MØTEINNKALLING SAKSLISTE 0003/05 05/00133 PROSJEKTRAPPORTER PÅ "LANGSUNDFORBINDELSEN" OG "KARLSØY-/ VANNØYFORBINDELSENE"

Transkript

1 Karlsøy kommune Utvalg: KOMMUNESTYRET Møtested: Karlsøy offentlige servicekontor Møtedato: Tid: Eventuelt forfall meldes til tlf Varamedlemmer møter etter nærmere avtale. MØTEINNKALLING SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0001/05 05/00135 GODKJENNING AV PROTOKOLL 0002/05 05/00132 NASJONAL TRANSPORTPLAN /05 05/00133 PROSJEKTRAPPORTER PÅ "LANGSUNDFORBINDELSEN" OG "KARLSØY-/ VANNØYFORBINDELSENE" 0004/05 05/00142 KUNNSKAPSLØFTET 0005/05 04/00127 KOMMUNESTRUKTUR PROSJEKTET 0006/05 04/00197 STAKKVIK HAVN - FORPROSJEKT 0007/05 02/00717 HAVFANGST A/S - LOKALITET TISNES 0008/05 05/00149 EN UNGDOMSSKOLE PÅ VANNØYA 0009/05 02/01446 HYTTERENOVASJON 0010/05 05/00089 JORD- OG KONSESJONSLOVSSAKER - DELEGASJON AV MYNDIGHET 0011/05 05/00108

2 STORTINGS- OG SAMETINGSVALGET 2005 VALG AV VALGSTYRE 0012/05 05/00110 STORTINGS- OG SAMETINGSVALG VALG AV STEMMESTYRER 0013/05 05/00134 PRINSIPPER FOR GODTGJØRELSE FOLKEVALGTE, I NKL. OVERFORMYNDERI 0014/05 02/01892 FRITAK FOR POLITISKE VERV 0015/05 04/01061 REFERATSAKER - UTSATTE 0016/05 05/00136 REFERATSAKER Hansnes, Thor Tøllefsen ordfører

3 Sak 0001/05 GODKJENNING AV PROTOKOLL Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: Arkivsaksnr.: 05/00135 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0001/05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Protokollen fra møtet godkjennes. Saksutredning: Protokollen er sendt ut tidligere og legges med dette fram for godkjenning. Bakgrunn: Vurdering: Vedlegg: Side 3 av 3

4 Sak 0002/05 NASJONAL TRANSPORTPLAN Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: 122 Arkivsaksnr.: 05/00132 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0002/05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommunestyre godkjenner at kommunen deltar i et spleiseslag for å finansiere Langsundforbindelsen. 2. Kommunens andel i prosjektet settes til maksimalt 30 millioner kroner, og inkluderer kommunens andel av kostnadene til kommunedelplanen (33,3 % av maksimalt 4,5 millioner kroner). 3. Kommunens andel i riksveiprosjektet finansieres med låneopptak. Låneutgiftene forutsettes inndekket over innsparinger i kommunal tjenesteproduksjon som følge av endringer i skolekretsene på Reinøya og Ringvassøya, som iverksettes samtidig med at fastlandsforbindelsen åpnes. 4. Karlsøy kommunestyre forutsetter at prosjekter starter opp seinest i 2009 og fullføres seinest i Kommunestyret godkjenner at kommunens andel utbetales i sin helhet i oppstartsåret Kommunestyret forutsetter at man i kommunedelplanen legger til grunn trasevalget Hansnes Reinskar. Saksutredning til kommunestyrets møte : Nasjonal Transportplan for perioden har tidligere fase 1 vært til behandling lokalt (kommunestyret), regionalt (fylkestinget) og sentralt (Stortinget). Fase 1 skulle avklare hvilke kriterier som skulle legges til grunn for de offentlige satsinger på samferdselspolitikken og hvilke økonomiske rammer de enkelte regionene fikk til disposisjon. Fase 2 i behandlingen utgjør selve handlingsprogrammet, og dette presenteres nå til politisk behandling i fylkeskommunene før Stortinget skal sluttbehandle saken med bevilgninger over de enkelte års statsbudsjett. Statens Vegvesen, region nord v/ regionvegsjefen har nå fremmet forslag til handlingsprogram for region nord, som omhandler de tre nord-norske fylkene. Saken presenteres nå til behandling i kommunestyret, slik at Karlsøy kommunes uttalelse kan presenteres før fylkesrådet i Troms utarbeider sitt forslag. Fylkesrådet sitt forslag skal deretter legges fram for nærings- og samferdselskomiteen på fylket i møte 12. april 2005, og skal til slutt behandles i fylkestinget i Troms april Side 4 av 4

5 Sak 0002/05 STATENS VEGVESENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM FOR PERIODEN Regionvegsjefens forslag til handlingsprogram tar utgangspunkt i de økonomiske rammer som Stortinget har fastsatt. I tillegg er det utarbeidet forslag for justert handlingsprogram hvis rammene øker eller reduseres. Når det gjelder nye riksveiprosjekter i Troms, så har regionvegsjefen foreslått følgende prioritering for perioden : RV 867 Samamoa Ervik oppstart 2006 RV 86 Internveg Torsken oppstart 2009 RV 867 Bjarkøyforbindelsen oppstart 2012 RV 858 Ryaforbindelsen oppstart 2009 RV 863 Langsundforbindelsen oppstart 2015 VURDERING AV REGIONVEGSJEFENS FORSLAG TIL HANDLINGSPROGRAM Det er skuffende at Statens Vegvesen ikke har fulgt opp fylkestingets klare prioritering av Langsundforbindelsen. Fylkestinget i Troms har siden slutten av 1980-tallet og fram til i dag flere ganger prioritert Langsundforbindelsen på topp, etter internveiene på Senja. Regionvegsjefen har nå i sitt forslag til handlingsprogram foreslått omprioriteringer, ved at både Ryaforbindelsen og Bjarkøyforbindelsen er prioritert foran Langsundforbindelsen. ARBEIDET MED PROSJEKTET I PERIODEN Karlsøy kommune startet i 1986 opp arbeidet med å etablere en fast veiforbindelse til Reinøya, samtidig som man skulle nedkorte ferjesambandet til Vannøya fra 40 minutter til 20 minutter. Kommunestyret bevilget den gang midler til etablering av eget tunnel-selskap (Langsundforbindelsen A/S) og bevilget også betydelige beløp til grunnundersøkelser i Langsundet, Vannsundet og Karlsøysundet. På 1990-tallet bevilget Karlsøy kommune og Troms fylkeskommune midler til en prosjektutredning i regi av Utviklingssenteret på Finnsnes. Utredningen dokumenterte den gang at dette samferdselsprosjektet ville ha stor betydning for innbyggere, næringsliv og tilreisende i Karlsøy- og Tromsø-området. I 2003 solgte Karlsøy kommune sine aksjer i Tromsbuss A/S, og kommunestyret ga da klarsignal til at man kunne bruke inntil 1,5 millioner kroner til å delfinansiere arbeidet med en kommunedelplan for dette veiprosjektet. Med utgangspunkt i dette ble det inngått avtale med Statens Vegvesen, og kommunedelplanarbeidet startet opp vinteren 2004 og skal sluttføres med behandling i kommunestyret senere i Kommunestyret har også bevilget over kroner til utarbeidelse av konsulentrapporter som skal dokumentere viktigheten av Langsundforbindelsen og en framtidig kommunikasjonsløsning til Vannøya og Karlsøya. Side 5 av 5

