KVINNEKLINIKKEN I BERGEN.

Transkript

1 1

2 KVINNEKLINIKKEN I BERGEN. Kvinneklinikken ved Haukeland Universitetssykehus i Bergen (KKB), er lokal- og sentralsykehus for Hordaland og regionsykehus for Helse Vest. Klinikken stod klar til innflytning februar Åpningen av den nye klinikken i 1926 ble starten på en ny epoke for kvinnene i Bergen og Hordaland. Fødselshjelp og behandling av kvinnesykdommer ble fra da av samlet i ett hus og tilbudet til kvinnene ble forbedret og utvidet. Fra den første fødselen ved KKB, 26.februar 1926, har klinikken vært i stadig utvikling og vekst. Da klinikken ble tatt i bruk var den større enn datidens behov for sengeplass. Men samfunns- og medisinsk utvikling og behandlingstilbud og -muligheter har endret seg mye i løpet av de 82 årene KKB har vært i drift. Fødselstallet ved KKB i 1926 var 876 fødsler, mens det i 2008 var 5018 kvinner som fikk fødselshjelp ved klinikken. Barna som ble født i 1926 tilsvarer 29 skoleklasser, mens fødselstallet fra 2008 tilsvarer 167 skoleklasser a 30 elever. Den store økningen i fødselstall er en av årsakene til at klinikken har måttet gjennomgå to store om- og påbyggingsfaser. Den siste ombyggingsfasen er ennå ikke fullført. Utviklingen som har skjedd i løpet av de 82 årene klinikken har vært i drift, har vært formidable. I dag fremstår KKB som en av landets ledende kvinneklinikker, og er en av Nordens største spesialavdelinger for fødselshjelp og kvinnesykdommer. I alle ledd i klinikken jobbes det for å ivareta pasientene og brukerne av KKB på beste måte, ut fra medisinske -, etiske og samfunnsøkonomiske krav. Målet alle ansatte jobber mot er å gi best tilgjengelig og mulig gynekologisk pasientbehandling, og ivareta den friske og syke gravide, fødende og barselkvinne og hennes nyfødte barn og familie på best mulig måte. Kvinneklinikken, tegnet i

3 INNHOLD: Kvinneklinikken i Bergen s. 2 Året 2008 på Kvinneklinikken de viktigste hendelsene. s. 4 Organisasjonen Kvinneklinikken s. 5 Klinikledelsen s. 5 Strategiplanen s. 6 Bemanning s. 7 Økonomi og aktivitet s. 7 Fødeseksjonen s. 8 o Poliklinikk for gravide s. 8 o Observasjons post for gravide s. 10 o Storken s. 11 o Føden s. 12 o Klinisk aktivitet Fødeseksjonen s. 14 o Barsel post s. 18 o Rådgivningssenteret for mor og barn s. 20 o Seksjon for fostermedisin og ultralydlaboratoriet s. 21 Gynekologiske seksjoner s. 22 o Seksjon for generell gynekologi s. 22 o Seksjon for gynekologisk kreft s. 23 o Klinisk aktivitet s. 26 o Gynekologisk poliklinikk s. 26 Uroterapeutisk virksomhe t i poliklinikke n s. 28 o Seksjon for assistert befruktning s. 29 o Operasjonsavsnittet s. 31 Kontorseksjonen s. 32 Internasjonalt sykehussamarbeid s. 33 Forskning og fagutvikling s. 34 o Forskning s. 34 o Forskningslaboratoriet s. 34 o Fagutvikling s. 35 o Undervisning og utdanning s. 36 Publikasjoner s. 37 3

4 ÅRET var et travelt år preget av høy aktivitet, forskning og faglig utvikling, innføring av nye datasystemer og et betydelig omstillingsarbeid. Av årets oppgaver og resultater kan nevnes: Stramt budsjett medførte ytterligere omstilling og nedbemanning på alle seksjoner, noe som krevde betydelig innsats fra alle ansatte Antallet fødsler var 5018; som er en økning på ca 8 % i løpet av de siste 7-8 år Fødedataprogrammet NATUS ble innført i 2007, men ble tatt i bruk fullt ut i I forbindelse med dette har det vært gjennomført et forbedringsarbeid innen dokumentasjon i praksis Det ble gjennomført et stort og omfattende kompetansehevingsarbeid i forbindelse med resertifiseringen som mor/barn vennlig sykehus 6 jordmødre og barnepleiere tok videreutdanning i ammeveiledning ved nasjonalt kompetansesenter ved Rikshospitalet Det ble satt i gang et større kvalitetsforbedringsarbeid for å redusere forekomsten av alvorlige perinealrifter Ved hjelp av legatmidler ble det innkjøpt en laparoskopsimulator til bruk i opplæring for å øke andelen laparoskopiske gynekologiske inngrep 3 leger disputerte for doktorgraden. 15.august 2008 ble bergenser nr født på Kvinneklinikken. Her er ordfører Gunnar Bakke avbildet med lille August i forbindelse med markeringen. (foto: Elisabeth Farstad) 0 Nye KKB: Byggetrinn I ble ferdigstilt og klinikken fikk 650 nye kvadratmeter pasientrom. Her er det nå 8 nye og moderne fødestuer med tilhørende bad. Disse må brukes til barselrom inntil neste byggetrinn er ferdig, forhåpentligvis neste år. Britt Ingeborg Eide Klinikkdirektør 4

5 ORGANISASJONEN: Controller økonomi Controller DRG IT konsulent Adm sekretær Klinikkdirektør BRITT INGEBORG EIDE Klinikkoverlege PER E. BØRDAHL Ass.klinikk overlege S. ALBRECHTSEN Klinikkoverjordmor Klinikkoversykepleier Kontorleder GUNN SØLVA GABRIELSEN INGRID JOHANNE GARNES MARIT WILHELMSEN 5 seksjonsoverleger 8 avdelingsjordmødre 5 avdelings sykepleiere leger 161 jordmødre 70 sykepleiere og og barne/hjelpepleiere hjelpepleiere 27 årsverk merkantilt personale KLINIKKLEDELSEN: Klinikkdirektør Britt Ingeborg Eide Klinikkoverlege dr.med. Per E. Børdahl Assisterende klinikkoverlege dr. med. Susanne Albrechtsen Seksjonsoverlege Unni Kirste Klinikkoverjordmor Gunn Sølva Gabrielsen Klinikkoversykepleier Ingrid Johanne Garnes Kontorleder Marit Wilhelmsen Økonomicontroller Gitte Malkenes deltar i ledermøtene. 5

