RAPPORT. Forprosjekt: Elektronisk Helsekort for gravide EHG

Transkript

1 RAPPRT Forprosjekt: Elektronisk Helsekort for gravide EHG 18. desember 2008

2 Rapport fra Forprosjektet Elektronisk Helsekort for gravide EHG Forslag til løsning og plan for hovedprosjekt Versjon: 1.0 Dato: KITH rapport nr. 24/08

3 Side 2 av 49 Forord Forprosjektet har i oppdrag å etablere et godt grunnlag for et hovedprosjekt med pilotering av elektronisk helsekort for gravide. Forprosjektet for elektronisk helsekort for gravide (EHG) leverer to rapporter. 1. En samlet rapport fra forprosjektet med plan for hovedprosjekt som inkluderer risiko/tiltak. Sammendrag og anbefalinger presentert først i rapporten. 2. Kravspesifikasjon med rapport fra SINTEF Helse Denne rapporten inneholder forslag til trinnvis løsning for EHG med tiltak som bør iverksettes i forkant av hovedprosjektet for å sikre god gjennomføring og redusere sannsynlighet for at et hovedprosjekt EHG mislykkes. Forslag til tiltak begrunnes i identifiserte risikoområder med vurdering. Det behandles i eget kapittel. Plan for hovedprosjekt foreligger i siste del av rapporten. Tidligere arbeid relatert til svangerskapsomsorg, helsekort for gravide og elektroniske løsninger for helsekort med svar på høringer er vektlagt. Behovskartlegging og forslag til konseptutvikling utarbeidet av SINTEF Helse, svar på høring på forprosjektets kravspesifikasjon, samt tidligere arbeid med helsekortet danner grunnlag for identifisering av risikoområder, forslag til tiltak og plan for et hovedprosjekt. Astrid Brevik Svarlien Prosjektleder Forprosjekt for Elektronisk Helsekort for gravide

4 Side 3 av 49 Innholdsfortegnelse Forord... 2 Innholdsfortegnelse Bakgrunn Forprosjekt Elektronisk helsekort for gravide Deltakelse i forprosjektet Mål for forprosjektet Hva er utført i forprosjektet Utfordringer mht pilotering og deltakelse i hovedprosjekt Bakgrunn for elektronisk helsekort for gravide Elektronisk helsekort som del av samhandling i offentlig sektor Elektronisk Helsekort for gravide et risikofylt prosjekt? Utfordringer angående forankring av nasjonal løsning for EHG Risiko relatert til utvikling og implementering av IKT systemer Vurdering av de ulike løsninger for elektronisk helsekort for gravide Lokal elektronisk strøm til papir løsning for helsekortet Meldingsbasert EHG Samhandlingsnavet - elektronisk samhandlingsløsning basert på sentral database Mål for hovedprosjekt EHG rganisering av hovedprosjekt EHG Styringsgruppe Prosjektgruppe Arbeidsgrupper/grupper for EPJ leverandør og fagorganisasjoner Redaksjonskomité Referansegrupper / ressursgrupper Ressurser hovedprosjekt EHG Aktiviteter/milepæler hovedprosjekt EHG Forarbeid i Helsedepartementet og Helsedirektoratet Hovedprosjekt trinn Referanser Vedlegg Svar på høringer vedrørende helsekort for gravide Høringssvar på kravspesifikasjon utarbeidet i forprosjektet...40

5 Side 4 av Sammendrag av høring i 2007 Nytt helsekort for gravide Sammendrag av høring Fra veske til skjerm elektronisk helsekort for gravide...46

6 Side 5 av 49 Sammendrag av rapporten Forprosjektet for elektronisk helsekort for gravide (EHG) har ut fra behovskartlegging, konseptbeskrivelse, arbeidet med kravspesifikasjon samt gjennomgang av relevante rapporter og høringer, utarbeidet forslag til løsning og plan for et hovedprosjekt. Forslag til løsning og plan baseres også på en risikovurdering av forhold som kan ha betydning for å lykkes med et hovedprosjekt for EHG. Potensielle risiko for et hovedprosjekt EHG Grunnlaget for å vurdere risiko i forhold til å etablere et hovedprosjekt for pilot av elektronisk helsekort for gravide må relateres til identifisering av latente forhold som kan hindre måloppnåelse for EHG. I forprosjekt er det identifisert flere risikoområder som har betydning for det videre arbeidet med EHG. Manglende overordnet forankring av et langsiktig mål om å utvikle elektronisk løsning for Helsekort for gravide Risiko relatert til utvikling og implementering av IKT systemer Ulike løsninger for utvikling av elektronisk helsekort Anbefalinger for hovedprosjekt EHG Utvikle en felles modul for EHG som grunnlag for Helsekort for gravide Trinnvis utvikling av elektronisk helsekort der trinn 1 i hovedprosjektet omfatter Felles modul for EHG med integrasjon mot EPJ Testing av meldingsbasert oppdatering av EHG Erfaringer fra trinn 1 danner grunnlag for å videreutvikle løsning for EHG i trinn 2 og 3 hvis det er politisk, juridisk, organisatorisk og faglig ønskelig. Trinn 2: Utvikling og pilotering av elektronisk samhandlingsløsning for helsepersonell via sentral database der EHG flyttes ut til kjernejournal Trinn 3: Elektronisk samhandlingsløsning som inkluderer innsyn for den gravid i EHG Grunnleggende forutsetninger for hovedprosjekt trinn 1 Klar forankring og prioritering i besluttende organ om at elektronisk helsekort for gravide skal piloteres i et hovedprosjekt Pilotering skal teste en løsning for elektronisk samhandling Pilotering av elektronisk samhandling omfatter kun helsepersonell Langsiktighet og tilstrekkelig finansiering for gjennomføring av pilot Den gravide skal alltid ha en oppdatert utskrift av helsekortet Nødvendig tiltak før hovedprosjekt EHG iverksettes Før et hovedprosjekt kan etableres må beslutninger og tiltak iverksettes på overordnet nivå. Det er i særlig grad Helsedepartementet og Helsedirektoratets divisjoner for Primærhelsetjenester og Spesialisthelsetjenester som må være beslutningsansvarlige for iverksettelse av et hovedprosjekt.

