Innhold. Miljørapport

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Innhold. Miljørapport"

Transkript

1 Miljørapport 2016

2 Innhold Innledning... Fokusområder Vår virksomhet... Kvalitetspolitikk - evne til kontinuerlig forbedring... Våre omgivelser - vårt ansvar... Miljøaspekter... Miljøkalk AS... Ballangen... Hamar... Hole... Sandvika... Verdalskalk AS... Tromsdalen... Verdal Havn... Hylla... Transport... NorFraKalk AS... Med stein fra Miljøkalk ble det rent i Trondheim Havn Miljørapport

3 Innledning Fokusområder 2016 Viktige miljøaspekter: Luft, Vann, Jord og Mennesker Vi har gitt ut Miljørapporten i nåværende form siden Gjennom 10 år har dette dokumentet vært vår virksomhets selvangivelse til samfunnet. Målet er å gi en virkelighetsbeskrivelse av våre prosesser fra natur til produkt, samt å gi et godt og nyansert bilde av våre mål og utfordringer med tilhørende kvalitets- og miljøpolicy, samt de forbedringsprosesser vi jobber med knyttet til disse. Vi er avhengig av at samfunnet har tillit til oss og ønsker oss som nabo og samfunnsaktør. Derfor er tillitsskapende kommunikasjon viktig. Kontinuerlige forbedringer i alle verdikjedeprosesser er vår viktigste suksessfaktor. Miljørapporten er vårt bidrag til å øke kunnskapen om oss; om hvem vi er og hva vi gjør. Vi inviterer alle som ønsker å vite mer til å ta kontakt med oss. Hva er vår kjernevirksomhet? Vi er en bergverksbedrift med følgende produksjonsstrategi: Gjennom godt planlagt drift og forebyggende vedlikehold skal vi oppnå: Null skader og feil. Høyest mulig stabilitet innenfor våre produksjonsspesifikasjoner. Høyest mulig utnyttelse av våre råvarer. Best mulig intern logistikk korteste vei og minst mulig miljøbelastning fra forekomst til kunde. Lavest mulig forbruk av innsatte ressurser som energi, kjemikalier, slitedeler o.a. Bærekraftig utvikling og samfunnsansvar Vår visjon er å være ledende innen kalk og dolomitt. Det er en ambisjon og forpliktelse som favner bredt. Dagens samfunns- og teknologiutvikling er avhengig av bruk av industrimineraler. Kalkstein og dolomitt er viktige råvarer, og bearbeidede produkter av kalk og dolomitt inngår i en rekke prosesser med positive miljøeffekter. Produksjon medfører uttak av ikke-fornybare ressurser, samt prosessering med forbruk av energi og fare for utslipp mot våre omgivelser. Det er vårt ansvar å sørge for at disse råvarene og produktene, som samfunnet er avhengige av, blir produsert på den mest ressursoptimale måte uten unødig bruk av energi og med lavest mulig miljøbelastning. Vårt bidrag i en grønn omstilling i samfunnet går på å utvikle og å ta i bruk ny teknologi i vår del av samfunnets verdikjede, samt å sørge for at vi utnytter ressursene optimalt uten at deponering blir nødvendig. Gjennom åpen og tillitsfull kommunikasjon med samfunnet rundt oss, skal vi skape tillit og aksept for vår produksjon og våre produkter. I tillegg har vi selv pålagt oss en målsetning om kontinuerlig forbedring, som innebærer at vi også på dette området skal prestere bedre fra år til år. Samfunnsaksept er en forutsetning, og oppnås bare gjennom god og åpen dialog med våre omgivelser. Hva gjør så vi for å bidra til en bærekraftig utvikling i årene som kommer? Den overordnede målsetting i henhold til vår miljøpolicy er som følger; «Som bergverksbedrift skal vi legge langsiktige planer for vår virksomhet basert på ansvaret for å bidra til en bærekraftig utvikling». Vi definerer bærekraftig utvikling på flg. måte: Vi som konsern skal sørge for en god balanse mellom best mulig resultat og vår evne og vilje til å ta samfunns- og miljøansvar. Det betyr i praksis at vi må utnytte kalkforekomstene på en best mulig måte, forurense så lite som mulig, få aksept for at vi gjør det, istandsette uttaksområde etter avsluttet drift og sikre senere bruk av det berørte området. Hvordan utøver vi vårt miljøansvar Utøvelse av miljøansvar ligger i våre felles verdier; Tydelighet, Inkluderende, Fremtidsrettet, Engasjert og Ansvarlig. Vi tilstreber dette i praksis gjennom å påføre omgivelsene våre minst mulig belastning fra vår produksjon og vi skal utnytte ressursene så effektivt som mulig. Vår virksomhet skal skje i henhold til våre rammevilkår i form av lover og regler og våre særskilte utslippstillatelser ved at vi etterlever kravene i disse. Vi tar naboer og andre i våre omgivelser på alvor ved å etablere områder for god kommunikasjon og å gå i dialog. Gjennomføring av årlige nabomøter og utsendelse av nabo/nyhetsbrev er derfor en del av vår strategi. Økt kompetanse om energibruk, alternative energiløsninger og mer effektiv utnyttelse vil være sentralt og energiledelse vil bli et fokusområde fremover. Industrien i Norge har en visjon om å bli CO2-nøytral innen Vår oppgave her blir å bidra med kompetanse og teknologiutvikling i egne prosesser, samt å ta i bruk ny teknologi med tilhørende virkemidler for å bidra til å fylle industriens totale visjon om klimanøytralitet. Vi skal være samfunnets beste valg innenfor vårt virksomhetsområde og det innebærer også ansvar for full trygghet for miljøet. Rud, mai 2017 Konsernleder Miljørapport Miljørapport

