. Kommunene i Nord-Gudbrandsdal har gjennom mange år samarbeidet om utviklingsprosjekter og i et visst omfang om tjenesteproduksjon. Gjennom helsesamarbeidet som er forankret i NGLMS har kommunene kommet et langt skritt videre på samarbeid om tjenesteproduksjon. Prosjektet har bidratt til at fagmiljøene i regionen har kommet mye nærmere hverandre, og kommunestyrene har flere ganger blitt utfordret på saker som omhandler regionalt helsesamarbeid. Gjennom arbeidet med vertskommunemodell for helsesamarbeid har regionen gjort et arbeid som har vakt nasjonal interesse. I den tidlige fasen for NGLMS var det mye fokus på tilbud om ambulerende spesialisthelsetjenester og telemedisin. I prosjektperioden er også disse områdene utviklet med nye tilbud til befolkningen i norddalen. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 3

4 Prosjektet har bidratt til å øke omfanget av formalisert samarbeid om tradisjonelle kommunale helsetjenester. Legevaktsamarbeid, samarbeid om samfunnsmedisin og et bredt anlagt samarbeid om folkehelse er synlige resultater. Utviklingen av modeller for intermediære sengeplasser vil vi se resultater av i tiden etter prosjektet er avsluttet, og etter hvert som samhandlingen mellom kommunene og sykehuset finner sin form. Men oppbyggingen og utprøvingen av tilbudet om regionale sengeplasser ved LMS er allerede et tilbud som følges med nasjonal interesse. Prosjektet fikk i oppdrag av Regionrådet å utarbeide en Regionplan for helsesamarbeidet. Dette arbeidet vil avklare hvilke helsetjenester kommunene tilbyr sjøl og hvilke oppgaver kommunene skal samarbeide om. Gjennom prosessen med planarbeidet har fagmiljøene i norddalen blitt bedre kjent og styrket egen kompetanse. Samarbeidet med sykehuset på Lillehammer har utviklet seg på en svært god måte gjennom prosjektperioden. Vi har en sikker oppfatning av at vi er på samme lag når det gjelder å utvikle gode helsetilbud i tilknytning til NGLMS for innbyggerne i norddalen. Det er likevel helt naturlig at SI og NGLMS kan ha ulike syn på faglige og økonomiske prioriteringer en gang iblant. Arbeidet som er gjennomført i prosjektperioden og utviklingen av det vedtatte helsesamarbeidet vil bli presentert i denne prosjektrapporten og ved evaluering av helsesamarbeidet, se kap Det er likevel slik at styringsgruppa vil uttrykke at den mener det er godt samsvar mellom målsettinger for det regionale prosjektet og de resultater som vi ser så langt. Den fortjenesten legger styrings-gruppa på en dyktig prosjektleder og mange dyktige kommunale helsearbeidere som har vært knyttet til prosjektet. Som leder av styringsgruppa ønsker jeg også å understreke at Sel kommune og noen ildsjeler har lagt grunnlaget for det som i dag står fram som et LMS som vekker nasjonal oppmerksomhet. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 4

5 Prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad Prosjekt NGLMS 2010 og 2011 kom i stand etter intensive prosesser i 2009 i politiske, administrative og faglige miljø i Nord Gudbrandsdal. Bakgrunnen for disse prosessene var at Sel kommune sto i ferd med å sluttføre byggeprosessen på sitt nye lokalmedisinske senter. Jeg har gjennom prosjektperioden hatt en opplevelse av å være en del av det politiske, administrative og faglige utviklingsarbeidet i den enkelte kommune og i regionen. Av den grunn har prosjektet vært godt forankret, og overgangen fra prosjekt til driftsfase synes ikke så stor. Prosjektleder vil berømme de ulike miljøene i Nord-Gudbrandsdal for at denne regionen har greid å få til så mye innovasjon og utvikling innen helse. Det skulle borge for at befolkningen i framtida kan tilbys helsetjenester av god kvalitet. Prosjektleder vil takke spesielt regionsjef Ole Aasaaren som leder av styringsgruppa, overlege Inge Johansen og kommunalsjef Kåre Eide. Alle tre har vært vesentlige støttespillere. Styringsgruppa og divisjonsrådgiver Eystein Brandt takkes for all støtte, velvilje og gode råd på veien. Hadde det ikke vært for politisk, administrativ og faglig vilje og pågangsmot i Sel kommune, hadde det nok ikke blitt noe prosjekt så en stor takk på vegne av prosjektet til Sel kommune. En stor takk for all velvilje og engasjement fra alle nivåer i kommunene i NG, som både har vært med på finansiering og deltatt i det praktiske arbeidet med prosjektet. Det har vært inspirerende å følge prosessene, og se hvilken evne som har vært vist til å være med på utviklingsarbeidet og å møte samhandlingsreformen og helseutfordringene som står foran oss på en slik offensiv måte. En takk også til Helsedirektoratet, Fylkesmannen og Oppland fylkeskommune som har vært med på å finansiere prosjektet, og som har hatt mange representanter med i ulike prosesser. Disse har inspirert og gitt råd og ikke minst har hatt tro på oss. En takk også til stortingspolitikere fra Oppland som har vist tillit og støttet oss i arbeidet. En spesiell takk til 6-K-helse (1) som har stått last og brast ved siden av prosjektleder i alle saker, og som ikke minst har styrt utviklingen i prosjektet etter hvilket behov kommunene har hatt. Arbeidet i 6-K-helse har vært målrettet og effektivt, og prosjektleder har satt ekstra pris på det gode humøret, latteren og evne til samarbeid som denne gruppa har vist. Takk også til alle ansatte i NGLMS som har gjort en formidabel innsats etter innflytting og oppstart, og til fagfolk fra spesialisthelsetjenesten. Det har vært mange hindringer og frustrasjoner underveis men der det er vist et humør og et pågangsmot med tro på at dette skal vi få til. Takk og takk! Uten dere hadde vi ikke kommet dit vi er i dag. Prosjektet har også hatt et brukerutvalg (2) som har fulgt oss tett, har påpekt problemstillinger og utfordringer fra brukersiden og ikke minst støttet oss i arbeidet. En stor PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 5

6 takk til Anna Lien og hele brukerutvalget. Prosjekt Utviklingssenter for heimetjenester i Vågå, Lom og Skjåk (3) har vært en viktig støttespiller og samarbeidspartner, og ikke minst gitt inspirasjon til arbeidet så en stor takk til Åse-Kari Kobbersletten og alle delprosjektlederne. En takk også for alle godord på veien og støtte fra befolkningen i Nord- Gudbrandsdal. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 6