6 Sak 0002/05 Prosjektgruppa for kommunedelplanen for RV 863 Langsundforbindelsen består av representanter for Statens Vegvesen, Karlsøy kommune og Langsundforbindelsen A/S. Prosjektgruppa har hittil fått gjennomført en rekke undersøkelser av sjøgrunnen og landområdene til de aktuelle alternativene for tunnel- og veitraseer. Av de opprinnelige 4 alternativene gjenstår nå bare 2 alternativer, og dette er Lanes Rakkenes og Hansnes Reinskar. Prosjektgruppa fikk i sitt siste møte presentert vegvesenets kost-/nytteberegninger for disse alternativene, og man har tatt utgangspunkt i engangsøkning av trafikken med henholdsvis 30 % og 60 %. I tillegg opererer man med 2 alternativer for riksveien på Reinøya for hver av disse tunneltraseene. Et alternativ tar som utgangspunkt at man oppgraderer fylkesveien til riksvei fra tunnelen og fram til det nye ferjeleiet i Sætervika på nordsp issen av Reinøya. Det andre alternativet beregner 5 km ny vei ovenfor bebyggelsen i Stakkvika og oppgradering av resterende den av den aktuelle riksveien. Kost-/nytteberegningene er overraskende positive, og disse viser at det er lønnsomt for samfunnet å realisere dette prosjektet. Over en 25-årsperiode er nytten av prosjektet større en kostnadene, også for tunnelalternativet Hansnes Reinskar. Investeringskostnaden for alternativ sør (Lanes Rakkenes) er noe lavere enn alternativ nord (Hansnes Reinskar), men kost-/nytteberegningene viser at forskjellene er forholdsvis små. Man må gå ut fra at engangsøkningen av trafikken, og senere årlige økninger, vil være noe høyere for Hansnes-alternativet enn Lanes-alternativet. Dette fordi Hansnes-alternativet gir kortere vei for de som reiser til kommunesentret og skal benytte seg av de offentlige og private tilbudene der. Hansnes-alternativet vil også gi større muligheter til innsparinger i den kommunale drift, eksempelvis skole, barnehage, brann m.v. Hvis man tar utgangspunkt i disse innsparinger, eksempelvis 3 millioner kroner årlig, så vil kost-/nytteanalysen bli mer positiv for Hansnesalternativet enn Lanes-alternativet. Prosjektgruppa skal i sitt neste møte, før , komme med sin endelige anbefaling av trasevalg for tunnelen, eventuell ny vei ovenfor Stakkvika, oppgradering av den framtidige riksveien på Reinøya og plassering av ferjeleiet på nordspissen av Reinøya. KOMMUNAL MEDVIRKNING I PROSJEKTET Kommunestyret har tidligere i møte behandlet mulige finansieringsløsninger av dette viktige samferdselsprosjektet. Kommunestyret vedtok følgende: 1. Karlsøy kommune slutter seg til prinsippet om spleiselag ved finansiering av Langsundforbindelsen. 2. Kommunestyret godkjenner at kommunal innsparing som følge av forenklet kommunal tjenesteproduksjon, ved realisering av Langsundforbindelsen, skal kunne benyttes til delfinansiering av prosjektet. 3. Formannskapet får fullmakt til å fastsette den kommunale andelen i finansieringsopplegget, basert på reelle innsparinger i kommunal tjenesteproduksjon når Langsundforbindelsen realiseres. Side 6 av 6

7 Sak 0002/05 4. Karlsøy kommune vil be Tromsø kommune og fylkesmannen i Troms medvirke til grenseregulering mellom Karlsøy og Tromsø, slik at søndre Reinøya flyttes over til Karlsøy Rådmannen anbefaler kommunestyret å forplikte seg til å finansiere deler av dette samferdselsprosjektet, forutsatt at man oppnår byggestart i de nærmeste årene. Det vil ha stor betydning at Karlsøy kommune kan dokumentere synergieffekt av dette prosjektet, og at man kan bruke innsparte kommunale driftsutgifter i et spleiselag med staten og fylkeskommunen. En innsparing i kommunale driftsutgifter på 2 millioner kroner årlig betyr at kommunen, med dagens rentenivå, kan bidra med et tilskudd på om lag 30 millioner kroner (lån med 25 års avdragstid og 4 % rente). Hvis kommunestyret gir klarsignal for et slik spleiselag, så kan kommunen presentere dette for Statens Vegvesen og fylkesrådet i Troms, før saken behandles videre i nærings - og samferdselskomiteen og fylkestinget. Rådmannen vil anbefale at kommunestyret avklarer prinsippene i et eventuelt spleiselag, og at kommunen deretter drøfter opplegget med Statens Vegvesen og Troms fylkeskommune. En realisering av dette prosjektet vil ha stor betydning for den framtidige utviklingen i Karlsøy: Fastlandsforbindelse for Reinøya Halvering av ferjesambandet til/fra Vannøya og Karlsøya, og tilsvarende økning av ferjefrekvensen i disse sambandene Karlsøy- og Tromsø-området utgjør et regionalt arbeidsmarked Arealer på Reinøya frigjøres for boligbygging Den ytre kystriksvei kan videreføres mot Arnøya og Skjervøy Kommunen kan effektivisere den kommunale tjenesteproduksjonen i Langsundområdet Rådmannen anbefaler at kommunestyret stiller seg positiv til et spleiselag for Langsundforbindelsen, og at det opptaes drøftelser med Statens Vegvesen og fylkesrådet i Troms. Vedlegg: Forslag fra Statens Vegvesen til handlingsprogram for Nasjonal Transportplan Vedtak fra fellesmøte formannskapene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø, januar Reindriftsforvaltningen i Troms, brev av Referat fra møte i prosjektgruppa for kommunedelplan RV 863 Langsundforbindelsen. Notat fra prosjektleder i Langsundforbindelsen vedr. anleggskostnader og kost-/ nytteanalyse. Side 7 av 7

8 Sak 0003/05 PROSJEKTRAPPORTER PÅ "LANGSUNDFORBINDELSEN" OG "KARLSØY/ VANNØYFORBINDELSENE" Saksbehandler: Jan-Hugo Sørensen Arkiv: Q40 Arkivsaksnr.: 05/00133 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0003/05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Prosjektrapportene for Langsundforbindelsen og Vannøy-/Karlsøy-forbindelsene godkjennes og legges til grunn for kommunens arbeide med å realisere disse prosjektene. Saksutredning til kommunestyrets møte : Kommunestyret har tidligere vedtatt at man skal bruke en den av salgssummen for aksjene i Tromsbuss A/S til å utarbeide prosjektrapporter på henholdsvis Langsundforbindelsen og Vannøy-/Karlsøy-forbindelsene. Karlsøy kommune har nå i samarbeid med Langsundforbindelsen A/S fått utarbeidet slike prosjektrapporter fra Sjurelv Konsultasjon. Prosjektrapportene ble presentert for styret i Langsundforbindelsen A/S , og er tidligere også sendt ut til kommunestyrets medlemmer. Rapportene ble også presentert for Troms fylkes samferdsels- og næringskomitè på befaring Også Statens Vegvesen har fått tilsendt rapportene, og disse ble presentert i møte i prosjektgruppa for Langsundforbindelsen Prosjektrapportene beskriver på en god måte de samfunnsnyttige fordeler med å etablere fastlandsforbindelser til Reinøya, Vannøya og Karlsøya. Rådmannen anbefaler at kommunestyret godkjenner rapportene som grunnlag for arbeidet med å realisere disse prosjektene i framtiden. Side 8 av 8