4 Vår virksomhet Våre verdier; tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet, setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne våre bedrifter og våre anlegg. - Vårt omdømme er vårt ansvar! Strategiplattform Vi skal gjennom strategiplattformen utvikle konsernkultur og fremme forbedringer som ivaretar sikkerhet og helse for våre ansatte, i trygt samkvem med våre omgivelser (lokalsamfunn/ ytre miljø) gjennom lederskap og praksis basert på kontinuerlig forbedring. Våre verdier og organisasjonsegenskaper har som mål å skape en stolt og trygg organisasjon preget av en grunnleggende forståelse for behovet for kontinuerlig forbedring. Visjon Vår visjon er at vi skal være ledende innen kalk og dolomitt. Vårt overordnete mål er at vi skal defineres som det beste valget/beste aktør i forhold til de forekomster vi driver på, for kundene, samfunnet, eierne og de ansatte. Med ledende menes at vi gjennom våre virksomheter representere: Trygghet for liv og helse Trygghet for miljø Trygghet for arbeidsplassene Helt avgjørende for fremtidig vekst og utvikling er god kontroll på og sikring av tilgang til våre råvarer i et langsiktig perspektiv. 100-årsperspektiv skal sikres på våre viktigste ressurser og det skal videre tilstrebes lengst mulig perspektiv på alle. Ved å bygge vår organisasjon på dette fundamentet erkjenner vi at vi alltid må tilstrebe å være det beste valget / beste aktør i forhold til de forekomster vi driver på - for våre kunder, de ansatte, samfunnet og eierne Kultur og verdier Våre verdier; tydelig, inkluderende, engasjert, ansvarlig og fremtidsrettet, setter rammen for den felles adferd vi ønsker skal kjennetegne våre bedrifter og våre anlegg. Våre organisasjonsegenskaper skal alltid være et mål for en felles måte å samhandle på i våre verdikjeder. Forbedringsprosessene er avhengig av den enkelte ansattes vilje til å engasjere seg og ta ansvar for prosessene med sin erfaring og kompetanse. Helse, miljø og sikkerhet Vår helse og vår sikkerhet er avhengig av at vi har et godt arbeidsmiljø i våre virksomheter. Det innebærer at all virksomhet skal styres og ledes i henhold til Internkontrollforskriften og vårt interne system for HMSledelse (TQM). Enhver bergverksvirksomhet vil representere en risiko for ansattes helse i forhold til støy, støv, kjemikalier og vibrasjoner. Derfor skal alle ansatte risikovurderes og kartlegges i forhold til eksponering, og alle helserelaterte prosedyrer som deretter pålegges, skal følges. Det er hver enkelt ansatt sin plikt og ansvar å etterfølge det HMS-system som til enhver tid er gjeldende i konsernet. Sikkerhetskultur alle skal komme hele og friske hjem hver dag I våre verdikjeder er vi avhengig av en levende og godt implementert sikkerhetskultur. Vårt overordnete mål innen sikkerhet; alle skal komme hele og friske hjem hver dag, og det nås kun ved en felles innsats for å ivareta sin egen og sine kollegers liv og helse. Det innebærer at hver eneste ansatt velger å ta ansvar for at de aktiviteter vi har definert danner grunnlaget for vår kultur. Arbeidsmiljø Det er den enkelte arbeidstakers trivsel, helse og velferd som er grunnlaget for et godt og produktivt arbeidsmiljø. Arbeidsplassen er den viktigste arenaen for forebygging og oppfølging av sykefravær. Trives den ansatte, trives fellesskapet og motsatt. Det er verdifullt å ha en jobb å gå til, kolleger å møte og regelmessighet i hverdagen. For bedriften er hver enkelt ansatt viktig for at vi skal lykkes. Konsernet med sine tilknyttede selskaper er IA-bedrifter og våre virksomheter skal i henhold til lov om oppfølging av sykemeldte hele tiden sikre at vi ivaretar også våre ansatte som er langtidssykemeldte. Målet er å tilrettelegge slik at vi får den sykemeldte tilbake i jobb så raskt som mulig. Vi har i 2015 implementert personalstyringssystemet HRessurs som gir oss et godt og forutsigbart sykeoppfølgingssystem. Resultatet av våre prosesser skal alltid være: Trygghet for liv og helse, for miljøet og for arbeidsplassene. Miljørapport Miljørapport