7 Side 6 av 49 Dette er nødvendig for at et hovedprosjekt skal kunne lykkes. Manglende overordnet forankring kan ha alvorlige eller kritiske konsekvenser for utvikling og pilotering av EHG. ppdragsgiver må: Beslutte målsetting og omfang av et elektronisk helsekort for gravide Beslutte hvilken versjon av helsekortet EHG skal bygge på Prioritering av EHG i sammenheng med andre elektroniske samhandlingsprosjekt Helhetlig svangerskap - og fødselsomsorg Andre pågående IKT prosjekt Etablere enhetlig og omforent prosjekteierskap Etablere forpliktende avtaler for utvikling av programvareløsninger og gjennomføring av pilotering Inkludere forskningsbasert evaluering av pilotprosjektet som grunnlag for senere å anbefale en nasjonal løsning

8 Side 7 av Bakgrunn 1.1. Forprosjekt Elektronisk helsekort for gravide Det ble i 2007 gitt et tilskudd på kr , finansiert over statsbudsjettet for å dekke utgifter til et forprosjekt for utvikling av elektronisk helsekort for gravide. Forprosjektet skal danne grunnlag for et hovedprosjekt/pilotprosjekt. I tilsagnsbrevet fra Helsedirektoratet (tidligere Sosial- og helsedirektoratet)står det at pilotprosjektet skal omfatte et avgrenset geografisk område, for eksempel Trondheim og tilstøtende kommuner og St. lavs hospital. Begrunnelsen er det pågående arbeidet med nasjonal kjernejournalløsning som er relevant i denne sammenheng. verordnet organisering av forprosjektet: ppdragsgiver: Prosjekteier: Prosjektansvarlig InnoMed: Prosjektledelse InnoMed: Deltakelse i forprosjektet Helsedirektoratet v/ divisjonsdirektør Hans Petter Aarseth Trondheim kommune v/ass. kommuneoverlege Leif Edvard Vonen St. lavs Hospital v/ klinikksjef Nils Eriksson Kvinne-Barn klinikken og avdelingsleder Anne-Lise Beversmark - Fødeavdelingen Merete Rørvik, Sekretariatsleder, Wenche Poppe, Innovasjonsrådgiver for InnoMed i Helse Nord Astrid Brevik Svarlien, KITH, innleid assistanse for InnoMed InnoMed ved SINTEF Helse hadde på oppdrag fra Helsedirektoratet ansvaret for å identifisere behov knyttet til et elektronisk helsekort for gravide. InnoMed hadde inngått avtale med NSEP om deltakelse i forprosjektet. Forprosjektet ble organisert med en arbeidsgruppe med deltakere fra SINTEF Helse, KITH, og NSEP (kvalitetssikrer): Prosjektleder: Astrid Brevik Svarlien, KITH Prosjektdeltaker: Annebeth Askevold, KITH Prosjektdeltaker: Grete Bach, KITH Prosjektdeltaker: Kristine Holbø, SINTEF Helse Prosjektdeltaker: Tom Christensen/Dag Svanæs, NSEP Som prosjekteiere, oppnevnte Trondheim kommune og St. lavs hospital ressurspersoner fra allmennlegetjenesten, kommunal jordmortjeneste og Kvinneklinikken samt IT personell i tilhørende organisasjoner. Disse har deltatt: Liv Hilde Lothe (St. lavs Hospital), Hege Grønlie (Hemit), Ingunn Sylte Kolset, Tor Erling Evjen og Klara Borgen (Trondheim kommune), Kari Løvendahl Mogstad (allmennlege Trondheim kommune). De har bistått prosjektet ved direkte deltakelse i møter, workshop etc. og skaffet informanter for deltakelse i behovskartlegging. Fra Helsedirektoratet har Jorunn Svendsen (avdeling for Sykehustjenester), Elin Johanne Sæther (avdeling for kommunale tjenester) og Kjersti Halvorsen Engeseth (avdeling IT strategi) deltatt som

9 Side 8 av 49 ressurspersoner. Helsedirektoratet har via InnoMeds styringsgruppe hatt endelig godkjenning og beslutningsmyndighet ved rapportering og viktige veivalg i forprosjektet. Prosjekteierne har hatt rapporten fra forprosjektet med forslag til løsning og plan for hovedprosjekt til gjennomsyn før rapporten er ferdigstilt og overlevert oppdragsgiver Mål for forprosjektet Målsettingen er å legge et godt grunnlag for valg og videre detaljering av et hovedprosjekt for pilotering av en løsning for elektronisk helsekort for gravide. I tilsagnsbrevet fra Helsedirektoratet er det poengtert at det er ønskelig med pilot i Trondheimsregionen. Dette på grunn av pågående arbeid med kjernejournal som ansees som relevant. Det er en forutsetning at hovedprosjektet skal ligge innefor delprosjekt 1. og 2. som ble beskrevet i Fra veske til skjerm Elektronisk helsekort for gravide (1). Det ble her anbefalt en trinnvis utvikling der delprosjekt 1 var utarbeidelse av kravspesifikasjon for elektronisk helsekort for gravide, tilpasning av EPJ til elektronisk helsekort, samt funksjon for utskrift av helsekortet. Delprosjekt 2 skulle tilrettelegge for elektronisk meldingsutveksling, slik at oppdatert helsekortinformasjon kan oversendes elektronisk. Utredningen anbefalte å satse på samtykkebasert kjernejournal. Det ble videre anbefalt at pilotering bør skje i samarbeid med modne kommuner der det fra før er positiv utvikling og evne. Forprosjektet skal resultere i 3 delmål: 1. Skissere plan for hovedprosjekt Elektronisk Helsekort utprøving med pilotering basert på mulige fremtidige løsninger, for eksempel kjernejournalløsning. 2. En anbefaling om geografiske områder for pilotering med utvalgte pilotaktører. 3. En beslutning om valg for gjennomføring av hovedprosjekt og videre oppfølging Hva er utført i forprosjektet Det er i forprosjektet utarbeidet Rapport: FRPRSJEKT Helsekort for gravide (2) Kravspesifikasjon basert på behovskartlegging og anbefalt løsning for hovedprosjekt. Kravspesifikasjonen speiler innholdet og funksjon i dagens helsekort for gravide (3). Vurdering av risiko ved et elektronisk helsekort for gravide og forslag til tiltak for å redusere potensielle forhold som kan medføre at et hovedprosjekt for elektronisk helsekort mislykkes Forslag til plan for gjennomføring av Hovedprosjekt En egen rapport fra SSP Nye samhandlingsløsninger konseptbeskrivelse med utgangspunkt i helsekort for gravide er under utarbeidelse og vil bli tilgjengelig på KITHs websider. Norsk Sykepleierforbund og Jordmorforbundet (NSF), Den Norske Jordmorforening, Norsk gynekologisk forening (Den norske legeforening) og Norsk forening for allmennmedisin (Den

