Møteinnkalling. Formannskapet. Dagsorden. Utvalg: Møtested:

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Formannskapet Rådhuset, Formannskapssalen Dato: Tidspunkt: 10:00 NB! (Kl Besøk på Nordlandsmuseet) Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon , e-post: så tidlig at vararepresentant kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Kl Besøk på Nordlandsmuseet. Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra Side1

2 Saksnr PS 12/174 PS 12/175 PS 12/176 PS 12/177 PS 12/178 PS 12/179 PS 12/180 PS 12/181 PS 12/182 PS 12/183 Innhold Driftsform Trålveien barnehage Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Tomt på Rønvikleira - Bodø Havn KF Søknad om kjøp av tomt - MaxMat eiendom Rønvikleira AS Søknad om sletting av servitutt på eiendommen til MaxMat Eiendom Rønvikleira AS Søknad om å få tildelt/overta svømmehallen i idrettbygget ved den gamle lærerskolen Søknad om tilleggsareal næring - gnr 38 / Stormyrveien 39 AS Søknad om kjøp av tomt på Burøya - Burøyveien 12 AS Søknad om kjøp av nausttomt i Skivika PS 12/184 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Dronningens gate 96 PS 12/185 Søknad om kjøp av tilleggsareal til eiendommen Gjerdåsveien 31 A PS 12/186 Søknad om kjøp av tilleggsareal til Toppseilveien 5 PS 12/187 Norsk Luftfartssenter Bodø AS - søknad om leie av eiendommen gnr. 138/4138 PS 12/188 PS 12/189 PS 12/190 PS 12/191 PS 12/192 PS 12/193 PS 12/194 PS 12/195 PS 12/196 PS 12/197 PS 12/198 PS 12/199 PS 12/200 PS 12/201 PS 12/202 Ivar Hunstad, søknad om dispensasjon for bruk av motorkjøretøy i utmark og på islagte vassdrag Behandling av anke på avslag om støtte til Gatemagasinet EKKO IOGT - søknad om tilskudd til drift av Møteplassen Bodø Bodø Jazz Open - Søknad om økonomiske støtte. Kjerringråkk - Søknad om økonomisk støtte. Behandling av søknader om prosjektstøtte - kulturelle formål Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Brygghuset, Bodø Lufthavn Blender AS - søknad om skjenkebevilling i Food Factory, Bodø Lufthavn Bygging av ny ishall/fleridrettshall Klage på avslag om refusjon private utlegg i Geitvågen Adressenavn i Bodø Ruteutviklingsfond Bodø - nedlegging Vedtak om oppstart av kommuneplanen og høring av planprogram. Bodø voksenopplæring - behov for nye lokaler Organisering av kommunens parkeringsvirksomhet PS 12/203 Ad. sak 12/129 - Ambulerende skjenkebevillinger i Bodø kommune i perioden PS 12/204 Politisk møteplan for 2013 PS 12/205 Referatsaker Side2

3 RS 12/15 Kommunalt tilskudd til registrerte tros- og livssynssamfunn 2012 PS 12/206 Søknad om skjenkebevilling - sak unntatt offentlighet - off.loven 13 Ole-Henrik Hjartøy (H) Ordfører Linda K. Storjord formannskapssekretær Side3

4 Barnehagekontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7734 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/174 Formannskapet Driftsform Trålveien barnehage Sammendrag I verbalforslag nr. 21 i økonomiplan blir administrasjonen bedt om å se på muligheten for driftsoverføring av Trålveien barnehage, tidligere kalt Bodøsjøen miljøbarnehage til privat aktør. I Bodø kommune har 1700 barn plass i private barnehager og 1300 i kommunale barnehager. Både kommunale og private barnehager Bodø kommune leverer et godt barnehagetilbud. Det anbefales at Trålveien barnehage drives kommunalt. Saksopplysninger I verbalforslag 21 i økonomiplan blir administrasjonen bedt om å se på muligheten av driftsoverføring av Trålveien barnehage, tidligere kalt Bodøsjøen miljøbarnehage til privat aktør. I samme verbalforslag ble det bedt om en vurdering av kommunale barnehager med henblikk på driftsoverføring til private aktører. I RS 12/9 ble resultat av taksering av kommunale barnehager fremlagt i formannskapet. Formannskapet tar til orientering opplysningene om verdien av de kommunale barnehagene samt festetomter. Godkjenning og avtale om drift av Trålveien barnehage ble inngått i 2010 av Bodø kommune. Trålveien barnehage er nå under oppstart som kommunal virksomhet. Dette ble igangsatt parallelt med takseringen av kommunale barnehager, og var nødvendig på grunn av ferdigstillelse av barnehagen i 2. halvår Det er planlagt å åpne 2 av 4 avdelinger i januar De øvrige avdelinger åpnes i løpet av første kvartal. Bygget er privat eid og leies av Bodø kommune. Det er pt. tilsatt styrer og 2 pedagogiske ledere. Tilsetting av assistent/fagarbeidere i Trålveien skal foregå ved intern utlysning for å sikre at den vedtatte bemanningsnormen PS 2012/445 kan gjennomføres uten oppsigelser. Tabell 1. Økonomiske konsekvenser ved kommunal eller privat drift av Trålveien bhg. Kommunalt budsjett: Lønn (inkl sos) Andre var.drift Strøm, renhold etc Husleie (eks mva) Sum brutto Foreldrebetaling Sum Netto Side4

5 Tilskudd til private (grunnlag) Lønn Andre var.drift Strøm, renhold etc Sum kostnader Kapitaltilskudd Foreldrebetaling Sum grunnlag tilskudd Tilskuddsprosent 92,83 % Adm påslag 4 % Tilskudd Differanse v privat drift Vurderinger Som en ser av tabell 1 vil det i utgangspunktet være billigere å privatisere barnehagen. Forskjellen mellom privat og kommunal drift er i all hovedsak husleiekostnaden som er mye dyrere enn den kapitalkostnaden som det er kompensert for i tilskuddet etter gjeldende retningslinjer. Det er derfor høyst usikkert om det er noen private som ønsker å ta over en barnehage der 25 % av tilskuddet går til husleien. Salg av Trålveien barnehage vil dermed bli vanskelig. Det er behov for at Trålveien barnehage åpner som planlagt i januar Det er derfor ønskelig at tilsettingen av personale fortsetter som planlagt slik at barnehagen kan åpne 1 januar Tilsetting av assistent/fagarbeidere i Trålveien skal foregå ved intern utlysning. Dette for å sikre at de assistenter/fagarbeidere som blir overtallige på grunn av vedtatt bemanningsendring PS 2012/445 kan overføres til Trålveien barnehage etter intern utlysning av disse stillingene. Konklusjon og anbefaling Med tanke på overføring av ansatte fra andre kommunale barnehager for å gjennomføre ny bemanningsnorm inntil 6,5 bør tilsettingsprosess og åpning av Trålveien barnehage fortsette som planlagt. På grunn av leieavtale med husleie på 1,5 mill kr og tilhørende retningslinjer for tilskudd til private barnehager, er salg av Trålveien barnehage neppe realistisk. Vi anbefaler derfor at tilsettingsprosess og åpning av Trålveien barnehage forsetter i kommunal regi slik at vi er klar til å ta imot barn Forslag til vedtak Trålveien barnehage drives i kommunal regi. Saksbehandler: Heidi Larsen Rolf Kåre Jensen rådmann Arne Øvsthus kommunaldirektør Side5