6 STRATEGIPLANEN Kvinneklinikkens visjon er: Kvinneklinikken er en kvalitets- og utviklingsorientert klinikk som er nordisk- og dels internasjonalt ledende innen fagområdene fødselshjelp og kvinnesykdommer. Hovedmål for Kvinneklinikken er: Kvinneklinikken skal i sitt opptaksområde være det naturlige førstevalg for pasienter innen fagområdet fødselshjelp og kvinnesykdommer. Fødselshjelpen ved Kvinneklinikken skal gi best mulig resultater for mor og barn uten unødvendig intervensjon. Kvinneklinikken skal være et regionalt kompetansesenter innen generell og onkologisk gynekologi. Utredning og operativ behandling skal være på et høyt internasjonalt nivå. Klinikkens forskning skal være på høyt nasjonalt og internasjonalt nivå. Kvinneklinikken skal målrettet bidra til nasjonal fagutvikling. Undervisningen ved Kvinneklinikken skal være kunnskapsbasert og der det er mulig forskningsbasert. Undervisningen skal være inkluderende og ha som formål foruten å gi teoretisk kunnskap og ferdigheter - å stimulere til interesse for faget. Undervisning skal være integrert i all virksomhet. Kvinneklinikken skal aktivt medvirke til et godt samarbeid med andre avdelinger og klinikker i Helse Bergen, primærhelsetjenesten, privatpraktiserende spesialister og andre spesialavdelinger og sykehus i Helse Vest. Kvinneklinikken skal være åpen, og informasjonen til alle brukere av Kvinneklinikken skal være oppdatert og korrekt. Styrende verdier for vår virksomhet skal være faglighet, åpenhet, respekt og tillit. Pasienter skal føle seg forstått, sett og ivaretatt. Kvinneklinikken skal ha et godt arbeidsmiljø og være førstevalg for fagpersonell. Kvinneklinikken skal ha en god ressurs- og økonomiforvaltning. ( fra Strategiplan for Kvinneklinikken ) 6

7 BEMANNING. Den viktigste ressursen KKB har, er de ansatte. Driften preges av at de ansatte gjør en formidabel innsats for å fremme et godt arbeidsmiljø preget av trivsel, samhold og felles innsats for å nå klinikkens mål. Personalet på KKB består av en dyktig og stabil stab. Det arbeider mellom personer i klinikken. Utfordringene i hverdagen er store med høyt arbeidspress, stramme økonomiske rammer, omstruktureringer og endringsprosesser. Dette har krevd en stor evne og vilje til omstilling, samt ekstra arbeidsinnstas. Hele personalgruppen har møtt de utfordringene som redusert bemanning, vakante stillinger og endringer har gitt. I ferieavvikling og perioder med mange vakante vakter har de ansatte strukket seg langt og arbeidet ekstra mye for å unngå at tilbudet til pasientene skal reduseres eller forringes. De siste årene har også vært preget av store byggearbeider på KKB. Dette har ført til ekstra utfordringer og belastning på personalet. Et felles håp og ønske hos alle ansatte ved klinikken er at finansieringen av de resterende ombygginger og driftsendringer snart kommer på plass, så den planlagte driften av Nye KKB med fire kombinerte føde-/barselavdelinger og samlokalisering av den gynekologisk aktivitet, kan realiseres. ØKONOMI OG AKTIVITET: Bruttobudsjett 2008 var på 264,8 millioner kroner, resultatet var minus kroner (= 0,1 %) DRG poeng: GYN SEKSJON FØDE SEKSJON NYFØDT TOTAL DRG-tall: Kvaliteten på koding på alle nivå i organisasjonen har vært et satsingsområde også i

8 Antall sykehus opphold per avdeling: GYNEK. SEKSJON FØDE SEKSJON NYFØDTE Total antall opphold: SEKSJONER: Fødeseksjonen Seksjon for fostermedisin og ultralyd Seksjon for generell gynekologi Seksjon for gynekologisk kreft Seksjon for assistert befruktning/ivf Poliklinikkene er organisert under den enkelte seksjon. Operasjonsavsnittet, anestesiservicen og kontorfunksjonen er felles for seksjonene. FØDESEKSJONEN: Seksjonens ansvarsområde er alt som hører til svangerskap, fødsel og barsel. Samlokalisering og godt samarbeid på tvers av poster og personalgrupper ved seksjonen, gjør tilbudet til de fødende godt og trygt og gir et fagmiljøet i stadig utvikling og vekst. Seksjonen består av 8 poster. POLIKLINIKK FOR GRAVIDE: Poliklinisk aktivitet foregår på alle postene på Kvinneklinikken. Poliklinikk for gravide vurderer og behandler gravide som henvises fra primærlege eller jordmor. Poliklinikken har et tett samarbeider med; Observasjonspost for gravide, Seksjon for fostermedisin & ultralydlaboratoriet, Barneklinikken, endokrinolog, Rådgivningssenter for mor & barn og sosionom. 8

9 Gravide med diabetes type 1 får alle sine svangerskapskontroller på Kvinneklinikken. Oppfølgningen av disse kvinnene foregår i tett samarbeid mellom gynekolog, endokrinolog og jordmor. Endokrinolog er i poliklinikken hver torsdag så svangerskapskontrollen av gravide med diabetes 1 legges til denne dagen. Gravide med svangerskapsdiabetes følges med svangerskapskontroller i primærhelsetjenesten, men får om nødvendige oppfølging ved poliklinikken. I 2008 endret avdelingen noe på oppfølging av gravide diabetikere. Oppfølgningen av denne pasientgruppen ble samkjørt og tilrettelagt etter nasjonale retningslinjer for gravide med diabetes. Dette førte til færre kontroller av den gravide. Men antall kontroller ble vurdert ut fra den enkelte gravides behov og tilstand. Pasientene og personalet som jobber med denne pasientgruppen er fornøyd med omleggingen og synes diabetes dagene er mer oversiktlige. Antall gravide med diabetes type 1 eller 2 har i flere år ligget rundt 27 hvert år. Det er en økning i antall kvinner som kommer til poliklinikken for samtale/planlegging av forløsning eller ettersamtaler pga traumatiske fødselsopplevelse. I 2008 ble det gjennomført 457 slike samtaler ved poliklinikk, i 2007 var det 390 samtaler. Nøkkeltall : Antall konsultasjoner Diabetes kontroller Økningen i antall kontroller i 2008 kan forklares med at de polikliniske jordmorkontrollene ved observasjonspost for gravide er registrert med i dette tallet. Driften i avdelingen ble endret en del i løpet av Alle gravide som blir tidligere ble henvist til øyeblikkelig hjelp, blir nå vurdert på Observasjonspost for gravide. Dette har medført mindre ventetid for kvinnene og at arbeidet ved poliklinikken stort sett flyter godt i hverdagen. Ved ekstra travle dager og lite legeressurser er der en positiv og god vilje fra andre leger til å avhjelpe situasjonen på avdelingen. 9

10 Etter at de fleste jordmødrene ved poliklinikken ble flyttet til observasjonspost for gravide, er alle jordmorkontroller lagt dit. Bare de kvinnene som kommer for glukosebelastning eller eliteopplæring får veiledning av jordmor ved poliklinikken. Faste stillinger på obstetrisk poliklinikk er: Avdelingsjordmor i 100% Jordmor i 27 % stilling Hjelpepleierstillinger 2 x 50%. Det er også en stor poliklinisk aktivitet på fødeavdelingene, spesielt på de tidene av døgnet når Poliklinikken er stengt: ÅR: Antall polikliniske konsultasjoner: Storken:479 + Føden Storken Føden Storken Føden Storken Føden 2892 Tallene er henter fra PIMS. OBSERVASJONSPOST FOR GRAVIDE: Observasjonspost for gravide er en sengepost for gravide med ulike komplikasjoner i svangerskapet. Observasjonsposten for gravide har flere funksjoner: sengeavdeling, poliklinikk med timebestilling til for eksempel overtidsvurdering, gravide med type 1 og 2 diabetes og avdelingen tar imot poliklinisk øyeblikkelig hjelp. Det er syke gravide eller gravide med alvorlige komplikasjoner i svangerskapet som utgjør pasientgruppen i avdelingen. I takt med ønske om mer poliklinisk behandling og reduksjon av innleggelser, har pasientgruppen som blir innlagt blitt mer og mer ressurskrevende. De vanligste diagnosene pasientene ved avdelingen har er: pre eklampsi, vekstredardasjon, preterm vannavgang og rier, blødninger, sen abort og dødfødsel. Avdelingen har et nært samarbeid med Seksjon for fostermedisin & ultralydlaboratoriet, Barneklinikken, medisinsk avdeling, Føden, sosionom og prest. Posten har en stor poliklinisk aktivitet. Målet om å redusere antall innleggelser, gjør at den polikliniske aktiviteten ved avdelingen stadig øker. Det foregår et målrettet arbeid for å gi en 10