9 Sak 0004/05 KUNNSKAPSLØFTET Saksbehandler: Hans B. Holmeslet Arkiv: A2 Arkivsaksnr.: 05/00142 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0004/05 Kultur- og oppvekstutvalget /05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: Saksutredning: Kunnskapsløftet kultur for læring Bakgrunn: Stortingsmelding nr. 30 ( ) omfatter hele grunnopplæringen. Departementets forslag til endringer i grunnopplæringens innhold fikk i hovedsak tilslutning i Stortinget våren Endringene skal nå realiseres gjennom en ny og omfattende reform som har fått navnet Kunnskapsløftet. Målet med reformen er at det beste i grunnopplæringen i Norge ivaretas og utvikles videre slik at elever og lærlinger settes bedre i stand til å møte kunnskapssamfunnets utfordringer. Visjon: Skape en bedre kultur for læring for et felles kunnskapsløft. Det innebærer m.a. at målene det skal arbeides mot, skal bli tydeligere elevenes grunnleggende ferdigheter skal styrkes skolens sentrale rolle som formidler av verdier, skal ligge fast tilpasset opplæring skal fortsatt være et hovedprinsipp for å gi elevene og lærlingene bedre tilpasset opplæring, vil det blant anna bli satt i verk omfattende kompetanseutviklingstiltak for skoleledere, lærere og instruktører. De viktigste endringer reformen vil medføre: Nye læreplaner Det utvikles nye gjennomgående læreplan er for alle fag i grunnopplæringen.(grunnopplæringen = grunnskole +videregående skole) Ny læreplan gjennomføres fra skoleåret 2006/07 Fag og timefordeling for grunn - og videregående skole fastsettes parallelt med læreplanene. Høringsfristen går ut i apri l 2005.Blir lagt ut på nettet. Nåværende læreplans generelle del beholdes. Side 9 av 9

10 Sak 0004/05 Grunnleggende ferdigheter Det blir lagt større vekt på elevenes og lærlingenes grunnleggende ferdigheter: - å kunne uttrykke seg muntlig - å kunne regne - å kunne lese - å kunne uttrykke seg skriftlig - å kunne bruke digitale verktøy Strukturendringer Grunnskolen skal ha et barnetrinn ( klasse) og et ungdomstrinn ( klasse) Oppdelingen i småskoletrinn, mellomtrinn og ungdomstrinn faller bort. I grunnskolen blir det timetallsutvidelser også fra høsten 2005.Det legges opp til ytterligere timetallsutvidelser i de kommende årene. 2. fremmedspråk som obligatorisk fag på u-trinnet. Skolene skal gi elevene tilbud om opplæring i tysk, fransk, spansk eller russisk. Andre språk også ikke-europeiske kan være aktuelle. Elevene skal bare velge ett 2. fremmedspråk. Læreplanene vil legge hovedvekten på praktiske ferdigheter i språk. Lokal frihet Det gis lokal frihet til å disponere inntil 25 % av timene i de enkelte fag. Lokale beslutninger om å omdisponere inntil 25 % av timene i de enkelte fag, må være underlagt nøye vurderinger En eventuell reduksjon forutsetter at målene for læreplanen i faget skal kunne bl ivaretatt på en tilfredsstillende måte. Programfag på ungdomstrinnet Programfagene tar utgangspunkt i læreplaner for fag innen videregående opplæring. Men læreplanene utvikles lokalt og tilpasses ungdomstrinnet. Innføringstakt Reformen for grunnopplæringen blir satt i verk høsten 2006 for klasse og i Vg 1. Høsten 2007 blir det tatt bruk nye læreplaner i 10. klasse og i Vg 2. Kompetanseutvikling Det er laget en nasjonal strategiplan og satt av betydelige midler til kompetanseutvikling i reformperioden. Formålet med strategiplanen er å legge grunnlaget for de tiltak som skal gi skoleledere, lærere, faglige ledere og instruktører et kompetanseløft som skal ruste og stimulere dem til møte de utfordringene knyttet til innhold og struktur som reformen innebærer. Prioriterte områder i strategien er: Side 10 av 10

11 Sak 0004/05 Kompetanseutvikling for ledelsen ved den enkelte skole Reformrelatert kompetanseutvikling for det pedagogiske personalet i grunnopplæringen. Skoleeier skal lage en plan for den enkelte kommune. Denne utløser statlige midler til kompetanseutvikling.(blir lagt fram for KO utvalget i neste møte) Nasjonalt kvalitetsvurderingssystem Formålet er at det skal bidra til kvalitetsutviklinger på alle nivå i grunnopplæringen. Som ledd i dette skal det samles inn og presenteres informasjon fra den enkelte skole og skoleeier. Skoleeier er ansvarlig for å etablere et forsvarlig system for å følge opp resultatene fra det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet. Det første hovedområdet i det nasjonale kvalitetsutviklingssystemet omhandler elevenes læringsutbytte. I det inngår m.a. nasjonale prøver i norsk, matematikk og engelsk De nasjonale prøvene skal fylle to hovedmålsettinger: - skal være et pedagogisk redskap og hjelpemiddel i læring og opplæring - skal gi informasjon til elever, lærere, skoleledelse, skoleeier, nasjonale myndigheter og allmennheten. Det andre hovedområdet kartlegger elevenes skole og læringsmiljø. Læringsmiljøet påvirkes blant anna av graden av elevmedvirkning, elevdemokrati, motivasjon, trivsel uten mobbing og et godt fysisk miljø. Læringsmiljøet kartlegges gjennom e n nettbasert brukerundersøkelse, elevinspektørene, der elever vurderer sin egen læringssituasjon. Det tredje hovedområdet handler om hvorvidt elevene fullfører videregående opplæring innen fastsatte tidsrammer. Det fjerde og siste hovedområdet i nasjonalt kvalitetsvurderingssystem skal gi informasjon om hvilke ressurser skoler har til rådighet. Skoleporten.no er et verktøy skoleeiere og skoleledere kan bruke for å vurdere og utvikle sin virksomhet. Resultat blir lagt ut her. Endringer i opplæringsl oven Forslag til nye endringer i opplæringsloven bl sendt ut på høring høsten I høringsbrevet foreslås det blant anna: å utvide retten til videregående opplæring frem til og med fylte 24 år at ungdom som ikke har fullført grunnskolen på tilfredsstillende måte, skal kunne ta den resterende delen av grunnskoleopplæringen integrert i videregående opplæring når dette er formålstjenlig forenklinger og presiseringer i saksbehandlingsreglene for spesialundervisning Side 11 av 11

12 Sak 0004/05 Vurdering: Reformen vil stille krav til alle nivå innen skolverket. Det er i presentasjonen fra statsråd Clemet i de regionale konferanser hun har holdt med rådmenn og ordførere som målgruppe, spesielt satt fokus på de utfordringer skoleeier står overfor. Rollefordeling mellom nasjonalt og regionalt statlig nivå, utdanningsinstitusjonene og skoleeier er blitt klarere trukket opp. I møtet legger vi opp til å se nærmere på disse utfordringene. Vedlegg: Rundskriv F-13/04 Dette er kunnskapsløftet Om PISA Clemets uttalelse til siste PISA -undersøkelse Side 12 av 12

