Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

Transkript

1 Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn

2 Spisestedet på høyden Konseptet: Norsk profil kompromissløst norsk Ny nordisk mat nordiske kjøkken manifest Lokale produsenter Økologiske råvarer Økologisk kjøtt/vilt av raser som er spesielt smakfulle (villsau, vestlandsk fjordfe) Lokal fisk, smak av kysten Norsk bar Naturhøsting Matkurs

3 Et bilde eller tusen ord?

4 Hva er det som gjør spisestedet på høyden konkurransedyktige? Nyskapning og gjenopplivning av norsk identitet og matstolthet, nordisk mat er i vinden Vi gir ikke bare maten et personlig preg, men gir maten en egen personlighet og ærlighet. Aktiv kunnskapsformidling knyttet til konseptet. Tradisjonelle samt utradisjonelle retter skal med en smak av høyden pirre smaksløkene og gjerne vekke gamle minner fra fordums tid. Tilbake til røttene.. For å forlenge en kort og hektisk norsk sesong må man utnytte potensialet naturen byr på til det fulle, utvide spekteret av nytte planter og gjerne hente frem kunnskap om gamle konserverings metoder. Kunnskap om råvaren, hvor kommer den fra når er den best, hva kan den brukes til. Utfordringen med å følge sesong gir bedre råvarekunnskap, noe som vil gagne kunden. Produktutvikling i samarbeid med leverandører, (Eks. produksjon av økologiske lammepølser). Spre Stolthet, Glede og Inspirasjon

5 Konsekvensen av ufullstendig kommunikasjon. Holbergprisvinner Ronald Dworkin introduserte rettsfilosofien for uttrykket kosmisk skam (cosmic shame).i boken Life s Dominion skriver Dworkin: We consider it a kind of cosmic shame when a species that nature has developed ceases, through human actions. Under en lunsj på øko-restauranten På Høyden bestilte jeg en Fjordburger. Den entusiastiske servitøren opplyste at dette ikke dreide seg om vanlig Norsk Rødt Fe, men om Vestlandsk Fjordfe. En ku-rase det bare finnes 400 eksemplarer igjen av. Akkurat denne siste detaljen opplevdes som noe unødvendig, men bestillingen var forlengst gjort og det var stort salat og fisk på menyen. Og ikke minst 399 kuer til kosmisk skam havnet på listen over personlige lyter.

6 Nordisk kjøkken manifest: Vi nordiske kokker finner tiden moden til å skape et Nytt Nordi sk Kj økken, som i kraft av sin gode smak og egenart kan måle seg med de største kjøkkener i verden. Det Nye Nordiske Kjøkken skal : 1. - uttrykke den renhet, friskhet, enkelhet og etikk som vi gjerne vil forbi nde med vår region 2. - avspeile de skiftende årstider i sine måltider 3. - bygge på råvarer som bl i r særlig fremragende i våre klimaer, landskap og vann 4. - forene kravet om god smak med moderne kunnskap om sunnhet og velvære 5. - fremme de nordiske produkters og produsenters mangfoldighet og utbre kjennskapet til kulturene bak dem 6. - fremme dyrenes trivsel og en bærekraftig produksjon i havet og i de dyrkede og ville landskap (innmark som utmark) 7. - utvikle nye anvendelser av tradisjonelle nordiske matvarer 8. - forene de beste nordiske tilberedningsmetoder og kulinariske tradisjoner med impulser utefra 9. - kombinere lokal sel vforsyning med regi onal utveksl i ng av varer av høy kvalitet invitere forbrukere, andre mathåndverkere, landbruk, fiskeri, små og store matvareindustrier, detalj- og mellomhandlere, (grossister) forskere, undervisere, politikere og myndigheter til et samarbeid om dette felles prosjekt som skal bli til gagn og glede for alle i Norden Hans Välimäki FinlandLeif Sørensen Færøerne Mathias Dahlgren Sverige Roger Malmin Norge René Redzepi Danmark Rune Collin Grønland Erwin Lauterbach DanmarkEyvind Hellstrøm Norge Fredrik Sigurdsson IslandGunndur Fossdal FærøerneHákan Örvarsson Island Michael Björklund Åland

7 Vestlandsk fjordfe På slutten av 1800-talet skulle nesten kvar fjordarm på Vestlandet ha sitt fe med sin bunad, frå raudt horna i Sunnhordaland til grått kolla på Sunnmøre. Kring 1920 blei det slått fast at feet frå Hordaland i sør til Møre i nord tilhøyrte same rase, vestlandsk fjordfe. Vestlandsk fjordfe og vestlandsk raudkolle blei slått saman til ein rase i 1947, men blei delt igjen på 1980-talet, då bergingstiltak for gamle storferasar blei sett i verk. I 1960 var det dyr av vestlandsk fjordfe, i 1970 kring 500 og i 1980 berre mellom 60 og 70. I dag er det 650 dyr av denne rasen, spreidde over heile landet. Kjelder: Norsk landbruksmuseum og Nils Drabløs