5 Helse, miljø og sikkerhet Vi hadde i 2016 en skade med fravær, det vil at vi ikke nådde vårt viktigste mål som er alle skal hele og friske hjem hver dag. Likevel ser vi en forbedring fra tidligere år, dette er vi svært takknemlig for. Sykefraværet i 2016 endte på 7,3 %. Dette er svært høyt og skyldes hovedsakelig historisk mange langtidssyke i hele konsernet. Det er kun et fravær som skyldes arbeidsrelaterte forhold. Alle langtidssykemeldte er tilbudt arbeid i forhold til restarbeidsevne. Samtlige er fulgt opp ihht lov om sykeoppfølging. Antall registrerte farlige forhold har økt til 522. Ift totalt antall registrert hendelser som er 2021 stk, utgjør dette 26 %. Sammen med antall Sikkerjobbanalyser som i 2016 teller 350 i konsern, utgjør disse våre viktigste handlinger for å sikre en god og trygg sikkerhet for vår arbeidsplasser. Miljørapport Miljørapport

6 Vår kvalitetspolitikk - evne til kontinuerlig forbedring NS-EN ISO 9001:2015 Gjennom Strategiplattformen har vi i en årrekke lagt rammene for kvalitetsarbeidet i konsernet, med fokus på kontinuerlig forbedring som overordnet mål innen sikkerhet og helse, ytre miljø og kvalitetsledelse. Det er med stolthet vi kan meddele at alle våre selskaper i perioden desember mai 2017 har blitt sertifisert etter ISO 9001:2015 for perioden Kvalitetsstyring Å tilpasse seg endringer I 2016 var det stort fokus på å forberede overgangen til ISO 9001:2015. I den forbindelse ble det utarbeidet en kvalitetspolicy som understøtter strategiplattformen ytterligere. Det ble gjennomført interne revisjoner opp mot den nye standarden av alle selskap, for å sikre at selskapene jobber i tråd med forventningene i den nye standarden. at vi kan identifisere enda bedre tiltak med langsiktig effekt. Risikovurderinger og årsaksanalyse av hendelsene som registreres er, og vil fortsatt være, en viktig faktor i arbeidet med å nå vårt overordnede kvalitetsmål; Vi skal gjøre det bedre enn i fjor. Den nye standarden har et større fokus på vurdering av risiko og muligheter. Dette innarbeides nå i alle prosesser i selskapet, og det vil være et kontinuerlig arbeid å oppdatere disse ettersom interne og eksterne forhold endrer seg. Alle selskap bruker TQM for registrering av avvik, farlige forhold og forbedringsforslag. Vi er generelt gode på registrering. Vi erkjenner samtidig at det er potensiale for å forbedre årsaksanalysene våre, slik Miljørapport Miljørapport

7 Våre omgivelser - vårt ansvar Vårt overordnete mål er at «vi skal bidra til bærekraftig utvikling». Dette innebærer at vi som konsern skal etterstrebe en god balanse mellom optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns- og miljøansvar. Det er med stolthet vi kan meddele at alle våre selskaper i perioden desember mai 2017 har blitt sertifisert etter ISO 14001:2015 for perioden Vi skal være akseptert av samfunnet. Vårt overordnete mål er at «vi skal bidra til bærekraftig utvikling». Dette innebærer at vi som konsern skal etterstrebe en god balanse mellom optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns- og miljøansvar. Med dette mener vi at et uttak av naturen skal: være akseptert av samfunnet. gi oss optimal verdi med minst mulig miljøpåvirkning. sikre senere bruk av det berørte område. gjennomføres med full trygghet for liv og helse før, under og etter uttaket. medføre ansvar for kartlegging, og utvikling av fremtidige ressurspotensialer. Våre virksomheter er og skal være sertifisert i henhold til ISO 14001:2015, som stiller følgende krav til virksomhetens miljøpolitikk: «Som bergverksbedrift skal vi legge langsiktige strategier for vår virksomhet basert på ansvaret for å bidra til bærekraftig utvikling». Vi skal til enhver tid drive våre virksomheter i henhold til gjeldende lover og innenfor de utslippstillatelser som blir gitt oss fra våre myndigheter. Disse er representert ved Miljødirektoratet, Direktoratet for Mineralforvaltning (DMF), Fylkesmannen, Kommuner og Arbeidstilsynet. Samfunnsansvar og dialog Å skape positiv synlighet, gjennom omdømmebygging og bevisstgjøring av hvordan vi tar samfunnsansvar, forutsetter gode arenaer for dialog og kunnskapsoverføring mellom bedrift og samfunn. Som bergverksvirksomhet er vi helt avhengig av et samfunn som forstår. Et kompetent samfunn vil, og skal, stille strenge krav. Det skal og må utvikle ny kompetanse sammen med oss, slik at vi til enhver tid har evne til å være samfunnets beste valg og verdsatte samfunnsaktører. Det er vår oppgave å skape arenaer for god og inkluderende ekstern kommunikasjon. Vi tror på verdien av å være synlige samfunnsaktører. Med det mener vi: Verdien av å ta ansvar og engasjere seg i bransjesammenheng og mot det offentlige/politiske samfunn og å bidra til en industrialisering av våre virksomhetsområder. Verdien av å engasjere seg i forhold til institutt- og utdanningssektoren, for å sikre rekruttering og kunnskapsmessig ettervekst til våre fagområder. Verdien av å inngå samarbeid med skoleverket lokalt for å etablere forståelse for og kunnskap om vår virksomhet. Verdien av gode naboforhold. Verdien av langsiktige og forutsigbare grunneieravtaler Verdien av å holde en lav profil i media rundt eierskap og forretningsmessige forhold i konsernet. Verdien av å ha god kommunikasjon med offentlige myndigheter lokalt og sentralt. Verdien av å ha åpenhet omkring miljøaspektene ved virksomheten på våre anlegg. NS-EN ISO 14001:2015 Miljørapport Miljørapport