10 Side 9 av 49 norske legeforening) er skriftlig orientert om forprosjektet. De har alle signalisert interesse for å bidra i et hovedprosjekt. Alle aktuelle EPJ leverandører (totalt 11) er skriftlig orientert om forprosjektet. Rapport: FRPRSJEKT Helsekort for gravide og forslag til kravspesifikasjon ble sendt ut til høring med høringsfrist 14.november Kravspesifikasjonen ble lagt åpent til høring på KITHs hjemmesider. De ble sendt fagorganisasjonene og ressurspersonene i Trondheim kommune og ved St. lavs Hospital, NST, NSEP og Nasjonal IKT, samt ressurspersoner i Helsedirektoratet. Leverandørene ble gjort oppmerksom på at forslag til kravspesifikasjon var utarbeidet Utfordringer mht pilotering og deltakelse i hovedprosjekt Helsekort for gravide er en kompleks løsning. Helsekortet er en form for en liten kjernejournal i papirformat som den gravide oppbevarer og gir helsepersonell tilgang til ved behov. ppdateringen av helsekortet utføres av helsepersonell i ulike virksomheter som yter helsehjelp til den gravide. Utvikling av en elektronisk løsning har stor kompleksitet, der løsningen til en hver tid skal imøtekomme behovet for et oppdatert helsekort. I tillegg til kr som var avsatt til forprosjektet har InnoMed finansiert behovskartleggingen med kr I forhold til den store kompleksiteten som helsekortet har og i forhold til de oppgavene som var forventet utført i forprosjektet, er forprosjektet underfinansiert sammenlignet med andre elektroniske samhandlingsprosjekt. Forprosjektet er gjennomført med aktører fra Trondheim. Forprosjektet skal finne deltakere til et hovedprosjekt. Det har ikke vært mulig å forplikte noen deltakere til å være pilotaktører i et hovedprosjekt. Trondheim kommune signaliserer at de per i dag ikke ønsker å forplikte seg som pilotaktør. Det begrunnes med at kommunen har deltatt/deltar i mange IKT prosjekt, som tar mye ressurser. Det er problem med manglende fremdrift i pågående prosjekter, utilstrekkelig finansiering, problem med teknologi, uklare prioriteringer fra helsedirektorat, mangler arbeidskraft (både personer og personer med rett kompetanse). Fyrtårn Trondheim med SUM får ikke testet/pilotert den tekniske løsningen. Planlagte prosjekt tar lengre tid en forutsatt og det etterlyses mer realisme i planer fra departementet før prosjekt igangsettes. For eksempel settes nå alle ressurser inn på eresept og meldingsløftet, noe som har konsekvenser for andre prosjekt med utsettelse i tid og økende ressursbruk. St. lavs Hospital ønsker å være med videre i et hovedprosjekt. Det er imidlertid forsinkelser ved innføring av modul for fødejournalsystem i Helse Midt-Norge. Pilotering pågår ved fødeavdelingen ved rkanger sykehus. I Helse Midt- Norge har Volda signalisert interesse for et hovedprosjekt. Andre helseregioner har også vist interesse for prosjektet. Helse Førde og Førde kommune kan være potensielle deltakere. Deltakelse vil ha avhengighet i forhold til Helse Vest IKT. Asker kommune har vist interesse, men det vil også ha avhengighet til planer i Helse Sør- Øst. Helse Sør- Øst planlegger på IT siden en anbudsrunde for fødejournalsystem i Forprosjektet viser til at det bør gjennomføres et ytterligere forarbeid før et hovedprosjekt iverksettes. På grunn av behov for avklaringer og de stramme rammene i forprosjektet er det ikke tatt initiativ til mer kontakt med aktuelle leverandører. I regi av SSP planlegges det et møte med EPJ

11 Side 10 av 49 leverandører i første del av 2009 for å diskutere foreslått løsning med etablering av en felles modul for EHG Bakgrunn for elektronisk helsekort for gravide Svangerskapsomsorgen er et av de mest omfattende programmer for forebyggende helsearbeid i Norge. Det utføres ca svangerskapskontroller hvert år for de ca gravide(1). Svangerskapskontroller og fødselshjelp er gratis og dekkes av den offentlige helsetjenesten. Nasjonale retningslinjer gir føringer for organisering av svangerskaps- og fødselsomsorgen i Norge (4, 5). Involverte aktører i svangerskaps- og fødselsomsorgen er allmennlege, jordmor i kommunal jordmortjeneste samt lege og jordmor ved fødeinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten. Privatpraktiserende gynekolog og jordmor kan også være involvert. Retningslinjene anbefaler bruk av strukturert svangerskapsjournal i form av Helsekort for gravide for dokumentasjon av kontrollene i tillegg til dokumentasjon i eget journalsystem. Det anbefales at den gravide selv skal ta hånd om kortet. Dagens skjema kan betraktes som en form for kjernejournal i papir format som den gravide har et eierforhold til. Skjemaet gir en rekke fordeler. Hvis helsekortet fortløpende fylles ut i forbindelse med de enkelte konsultasjoner i svangerskapet og den gravide gir helsepersonell tilgang, er de sentrale helseopplysninger tilgjengelig i aktuell kontekst. Den samlede, semistrukturerte informasjonen gir rask oversiktig over utviklingen i svangerskapet og grunnlag for vurdering av aktuelle tiltak og potensielle risikofylte forhold relatert til svangerskapet og fødselen. Dokumentasjon i eget journalsystem gjøres i tillegg. Papirskjema kan både glemmes og ødelegges. Ulempen med papirskjema er også rubrikkenes plassmessige begrensninger til å skrive utfyllende. Mangelfull utfylling og uleselig skrift kan være problematisk. Det utføres mye dobbeltføringer (manuelt og elektronisk). Implementering av Nasjonale faglige retningslinjer for svangerskapsomsorg initierte et behov for et nytt tilpasset helsekort (papir) som erstatning for dagens 25 år gamle papirbasert Helsekort for gravide (6 og 7). Forslag til nytt helsekort i papir var til høring i Det er ikke tatt beslutning om utforming og innhold. Fagmiljøene har etterspurt elektroniske løsninger for Helsekort for gravide. Mulighet for å lage en elektronisk løsning for Helsekort for gravide har vært utredet og behandlet i flere omganger (8, 9). Utredningene konkluderer med at det er behov for elektronisk samhandlingsløsning mellom helsepersonell som er involvert og at det tas hensyn til at den gravide også inkluderes i samhandlingen. Sosial- og helsedirektoratets rapport Fra veske- til skjerm Elektronisk helsekort for gravide anbefaler løsning basert på prinsipper om kjernejournal. Rapporten viser til potensielle gevinster som økt kvalitet og effektivitet ved et elektronisk helsekort for gravide (1). Utvikling av et elektronisk helsekort for gravide bør sees i et helhetlig perspektiv for svangerskap -, fødsel og barselomsorg. Det er tidligere utarbeidet krav for elektronisk dokumentasjon som er relevant i denne sammenheng (10, 11).

12 Side 11 av Elektronisk helsekort som del av samhandling i offentlig sektor I forbindelse med utvikling og innføring av elektroniske samhandlingsløsninger i helsesektoren er det relevant å se på andre deler av offentlig sektor. Stortingsmelding nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle fokuserer på bedre utnytting av offentlige ressurser med økt elektronisk samhandling. Befolkningen skal inkluderes i offentlige digitale løsninger (12). Kompleksiteten øker jo mer avanserte elektroniske samhandlingsløsninger som velges (figur 1). Dess høyere man kommer opp i tjenestetrappa, desto større nytteverdi vil det gi for brukerne, men desto høyere krav stilles det til samarbeid mellom etater og forvaltningsnivåer og til elektronisk informasjonsutveksling mellom involverte offentlige virksomheter. Mest effektivt er løsninger med lagring av informasjon på et felles område (12). Figur 1 Kilde: St.meld. nr. 17 ( ) Eit informasjonssamfunn for alle. Tjenestetrappa er relevant modell også i forbindelse med utvikling og innføring av elektroniske samhandlingsløsninger i helsesektoren. Sentrale spørsmål er hvem skal samhandle og hvordan skal samhandlingen skje? Foreslåtte endringer i lovverk kan i større grad åpne for løsninger for deling av pasientopplysninger på tvers av virksomhetsnivå (13). Elektroniske løsninger i helsesektoren har hittil ikke involvert pasienten (befolkningen). Nye elektroniske webbaserte tjenester tilbys befolkningen fra kommersielle aktører og det kommer fram et økende antall løsninger for personlig elektronisk journal (14, 15). Webbaserte løsninger gjør det mulig i større grad å involvere pasienten med tilgang til egen journalinformasjon via en sikker webside. Flere utfordringer er identifisert til slike løsninger bl.a. behov for bedre struktur og mer standardisering av journaler, lover og regler er ikke tilpasset nye teknologiske muligheter (16).

