Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima"

Transkript

1 Masterprosjekt til masteropptaket høst 2012 FRIST for oppgaveinnlevering er 5. mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Skredfarekartlegging i Eidsdal, Norddal kommune, Møre og Romsdal Veileder: Atle Nesje Medveileder: Andrea Taurisano, NVE (Minst en av veilederne MÅ være ansatt ved instituttet) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): NVE har utarbeidet en oversikt over kommuner og områder som bør vurderes med tanke på farekartlegging i statlig regi i årene fremover. Disse kommunene er beskrevet i Plan for skredfarekartlegging utgitt av NVE i august Fokus for skredfarekartleggingen vil være eksisterende bebyggelse og markområder utenfor bebyggelse som tenkes regulert til utbyggingsformål. I 2011 startet NVE og NGU et felles pilotprosjekt i Norddal kommune, der de utfører feltarbeid som skal fullføres sommeren Det er mye bebyggelse i denne kommunen som terrengforhold og skredhistorikk tilsier kan være utsatt for skred. Bygdene Tafjord, Eidsdal og Fjøra er potensielt utsatt for flere typer skred i ulike grad, og ønskes kartlagt. Det finnes laserdata (høydedata) for alle tre områdene (Åknes/Tafjord 2005). Masterstudenten skal kartlegge en dalside i Eidsdal ved hjelp av analyse av data om eksisterende skredhendelser, utføre innsamling av eventuelle andre historiske skreddata, kartlegge og beskrive skredprosessene som foregår i dalsidene, samt bruke metoder for å beregne utløpsdistanse av ulike skredtyper i dalen, med vekt på snøskred. Metodebruk, kritisk gjennomgang av disse og en endelig skredvurdering vil inngå i masteroppgaven. Eksterne data (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?): NVE kartdata (avklart med NVE) Feltarbeid (noter forventet tid på året): Sommer 2012, eventuelt oppfølging vinter/sommer Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Noe laboratoriearbeid (m.a. kornfordelingsanalyse) må påregnes. Finansiering (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt. Det skal komme tydelig frem om man trenger støtte fra instituttet): NVE støtter masterstudenten med NOK ,-. Størrelse på oppgaven: 60 stp. (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester, høsten 2012) Geo 215 Geografisk informasjonssystem: teori og praksis",

2 Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima. To fag ( Geohazards og Ingeniørgeologi) ved Høgskulen i Sogn og Fjordane i Sogndal. Eventuelt andre fag må vurderes individuelt dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

3 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Variability of Late Holocene ocean climate of the Norwegian Sea Veileder: Carin Andersson Dahl (Uni Bjerknes/GEO) Medveileder: Trond Dokken (Uni Bjerknes), Eystein Jansen Uni Bjerknes/GEO) (Minst en av veilederne MÅ være ansatt ved instituttet) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Multidecadal variability in the North Atlantic region is documented in instrumental records such as in the index for the dominating North Atlantic atmospheric forcing (the North Atlantic Oscillation, NAO) and North Atlantic sea surface temperatures given the term Atlantic Multidecadal Oscillation (AMO). The project aims to test whether NAO and sub-polar gyre (SPG) variability and Nordic Seas circulation may relate to the observed AMO variability. The project is based on ultra-high resolution paleoclimatic records that provide insight to the variability of ocean dynamics of the North Atlantic subpolar gyre and the cyclonic circulation of the Nordic Seas beyond the instrumental time series. Proxy data produced within the project (based on analysis of stable oxygen and carbon isotopes, trace element ratios, and census counts of foraminifers) will be compared with instrumental data series and model outputs to elucidate and quantify natural variability and climate change on multidecadal - centennial - millennial time scales of the last millennium. Oppgaven forutsetter at man har tatt GEOV232 eller kan ta dette emne tidlig etter opptak til masterprogrammet. Eksterne data (ved bruk av data fra eksterne bedrift, er disse tilgjengelige ved oppstart av masteroppgaven?): Ingen eksterne data Feltarbeid (noter forventet tid på året): Inget Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Analyser av stabile oksygen- og karbonisotoper, sporelementer, samt telling av foraminiferer. Finansiering (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt. Det skal komme tydelig frem om man trenger støtte fra instituttet): Past4Futur, SKD IMMUNITY Størrelse på oppgaven: 60 (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester, høsten 2012) GEOV 222 Paleoklimatologi (10 sp) GEOV 228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp) GEOV231 Maringeologisk/geofysisk felt- og laboratoriekurs

4 GEOV 232 Marin mikropaleontologi (10 sp) GEOV 331 Utvalgte emner i paleosenografi GEOV 342 Radiogen og stabilisotop geokjemi dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

5 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Kildeområder og eksponeringshistorie til fremmedblokker på Snøhetta, Kolla, Knutshøin og Hjerkinnhøe, Dovre. Veileder: Henriette Linge Medveileder: Svein Olaf Dahl (Institutt for geografi, UiB) & NN Prosjektbeskrivelse: Glasialt transporterte blokker av ikke-stedegne bergarter finnes opp til en viss høyde på Snøhetta (2286 m o.h.), Kolla (1652 m o.h.) og Knutshøin (1690 m o.h.), mens på Hjerkinnshøe (1293 m o.h.) er det i tillegg observert skuringsstriper. Fjellene på Dovre har lenge vært ansett som et mulig område der planter overlevde under siste istid (planterefugier). Høydefordelingen av stedegent forvitringsmateriale (blokkhav), glasialt transportert materiale og spor etter glasial erosjon er viktige brikker i rekonstruksjonen av geometri og kronologi til isdekket under siste istid. Kan litologiene til flyttblokkene fortelle hvor de kommer fra og dermed hvor langt de har blitt transportert av isen? Kan eksponeringsdatering med kosmogene nuklider av flyttblokker og eksponert berggrunn fortelle om fjellenes glasiale erosjonshistorie? Eksterne data: Ingen Feltarbeid: Maks. tre uker, august. (Må være fjell- og turvant). Laboratoriearbeid: Ca. 4-6 uker. Finansiering: Feltstøtte må søkes om. Eksponeringsdateringer foreligger. Størrelse på oppgaven: 60 sp. Høst 2012: GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp.) valgfritt (10 sp.) Vår 2013: Høst 2013: GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp.) GEOV229 Geomorfologi (10 sp.) GEOV228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp.) GEOV321 Kvartær stratigrafi (10 sp.) dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

6

7 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Når var det sist lokalglasiasjon på Håmmålsfjellet (Hedmark)? Veileder: Henriette Linge Medveileder: Svein Olaf Dahl (Inst. for geografi, UiB) & NN Prosjektbeskrivelse: På Håmmålsfjell (1543 m o.h., Hedmark) finnes det tydelige avsetninger etter små, lokale isbreer. Alderen på disse moreneryggene er ikke kjent, men preparering av prøver til eksponeringsdatering er påbegynt. Moreneryggene består dessuten både av lokalt og ikkestedegent materiale, og ser derfor ut til å være utviklet i tidligere avsatt morenemateriale. Kan bergartene som er representert i morenematerialet fortelle hvor det kommer fra og dermed gi nettotransportlengde for materialet? Prosjektet går ut på å kartlegge landformer og løsmasser, bestemme når det sist var lokale breer i fjellsiden, samt se dette i sammenheng med forløpet av siste istid. Eksterne data: Ingen Feltarbeid: Maks. tre uker, august-september. Laboratoriearbeid: Ca. 4-6 uker Finansiering: Feltstøtte må søkes om. Eksponeringsdateringer vil foreligge. Størrelse på oppgaven: 60 sp. Høst 2012: GEOV222 Paleoklimatologi (10 sp.) valgfritt (10 sp.) Vår 2013: Høst 2013: GEOV225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima (10 sp.) GEOV229 Geomorfologi (10 sp.) GEOV228 Kvartære dateringsmetoder (10 sp.) GEOV321 Kvartær stratigrafi (10 sp.)