11 godt og stabilt oppfølging av gravide med diabetes. Avdelingen har også oppfølging av gravide rusmisbrukere som har bosted utenfor Bergen Kommune. Bergen Kommunen har egen helsestasjon som ivaretar de som bor i Bergen. Kvinner som føder dødfødte barn eller senaborterer følges opp på Observasjons posten for gravide. Denne pasientgruppe ivaretar avdelingens personale under oppholdet på sykehuset og etter utskriving. Der er laget spesielle oppfølgingsrutiner for disse pasientene. Par som opplever å miste barn får tilbud om å gå i sorggruppe på Kvinneklinikken. Organiseringen av disse sorggruppene ivaretas av avdelingen. Undervisning og fagutvikling er en prioritert aktivitet i avdelingen. Hver måned blir et aktuelt tema løftet frem i diskusjoner, forelesninger og caseundervisning. Avdelingen driver utstrakt informasjons arbeid både til inneliggende og polikliniske pasienter. Det foregår en kontinuerlig prosess med utarbeidelse og revisjon av informasjonsmateriale til pasientene. STORKEN: Storken er en kombinert føde- / barselavdeling for ukompliserte fødsler. Det foreligger skriftlige kriterier for hvem som kan føde på Storken og de fødende blir selektert ut fra disse kriteriene. Storken er et tilbud til friske fødende med ukompliserte svangerskap og uten forhold i anamnesen eller ved undersøkelse som tilsier at mor eller barn har økt risiko for avvik i fødsels- eller barselforløpet. Kvinnene som velger å føde på Storken er motiverte for en naturlig fødsel og blir ivaretatt av jordmødre som støtter dem og har fokus på å fremme den normale fødselsprosessen. Målet for oppfølging av alle fødende på Kvinneklinikken er å fremme den normal fødsel og intervenere minst mulig ved normale fødsler. Fra Storken ble etablert i 1995 har det vært små endringer i tilbudet avdelingen gir. Fra oppstarten har avdelingen hatt et stabilt fødselstall og cirka en fjerdedel av det samlede antall fødsler på Kvinneklinikken foregår her. Storken er med sine 1213 fødsler i 2008, den eneste jordmorstyrte lavrisikoavdelingen i Norge, av er slik størrelse. At Kvinneklinikken har en så stor lavrisikoavdeling medvirker til at sectioraten ligger så lavt som den gjør ved Kvinneklinikken. Kvinnene som føder på Storken har ikke tilbud om epiduralanestesi. Oxitocindrypp brukes om der oppstår sekundær risvekkelse i utdrivningstiden. Fosteret blir da overvåket med CTG. Utover dette blir ikke CTG registrering brukt annet enn ved mistanke om avvikende fosterlyd. 11

12 Om det avdekkes behov for kontinuerlig overvåking av fosteret, overflyttes den fødende til Føden og følges videre opp der. De fleste overflyttingene som skjer fra Storken til Føden er helt udramatiske, og skyldes behov for medikamentell smertelindring eller protrahert fødselsforløp var et år preget av byggearbeider på Kvinneklinikken. For Storken førte dette til flere flyttinger og omstruktureringer innad på avdelingen. Dette var en krevende tid for de ansatte, som gjorde sitt ytterste for at tilbudet til og oppfølgingen av fødekvinnene ikke skulle påvirkes for mye. Barseltilbudet måtte i en periode flyttes fra Storken til Barselloftet. Men Storken greide gjennom mesteparten av året å fremstå som en kombinert føde- og barselavdeling. FØDEN: Føden er en av Norges største fødeenheter med sine 3869 fødsler i Føden skal sammen med Storken gi fødetilbud til ca innbyggere i Bergen og omegn. I tillegg har Føden regionalsykehus funksjon for kompliserte fødsler, pre- og postnatalt. Føden har derfor egen operasjonsstue på avdelingen i tillegg til 8 fødestuer med avansert medisinsk teknisk utstyr. Anestesi- og operasjonspersonell er tilknyttet avdelingene hele døgnet. Avdelingen har et tett og godt samarbeid med nyfødt avdelingen og pediater. De fleste av disse fødslene forløpte ukomplisert, og kunne like gjerne ha foregått på Storken. De fødende som innlegges på Føden blir selekterte; enten som grønne som vil si friske fødende med ukompliserte svangerskap og forventet normalt fødselsforløp, eller som røde som vil si fødende som trenger ekstra oppfølging og overvåking. Føden har regional ansvar for risikofødsler som premature, flerlingefødsler, vaginale setefødsler og for gravide med medisinske eller sosiale faktorer som kan påvirke fødsel- og barselforløpet. Dette tilsier at mange av fødslene på Føden tilhører eller ender opp i rød gruppe. Der foregår en kontinuerlig vurdering, evaluering og forbedring av avdelingens rutiner og metoder. Det er stort fokus på fagutvikling og kvalitetssikring i avdelingen. Føden har fagutviklingsjordmor i hel stilling var et travelt år på Føden med økende fødselstall. At Storken var delvis stengt i perioder på grunn av ombygning, medførte at aktiviteten og pågangen til Føden økte. Arbeidspresset 12

13 var til tider svært stort på avdelingens faste personale. Personalet består av en stabil, erfaren og dyktig stab, som bruker alle egne og avdelingens ressurser til beste for den fødende og for å sikre avdelingens drift. STAN er en godt etablert metode i avdelingen, og brukes for å overvåke foster ved risikofødsler. Forekomsten av metabolsk acidose er lav: STAN overvåking N Artiell syre base N (%) Metabolsk acidose N (%) (75) 4 (0,3) (79) 6 (0,6) (85) 7 (0,5) (80) 8 (0,8) (72) 6 (0,7) Som ledd i arbeidet med resertifisering av Kvinneklinikken som Mor-barn vennlig sykehus, var det stor ekstra stort fokus på rutiner. En rutineendring som ble gjort som følge av dette arbeidet er at barnet ved elektive sectio fikk komme rett opp på mors bryst og kjøre sammen med mor til recovery avdelingen. Dette er en rutine avdelingen lenge har arbeidet for å få til, og så i 2008 endelig ble innført. Forebyggelsen av store rifter har alltid vært et viktig satsingsområde for avdelingen. I 2008 ble der arrangert kurs og prosjekt, hvor forebygging av rifter har vært temaet. Mye arbeid og tid er lagt ned i dette arbeidet og i 2009 vil der starte et større riftprosjekt ved Kvinneklinikken. Målet med dette prosjektet er forebygging, diagnostisering og behandling av rifter. 13