6 Teknisk avdeling Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/175 Formannskapet Eiendomsskatt - nedsettelse og ettergivelse Sammendrag Nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt kan skje dersom det har oppstått forhold som gjør det særlig urimelig å fastholde skatten helt eller delvis. Bystyret har vedtatt at boligeiere med husstandsinntekt lavere enn 2G kan søke om fritak. Hermed legges det frem forslag til søknadsskjema og søknadsprosedyre. Saksopplysninger Bystyret tok 29. mars d.å. rådmannens redegjørelse om nedsettelse og ettergivelse av eiendomsskatt til orientering og vedtok følgende: Bystyret ønsker at man ved søknad om fritak fra eiendomsskatt på bakgrunn av svak betalingsevne gis mulighet til å få innvilget dette ved inntekt lavere enn 2G. Ved inntekt utover 2G benyttes skjønnsmessig vurdering i h.h.t. eiendomsskatteloven 28. Det er viktig at det informeres om denne muligheten. Som tidligere redegjort for inneholder eiendomsskatteloven 28 en særskilt bestemmelse som gir adgang for kommunen til å sette ned eller ettergi skatten. Etter lovens ordlyd kreves det «særlige grunnar» som gjør det «særs urimelig» om hele eiendomsskatten blir innkrevd. Bestemmelsen oppstiller altså svært strenge vilkår for at eiendomsskatt skal kunne nedsettes eller ettergis. Loven gir ingen eksempler hvor det er hjemmel for å sette ned eller ettergi eiendomsskatten, og det foreligger ingen forskrift eller andre regler for utøvelsen av det skjønnet som må foretas. Spørsmålet om nedsettelse eller frafallelse av skatten må imidlertid avgjøres etter en konkret vurdering i hvert enkelt tilfelle av hvorvidt lovens vilkår er oppfylt. Vurderinger I forbindelse med søknad om nedsettelse/ettergivelse vil avgjørelsen altså måtte bero på en konkret og samlet vurdering av den enkelte søkers inntekts- og formuesforhold. Opplysninger om sivilstand, boform, inntekter og formue vil være viktige og relevante momenter for avgjørelsen. Eiendomsskatteloven 28 bestemmer at det er formannskapet som fatter avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt. Generelt er det viktig at søknader innenfor dette området behandles i samsvar med likhetsprinsippet i skatteretten. For å sikre at det kan foretas en mest mulig forsvarlig vurdering av de enkelte tilfeller, vedlegges forslag til standardisert søknadsskjema. Kemnerkontoret står for innkreving av skatter og avgifter samt saksbehandling av saker om ettergivelse og nedsettelse av skatt. De samme hensyn som fremgår av skattebetalingsloven om Side6

7 betalingsutsettelse av formues- og inntektsskatt gjør seg gjeldende i forhold til eiendomsskatteloven. Det vil derfor være hensiktsmessig at formannskapet avgjør søknader om nedsettelse eller ettergivelse på bakgrunn innstilling fra kemneren. Konklusjon og anbefaling Rådmannen legger saken frem til formannskapet under henvisning til ovenstående Forslag til vedtak Formannskapet vedtar at avgjørelse om nedsettelse eller ettergivelse av eiendomsskatt treffes på grunnlag av innstilling fra kemnerkontoret. Søknad skal skje på skjema som følger som vedlegg til denne saken. Saksbehandler: Henrik K. Brækkan Rolf Kåre Jensen rådmann Henrik K. Brækkan kommunaldirektør Trykte vedlegg: Søknadsskjema Utrykte vedlegg: Ingen Side7

8 Side8

9 Team Bodø KF Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /1905 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/176 Formannskapet Plan for utbygging og drift av Aasta Hansteen-feltet Sammendrag Statoil har sendt ut konsekvensutredning for utbygging av Aasta Hansteen feltet (tidl Luva) på høring. Bodø kommune ved formannskapet har tidligere i år behandlet forslag til program for konsekvensutredning for dette gassfeltet som ligger 300 km vest for Bodø. I Bodø kommunes høringsuttalelse foreslås det en grundigere utredning av miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser ved etablering av feltsenter på Aasta Hansteen. Det foreslås en grundigere utredning av overvåking og beredskap, samt utviklingsplan og forbedret anbudsprosesser for lokalt og regionalt næringsliv. Saksopplysninger I brev av oversender Statoil Konsekvensutredning for PL 218 og PL 218B Aasta Hansteen til høring med frist 7. desember Formålet med konsekvensutredningen er å gi en beskrivelse av planene for utbygging og drift, de forventede konsekvensene utbyggingen vil ha på miljø, natur og samfunn, samt beskrive de muligheter som finnes for å redusere eller unngå negative effekter og utnytte de positive effektene. Aasta Hansteen-feltet er et gassfelt sørøst i Norskehavet, 140 km nord for Norne og vel 300 km vest for Bodø. Feltet omfatter blokk 6706/12 og 6707/12 og består av Aasta Hansteen som er det største funnet, og de to mindre funnene Snefrid Sør og Haklang (heretter kun referert til som Aasta Hansteen). Konsekvensutredningen for Aasta Hansteen avgrenser seg til utbyggingen av selve feltet med havbunnsanlegg, rørledninger, produksjonsplattform og fiberoptisk kabel. Utbyggingen av eksportrørledningen og utvidelse på Nyhamna dekkes av separate konsekvensutredninger. Totale utvinnbare reserver for Aasta Hansteen er foreløpig anslått til om lag 47 GSm3 gass og 0,8 MSm3 kondensat. Produksjonsstart er planlagt i 2016, med en antatt produksjonsperiode på åtte år. Det meste av gassen tas ut i løpet av de første seks årene. Feltet er planlagt utbygd med en flytende produksjonsenhet med kondensatlagring og lossing. Flyteren skal omfatte boligkvarter og prosessområde. Side9

10 Planen gjennomgår i detalj de planlagte aktivitetene som vil bli gjennomført hvis prosjektet blir godkjent av eierne Statoil (eier 75 %), ExxonMobil (eier 15 %) og ConocoPhillips (eier 10 %), samt av Stortinget. Figur: Lokalisering av Aasta Hansteen-feltet (PL 218) i forhold til nærliggende felt og eksisterende infrastruktur. Tidsplan for konsekvensutredningsprosessen for Aasta Hansteen: Totalt skal det investeres 32 milliarder kroner i prosjektet. Statoil har beregnet regional andel av verdiskaping i utbyggingsfasen estimert til vel 450 millioner kroner i 2011-kroner, eller vel 3,2 % av den norske verdiskapingen i prosjektet, hvorav det meste fra Helgeland. For å få dette til påpeker konsekvensutredningen at det kreves en betydelig innsats fra regionalt og særlig lokalt næringsliv for å kvalifisere seg for oppdrag. Side10