13 Sak 0005/05 KOMMUNESTRUKTUR PROSJEKTET Saksbehandler: Gunn Marit Andersen Opsal Arkiv: 002 Arkivsaksnr.: 04/00127 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0014/04 Kommunestyret /04 Kommunestyret /05 Formannskapet /05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Karlsøy kommunestyre går inn for at Karlsøy opprettholdes som egen kommune. 2. Kommunestyret ber om at kommunegrensen mot Tromsø endres slik at områdene sør på Reinøya og Rebbenesøya overføres til Karlsøy. 3. Kommunestyret godkjenner vedtaket i fellesmøtet mellom formannskapene i regionen Balsfjord, Karlsøy og Tromsø. 4. Kommunestyret forutsetter at interkommunale samarbeidsprosjekt blir fremlagt for kommunestyret til godkjenning. 5. Kommunestyret går inn for at fylkeskommunene erstattes av større regioner i landet, og at Nord-Norge deles i to regioner. 6. Kommunestyret går inn for at Karlsøy kommune bør tilhøre den nordlige regionen i landsdelen. Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0014/04 Behandling: Forslag fra Bent Gabrielsen: 13. Kommunestrukturutvalget utvides med 2 representanter. Følgende foreslås: Trine Thomassen Leif Wiggo Ditlefsen Forslag fra Høyre v/kjell Lekang. 14. Ordfører og administrasjon får i oppdrag å utrede en fergerute mellom Karlsøy kommune og Skjervøy kommune. Forslag fra Høyre v/kjell Lekang: 15. Ordfører og administrasjon får i oppdrag å utrede muligheten for å opprette en næringspark i kommunen samt opprette en næringsforening. Forslag fra Thor Tøllefsen: Kommunestyret delegerer til formannskapet å vurdere etablering av investeringsfond som er relatert til fiskeriformål (kvote kjøp etc.). Likeså hvor stort fondet skal være, samt at dette skal drives etter foretningsmessige retningslinjer. Innstillingen ble enstemmig vedtatt med tilleggspunktene. Side 13 av 13

14 Sak 0005/05 Vedtak: Karlsøy en kommune for framtiden. Kommunestrukturutvalget foreslår følgende til kommunestyremøtet : 1. Karlsøy kommunestyre har startet arbeidet med å vurdere framtidige kommunestruktur og hva som vil være formålstjenlig inndeling for Karlsøy -samfunnet. 2. Kommunestyret konstaterer at Karlsøy på de fleste områder har kompetent arbeidskraft og et godt, desentralisert tjenestetilbud. 3. Kommunestyret viser til at Karlsøy har full barnehagedekning, desentraliserte skoletilbud, en moderne eldreomsorg og andre gode tjenestetilbud. 4. Karlsøy kommune yter kommunale tjenester som gjennomsnittlig er bedre enn sammenlignbare kommuner, jfr de statlige Kostra-rapportene. 5. Kommunestyret vil også påpeke at Karlsøy ikke har gamle regnskapsunderskudd, og at vi derved heller ikke er i det statlige kontrollregisteret Robek. 6. Kommunestyret mener at Karlsøy må styrke arbeidet med å videreutvikle fiskerinærin gen og skape andre nye arbeidsplasser. Særlig må man søke å utnytte fordelene med nærheten til Tromsø, fordelene av tiltakssonen og fordelene med null arbeidsgiveravgift. 7. Kommunestyret viser til at Karlsøy er en stor øykommune og at dette, i tillegg til tiltakssonen, umuliggjør en sammenslåing med Tromsø kommune, uten betydelige negative konsekvenser for Karlsøy-samfunnet. 8. Kommunestyret vil arbeide for at Karlsøy skal overta de søndre delene av Reinøy, Rebbenesøy og Ringvassøy. 9. Kommunestyret vil arbeide for at Karlsøy i framtiden skal bestå som en selvstendig kommune, og mener at dette vil gavne lokaldemokratiet, tjenestetilbudet til innbyggerne, og den generelle samfunnsutviklingen i øysamfunnet. 10. Karlsøy kommunestyre viser til at regionsamarbeidet Balsfjord, Karlsøy og Tromsø ikke har gitt noen resultater av betydning, og det synes heller ikke som om Tromsø kommune prioriterer dette samarbeidet med nabokommunene. 11. Kommunestyret ber formannskapet løpende vurdere aktuelle interkommunale samarbeidsløsninger med nabokommunene i Nord-Troms, herunder et framtidig medlemsskap i Nord-Troms Regionråd. 12. Kommunestyret ber formannskapet ta ansvaret for å markere kommunens 40 års-jubileum. I den forbindelse må det utarbeiders et historisk jubileumsskrift og legges opp til jubileums arrangement senere i år, jfr. den fremlagte skisse. Kommunestyret ønsker en kraftig markering av Karlsøy kommunes nyere historie, hvor man samtidig mobiliserer for Karlsøy som en selvstendig kommune i framtiden. Kommunestyret bevilger kr ,- som startbevilgning til dette prosjektet. Beløpet belastes post Jubileumsfest -, med overføring fra reserverte tilleggsbevilgninger. 13. Kommunestrukturutvalget utvides med 2 representanter. Følgende velges: Trine Thomassen Leif Wiggo Ditlefsen 14. Ordfører og administrasjon får i oppdrag å utrede en fergerute mellom Karlsøy kommune og Skjervøy kommune. 15. Ordfører og administrasjon får i oppdrag å utrede muligheten for å opprette en næringspark i kommunen samt opprette en næringsforening. 16. Kommunestyret delegerer til formannskapet å vurdere etablering av investeringsfond som er relatert til fiskeriformål (kvote kjøp etc). Likeså hvor stort fondet skal være, samt at dette skal drives etter foretningsmessige retningslinjer. Side 14 av 14