14 KLINISK AKTIVITET VED FØDESEKSJONEN: Fødselstallet har vist en stigning fra , med om lag 8 %. Samme periode har der foregått en betydelig nedbemanning på Kvinneklinikken. ÅR: Total antall Storken Føden fødsler: Tabellen bygger på tall hentet fra NATUS. I 2007 innførte fødeseksjonene er nytt fødedataprogram; Natus. Her registreres alle fødsler som skjer på Kvinneklinikken etter svangerskapsuke 24. Det er disse registreringene/fødslene alle videre data bygger på. Men det er en differanse mellom fødslene som skjer i klinikk og det totale antall fødsler som tabellen over viser. I det totale fødselstallet inngår også kvinner som føder før innkomst på Kvinneklinikken (transportfødsler, ikke planlagte hjemmefødsler) og fødsler før svangerskapsuke 24, hvor barnet lever ved fødsel. Det totale antall fødsler inklusiv transport fødsler, levende fødte før uke 24 = ÅR Total antall fødsler: Storken Føden Tabellen bygger på tall fra fødeprotokollen. 14

15 ROBSON 10 / 2007: Gr Beskrivelse: alle % Ikke % Vak. % Ak. % El. % Alle % Op. tang sectio sectio sectio 1 P0, enling, hodeleie 37, spontan fødsels start , , , ,4 0 0, ,4 2 P0, enling, hodeleie, 37, ikke spontan fødsels start 368 7, , , ,5 17 4, ,1 3 P>0, enling, hodeleie, ikke tidl.cs, spontan fødsels start , ,5 49 2,5 38 2, ,0 4 P>0, enling, hodeleie, >=37, ikke tidl.cs, ikke spontan 314 6, ,8 14 4,5 18 5, , ,5 fødselsstart 5 P>0, enling, hodeleie, >=37, tidligere CS 274 5, ,7 21 7, , , ,7 6 Nullipara, enling, seteleie 104 2, , , ,0 10 9, ,6 7 P>0, enling, seteleie 74 1, ,4 5 6, ,9 5 6, ,7 8 Alle flerlinger 124 2, ,0 11 8, ,0 7 5, ,6 9 Sv.skap med tverr/skråleie 15 0,3 3 20,0 2 13, , ,7 10 Alle<37,enlinger, hode(inkl.tidl CS) 131 2, ,2 11 8, ,6 9 6, ,4 ROBSON 10 / 2008: Gr Beskrivelse: alle % Ikke % Vak/ % Ak. % El. % Alle % Op. tang sectio sectio sectio 1 P0, enling, hodeleie 37, spontan fødsels start , , ,5 95 5, ,7 2 P0, enling, hodeleie, 37, ikke spontan fødsels start 317 6, , , ,7 17 5, ,0 3 P>0, enling, hodeleie, ikke tidl.cs, spontan fødsels start , , , ,3 4 P>0, enling, hodeleie, >=37, ikke tidl.cs, ikke spontan 296 5, ,4 15 5,1 18 6, , ,6 fødselsstart 5 P>0, enling, hodeleie, >=37, tidligere CS 206 4, , , , , ,1 6 Nullipara, enling, seteleie 112 2, , , ,2 10 8, ,1 7 P>0, enling, seteleie 67 1, ,9 7 10, , , ,3 8 Alle flerlinger 153 3, , , ,0 12 7, ,8 9 Sv.skap med tverr/skråleie 16 0,3 2 12,5 2 12,5 8 50,0 5 31, ,3 10 Alle<37,enlinger, hode(inkl.tidl CS) 220 4, ,0 18 8, ,5 14 6, ,8 15

16 SECTIO: Antall Sectio totalt : Elektiv Akutt Akuttumiddelbart 2004: 608 (12,4%) 217 (35,7%) 391* 2005: 595 (12,2%) 184 (30,9%) 411* 2006: 2007: 495 (10,3%) 139 (2,9%) 356 (7,4%) 114 (2,4%) ** 2008: 523 (10,4 %) 133 (2,7 %) 390 (7,8%) 138 (2,8%) ** % = av antall fødsler totalt, * = ikke gradert hastegrad, **= antall av de akutte sectio som ble utført umiddelbart BARN: Antall fødte barn totalt Tvillinger ( 2,6 %) 114 ( 2,4 %) Trillinger & flere Vaginal fødte barn: - vakuum - tang SETE Alle uker /alle barn - elektiv sectio - akutt sectio 2 ( 0%) 4591 (89,1 %) 220 (4,3 %) 378 (7,3 %) 238 (4,6 %) 33 (13,9% av alle seter) 42 (19,6% av alle seter) 4 ( 0,1 %) 4422 (89,3 %) 183 (3,7 %) 275 (5,6 %) 235 (4,7 %) 17 (7,2% av alle seter) 59 (25,1% av alle seter) Seter under 34 uker: - Alle: Sectio: PhBD tatt: 1692 (32,9 %) 1523 (30,8 %) APGAR 5min. 88 (1,7%) 111 (2,2%) 7 Under 60 (1,2%) 84 (1,7%) 1500 g g 242 (4,7%) 203 (4,1%) g 776 (15,1%) 766 (15,5%) g 170 (3,3%) 183 (3,7%) 5000 g 19 (0,4%) 23 ( 0,5%) % : viser til % av alle fødte barn. Barn ikke født ved sykehus & barn under 24 uker er ekskludert i denne oversikten. 16

17 INNGREP OG KOMPLIKASJONER VED FØDSELEN: Induksjon: - alle: - uten vannavgang (16,2 %) 596 (11.9 %) 897 (18,6 %) 643 (13,3 %) Vag.fødsel stimulert m/ oxitocin 720 ( 14,3 %) 788 ( 16,3%) uke ( 2,2 % ) 64 (1,3 %) Epidural Vaginal fødsel 1636 (36,4 %) 1613 (37,2 %) Narkose ved sectio Episiotomi 97 (18,5 %* 80 (16,2 %* 5 (24,6 %) 968 (22,3 %) Rifter grad: part.sphink.rupt. 3A - total sphink.rupt. 3B - total sphink.rupt. 3 C 183 (4,1 %) 96 (2,1 %) 70 (1,6 %) 2 (0 %) 201 ( 4,6 %) 107 ( 2,5 %) 0 ( 1,6 %) 6 ( 0,1 %) - total rpt + rectum 4 Vaginale fødsler overvåkt: - CTG: - STAN : 15 (0,3 %) 2156 (43 % ) 1569 (31,3 %) % = av antall fødsler totalt, * = av alle sectio. 21 ( 0,5 %) 2086 (43,2 %) 1317 (27,3 %) 17