11 Av den regionale verdiskapingen forventes 88 % å bli lokalt på Helgeland. Den største summen knyttes til transport med ca 250 millioner kroner, men også den regionale industrien forventes å få en omsetning på ca 100 millioner. Bygg og anleggsbransen i regionen forventes å få en omsetning på ca 50 millioner kroner. Lokal verdiskaping i vare og tjenesteleveranser til Aasta Hansteen i driftsfasen beregnes til å bli i overkant av 100 millioner kroner på Helgeland og ca 60 millioner kroner i Harstad. Formannskapet i Bodø behandlet forslag til program for konsekvensutredning av PL 218 Aasta Hansteen (tidl Luva) i møte 7. mars då; PS sak 12/49. Alle høringsuttalelsene er tatt med i utredningen og kommentert. Med hensyn i Bodø kommunes uttalelse er den svart på følgende måte (kun overskriftene i vedtaket er med): Aasta Hansteen som fremtidig nytt feltsenter: Per i dag foreligger det ingen full oversikt over aktuelle felt i området. Eventuelle nye tilknytninger er underlagt krav om egne konsekvensutredninger i den grad de ikke allerede er beskrevet i eksisterende konsekvensutredninger. Lokalisering av støttefunksjoner: Alle relevante vurderinger for lokalisering synliggjøres i lokaliseringsstudien. Sammendrag og konklusjon fra denne studien vil presenteres i konsekvensutredningen og studien i sin helhet legges ved konsekvensutredningen. Alternative transportløsninger: Det henvises til NSGI-prosjektets utredningsarbeid for etablering av ny infrastruktur for gasseksport. Alternativ produktanvendelse: Alternativ produktanvendelse omfattes ikke av konsekvensutredning for feltutbygging. Når det gjelder T-kobling henvises det til NSGI-prosjektets utredningsarbeid for etablering av ny infrastruktur for gasseksport. Beredskap: Konsekvensutredningen vil utrede beredskapsbehovene i henhold til myndighetenes krav for etablering av ny infrastruktur. Når det gjelder SAR-helikopter, planlegger Statoil fra 2015 å etablere et SAR helikopter i Brønnøysund. Dette helikopteret vil inngå i områdeberedskapen for Halten Nordland som vil inkludere Aasta Hansteen feltet. Ringvirkninger sammenstilling av plattformens topside: Alternative steder langs norskekysten for sammenstilling av skrog og topside utredes fram mot PUD. Endelig valg vil imidlertid ikke bli gjort før etter valg av hovedleverandør, dvs etter PUD innlevering. Ringvirkninger: Konsekvensutredningen vil belyse effekten av ulike aktivitetsetableringer deriblant vedlikeholds- og modifikasjonskontrakten regionalt. Det henvises til kapitlet om samfunnsmessige konsekvenser i konsekvensutredningen. Gjennomgang av oppdrag til Agenda Kaupang: Side11

12 Utredningen til Agenda Kaupang vil være tilgjenglig i sin helhet som vedlegg til konsekvensuyredningen. Dialog med regionale aktører: Utbygger er opptatt av å ha en god dialog med regionalt næringsliv og fylkeskommunale og kommunale myndigheter og legger opp til slik dialog i den videre planleggingen og utbyggingsfasen. Vurderinger Forslag til program er basert på at viktige avgjørelser allerede er tatt. Dette gjelder eksempelvis valg av plattform for etablering av et feltsenter, feltet skal ikke elektrifiseres fra land, ilandføring skal skje til Nyhavna, driftsorganisasjon etableres i Harstad, forsyningsbasen i Sandnessjøen og helikopterbasen i Brønnøysund. Lisensdeltakerne på Aasta Hansteen feltet poengterer at utbyggingen må vurderes som en enkeltstående utbygging. Feltet er planlagt utbygd med en viss overkapasitet. Det betyr at kommende utbygginger vil kunne benytte infrastrukturen rundt Aasta Hansteen utbyggingen som et feltsenter. De valg som besluttes her vil derfor kunne påvirke fremtidige valg uten at dette blir en del av konsekvensutredningen. Det er derfor viktig at det i konsekvensutredningen redegjøres for de miljømessige og samfunnsmessige konsekvenser av etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dersom dette hadde vært utredet kunne en sett hele området i sammenheng og en kunne dermed sett andre utbyggingsløsninger der ringvirkningeen også hadde vært større. Oljevern og beredskap er planlagt utredet. Det legges ikke opp til at denne blir en del av konsekvensutredningen. Det sies i konsekvensutredningen at I tiden frem mot borestart vil det foregå et kontinuerlig arbeid i forhold til beredskapsplanlegging, og beredskapsløsninger og beredskapsorganisasjon vil konkretisreres i prosjektets kommende fase. Det vil utarbeides en totalrisikoanalyse av Aasta Hansteen utbyggingen. Miljørisiko- og beredskapsanalysen vil oppdateres når denne foreligger. Bodø kommune har i tidligere vedtak presisert at det må utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i forhold til de utfordringer kyststrekningen langs Nordlandskysten nødvendiggjør av oljevernberedskap, selv om feltet primært er et gassfelt. Beredskapen må forberedes ved å bygge opp et nasjonalt senter for overvåking og beredskap (oljevernberedskapsbase) i Bodø. Dette er støttet av Nordland fylkeskommune. Bodøregionens leverandørindustri til petroleumsnæringen er sterk og svært viktig del av regionens næringsliv. I 2011 omsatte denne industrien for 665,9 millioner kroner (Levertrapporten 2012). Det er viktig at Aasta Hansteen feltet tilrettelegger for økte lokale og regionale leveranser utover det som er satt som mål i konsekvensutredningen. Dette kan gjøres ved oppdeling av kontrakter, utarbeide utviklingsplan for hvordan lokalt og regionalt næringsliv kan ta større andel av utbygging og driftskontrakter, beskrivelse av anbudsprosser hvor det legges til rette for deltakelse av lokalt og regionalt næringsliv, samt plan for samarbeid med lokal og regional FoU. I tillegg til dettee blir det viktig å arbeide for å få lagt funksjoner til regionen. En viktig driver for utvikling av lokalt og regionalt næringsliv er tilstedeværelse av innkjøpspersonell. Det presiseres i konsekvensutredninget at Statoils innkjøp av varer og tjenester til drift offshore kjøpes inn på nasjonalt nivå og distribueres over forsyningsbasen. Å få etablert innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktør lokalt (i Bodø) vil bidra til at det bygges opp kompetanse hos lokalt og regionalt næringsliv om hva som forventes av leverandører. Videre vil også operatør få kunnskap om hva som kan leveres lokalt og hvordan man best mulig kan legge til rette for dette. Side12