8 Miljøaspekter «Vi skal bidra til bærekraftig utvikling» Bærekraftig utvikling innebærer: «At vi som konsern skal sørge for en god balanse mellom: Optimal verdiskapning og virksomhetens samfunns- og miljøansvar» Et uttak av naturen skal være akseptert og ønsket av samfunnet gi oss optimal verdi med minst mulig påvirkning også sikre senere bruk av det berørte området fokuserer på aktiv forebygging og kontiunerlig forbedring Miljøstyring Franzefoss Minerals er gjennom sitt eierskap i Miljøkalk AS, Verdalskalk AS og NorFraKalk AS sertifisert i henhold til de nye standardene for kvalitets- og miljøstyring (ISO 9001:2015 og 14001:2015). Formålet med miljøstandarden er å gi rammer for en systematisk tilnærming og gi den øverste ledelsen informasjon og til å skape muligheter for å bidra til bærekraftig utvikling. Vurdering av miljøaspekter i et livsløpsperspektiv Som en del av ny sertifisering i henhold til ISO 14001:2015 (ledelsessystemer for miljø) identifiserer og vurderer vi våre miljøaspekter i et livsløpsperspektiv. Det vil si at vi tenker grundig gjennom de livsløpsstadiene som styrer og påvirker vår organisasjon. Vi har også valgt å avgrense livsløpsvurderingen til de forhold som vi kan styre med tanke på råvareuttak, produksjon, lagring og transport samt mottak hos kunde. Alle innsatsmidler og faktorer benyttet i våre prosesser og verdikjeder vurderes. All miljøbelastning skal vurderes og tiltak etableres for våre vesentlige miljøaspekter. Alt dette gjøres innenfor rammen av ledelsessystemet for miljø. Best tilgjengelige teknologi (BAT) Det nye industriutslippsdirektivet (IED) stiller strengere krav til bruk av best tilgjengelig teknologi (Best Available Technology=BAT). I praksis betyr dette at industribedrifter omfattet av direktivet skal søke å oppnå minst mulige grad av forurensning. BAT skal gjennomføres så lenge det er praktisk og økonomisk gjennomførbart. For kalkbransjen er det utarbeidet såkalte BAT-konklusjoner som beskriver et sett med prosesser og teknikker som ligger til grunn for å oppnå best mulig grad av beskyttelse for helse, sikkerhet og miljø. Alle anlegg i Franzefoss Minerals konsernet ønsker å legge til grunn BAT* i sine prosesser og arbeid med optimalisering av tekniske løsninger. Vi har tidligere år vurdert våre kalkovner med hensyn til de siste BAT-konklusjonene og BREF** for produksjon av sement, kalk- og magnesiumoksid. Vi er i samsvar med gjeldene krav fra våre myndigheter. Samsvarsvurderinger I henhold til krav i miljøstandarden gjennomfører vi samsvarsvurderinger av alle forskriftskrav, utslippstillatelser og egne interne krav i løpet av året. Franzefoss Minerals har en definert prosedyre for gjennomføring av samsvarsvurderinger og et miljøregister for avstemming mot krav. Med denne prosedyren fanger vi opp alle endringer som gjennomføres fra myndighetene, samt revidering av egne interne krav. Alle anlegg skal minst en gang i året gjennomgå alle lovkrav for å stadfeste at vi oppfyller alle krav. Om det ikke er samsvar skal hver enkelt leder iverksette tiltak med tidsfrist for å kunne nå målet om overholdelse av de krav som gjelder til enhver tid. Samsvarsvurderingene * BAT = Best available technology ** BREF = Best available techniques Reference document er en sentral del av miljøarbeidet og disse er gjenstand for interne og eksterne revisjoner. Produksjonsutslipp til luft Alle anlegg slipper ut støv, både internt og eksternt, fra forskjellige produksjonsprosesser. Støvutslippene skal begrenses så mye som mulig gjennom kontinuerlig forbedring og være innenfor de rammer og krav som myndighetene stiller til oss til enhver tid. Tiltak for å minimere støvutslipp er fremdeles en prioritert oppgave og det jobbes kontinuerlig med å begrense utslippene. Forbrenningen av kalkstein og spillolje gir i tillegg utslipp av andre kjemiske elementer som reguleres nøye gjennom svært detaljerte utslippstillatelser. Det er særlig fokus på å overholde krav til spesielle miljøgifter som kvikksølv og andre tungmetaller. Kalkovnene på Verdal og Hylla følger BAT-teknikker og overvåkning med hensyn til utslipp til luft og bruk av energi. Utslipp av CO2 er særlig regulert gjennom kvoteloven, og kalkovnene på Verdal og Hylla utløser kvoteplikt etter denne. Vi er inne i en ny kvoteperiode ( ) og begge anlegg har egne tillatelser etter gjeldende kvoteforordning og forskrift. I tillegg gjennomføres det hvert år verifikasjon fra akkreditert tredjepart angående korrekt CO2- regnskap. For øvrig overvåkes alle krav og målsettinger om utslipp til luft gjennom de ulike anleggs miljøovervåkningsprogram. Produksjonsutslipp til vann/jord Deponiet til NorFraKalk på Hylla overvåkes blant annet gjennom analyser av sigevannet fra sedimentasjonsbasseng. I tillegg er det kontroll på mengde sigevann som går til overløp fra bassenget. Overskuddsvann fra bassenget pumpes i perioder, i henhold til interne prosedyrer, tilbake til deponiet for å hindre støvflukt og minske den totale mengden som slippes ut til sjø. Det overvåkes også utslipp til elv og bekker fra de forskjellige bruddene og anleggene. Det foreligger resultater av kjemiske og biologiske måleparametere. Tiltak skal iverksettes hvis aktuelle grenseverdier overskrides eller tilstandsklasse endres. Alt dette også i henhold til anleggenes miljøovervåkningsprogram. Forurensning til jord overvåkes spesielt i områdene rundt kalkovnene. Eksterne konsulenter gjennomfører ulike miljøundersøkelser regelmessig hvert femte år. Alt dette for å overvåke forurensningsomfanget i nærområdet. Konklusjonene så langt er at utslipp fra kalkovnene ikke bidrar til å forurense omgivelsene med hensyn til tungmetaller og dioksiner. Det arbeides likevel for at utslippene fra avgassen minimeres. I 2015 ble det etablert overvåkningsprogram for utslipp av sigevann fra deponi. Det er i den anledning gjennomført kartlegging av vannforekomsten (deler av Hyllabukta) i henhold til vanndirektivet. Kartlegginger og analyser er gjennomført av en kompetent tredjepart. Det er krav til regelmessig oppfølging av måleprogrammet. Støy Støy oppstår i ulike prosesser som tipping/knusing, annen produksjon, lasting/lossing og transport. Vårt mål er å redusere støy i produksjonen i Miljørapport Miljørapport henhold til lovpålagte og selvpålagte krav. I noen tilfeller også å redusere støynivået ytterligere i den grad det er nødvendig og økonomisk forsvarlig. Hvert anlegg har handlingsplaner som retter seg mot forebygging av kritiske punkter for støy i produksjonen. Arbeidet med anleggsvise støykart er i stor grad en kontinuerlig prosess. Enkelte anlegg må gjennomføre ekstra tiltak for å redusere støypåvirkningen. Støy overvåkes også gjennom anleggenes egne miljøovervåkningsprogram og gjennom «på stedet målinger» for å dokumentere status i forhold til gjeldende tillatelser. Transport til og mottak kunde Vår salgsorganisasjon administrerer og engasjerer eksterne transportører fram til våre kunder. Vi stiller spesifikke miljøkrav til transportørene under anbudsprosessene. Vi synliggjør våre overordnede målsettinger slik at de er kjent for leverandørene. Eksempelvis ønsker vi at leverandører har en miljøstrategi som følger ISO eller tilsvarende. Det stilles krav til utslipp fra bilparken. Alle biler som benyttes på oppdrag for våre kunder må ha motorer som er innenfor de tre siste generasjoner av Euro-motorer. Det er ønskelig at det benyttes innenfor de to siste generasjoner. Det er ikke tillatt å la bilen gå på tomgang på våre anlegg og støvflukt under transport skal ikke forekomme. Det skal også tilstrebes god energiutnyttelse. Leverandøren må bestrebe seg på så liten tomkjøringsandel som mulig og ha en aktiv holdning til dette. Ved mottak hos kunde skal vi ha sikret at all relevant informasjon angående miljøutfordringer er kommunisert. Både transportør og kunde skal ha tilgang på relevant dokumentasjon som produktdatablad, sikkerhetsdatablad