18 BARSEL POST: Liggetiden på barsel er 2-3 dager, men blir forlenget dersom kvinnen eller barnet trenger det. Etter keisersnitt, ligger kvinnen vanligvis i 4-5 dager. Målet for barselomsorgen er i størst mulig grad å tilrettelegge denne utfra den enkelt kvinne, barn og familie sine behov og situasjon. Det har vært en stor utfordring å kunne oppnå dette målet i Redusert liggetid og mulighet for fedre å være på avdelingen under barseloppholdet, var noen av tiltakene som i løpet av 2008 måtte innføres for å få budsjetter i ballanse. Kvinneklinikken har to rene barselavdelinger. Barsel 1 har 33 sengeplasser fordelt på enerom og flersengs rom. Foruten omsorg og oppfølging av barselkvinner og barn etter ukompliserte fødsler, behandler avdelingen barselkvinner, som har gjennomgått kompliserte svangeskap og fødsler. Kvinner som må reinnlegges på grunn av komplikasjoner i barseltiden, behandles også på Barsel 1. Høsten 2008 ble det ble lagt ned en del arbeid i kartlegging av hvorvidt Kvinneklinikken fortsatt er et mor-barn-vennlig sykehus. Ukentlig ble det holdt diskusjonsmøter hvor forskjellige utfordringene rundt amming var tema for diskusjon. Det skrives ammeplan for alle kvinnene på barsel. På denne planen dokumenteres også på hvilken medisinsk indikasjon eventuelle tillegg av morsmelkserstatning er gitt. En stor utfordring i arbeidet med å resertifisere Kvinneklinikken som mor-barn-vennlig sykehus, har vært hvordan Kvinneklinikken følger prinsippene for mor-barn- vennlig sykehus, når kvinnen forløses ved sectio. I samarbeid med Operasjonsavdelingen ble det innført en mer mor-barn-vennlig rutine ved elektiv sectio. Barnet får nå ligge på mors bryst under avslutningen av operasjonen og barnet får følge med mor til recovery etter operasjonen. Denne ordningen evalueres godt. Sectiobarna viser tydeligst at de er tilfreds med denne ordningen, de er mye roligere når de nå får være hos mor de første timene etter inngrepet. Nyfødte ned til 34 uker er på Barsel 1. Denne gruppen nyfødte er spesielt ressurs krevende, og trenger mye ekstra oppfølging og pleie. Disse barna må ha minimum 8 måltid pr. døgn. Å få etablert amming kan være krevende for mødrene til disse små barna, noe som gjør at hun trenger mye støtte og hjelp. Etter amming blir disse barna matet med kopp eller teskje. Hvert 18

19 slikt måltid tar minimum ½ time. I perioder har der vært 10 slike små barn i avdelingen samtidig. Det er få andre barselavdelinger som beholder disse små nyfødte på barselavdelingen, men heller behandler dem på egne nyfødt-/barneavdelinger. Et tett samarbeid med pediater og Nyfødtavdelingen, sammen med en stor innsats fra personalet, gjør at nyfødte med spesielle behov kan være sammen med mor og behandles på Barsel 1. Barselloftet er barselavdeling for de friskeste barselkvinnene og deres barn. Avdelingen har 18 barselplasser og er lokalisert på Haukeland Pasienthotell. Her har kvinnene enerom og tilgang til å ha mann eller pårørende med seg under hele oppholdet. Dersom det oppstår komplikasjoner under barseloppholdet, blir kvinnen og barnet flyttet til Barsel ble et år preget av en del omlegginger og omstrukturering. På grunn av ombyggingen på Kvinneklinikken var der i perioder ingen barselplasser på Storken i Kvinnene som fødte på Storken ble overflyttet til Barselhotellet. For å kunne ivareta det økte antall barselkvinnene og nyfødte ble en personalet overført til Barselloftet fra Storken per dagvakt og aftenvakt for å dekke opp for det økte antall barselsenger. Denne personen kom i tillegg til det faste personale ved avdelingen - 7 jordmorstillinger, inkl. leder. Store deler av 2008 befant Barselpoliklinikken seg på Barselloftet, med eget personale. De benyttet Barselloftets personalrom og avdelingsjordmors kontor. BARN OVERFLYTTET TIL BKB: 8 mistanke om infeksjon 3 høy bilirubin 2 stort vekttap 1 sitringer 1 blod i avføringen MOR/BARN OVERFLYTTET 93 BARSELAVDELINGEN: lysbehandling av barnet 73 spinalhodepine 2 vannlatningsproblem 1 behov for hvile/avlastning 3 atoniblødning 2 tungpust 2 halebensbrudd 1 ULTRALYD HOFTER

20 RÅDGIVNINGSSENTERET FOR MOR OG BARN: Rådgivningssenteret for mor og barn inkludere Barselpoliklinikk, Ammepoliklinikk og Samtalepoliklinikk. De to første har vært driftet av Storken siden I 2002 ble det og etablert en samtalepoliklinikk, men den ble lagt ned sammen med ammepoliklinikken, som følge av nedskjæring i bemanningen på Kvinneklinikken i I oktober 2008 startet arbeidet med å bygge opp igjen Samtalepoliklinikken. Samtalepoliklinikken er et tilbud til kvinner som trenger ekstra tilrettelegging i forbindelse med sin forestående fødsel og barseltid, eller som trenger hjelp og veiledning for å bearbeide tidligere traumatiske fødsels- og barselopplevelser. Jordmor som arbeider ved Samtalepoliklinikken, samarbeider tett med obstetrisk poliklinikk, alle legene ved denne seksjonen, fødepostene og barselpostene. Tre dager i uken brukes til konsultasjon og to dager til administrasjon og tilrettelegging. Tett dialog med jordmødre og fastleger eksternt, er en forutsetning for å kunne lykkes. Ca 50 % av henvisningene til Samtalepoliklinikken kommer via obstetrisk poliklinikk og de andre 50 % kommer fra fastleger og jordmødre i kommunene. De aller fleste kvinnene som ønsker avtale med jordmor på Samtalepoliklinikken, har hittil fått tilbud time. Det kreves henvisning fra lege eller jordmor, for å få time ved Samtalepoliklinikken. Barselpoliklinikken og amme poliklinikken gir råd og veiledning til barselkvinner som er reist hjem fra Kvinneklinikken. Her arbeider jordmødrene og barnepleierne. Poliklinikkene samarbeider tett med barselpostene. Nyfødt avdelingen, vakthavende pediater og obstetriker er faste samarbeidspartnere. Barselpoliklinikken er åpen hver ukedag. Poliklinikken har kapasitet til å ta imot ca 65 konsultasjoner pr. uke. Kvinnen får timeavtale før utreise fra Kvinneklinikken. Ammepoliklinikken er fortrinnsvis et tilbud til mødre som ikke er kommet skikkelig i gang med ammingen når de reiser hjem fra Kvinneklinikken, og der det oppstår problemer like etter hjemreis. Kvinner med ammeproblemer kan henvende seg direkte til poliklinikken for timeavtale. På det nåværende tidspunkt har ikke poliklinikken kapasitet til å gi tilbud til alle som henvender seg hit med ammeproblemer. Fra 1.september 2007 ble tilbudet Jordmor hjem etablert. Dette er et tilbud til kvinner som ønsker reise hjem innen ett døgn etter en ukomplisert fødsel. Kvinnen får da tilbud om besøk 20