13 Det må også tilrettelegges for en fremtidig rørledning til land i Nordland for en mulig fremtidig landbasert gassindustri. Det vises til at Aasta Hansteen feltet vil være førende for utviklingen i de kommende årene i Norskehavet. Bodø kommune har i tidligere vedtak anbefalt etablering av Tkoblinger på NSGI røret som skal gå fra Aasta Hansteen til Nyhavna. I følge Gassco kan også senere påbygging av Hot Tap være aktuelt. Med etablering av Norne, Skarv og nå Aasta Hansteen begynner aktiviteten knyttet til olje og gass å nærme seg et nivå som gjør at nye selskaper ser Nordland som et naturlig sted å etablere seg. Bodø kommune må sammen med Nordland fylkeskommune fortsatt jobbe for å få lagt en fullverdig driftsorganisasjon for nye felt til Bodø. Forslag til vedtak/innstilling/uttalelse 1. Bodø kommune slutter seg i hovedtrekk til forslagene i konsekvensutredning til PL 218 og 218A Aasta Hansteen. 2. Konsekvensutredningen har ikke utredet de miljømessige og samfunnsmessige konsekvensene ved etablering av et feltsenter på Aasta Hansteen. Dette må også utredes. Dersom dette ikke gjøres vil de løsninger som velges for Aasta Hansteen bli bestemmende for nye felt i området. Eventuelle nye utbygginger vil dermed ikke skje ut fra helhetlige vurderinger i en åpen prosess men være underlagt løsningen for Aasta Hansteen. 3. Konsekvensutredningen har ikke utredet overvåking og beredskap. Det må i utredningen fremkomme hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å øke kompetansen og beredskapen i forhold til de utfordringer kyststrekningen langs Nordlandskysten nødvendiggjør av oljevernberedskap. Den flytende produksjonsplattformen er tiltenkt å produsere fra flere felt enn Aasta Hansteen. Det er derfor behov for en mer helhetlig gjennomgang også av fremtidige beredskapsbehov i området, basert på platformens behov og levetid. Beredskapen må konkret forbedres ved å bygge opp et nasjonalt senter for overvåking og beredskap (oljevernberedskapsbase) i Bodø. 4. Kontraktsstrukturer vil ha stor betydning for videre oppbygging av petroleumsrettede miljø i Bodøregionen. Herunder er det viktig å dele opp kontraktene slik at det blir mulig for lokalt og regionalt etablerte bedrifter å gi tilbud. Videre bør det utredes hvordan Aasta Hansteen kan bidra til å utvikle petroleumsrettede energimiljø. 5. Bodø kommune anbefaler at operatør og hovedkontraktører utarbeider utviklingsplan for å sikre lokalt og regionalt næringsliv ringvirkninger av feltutbyggingen. Det bør lages beskrivelser tilpasset lokalt og regionalt næringsliv av anbudsprosesser og det må legges til rette for deltakelse av lokalt og regionalt næringsliv. Det bør ansettes innkjøpspersonell fra operatør og hovedkontraktør i industrifylket Nordland lokalisert til Bodø for å bidra til oppbygging av kompetanse hos lokalt og regionalt næringsliv om hva som forventes av leverandører. Det bør lages en plan for samarbeid med lokal og regional FoU sektor. Side13

14 Rolf-Kåre Jensen rådmann Per-Gaute Pettersen dgl leder Team Bodø Utvikling Odd-Tore Fygle leder av samfunnskontoret Saksbehandler: Anne-Britt Norø, Team Bodø Utvikling Utrykte vedlegg: PL 218 og 218B Aasta Hansteen konsekvensutredning Side14

15 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / /7804 Saksnummer Utvalg Møtedato 12/177 Formannskapet Tomt på Rønvikleira - Bodø havn KF Sammendrag Bodø havn KF har inngått en intensjonsavtale med ASKO og BAMA vedrørende bygging av lager (terminal) tilpasset deres behov. ASKO og BAMA skal være leietakere i et bygg som skal bygges og eies av Bodø havn KF. I den forbindelse har Bodø havn KF behov tomt til bygging av lager- /terminalbygg, samt manøvreringsareal knyttet til leietakers virksomhet. Arealet som ønskes benyttet eies i dag av Bodø kommune. Selve bygningen blir på ca m², samlet arealbehov inkl. uteareal/manøvreringsareal antas å være ca 5000m². Rådmannen anbefaler at Bodø havn KF får leie et areal på ca 5000 m² av Bodø kommune til oppføring av lager-/terminalbygg. Saksopplysninger Bodø havn KF har meddelt at de har behov for en tomt på ca 1500 m² til oppføring av lager- /terminalbygg og ca 3500 m² til uteareal/manøvreringsareal til sammen ca 5000 m². Bygget ønskes plassert mellom Fryseterminalen og Jernbaneveien og planlegges ferdigstilt 1. sept Etablering vil i følge Bodø havn sikre at ca 20 arbeidsplasser blir værende i Bodø. Det er Bodø havn KF som har hatt dialogen med ASKO og BAMA I saken er det avholdt et møte der Byplankontoret, Byggesakkontoret, Kommunalteknisk kontor, Eiendomskontoret og Bodø havn KF var til stede. Intensjonen med møte var å kartlegge om det var forhold knyttet til kommunes anliggende som kunne være til hinder for gjennomføring av Bodø havns prosjekt. Det ble konkludert med at de nevnte enheter skulle legge til rette for at byggeprosjektet skulle kunne gjennomføre som planlagt. Den aktuelle tomta er innenfor det området som er regulert til stamnetterminal og den planlagte aktiviteten antas å være i samsvar med reguleringsbestemmelsene for området. Kommunaltekniske anlegg som vei, vann og avløp er ikke anlagt frem til tomta. Kommunaltekniskkontor har påtatt seg ansvaret for å sørge for fremføring av VVA til tomta. Kostnader knyttet til fremføring av VVA fra tilknytningspunkt til bygningen dekkes av Bodø havn KF. Kostnader knyttet til opparbeidelse av uteareal/manøvreringsareal dekkes Bodø havn KF Bodø havn KF har en forventing om at arealet stilles til rådighet vederlagsfritt. Side15