13 Side 12 av 49 Det er en oppgave for offentlige instanser å sette trygge rammebetingelser, anbefalinger og krav for lagring av personlige helsedata. En mulighet er å etablere et godt offentlig tilbud eller et godt offentlig kontrollert merkantilt tilbud på dette området. Løsning for elektronisk helsekort for gravide kan sette noen preferanser for slike løsninger. Utfordringer og hindringer for effektiv elektronisk informasjonsutveksling og samordning i offentlig forvaltningen relateres til organisatoriske forhold, lovgivning og regelverk, IKT tekniske forhold samt økonomiske forhold. Riksrevisjonen (2008) fremhever spesielt utilstrekkelig finansieringsgrunnlag for å nå tverrsektorielle mål, svak forankring i departement med underliggende virksomheter, manglende felles måloppnåelse der virksomheter etablerer egne lokale løsninger, samt manglende kunnskap og kompetanse. I flere IKT prosjekt vises det til at planlagte tiltak er problematisk å gjennomføre og uforutsette konsekvenser har oppstått (17, 18, 19, 20) Vurdering av et elektroisk helsekort for gravide må sees i sammenheng med øvrig satsing på elektronisk samhandling i helsesektoren. Strategien for innsatsområder i Samspill 2.0 er relevant også for samhandling i svangerskaps- og fødselsomsorgen. Samspill 2.0 fokuserer på samarbeid mellom nivå med et uttalt ønske om økt elektronisk kommunikasjon mellom samarbeidspartnere og redusert bruk av papirbaserte løsninger (21).

14 Side 13 av Elektronisk Helsekort for gravide et risikofylt prosjekt? I plan for forprosjektet skal det gjøres en vurdering av risiko, barrierer og insitament for gjennomføring av hovedprosjekt. Tidligere svar på høringer angående Helsekort for gravide og elektroniske løsninger er sentrale både i forhold til vurdering av risiko og det videre arbeidet med en elektronisk løsning. Innkommende svar på høring på kravspesifikasjonen utarbeidet i forprosjektet gir viktige innspill i vurdering av risiko. ppsummerte svar på høringer foreligger som vedlegg (side 40). Innføring av teknologi gir økt kompleksitet. Risiko refererer til kombinasjon av to komponenter: sannsynligheten eller sjansen av en potensiell konsekvens og størrelsen på problemene konsekvensen forårsaker. (22, 23, 24). Grunnlaget for å vurdere risiko i forhold til å etablere et hovedprosjekt for pilot av elektronisk helsekort for gravide må relateres til identifisering av latente forhold som kan hindre måloppnåelse for EHG. Forprosjekt har identifisert flere risikoområder som har betydning for det videre arbeidet med EHG. Manglende forankring av nasjonal løsning for EHG Risiko relatert til utvikling og implementering av IKT systemer Ulike løsninger for utvikling av elektronisk helsekort Arbeidsgruppen foreslår at det iverksettes ulike tiltak i forbindelse med etablering av hovedprosjektet for å redusere forhold med potensiell risiko som sannsynlig har alvorlige eller kritiske konsekvenser for et EHG pilotprosjekt. Gitt at tiltak iverksettes, øker muligheten for at et hovedprosjekt med pilot EHG lykkes. Identifiserte risikomoment presenteres med eget nummer som vist i tabell 1. Tiltak og hvem som er ansvarlig for tiltak foreslås i forhold til identifisert risikomoment. Når tiltak bør iverksettes i forhold til oppstart av et hovedprosjekt EHG beskrives som snarest, før, før og under, senere. Det er benyttet en risikomatrise for potensielle risikomomenter på et overordnet organisatorisk nivå og for IKT utvikling og pilotering. Risikoprofil vises før og etter tiltak er gjennomført (tabell 2). Tabell 1 Tabell for risikomoment og tiltak Risikomoment Forslag til tiltak Ansvarlig Tid 1. tekst tekst... For eksempel Helse- og omsorgsdepartementet Helsedirektoratet Prosjekteier Snarest Før Før og under Senere

15 Side 14 av 49 Tabell 2 Risikoprofil Forhold som ikke representerer noe potensiell risiko av betydning Forhold som er potensielt risikofylt, krever vurdering mht iverksettelse av tiltak Forhold som har betydelig risiko der tiltak skal iverksettes 1 Nummer på identifisert risikomoment 2.1. Utfordringer angående forankring av nasjonal løsning for EHG Status vedrørende nytt helsekort for gravide Nye nasjonale faglige retningslinjer initierte et behov for å lage et nytt helsekort for gravide (4). Forslag til nytt helsekort for gravide var til høring i Fagforeninger uttrykte behov for å få elektronisk helsekort og stilte seg negativ til et nytt papirskjema. Det har også fremkommet forslag om endringer med hensyn til funksjonalitet i det nye helsekortet. Det er ikke tatt noen beslutninger angående nytt Helsekort for gravide. Status vedrørende dagens helsekort for gravide og utfordringer I forprosjektet for Elektronisk Helsekort for gravide har det vært behov for å få avklart hvilken versjon av Helsekort for gravide som skal legges til grunn for kravspesifikasjonsarbeidet. ppdragsgiver for forprosjektet besluttet at dagens helsekort skal legges til grunn for kravspesifikasjonen som er utarbeidet. Dagens helsekort er imidlertid er ikke er tilpasset de nye retningslinjene, og det er heller ikke laget med tanke på elektronisk samhandling. Det er derfor en fare for at kravspesifikasjonen ikke tar tilstrekkelig hensyn til forhold som har betydning for utvikling av en fremtidsrettet elektronisk løsning. Manglende samsvar mellom dagens papirskjema og retningslinjene kan medføre behov for endringer før løsningen settes i drift, med tilhørende fare for forsinkelser og økte kostnader i utviklingsarbeidet. Felles begrepsapparat En elektronisk samhandlingsløsning som skal være integrert i EPJ med muligheter for automatisk uttrekk og oppdatering av informasjon, stiller store krav til felles begrepsbruk. Hindringer relatert til begrepsavklaringer, dvs enighet om meningsinnholdet i datagrunnlaget og hva informasjonen skal brukes til, kan representere en risiko for EHG prosjektet. Utfordringene kan være relatert til at det ikke er besluttet hvem som har ansvar for å samordne datadefinisjonene, manglende oversikt over datadefinisjoner hos dem det utveksles informasjon med eller at de bestemmes kun av en part.