21 av jordmor hjemme 1 3 ganger innen de 10 første dagene etter fødselen. Hjemmebesøket innbefatter barselomsorg, ammeveiledning, vektkontroll av den nyfødte, hørselsprøve og Føllingsprøve. I 2007 var en jordmor ansatt i 25 % stilling, ansvarlig for tilbudet. Fra våren 2008 ble tilbudet utvidet til 50 % stilling. I løpet av 2007 fikk 24 kvinner tilbud om Jordmor hjem, i 2008 økte dette til 107 kvinner. Tilbudet er populært og etterspørselen større enn tilbudet som kan gis. SEKSJON FOR FOSTERMEDISIN OG ULTRALYDLABORATORIET: Ved seksjonen utføres avansert ultralyd diagnostikk og behandling av gravide og gynekologiske pasienter. Hos gravide utføres årlig ca rutine ultralyd undersøkelser mellom svangerskapsuke Ved denne undersøkelsen bestemmes termin, morkakelokalisasjon, antall fostre samt at det gjøres en orienterende vurdering av fosterets utvikling og anatomi. Disse undersøkelsene utføres av spesialutdannede jordmødre. Ved mistanke om utviklingsfeil hos fosteret, får den gravide tilbud om videre prenatal diagnostikk. I 2005 ble det innført dobbeltest, som inkluderer både fostervannsprøve og ultralydundersøkelse, ved prenatal diagnostikk hos gravide i Norge. Etter den tid har seksjonen hatt en jevn økning av tidlig ultralyd undersøkelser og noe reduksjon i antall fostervannsprøver. I 2008 ble det utført vel 700 fosterdiagnostiske ultralyd undersøkelser, inkludert 540 tidlig ultralyd. Totalt samme år ble det utført ca 3700 legekonsultasjoner. Oppfølging og overvåking av risikosvangerskap ved hjelp av ultralyd og blodstrømsmålinger hos fosteret er en stor og viktig del av virksomheten. I tillegg gjøres gynekologisk ultralyd ved mistanke om infeksjoner, bekkentumores og andre gynekologiske problemstillinger. 21

22 En del av aktiviteten ved seksjonen er invasiv diagnostikk og behandling. I 2008 ble det utført 120 invasive inngrep hos gravide (fostervannsprøver, morkakeprøver, chordocentese), og rundt 100 gynekologiske inngrep (biopsier, cystetapping, abcess drenasje og lignende.) Ved seksjonen foregår det også forskning på høyt internasjonalt nivå, ledet av professor Torvid Kiserud. Forskningsområdene er sirkulasjon hos fosteret, fostervekst og fosterfysiologi. Tilbudet ved seksjon Fostermedisin og Ultralyd er ett av Kvinneklinikkens satsingsområder. Antall undersøkelser, behandlinger og publikasjoner ved seksjonen har vært økende senere år. GYNEKOLOGISKE SEKSJONER: Kvinneklinikken har tre gynekologiske seksjoner; seksjon for gynekologisk kreft, seksjonsoverlege Harald Helland, og seksjon for generell gynekologi, og seksjon for assistert befruktning, seksjonsoverlege Unni Kirste. SEKSJON FOR GENERELL GYNEKOLOGI: Seksjonen har to sengeposter; Gynekologisk post 2 / Gyn.2, for heldøgns pasienter med 16 senger og Gynekologisk post 3 / Gyn.3, for dagpasienter med 9 senger. En stor del av seksjonens pasientutredning og behandling foregår i Gynekologisk poliklinikk og ved Operasjonsavdelingen. Det har også i 2008 vært fokusert på stor grad av sambruk av personalet for å oppnå den innsparing i forhold til budsjett som seksjonen er pålagt. Postene har vært slått sammen når det har latt seg gjøre. Heldøgnsposten, har vært i samdrift med sengeposten for Gynekologisk Onkologi, i helger, ferier og lavaktivitetsuker med tanke på best mulig utnyttelse av pleiepersonalet. Dette oppleves som slitsomt av pasienter og personale. Den planlagte samlokalisering av seksjonene i 3 etasje, som er en del av planene for ombygningen og omorganiseringen av Nye KK, vil medføre slutt på denne flyttingen av pasienter. 22

23 2008 har vært et år med mye byggarbeider og ettersom byggarbeidene har pågått har avdelingene måtte flytte og omorganiseres. Driftsvolumet har vært lite påvirket av den pågående ombygning, men støv, bråk og stengte rom har vært en påkjenning for pasienter og personale. I 2006 gjennomgikk 9 sykepleierne etterutdanning for å kunne overvåke ellers friske pasienter etter enklere kirurgiske inngrep. Gyn 3 ble så godkjent av KSK (kirurgisk service klinikk) som en postoperativ step-down enhet, men har i liten grad kunnet fungere slik på grunn av redusert bemanning. Sykepleierne ved posten rullerer mellom å være på dagkirurgisk enhet og sengeposten. Innleggelseskontoret som ble etablert i 2006, har ikke fungert optimalt i denne perioden, på grunn av skiftende personale, men problemet synes nå løst. Orbit som ble innført i 2006 for planlegging og registrering av operasjonsaktiviteten, fungerer akseptabelt, alle brukere er nå vant med programmet og det justeres ved behov. Vi forsøker å fylle våre forpliktelser i forhold til de nasjonale operasjonsregistrene. Vi deltar i NUGG (Norsk Urogynekologisk gruppes register) og NGLR (Norsk Gynekologisk Laparoskopiregister), men særlig det siste har denne registreringen lidd under mangel på leger. Legemangel har vært et problem hele året, blant annet på grunn av flere langtidssykemeldte overleger og avtalefestede permisjoner. SEKSJON FOR GYNEKOLOGISK KREFT: Seksjonen består av en sengepost, Gynekologisk post 1 med 14 senger, Cytostatikapoliklinikk med 6 behandlingsplasser og Studiesenter. Seksjonen har regionalansvar for behandling av all gynekologisk kreft. Man har gjennomført full regionalisering av gynekologisk kreft i helseregion Vest. Det vil si at ingen pasienter med gynekologisk kreft sendes i dag ut av regionen, unntatt ved visse sjeldne tilfeller. Seksjonen utfører alle vanlige typer operasjoner for gynekologisk kreft. Pasienter som skal ha utført bekkenexenterasjon og 23

24 fertilitetsbevarende kirurgi ved tidlig cervixcancer blir henvist til Radiumhospitalet (0-3 pasienter pr. år). Seksjonen er ansvarlig for utarbeidelse av metodebøker for de forskjellige kreftformer som er felles for hele regionen. Alle pasienter med nyoppdaget kreft i livmorhals og ytre genitalia (vulva), alle med høymalign endometriecancer og mange med avansert ovarialcancer får primærbehandling ved Kvinneklinikken, Haukeland Universitetssykehus. Ventetiden fra mottatt søknad til behandlingsstart har hele tiden ligget under to uker. Ved Cytostatikapoliklinikken gis vanlig cytostatika ved ovarialcancer, endometriecancer og cervixcancer. Pasienter med sjeldne typer cancer som nonepiteiale ovarialcancer og småcellede cervixcancer får kjemoterapi ved Kreftavdeling. All strålehandling gis ved Kreftavdelingen etter utredning og undersøkelser ved Kvinneklinikken var preget av mye byggearbeid og dertil hørende støv og støy. Dette slet på pasienter og personale. Høsten 2008 ble det startet opp et undervisnings- og veiledningstilbud for kvinner som hadde vært gjennom behandling for gynekologisk kreft ved Kvinneklinikken. Gruppetilbudet ble svært godt evaluert og det blir jobbet med å innlemme tilbudet i en større intervensjonsstudie, med oppstart høsten Årsverk tilknyttet seksjonen: 6,5 overleger 1 assistentlege 1 avdelingssykepleier 0,8 ass. avdelingsykepleier / fagsykepleier 17,3 kreftsykepleier / sykepleier 1 hjelpepleier 0,8 postsekretær 0,25 forsyningsportør Pasientopphold / innleggelser Mors