15 Sak 0005/05 Behandling/vedtak i Kommunestyret den sak 0024/04 Behandling: Forslag fra Bent Gabrielsen: Pkt. 14, 15 og 16 går ut. Enstemmig vedtatt. Forslag fra AP v/bent Gabrielsen om nytt pkt. 14: Ordningen med sølvskje for alle nyfødte i Karlsøy kommune gjeninnføres. Samt at alle nyfødte får et gavekort på kr 2000,- på en baby utstyrs forretning. Forretningen velges etter forhandlinger utført av administrasjonen med hensyn til rabattavtaler. Inndekning taes fra disposisjonsfondet. Ved eventuelle spørsmål fra administrasjonen rettes det kommunestrukturgruppa. Enstemmig vedtatt. Forslag fra Gudmund Mikkelsen til nytt pkt. 15: Karlsøy kommune vurderer og orientere seg inn mot Finnmark fylke sammen med resten av tiltakssonen. Denne vurderingen bearbeides av kommunestrukturutvalget. Vedtatt mot 9 stemmer. Vedtak: Karlsøy en kommune for framtiden. Kommunestrukturutvalget foreslår følgende til kommunestyremøtet : 1. Karlsøy kommunestyre har startet arbeidet med å vurdere framtidige kommunestruktur og hva som vil være formålstjenlig inndeling for Karlsøy -samfunnet. 2. Kommunestyret konstaterer at Karlsøy på de fleste områder har kompetent arbeidskraft og et godt, desentralisert tjenestetilbud. 3. Kommunestyret viser til at Karlsøy har full barnehagedekning, desentraliserte skoletilbud, en moderne eldreomsorg og andre gode tjenestetilbud. 4. Karlsøy kommune yter kommunale tjenester som gjennomsnittlig er bedre enn sammenlignbare kommuner, jfr de statlige Kostra-rapportene. 5. Kommunestyret vil også påpeke at Karlsøy ikke har gamle regnskapsunderskudd, og at vi derved heller ikke er i det statlige kontrollregisteret Robek. 6. Kommunestyret mener at Karlsøy må styrke arbeidet med å videreutvikle fiskerinæringen og skape andre nye arbeidsplasser. Særlig må man søke å utnytte fordelene med nærheten til Tromsø, fordelene av tiltakssonen og fordelene med null arbeidsgiveravgift. 7. Kommunestyret viser til at Karlsøy er en stor øykommune og at dette, i tillegg til tiltakssonen, umuliggjør en sammenslåing med Tromsø kommune, uten betydelige negative konsekvenser for Karlsøy-samfunnet. 8. Kommunestyret vil arbeide for at Karlsøy skal overta de søndre delene av Reinøy, Rebbenesøy og Ringvassøy. 9. Kommunestyret vil arbeide for at Karlsøy i framtiden skal bestå som en selvstendig kommune, og mener at dette vil gavne lokaldemokratiet, tjenestetilbudet til innbyggerne, og den generelle samfunnsutviklingen i øysamfunnet. 10. Karlsøy kommunestyre viser til at regionsamarbeidet Balsfjord, Karlsøy og Tromsø ikke har gitt noen resultater av betydning, og det synes heller ikke som om Tromsø kommune prioriterer dette samarbeidet med nabokommunene. Side 15 av 15

16 Sak 0005/ Kommunestyret ber formannskapet løpende vurdere aktuelle interkommunale samarbeidsløsninger med nabokommunene i Nord-Troms, herunder et framtidig medlemsskap i Nord-Troms Regionråd. 12. Kommunestyret ber formannskapet ta ansvaret for å markere kommunens 40 års-jubileum. I den forbindelse må det utarbeiders et historisk jubileumsskrift og legges opp til jubileums arrangement senere i år, jfr. den fremlagte skisse. Kommunestyret ønsker en kraftig markering av Karlsøy kommunes nyere historie, hvor man samtidig mobiliserer for Karlsøy som en selvstendig kommune i framtiden. Kommunestyret bevilger kr ,- som startbevilgning til dette prosjektet. Beløpet belastes post Jubileumsfest -, med overføring fra reserverte tilleggsbevilgninger. 13. Kommunestrukturutvalget utvides med 2 representanter. Følgende velges: Trine Thomassen Leif Wiggo Ditlefsen 14. Ordningen nmed sølvskje for alle nyfødte i Karlsøy kommune gjeninnføres. Samt at alle nyfødte får et gavekort på kr 2000,- på en baby utstyrs forretning. Forretningen velge etter forhandlinger utført av administrasjonen m.t.h. rabattavtaler. Inndekning taes fra disposisjonsfondet. Ved enentuelle spørsmål fra administrasjonen rettes det kommunestrukturgruppa. 15. Karlsøy kommune vurderer å orientere seg inn mot Finnmark fylke sammen med resten av tiltakssonen. Denne vurderingen bearbeides av kommunestrukturutvalget. Saksframlegg til kommunestyrets møte : Kommunestyret har behandlet denne saken i møter og I tillegg ble prosjektet presentert fra KS sin side i kommunestyrets møte i oktober Saken ble også drøftet i formannskapets møte og i fellesmøte med formannskapene i Balsfjord, Karlsøy og Tromsø på Sommarøya , jfr. enstemmig vedtak fra fellesmøtet. Kommunestyret har også i desember 2004 behandlet spørsmålte om framtidig regionstruktur og Distriktskommisjonens forslag. Kommunestyrets flertall vedtok at man skal arbeide for en løsning med to regioner i Nord-Norge, hvorav Karlsøy skal søke tilslutning til Finnmark - regionen. Prosjektgruppen for Troms, som skal behandle de innkomne forslag og vedtak fra kommunestyrene i fylket, skal i løpet av april 2005 utarbeide ulike forslag til inndelinger av kommune-troms. Prosjektgruppen har i brev av redegjort for den videre behandlingsprosess, og anmoder kommunene om å følge opp saken. KS i Troms har oversendt den bestilte utredningen Framtidas kommunestruktur i Troms, som er utarbeidet av Asplan Viak A/S og Barlindhaug Norfico A/S i nært samarbeide med kommunestrukturprosjektet sin prosjektgruppen for Troms. Side 16 av 16

17 Sak 0005/05 Dert forutsettes nå at kommunestyrene i Troms i løpet av mars måned 2005 sluttbehandler saken. Utredningen fra Asplan Viak A/S og Barlindhaug Norfico A/S Rapporten følger vedlagt. Vi anbefaler at man studerer sammendraget, da dette beskriver de aktuelle alternativer som vurderes for Troms. Rådmannens vurderinger Utredningen beskriver kommunestruktur-prosessen i Troms på en god måte. Rapporten har spesielt vurdert spørsmålet om en sammenslåing av Lyngen og Tromsø, og mulighetene for kommunesammenslåing i Midt-Troms. Rapporten vurderer også spørsmålet om det såkalte mellomalternativet, hvor man reduserer fra 25 til 10 kommuner i Troms. Videre har man vurdert et alternativ med 5 regionkommuner. Rapporten har stor betydning for hvordan eksterne aktører vurderer hva som vil være en hensiktsmessig kommunestruktur for Karlsøy-samfunnet. Mange vil hevde at den argumentasjon som føres for en sammenslåing av Lyngen og Tromsø også må kunne gjøres gjeldene for Karlsøy. Kommunestyret i Karlsøy har i flere runder gjort klare vedtak om den såkalte selvstendighetslinjen, utfra at dette vil være mest tjenlig for framtidas Karlsøy -samfunn. Formannskapet i Karlsøy har i fellesmøtet med Balsfjord og Tromsø vedtatt at man skal satse ytterligere på interkommunalt samarbeide i regionen, og at dette skal være et alternativ til kommunesammenslåing. Kommunestyret har også gjort et vedtak om framtidig regionstruktur som har fått forholdsvis stor oppmerksomhet utad. Den videre prosessen kan ende opp i konklusjoner som kan få stor betydning for Karlsøy, og dette kan eksempelvis være: Prosjektgruppen i Troms foreslår inndelingsalternativer som gir færre kommuner i Troms, og som inkluderer Karlsøy i nye storkommuner Den sentrale prosjektgruppen (som består av representanter fra KS og Kommunaldepartementet) foreslår kriterier og inndelingsalternativer som resulterer i at Karlsøy blir sammenslått med andre kommuner Regjeringen foreslår kriterier og inndelingsalternativer som betyr færre kommuner i landet, herunder Troms Stortinget vedtar ny kommuneinndeling for landet (enten i perioden eller perioden ) Formålet med kommunestrukturprosjektet er at kommunene selv skal vurdere hva som er en hensiktsmessig inndeling av kommune-norge i framtiden. Prosjektet skal fremme forslag om en kommunestruktur som er tilpasset et framtidig behov, og som styrker kommunesektorens rolle i velferdspolitikken og som samfunnsutvikler. Side 17 av 17