16 Side 15 av 49 Nasjonal strategi for helhetlig svangerskaps- og fødselsomsorg Helse- og omsorgsdepartementet arbeider med Nasjonal strategi for helhetlig svangerskaps- og fødselsomsorg (25). Problemnotatet fokuserer på at dagens tilbud kan fremstå som fragmentert med utilfredsstillende samhandling mellom aktørene. Bruk av IKT omtales som et verktøy for bedring av kvaliteten i omsorgen. Elektronisk Helsekort for gravide bør sees i sammenheng med strategien for mer helhetlig tjeneste med løsninger som imøtekommer behov for elektronisk samhandling også etter fødselen mellom spesialisthelsetjenesten og primærhelsetjenesten (fastlege og helsestasjon) for mor og nyfødt barn. Uenighet i fagmiljøene Fagmiljøene både i primær- og spesialisthelsetjenesten venter utålmodig på elektronisk løsning for helsekortet for gravide. Men involvert helsepersonell er ikke en ensartet gruppe. Ulik profesjons- og organisasjonstilhørighet medfører at de kan ha ulike synspunkter, som til dels er motstridende på hvilke løsninger de er best tjent med. Det viser høringsuttalelser på forslag om nytt helsekort for gravide fra Helsedirektoratet og rapporten Fra veske til skjerm. Høringsuttalelser på Kravspesifikasjon Elektronisk Helsekort for gravide som grunnlag for hovedprosjekt viser også at det er uenighet / usikkerhet i forhold til tidligere føringer for elektronisk helsekort for gravide. Helsekort for gravide er en sentral del av svangerskapsomsorgen der de nasjonale retningslinjene er førende for hvordan omsorgen skal organiseres. Grad av samarbeid mellom allmennleger og kommunal jordmortjeneste er i dag varierende i kommunene. Høringsuttalelser kan tyde på at det ikke er enighet om organisering av svangerskapsomsorgen, noe som også kom til uttrykk i behovskartleggingen i forprosjektet. Innføring av nye teknologiske løsninger vil medføre endringer i arbeidsflyt hos sluttbrukermiljøet. Manglende enighet og oppslutning om retningslinjene for svangerskapsomsorgen kan være kilde til konflikter og til hindring for implementering av nye samhandlingsløsninger. Det kan medføre bortkastet tid og ressurser. De gravide De gravide og deres familier har ingen felles organisatorisk forankring. Kvinner som deltok på Legekvinnekonferansen arrangert i regi av Statens helsetilsyn etterlyste bedre samordning av tjenester i forbindelse med svangerskap, fødsel og barseltid (26). Brukerorganisasjoner som Ammehjelpen og Liv Laga ønsker kjernejournalløsning for helsekortet (svar på høring Fra veske til skjerm ). Liv Laga poengterer at helsekortet skal være tilgjengelig for kvinnen selv (side 46). Gjennom behovskartleggingen i forprosjektet fremhever de gravide opplevelse av trygghet ved at helsekortet gir de viktigste opplysninger om deres svangerskap og de slipper å gjenta informasjon til helsepersonell. De sier at det gir eierskap til eget svangerskap, de kan dele informasjonen med hvem de vil og bruke det som utgangspunkt for samtale. De gir uttrykk for at de selv også ønsker å ha tilgang til et eventuelt elektronisk helsekort. Mange prosjekt, begrensede ressurser Det pågår mange elektroniske samhandlingsprosjekt i nasjonal regi. Nasjonalt meldingsløft, ELIN, ELIN-k, eresept og SUM prosjektene er alle ressurskrevende prosjekt som slåss om delvis de

17 Side 16 av 49 samme leverandørressursene og har innvirkning på all prosjektgjennomføring. Pilotaktørene i sluttbrukermiljø opplever at prosjektene er mer tidkrevende enn forutsatt, det er vanskelig å holde estimerte tidsplaner og prosjektene skyves ut i tid. Grad av involvering og medvirkning kan influeres av krav til daglig drift. Utilstrekkelig finansiering, problem med teknologi, uklare prioriteringer fra departement og direktoratsnivå, manglende arbeidskraft (både personer og personer med rett kompetanse) er også problematisk for å få fremdrift i prosjektene. Prosjektgjennomføringen er avhengig av EPJ leverandørenes evne og vilje til å levere i henhold til bestilling. Manglende fremdrift og resultat virker hemmende på motivasjon hos pilotaktørene. Elektronisk helsekort for gravide vil inngå som en del av andre pågående elektroniske samhandlingsprosjekt. Hvis rammebetingelsene både i forhold til finansiering, langsiktighet og prioritering for gjennomføring av et hovedprosjekt for EHG er uklare vil det være betydelig risiko ved å gjennomføre et hovedprosjekt. Hovedprosjektet er avhengig av pilotaktører som har vilje og evne til å bidra med tid og ressurser. Dette omfatter allmennlegetjenesten som er private aktører, kommunehelsetjenesten og sykehus med tilhørende IT tjenester. Behov for helsepolitiske føringer Vellykket innføring av elektroniske samhandlingsløsninger krever et nasjonalt overordnet fokus og vilje til å satse på et helhetlig utviklings- og gjennomføringsprosjekt. Så lenge det mangler klare politiske føringer for at det skal etableres et elektronisk helsekort for gravide, vil det være fare for en vellykket prosjektgjennomføring. Intensjonen med pilotprosjekt for elektronisk helsekort for gravide er å etablere et grunnlag for en nasjonal utbredelse. For å starte utvikling og pilotering er det behov for forutsigbarhet og langsiktighet både for de som deltar i pilot (gravide, helsepersonell og leverandører) og for det øvrige miljø som venter på løsning. Det er derfor behov for en tydelig forankring på ledelsesnivå i departement og direktorat. Tydeliggjøre målet med Helsekort for gravide Det er nødvendig i forkant av et eventuelt hovedprosjekt at det foreligger en klart definert målsetting for et elektronisk helsekort. Det er behov for en tydeliggjøring av hva som ønskes, hva løsningene skal omfattes, hvem løsningene omfatter og hvordan dette skal prioriteres og finansieres. Helsetjenester til gravide organiseres både i primær- og spesialisthelsetjenesten. Ved ønske om en elektronisk løsning er det nødvendig at tilsvarende enheter på departement og direktoratsnivå involveres og er koordinert. Helsekort for gravide er et samhandlingsdokument for å sikre at vesentlig informasjon er tilgjengelig for helsepersonell som yter helsehjelp i forbindelse med svangerskap og fødsel. Besluttende myndighet må gjøre noen veivalg i forhold til om det skal utvikles et elektronisk helsekort eller om dagens papirskjema skal beholdes. Hvis en elektronisk løsning ønskes kan det velges mellom ulike løsninger. De alternative valg er: 1. Null - løsning: Det skal ikke utvikles et elektronisk helsekort. Dagens papirbaserte helsekort beholdes. 2. Lokal elektronisk løsning for helsekortet: En lokal løsning som innebærer at den enkelte EPJ - leverandører lager strøm til papir-løsning for Helsekort for gravide slik at all registrering skjer i eget EPJ, og den gravide kan få utskrift av data som den behandleren har registrert i eget EPJ.