7 Innhold 1. INNLEDNING intervju med 3 viktige støttespillere 1.1 Ordfører Dag Erik Pryhn, Sel kommune s Regionrådsleder Bengt Fasteraune s Divisjonsdirektør Randi Mølmen, SI s FORHISTORIEN s 16 Av kommunalsjef Kåre Eide og overlege Inge Johansen 3. SAMHANDLINGSREFORMEN OG DE NYE HELSELOVENE s Samhandlingsreformen 3.2 Virkemidlene i Samhandlingsreformen s Juridiske virkemidler Økonomiske virkemidler Fylkeskommunale virkemidler s Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler 4. PROSJEKT NGLMS Forprosjektet s 22 Prosjekt NGLMS 2010 og 2011 s 26 Styringsgruppe og prosjektgruppe Prosjektets delprosjekter s Organisering og ledelse Mål Plan Prosess Resultat s Sengeplasser s Mål Plan Prosess s Resultat s Samfunnsmedisin og folkehelse s Mål PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 7

8 4.3.2 Plan Prosess Resultat s Kompetanse, forskning og evaluering s Mål Plan Prosess s Resultat 4.5 Spesialisthelsetjeneste s Mål Plan Prosess Resultat s Utstyr, IKT og telemedisin s Mål Plan Prosess Resultat s Helsesamarbeid s Mål Plan Prosess s Resultat s Legevakt og legevaktvarsling s Mål Plan Prosess Resultat s Brukerutvalg s Økonomi i prosjektet s DAGENS HELSESAMARBEID s VEDLEGG s 61 Oversikt over vedleggene, som finnes på sidene Henvisninger til vedleggene finnes i teksten, i parantes K-helse 2. Brukerutvalg 3. Utviklingssenter for heimetenester i Vågå, Lom og Skjåk 4. St.meld Vedtak i Regionrådet ansettelse av administrativ ressurs 6. Utviklingsgruppe 7. Arbeidsgruppe 1 8. Arbeidsgruppe 2 9. Arbeidsgruppe Arbeidsgruppe Vedtak i Regionrådet helsesamarbeid 12. Vedtak i alle kommunestyrene våren helsesamarbeid 13. Rådmannsutvalget 14. Arbeidsutvalget 15. Regionrådet PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 8

9 16. Organisering av NGLMS ved oppstart Vedtak i Regionrådet avtaler og styringssystem 18. Arbeidsgruppe for interkommunale samarbeidsavtale 19. Vedtak i alle kommunestyrene jan - feb vertskommuneavtale 20. Brosjyre 21. Bemanning sengeavdeling legevaktvarsling 22. Østlandsforskning 23. Aktivitetspris 24. Koordinator for samfunnsmedisin 25. Kommuneoverlegeforum i NG 26. Samarbeidsfora for fastlegene i NG 27. Folkehelsekoordinatorforum i NG 28. Idretts- og fysakkoordinator 29. Regionplan for helsesamarbeid 30. OPUS 31. Evaluering NGLMS 32. Søknad gjennom Østlandsforskning 33. Planstudie 34. SSB 35. PPS 36. Samarbeidsavtale mellom SI og kommunene 37. TRUST-prosjektet 38. Prosjektrapport telemedisin 39. Gavemidler til NGLMS 40. Regiondata 41. Meldingsutveksling 42. Elin-K-prosjektet 43. Rehabiliteringsrapport 44. Referat fra styringsgruppa 45. Legevaktgruppa 46. Legevaktutredning Undergrupper i legevaktutvalget 48. Kommunestyrvedtak juni legevaktsamarbeid 49. Tilrådning oppstart felles storlegevakt 50. Legevakthåndboka 51. Sykehuset Innlandet(SI) 52. Nasjonalt senter for samhandling og telemedisin 53. Tromsø Telemedicine Consult 54. Finansieringsmodell intermediære senger og samfunnsmedisin 55. Vertskommuneavtale 56. Vedtak i Regionrådet oppstart av prosjekt NGLMS 57. Mandat til styringsgruppa 58. Prosjektbeskrivelse 59. Prosjektplan 60. Vedtak i Regionrådet oppstart av helseplanarbeid 61. Styringsdokument til prosjekt NGLMS 62. Forklaring til prosjektmodell PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 9

10 1. Innledning Intervju med 3 viktige støttespillere 3.1 Ordfører Dag Erik Pryhn, Sel kommune - Hvilken betydning har NGLMS for Sel kommune? - Jeg kunne være fristet til å svare at det vet vi ikke ennå. Vi er i en innovasjonsfase der det daglig drives nybrottsarbeid, og der effektene og betydningen for kommunen ikke er avklart. Slik vil det fortsatt være i flere år framover. NGLMS møter endringsbehov i helsetilbudet - Målet har hele tida vært at vi skal ligge i forkant i utvikling av framtidas helsetilbud i distrikts-norge. Fra tallet har vi sett at primærhelsetjenesten vil gjennomgå store endrin-ger. På den ene siden gjør utviklinga innen IKT og stadig forbedret medisinskteknologisk utstyr det mulig å desentralisere spesialiserte undersøkelser og behandling av pasienter. På den annen side øker forventningene fra pasientene. Til sammen betyr dette at små kommuner må samarbeide seg i mellom og ikke minst må vi bygge ned skillet mellom primær- og spesialisthelsetjenestene. NGLMS er verktøyet og navet for å komme i posisjon til å møte denne utviklinga. LMS har gitt nødvendig skyv til å samle regionen og samtidig bidratt til at vi har troverdighet i samhandlinga med Sykehuset Innlandet, Helsedirektoratet og Helse- og omsorgsdepartementet. I lokalsamfunnet har innbyggerne sluttet opp om satsinga, til tross for at den utfordrer kommunens økonomi og krever at vi omprioriterer ressurser og PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 10