25 Antall opphold har fra 2005 gått ned ca Dette har sammenheng med at de fleste pasienter som får kjemoterapi får det poliklinisk eller som dagopphold. Antall nyhenviste pasienter er relativt konstant. Cytostatika poliklinikk og cytostatika behandling, samt Studiesenteret ble samlokalisert i nyoppussede lokaler i 3. etg Fra samme dato overtok vi kurene som før var på kreftavdelingen. OPERASJONSAKTIVITET - Gynekologiske seksjoner: Inngrep - Totaltall Laparotomier totalt Hysterectomier 183 Cancer 115 Generell gyn 68 Supravaginale, amputasj Cancerovarii 7 Benign.diag. 31 Vaginale hyst Totalt laparoskopier Lap.kopisk LASH hysterectomi Total 6 Diagnostisk lap.skopi +steril Terapeutisk lap.skopi u/ uterus ex.u Totalt vaginale opr (ikke skiftestue) Descens prolift 221 (14 proli) Fistler, lukking u.s 14 7 blære 11 tarm Hysteroskopi, terapeut Reoperasjon Laparotomi Vaginalt 4 14 TVT/TVTO Aborter Søkere Kirurgisk met Medisin dagpas Med. hjemme Ikke møtt, 104 spont ab, ex.u Nemnd

26 KLINISK AKTIVITET VED GYNEKOLOGISK SEKSJON: 2008 Avvik fra budsjett Endring fra sist år Elektivt ØH Sum Avd.opphold Sum døgnopphold Sum dagopphold Sum Dagkirurgi Sum DRG DRG døgn DRG dag opph DRG dagkirurgi DRG indeks Polikl. kons SUM NYE NAV finans NYE ISF - finans Ktr NAV finans Ktr ISF finans Interne henvisn GYNEKOLOGISK POLIKLINIKK: Ved Gynekologisk Poliklinikk utredes, behandles og kontrolleres elektive og øyeblikkelig hjelp pasienter med ulike kvinnesykdommer og problemer knyttet til reproduksjon/fertilitet. Gynekologisk Poliklinikk hadde i 2008 i likhet med året før, en god tilstrømning av pasienthenvisninger. Henviste pasienter fikk konsultasjonstime innen rimelig kort tid etter omlegging av driften i Smertepasienter, infertilitetspasienter og uro/gynekologiske pasienter ventet lengst og blir i liten grad utredet i lavdriftsukene om sommeren. For første gang på flere år var det lite strykning av poliklinikk-dager grunnet mangel på leger, men kapasiteten er fremdeles for liten i forhold til behovet for utdanning av legespesialister og oppfølging av opererte pasienter. 26

27 Kvinner som søker veiledning og hjelp i forbindelse med spontan aborter, provoserte aborter og nemnd pasienter, utgjør en stor pasientgruppe ved Poliklinikken. Omleggingen i 2006 søkte å redusere tilstrømmingen av pasienter med lett blødning i 1.trimester, for at ikke ØH funksjonen ved avdelingen skal overbelastes. Kvinneklinikken var det første sykehuset i landet som fra april 1998, gikk over fra kirurgiske til medisinske aborter. Fra 2006 har Kvinneklinikken også tilbudt gjennomføring av medisinske aborter hjemme. Innføring av nye metoder blir fulgt nøye opp og resultatene har vært lagt frem på flere nasjonale og internasjonale møter, samt sendt for publikasjon i fagfellevurderte tidsskrifter. Erfaringene med de medisinske abortene er gode både for de abortsøkende og klinikken. Interessen har vært og er ennå stor rundt denne behandlingen, så Poliklinikken har også i 2008 hatt hospitanter fra mange sykehus og flere har henvendt seg telefonisk for råd og veiledning rundt medisinske aborter og hjemmeaborter. Poliklinikken har tilbud til kvinner med innvandrerbakgrunn, som er blitt omskåret. Et tverrfaglig team som består av lege, jordmor og sykepleier, ivaretar denne pasientgruppen. Tilbudet består i veiledning av kvinnene, og så langt det er mulig å rette opp problemer de er påført som følge av omskjæring. Personalet på avdelingen har stort fokus å gjøre møte med helsevesenet tryggeste og best mulig. Pasientene som kom til avdelingen på grunn av abort og deres situasjon fikk ekstra fokus i Prosjektet: Unge abortsøkende kvinner og deres møte med helsevesenet, ble gjennomført høsten Avdelingsjordmor var prosjektansvarlig. Hun presenterte resultatene fra denne studien som Poster på Norsk Sykepleier Forbund sin 8. Kongress i høsten Samme poster ble presentert på Helse-Bergen sitt Fagsymposium for sykepleie. Posteren ble her tildelt førstepris. Gynekologisk Poliklinikk ble nedbemannet i løpet av Dette har ført til redusert mulighet til å assistere legene ved gynekologisk undersøkelse/behandling. En sykepleier må nå assistere flere leger samtidig. Det er blitt mindre tid til faglig påfyll og dagene er blitt mer arbeidskrevende. Økte aktiviteter i Poliklinikken medfører i perioder at det er for få undersøkelsesrom/samtalerom. Da alle undersøkelsesrom ligger under bakkenivå, er mangelfull utluftning et problem for de som arbeider og oppholder seg her over tid. 27

28 Personalet har vist handlekraft, pågangsmot, innsatsvilje og faglig styrke i sitt daglige arbeid. Faglig oppdatering og utvikling er et område som avdelingen ønsker mer av og arbeider med å få mer tid til. Polikliniske konsultasjoner, oversikten viser det totale antall polikliniske konsultasjoner ved Gynekologisk poliklinikk pr.år: ÅR Antall konsultasjoner totalt: Tallene er hentet fra PIMS UROTERAPEUTISK VIRKSOMHET I GYNEKOLOGISK POLIKLINIKK. Gynekologisk Poliklinikk har et eget avsnitt som ivaretar kvinner som trenger behandling og veiledning i forbindelse med urogenitale problemstillinger. Lege og to spesialutdannende sykepleiere (1,25 % stilling) innen uroterapi, har ansvar for denne pasientgruppen i Poliklinikken. Uroterapeutene arbeider også opp mot inneliggende pasienter. Gynekologisk post 1 har en del pasienter som må drive med selv kateterisering etter utskriving. Barsel avdelingene tilkaller uroterapeut til pasienter med post partum urinretensjon, og de som skal hjem med selvkateterisering. Pasienten på post blir prioriterte. Uroterapeut veileder og setter i gang tiltak mens pasientene er på posten. Ved utskriving får denne pasientgruppen tilbud om å kunne ta kontakt på telefon og de får en time for oppfølging ca 2 uker etter hjemkomst. Det er et godt samarbeid mellom legene, uroterapeut og avdelingssykepleierne på Klinikken om den uroterapeutisk virksomheten. Sammen arbeider de om å gjøre driften og pasienttilbudet så godt og effektivt som mulig. 28