18 Sak 0005/05 De største utfordringer for Karlsøy de nærmeste 20 årene er blant annet følgende: Stabilisere og øke folketallet, herunder sikre et fødselsoverskudd Øke tilgangen på nye industriarbeidsplasser på Ringvassøya Styrke fiskerinæringen på Vannøya, Reinøya og Rebbenesøya, herunder sikre råstofftilgangen til bedriftene Styrke rekrutteringen til fiskeryrket, herunder bygge opp den mellomstore flåten Sterk satsing på kompetanseutvikling på unge og voksne, herunder arbeide for at første året på videregående skole kan taes desentralt på ungdomsskolene i Karlsøy Sterk satsing på reiseliv og turisme Realisere forbedringer i kommunikasjonstilbudet o Fastlandsforbindelse for Reinøya, med nedkorting av ferjesambandet til Vannøya og Karlsøya o Bedre ferjefrekvens i sambandene o Fast dekke på fylkesveiene o Opprustning av riksveien på Ringvassøya o Ytre kystriksvei fra Karlsøy mot Skjervøy Rådmannen viser til tidligere behandlinger og ovennevnte saksframlegg, og vil anbefale at kommunestyret bruker tid på å drøfte den nylig framlagte rapporten fra Asplan Viak A/S og Barlindhaug Norfico A/S. Ordføreren har invitert representant for prosjektledelsen i Kommunenes Sentralforbund i Oslo, Håvard Moe, til kommunestyretmøtet Saksutredning til formannskapets møte : Kommunestrukturprosjektet ble startet opp av KS og Kommunaldepartementet vinteren I Karlsøy har kommunestrukturutvalget, formannskapet og kommunestyret behandlet saken flere ganger. Kommunestyret har gjort vedtak i saken i møte og I kommunestyrets møte i oktober 2004 ble kommunestrukturprosjektet presentert av KS v/ prosjektleder for Nord-Norge, Øystein Sivertsen. I kommunestyrets møte drøftet man forslag til ny regioninndeling i landet. Utgangspunktet var forslag utsendt fra KS sentralt og Distriktskommisjonens forslag. Videre ble det fremlagt saksframlegget og vedtaket fra Finnmark fylkesting. Kommunestyret vedtok i K-sak 93/04 i møte følgende: Karlsøy kommune ønsker en framtidig regionstilslutning som omfatter Finnmark og Nord-Troms. Kommunestyrets medlemmer har tidligere fått utlevert KS-hefter på saken. Side 18 av 18

19 Sak 0005/05 En viktig del av prosessen med den framtidige kommunestruktur er at saken skal drøftes av formannskapene i et fellesmøte i regionen. Regionrådet for Balsfjord, Karlsøy og Tromsø har behandlet saken flere ganger i 2004, og har besluttet å avholde fellesmøte mellom formannskapene januar Samtidig skal fellesmøtet drøfte Næringspolitisk samarbeid i regionen. Første møtedag er avsatt til separate møter hvor man drøftet disse to sakene. Neste dag drøftes sakene i fellesmøte. KS deltar i møtene med prosjektlederen for Nord-Norge, Øystein Sivertsen. Kommunestyret har gjort klare vedtak både på kommunestruktur og regionstruktur. Rådmannen ber formannskapet avklare hvordan man skal formidle dette videre i fellesmøtet med Balsfjord og Tromsø. Samtidig må formannskapet åpne for nye synspunkter og argumenter som fremkommer i fellesmøtet, og formannskapet må ut fra dette legge strategien i disse viktige sakene. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0002/05 FORSLAG TIL UTTALELSE FRA FELLESMØTE MELLOM FORMANNSKAPENE I BALSFJORD, KARLSØY OG TROMSØ Fellesmøtet mellom formannskapene tar til etterretning at kommunestyrene i Balsfjord og Karlsøy har gjort foreløpige behandlinger av den framtidige kommunestrukturen, hvor disse kommunene har gjort vedtak om at man i framtiden ønsker å bestå som selvstendige kommuner. 2. Fellesmøtet går inn for at kommunene går inn i et mere utstrakt interkommunalt samarbeide. Erfaringene med regionrådssamareidet de siste par årene har vært meget positiv, og fellesmøtet ber om at man utreder spørsmålet om et felles sekretariat for regionrådet. 3. Fellesmøtet går inn for at kommunene i fellesskap de nærmeste årene arbeider for at infrastrukturen i området styrkes. På samferdselssiden vil kommunene i fellesskap arbeide for at både Langsundforbindelsen og Ryaforbindelsen realiseres snarest. Fellesmøtet forutsetter at Ryaforbindelsen ikke belastes investeringsbudsjettet på riksveier, og ber derfor om at prosjektet løftes ut av den ordinære prioritreringslisten og realiseres snarest. Fellesmøtet går inn for at Langsundforbindelsen fortsatt skal ha første plass på fylkets prioriteringsliste over riksveier. Side 19 av 19

20 Sak 0005/05 4. Fellesmøtet går inn for at den planlagte nasjonalhavnen realiseres snarest i regionen. 5. Fellesmøtet ser muligheter for et tettere interkommunalt samarbeid på følgende områder: a. Næringspolitisk samarbeide, jfr. særskilt sak. b. Renovasjon. Fellesmøtet ber om at man utreder mulighetene for et IKS på dette området. c. Petroleumsnæringen, jfr. oppnevnt Petroleumsutvalg. d. Arealplanlegging, herunder kyst-gis hvor det allerede er etablert et samarbeid. e. Reiselivssamarbeid. f. Fergedrift 6. Fellesmøtet ber regionrådet vurdere andre områder som kan være aktuelle for interkommunalt samarbeide. Saksutredning til kommunestyremøte den Til formannskaps møtet la administrasjonen fram følgende nye saksopplysninger: a. Folketallsutviklingen 1. kvartal 2004, som viser en netto nedgang med 37 personer i Karlsøy. Utviklingen viser at vi både har et fødselsunderskudd og et flytteunderskudd. b. Nye beregninger fra KS viser at nedgangen i frie inntekter (skatteinntekter og statlig rammetilskudd) i 2004, som følge av folketallsreduksjonen i 2003, blir mindre enn tidligere anslått. Netto ble folketallet i Karlsøy redusert med 57 personer i Tidligere avslo at dette vil gi en reduksjon på opp mot 1,5 millioner kroner i frie inntekter i 2004, i forhold til vedtatt budsjett. KS har nå beregnet at denne reduksjonen bare blir ca ,- kr. Årsaken til reduksjonen blir mindre enn tidligere antatt skyldes den demografiske utviklingen. Vi får et stort antall gamle, og dette kompenseres over inntektssystemet via den såkalte utgiftsutjevningen. På den andre siden vil dette i tiden fremover gi kommunen et press på utgiftssiden i forhold til pleie og omsorg. Tiltak for å snu befolkningsutviklingen. Folketallsutviklingen de senere år, og særlig i 2003 og 2004, vis er at kommunen må bruke enda mer krefter og penger for å snu utviklingen. Vi må iverksette tiltak som gir effekt både på kort og lang sikt. Aktuelle tiltak kan være: - sterkere markedsføring av kommunen. Saksutredning til kommunestrukturutvalgets møte og kommunestyrets møte : Bakgrunn Side 20 av 20