8 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Holosen breaktivitet i den vestlig sektor av Nordfonna, Folgefonna Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Atle Nesje (ikkje stadfesta) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: Folgefonna er ein maritim bre som ligg kystnært i Hordaland. Gjennom ei rekkje forskingsprosjekt dei siste åra har Folgefonna vorte undersøkt i ulike aspekt for å kartlegge brefluktuasjonar attende i tid. Rekonstruksjon av brear med ulikt aspekt har eit stort potensiale i koplinga mot tildømes den nordatlantiske oscillasjon. Våren 2012 vart det ferdigstillt eit arbeid der det sub-glasiale landskapet under breen vart kartlagt. Basert på denne informasjonen fann ein at største delen av vassdreneringa frå Folgefonna går i ein fram til no ukjendt dal mot vest og inn i Juklavatnet. Prosjektet: I dette master prosjektet skal ein undersøke sediment kjernar frå denne innsjøen med hendblikk på å kvantifisere sedimentprodukjsonen under breen. Dataene skal bidreg til prosjektet SHFTS ved instituttet samt med høgopløselege datasett inn mot eit prosjekt på SKD IMUNITY. Metodar som er aktuelle er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale dataene inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske mijø. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Boring av Juklavatnet i august/september Karlegging av feltområdet sommer Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbed Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301

9 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

10 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Dynamiske glasial erosjonsprosesser I & II Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Reidar Løvlie (ikkje stadfesta) Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Isbreer blir regnet for å være blant de beste indikatorene for klimaendringer vi har, og rekonstruksjoner fra hele verden er med på å bedre vår forståelse av hvordan klima har variert over tid. Premissene for slike rekonstruksjoner er ofte enkle og tidvis ukvalifisert antagelser om forholdet mellom breens størrelse og sedimenter produsert, transportert og avsatt av breen. Ny forskning har gjort det klart at det er et sterkt behov for å undersøke dette samspillet nærmere, noe som vil forbedrefremtidige klimarekonstruksjoner. I dette prosjektet ønsker vi å beskrive utviklingen av glasigene sedimenter gjennom en full bresyklus tidsavgrenset framrykk som er etterfulgt av et tilbaketrekk ved å systematisk bore ut steinprøver og innhente sedimentprøver fra to ulike breforland som er representert av forskjellig bergrunnslitologi (gneis versus sandstein). Ett studieområde vil være på Folgefonna (gneiss) og ett studieområde vil være på Ålfotbreen (sandstein). Masteroppgavene vil bygge på anvendelsen av tre vitenskapelige metoder som evner å belyse variasjon i prøvenes sammensetting av ulike kornstørrelser, geokjemiske elementer (XRF) samt forskjellige magnetiske egenskaper. Studentene som velger disse oppgavene vil ikke bare kunne til erverve seg en grunnleggende innsikt i hva det vil si å identifisere, spore og kvantifisere basale geologiske prosesser over en definert tidsperiode, men også relater disse til koblingen mellom breer og klimaendringer. Feltarbeidet vil bli utført av studentene selv i samarbeid med veiledere. Det er ønskelig med to studenter på dette prosjektet slik at feltarbeidet kan utføres i felleskap. Bortsett fra feltarbeid vil oppgavene være selvstendige. Stikkord: mekanisk glasial erosjon, sediment produksjon og transport, validering av koblingen mellom bre og klima Eksterne data: Ikke relevant Feltarbeid (noter forventet tid på året): 2 uker Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): uker Finansiering (i første omgang skal finansiering tas fra eksterne prosjekt. Det skal komme tydelig frem om man trenger støtte fra instituttet): SHIFTS

11 Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) (det er spesielt viktig å foreslå emner studenten skal velge første semester, høsten 2012) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

12 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Bre- og klimavariasjonar på Svabard dei siste år Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Atle Nesje (ikkje stadfesta) Anne Hormes (ikkje stadfesta) Dough Benn (ikkje stadfesta) Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: I samband med SHIFTS og AMOVIND prosjekta skal ein del utvalde innsjøar på Svalbard prøvetakast. Prosjektet er i samarbeid med amerikanske kollegarer på UMASS og på LAMONT. Hovudmålet er å produsere høgoppløyselege rekonstrukjonar av brefluktuasjonar men og av ulike biokjemiske og geokjemiske variablar. Nokre av dei innsamla datasetta skal brukast i PhD prosjekt men det er og ynskjeleg med to masterstudentar som kan arbeide på prosjekta med til dømes kartlegging av breforland, analyse av sedimentkjernar frå innsjøar, kvantifisere dagens ELA ved fjernanalyse, georadar undersøkingar av iskjerne orene kompleks, georadar undersøkingar av strandvoller, monitoreiring av sediment fluxer. Prosjektet: Oppgåvene kan vinklast etter kva som er hovudinteressa hjå kandidatane. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Det kan og vere aktuelt med forskingsopphald i USA i samband med prosjekta då ein del av analysane skal gjerast på laboratorium i USA. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Feltarbeid sesongen 2012 (boring av innsjøar samt georadar undersøkingar) Feltarbeid sesongen 2013 (oppfølgjing av monitorering og karlegging) Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbeid (avhengig av kva fokus kandidatane veljer) Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322

13 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

14 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Bre- og klimavariasjonar på Syd Georgia dei siste 1000år Veileder: Jostein Bakke Medveileder: Atle Nesje (ikkje stadfesta) Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Bakgrunn: I samband med SHIFTS prosjektet er det prøveteke ei rekkje innsjøar på Syd Georgia. Nokre av dei innsamla datasetta skal brukast i eit PhD prosjekt men det er og ynskjeleg med ein masterstudentar som kan arbeide på prosjektet med å studere sediment variabilitet i ein proglasial innsjø kalla Lake Reindeer Valley. Prosjektet: Det er teke i alt 7 sedimentkjernar langs eit transekt i innsjøen. Desse inneheld sediment dei siste 1000 åra og hovudmålet med prosjektet er å kartleggje sediment transporten i innsjøen og relatere denne til ein bre som ligg sør for lokaliteten. Metodar som er aktuelle i samband med innsjøstudiane er geokjemi (XRF), kornfordeling og magnetiske eigenskapar. Datering vil verte gjort ved bly og radiokarbon metoden. Deler av oppgåva vil vere å setje dei lokale data inn i ein regional og global kontekst i høve andre datasett både i havet og i det terrestriske miljø. Eksterne data Ingen eksterne data nødvendig Feltarbeid (noter forventet tid på året): Feltarbeid januar 2013 (karlegging) Laboratoriearbeid (noter forventet mengde): Ca to månder med laboratoriearbeid Finansiering Finansiering går over SHIFTS prosjektet Størrelse på oppgaven: (normalt 60 stp = 1 år fulltidsstudium) GEOV 241 GEOV 322 GEOV 301 GEOV 325 GEOV 327 AG-325 AG-340 AG-326