18 Side 17 av En elektronisk samhandlingsløsning mellom involvert helsepersonell i primærhelsetjenesten og mellom primær- og spesialisthelsetjenesten. a. Meldingsbasert EHG implementert i det enkelte EPJ system b. Elektronisk samhandlingsløsning basert på utvikling av felles modul 4. Elektronisk samhandlingsløsning basert på en kjernejournalløsning:: a. En elektronisk samhandlingsløsning mellom involvert helsepersonell b. En elektronisk samhandlingsløsning som i tillegg inkluderer den gravide (pasienten) Anbefaling Før et hovedprosjekt kan etableres må noen beslutninger og tiltak iverksettes på overordnede organisatoriske nivå for å øke sjansen for en vellykket pilot av EHG. Det er identifisert noen risikomoment som kan ha alvorlige eller kritiske konsekvenser for utvikling av en løsning for elektronisk helsekort for gravide. Identifiserte risikomoment med forslag til tiltak og hvem som er ansvarlig for tiltak vises i tabell 3 overordnet organisatorisk nivå. Vurdert risikoprofil før og etter tiltak vises i Figur 2 Risikoprofil organisatoriske forhold. Tabell 3 verordnet organisatorisk nivå Risikomoment Forslag til tiltak Ansvarlig Tid 1. Uklar bestilling Beslutte om elektronisk helsekort for gravide skal til pilotprosjektet piloteres EHG Tydeliggjøre målsetting og omfang av et elektronisk helsekort for gravide Prioritere EHG i sammenheng med andre elektroniske samhandlingsprosjekt og andre pågående IKT prosjekt Forankre målet om en helhetlig svangerskap, fødselsog barselomsorg 2. Manglende beslutning om hvilken versjon av helsekortet som skal piloteres 3. Mangelfull finansiering av pilotprosjekt Helse- og omsorgsdeparte mentet Helsedirektoratet Beslutte om hovedprosjektet skal bygge på Helsedirektoratet elektronisk versjon av dagens helsekort slik det er beskrevet i kravspesifikasjon nytt helsekort når dette er klart modifisert utgave av nytt helsekort som dekker samme område som det gamle helsekortet (ikke etter fødsel, felt for den gravide etc. men løsningen kan utvides til å ta med dette på lengre sikt) Finansiering som er langsiktig og forutsigbar både for leverandør og pilotaktører. Beslutte finansieringsform for EHG statsbudsjettet FU prosjekt med tilleggsfinansiering til Helse- og omsorgsdeparte mentet Helsedirektoratet Snarest Før Før

19 Side 18 av 49 pilotaktørene (krevende kunde) 4. Fragmentert prosjekteierskap og styring 5. Manglende oppslutning fra fagorganisasjone ne om pilotprosjektet 6. Mangelfull oppslutning av pilotaktører (inklusive leverandører) Enhetlig og omforent prosjekteierskap etableres Etablere styringsgruppe med representanter for alle involverte interessenter (Dnlf, NSF, DNJ, KS, NIKT, Helsedirektoratet) Intensjonsavtale med fagorganisasjoner som Den Norske Jordmorforening, Norsk Sykepleierforbund og Den Norske Legeforening om anbefaling av pilotprosjekt Gi fagorganisasjonene reell innflytelse i prosessene Forpliktende avtaler for utvikling av programvareløsninger og gjennomføring av pilotering etableres. (Må være avklart tidlig i prosjektet dvs ved første mulige stoppunkt) 7. Manglende Etablere forskningsprosjekt for oppfølging av effekt av kunnskap om pilotering av elektronisk EHG effekten av løsning for EHG Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjekteier Helsedirektoratet Prosjekteier Helsedirektoratet Prosjekteier Før og under Før og under Før og under Under Figur 2 Risikoprofil organisatoriske forhold 2.2. Risiko relatert til utvikling og implementering av IKT systemer Elektroniske løsninger for helsekortet kan hindres helt eller delvis pga manglende hjemmel i lovverket. Dagens lovverk gir hjemmel for meldingsbaserte løsninger. Pågående høring Tilgang til

20 Side 19 av 49 behandlingsrettede helseregister på tvers av virksomhetsgrenser og etablering av virksomhetsovergripende helseregistre kan medføre endringer i lovverket som i større grad åpner opp for nye løsninger med hensyn til deling av informasjon om pasienten på tvers av virksomhetsnivå (13). Det kan være tekniske hinder for elektronisk utveksling av informasjon gitt virksomhetens nåværende IT løsninger. Dette kan også ha betydning for EHG. Ved å utvikle EHG basert på dagens helsekort er det en risiko for at det vil komme nye krav fra departement og helsedirektoratet som vil medføre endringer i innhold og funksjon. Det kan medføre forsinkelser og økt ressursbruk både hos de som skal bruke systemet ( krevende kunde ) og leverandørene. Arbeidet med kravspesifikasjon er en dynamisk og fortløpende prosess også i utviklingsløpet selv der innhold og funksjon i forkant er avklart. Det er en risiko at endringer medfører tidsforsinkelser. Mange EPJ leverandører involveres i utvikling av EHG. Samarbeid mellom de ulike EPJ leverandørene og mellom EPJ leverandører og sluttbrukermiljøet (primær- og spesialisthelsetjenesten) må etableres for å realisere en løsning. EPJ leverandører må prioritere arbeidet. Det vil ha betydning både for å oppnå et felles mål om elektronisk samhandling og for implementering av EHG løsningen i pilot hos deltakende fastleger, kommunal jordmortjeneste og fødeinstitusjon i spesialisthelsetjenesten. Liten vilje fra EPJ leverandørene til å bidra med tid og personalressurser er en risiko for et hovedprosjekt. Erfaringer fra andre prosjekt der prosjekter konkurrerer om oppmerksomhet, finansieringsordninger, utviklingskapasitet og prioriteringer hos leverandørene tilsier at mange parallelle prosjekt er en risikofaktor. Manglende eierforankring hos leverandør er en risiko. EHG må konkurrere med andre prosjekt og det er en risiko for at samme uheldige konsekvenser for prosjektgjennomføring vil være gjeldende her. Faglig bistand og involvering er nødvendig for et godt resultat og nødvendig tillit til resultatet. Prosjektet er avhengig av frivillig samarbeid med deltakere i referansegrupper og fagmiljøer. Utvikling og implementering av EHG vil kreve medvirkning og engasjement av sluttbrukermiljøet. Pilotmiljøene må frigjøre tid til personell for å delta i gjennomføring av funksjonelle tester som oftest er gjentakende pga at det avdekkes store mangler som fører til flere runder med forbedring. For mange pilotprosjekt er manglende deltakelse en utfordring på tross av lovnad om deltagelse. Fastlegene er private aktører som selv finansierer og er ansvarlig for sine systemer. Deltakelse fra kommunal side krever involvering både av ledelse, kommunale jordmortjeneste og ansvarlige for IT tjenesten i kommunen. Fødeinstitusjonene i spesialisthelsetjenesten krever deltakelse fra jordmødre og gynekologer/ obstetrikere. I tillegg må ansvarlige for IT tjenestene i HF involveres. Det er en forutsetning at dette er forankret på RHF nivå og i samsvar med de prioriterte oppgavene helseregionen har i pilotperioden. Manglende oppfølging fra HF / RHF, fastleger eller kommune med kommunale jordmortjeneste er en risiko for EHG. Elektronisk samhandling i full skala forutsetter et oppdatert NHN Adresseregister og at alle samhandlingsaktørene er tilknyttet helsenettet. EHG vil være berørt av samme type problemstillinger som andre elektroniske samhandlingsløsninger. Norsk Helsenett vil være en viktig samarbeidspartner for EHG og manglende deltakelse og engasjement fra NHN er en risiko.