21 Sak 0005/05 Kommunenes Sentralforbund (KS) og Kommunal- og regionaldepartementet (KRD) har i fellesskap utarbeidet prosjektet Fremtidens kommunestruktur - kommunene med ansvar for egen utviklig. Målsettingen med prosjektet er å styrke kommunesektoren som: Fremste leverandør av velferdstjenester Samfunnsutvikler - skape funksjonelle og levedyktige lokalsamfunn Et levende lokaldemokrati Sørge for innbyggernes rettssikkerhet Mindre detaljstyring, økt handlingsrom Handlingskraftige og robuste enheter vil styrke kommunesektorens handlingsrom overfor staten og gi større legitimitet i forhold til velgerne KS har i strategikonferansen 2004 presentert prosjektet for alle ordførerne og rådmennene i Troms. Vedlagt føler utdrag av den informasjon som ble gitt (kopi av foils). Samtidig med Kommunestrukturprosjektet pågår det andre viktige utredninger og prosjekter som vil ha stor betydning for kommunesektoren: Gjennomgang av inntektssystemet gjennom regjeringens oppnevnte Inntektssystemutvalg og KS sin oppnevnte ressursgruppe Regionaliseringsutvalget oppnevnt av fylkesrådet i Troms Regionaliseringsprosjekt i regi av KS sentralt På KS sin kommunekonferanse i Stavanger , hvor ordfører og rådmann deltok, ble prosjektet omtalt av både statsministeren og kommunalministeren, jfr. den informasjon som ble delt ut i formannskapets møte Rådmannen avholdt informasjonsmøte med alle ansatte i administrasjonen , hvor det ble gitt informasjon fra ordfører og rådmann om kommunestrukturprosjektet som nå starter opp. I dette møtet ble det også delt ut spørreskjema hvor ansatte kunne gi det lokale Kommunetsrukturutvalget innspill med hensyn til fordeler og ulemper med en ny kommunestruktur for Karlsøys vedkommende. Kort oppsummert har vi følgende prosess i tiden fram mot sommeren 2005: 1) Regjeringen har nedsatt et eget Inntektssystemutvalg, som skal vurdere inntektssystemet for kommunene, herunder spørsmålet om hvilke kommuner som kan defineres som "frivillig småkommune" og hvilke som kan defineres som "ufrivillig småkommune". Derved får man avklart hvilke kommuner som skal ha småkommune-tillegget i inntektssystemet. I dag er dette tillegget et likt beløp for alle kommuner (små kommuner får derved mye mere pr innbygger enn store kommuner). 2) KS har nedsatt en Ressursgruppe for Inntektssystemutvalget. I denne ressursgruppen sitter det 2 fra N-Norge, og dette er økonomisjefen i Sortland kommune og rådmannen i Karlsøy kommune. Ressursgruppa gir innspill Side 21 av 21

22 Sak 0005/05 til det statlig oppnevnte Inntektssystemutvalget, som skal legge fram sitt forslag til Regjeringen i Deretter skal Regjeringen lage sitt forslag til Stortinget. 3) KRD (Kommunal- og regionaldepartementet) har sammen med KS (Kommunenes Sentralforbund) blitt enige om å foreta en vurdering av landets kommunestruktur. Sentralt er det nedsatt et Kommunestrukturutvalg som har ansvaret for hele prosessen. I det sentrale Kommunestrukturutvalget sitter det representanter fra ledelsen i KRD og ledelsen i KS. 4) I hvert fylke skal det nedsettes egne Kommunestrukturutvalg. Disse utvalgene skal bestå av minst 3 politikere som oppnevnes av eksempelvis KS Troms + 1 rådmann som oppnevnes av eksempelvis KS Troms sitt Rådmannsutvalg + 1 fra Fylkesmannen (minimum fylkesmannen eller ass. fylkesmann). 5) I Nord-Norge og de andre av landets regioner har KS, med økonomiske midler fra staten, ansatt en egen prosjektleder som skal kjøre prosessen i de nord-norske kommuner. I N-Norge er rådmannen i Lenvik frikjøpt, og er prosjektleder. 6) Alle kommunene skal kjøre egen prosess. 7) De fylkesvise Kommunestrukturutvalgene skal utarbeide ulike inndelingsforslag, som sendes kommunene til behandling. Det forutsettes at alle kommunestyrene behandler saken. 8) De fylkesvise Kommunestrukturutvalgene behandler de innkomne vedtak fra kommunestyrene, og utarbeider sitt endelige forslag som sendes det sentrale Kommunestrukturutvalget. 9) Det sentrale Kommunestrukturutvalget koordinerer og tilrett5elegger innspill fra de regionale prosjektgruppene til politisk behandling i KS og regjeringen. 10) Stortinget vil så høsten 2005 få en foreløpig melding om denne saken. Karlsøy kommune og kommunestruktur Spørsmålet om hva som er en hensiktsmessig kommunestruktur og en fornuftig størrelse på våre kommuner, har i snart 60 år vært omgitt av betydelig politisk konflikt. Konflikten rundt dette spørsmålet berører selve legitimeringsgrunnlaget for det lokale selvstyret. I 1946 ble Schei-komiteen nedsatt, og den avga sin innstilling om ny kommunestruktur i Først pr ble den nye kommuneinndelingen gjennomført. I vårt område resulterte dette i nykommunen Karlsøy, som består av gamle Helgøy og gamle Karlsøy, med fradrag for fastlandet av gamle Karlsøy som ble overført til Lyngen. Christiansen-utvalget la i 1992 fram sin innstilling om kommunestruktur. Stortinget vedtok at framtidige endringer i kommunestrukturen ikke skal omfatte kommuner hvor kommunestyret eller innbyggerne gjennom folkeavstemninger hadde gått imot sammenslutning. Den nye kommunestrukturdebatten som nå starter i kommunene vil bli videreført i Stortinget fra høsten 2005, og det er høyst usikkert hva resultatet vil bli. Side 22 av 22