11 endrer organiseringa av tjenestetilbudet vårt. - Hva er de viktigste utfordringene for kommunen framover når det gjelder å være vertskommune for helsetjenester ved NGLMS? Sel har satset dristig - Vi skal ikke underslå at dette er en dristig satsing der deler av veien blir til mens vi går - til tross for sterkt fokus på planlegging og evaluering. Selve bygget er tilpasset integrering av rene kommunale tilbud med interkommunale tilbud og spesialisthelsetjenester. En god del av investeringene for å fylle rollen som vertskommune vil vi, i hvert fall i første omgang, belaste kommunebudsjettet. Dette gjelder også driftskostnader. Hadde vi utfordret nabokommunene og Sykehuset Innlandet med de reelle kostnadene, ville vi neppe fått på plass samarbeidet og avtalene. Store, økonomiske uttellinger vil begrense kommunens evne til investeringer og til økte driftsutgifter på andre om-råder. Økonomi er derfor den ene, større utfordringa. Behov for mer plass - Sel kommune har hatt for få institusjonssenger. Isolert sett ville det vært mest rasjonelt og økonomisk å utvide kapasiteten ved Sel sykehjem. Men for å kunne etablere intermediære senger og senger for øyeblikkelig hjelp, måtte vi legge våre, nye institusjonssenger til LMS. Samtidig ser vi allerede nå at LMS spiser seg inn på den kommunale sengeavdelinga. Allerede i 2012 vil vi trolig kun ha igjen 7 kommunale senger. Dermed må Sel kommune planlegge bygging av flere kommunale institusjonsplasser. LMS sin suksess vil med andre ord skape nye utfordringer for vårt eget tilbud. Vi tror dessuten at vi raskt vil oppleve plass- og kapasitetsutfordringer ved LMS. Det kan da bli aktuelt å bygge om arealer i Sel rådhus. Like god eller bedre - Den tredje, større utfordringa er å bygge opp og videreutvikle nødvendig kvalitet og effektivitet i tilbudet ved LMS. Tilbudene skal være like gode eller bedre enn det pasientene ville fått ved sykehus eller i ordinær primærhelsetjeneste eller pleie- og omsorgstjeneste. Vi er avhengige av gode ledere og dyktige, motiverte medarbeidere. Samtidig må ikke kostnadene bli for høye. Det vil i så fall utfordre både det interkommunale samarbeidet, engasjementet fra Sykehuset Innlandet og oppslutninga om LMS innad i kommunen og ute blant egne innbyggere. Ingen gjøkunge i Sel kommune - En siste utfordring jeg vil nevne er at vi er avhengige av en godt samarbeid og god samhandling mellom LMS og øvrige tjenester og virksomheter i Sel kommune. Jeg har nevnt at LMS utfordrer kommuneøkonomien. LMS må ikke framstå som en gjøkunge som fortrenger basistilbudet vårt og oppleves som å ta for stor oppmerksomhet hos politisk og administrativ ledelse. LMS vil ikke lykkes viss vi ikke samtidig betoner at våre tilbud ved institusjonene våre, i hjemmetjenesten og hjemmesykepleien, innen rehabilitering og psykisk helsevern er og fortsatt vil være selve grunnplanken i vårt velferdstilbud. - Hva har gledet deg mest med utviklingen av NGLMS? Pionerer i front - Grunntankene i LMS er utviklet over mange år med noen pionerer i front. Det har da vært svært gledelig å se at deres seige utholdenthet gradvis har fått gjennomslag i regionen, overfor PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 11

12 Sykehuset Innlandet og på ulike nasjonale arenaer. Det har vært interessant og stimulerende å delta i et arbeid som vi vet har og vil få så stor betydning både for den enkelte pasienten og for samfunnsutviklinga i Sel og Nord- Gudbrandsdalen. Respekt for nabokommunene - De store avstandene i Nord- Gudbrandsdalen er ei reell utfordring. Som vertskommune må vi ha forståelse for at avstand er en dimensjon som farger vurderingene i nabokommunene våre. Jeg har derfor stor res-pekt for de politikerne og ansatte i våre nabokommuner som har gjort seg til talskvinner og -menn for at LMS også er ei riktig satsing i egen kommune. - Det kanskje mest gledelige å oppleve er når ansatte forteller de gode historiene om gleden av å være en del av et svært viktig utviklingsarbeid til tross for både tidvise frustrasjoner og belastende arbeid. Ikke minst varmer det når pasienter og pårørende formidler til meg opplevelsen av god behandling og møter med engasjerte og kompetente medarbeidere, avslutter Dag Erik Pryhn. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 12

13 3.2 Regionrådsleder Bengt Fasteraune Navet i det regionale arbeidet - Hvilken betydning mener du det regionale samarbeidet rundt NGLMS har i forhold til iverksetting av samhandlingsreformen i kommunene? - Jeg mener dette samarbeidet har avgjørende betydning for en vellykket implementering av samhandlingsreformen. NGLMS skal være navet i vårt regionale arbeid. Dette kommer ikke av seg selv og krever profesjonalitet i alle ledd, svarer regionrådslederen. Kompetanse og samhandling med pasienten i fokus - Hvilke suksesskriterier vil du framheve som spesielt viktige for at NGLMS og helsesamarbeidet skal utvikles videre til beste for befolkningen i regionen? - Alle tiltak må bære preg av helhetlig tankegang, med kompetanse i alle ledd, effektivitet og kontinuerlig evaluering. Organisasjonen må være endringsvillig, og det er viktig å unngå profesjonsstrid. Og så må ordet samhandling etterleves i det praktiske arbeidet, innad i regionen og oppover i systemet. I tillegg til regionalt samarbeid mellom alle 6 kommunene må det stimuleres til interkommunalt samarbeid. Og - ennå viktigere en før: pasienten må være i fokus! Vi må sørge for at gode demokratiske prosesser blir gjennomført før vedtak fattes, og at det er god informasjon i alle ledd. Og sist men ikke minst er det viktig at folkehelsearbeidet prioriteres, forebygging må ikke bli en salderingspost, avslutter Fasteraune. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 13

14 3.3 Divisjonsdirektør Randi Mølmen, Sykehuset Innlandet HF (SI) Vi har spurt Randi Mølmen hvilken betydning hun mener det har for pasientene i Nord-Gudbrandsdal at det er plassert tilbud om spesialisthelsetjenester ved NGLMS. Hun ser to områder hvor gevinsten vil være tydelig: Kortere reiseveg - For mange pasienter har det betydning at reiseavstanden til spesialist er kort. Dette kan f.eks. gjelde for pasienter med kroniske sykdommer, der reiseavstanden til Lillehammer blir svært slitsom. Derfor har vi etablert satelittdialyse ved NGLMS, da slipper pasienter som trenger dialyse flere ganger i uken å reise til Lillehammer, sier Randi Mølmen. - Utvikling av tilbudet ved MGLMS er også viktig for pasienter med behov for hyppige behandlinger / kontroller, der reisetid i løpet av et år utgjør en forskjell. Et eksempel på dette er kreftbehandling, hvor vi har startet å gi noen typer cellegiftkurer desentralisert. For pasienter som er i arbeid, vil kortere reiseveg for en enkel poliklinikktime hos spesialist bety mindre fravær fra jobb, svarer Mølmen. Mere koordinerte tjenester Randi Mølmen ser store muligheter i bedre samhandling mellom sykehus og kommune: - Sentrale mål i Samhandlingsreformen og også i vårt prosjekt når det gjelder utviklingen av NGLMS, er økt samarbeid og mere koordinerte tjenester. Sykehuset har jobbet målbevisst for å bedre samhandlingen med kommunene. Dette mener vi vil gi positiv effekt for pasientene, og bedre drift både på sykehuset og i kommunene, sier Randi Mølmen. Hun er også opptatt av kompetanseutveksling: - Ved at spesialister kommer ut, vil en få en kompetanseoverføring til lokale miljøer, og sykehusets personell vil få en bedre innsikt i hvordan behandlingslinjen fungerer også utenfor sykehuset. Vi ser det som en fordel og opplever en tettere dialog med behandlernettverket lokalt, sier divisjonsdirektøren. Imponert over lokal innsats - Hvilken rolle spiller NGLMS i forhold til SI, divisjon Lillehammer? - Samarbeidet har bidratt til at behandlingsnivåene har fått bedre kunnskap om hverandre. Vi har etter hvert god kjennskap til forhold i Nord- Gudbrandsdal, og ser NGLMS som et utgangspunkt for gode samhandlingssituasjoner, sier Randi Mølmen, som også ser utviklingsmuligheter: - NGLMS gir selvfølgelig også mulighet for ytterligere satelitt-funksjon med tettere samarbeid med primærhelsetjenesten. Som et kraftsentrum eller dynamo for Nord-Gudbrandsdal utfordrer NGLMS oss til å strekke oss litt lenger enn vi ellers ville klart, jeg er meget imponert over den jobben som gjøres lokalt i NG, sier Mølmen. Nye tjenester Kan du reflektere litt over hvordan du ser for deg tilbudet av spesialisthelsetjenester ved NGLMS i framtida? - Slik vi ser det nå, skal vi selvfølgelig videreføre dialysesatelitt og radiologiske tjenester, forsikrer Randi Mølmen. - Ellers ønsker vi å videreutvikle tilbud om kreftbehandling og palliativt tilbud, i tillegg til enkelte kurer for PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 14