9 og eksponeringsscenarier. Energi Produksjonsanleggene skal forsøke, i den utstrekning det er mulig, å produsere med lavest mulig energiforbruk og følge gjeldende prinsipper om BAT. Det skal tilstrebes et minimum drivstofforbruk av kjøretøy eller tunge maskiner. Ingen unødvendig forbruk av energi til oppvarming og belysninger. Forskriftsmessig vedlikehold av produksjonsutstyr skal gjennomføres for å minimere et økende behov for energi. Bruk av spillvarme til eget bruk skal utredes og vurderes der vi har slike energikilder tilgjengelig. I våre energikrevende prosesser, samt nye prosjekter, skal vi utrede og vurdere bruk av alternative og mer miljøvennlige energikilder. Det medfører økt fokus på energieffektive løsninger både knyttet til nye prosjekter og vedlikehold av eksisterende anlegg. Enova er også aktivt inne med insentiver for å framskynde overgang til energieffektive løsninger. Avfall, farlig avfall og kjemikalier På det enkelte anlegg oppstår det en del avfall i form av papir/papp, tre, plast, metall, elektronikk og restavfall. Dette sorteres etter egne avfallsplaner, avfallskoder og leveres til destruksjon/ forbrenning eller gjenvinning via godkjente mottaksleverandører. Det fokuseres på å øke andelen av gjenvinnbart materiale. Således vil restavfall levert reduseres. Farlig avfall, i henhold til klassifiseringskriteriene, samles i egne miljøcontainere og leveres til godkjent transportør for innsamling og levering til sluttbehandler. Farlig avfall sorteres og klassifiseres etter den europeiske avfallslisten og registrerte mengder rapporteres myndighetene hvert år. Mineralsk avfall fra produksjon er et lite problem hos selskapene i og med at det er lite/ingen ubalanse etter ikkesalgbare produkter. Produksjonsavfall som ikke kan selges eller resirkuleres i produksjon, går til deponi der det finnes tillatelser for dette. Det benyttes få farlige kjemikalier i de forskjellige selskapene. Det gjennomføres risikovurdering av hvert enkelt stoff i ulike prosesser for å kvalitetssikre bruken og eksponering av ansatte. Franzefoss Minerals har et krav om at det ikke skal benyttes kjemikalier som står på myndighetenes prioriteringsliste over uønskede stoffer (eller kandidatlisten til det Europeiske kjemikaliebyrået (ECHA)). Det gjennomføres regelmessig substitusjonsvurderinger for å øke tryggheten for de ansatte og miljøet. Miljøkommunikasjon/ nabomøter Vi rapporterer hvert år til offentlige instanser i henhold til våre tillatelser og konsesjoner. I tillegg ønsker vi å ha en aktiv dialog overfor forskjellige samfunnsaktører som berøres av vår virksomhet. Dette omfatter naboer, velforeninger, lokalsamfunn/ kommune og andre interessenter. I våre strategier er det et felles mål om å oppnå null naboklager og minimum ett nabomøte i året per anlegg. I tillegg skal vi jevnlig sende ut informasjonsskriv i form av nyhetsbrev og nabobrev om forhold som berører bedriften og naboene. All form for miljøkommunikasjon skal loggføres og registreres i vårt hendelses- og kvalitetssystem. Alle selskapene har fokus på å gi tilstrekkelig informasjon omkring forhold knyttet til ytre miljø og opplæring knyttet til eget personell. Opplæringen dokumenteres i kompetanseregisteret for å sikre sporbarhet. Miljøaspekter Selskapene i konsernet Franzefoss Minerals AS benytter så godt som utelukkende råvarer i form av kalkstein eller dolomitt. Råvarene bearbeides på bærekraftig vis og blir til ulike kalkprodukter. Miljøpåvirkningen skjer hovedsakelig som et resultat av interne prosesser i de forskjellige anleggene og under transport til sluttkunde. For å begrense miljøpåvirkningen skal kvalitet og utnyttelsesgrad av material og energi være så høy som mulig. Utslipp til ytre miljø skal overvåkes og unødvendig forurensning skal unngås. Kommunikasjon med samfunnet rundt oss skal fungere slik at vi får tillit til vår virksomhet. Fakta om våre prosesser Å sikre tilgang til og en fornuftig behandling av råvareressursene er en av de viktigste utfordringene i industrimineralnæringen. Å bryte på en ikkefornybar ressurs på en bærekraftig måte bør innebære en så god utnyttelse av forekomsten som mulig. Det er mulig å utnytte ubalansevolum og biprodukter som salgbare produkt gjennom god planlegging. Franzefoss Minerals skal, så langt det lar seg gjøre, sørge for utnyttelse av produkter som ellers kunne bli en miljøutfordring. I en slik prosess skal vi sikre oss at dette er produkter som kan selges i henhold til norske myndigheters krav, basert på standarder, regelverk og kundekrav. Miljørapport Miljørapport