23 Sak 0005/05 Vårt naboland Danmark gjennomfører nå en betydelig endring av kommunestrukturen, med færre kommuner som sannsynlig resultat. Kommunestrukturprosessen i Danmark startet sommeren 2002 og vil bli endelig vedtatt av Lagtinget (nasjonalforsamlingen) senere i år, med virkningsdato Dette viser at slike endringsprosesser nå gjennomføres med mye større tempo enn tidligere. Tiltakssonen Nord-Troms og Finnmark Karlsøy har de siste 15 årene tilhørt tiltakssonen N-Troms og Finnmark, med ulike økonomiske virkemidler. Ved en eventuell ny kommuneinndeling for Karlsøy er det høyst usikkert om vi beholder statusen som medlem av tiltakssonen. Tiltakssonen har hatt meget stor betydning for utviklingen av næringslivet, tilgang på kompetent arbeidskraft og opprettholding av folketallet. Pr i dag har kommunen kvalifisert arbeidskraft innenfor alle områder, slik som leger, sykepleiere, helsesøstre, fysioterapeuter, lærerere, førskolelærere, ingeniører, administrajon m.v. Økonomisk betyr tiltakssonen følgende for Karlsøy pr. år: * Økt barnetrygd kr * Redusert skatt kr * Redusert arbeidsgiveravgift kr (grunnlag 256 mill kr) * Nedskrivning studiegjeld kr ,- pr. låntaker, samlet kr? Dette viser at tiltakssonen gir betydelige økonomiske fordeler for innbyggerne og næringslivet i Karlsøy. Stortin gets vedtak om framtidig arbeidsgiveravgift med 14, 1 % i hele landet, unntatt Nord-Troms og Finnmark som får 0%, gir oss ytterligere fordeler. Utfordringen framover blir å utnytte tiltakssonens fordeler kombinert med den nære avstanden til Tromsø ytterligere, slik at vi får etablert ny næringsvirksomhet på Ringvassøya og de andre øyene i Karlsøy. Interkommunalt samarbeid Karlsøy har i dag interkommuanlt samarbeid med Tromsø på flere områder. På Reinøya er det Karlsøy som leverer de fleste kommunale tjenestene, herunder skole, barnehage, brann, renovasjon, landbruk m.v.. På Rebbenesøy er det Tromsø kommune som eier og driver skolen, men denne har nå et meget lavt elevtall. Innenfor brann og feiing kjøper Karlsøy tjenester hos Tromsø, men kommunestyret vedtok i sitt møte i desember 2003 at man skal søke å avvikle dette i tiden framover ved å oppgradere våre egne ingeniører. Når det gjelder renovasjon, så er det ikke riktig at Tromsø leverer disse tjenestene til Karlsøy, jfr. oppslag i avisa Tromsø Situasjonen er nemlig den at det er Karlsøy som yter denne tjenesten for Tromsø i deler av Tromsø kommune. Side 23 av 23

24 Sak 0005/05 Sammenslåing av Tromsø og Karlsøy Sentrale representanter fra Tromsø kommune har allerede, før selve kommunestrukturprosjektet starter opp, gitt uttrykk for at Karlsøy bør innlemmes i Tromsø. En del av argumentasjonen har vært at Karlsøy kommune er ikke mer folksom enn at samtlige innbyggere får plass i blokkene på Håpet i Tromsø. Hvis den framtidige kommunestruktur skal meisles ut med slike forutsetninger, så vil man ikke få fram fordelene med en spredt bosetting rundt omkring i landet. Rådmannen synes det er beklagelig at slike konklusjoner blir trukket av representanter for vår nabokommune, før de respektive kommuner har startet sine kommunestrukturprosesser. Videre behandling Det lokale Kommunestrukturutvalget skal i sitt møte behandle saken og komme med en foreløpig anbefaling ovenfor kommunestyrets møte Kommunestyrets møte inviteres til å gi formannskapet og kommunens politiske og administrative ledelse føringer for det videre arbeidet med ny kommunestruktur. Vedlegg: KS sin presentasjon av Kommunestrukturprosjektet Brev fra Troms fylkeskommune vedr. fylkestingets vedtak Brev datert fra KS sin prosjektgruppe i Troms Mail datert fra KS Troms, vedlagt prosjekturedningen for Framtidens kommunestruktur i Troms Brev datert fra Lyngen kommune Brev datert fra Balsfjord kommune Side 24 av 24

25 Sak 0006/05 STAKKVIK HAVN - FORPROSJEKT Saksbehandler: May Jorunn Corneliussen Arkiv: P22 Arkivsaksnr.: 04/00197 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0167/04 Formannskapet /04 Formannskapet /05 Kommunestyret Rådmannens innstilling: 1. Kommunestyret godkjenner forprosjektet for den planlagte fiskerihavna i Stakkvik. 2. Karlsøy kommune søker statlige tilskuddsmidler til prosjektet over Fiskeridepartementets kapittel 1064, post Prosjektet er i kommunens økonomiplan prioritert i Ved høstens budsjett- og økonomiplanbehandling vurderes om prosjektet skal prioriteres opp. Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0167/04 Behandling: Forslag fra Thor Tøllefsen: Barlindhaug /Norfico engasjeres til forprosjektet innenfor ei ramme på kr ,- kr eks. mva. Frist må overholdes for søknad innen Enstemmig vedtatt. Vedtak: Barlindhaug /Norfico engasjeres til forprosjektet innenfor ei ramme på kr ,- kr eks. mva. Frist må overholdes for søknad innen Behandling/vedtak i Formannskapet den sak 0175/04 Behandling: Innstillingen enstemmig vedtatt. Vedtak: Barlindhaug/Norfico engasjeres til forprosjektet innenfor ei ramme på kr ,- eks. mva. Frist må overholdes for søknad innen Utgiften belastes næringsfondet, konto Saksutredning til kommunestyret : Side 25 av 25

26 Sak 0006/05 Forprosjektet Utbedring fiskerihavn i Stakkvik, som formannskapet bestilte i september 2004, er nå ferdig utredet av Barlindhaug Norfico AS. Forprosjektet innebærer vesentlige endringer fra tidligere planer for havn i Stakkvik. Framlagte forprosjekt innebærer ei flytekai / bølgedemper som kommer ut sørvest for eksisterende kaianlegg. Denne skal skjerme for vind fra sørvest og vest. På innsiden tenkes lagt ut 14 stk. utliggere for båter. Tiltaket er nærmere beskrevet i vedlagte forprosjektbeskrivelse. Kommunestyret må nå godkjenne forprosjektet som samtidig er en søknad om statlige midler. For å komme med i behandlingen av statsbudsjettet høsten 2005, må det oversendes Kystverket senest i mai. I økonomiplanen, vedtatt 16. desember 2004 i k-sak 83/04, punkt 52, står Stakkvik havn først i Hvis Stakkvik tas med i statsbudsjettet for 2006, vil det være svært positivt, og opp til budsjett- og økonomibehandlingen til høsten å prioritere opp tiltaket. Men erfaring tilsier at Stakkvik må vente på prioritering grunnet begrensede midler til havneutbygging. Det er derfor viktig å få det meldt inn snarest mulig. Statsmidlene til denne type havneutbygging tildeles over Fiskeridepartementets kapittel 1064, post 62, og begrenser seg til maksimum 35%. Fra samme post fikk vi tilskudd til liggeplassene i Torsvåg. Det kan nevnes at Torvåg helt unntaksvis fikk 50% statsstøtte etter at to fremtredende personer i Fiskeridepartementet besøkte Torsvåg og ved selvsyn fikk se aktiviteten i havna med et 30-talls fiskere og nesten tilsvarende mange båter. Torsvåg er i tillegg ei statlig fiskerihavn. Tidsmessig er vi i rute. Forprosjektet videresendes fylkeskommunen for prioritering blant søknader i Troms. Fylkeskommunen vil så oversende sin prioritering til Kystverket. Bakgrunn: De tidligere planer omhandlet en omslutningsmolo på nordøstsiden av eksisterende kai, en innretning som både ville blitt adskillig mer kostbar og som ikke ville skjerme kaia vesentlig. Vurdering: Forprosjektet er forelagt leder av plangruppa i Stakkvik, Stein Johnsen. Han har diskutert det med fiskerne som har vært innom mottaksstasjonen. Tilbakemeldingen er at det ser veldig br a og funksjonelt ut. Vedlegg: Forprosjekt datert desember Side 26 av 26