15 nevrologiske pasienter. Når det gjelder ambulerende spesialisttilbud må dette tilpasses behov og kapasitet. Vi diskuterer om vi kan skape ytterligere merverdi for området når våre spesialsiter er i NG. I dag er dette en forflytning av konsultasjonssted, kanskje kunne vi sammen fått til noe mer, antyder divisjonsdirektøren. - Ellers er det uante muligheter for bruk av videokonferanse og undervisning, 1-1 eller flerpartskonferanse. NGLMS og sykehuset startet tidlig, men her har vi fortsatt mye å gå på, avslutter divisjonsdirektør Randi Mølmen. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 15

16 2. Forhistorien Av kommunalsjef Kåre Eide og overlege Inge Johansen Idé: Bedre tilbud til pasientgrupper som ellers måtte reise til sykehuset på Lillehammer for behandling. Tett samarbeid mellom kommunene i Nord-Gudbrandsdal, eventuelt inkludere Sør- og Nord-Fron kommuner Tett samarbeid med sykehuset på Lillehammer / Gjøvik, etablere ambulatoriske spesialistordninger Ta i bruk moderne kommunikasjonsmetoder/teknologi Etablering av telemedisin : Vedtak i det Regionale helseutvalg om å inkludere Otta i det telemedisinske nettet som er under planlegging i Helseregion 1. Nettet åpnes september Nettverksforum etableres som eier på vegne av deltagende instanser. Sel kommune/otta legekontor blir med i nettverksforum som det eneste innen primærhelsetjenesten. Senere tar Norsk Helsenett over driften av nettet. Prosjektsamarbeid mellom Sel kommune og Lillehammer fylkessykehus Fylkeshelsesjefen i Oppland nedsetter en prosjektgruppe med henblikk på oppgaver innen telemedisin mellom Otta og Lillehammer fylkessykehus (LFS). Teleradiologi og telepsykiatri velges ut som prosjekter. Teleradiologi Sel kommune bevilger inntil 2,8 mill til et røntgentlaboratorium på Otta Staten bevilger, etter søknad fra LFS, 1,4 mill til samarbeid med Otta (Otta-linken) Etter anbud og forhandlinger anskaffes et takmontert Philips røntgenrør med benk- og veggbucky og Kodaks platelesersystem PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 16

17 010898: radiograf tiltrer stilling : ATM-nettet mellom Otta og LFS ferdig tilkoblet Årlig virksomhet: Ca pasienter og nær undersøkelser. 2 artikler i Tidsskrift for Den norske legeforening Felles ansvar for driften mellom Sykehuset og kommunen i flere år, inntil sykehuset har tatt fullt økonomisk ansvar Periode hvor Helsetilsynet ikke ville godkjenne virksomheten. Driften ble prosjektbasert i 2 år etter initiativ fra Helseministeren og inntil regelverk ble tilpasset driften Telepsykiatri Begrenset antall tverrfaglige konferanser og noen pasientundersøkelser Studien er ikke publisert, men viser lik pasienttilfredshet, lik ventetid, lik diagnostisk og behandlingsmessig kvalitet og lik pålitelighet ved konsultasjonsavvikling. Besparelse i reiser motvirkes av at 2 leger deltar i samme konsultasjon. Spart fravær i arbeidslivet er gevinst. Satellittdialyse Oppstart år 2002 som prosjekt hvor INR-finansiering godtas. Vellykket drift og betydelig reisekostandsbesparelse, i tillegg mye mindre belastning på pasienter. INR-finansiering innføres prinsipielt ved alle satellittdialyser Dårlig VK-utstyr medvirkende til lav aktivitet. Lege i videreutdannelse innen psykiatri stor nytte av VK i veiledning Bruken avsluttet ved etableringen av psykiatrisk poliklinikk på Otta Ambulerende hudlege og lysbehandling av personell ved Otta legekontor Oppstart år 2000, midlertidig stans en periode grunnet for liten kapasitet på hudlegen Samarbeidsutvalget Regionrådet i Nord-Gudbrandsdal involveres, og det nedsettes et utvalg med representasjon fra Regionrådet, Sel kommune, Sykehuset i Lillehammer og Fylkeshelsesjefen. I denne tiden starter følgende virksomheter opp: Telegynekologi Et 3-årig vitenskapelig prosjekt hvor en rekke parametre sammenlignes hops to grupper. Én gruppe reiser til konvensjonell undersøkelse ved poliklinikken på Lillehammer. Én gruppe møter på Otta legekontor hvor det gjøres ultralyd av primærlege og hvor gynekolog deltar i videokonferanse (inklusive ultralydbildene). Samarbeidsrådet 2004 ble det distriktsmedisinske senteret etablert og ledet av et samarbeidsråd med representanter fra Sel kommune, Sykehuset Innlandet (Lillehammer sykehus) og Regionrådet. Ambulerende spesialister: Ortoped Revmatolog Felles jordmorvakt Ny fødestue som erstatning for tidligere tilbud i Lom var tidlig en del av planene for et distriktsmedisinsk senter på Otta. Når Sykehuset til slutt ikke ville være med på etablering av fødestue ble det satt i gang et arbeid med felles jordmorvakt for de 6 kommunene i Nord-Gudbrandsdal. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 17