10 Miljøkalk AS BALLANGEN Samfunnsnødvendige mineraler er basis for all vår virksomhet og det er en hovedmålsetning å drive uttak i forekomstene med lavest mulig påvirkning på omgivelsene spesielt reduksjon av støvflukt og støy fra anleggene har høy prioritet. Videre skal vi være en ønsket aktør i lokalsamfunnet, og vi har forpliktet oss til åpenhet og etterrettelighet i all vår kommunikasjon med naboer, grunneiere og myndigheter. Selskapets handlinger er i stor grad styrt av industristandarder og interne retningslinjer, herunder visjon, verdier, mål og strategier nedfelt i konsernets strategiplattform. Bærekraftig drift i alle ledd er ikke gjort over natten, men Miljøkalk tok i 2016 et langt skritt mot målet gjennom store investeringer i anlegg og infrastruktur. Anlegget på Hole har i 2016 fått ny adkomstvei og nytt knuseverk som reduserer utslipp av støv og støy til et minimum. Videre har anlegget i Ballangen erstattet energikilden i tørkeanlegget fra olje til naturgass. Den strategiske ambisjonen er å være en innovativ leverandør av løsninger til bærekraftige industrivirksomheter, til landbruket og til vannbehandlingssektoren. Vår ambisjon er å utgjøre en forskjell, og det forplikter oss til nytenkning og engasjement for å oppnå målene for grønn vekst. Ballangen fikk i 2016 ny anleggsledelse. Det ble ansatt ny anleggsleder, samt ny bergteknisk ansvarlig i Miljøkalk. Ballangen har konsernets eneste underjordsgruve. Det er gjennomført støvreduserende tiltak slik som forbedret avsugssystem langs produksjonslinjene. Støymålinger er gjennomført, og det planlegges tiltak for å redusere sjenerende støy for de nærmeste naboer. Vifte utenfor gruve ble byttet ut med en ny høsten 2016, og støynivået er med dette redusert betydelig. Vaskeplass er i gruva, og det er her oljeutskiller som forhindrer utslipp til fjord. Det er avholdt ett nabomøte i Det er også mottatt en naboklage på støv i løpet av året. Mål Måloppnåelse Ressursstyring. Utarbeidet ny driftsplan som ble godkjent av Direktoratet for mineralforvaltning i Støvproblematikk. Innført bedre rutiner for vedlikehold av hovedfilteranlegg. Betydelig forbedret avsug over Mogensensiktene. 3. Konvertering av tørke fra diesel til propan for å redusere tilført energi. Propanfyrt tørke ble satt i drift med godt resultat. Miljømål Forbedre standard på uteområder med rydding og destruering av gammelt utstyr. 2. Redusere fare for støvutslipp fra omlastingspunkter, siloer samt ved båtlasting. 3. Sende ut flere nabobrev samt avholde flere nabomøter. Vi skal innen 2025 være blant de mest energieffektive selskapene i mineralindustrien. Vi skal blant annet redusere klimagassutslippene våre med 20 % fra gjennom bruk av best tilgjengelige teknologi, blant annet elektrifisering av rullende materiell og bruk av energieffektive maskiner. Mer enn 1, 2 millioner mennesker i Norge drikker vann behandlet med kalsiumkilder fra Miljøkalk - produsert på råvare fra Tromsdalen Det ble våren 2016 montert gassfyrt tørke i produksjonen. Overgangen fra diesel til gass har redusert energibehovet for tørking. Det er investert omlag 1,5 MNOK på tiltak knyttet til ytre miljø i løpet av Opprette bedre kommunikasjon med kommunale myndigheter. 5. Fortsette arbeidet med ny og tilpasset utslippstillatelse. Nils-Petter Eriksen, Daglig leder Miljørapport Miljørapport