21 Side 20 av 49 Anbefaling Tabell 4 IKT utvikling og pilotering viser identifiserte risikomoment og arbeidsgruppens forslag til tiltak, hvem som er ansvarlig og når det bør gjennomføres i forhold til et hovedprosjekt EHG. Hvis tiltak relatert til IKT utvikling og implementering ikke gjennomføres før og/eller under hovedprosjekt vil det sannsynligvis være økt risiko for at pilotprosjektet ikke oppnår ønsket målsetting. Figur 3 Risikoprofil IKT utvikling og pilotering vises i forhold til før og etter foreslåtte tiltak. Tabell 4 IKT utvikling og pilotering Risikomoment Forslag til tiltak Ansvarlig Tid 1. Det er ikke juridisk hjemmel for foreslåtte løsninger 2. Alle EPJleverandører skal utvikle et fullt integrert EHG i egen EPJ 3. Mangelfull spesifikasjon av funksjonelle og tekniske krav med gjentakende testing og tilpassing som medfører økende ressursbruk Beslutte å pilotere en løsning lokalt innenfor nåværende hjemling som eventuelt kan utvides med ny funksjonalitet uten store omkostninger når det er hjemmel for det. Beslutte å utvikle en felles modul med integrasjon mot det enkelte EPJ system Gjennomføre anbud på felles modul som resulterer i valg av en leverandør for fellesmodulen mforent detaljert kravspesifikasjon som oppdateres gjennom utvikling, test og pilotering Tett oppfølging av leverandører sammen med brukere i utviklingsfasen 4. Presserende Realistiske tidsplaner utviklingsoppgav Valg av leverandører som kan vises til kompetanse er hos og kapasitet leverandører der EHG ikke Valg av leverandør for utvikling av felles modul prioriteres Valg av EPJ leverandør (integrasjon) Forpliktende avtaler med leverandører som inneholder mulighet for sanksjoner hvis avtalene ikke oppfylles 5. Manglende ressurser for deltakelse hos ulike pilotaktører Utarbeide gode testrutiner og testplaner som sikrer vellykket pilotering, inkludert ressurser til gjennomføring Grundig testing før pilotaktørene involveres slik at ressurser herfra benyttes mest mulig effektivt. Helsedirektoratet Helsedirektoratet Prosjekteier Helsedirektoratet Prosjekteier Prosjekteier Før Før Før og under Før og under Før og under

22 Side 21 av Manglende ressurser hos Norsk Helsenett Økonomisk støtte til pilotaktører. Frikjøp av ressurspersoner i aktuelle miljø Samhandlingskoordinator Samarbeidsavtaler med NHN når sentral samhandlingsløsning utvikles / piloteres Prosjekteier Helsedirektoratet Senere Figur 3 Risikoprofil IKT utvikling og pilotering 2.3. Vurdering av de ulike løsninger for elektronisk helsekort for gravide Arbeidsgruppen har vurdert ulike løsninger for EHG. Arbeidsgruppen har identifisert risikomoment som vurderes som sentral i forhold til de enkelte løsninger og foreslår tiltak for å redusere potensiell risiko forbundet med de mulige løsninger. Løsninger som er vurdert er Lokal elektronisk strøm til papir løsning for helsekortet Meldingsbasert EHG med to alternative valg o implementert i det enkelte EPJ system o elektronisk samhandlingsløsning basert på utvikling av felles modul Elektronisk samhandlingsløsning basert på sentral database Lokal elektronisk strøm til papir løsning for helsekortet En løsning som tillater at Helsekort for gravide kan tas som utskrift i det enkelte EPJ system uten at det er krav til elektronisk samhandling med andre aktører. Flere EPJ leverandører har installert skjemaet Helsekort for gravide i sine system slik at behandleren kan registrere opplysninger i eget EPJ og skrive ut registrert informasjon ( strøm til papir ).

23 Side 22 av 49 Bruk av utskrifter fra lokal EPJ uten krav til elektronisk samhandlingsløsning vil fungere bra for gravide som kun har en behandler som følger opp svangerskapet.. Lokalt kan det oppleves som en forbedring og effektivisering ved at dobbeltføringer i papir og EPJ system unngås. Utskrifter kan også gi bedre lesbarhet. Den gravide vil måtte få en ny utskrift etter hver kontroll, og må selv ta ansvar for at det er siste utskrift hun bærer med seg. Denne løsningen vil kunne fungere på en tilfredsstillende måte hvis kvinnen går til kun en behandler selv om det også med denne løsningen vil være en fare for at kvinnen bærer med seg feil utskrift. Denne løsningen vil kunne by på utfordringer når kvinnen er hos flere behandlere. For å sikre komplette resultater, må denne fortsette å dokumentere på den siste papirutskriften for å sikre at den gravide har komplette opplysninger. Utskriften vil inneholde informasjon fra EPJ, samt informasjon skrevet inn manuelt (håndskrift). Det gir igjen nye utfordringer ved neste konsultasjon i svangerskapet. Alternativt kan denne behandleren føre tidligere opplysninger inn i eget EPJ og skrive ut en komplett versjon, men feil kan oppstå ved denne metoden. Når kvinnen er tilbake til den første behandleren, vil kvinnen da enten få en ufullstendig versjon, en komplett versjon med manuelt skrevet inn resultater fra annen behandler eller to utgaver som til sammen gir det totale bildet. Utskrifter av helsekort for gravide vil medføre at det blir økende bruk av papir. Det er en risiko for at den gravide vil bære med seg ulike utskriftsversjoner avhengig hva hun får fra de ulike virksomhetene som yter svangerskapsomsorg. Informasjonen vil ikke være samlet slik dagens helsekort fungerer. Det er en risiko for at den raske oversikten som dagens helsekort gir, svekkes ved å tillate lokale utskrifter. Det kan ha konsekvenser for at informasjon for å yte nødvendig helsehjelp ikke er tilgjengelig for rett person til rett tid, slik at risikofylte situasjoner kan oppstå for pasienten. Løsningen bidrar ikke til å styrke den gravides rett til å velge svangerskapsomsorg basert på samarbeid mellom helsepersonell. Den vil heller ikke være i samsvar med den nasjonale satsingen på elektronisk samhandling. Noen aktører tar i dag utskrifter istedenfor å bruke det papirbaserte skjema. Det vil sannsynligvis ikke være behov for et hovedprosjekt for utbreding av en strøm til papir løsning hvis denne løsningen legitimeres. I svar på høringer både for kravspesifikasjon utarbeidet i forprosjektet og på høringen for rapporten Fra veske til skjerm er det ingen som har foreslått en slik løsning. Det vil heller ikke støtte arbeidet med utvikling av løsning for EHG som er relatert til arbeidet med en kjernejournalløsning. Anbefaling Tillatelse til at utskrifter fra det enkelte EPJ system kan tas i bruk som eneste løsning anbefales ikke (tabell 5). Strøm til papir løsning har et potensial for å svekke dagens papirskjema som felles informasjonskilde. Det er risiko for at tilgang til sentral informasjon kan bli mangelfull, noe som kan være alvorlig i forhold til å yte forsvarlig helsehjelp til den gravide /fødende kvinne og fosteret/barnet.