18 Etter flere utredninger og behandling i kommunestyrene ble vaktordningen satt i gang fra 1. mars 2008 først i leide lokaler ved Otta hotell, men fra mai 2010 i nybygde lokaler i det Lokalmedisinske senteret. Nye lokaler: Aktivitetene med røntgen, ambulerende spesialister, lysbehandling mv. ble knyttet opp mot lokalene til Otta legekontor og det ble tidlig klart at hvis tilbudene skulle utvikles videre så var det nødvendig med nye lokaler. Prosessen med å planlegge kom i gang allerede rundt år 2000, med vurderinger av innhold, lokalisering og finansiering. Ulike skisseløsninger ble utarbeidet fra arkitektfirma og det var mange ulike interesser mht. lokalisering. Det ble vektlagt sentral plassering med nærhet til jernbanestasjon, bussterminal og helikopterlandingspass og at kommunen hadde egen grunn. Ut fra dette ble det vedtatt å bygge i tilknytning til Sel rådhus. Byggearbeidene startet høsten 2008 og bygget sto ferdig og ble offisielt åpnet i mai 2010, med lokaler for Otta legekontor med felles stasjonær legevakt og legevaktsentral for 6 kommuner i Nord-Gudbrandsdal, ny rehabiliteringsavdeling, ny og utvidet dialyseavdeling, vaktlokaler og akutt føderom for felles jordmorvakt, korttids sykehjemsavdeling for Sel kommune med 7 plasser, 6 intermediære plasser for kommunene i regionen og 2 plasser for øyeblikkelig hjelp. Bygget rommer også kontor for ambulerende spesialister, lysbehandling, møterom og auditorium for opplæring og møtevirksomhet. Lokalene for røntgenstasjon ble utvidet og rehabilitert. Oppland fylkeskommune etablerte ny tannklinikk med 5 tannlegekontor inklusive kjeveortoped i legekontorets tidligere lokaler og i direkte tilknytning til det lokalmedisinske senteret. Primærlegetjenester Leger ved Otta legekontor server alle legekontor med generelle ultralydundersøkelser, arbeids-ekg og 24 timer EKG PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 18

19 3. Samhandlingsreformen og de nye helselovene 3.1 Samhandlingsreformen I utviklingen av NGLMS, og i samarbeidet både med sykehuset og kommunene imellom har føringene i St.melding nr. 47 ( ) (4), Samhandlingsreformen, hatt stor betydning. Stortingsmeldingen peker på to hovedoppgaver som vil prege utviklingen for kommunal sektor framover, nemlig kompetansekrevende funksjoner og administrasjons- og systemoppgaver. Kompetansekrevende funksjoner er ofte av tverrfaglig art, og det vil i mange tilfeller kreve spesialisert kompetanse å sikre helsetjenester som er effektive og av god kvalitet. I samhandlingsreformen framheves områder som: kommunale lærings- og mestringstjenester, eks. tidlig intervensjon ved for eksempel type 2-diabetes, kols, demens og rus tverrfaglige team, herunder ambulante, med særskilt fokus på kroniske sykdommer som type 2-diabetes, kols, demens, rehabilitering/habilitering, lindrende behandling, psykisk helse og rus behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse; behandling av eksempelvis pasienter med funksjonssvikt, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, psykiske lidelser og/eller rusproblemer, samt smertebehandling, lindrende behandling og medikamentjusteringer - alt dette som alternativ til innleggelse i sykehus PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 19

20 observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold, før utskrivning til eget hjem Befolkningsframskrivninger for Nord- Gudbrandsdalen fram til 2030 viser gradvis reduksjon i totalt antall innbyggere, men antallet i aldersgruppen over 67 år øker. Det er pr. i dag liten grunn til å tro at helseutfordringene, med hensyn til bl.a. psykiske lidelser, slag, demens, type 2 diabetes, kroniske lungelidelser og sosiale helseforskjeller, er mindre i Nord-Gudbrandsdalen enn i landet for øvrig. På sikt vil statistikk og helseoversikter i kommunene kunne gi et mer presist bilde. Med samhandlingsreformen skal kommunene oppgradere tilbudet av helsetjenester før, i stedet for og etter sykehusopphold, dette bl.a. for å erstatte dyrere spesialisthelsetjenester. Pasienter fra Nord- Gudbrandsdal hadde liggedøgn i somatiske avdelinger i Sykehuset Innlandet i Litt over 50 % av disse var i aldersgruppen over 67 år. Dette igjen viser at det - både på kort og lang sikt - kan være betydelige ressurser å hente ved å styrke de kommunale og inter-kommunale helsetjenestene. 3.2 Virkemidlene i Samhandlingsreformen Juridiske virkemidler Folkehelselovens krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet pasient/ bruker-innflytelse koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester å medvirke til forskning lokale samarbeidsavtaler kommunale ø-hjelp døgntilbud Helse- og omsorgstjenestelovens krav til kvalitet, forsvarlighet og pasientsikkerhet pasient-/ brukerinnflytelse koordinator for pasienter/ brukere med behov for langvarige og koordinerte tjenester å medvirke til forskning lokale samarbeidsavtaler kommunale ø-hjelp døgntilbud Økonomiske virkemidler Kommunal medfinansiering Kommunen skal betale 20 % av kostnaden for sykehustilbudet til enkelt- personer fra 1/ Dette gjelder henvisninger og innleggelser for medisinske behandlinger - alle aldersgrupper med et tak på kroner for enkeltopphold. Unntatt fra ordningen er operasjoner, fødsler, behandling av nyfødte barn og PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 20

21 behandling med kostbare biologiske legemidler. Utskrivningsklare somatiske pasienter Det innføres kommunal betalingsplikt fra 1/ for utskrivingsklare somatiske pasienter med døgnsats på kr fra samme dag pasienten er registrert utskrivningsklar. Midlene legges inn i rammetilskuddet til kommunene som frie inntekter Øyeblikkelig hjelp-døgn De kommunene som klarer å opprette ø-hjelp døgntilbud, tilføres kr pr døgn. Det blir lovfestet krav fra om at alle kommuner skal ha et slik tilbud Fylkeskommunale virkemidler Partnerskapsmidler Skjønnsmidler Oppland fylkeskommune ønsker fortsatt å understøtte kommunenes folkehelsearbeid med partnerskapsmidler som kan knyttes til lokale folkehelsetiltak. Størrelsesorden er ikke avgjort enda, men vil trolig ligge på rundt pr. kommune Faglige virkemidler økt vekt på nasjonale veiledere/ retningslinjer og beskrivelse av gode pasientforløp og kvalitetssikre utarbeidelsen av disse måle kvalitet - læring både av feil og suksess felles elektronisk kunnskapsgrunnlag (Helsebiblioteket) og tilgang til dette økt satsing på helsetjenesteforskning økt fokus på kompetanse, utdanning og rekruttering stortingsmelding om kvalitet og pasientsikkerhet Organisatoriske virkemidler Arenaer for dialog og samhand-ling/samarbeid forankres i for-pliktende samarbeidsavtaler både mellom kommuner og SI og i inter-kommunale samarbeidsavtaler. Det legges økt vekt på bruker- og ansatt-medvirkning, rasjonell oppgave-fordeling lokalt og nasjonalt og lokal-medisinske sentra som arena for tverrfaglighet og helhetlige tilbud. Regjeringen vil, i løpet av 2012, fremme en stortingsmelding om elektronisk samhandling i helse- og omsorgssektoren. Fastlegene har en sentral rolle og blir ennå viktigere i tiden framover. Fastlegeforskriften er under revisjon. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 21