15 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

16 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Innsjøsedimentasjon og klimautvikling i de Polare Uralfjellene, Russland (2 oppgaver) Veileder: John Inge Svendsen Medveileder: Øystein Strand Lohne og Jan Mangerud Prosjektbeskrivelse: Oppgaven(e) går ut på å studere miljø og klimaendringer i Uralfjellene, gjennom å gjøre stratigrafiske og sedimentologiske undersøkelser av innsjøsedimenter. Formålet er å få ny kunnskap om sedimentasjonsforholdene i sjøene og å finne ut i hvilken grad lagfølgene reflekterer fysiske og biologiske miljøendringer, i et område der lite er kjent fra før. Studier av slike innsjøsekvenser vil kunne bidra til økt forståelse av klimautviklingen, også i større skala. De aktuelle innsjøene ligger helt nord i Uralfjellene, i et område med periglasiale forhold og over 100 m tykk permafrost. Fra tidligere ekspedisjoner er det utført omfattende seismiske undersøkelser av bunnsedimentene og det er hentet opp en serie borekjerner som er opp til 24 m lange. Borekjernene som skal analyseres daterer seg fra istiden og frem mot vår egen tid. En sentral problemstilling vil være å fremskaffe ny kunnskap om glasialhistorien, spesielt med tanke på fremveksten og tilbakesmeltingen av lokale isbreer i sjøenes nedslagsfelt. Det vil kunne være aktuelt å ta opp to studenter som samarbeider om gjennomføringen. Undersøkelsene, som utføres som et samarbeid med Bjerknessenteret for klimaforskning (BCCR), er en videreføring av et langvarig Norsk-Russisk forskningsamarbeide omkring istidsutviklingen Nord-Russland. Feltarbeid: Materialet er allerede innsamlet under tidligere forskningsekspedisjoner, og det vil derfor ikke være nødvendig med ytterligere feltarbeider. Men om ønskelig kan det bli aktuelt å delta på annet feltarbeide (innsjøboringer) i Norge. Laboratoriearbeid: Sedimentstratigrafien i innsjøbassengene (borekjerne) skal dokumenteres og tolkes. Dette arbeidet innbefatter bl.a. geokjemisk elementanalyse (XRF), kornfordeling, organisk karbon (glødetap), prøvetaking for datering og eventuelt mikroskopering. Det vil også kunne bli aktuelt å gjøre pollenstratigrafi. Det finnes også et omfattende datasett med høyoppløslige seismiske profiler som vil komplimentere bearbeidingen og tolkningen av kjernematerialet. Finansiering: Det foreligger pr. i dag ingen ekstern finansiering av prosjektet. Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi

17 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

18 Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima Prosjekttittel: Havnivåendringer og tsunamier på Vestlandet Veileder: John Inge Svendsen Medveileder: Øystein Strand Lohne Prosjektbeskrivelse Den overordnede målsetningen med disse undersøkelsene er å finne ut hvordan havnivået har endret seg (strandforskyvningen) fra sluttfasen av istiden og frem mot våre dager, samt å finne ut når innlandsisen trakk seg tilbake fra kysten av Vestlandet. Det skal i denne forbindelse gjøres boringer i innsjøer på kysten av Sunnfjord (nord for munningen av Sognefjorden). I tillegg til å studere havnivåendringene vil det bli letet etter mulige spor etter fortids-tsunamier som kan ha rammet kystområdene. Undersøkelsene vil være et bidrag til forskningsprosjektet Sea Level Change and Ice Sheet Dynamics (SEALEV) under Senter for Klimadynamikk/Bjerknessenteret. Fremtidig global havnivåstigning vil i Norge bli modifisert av blant annet lokale jordskorpebevegelser (landhevning/senkning), smelting av breis og oseanografiske forhold. For å etablere realistiske prognoser og modeller for fremtiden vil derfor være nødvendig å fremskaffe høyoppløselige data av tidligere endringer langs kysten, helt frem mot vår egen tid. Kunnskap om forløpet av strandforskyvningen gjennom etteristiden er likeledes av stor betydning for arkeologenes datering og vurdering av bosetningshistorien i kystområdene. De skal i området Lutelandet (ytterst i Sunnfjord) gjøres store arkeologiske utgravninger i forbindelse med pågående industriutbygging. Feltarbeid: Arbeidet med denne hovedoppgaven vil basere seg på feltundersøkelser i området omkring Lutelandet i Sogn og Fjordane. Det skal gjøres sedimentboringer i innsjøer som i dag ligger over dagens strandnivå, men som i tidligere tider har vært forbundet med havet. Slike innsjøbassenger representerer verdifulle geologiske arkiver til å studere tidligere tiders havnivåendringer og andre miljøendringer. I tillegg til boringer vil det kunne bli aktuelt å gjøre grunne, høyoppløselige seismiske undersøkelser (CHIRP) for å kartlegge bunnsedimentene i bassengene. Tidspunktet for feltarbeidet kan bestemmes etter avtale, men undersøkelsene vil starte opp til sommeren. Laboratoriearbeid: Dette innbefatter dokumentasjon av innsamlet materiale (borekjerner), innbefattet sedimentologi, litho- og kronostratigrafi. Det vil også kunne bli aktuelt å analysere algesammensetningen i sedimentene for å rekonstruere miljøendringene i bassengene. Finansiering: Undersøkelsene vil inngå i et planlagt prosjektet sammen med arkeologer, og som vi håper og tror vil kunne dekke noe felt og laboratorieomkostninger ved de planlagte undersøkelser. Det foreligger imidlertid ennå ikke noe konkret avtale med oppdragsgiver (Bergen Museum, Seksjon for kulturminnevern) om ekstern finansiering.

19 Størrelse på oppgaven: 60 stp = 1 år fulltidsstudium Geov 225 Feltkurs i kvartærgeologi og paleoklima, Geov 321 Kvartær stratigrafi, Geov 222 Paleoklimatologi dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

20 Masterprosjekt til masteropptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine sedimenter Veileder: Reidar Løvlie (GEO) Medveileder: Harald Walderhaug (GEO) Prosjektbeskrivelse: Oppgaven går ut på å undersøke hvordan egenskapene til en laboratorie-produsert avsetnings-magnetisering i marine sedimenter varierer med saltholdighet og temperaturen i vannet. Temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine sedimenter er ikke kjent, og resultatene vil være grunnlag for en mer realistisk modell for magnetiserings-prosesser i marine sedimenter. Bakgrunn: Sedimenter blir påført en permanent magnetisering når det avsettes og dannes. Denne detritale magnetiseringen registrerer retningen og størrelsen på magnetfeltet, og kan bevares over geologiske tidsrom. Magnetiseringen bæres av magnetiske mineral-partikler som låses fast under konsolidering/kompaksjon. Det finnes bare en kvalitativ modell for denne prosessen, delvis på grunn av mangelfull forståelse av faktorer som kan påvirke orienteringen og fast-frysingen av magnetiske mineralkorn. Denne oppgaven vil gi nye empiriske resultater som kan forbedre modellen. Eksterne data: Ingen Feltarbeid: Ingen Laboratoriearbeid: 1 semester Finansiering: Ingen Størrelse på oppgaven: 60 SP Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 SP): GEOV211 Paleomagnetiske metoder (10 SP), GEOV327 Miljømagnetisme (10 SP), GEOV311 Bergartsmagnetisme (5 SP), GEOV228 Dateringsmetoder i kvartær (10 SP), 20. februar 2012 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

21 Masterprosjekt til masteropptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell kalibrering av en miljø-magnetisk parameter (Sratio) Veileder: Reidar Løvlie Medveileder: Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse: Variabiliteten til miljømagnetiske parametre i innsjøsedimenter er en funksjon av prosesser i nedslagsfeltet rundt innsjøen. Disse prosessene er i stor grad styrt av miljø-varierende prosesser som blir modulert av f.eks temperatur, nedbør og klima generelt. Miljømagnetiske parametre er blitt et viktig supplement til klassiske fysiske parametre, fordi målingene tar relativt kort tid. Dette betyr at det er forholdsvis enkelt å etablere svært høy-oppløslige måleserier. De fleste miljømagnetiske parametrene er imidlertid ikke kalibrert med naturlig forekommende mineraler. Denne oppgaven går ut på å fremstille et stort antall prøver ved å blande tre ulike mineralfaser i forskjellige vekt-forhold og deretter måle de mest vanlige miljø-magnetiske parametrene. Pr i dag er det spesielt en parameter (S-ratio) som behøver å kalibreres fordi tolknings-rommet er ganske stort. Eksterne data: Data fra MSc-oppgaver ved UiB. Feltarbeid: 3-dagers feltarbeid et sted langs Bergensbanen for innsamling av bergarter og prøver fra nedslagsfelter. Reise og opphold for student og veiledere. Laboratoriearbeid: 1 semester Finansiering: Behov for XRD-analyser på ca 20 prøver Størrelse på oppgaven: 60 SP Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 SP): GEOV211 Paleomagnetiske metoder (10 SP), GEOV327 Miljømagnetisme (10 SP), GEOV311 Bergartsmagnetisme (5 SP), GEOV228 Dateringsmetoder i kvartær (10 SP), 20. februar 2012 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