16 Vurderinger Etter administrasjonens vurdering er det viktig at det legges til rette for etablering av virksomhet som genererer aktivitet i terminalområdet. Bodø havn KF antas å være sentral når det gjelder utviklingen av havneterminalområdet. For å kunne gjennomføre det planlagte byggeprosjektet er Bodø havn KF blant annet avhengig av å få stilt et areal til disposisjon (tomt til bygg og uteområde/manøvreringsareal). Når det gjelder tomta der lager-/terminalbygget skal oppføres synes det hensiktsmessig at det etableres en egen avtale mellom Bodø havn KF og Bodø kommune og at arealet fradeles på egen tomt. Samlet arealbehov er stipulert til ca 5000 m². Det at Bodø Havn bærer kostnadene knyttet til byggemodning (vei, vann og avløp) bør tas hensyn til ved fastsettelse av leie for tomta. Når det gjelder byggemodning vil prosjektet dra nytte av/være avhengig at det arbeidet kommunen er i ferd med å igangsette i Klinkerveien bygging av vei og fremføring av vann og avløp til det området Bodø Havn ønsker å benytte til bygging av lager-/terminalbygg. Nærmere plasser / arrondering av tomt gjøres i samråd mellom Bodø havn KF og Bodø kommune. Konklusjon og anbefaling Rådmannen anbefaler at Bodø Havn KF få stilt ca 5000 m² til disposisjon til bygging av lager/terminal. Bodø Havn KF bærer kostnadene knyttet i byggemodning av tomten og opparbeidelse av utearealene. Det etableres et leieforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn I henhold til delegeringsreglementet tilrås formannskapet å gjøre følgende vedtak Forslag til vedtak 1. Bodø kommune stiller et areal på ca 5000 m² til disposisjon for Bodø Havn KF. Det etableres et leieforhold mellom Bodø kommune og Bodø Havn KF 2. Bodø Havn KF bærer kostnadene knyttet til byggemodning/tilrettelegging av arealet. 3. Leien fastsettes med utgangpunkt i markedspris. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Tomt ASKO 2 Kart tomt Side16

17 Side17 file://c:\ephorte\pdfconvertertemp\ephorte\304167_fix.html Side 1 av Hei Vi har i dag inngått muntlig avtale med ASKO om bygging av ny terminal i Bodø havn. Vi hadde forhandlingsmøte hvor varaordfører og leder PNM deltok sammen med Bodø havn. Kan du slik som vi snakket om på gårsdagens møte få en sak klar for formannskapet til deres neste møte. Det totale arealet vil være inntil 5000m2, selve bygget vil være på ca 1500 m2. Med vennlig hilsen, Per E. Melgård Driftssjef Operations Manager Bodø havn KF Port of Bodø Tlf. : Dir. tlf. : Faks : E-post : pem@bodohavn.no Web :

18 Side18

19 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/178 Formannskapet Søknad om kjøp av tomt - MaxMat eiendom Rønvikleira AS Sammendrag MaxMat eiendom AS Rønvikleira har søkt om å få kjøpe ca 3,5 daa som skal benyttes til hensynssone (sikkerhetssone/buffer) mot flerbrukshavna. Rådmannen anbefaler salg av felles atkomst. Videre anbefales det at resten av det omsøkte areal leies ut til søker. Saksopplysninger MaxMat eiendom Rønvikleira AS har søkt om kjøp av tilstøtende areal sør og vest for eget bygg, vedlegg 1. Arealbruken på omsøkt areal avklares i detaljreguleringen for MaxMat. Omsøkt areal som skal benyttes som hensynssone er vist med skravur på vedlegg 2. Arealet skal benyttes som hensynssone mot sjø og aktivitet på eiendommen. Selskapet har uttrykt bekymring for at aktiviteten i fritidshavnen skal komme i konflikt med næringsmiddelproduksjon og fremtidens mulighet for å utvikle denne. Det er enighet mellom aktørene i området at det reguleres inn en hensynssone/buffer mellom sjøen og MaxMat s eiendom og mot flerbruksbrukshavna i sør for å for å legge til rette for sikker næringsmiddelproduksjon. Selv om det er enighet om at det reguleres inn en hensynssone ønsker MaxMat å kjøpe arealene for å ha full kontroll med området. Ved overdragelse tomt 2008 beholdt Bodø kommune halvdel av felles atkomst 138/4626 på 339,5 m² som er opparbeidet og bekostet av MaxMat eiendom Rønvikleira AS, merket gult på vedlegg 2. Saken er forberedt i samråd med Bodø havn KF. Vurderinger Aktørene er enig om at det reguleres inn en hensynssone som et tiltak med tanke på å legge til rette for sikker næringsmiddelproduksjon. Videre må det tas stilling til om kommune skal imøtekomme MaxMat s ønske om kjøp av et areal på ca 3,5 daa. Etter at atkomsten til den fremtidige flerbrukshavna ble lagt om kan den delen av det omsøkte areal som i utgangpunktet var regulert til felles atkomst og er sameie mellom Bodø kommune og MaxMat selges til MaxMat (gjelder kommunes ideelle ½ av gnr 136 / 4626 ). Side19

20 Det må sikres tinglyst rettighet til landfeste for flerbrukshavna og til adkomst samt nødvendig drift og vedlikehold. Når det gjelder resten av det omsøkte areal har særlig Bodø Havn gitt klart utrykk for at de mener at kommunen fortsatt bør eie dette. Begrunnelsen er at Bodø kommune / Bodø Havn KF for å ivareta offentlige og almene interesser også i fremtiden ikke bør selge areal i indre havn som grenser mot sjø. MaxMat s behov for kontroll utover det som nedfelles i en reguleringsplan kan ivaretas ved at det inngås en langsiktig og forutsigbar leieavtale for området. En slik løsning er akseptabel sett fra Bodø Havns ståsted. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegasjonsreglementet vedtatt , tilrås det at omsøkt areal til hensynssone leies ut og kommunens halvdel av vei selges. Forslag til vedtak 1. MaxMat eiendom Rønvikleira AS får leie ca 3,5 daa. 2. Arealet utleies i 10 år med rett til forlengelse til markedspris etter taksering. 3. Leieavtalen kan ikke tinglyses og arealet kan ikke bebygges. 4. Kostnader forbundet med fradeling og oppmåling dekkes av MaxMat eiendom Rønvikleira AS. 5. MaxMat eiendom Rønvikleira AS får kjøpe 138/4626, Bodø kommunes halvdel av felles atkomst til markedspris, areal 339,5 m². 6. Det sikres tinglyst rettighet til landfeste for flerbrukshavna og til adkomst samt nødvendig drift og vedlikehold av installasjon for flerbrukshavna på 138/4624 og omsøkt leid areal. Saksbehandler: Helga Vik Rolf Kåre Jensen rådmann Thor-Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad datert Kart Side20