22 4. Prosjekt NGLMS Prosjekt NGLMS 2010 og 2011 kom godt i gang på vårparten 2010, og første møte i styringsgruppa ble avholdt 4. juni Etter politiske, administrative og faglige prosesser fra våren 2009 ble det besluttet at prosjektet skulle ha fokus på følgende åtte delområder: Organisering/ledelse/ samarbeidsavtaler, sengeplasser, samfunnsmedisin/folkehelse, forskning/kompetanse, spesialisthelsetjeneste, utstyr/ikt/telemedisin, helsesamarbeid og legevakt/legevaktvarsling. Det ble først utarbeidet et styringsdokument og en prosjektmodell (61 og 62) for prosjektet, senere prosjektbeskrivelse og prosjektplan (57 og 58). Prosjektet ble basert på å bruke egne ressurser i NG for å nå forventede resultater. Derfor har politisk, administrativt og faglige miljø vært involvert i ulike prosesser gjennom hele prosjektperioden. Prosjektgruppa har bestått av prosjektleder i hel stilling, og en medisinskfaglig rådgiver ved NGLMS og én ved Sykehuset Innlandet HF/divisjon Lillehammer har hatt hver sin deltidsstilling inn i prosjektet. I tillegg har det vært innleide ressurser i delprosjektet telemedisin, og de siste 4 måneder av prosjektperioden ble det engasjert en prosjektrådgiver i hel stilling som fikk ansvarsoppgaver knyttet til delprosjektene sengeplasser og helsesamarbeid. Styrken i prosjektet: Meget bra politisk, administrativ og faglig forankring og involvering fra alle kommuner, og resultatene i prosjektet er kun bygd på interne prosesser i NG. Sel kommune har gått foran i mange år med utviklingsarbeid og nå nytt bygg, og ikke minst vist raushet i forhold til drift og ledelse i prosjektperioden. Det har vært en stor utfordring for Sel kommune med drift av NGLMS, samtidig med å ha et regionalt utviklingsprosjekt gående ved siden av. Svakheter i prosjektet: Hvis planlagte fagressurser hadde vært tilgjengelige, særlig når det gjelder PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 22

23 delprosjektet sengeplasser, kan man tenke seg at området hadde kommet noe lenger i utviklingsprosessene pr. dags dato. Det har i liten grad vært gjort kartleggingsarbeid/statistisk innhenting av data innen ulike fagområder for å undersøke nærmere risiko- og sårbarhetsområder i kommunene relatert til helsesamarbeid. FORPROSJEKTET Etter vedtak i Regionrådet den (5) ble det fra tilsatt administrativ ressurs, med arbeidssted Regionrådet. Administrativ ressurs skulle bistå med igangsettelse av helsesamarbeidet i forbindelse med byggingen av nytt lokalmedisinsk senter på Otta. Dette arbeidet ble ikke definert som noe forprosjekt til prosjekt NGLMS, men arbeidet i 2009 resulterte likevel i at det ble besluttet å definere dette omfattende utviklingsarbeidet i Nord- Gudbrandsdalen inn i et prosjekt i 2010 og Hovedmålsettingen med dette arbeidet ble definert slik: å sikre god og lettvint tilgang til nødvendige spesialisthelsetjenester for innbyggerne i Nord- Gudbrandsdalen å utvikle interkommunalt samarbeid på områder der en finner det er formålstjenlig for kommunene Sentrale aktører fra regionen og kommunene valgte ut medlemmer til arbeidsgrupper. Sammen-setningen i gruppene skulle speile at alle kommunene var godt representert, og med bred faglig og administrativ tilnærming. Disse gruppene skulle til slutt gi Regionrådet og kommunestyrene faglige råd om beslutningsprosessene videre. Det ble innledningsvis i arbeidet oppnevnt 6 grupper Utviklingsgruppe (6) Arbeidsgruppe 1 (7) Arbeidsgruppe 2 (8) Initiere tiltak og utviklingsoppgaver Koordinere utviklingsarbeidet Koordinere arbeidet i arbeidsgruppene Søknad om økonomiske midler Forberede saker til administrativ og politisk behandling Administrativ ressurs sin overordnede gruppe. Fungerte nærmest som ei styringsgruppe Organisering av NGLMS og helsesamarbeidet Struktur og standardisering av tjenestetilbudet Samarbeidsavtaler med spesialisthelsetjenesten Samarbeidsavtaler med kommunene Finansielle betingelser og finansieringsoversikt Polikliniske funksjoner. Eksisterende tilbud og utvikling av dette PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 23

24 Arbeidsgruppe 3 (9) Intermediære sengeplasser, utrede. Kvalitet, forskning, erfaringsoverføring, hospiteringsordninger, evalueringer Telemedisin Røntgen Lysbehandling. Hudlege Dialyse Løpende informasjonsutveksling. Samarbeid mellom Sykehuset og NGLMS for leger og sykepleiere Teknisk-/medisinsk utstyr. Utrede behov for teknisk- /medisinsk utstyr booking, svarutgivelse og e- journal kan håndteres direkte via IKT, og hva må utvikles videre? : Det ble også foreslått å utvide mandatet til denne arbeidsgruppa: «Det er nyttig at arbeidsgruppa utvider arbeidsoppgavene til også å gjelde Helsenett Telemedisin - Infrastruktur på IKT-teknologi i NGLMS-nybygg. Det er lagt opp til fibertilgang over hele nybygget. Det bør vurderes om det er andre ting som skal inn i nybygget av IKT-teknologi Evt. endringer i dette systemet må meldes snarest». 6 K-helse- gruppe Arbeidsgruppe 4 (10) IKT-samarbeid. Interkommunalt samarbeid utredes vedrørende pasientjournal. Hva er oppkoblet mellom Sykehuset og NGLMS/kommunene slik at blant annet henvisninger, e- Interkommunalt helsesamarbeid: Utvikle samarbeid på områder som kan styrke det faglige miljøet i den enkelte kommune og være til nytte for den enkelte pasient. Initiere strukturert samarbeid mellom kommunalsjefnivået i kommunene og administrativ ressurs PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 24