22 Masterprosjekt til masteropptaket høst 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Kalibrering av miljømagnetiske parametere i innsjøsedimenter Veileder: Reidar Løvlie Medveileder: Øyvind Paasche Prosjektbeskrivelse: Miljømagnetiske studier av innsjøsedimenter inkluderer gjerne ulike geologiske og klimatiske prosesser som har sitt opphav både i nedslagsfeltet rundt innsjøen og i selve innsjøen. Forståelsen av hvordan sedimentene dannes, transporteres og avsettes er ofte relatert til variasjoner i klima som igjen påvirker ulike geologiske prosesser så som breaktivitet, flommer eller skred. Sporbarheten til disse prosessene avhenger av vår evne til å påvise endringer i sedimentære kilder (provenans) og eventuell diagenese. Miljømagnetiske undersøkelser har utviklet seg i løpet av det siste 10-året og er nå et viktig supplement til andre fysiske og biologiske parameterne anvendt for å analysere sedimenter, ikke minst fordi målingene er enkle, tar relativt kort tid og er billige. Det er derfor mulig å etablere svært høyoppløselige måleserier. Miljømagnetiske tilnærminger er imidlertid ikke uten utfordringer. Kalibrering av miljømagnetiske parametere er komplisert fordi nedslagsfeltene vanligvis består av flere bergartstyper (provenanser) med ulik mineralogisk sammensetning. Denne oppgaven vil prøveta og analysere korte sedimentkjerner i en innsjø der nedslagsfelt er dominert av en spesifikk bergart (gabbro) i et forsøk på å forbedre mulig kalibrering av ulike miljømagnetiske parameter. Ved å ta en rekke kjerner i kjente avstander fra innløp/utløp av innsjøen, vil det være mulig å diskriminere (skille) ulike prosesser, inkludert endringer i magnetisk mineralogi som en funksjon av eksterne geologiske/klimatiske prosesser. Eksterne data: Data fra MSc-oppgaver ved UiB. Feltarbeid: 3-dagers feltarbeid i Troms eller Jotunheimen; prøveta innsjø med HTH- og piston-corer. Laboratoriearbeid: 1 semester Finansiering: Reise og opphold for student, hoved- og bi-veileder, ca. NOK Størrelse på oppgaven: 60 SP Foreslåtte emner i spesialiseringen (60 SP): GEOV211 Paleomagnetiske metoder (10 SP), GEOV327 Miljømagnetisme (10 SP), GEOV311 Bergartsmagnetisme (5 SP), GEOV228 Dateringsmetoder i kvartær (10 SP), 22. februar 2012 dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

23 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Glomdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Glomdalen og Vesterdalen deler Svartisen i to og er typisk glasial morfologi. Glomdalen er et av Norges rikeste grotteområder, og det såkalte glomdalsprosjektet tar sikte på å kartlegge og analysere alle de viktigste grottene her. To studenter arbeider allerede i Nedre Glomdal, men det er problemstillinger som skal løses i andre områder av dalen hvor grottene har atypisk morfologi. Her skal en utforske, kartlegge og analysere karsthulene og deres terrengposisjon og foreslå hvordan de kan ha vært aktivert eller deaktivert under ulike scenarier i løpet av istidene. Glomdalens beliggenhet er slik at vannstrøm, respektive sedimentasjon i grottene avhenger sterkt av isdekkets tykkelse og dynamikk. Oppgavene går ut på å kartlegge grottenes morfologi, tektonikk (ledespalter og stratigrafiske posisjon), paleostrømforhold og sedimentologi (korngradering, provenans, mineralogi og evt. daterbare speleothemer og konkresjoner). Dette skal settes sammen til en plausibel modell for grottenes dannelsemekanisme. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Det vil bli benyttet helikoptertransport i noen tilfelle. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Mineralidentifikasjon og Elektronmikroskopi. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

24 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Grotter og grottedannelse i Plurdalen, Rana (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Plurdalen i Rana er et dalsystem som, i motsetning til nabodalene, har et sterkt fluvialt preg. Dypforvitringsprofiler sammen med mangel på typiske U-dalprofiler tyder på at glasial erosjon har vært minimal igjennom kvartær. Plurdalen er meget rik på grotter som er utviklet i flere nivåer og hvis morfologi kan relateres til trinn i dalutviklingen. Blant annet finnes et av Norges største vannfylte grotter her (Plura-systemet) og en enorm kollapsdoline som en kan vise er mer enn 200 m dyp, begge utypiske for karstformene øvrig i Norge. Oppgavene går ut på å utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter langsmed Pluradalen. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til dalutviklingen og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

25 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Havnivåendringer, grotter og grottedannelse i Velfjord, Brønnøy (2 eller 3 oppgaver) Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Rannveig Øvrevik Skoglund, Geografi Formål: Velfjord-området har store arealer med karst som ligger under postglasial marin grense. Mange grotter viser utstrakt bio-erosjon, og til dels store avsetninger av marine fossiler som skriver seg fra tidligere havnivå. Organismenes eksistens, til dels langt inne i grottesystemene, reiser viktige spørsmål om økologi og salinitet under deglasiasjonen og i postglasial tid. Oppgavene går ut på å klarlegge grottenes dannelsehistorie i forhold til iskontakt og postglasiale prosesser og bruke sedimenter og fossilmateriale for datering. Rent praktisk skal en utforske, kartlegge og analysere tørrlagte grotter i området. Grottene skal analyseres med hensyn på morfologi, tektonikk (ledespalter) og innhold (korngradering, mineralogi, provenans og speleothemer) slik at en best mulig kan foreslå deres relasjon til landskapsutvikling og istidshistorien i området. Feltarbeidet blir delvis gjort i samarbeide med lokale grotteinteresserte. Oppgaven(e) krever minst to studenter som jobber sammen. Eksterne data Bortsett fra topografiske og geologiske kart-data, skal alle data samles inn i felt. Feltarbeid : Sommer og vinter, innkvartering i telt eller hytte. Laboratoriearbeid : Noe dateringsarbeid dersom en finner speleothemer. Finansiering : Intern (feltstøtte fra Instituttet) Størrelse på oppgaven: 60 stp (flere oppgaver) Geomorfologi, kvartærstratigrafi, speleologi, kvartære dateringsmetoder, paleoklima

26 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi- geobiologi) Prosjekttittel: Mineralogi og mikrobielle samfunn i månemelk Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Vigdis Lid Torsvik, Laila J. Reigstad (Senter for Geobiologi) Formål (kort beskrivelse av prosjektet, maks. ½ A4 side): Månemelk er bløte vannholdige mineralmasser avsatt i karsthuler. Vanninnholdet er langt over 90% og en har vist at de teksturelt består av tynne mineralnåler av kalsitt, hydromagnesitt eller gips. En har videre vist at bakterier og andre mikrober er ansvarlige for dannelsen. Oppgaven går ut på å karakterisere ulike typer av månemelk med hensyn på (nano)krystallstruktur, mineralogi og mikrobiologi, i hovedsak ved hjelp av Sveip Elektron Mikroskopi (SEM). Karakteriseringen av de mikrobielle samfunnene vil baseres på både DNA- og RNA analyser. Det vil utføres taxonomiske dybdestudier vha 454 pyrosekvensiering av det ribosomale RNA for å identifisere hvilke organismer som er til stede og hvilke organismer som spiller den aktive rollen i målemelka. I de takonomiske studiene vil moderne bioinformatiske analysemetode benyttes (MEGAN). I tillegg vil det inngå kvantifisering av antall bakterier og archaea for å finne ut hvilke organismer som dominerer. Dette vil være første dybdeanalyse av månemelk, og vil kunne gi ny og detaljert kunnskap om samspillet mellom organismer og dannelse av månemelk. En kan bruke prøver som allerede er samlet inn og preservert, men det skal i tillegg taes ferske prøver fra enkelte lokaliteter. Feltarbeid: Noe feltarbeide er nødvendig, årstid er ikke fastsatt. Laboratoriearbeid: Dette er i hovedsak en laboratorieoppgave. Finansiering: Intern. Størrelse på oppgaven: Oppgavens omfang kan reguleres etter behov, idet temaet kan deles på flere studenter Geomikrobiologi, akvatisk geokjemi, mineralogi, speleologi