21 Utrykte vedlegg: ingen> Side21

22 Side22

23 Side23

24 Side24

25 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/179 Formannskapet Søknad om sletting av servitutt på eiendommen til MaxMat Eiendom Rønvikleira AS Sammendrag Eier av Dreyfushammarn 30, MaxMat Eiendom Rønvikleira AS (MaxMat E.R AS) har søkt om å få slettet en servitutt/heftelse på gnr. 138 bnr 4624, 4625 og Servitutten / heftelsen går ut på at eiendommen skal brukes til fiskeriformål - næringsmiddelproduksjon av sjømat. Søknaden begrunnes med at heftelsen medfører at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad. Rådmannen anbefaler at heftelsene om at eiendommen bare kan brukes til fiskeriformål - næringsmiddelproduksjon av sjømat slettes. Saksopplysninger I forbindelse med salg av tomt til MaxMat E.R AS ble følgende servitutter/heftelser tinglyst på eiendommen. 1. Eiendommen skal brukes til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat. Ved konkurs skal denne heftelsen ha prioritet (opptrinnsrett) etter gjenstående pantegjeld. Långiver plikter ved konkurs å holde kommunen orientert. 2. Forbud mot salg og pantsettelse uten samtykke fra Bodø kommune. 3. Bodø kommune har rett til å ha liggende eksisterende vann- og avløpsledninger over eiendommen, samt rett til nødvendig vedlikehold av nevnte ledninger. Denne rett gis uten vederlag, men mot erstatning ved eventuell skade på hus, gjerder, eller beplantning. I et belte på 4 meter til hver side av vann- og avløpsledningens senter linje kan det ikke uten lednings eiers tillatelse etableres byggverk som ikke er lett flyttbare. Skjøte med nevnte heftelser ble tinglyst 24 des og gjelder gnr 138 bnr 4624, 4625 og 4626 i Bodø kommune. Forbudet mot salg og pantsettelse uten samtykke fra Bodø kommune ble slettet/avlyst I søknad mottatt anmoder MaxMat E.R AS Bodø kommune om å slette klausulen om at eiendommen skal brukes til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat. Søknaden begrunnes med at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad som følge av Side25

26 klausulen. Det foreligger en uttalelse fra Handelsbanken som indikerer at så er tilfelle. Begrunnelsen for klausuleringen var blant annet kommunens ønske om å sikre at tomta ble benyttet i henhold til forutsetningene om fiskeri næringsmiddelproduksjon av sjømat. I denne perioden var tomteprisen for fiskeriformål lavere enn for tomter uten denne type klausuler. Prisen er satt enda lavere som følge av kommunens ønske om denne type etablering på Rønvikleira. Ovennevnte klausuler er av avtalerettslig/privatrettslig karakter og en eventuell sletting av disse vil ikke ha noen betydning for Bodø kommune som reguleringsmyndighet. Eiendommen benyttes i dag til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat. Det er ingen indikasjoner som tilsier endring med hensyn til bruken av eiendommen. Vurderinger MaxMat har benyttet tomta som forutsatt og er i fred med å bygge ut lokalene med tanke på å utvide produksjonen av sjømat. Selskapet har med andre ord etablert seg i henhold til forutsetningene for kommunens tomtesalg. Det er ingen forhold som tilsier en omlegging fra produksjon av sjømat til annen aktivitet. Kommunens målsetning om etablering av næringsmiddelproduksjon av sjømat i dette området er ivaretatt. I følge søker og Handelsbanken påvirker klausuleringen lånebetingelsene med hensyn til finansieringsgrad og løpetid på en negativ måte. Det er nærliggende å anta dette er en realitet. Dette bør også sees i lys av økningen i finansieringsbehov i forbindelse med nyinvesteringer på eiendommen. På den annen side fikk MaxMat E.R AS kjøpe tomta til en pris basert på at tomta skulle benyttes til fiskeriformål (en lavere pris). Administrasjonen har med utgangspunkt i en samlet vurdering der det er lagt særlig vekt på at formålet med tomtesalget er ivaretatt og selskapets behov for en best mulig finansiering i forbindelse med nyinvesteringer funnet å kunne anbefale at klausulen om at eiendommen skal benyttes til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat slettes. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at kommunen sletter klausuleringen om at eiendommen skal brukes til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat fra eiendommen til MaxMat Eiendom Rønvikleira AS. Side26

27 Forslag til vedtak Følgende klausul/heftelse slettes fra gnr 138 bnr 4624, 4625 og 4626 i Bodø kommune 1. Eiendommen skal brukes til fiskeriformål næringsmiddelproduksjon av sjømat. Ved konkurs skal denne heftelsen ha prioritet (opptrinnsrett) etter gjenstående pantegjeld. Långiver plikter ved konkurs å holde kommunen orientert. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Søknad om å få slettet servitutt på MaxMat Eiendom Rønvikleira AS Side27

28 3 Max Mat Eiendom Rønvikleira AS Trålveien Bodø Bodø kommune Eiendomskontoret, Herredshuset Postboks Bodø SØKNADOM Å FÅ SLETTESERVITUTTPÅ MAXMAT EIENDOM RØNVIKLEIRAAS. Det er tinglyst et servitutt om at eiendommen bare kan anvendes til fiskerirelatert virksomhet. Det medfører at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad, og påvirker både finansieringsgrad, rente og løpetid på lån. Vi søker derfor om å få slettet servituttet slik at eiendommen kan oppnå en forsvarlig langsiktig finansiering i forbindelse med kjøpet av tilleggstomta og refinansiering av bygningsmassen på Rønvikleira. Servituttet ble etablert i forbindelse med vårt første kjøp av tomt på Rønvikleira. Formålet for kommunen var å sikre at tomta ble brukt til virksomhet som var fiskeri- og sjørelatert. Ved å flytte vår produksjon av fiskemat fra Langstranda inn i nye lokaler på Rønvikleira, ble intensjonene med servituttet etter vår oppfatning oppfylt. Virksomheten er blitt betydelig utvidet etter at den ble flyttet. I 2008 var omsetningen på 67 mill, kr. med 25 ansatte. I 2011 var den økt til ca. 208 mill. kr. med 90 ansatte. Bedriften er nå Norges nest største produsent av fiskeprodukter for dagligvarekjedene. Etter at samarbeidet med Rema ble etablert, er leveransene utvidet til å dekke hele landet, og vil etter hvert bli utvidet til nye markeder utenfor Norge. Lokalene og tomta eies av MaxMat Eiendom Rønvikleira AS som har lokale eiere, og leies ut til Max Mat AS der Rema gruppen er største eier. I år utvides produksjonskapasiteten gjennom et nytt tilbygg, ny produksjonslinje, og med utvidelse av både fryseri og lager. MaxMat Eiendom Rønvikleira AS har fått Formannskapets tilsagn om kjøp av nabotomta med sikte på å utvide virksomheten ytterligere. Bedriften har de siste årene investert over 100 mill. kr. i nye bygninger, og planlegger nye investeringer for å utvide virksomheten ytterligere innen for Side28

29 fiskerirelatert virksomhet. I den sammenheng har vi fremmet forslag til ny reguleringsplan hvor vi er avhengig av at "fiskerirelatert virksomhet" utgår fra reguleringsbestemmelsene. Det er derfor etter vår oppfatning ikke nødvendig å ha et tinglyst servitutt om at eiendommen skal benyttes til dette formålet. Formålet er oppfylt, og vil være det så langt vi kan se inn i framtida. Slik bestemmelsen er, reduserer den mulighetene til å oppnå gunstig langsiktig finansiering av virksomheten, og bidrar til å hemme videre utvikling av virksomheten. Vi søker derfor om at bestemmelsen slettes, og håper at kommunen kan etterkomme vår søknad. Med vennlig hilsen MaxMat Eiendom Rønvikleira AS Per-Ståle Lundbakk Styreleder Tor Lundbakk Daglig leder Vedlegg: Kopi av brev fra Handelsbanken Side29