25 Aktivitet i gruppene Gruppe Møter i 2009 Konklusjon Utviklingsgruppe 9 møter Studietur Denne gruppa satt med hovedansvaret for å trekke konklusjoner fra arbeidet i gruppene. Hovedkonklusjonen ble at det var mye uklart vedrørende helsesamarbeidet og oppbyggingen av NGLMS etter en vertskommunemodell. Tilbakemelding fra arbeidsgruppene var entydig på at mye enda ikke var på plass. Derfor rådet utviklingsgruppa Regionrådet til å definere utviklingsarbeidet i et strukturert prosjekt over en 2 års-periode Arbeidsgruppe 1 5 møter Konkluderer med å initiere et prosjekt i 2 år. Et delprosjekt må bli; 1. organisering, ledelse og samarbeidsavtaler Arbeidsgruppe 2 Arbeidsgruppe 3 7 møter Studietur Minst 4 møter Studietur Konkluderer med å initiere et prosjekt i 2 år med forslag om følgende delprosjekter: 2. intermediære sengeplasser 3. utvikling/forskning/kompetanse 4. samfunnsmedisin/folkehelse 5. spesialisthelsetjeneste 6. legevakt /legevaktvarsling /jordmorvaktsamarbeid Gruppa hadde særlig fokus på følgende områder: Hvilket utstyr trenges til oppstart av felles legevakt og legevaktvarsling? Gruppa var på studietur til AMK-Gjøvik. Medisinsk- /teknisk utstyr ved NGLMS for ambulerende spesialister. Innkjøp av MR-maskin til NGLMS. Gruppa anbefalte at det ble arbeidet videre med følgende delprosjekt: 7. utstyr, IKT og telemedisin Arbeidsgruppe 4 Minst 4 møter Denne arbeidsgruppa hadde særlig fokus på innkjøp av felles pasientjournalsystem for lege og helsestasjon. 6-K-helse Minst 4 møter Fortløpende utfordringer og problemstillinger sett fra den enkelte kommune sin side men som evt. kan løses i et regionalt helsesamarbeid. 6-K- helse ønsket fokus på helsesamarbeidet i prosjekt NGLMS. Derfor ble det anbefalt et delprosjekt: 8. helsesamarbeid PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 25

26 I ettertid var dette arbeidet som ble utført i 2009, avgjørende for den retningen prosjektet skulle ta de neste 2 åra. I alle disse gruppene ble det arbeidet, drøftet og utredet utfordringsområder som gruppene mente var viktig å se nærmere på i prosjektperioden. Prosjektet ble så vedtatt i Regionrådet å gjennomføre etter de råd administrasjonen og fagmiljøene i kommunene i NG hadde gitt (56). Det ble senere gjort vedtak om et omfattende helsesamarbeid; først i Regionrådet (11), senere i alle kommunestyrer (12). PROSJEKT NGLMS 2010 og 2011 Styringsgruppe og prosjektgruppe Styringsgruppe Styringsgruppa ble valgt av rådmannsutvalget, og mandat utarbeidet (57). Regionsjef, 3 rådmenn og divisjonsdirektør ved SI, divisjon Lillehammer ble valgt som medlemmer, i tillegg ble fylkeslegen i Oppland valgt som observatør. Styringsgruppa hadde 5 møter i 2010, 9 møter i 2011 og 1 møte i 2012 (44). Styringsgruppa har vært bærebjelken i prosjektet, gitt innspill og råd, stilt kritiske spørsmål og vært en viktig støtte til prosjektleder. Medlemmer har vært rådmann Lars Innset, Dovre, rådmann Jan Rune Fagermoen, Skjåk, administrasjonssjef Sjur Mykletun, Sel og divisjonsdirektør Randi Mølmen, SI. Fylkeslegen i Oppland som har vært representert ved Tharald Hetland og Bjørn Angell Knudtsen. Regionsjef Ole Aasaaren har vært leder og prosjektleder Vigdis Rotlid Vestad sekretær for gruppa. Prosjektgruppe Overlege Inge Johansen, NGLMS og divisjonsrådgiver Eystein Brandt har vært de viktigste støttespillerne til prosjektet - henholdsvis vedrørende kommunehelsetjenesten/nglms og spesialisthelsetjenesten. Inge og Eystein sammen med prosjektleder har vært den arbeidende grunnstammen i prosjektet. Inge er grunderen og grunnleggeren av NGLMS, og han har vært en avgjørende ressurs for gjennomføringen av prosjektet. Inge har hatt sentrale roller i det meste av utviklingsarbeidet i prosjektet, og har vært viktig i framdriften av prosjektet. Eystein har på sin side vært en god støttespiller i utviklingsarbeidet av spesialisthelstjenestene i NGLMS.

27 PROSJEKTETS DELPROSJEKTER 4.1 Organisasjon og ledelse Mål Etablere organisasjonen NGLMS i Sel kommune, bygge opp systemer for administrativ og faglig drift, og sørge for at samarbeidsavtaler med aktuelle samarbeidspartnere realiseres og kan videreføres i en framtidig driftsorganisasjon. Brukerperspektivet og brukermedvirkning må bygges inn i alle deler av prosjektet der det er naturlig. Det må legges vekt på at befolkningen får god informasjon om utviklingen av helsetjenestetilbudet i Nord- Gudbrandsdalen. Det er komplisert å drifte et LMS i samarbeid mellom seks samarbeidende kommuner - hvorav én er vertskommune - og sykehuset. Derfor er det viktig at organisasjon, system og avtaler prioriteres i prosjektet Plan Organisering og ledelse av NGLMS og helsesamarbeidet i NG Samarbeidsavtale utarbeides Kommunestyrevedtak om helsesamarbeid i NG NGLMS starter fra 1. jan en driftsenhet i Sel kommune som blir vertskommune for interkommunalt helsesamarbeid. Formell samarbeidsstruktur opprettes ved 6-K-helse, kommunalsjefnivået i alle 6 kommunene Rådmannsutvalget (12), Arbeidsutvalget (13 og Regionrådet (14) deltar kontinuerlig i prosjektet Skape gode samarbeidsforhold med SI (15), spesielt sykehuset på Lillehammer Fagnettverk og nettverksgrupper initieres innen flere områder Opprettelse av hjemmesider Brosjyre og informasjonsmateriell utarbeides Prosess Dette delprosjektet har i all hovedsak vært ledet av prosjektleder. Innen de ulike områdene har det vært arbeidsgrupper og prosesser på gang i mange sammenhenger. Styringsgruppa har hele tiden gitt innspill til prosesser, deltatt i diskusjoner og gitt råd til videre tiltak og/eller beslutninger. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 27