27 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Oppløsning av kalsitt i vann med fremmed-mineraler og ioner Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Reidar Løvlie Formål: Oppløsning av kalsitt i vann som inneholder varierende mengder CO 2 er en fundamental prosess for dannelse av karst. En har tidligere vist at fremmedioner kan forsinke (inhibere) prosessen. Det er imidlertid ikke undersøkt hvorvidt tilstedeværelsen av fremmede mineraler og ioner fra dem kan påvirke prosessen. Dette er særs viktig i forbindelse med dannelse av karst under isbreer, hvor det er kaldt vann. Lite CO 2 og mye breslam av ulik mineralogisk sammensetning. Ulike typer av kalkstein vil kunne reagere forskjellig på samme påvirkning. Oppgaven går ut på å måle oppløsningshastigheten på standardisert kalsitt og kalsittholdige bergarter under med og uten tilsetning av ulike mineraler og ved ulike temperaturer. Arrhenius-konstanter skal beregnes for de ulike systemene. Resultatene skal diskuteres i forhold til karstdannelse under ulike klimatiske forhold. Eksterne data : Ingen Feltarbeid : Ikke feltarbeide Laboratoriearbeid : dette er en 100% laboratorieoppgave. Utsyyr finned ved U- laben. Det skal i tillegg benyttes SEM (Sveip Elektron Mikroskopi)- Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 stp Akvatisk geokjemi, geomorfologi, speleologi, mineralogi

28 Masteroppgave i Geovitenskap (Kvartærgeologi - paleoklima) Prosjekttittel: Organisk geokjemi på speleothemer: sporstoffer og paleoklima Veileder: Stein-Erik Lauritzen (GEO) Medveileder: Tanja Barth, Wenche Odden (KJEMI, Bergen Museum) Formål: Speleothemer (dryppstein) inneholder varierende mengder organiske komponenter som stammer fra nedbør, fra plantesamfunn på overflaten, fra jordsmonn og fra bakteriesamfunn i grotta. Brun- og gulfarge på speleothemer skyldes i stor grad humusstoffer. Oppgaven går ut på å raffinere ekstraksjons- og analyseteknikker på organisk, lavmolekylært materiale i dryppstein og så anvnede dette på en datert sekvens som fra før av har et etablert, isotopisk klimasignal. De organsike komponentene skal identifiseres ved GC- MS (gasskromatografi og massespektrometri). Eksterne data Materiale finnes ved instituttet. Det kan komme på tale å samle inn dryppevann fra noen grotter for analyse. Feltarbeid : Lite eller ikke noe feltarbeide, alt nødvendig materiale finnes på instituttet. Laboratoriearbeid : Dette er en laboratorieoppgave som omfatter organisk analyse, identifikasjon og tolkning mot klimaendringer. Finansiering : Intern finansiering Størrelse på oppgaven: 60 eller 30 stp (flere oppgaver) Organisk geokjemi, organisk kjemi, akvatisk geokjemi, speleologi

29 Masteropptaket H Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi og paleoklima (2 eller flere oppgaver) Prosjekttittel: Sporelementer i speleothemer- klimasignal og markørhosisonter Veileder: Stein-Erik Lauritzen Medveileder: Haflidi Haflidasson Prosjektbeskrivelse Speleothemer (dryppstein i grotter) dannes ved at sigevann løser opp bergmassen (kalkstein) som i sin tur avsetter kalsiumkarbonat inne i grotter. I Skandinavia kan speleothemer (stalagmitter) vokse med mikron pr år. Speleothemer kan dateres meget presist med Th/U teknikk og endringene i ulike miljøparametre kan tidfestes tilsvarende presist. Vanligvis tolkes klimaendringer på overflaten igjennom stabilisotoper (O og C) som proxy. Ved hjelp av optisk og XRF element skanning kan endringer i mange sporelementer måles samtidig med høy stratigrafisk oppløsning og korreleres med vekstlag og kronologi. Oppgaven går ut på å undersøke prøver fra holosen og andre interglasialer i skandinavia som allerede er datert og analysert med stabilisotoper. Alt nødvendig prøvemateriale og måleteknologi befinner seg ved GEO. Eksterne data Alt materiale befinner seg på Instituttet Feltarbeid Ikke nødvendig Laboratoriearbeid Tid på skanner og databearbeiding Finansiering Alle ressurser finnes på instituttet. Intern finansiering av skanneromkostninger Størrelse på oppgaven: Oppgavene kan justeres etter behov, både 60 og 30 stp. GEOV222-Paleoklimatologi, geokjemi, karstgeologi dato/underskrift veileder/prosjektansvarlig

Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi

Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Masterprosjekt til materopptaket høst 2012 FRIST for oppgave innlevering er 5.mars 2012 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi Prosjekttittel: Holosen breaktivitet i den vestlig sektor

Detaljer

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund

Masterprosjekter. Rannveig Øvrevik Skoglund Rannveig Øvrevik Skoglund Masterprosjekter Tema: Hydrologi og paleohydrologi Karstgrotter og karsthydrologi Glasial smeltevannsdrenering og isavsmeltingshistorie Grunnvann Flom Skråningsprosesser Endringer

Detaljer

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartær og paleoklima Prosjekttittel: Holocene forvitringsrater på fjelloverflater i Vest-Norge Hovedveileder: Atle

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Masterprosjekt til masteropptaket høst 2013 Studieretning: Kvartærgeologi/paleoklima - miljømagnetisme Prosjekttittel: Eksperimentell bestemmelse av temperatur-avhengigheten til magnetiseringen i marine

Detaljer

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014

Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masterprosjekt til masteropptaket vår 2014 Masteroppgave i Geovitenskap Studieretning: Maringeologi og geofysikk Prosjekttittel: Sedimentære prosessar og avsetningsmiljø i indre delar av Norskerenna dei

Detaljer

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann

Detaljer

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker

EKSAMENSOPPGAVE. Professor Anders Schomacker Fakultet for naturvitenskap og teknologi EKSAMENSOPPGAVE Eksamen i: Dato: 25.11.2016 Klokkeslett: 15.00-19.00 Kvartærgeologi GEO-2003 Sted: Åsgårdvegen 9 Tillatte hjelpemidler: Ingen Type innføringsark

Detaljer

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund

Forslag til masterprosjekter høsten Veileder: Rannveig Skoglund Forslag til masterprosjekter høsten 2019 Veileder: Rannveig Skoglund Rannveig.Skoglund@uib.no Faglige interessefelt: Grotter og grottedannelse Grunnvann, karsthydrologi, og samspill mellom overflatevann

Detaljer

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014. Svein Olaf Dahl Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2014 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Jostedalen

Detaljer

Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid

Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Feltarbeid Masteroppgaver med rekonstruksjon av havnivå: Labarbeid Postglasiale havnivåendringer ved Evenes, Troms/Nordland Veiledere: Kristian Vasskog (Kristian.Vasskog@uib.no)

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013

Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013 Masteroppgave i Geovitenskap Vår 2013 Marin geologi & geofysikk/petroluemsgeologi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel Polygonalforkastingar - karakteristikk og danningsmekanismar. Ein studie basert

Detaljer

Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer

Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer Naturgeografi: Klima-, landskaps- og miljøendringer Studerer: Breer, skred, frostfenomener, havnivå Flom, hydrologi og grunnvann Landskapsutvikling og grotter Klimaendringer (nedbør, temperatur, vind)

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Marin geologi sedimentologi/paleoklima Kvartærgeologi/paleoklima maringeologi Prosjekttittel: Deglasiasjonen av ytre Hardangerfjordsystemet (Bømlafjorden) Veileder: Haflidi Haflidason Medveileder: Berit

Detaljer

Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal.

Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal. Utviklingstrinn i Benkeberggrottas karstakvifer i Tromsdalen, Verdal. Asbjørn Øystese Institutt for geovitenskap, Universitetet i Bergen Levert 1.juni 2006 Innhold: Litt bakgrunnsteori Introduksjon til

Detaljer

Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark

Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rapport fra befaring av karstlokaliteter og grotter ved Rohkunborri nasjonalpark Rannveig Øvrevik Skoglund og Stein-Erik Lauritzen Konklusjon Befaring utført i henhold til mandat, men det var store praktiske

Detaljer

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi

Geologi og Klimaendringer. Karin Anderassen, Institutt for geologi Geologi og Klimaendringer Karin Anderassen, Institutt for geologi tidsperspektiv på milliarder av år Varmt Istid Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Istid Varmt Fra Doyle 1995 tidsperspektiv på 100-tusener

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Masteroppgave i Geovitenskap Marin geologi sedimentologi/paleoklima Kvartærgeologi/paleoklima maringeologi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel: Deglasiasjonen av ytre Hardangerfjordsystemet (Bømlafjorden)

Detaljer

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015

Saksfremlegg. Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2015/1700-0 Saksbehandler: Tore Tødås Dato: 25.02.2015 Utvalg Utvalgssak Møtedato Børgefjell nasjonalparkstyre 26.02.2015 Søknad om dispensasjon for bruk av snøskuter for transport

Detaljer

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning.

Det legges vekt på både teoretiske og praktiske ferdigheter gjennom en kombinasjon av forelesninger/seminarer, laboratorieøvelser og feltundervisning. BACHELORPROGRAM VED INSTITUTT FOR GEOLOGI Det blir et felles bachelorprogram i geologi ved Universitetet i Tromsø. Programmet gir en enhetlig og solid grunnutdanning i geologi. Studiet starter H1 med Ex.

Detaljer

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik

FORSKNINGSRESULTATER. Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik FORSKNINGSRESULTATER Ola Fredin, Naki Akçar, Anders Romundset, Susan Ivy-Ochs, Christian Schlüchter,Fredrik Høgaas, Regina Reber, Peter Kubik Modeled balance velocities from Jonathan Bamber, Uni. Cambridge

Detaljer

Styrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter.

Styrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter. Styrke, retning og frekvens av holosen stormaktivitet ved Stad og Vågsøy basert på tilførsel av flygesand i torv- og innsjøsedimenter. Rettleiarar: Pål Ringkjøb Nielsen (Pal.R.Nielsen@uib.no) og Svein

Detaljer

HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM

HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM HORDAKLIM, HORDAPLAN OG HORDAFLOM Erik Kolstad / Simon Neby / Øyvind Paasche Bjerknessenteret for klimaforskning Uni Research AS AKTIVITETER Bjerknessenteret er partner i Norsk Klimaservicesenter, som

Detaljer

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså KVARTÆRGEOLOGISKE UNDERSØKELSER I VEST-AGDER Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Litt om NGU Innføring i kvartærgeologi Hva er gjort av kvartærgeologisk kartlegging i Vest- Agder LITT OM NGU

Detaljer

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3.

Fjellskred. Ustabil fjellhammer med en stor sprekk i Tafjord. Fjellblokka har et areal på størrelse med en fotballbane og er på over 1 million m 3. Fjellskred Store fjellskred har ført til noen av de verste naturkatastrofene vi kjenner til i Norge. På nordlige deler av Vestlandet viser historisk dokumentasjon at det har vært 2-3 store katastrofer

Detaljer

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer

UNIS og MN, UiO. Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer UNIS og MN, UiO Innpassing av UNIS-emner i våre nye Bachelor og Masterprogrammer Målsetting MN-fakultetet ønsker å styrke samarbeidet med UNIS Sende flere studenter til UNIS, både på bachelor- og masternivå

Detaljer

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013. Svein Olaf Dahl

Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013. Svein Olaf Dahl Aktuelle masterprosjekter i naturgeografi våren 2013 Svein Olaf Dahl Geographical extent of NW European ice sheets during the last glacial maximum (LGM), about 20 ka BP (Svendsen et al., 2004). Simadalen

Detaljer

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie

Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Grotteavsetninger forteller klima-og faunahistorie Foto: M. Blanco Stein-Erik Lauritzen Geovitenskap Universitetet i Bergen Studier av paleomiljøog evolusjon krever passende arkiv Regionalt eller lokalt

Detaljer

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM

GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM GEOFAG PROGRAMFAG I STUDIESPESIALISERENDE UTDANNINGSPROGRAM Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer)

Kulepunktene viser arbeidsstoff for én økt (1 økt = 2 skoletimer) Terra mater Årsplan På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater gjennom ett skoleår; en årsplan. Vi understreker at dette bare er et forslag, men vil presisere at alle

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene

Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Fortidens klima: Naturlige endringer i Golfstrømmen de siste 11 000 årene Nalan Koç Norwegian Polar Institute Globalt midlet overflatetemperatur (IPCC, 2001) Utledet overflate-temperatur for nordlige halvkule

Detaljer

Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid

Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Kristian Vasskog Førsteamanuensis Institutt for geografi Universitetet i Bergen Kristian.Vasskog@uib.no Havnivåendringer i fortid, nåtid og fremtid Oversikt Hva bestemmer høyden på havflaten? Hvordan har

Detaljer

Hva vet geologene om fortidens klima?

Hva vet geologene om fortidens klima? Illustrasjon: Neethis / celestiamotherlode.net Helga Engs hus, Universitetet i Oslo 17. oktober, kl. 11.00 Viktig og populær forskningsformidling Forskningsformidling har blitt et stadig viktigere og mer

Detaljer

MAGIN Marine grunnkart i Norge

MAGIN Marine grunnkart i Norge MAGIN Marine grunnkart i Norge Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet MAGIN KMD gav Kartverket i oppdrag å arbeide frem et satsningsforslag til

Detaljer

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin

risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Behov for ny nasjonal høydemodell risiko og sårbarhet flom og skred Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging NVEs forebyggende arbeid - skred og flom NVE er en etat under Olje- og energidepartementet

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur!

Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs. Verdiskapning - Urørt natur! Ullsfjorden Geologi og landskap som ressurs Verdiskapning - Urørt natur! Foto: Steffen Bergh 2008 Lyngen og Ullsfjord et unikt alpint kyst/fjordlandskap i Troms Ullsfjordområdet har mange av de samme geologiske

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Vil du jobbe som forskningsassistent?

Vil du jobbe som forskningsassistent? Vil du jobbe som forskningsassistent? leter etter engasjerte studenter som er interessert i å jobbe som forskningsassistent Du blir kjent med fagmiljøet og fagpersonene som jobber ved instituttet. Du vil

Detaljer

Hva skjedde med isbreen?

Hva skjedde med isbreen? Hva skjedde med isbreen? 1 Isbredetektiven NORDENSKIÖLDBREEN 1896-2015 Oppdrag: Nordenskiöldbreen 1896-2015 Sted: Nordenskiöldbreen, Adolfbukta, Billefjorden, Svalbard Hendelse: Mistenkelige spor observert

Detaljer

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006.

Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Vurdering av risiko for Jord- og snøskred og steinras ifm med reguleringsplan på G.Nr. 118 Br. Nr 1, Kjerland, 5736 Granvin, Oktober 2006. Av Cato Erichsen Cand Scient Geologi 1 Oppsummering Potensielt

Detaljer

Masteroppgave i Geovitenskap

Masteroppgave i Geovitenskap Masteroppgave i Geovitenskap Marin geologi sedimentologi/stratigrafi (studieretning - fordypning) Prosjekttittel: Utbredelse, mektighet og transport av forurensete sedimenter i Bergen havneområde Veileder:

Detaljer

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap

Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Gran og furu overlevde siste istid i Norge??? Mari Mette Tollefsrud, Norsk institutt for skog og landskap Svendsen et al., 2004 Quat. Sci. Rev. Tidligere klimaendringer har dramatisk påvirket utbredelsen

Detaljer

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED

SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED SKREDTYPER I NORGE, MED FOKUS PÅ KVIKKLEIRESKRED Inger-Lise Solberg Inger-lise.solberg@ngu.no NTNU Realfagkonferansen 2017 Innhold Skredtyper i Norge Kvikkleireskred Litt om leire Avsetning av leire og

Detaljer

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger?

Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Hvorfor trenger vi store seismiske innsamlinger? Jan Helgesen Fisk og Seismikk, 5-6 april 2017 Dette skal jeg snakke om Hvorfor trenger vi seismikk? Effektive innsamlinger store versus små Kort innføring

Detaljer

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF1100 Klimavariabilitet GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner

Detaljer

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata

Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata ISSN 1893-1170 (online utgave) ISSN 1893-1057 (trykt utgave) www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Notat Utfordringer knyttet til statistisk analyse av komposittdata Steinar Løve Ellefmo 1,* 1 Institutt

Detaljer

Veiledere og prosjekter

Veiledere og prosjekter Veiledere og prosjekter Nettverkssamling Sandnes 16.April 2013 Et trygt og robust samfunn - der alle tar ansvar Veiledere Veileder nettportalen De viktigste veilederne Kunnskapsgrunnlaget Klimaendringer

Detaljer

Plan for skredfarekartlegging

Plan for skredfarekartlegging Plan for skredfarekartlegging 1 Forebyggende kartlegging av fare Hovedmål NVE knyttet opp mot skredfarekartlegging Ivareta sikkerhet og beredskap i kraftforsyning og sikre samfunnet mot skred og vassdragsulykker

Detaljer

Tidspunkt for våroppblomstring

Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunkt for våroppblomstring Tidspunktet for våroppblomstring av planteplankton har betydning for produksjon av larver og yngel, og påvirker dermed hele den marine næringskjeden i Barentshavet. Solen

Detaljer

Kan klima bli næring?

Kan klima bli næring? WWW.BJERKNES.UIB.NO Kan klima bli næring? Eystein Jansen Professor / Directør Bjerknessenteret for klimaforskning Et verdenssenter? Her oppe? Bjerknes Centre for Climate Research Univ i Bergen, UNI Research

Detaljer

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no,

Grunnvann og klimaendringer i Norge. Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no, Grunnvann og klimaendringer i Norge Helen K. French Med bidrag fra LGN og Pål Gundersen m. fl. NGU, senorge.no, Grunnvann og klimaendringer i Norge Norwegian University of Life Sciences 1 Vannets syklus..og

Detaljer

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket).

Figur 1-1: Kristvika ligger øst i Averøy kommune, markert med rød firkant (Kartverket). NOTAT OPPDRAG kartlegging Kristvika industriområde DOKUMENTKODE 418511-RIGberg-NOT-001 EMNE TILGJENGELIGHET Åpen OPPDRAGSGIVER Øystein Thommesen AS OPPDRAGSLEDER Bård Øyvind Solberg KONTAKTPERSON Anders

Detaljer

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann?

Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Marine grunnkart i Norge På trygg grunn eller på dypt vann? Njål Tengs Abrahamsen Direktør Marin Infrastruktur Erik Werenskiold: Vannkikkere, Nasjonalmuseet Jeg arbeider som direktør Marin Infrastruktur

Detaljer

Masteroppgaver høsten 2013

Masteroppgaver høsten 2013 Masteroppgaver høsten 2013 Nr. Petroleumsgeofag 1 Utvikling av ny modell for bestemmelse av formasjonstemperatur 2 Vertikal forkastningslekkasje fra stackete reservoar i Barentshavet 3 Vertikal forkastningslekkasje

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen

Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Status geologisk kartlegging på Jan Mayenryggen Nils Rune Sandstå, Harald Brekke, Morten Sand, Christian Magnus, Steinulf Smith-Meyer og Robert Williams 12. juni 2013 Tema Introduksjon Data innenfor Jan

Detaljer

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017

Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 Forslag til årsplan i geofag X/1 basert på Terra mater 2017 På de neste sidene ligger et forslag til fordeling av lærestoffet i Terra mater 2017 gjennom ett skoleår. Vi understreker at dette bare er et

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen

ROS i kommuneplanen. Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata. Norges vassdrags- og energidirektorat Anita Andreassen ROS i kommuneplanen Skred/flom/kvikkleire i kommunal planlegging bruk av kartdata Anita Andreassen Bodø 05.11.2014 og Mosjøen Tema Hva gjør NVE innenfor skred/flom i arealplan? Hva betyr endret klima for

Detaljer

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved. http://www.geo.ntnu.no/igb/

LABORATORIENE. Institutt for geologi og bergteknikk. ved. http://www.geo.ntnu.no/igb/ LABORATORIENE ved Institutt for geologi og bergteknikk Institutt for geologi og bergteknikk http://www.geo.ntnu.no/igb/ Institutt for geologi og bergteknikk NTNU Kunnskap er avgjørende for en bærekraftig

Detaljer

Tar temperaturen på fortiden

Tar temperaturen på fortiden 18 Forskningsprogram om klima og klimaendringer http://program.forskningsradet.no/klimaprog/ Tar temperaturen på fortiden Ved å granske fossiler, isbreer, dryppsteiner og gamle gårdsdagbøker har forskere

Detaljer

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway

Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Undervisning tilknyttet det internasjonale polaråret (IPY): Eksempler fra prosjektet Thermal state of Permafrost Norway Ivar Berthling Geografisk institutt IPY Det internasjonale polaråret åpner 1.mars

Detaljer

Masteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev

Masteroppgaver høsten 2013, publisert , rev: , rev Masteroppgaver høsten 2013, publisert 8.4.13, rev:17.4.13, rev.25.4.13 Nr. Petroleumsgeofag 1 Utvikling av ny modell for bestemmelse av formasjonstemperatur 2 Vertikal forkastningslekkasje fra stackete

Detaljer

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata

Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Temadata flom og skred fra NVE og bruk av laserdata Eli K. Øydvin Seksjon for skred- og flomkartlegging 05.05.2015 1 Innhold Bakgrunn for NVEs farekartlegging Temadata flom og skred fra NVE Temadata og

Detaljer

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder

Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Forurenset sjøbunn En vurdering av miljøundersøkelser som beslutningsgrunnlag for og dokumentasjon av tiltak i norske havner og fjorder Eva K. Aakre Institutt for kjemi, NTNU Veiledere: Rolf Tore Ottesen,

Detaljer

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram

Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Læreplan i geofag - programfag i studiespesialiserende utdanningsprogram Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 6. februar 2006 etter delegasjon i brev 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker

Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker Materialkarakterisering (kvalitetskartlegging og kvalitetskontroll) ved bruk av MWD teknikker Roar Sandøy Chief geologist Sibelco Nordic Prosjekt 1.1:2 Minbas II (2007-2010) - Programområde 1-1.1. Nya

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015

Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen 1. SAKSHANDSAMAR2 ØlSTElN AASLAND ARKIVKODEI 2015/10665-432.3 DATO: 11.08.2015 Hattebergsdalen landskapsvernområde Ænesdalen landskapsvernområde "ondhusd ' landskapsvernområde Buer landskapsvernområde Y Kvinnherad kommune 1 2 AUG. 2015 Universitetet i Bergen v/ John Inge Svendsen

Detaljer

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme

Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Petroleum Geosciences Engineering - Master of Science Degree Programme Vekting: 120 studiepoeng Studienivå: Mastergrad iht 3, 2 år Tilbys av: Det teknisk-naturvitenskapelige fakultet, Institutt for petroleumsteknologi

Detaljer

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Argo, fra idé til suksess? Kjell Arne Mork Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret NGF 100 år, 20-22 september 2017 Innhold 1. Hva er Argo? 2. Noen resultater fra Argo 3. Et nytt norsk Argo infrastrukturprosjekt

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære

Studieplan for Teknologi og forskningslære Versjon 01/17 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2017/2018 Profesjons- og yrkesmål Studiet i Teknologi og forskningslære ved NTNU skal gi studentene et grunnlag for å undervise