11 Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Lasting av forskjellige fraksjoner Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Det er levert inn mye metall til gjenvinning i Miljørapport Miljørapport

12 Produksjon og miljødata HAMAR Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Måleprogrammet for utslipp til Mjøsa er fulgt. Ingen målinger over grenseverdier. Utsiktsplassen ble åpnet februar Plassen har blitt veldig godt mottatt og fungerer som tiltenkt. Kostnad for denne ble ,-. Vektbua ble malt og pusset opp. Det samme med gjerdet langs veien. Dermed ble inngangspartiet til anlegget penere visuelt Kostnad for dette ble ,-. Det ble også lagt asfalt før og etter vekta. Håper at dette reduserer mengden kalk og søl som dras med opp og inn på vekta. Asfalten gjør det også lettere å holde inngangspartiet renere. Kostnad på dette ,-. Mål Måloppnåelse Støvreduksjon fra anlegget. Forbedringer gjennomført på anlegget. Innesluttingstiltak på møllebygg Barmac. Tetting sikter og utskifting av lokk som hindrer støvflukt. Skjerpede rutiner for vedlikehold med fokus på støvflukt fra anlegg. 2. Støvbehandling vei Ingen Ingen naboklager i naboklager. 3. Målinger utslipp til Mjøsa. Utført i henhold til måleprogram for ytre miljø. 4. Etablere utsiktsplassen. Gjennomført 1. Ingen naboklager. Miljømål Støvbehandling vei Ingen klager vedr veien. 3. Sende ut 4 nyhetsbrev i løpet av året. 4. Holde Bergstibrua i orden. Avtalt med Jernbaneverket at vi holder brua i orden og Jernbaneverket har ansvar for resten av stien. 5. Fortsette målinger av utslipp av vann til Mjøsa. Ikke overstige grenseverdier. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Det er levert inn mye metall til gjenvinning i Miljørapport Miljørapport