28 Det var nødvendig for administrativ ressurs senere prosjektleder å ha et møteforum sammen med kommunalsjefnivået i 6-K. Derfor ble 6-Khelse formelt opprettet i juni Alle saker av betydning har vært gjenstand for behandling, informasjon, drøfting og eventuelt vedtak i administrative og politiske fora. De viktigste arenaer har vært regionrådet, arbeidsutvalget, rådmannsutvalget, formannskap og kommunestyrer. En god dialog med SI, særlig med divisjon Lillehammer, var viktig å etablere. Her har det vært ulike møtepunkter og prosesser med både fag og administrasjon. For prosjektet har det vært viktig å initiere nettverk og prosesser i ulike fagmiljø, noe som det nevnes mer inngående i neste underkapitlene i kap Resultat Regionrådet vedtok et omfattende helsesamarbeid i regi av prosjekt NGLMS (11). I løpet av 2010 flyttet de ulike enhetene inn i nye NGLMS, og enhetene har vært drevet under pleieog omsorgsstrukturen i Sel kommune fram til Overgang til egen enhet og oppstart av driftsenheten NGLMS ble etter planen iverksatt fra Driftsenheten består både av kommunale og interkommunale helsetjenester og spesialisthelsetjenester. Administrasjonssjefen i Sel har fått råd fra styringsgruppa om organisering og ledelse av NGLMS fra oppstart. Administrasjonssjefen har valgt en modell der daglig leder for NGLMS er direkte underlagt administrasjonssjefen i Sel (16). Samarbeidsavtale med Sel kommune som vertskommune (55) er utarbeidet, jfr. Regionrådsvedtak datert (17). Denne avtalen er utarbeidet av en egen arbeidsgruppe (18). Felles saksutredning med vertskommuneavtalen ble lagt fram til behandling i alle kommunestyrene i jan. og feb (19). 6-K-helse har hatt ca 10 møter i året. Ledelse av 6-K-helse går på omgang med 1 års intervall, og saklista er preget av kommunale helseutfordringer der samarbeid kan være en mulighet. Opprettelse av et organisert 6 K helsesamarbeid har vært ett av suksesskriteriene for å nå måla som er oppsatt i prosjektet. Alle saker av betydning som er omhandlet i prosjektrapporten, har vært til administrative og politiske behandlinger enten regionalt eller i den enkelte kommune - eller begge deler. Gjennom prosjektrapporten foreligger det henvisninger til de viktigste vedtak fra disse fora. Prosjektet har utarbeidet hjemmesider; og brosjyremateriell som ble distribuert til alle husstander i Nord-Gudbrandsdal (20). PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 28

29 4.2 Sengeplasser Mål Opprette 5 intermediære sengeplasser. Utvikle metoder og modeller for intermediære sengeplasser. Særlig fokus bør rettes mot: pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, kunne hjelpe personer med psykiske lidelser og/eller rusproblemer for å forebygge sykehusinnleggelser observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskrivning til eget hjem Plan 1. Sel kommune ansetter avdelingsleder. I tillegg til drift av sengeavdelingen skal avdelingsleder ha hovedansvar for å lede utviklingsarbeidet i samarbeid med prosjektledelse. Egne arbeidsgrupper vurderes i samråd med prosjektledelse. Det vektlegges et godt samarbeid mellom kommunale og intermediære sengeplasser. 2. Sel kommune ansetter øvrig helsepersonell. 3. Det tilstrebes åpning av intermediære sengeplasser/ korttids-plasser i Sel kommune 18 mai Sykehuset Innlandet har signalisert et samarbeid vedrørende slagpasienter/ lignende diagnosegrupper. Høsten 2010 innledes nærmere samarbeid for utredning og oppstart av dette samarbeidet. 5. Samarbeid med prosjektet Utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå, Lom og Skjåk (UTH). Avdelingsleder får ansvar for oppfølging av samarbeidet vedrørende delprosjektene i UTH der det kan samarbeides med sengeavdelingen, evt dagbehandling og mht til kompetanse. 6. Avdelingsleder har fokus på samarbeid internt både mht tjenesteproduksjon og personell. Personell fra andre enheter vil kunne ha arbeidssted også i sengeavdelingen. Oppstart av legevaktvarsling vil også være fokusområde for denne delen av prosjektet. 7. Ulike samarbeidsprosjekter som initieres underveis i prosjektet. Det kan være samarbeid med brukergrupper, ambulansetjenesten, sykehus, kommune- og kompetanse/forskningssamarbeid osv. PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 29

30 8. Fokusområder evalueres, revideres og endres etter behov når arbeidet igangsettes i samarbeid med prosjektledelse. 9. ½ stilling fysioterapeut til intermediære senger i samarbeid med Utviklingssenter for hjemmetjenester i Vågå, Lom og Skjåk. (UHT) 10. ½ stilling prosjektrådgiver til å utvikle modeller for pasientforløp innen rehabilitering Prosess Sengeavdelingen er oppbygd i prosjektperioden med følgende sengeplasser: 1 hasteplass Sel kommune 8 korttidsplasser Sel kommune 5 intermediære sengeplasser for kommunene i NG I utgangspunktet var det meningen at avdelingsleder skulle tilsettes og lede utviklingsarbeidet vedrørende intermediære sengeplasser. På grunn av uforutsette hendelser ble det ikke slik, og prosjektleder har i stor grad ledet de prosessene som har vært i gangsatt vedrørende dette delprosjektet. På slutten av prosjektperioden fikk vi ansatt i ½ prosjektrådgiverstilling som skulle utvikle modeller for pasientforløp inklusive inn- og utskrivningsprosedyrer. Fra samme tidsrom fikk vi i samarbeid med UHT ansatt i ½ fysioterapistilling for å utvikle modeller for behandlingsprosedyrer innenfor tema nevrologiske lidelser Fysio- og ergoterapitjenestene i Sel kommune Tjenesten flyttet inn i nye lokaler ved NGLMS i april Treningsarealene ga mulighet for nye og utvida aktiviteter. Pågangen økte. Det drives flere grupper enn tidligere i regi av fysioterapitjenesten, og brukerne gir inntrykk av stor tilfredshet. Den kommunale tjenesten består av til sammen 3 årsverk inkl. turnuskandidat. Selv om fysioterapitjenesten ble styrket med 50% stilling fra 15. aug. -11, oppleves ressursene knappe. Terapeutene skal gi tilbud til hele kommunen, både til dem som bor hjemme, i bo- og servisesentrene og i kommunale institusjoner. Da de også skal dekke ressurser til Fysak og Fysiotek, inkl folkehelsearbeid, må det prioriteres sterkt. Tjenesten unngikk i vesentlig grad ventelister, men nå er disse beklageligvis økende. Akutte behov prioriteres, og om tilbudet kan gis i grupper, så prøves dette. Etterspørselen etter frisklivstibud (aktivitet på resept) har økt sterkt siste år. Årsaken er mest sannsynlig bedre mulighet til å tilby målretta opplegg, samt at nye henvisninger kommer fordi flere har fått åpnet øynene for det positive i tilbudet. Dette er også i tråd med samhandlingsreformen og fokus på forebyggende arbeid. Ergoterapitjenesten består av en ergoterapeut og en hjelpemiddelformidler til sammen 1,65 årsverk. Behovet for hjelpemiddelformidling PROSJEKTRAPPORT NORD-GUDBRANDSDAL MEDISINSKE SENTER Side 30