29 Registreringer som er gjort via PIMS gir en oversikt over uroterapeutenes oppgaver og aktivitet i 2008: Undersøkelse, utredning, behandling: Antall konsultasjoner: Uroterapeut konsultasjon, 185 utredning legetine sammen dag. Utredning og testing før operasjon ktr. etter TVT 75 (inkontinensoprerasjon) siste ktr. etter TVT 99 urodynamikk undersøkelse 28 elektrostimulering og/eller 78 blæretrening oppfølging/ktr 110 elektrostimulering og/eller blæretrening RIK opplæring 15 ktr av RIK pasienter 5 post partum urinretensjon 22 gjentatte ktr flowemetri & 34 resturinmåling usepesifiserte ktr 35 registreinger av pasienter som 22 ikke er møtt til time SEKSJON FOR ASSISTERT BEFRUKTNING: Seksjon for assistert befruktning tilbyr behandling til ufrivillig barnløse par der kvinnen ikke er blitt gravid etter to års regelmessig seksuelt samliv. Kvinnen skal være ferdig utredet av privatpraktiserende gynekolog eller fra gynekologisk poliklinikk før de henvises til assistert befruktning. Ventetiden er ca 2-3 mnd, dvs fra søknad er godkjent og til paret får time til 1. konsultasjon (forsamtale /-us) ved seksjonen. Behandlingstilbudene ved seksjonen: - IVF (in Vitro Fertilisering) - ICSI (mikroinjeksjon) - FER ( Frozen Embryo Replacement) også kalt Cryo forsøk. Dette er innsetting av tinte befruktede egg, som ble nedfrosset ved IVF /ICSI forsøk. - TESA ( Testicular Sperm Aspiration ) - Nedfrysing av sæd for kreftsyke menn. 29

30 Aktivitstall for 2008: 411 IVF / ICSI forsøk (egguthenting /- innsetting) ble startet i av disse ble avbrutt under behandlingen av ulike årsaker. Vel 60% av kvinnene som er til egguthenting, får frosset ned befruktede egg. Ca 60% av de nedfryste eggene overlever fryse- og tinprosessen. Utført 227 tininger. Disse resulterte i 198 tilbakeføringer. 20 TESA (utredning og behandling) ble utført, derav 13 benyttet til ICSI. 45 kreftsyke menn har fått nedfrosset sæd. Seksjonen har gjort en systematisk innsats for å redusere andelen med tvillinggraviditeter, fra 38 % i 2002 til 10 % i 2008, uten at det har gått vesentlig utover den totale graviditesraten (34 %). Tilsvarende systematisk innsats er gjort for å øke graviditetsrate for tinesyklene (Cryo forsøk / FER). Fra under 20% i 2002 til over 30 % i 2008 (flerlingeraten er under 10%). Antall konsultasjoner pr.år.: Antall ÅR: konsultasjoner: Tallene er hentet fra PIMS Bemanning ved Seksjonen: Det er en stabil stab ved seksjonen, som består av: 1,1 Lege still. 2,4 Sykepleier still. (inklusivt Teamleder still) 3,0 still. på Lab. (2 bioingeniører og 1 sivilingeniør) 1,0 Sekretær still. Anne Tandberg, seksjonsoverlege ved seksjonen, er for tiden i permisjon som stipendiat ved Medisinsk Fødselsregister. Hun arbeider nå ca 20 % ved seksjonen. Seksjonsoverlege er nå Unni Kirste. 30

31 Bioingeniører, Trine Bjånesøy, er for tiden Masterstudent i human cellebiologi ved Universitetet i Bergen. Hun har i den forbindelse 30 % permisjon fra sin stilling. Siren Skrede, sivilingeniør, senior klinisk embryolog (ESHRE) og faglig leder på laboratoriet ved seksjonen, styremedlem og kasserer i Nordic Fertility Society (NFS) (representant for Norge og de nordiske embryologene). Teamleder ved seksjonen er sykepleier/klinisk spesialist Siren Osberg. Seksjonens web side: OPERASJONSAVSNITTET: Operasjonsavsnittet betjener alle seksjonene på Kvinneklinikken. Operasjons- og anestesiavdelingen er administrativt underlagt kirurgisk service seksjon. Gynekologisk operasjonsavdeling utførte totalt 3554 kirurgiske inngrep i Disse operasjonene var fordelt mellom planlagte og øyeblikkelig hjelp inngrep, og mellom gynekologiske og obstetriske inngrep. Det utføres ulike operasjoner ved Operasjonsavsnittet, fra små inngrep til store kreftoperasjoner. Avdelingen bruker moderne metoder som kikkehullsoperasjoner i bukhulen og inngrep i livmoren via tilsvarende teknikk. Det var 17,5 årsverk fordelt på 21 operasjonssykepleie, inklusiv avdelingsykepleier, knyttet til avdelingen i Alle operasjonssykepleierne har lang erfaring innen gynekologisk operasjonssykepleie. De er spesielt trent i å ta vare på kvinnen i den sårbare situasjonen de er i før og under operasjonen. Avdelingen deltar i ulike forskningsprosjekter og personalet har stort fokus på egen og avdelingens fagutvikling. Det er et kontinuerlig fokus på forbedringspotensiale med hensyn til samkjøring og effektivisering av driften av Operasjonsavdelingen. Men det er ikke kommet vesentlige endringer i drift eller organisering av avdelingen i løpet av året. Den operative aktiviteten endres jevnt, med flere laparoskopiske inngrep og overgang til å fjerne uterus med vaginaltilgang. En ny operasjonsmetode for tilbakefall av vaginal descens ble tatt i bruk i 2007, da deltok avdelingen i en internordisk studie. Det har vært noen komplikasjoner i denne forbindelse med gjennomvekst av det 31

32 kunstige nettet til skjeden, derfor har avdelingen valgt å begrense bruken av denne metoden til pasienter som har tilbakefall etter tradisjonell kirurgisk behandling. Ventetidene er stort sett akseptable for alle pasientkategorier. Men i løpet av 2008 var det i alt 14 uker med lavaktivitet med hensyn til operasjonsstuedrift. I sommer fikk avdelingen anledning til å utføre enkelte elektive inngrep på generell seksjon. Hvis bemanningssituasjonen tillater det vil dette søkes videreført til neste år, for å unngå uheldig lang ventetid for enkelte utsatte pasientgrupper. Det er fremdeles økning i andelen provoserte aborter som blir utført som medisinske prosedyrer. På Kvinneklinikken ligger antallet på over 85 %. Dette avlaster operasjonsavdelingen, og ettersom antall aborter har økt har det stor betydning for aktiviteten og driften på seksjonen. KONTORSEKSJONEN. Kontorseksjonen ved Kvinneklinikken er en av Helse Bergens største, med 27 årsverk fordelt på hel - eller deltidsstillinger. Hoveddelen av kontoransatte er dagansatte, mens 1/3 del jobber turnus. Kontorseksjonen er ansvarlig for skrivetjenesten og de fleste merkantile oppgaver ved Kvinneklinikken. Fra ble postsekretær underlagt avdelingssykepleier/avdelingsjordmor, mens kontorleder har fagansvaret for denne gruppen. Kontorgruppen er organisert med Kontorleder som er med i ledergruppen ved Kvinneklinikken og 3 teamledere som hver har delegerte oppgaver knyttet til daglig drift. Kontorseksjonen har som alle andre enheter ved Kvinneklinikken de siste årene gjennomgått en betydelig nedbemanning. Konsekvensene har blitt større etterslep, noe som gjør at kravet om å være à jour med skriving/dokumentasjon og å holde epikrisetid ikke tilfredsstilles. Avdelingen har også hatt et økt sykefravær inneværende år. 32