30 Handelsbanken Bodø MaxMat Eiendom Rønvikleira AS Trålveien BDOØ Attn.: Tor Lundbakk Vår/Our ref: Deres/Your ref: Dato/Date: Tore Halvorsen 5. oktober 2012 Servitutt på selskapets eiendom Vi viser til Deres søknad om finansiering til kjøp av tilleggstomt og utbygging av bygningsmassen på Rønvikleira. Det er i dag tinglyst en servitutt om at eiendommen kun kan anvendes til fiskerirelatert virksomhet. Dette medfører for oss at eiendommens verdi som panteobjekt reduseres i betydelig grad. Ovennevnte påvirker vårt lånetilbud mht finansieringsgrad og løpetid. Med vennlig hilsen Handelsbanken ' Tore Halvårsen Banksjef Rune Ringber KufldefinsvarF 'ft Postadresse: Besøksadresse: E-post: Handelsbanken Sjøgata 27 bodo@handelsbanken.no Postboks 983 Intemett: NO-8001 BODØ Telefon: Swift Telefaks: HANDNOKK Norsk avd. av/norwegian branch of Svenska Handelsbanken AB (Publ) Org.nr. i ForetaksregJReg.no. NO Foretaksnr. i Sverige/Reg.no. in Sweden Sie 1 av 1 Side30

31 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/180 Formannskapet Søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget ved den gamle lærerskolen Bodø Bryteklubb Sammendrag Bodø Bryteklubb (BBK) har som følge av stor aktivitet søkt om å få tildelt/overta svømmebassenget ved den gamle lærerskolen. Det er en rekke forhold som bør avklares før det tas stilling til om BBK skal få tilgang på bassengdelen i idrettsbygget ved Rønvik skole. Her kan nevnes skolestrukturen for Sentrum Rønvik der Rønvik skole inkl. svømmehallen er en del utredning, Kommunal plan for idrett og friluftsliv , forholdet til andre lag/foreninger, samt utredning av muligheten for å ta i bruk eksisterende skolebasseng (verbalforslag 20 i budsjettet for 2012). Som følge av at kommunes egne behov ikke er tilstrekkelig avklart anbefaler Rådmannen at BBKs søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i Rønvik som sitt nye treningssted avslås. Saksopplysninger Bodø Bryteklubb (BBK) har søkt om å få tildelt/overta svømmebassenget ved den gamle lærerskolen som sitt nye treningssted. Klubben skal foreta ombygging/ tilpassing av arealet for egen regning. Søknaden er begrunnet med høy aktivitet og økning i antall aktive brytere. Konsekvensene av dette er at de har behov for å øke kapasiteten dersom de skal kunne gi sine medlemmer et godt tilbud. Bodø kommunen forbereder oppstart av arbeidet med en anleggsplan for kommunes idrettsanlegg/idrettsbygg der man blant annet ser på hva kommunen disponerer per i dag og hvilke behov man ser i fremtiden. Idrettsbygg/basseng knyttet til den gamle lærerskolen inngår i dette planarbeidet. Arbeidet med nevnte plan antas ferdigstilt sommeren Videre inngår Rønvik skole inkl. svømmehallen som en del av utredningen knyttet Skolestruktur Sentrum Rønvik. Det fremgår også av verbalforslag 20) til budsjettet for 2012 at bystyret ønsker at man utreder muligheten for å ta i bruk eksisterende skolebasseng. Videre foreligger det et bystyrevedtak i sak 05/114 om løsning for nytt skoleanlegg i nedre Rønvik der vedtakets punkt 3 er som følgende Bassengrommet i idrettsbygget stilles til disposisjon for lag og foreninger som i dag benytter lokalene i Kirkehaugen skole. Dette gjelder først og fremst Bodø Østre skytterlag og Bodø atletklubb (BBK). Vurderinger Det er ingen grunn til å betvile BBKs behov for å øke kapasiteten med hensyn til antall treningstimer som følge av økt aktivitet og økning i antall medlemmer. Etter administrasjonens vurdering er det viktig at man fra kommunes side ser på utnyttelsen av disponible idrettsanlegg i Side31

32 sammenheng. Dette gjelder også det omsøkte basseng. BBKs behov må også sees i sammenheng med andre såkalte matte idretters behov (judo mv.) Gjennom arbeidet med en anleggsplan gis kommunen mulighet til å foreta en samlet/helhetlig vurdering med hensyn til bruken av kommunens idrettsanlegg. Før det foreligger en avgjørelse/vedtak i sakene om skolestruktur for Sentrum Rønvik, hvorvidt bassengdriften skal reetablere og Kommunal plan idrett og friluftsliv synes problematisk å foreta en realitets behandling av BBK søknad om tildeling/overtakelse av bassenget. Dersom kommunen egne behov tilsier at bruken av bassengdelen av idrettsbygget kan overlates til andre vil det etter administrasjonens vurdering som følge av vedtaket i bystyresak 05 /114 være nødvendig å rette en henvendelse til Bodø Østre skytterlag med tanke på å kartlegge skytterlagets ønsker / behov. Før kommunen kommunens egne behov er klarlagt synes det lite hensiktsmessig å involvere skytterlaget. Som følge av at en realitetsbehandling av søknaden ligger så vidt lagt frem i tid vurderes det som hensiktsmessig å anbefale at søknaden fra BBK avslås (ikke utsettelse). Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Bodø Bryteklubbs søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget ved den gamle lærerskolen avslås. Avslaget begrunnes med at kommunens egne behov knyttet til det omsøkte areal ikke er tilstrekkelig avklart. Forslag til vedtak Bodø Bryteklubbs søknad om å få tildelt/overta svømmebassenget i idrettsbygget ved den gamle lærerskolen avslås. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad - redegjørelse BBK Side32