Detaljer

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser

Oversendtfra l'olldal Verk o.s. -- Tittel DYPMALMLETING INNENFOR HJERKINNFELTET, Vurdering av resultater og forslag til videre I undersøkelser '1j91 Bergvesenet Posthoks 3021, N-744I Trondlieim Rapportarkivet 7 Bergvesenet rapport nr Intern Journal nr Internt arkiv nr Rapport lokalisering Gradefing 5924 Kassenr. 74 Kommer fra..arkiv Ekstern rapport

Detaljer

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG

SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Leveres til: Institutt for geofag Studieadministrasjonen Postboks 1047 Blindern 0316 Oslo SØKNAD OM GODKJENNELSE AV STUDIEPLAN FOR MASTERPROGRAMMET I GEOFAG Avtalen er en felles forpliktende avtale mellom

Detaljer

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.:

Kommune: Gjesdal. Kartbilag: 0 Prosjektnr.: Norges geologiske undersøkelse 7491 TRONDHEIM Tlf. 73 90 40 00 Telefaks 73 92 16 20 RAPPORT Rapport nr.: 2003.005 ISSN 0800-3416 Gradering: Åpen Tittel: Prøvetaking og vurdering av massenes egenskaper

Detaljer

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017

Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Studieplan Teknologi og forskningslære studieåret 2016/2017 Versjon 01/16 NTNU KOMPiS Studieplan for Teknologi og forskningslære Studieåret 2016/2017 Profesjons- og yrkesmål KOMPiS-studiet i Teknologi

Detaljer

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse

Geokonsulent Perry O. Kaspersen AS Praktisk Geo-konsulent Siv.ing. / Berg ing. / M.Sc. / QP Økonomisk geologi, alle tings begynnelse Sund, 28.06.2014 Troms Fylkeskommune v/ Anne Hjortdal & Tore Østgård Antall sider 5 inkl 3 med foto. 9450 HAMNVIK postmottak@tromsfylke Prosjektet Mineraler Ibestad Status rapport og nødvendig forslag

Detaljer

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS

Klimaprofiler og klimatilpassing. Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Klimaprofiler og klimatilpassing Dagrun Vikhamar Schuler, NVE og KSS Globale utslippsscenarioer, CO 2 HØYT MIDDELS LAVT Fra globale utslipp til klima i Norge Globale utslippsscenarier Global klimamodell

Detaljer

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt.

Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Seminar i Kraftverkshydrologi, 18-19. november 2008 Overvåking av norske breers utbredelse og endring fra satellitt. Liss M. Andreassen 1,2 Jon Endre Hausberg 1, Frank Paul 3, Andreas Kääb 2, Astrid Voksø

Detaljer

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området

Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området Kartlegging som grunnlag for skredfarevurderinger i leirområder -GEOS området Louise Hansen (NGU) Projektleder: Raymond Eilertsen (NGU) Bakgrunn: å unngå dette! Leirskred v/baastad 1974 (Øyeren) 1. NGU

Detaljer

Skredfarekartlegging

Skredfarekartlegging Skredfarekartlegging Tilgjengelige skredfarekart til bruk i arealplanlegging Sjefgeolog Dr.ing. Terje H. Bargel Skred og vassdragsavdelingen NVE Seksjon for skredkunnskap og -formidling Prof. II NTNU En

Detaljer

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann?

Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Hva skjer med sirkulasjonen i vannet når isen smelter på Store Lungegårdsvann? Forfattere: Cora Giæver Eknes, Tiril Konow og Hanna Eskeland Sammendrag Vi ville lage et eksperiment som undersøkte sirkulasjonen

Detaljer

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise

Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk. Gunnhild Riise Vanndirektivet - Universitetenes rolle i kunnskapsutvikling, opplæring og formidling, inklusiv biologisk metodikk Gunnhild Riise Hovedpunkter Universitetenes rolle Status innen UoH sektoren Veien videre?

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred»

FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» FoU prosjekt «Innledende casestudie av overgangsprosesser mellom flom og flomskred» Kalle Kronholm, daglig leder T: 455 11 222 E: kalle@skred.as W: www.skred.as Bransjeseminar 2019-03-19 Innhold Problemstillinger

Detaljer

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså

HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART. Astrid Lyså og Ola Fredin. Foto: A. Lyså HVORDAN LESE KVARTÆRGEOLOGISKE KART Astrid Lyså og Ola Fredin Foto: A. Lyså INNHOLD Hvordan lese kvartærgeologiske kart -innhold i kartene -kartenes muligheter og begrensninger Hvordan kartlegger vi -metoder

Detaljer

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE

FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE FRA HARD ROCK TIL ROLLING STONES TNE hvordan geologien styrer en av og resen Mona Henriksen 1 Faggruppe geologi Institutt for plante- og miljøvitenskap UMB GEORESSURSER Eksempler fra Nationen 03.08.2010

Detaljer

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI

Oppsummering og forslag til veien videre. På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Oppsummering og forslag til veien videre På vegne av prosjektteamet: Regula Frauenfelder, NGI Endringer i frekvens og intensitet av ekstremværhendelser i Norge De siste femti år har regnværet blitt mer

Detaljer

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM

3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM SIDE 185 3.5 MILJØTOKSIKOLOGI OG FORURENSNINGS- KJEMI MASTERPROGRAM 3.5.1 INNLEDNING Masterprogrammet er tverrfaglig og skal gi studentene faglig

Detaljer

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme

Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme Aktsomhetskart for steinsprang - nye muligheter - Martina Böhme Eksisterende aktsomhetskart for steinsprang Oversiktskart som viser områder der det må utvises aktsomhet i forhold til skredfare. Potensielle

Detaljer

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene

Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Uni Researchs rolle i å løse de store samfunnsutfordringene Jublieumssymposium, Norsk Geofysisk Forening Geilo 20-22 september 2017 Aina Berg Nøkkeltall Forskningsområder Strategi Uni Research 2016-2020

Detaljer

Løyve til helikoptertransport i samband med forskning i Folgefonna nasjonalpark - Universitetet i Bergen

Løyve til helikoptertransport i samband med forskning i Folgefonna nasjonalpark - Universitetet i Bergen Institutt for geovitenskap og Bjerkenessenteret Universitetet i Bergen v/jostein Bakke Postboks 7803 5020 BERGEN Sakshandsamar Øistein Aasland Vår ref. 2017/2263-0 PRIMÆRKLASSERING Deres ref. Dato 24.03.2017

Detaljer

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen?

Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Fremtidig klima på Østlandets flatbygder: Hva sier klimaforskningen? Leder av Norsk klimaservicesenter I. Hanssen-Bauer Presentasjon ved grønt fagseminar 15. oktober 2013 Foto: Torunn Sandstad Næss Disposisjon:

Detaljer

NORCE LFI, Bergen

NORCE LFI, Bergen Hydromorfologi i norske elver hvordan våre vassdrag ble dannet og hva det betyr for elveøkologien Ulrich Pulg, Christoph Hauer, Sebastian Stranzl, Espen E. Olsen. Ulrich.pulg@uni.no NORCE LFI, Bergen Fiskens

Detaljer

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV

Skredfarevurdering Karsten Østerås Maria Hannus Torill Utheim REV. DATO BESKRIVELSE UTARBEIDET AV KONTROLLERT AV GODKJENT AV NOTAT OPPDRAG Bremnes avfallspark, gnr/bnr: 25/7 i Sortland kommune DOKUMENTKODE EMNE TILGJENGELIGHET Åpen 712038-RIGberg-NOT-001 OPPDRAGSGIVER Reno-Vest IKS OPPDRAGSLEDER Maria Hannus KONTAKTPERSON Kai

Detaljer

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND:

USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND: USTABILE FJELLPARTIER I ROGALAND: Systematisk kartlegging og risikoklassifisering M. Böhme R. Hermanns, I. Penna, P. Nicolet Definisjon av begreper USTABILE FJELLPARTI (unstable rock slope) FJELLSKRED

Detaljer

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL)

Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Norges miljø- og biovitenskapelige universitet Fakultet for Samfunnsvitenskap Institutt for Landskapsplanlegging Master i Folkehelsevitenskap natur og miljø, helse og livskvalitet (M-FOL) Heltid og deltid

Detaljer