24 Side 23 av 49 Tabell 5 Strøm til papir løsning kun basert på utskrifter Risikomoment Forslag til tiltak Ansvarlig Tid 1. Svekker mulighet for samlet oversikt over utvikling i svangerskapet 2. Svekker de gravides rettigheter til valg av omsorg basert på samarbeid 3. Er ikke i samsvar med nasjonal satsing på elektronisk samhandling Lokale løsning med utskrifter anbefales ikke Helsedirektoratet Før Meldingsbasert EHG Et meldingsbasert EHG kan implementeres etter to modeller som er vurdert hver for seg; 1. EHG implementert i det enkelte EPJ system som en tradisjonell meldingsbasert løsning 2. EHG implementert som en fellesmodul med et API (grensesnitt) som muliggjør tett integrasjon med automatisk uttrekk av informasjon som er lagret lokalt i EPJ (administrative data, blodprøvesvar etc.), samt lokal lagring av data i EHG. Helsekort for gravide er en vel utprøvd samhandlingsløsning som tillater ulike behandlere å dokumentere helseopplysninger i et felles dokument. Et elektronisk helsekort for gravide må ivareta denne funksjonaliteten, og EHG må derfor implementeres på en slik måte at det fremgår hvem som har dokumentert hvilke opplysninger ved de ulike tidspunktene. Ved tradisjonell meldingsutveksling vil en komplett melding bli sendt, og nye opplysninger dokumenteres i samme melding som nye opplysninger (med informasjon om hvem som har dokumenter opplysningene og når de er dokumentert). Ingen leverandører har etter det vi er kjent med, implementert denne type funksjonalitet i dag. Alternativ 1: Meldingsbasert EHG implementert i den enkelte EPJ-system Løsningen er juridisk akseptabel, og prinsippene med å sende og motta melding er kjente. Utfordringen er å håndtere metadata (hvem har dokumentert hva når) for alle informasjonselementene på en god måte. Løsningen kan virke mindre kontroversiell enn en kjernejournalløsning og kan på den måten letter aksepteres av flere faggrupper. Pasienten inkluderes ikke i en elektronisk løsning, og løsningen vil kunne medføre et ufullstendig helsekort hvis den gravide benytter behandlere som ikke har implementert løsningen. En tradisjonell meldingsbasert løsning baseres i hovedsak på at man enten er avsender eller mottaker av informasjon. Dagens EPJ-system har etter vår kjennskap i liten grad tilrettelagt for at mange aktører, herunder både interne og eksterne aktører skal dokumentere i samme dokument. Dette vil kreve en omfattende utviklingsjobb hos alle aktuelle EPJ leverandører, og løsningen vil ikke kunne fungere før alle har implementert en god nok løsning. Alternativ 1 av EHG vil gjøre det betydelig mer omstendelig å endre på helsekortet for eksempel i henhold til nye retningslinjer siden endringer må gjøres av alle leverandørene som har implementert EHG. Endringer, for eksempel innføring av nye opplysninger, vil kreve at sterkt koordinert løp hvor den enkelte leverandør må implementere funksjonalitet for å sende og motta de nye opplysningene. Det vil også være en utfordring i å koordinere overgangen til nye versjoner, slik at man kan risikere at

25 Side 24 av 49 enkeltaktører ikke har systemer som støtter siste versjon av EHG og dermed ikke uten videre kan samhandle med de andre partene Alternativ 1 åpner for strøm til papir uten at det trenges å ta hensyn til elektronisk samhandling med annet helsepersonell eller med den gravide. Løsningen kan bidra til å svekke dagens informasjonsflyt og oversikten som papirskjemaet gir, der all informasjon er samlet og oppdatert. Alternativ 1 av en meldingsbasert EHG løsning kan være en omvei der det brukes unødvendige ressurser uten å få gevinst. Det er fare for at leverandører og pilotaktører vil oppleve det som et blindspor og dermed ha mindre vilje til å delta. Alternativ 2: Meldingsbasert EHG med en fellesmodul I et helsekort for gravide er det mange opplysninger som er spesifikke for dette formålet. Et begrenset omfang av opplysningene i EHG vil kunne hentes direkte fra EPJ ut over rent administrative opplysninger. Mye av den nye informasjonen som er tenkt å ligge i et nytt helsekort vil være spesifikke opplysninger som dokumenteres i tilknytning til svangerskapet. Det vil derfor være et begrenset antall parametre som skal trekkes ut fra EPJ. Utvikling av en felles modul for EHG, med et grensesnitt som alle kan benytte for å integrere EHG i eget EPJ er en fordel for et helsekort som utvikles dynamisk. En løsning for samhandling rundt det elektroniske helsekortet for gravide kan etableres rundt et samhandlingsnav. Utvikling av en fellesmodul for EHG med integrasjon mot det lokale EPJ system danner grunnlag for en senere utvikling til en sentral postboks eller dokumentlager som lagrer dokumenter og informasjonselementer om pasienten. En fellesmodul må være utviklet på en slik måte at brukeren oppfatter registreringen som en naturlig del av dokumentasjonen i EPJ, og må ikke kreve en egen innlogging. Ved å utvikle en fellesmodul, vil endringslogg og brukervennlig registreringsvindu utvikles en gang i motsetning til 7-10 ganger hvis alle leverandører må utvikle EHG i eget EPJ. Den enkelte leverandør vil få en mindre utviklingsjobb i forhold til å implementere grensesnittet mot fellesmodulen. Det vil også være mulig å utvikle alt selv hvis en leverandør ikke ønsker å benytte en fellesmodul. Bruk av en fellesmodul vil forenkle overgang til nye helsekort, og et nytt helsekort vil kunne prøves ut trinnvis samtidig som man høster erfaring. Fellesmodulen vil ha et XML-grensesnitt som dekker informasjonsinnholdet, og meldingen vil da kunne lagres lokalt samtidig som den sendes som en tradisjonell melding til aktuelle samhandlingsparter. Valg av en løsning basert på utvikling av en felles modul med integrasjon i det enkelte EPJ system fordrer samarbeid mellom de ulike leverandører. Hvis leverandørene motsetter seg å implementere en ekstern modul vil det være vanskelig å realisere en slik løsning. Utvikling av en felles modul kan også være mer utfordrende finansielt enn ordinære meldingsbaserte løsninger. Denne løsningen vil også ha en svakhet hvis den gravide går til en behandler som ikke har implementert fellesmodulen. Men den samme fellesmodul vil også kunne benyttes i en kjernejournalløsning. Diskusjon og anbefaling Meldingsbasert EHG vil medføre utskrifter. Helsepersonell får en løsning med mulighet for å ta utskrift til den gravide, samtidig som det gir en mulighet for dokumentasjon i EPJ.