33 Side33

34 Side34

35 Side35

36 Side36

37 Side37

38 Side38

39 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/181 Formannskapet Søknad om tilleggsareal næring - gnr 38 / Stormyrveien 39 AS Sammendrag Eier av Stormyrveien 39 har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal på ca 360 m². Arealet skal benyttes til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. Rådmannen anbefaler at søker får kjøpe deler av det omsøkte areal. Det foreslås at Stormyrveien 39 AS tilbys å kjøpe ca 200 m² av det omsøkte arealet. Saksopplysninger Eier av Stormyrveien 39, Stormyrveien 39 AS har søkt om å få kjøpe et tilleggsareal på ca 360 m². Arealet skal benyttes til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. Området er regulert til næringsformål. Som følge av det omsøkte arealets beliggenhet og det faktum at deler av området brukes av naboeiendommen ble det ansett nødvendig å innhente en uttalelse fra selskapet som disponerer naboeiendommen. Selskapet, Magnetoplan AS fester nabotomta av Bodø kommune. Det er avholdt møte der både eierne av Stormyrveien 39 og 37 var til stede. I saken er det også innhentet uttalelser fra Byplan- og Kommunaltekniskkontor. Vurderinger Tar man utgangspunkt i størrelsen på det areal som disponeres av Kjøreskolesenteret Drift AS er det ingen grunn til å stille spørsmål ved selskapets behov for større uteareal. Administrasjonen har av den grunn forståelse for at de ønsker å få tilgang på det omsøkte tilleggsareal. Området er i kommunedelplan for sentrum regulert til næringsformål. Det fremgår av nevnte plan at nye tiltak i området utløser krav om ny reguleringsplan. Selv om området er regulert til næring er det påpekt fra Byplankontoret at det utfra et plan strategisk synspunkt vil være fornuftig å settes av en korridor fra Stormyrveien til den allerede etablerte gang- og sykkelstien lang R 80 slik at kommunen i fremtiden har mulighet til å bygge en gang og sykkelsti. Det er fra søkers side imidlertid påpekt at det ikke fremstår som naturlig å etablere en gang/sykkelsti mellom Stormyrveien 37 og 39. Byplan har i ettertid signalisert at de ikke har store innvendinger mot et salg av det omsøkte areal. Magnetoplan AS anfører at deler av det omsøkte areal må anses som en naturlig del av tomta som de fester. Magnetoplan AS vurderer å fremme en søknad om innløsning av festetomta. I den forbindelse vil det være aktuelt å søke om å erverve deler av det omsøkte areal. Magnetoplan AS og Stormyrveien 39 AS er enige om en fordeling av arealet mellom eiendommene dersom Bodø kommune vedtar et salg. Administrasjonen mener den omforente fordeling er godt fundert og forslag til vedtak tuftet på denne. Med utgangspunkt i kommunens egne behov og naboens merknader finner administrasjonen å kunne anbefale salg av deler, ca 200 m², av det omsøkte areal, Side39

40 se vedlagte kart. Resten av det opprinnelig omsøkte areal ca 140 m² tilbys Manetoplan AS i forbindelse med en eventuell søknad om innløsning av festetomt. Konklusjon og anbefaling Under henvisning til delegeringsreglementet tilrås det at Stormyrveien 39 AS får kjøp av tilleggsareal på ca 200 m². Forslag til vedtak 1. Stormyrveien 39 AS får kjøpe et areal på totalt ca. 200 m². 2. Prisen fastsettes til markedspris etter takst 3. Kostnader forbundet med fradeling, oppmåling og tinglysing m.v. dekkes av kjøperne. 4. Arealet skal benyttes som tilleggsareal til eiendommene gnr. 38 bnr Netto salgsinntekt settes av til tomteutbyggingsfondet. Saksbehandler: Roger Jenssen Rolf Kåre Jensen Rådmann Thor Arne Tobiassen Eiendomssjef Trykte vedlegg: 1 Søknad om kjøp av areal for parkering og opplæring 2 Kart Stormyrveien 39 Side40

41 - Bodø den 26. juni 2012 Stormyrveien 39 AS Stormyrveien Bodø Bodø Kommune Eiendomskontoret Postboks Bodø Kjøp av areal for parkering og opplæring Vi søker herved om kjøp av arealet som er markert med grønt på vedlagt kart. Arealet skal benyttes til parkering og opplæring for Kjøreskolesenteret Drift AS. Deler av arealet, gnr 38 bnr 356, ble ervervet fra vår tomt, til utvidelse av Rv 80. Vi ber om at prisen for dette arealet blir den samme som kommunen kjøpte det av oss for, justert for endringen i konsumprisindeksen (undersøk om dere har det). Mvh Odd Jarle Marken Styreleder, Stormyrveien 39 AS Tlf: Side41

42 7 /! / 145/60 sy /. NN N. / / / ', / / ( / / Side42

43 Side43

44 Eiendomskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 12/182 Formannskapet Søknad om kjøp av tomt på Burøya - Burøyveien 12 AS Sammendrag Burøyveien 12 AS har søkt om å få kjøpe tomt på Burøya. Søker eier i dag nabotomta og har tidligere kjøpt tilleggsareal av kommunen i tilknytning til denne. Tomta har areal på 3,9 daa og er regulert til næringsformål. Den har tidligere vært håndgitt til Løvold Industri AS. Søker ønsker å kjøpe tomta som tilleggsareal for blant annet for å kunne tilby lagerplass ute for leietakere i de byggene som er planlagte egen tomt. Rådmannen anbefaler at søknaden fra Burøyveien 12 AS avslås, videre at tomta legges ut for salg i et åpent marked. Saksopplysninger Burøyveien 12 AS har søkt om å få kjøpe en tomt på ca 3,9 daa beliggende mellom søkerens eiendom og fabrikken til Løvold Industri AS. Selskapet er i ferd med å realisere et byggeprosjekt på nabo eiendommen og anfører at de har behov for å få tilgang på mer areal for å kunne realisere prosjektet som planlagt. Burøyveien 12 ASs formål er kjøp, salg og utleie av fast eiendom og har til hensikt å bygge for utleie. Selskapet har tidligere fått kjøpt tilleggsareal av kommunen, samt innvilge et makebytte for at de skulle få en bedre arrondering av egen tomt. Søker ønsker å kjøpe tomta som tilleggsareal for blant annet å kunne tilby lagerplass ute for leietakere i de planlagte byggene og antyder at kommunes tomt er for liten til en egen etablering Tomta har betegnelsen gnr 138 bnr 4663 og 4664 og er regulert til næring. Saken er drøftet i Tomtegruppa som mener at en tomt på ca 3,9 daa vil kunne benyttes til annet formål enn tilleggsareal/ lagerplass. Vurderinger Den omsøkte tomta er på ca 3,9 daa. Etter administrasjonenes vurdering er arealet stort nok for mange bedrifter med tanke på en selvstendig etablering og tomta fremstår som attraktiv. Det fremgår av søknaden at Burøyveien 12 AS skal benytte deler av tomta som lagringsplass for egne leietakere. I en situasjon der det er mangel på nærings tomter er det etter administrasjonenes vurdering ønskelig at kommunen gjennom et tomtesalg legger til rette for etableringer som generer aktivitet utover lagerfunksjon. Dersom formannskapet ønsker å gi søker muligheten til å kjøpe eiendommen selv om den ikke skal benyttes til en selvstendig etablering kan en mulig fremgangsmåte være å legge tomta ut for salg i et åpent marked. I en slik situasjon vil Burøyveien 12 AS måtte konkurrere med andre interessenter. Et annet moment som taler for å legge tomta ut i et åpent marked er at håndgivelsen til Løvold Industri AS nettopp er utløpt og det er lite kjent at tomta er ledig. Det er også grunn til å bemerke at administrasjonen som følge av føringer i kommunedelplan for Bodø ytre havn om at arealene i området skulle benyttes til fiskeri/maritim virksomhet har gitt potensielle kjøpere signaler om at det ikke hadde noen hensikt å søke om tomt i dette området. En fremgangsmåte der tomta legges ut for Side44