13 HOLE Anlegget leverer pukk, grus og landbrukskalk lokalt og mølleprodukter regionalt. I henhold til ny utslippstillatelse har anlegget nå tillatelse til å produsere tonn med pukk, grus og liknende, og tonn med kalksteinsmel. I 2016 investerte vi mye på Hole for driften videre og som har innvirkning på det ytre miljø. Fasaden på byggene ble fornyet med ny maling og nye tak. Det ble også gjennomført noe ekstra innvendig støyisolering på møllebygg. Ny vei inn til anlegget ble regulert, påbegynt i 2015 og ferdigstilt vinter Nytt knuseverk for Hole ble godkjent av kommunen i Det ble bygget i løpet av året og tatt i bruk desember Dette skal etter planen redusere støy og støvnivå hos naboer. I mølla ble det planlagt å skifte ut komponenter som kan øke tonnasje per time uten å øke strømforbruket. Komponentene ble bestilt sommeren Prosjektet vil bli ferdigstilt i Adkomsten til anlegget ble skiltet og gjerdet inn for å styre trafikken bort fra Holevegen og over til den nye veien. Restmaterialer fra de gamle kalkovnene ble benyttet som fyllmasse i ny vei etter godkjenning av kommunen. Mål Måloppnåelse Tre nabomøter og ett allmannamøte. 2. Ingen overskridelser støvnedfall (NS-4852:2010). 3. Utvide sedimenteringsbasseng i dagbrudd. Ikke måloppnåelse. Gjennomført to nabomøter. Måloppnåelse. Ingen overskridelser av mineralsk støvnedfall i Måloppnåelse. Etablert nytt og utvidet sedimentasjonsbasseng i brudd (etter avsluttet anleggsarbeid med nytt knuseanlegg). 4. Ingen naboklager. Ikke måloppnåelse. Det er registrert to naboklager knyttet til støv. Miljømål Minimum tre nabomøter. 2. Redusere andel restavfall mot totalt antall avfall levert. 3. Etablere prøvetaking av overflatevann for å overvåke forurensningsfare til Holetjern. 4. Utgi minimum to nabo-/nyhetsbrev om forhold knyttet til ytre miljø. 5. Ingen naboklager. Miljørapport Miljørapport

14 Produksjon og miljødata Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Mølleanlegg Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Mye levering av gjenvinnbart materiale i forbindelse med rivning av fabrikk og endring av møllebygg. ** Mye kjøring i forbindelse med flytting av masse og bearbeiding til nytt knuseanlegg. Miljørapport Miljørapport

15 Produksjon og miljødata SANDVIKA Mølleanlegg Bærum kommune er et mølleanlegg I med et dagbrudd på Ringerike. Anlegget får råvarer fra flere anlegg Ballangen, Verdal og Franzefoss Pukk for nedmaling. Anlegget står på et felles industriområde med flere andre produksjonsanlegg (Franzefossbyen). Anlegget fremstår som ryddig og veldrevet og har ikke registrert utslipp til miljø i Anlegget ligger ved Sandvikselva som er lakseførende og krever spesielle krav til avrenning og kontroll av utslipp. Dagbruddet på Ringerike har det ikke vært i drift i Vi er i kontakt med statens vegvesen for igjenfylling av bruddet med stein fra ny E16 og jernbanetrase. Det skjer store forandring på anlegget og store deler av plassen er nå byggeplass for tilrettelegging av ny E16 trase som skal stå ferdig Anlegget er bevisst på vedlikehold og daglig kontroll av støvfilter for å sikre støvutslipp til ytre miljø. Utslipp til vann er sikret med oppsamling rundt alle risikopunkter med følere som varsler både internt og vekterselskap. Det er montert ventiler ved dieseltank som stenger tilførsel når anlegget ikke er i drift. Kjemikalier er bruks/substituertvurdert og har ført til reduksjon av kjemikalier både for bruk og lager. Anlegget har hatt fokus på energi og planlegger produksjon med minst mulig start og stopp. Det er fokus på minst mulig fukt i råvarer og oppfølging av fukt i ferdig produkt. Det har gitt større reduksjon av diesel i forhold til målsetning. Mål Måloppnåelse Besparelse energi kompressor kw KW utslipp støv. 0 utslipp utslipp olje/ kjemikalier til 0 utslipp vann naboklager. 0 naboklager. 5. Ingen investeringer. 0 investeringer, anlegget legges ned i Reduksjon diesel liter liter. Miljømål utslipp støv til ytre miljø utslipp olje/kjemikalier naboklager utslipp til vann. 5. Ett nabomøte sammen med Franzefoss AS % reduksjon energiforbruk. (diesel og KW) totalt for anlegget. Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport Miljørapport

16 Verdalskalk AS TROMSDALEN løpet av 2016 gikk vi over til å I produsere 30/60 mm og 60/100 mm fraksjoner til ovnene. Tidligere ble det produsert 40/90 mm. Målet var å produsere bedre tilpassede produkter til ovnene, for en bedre fleksibilitet, samt øke andelen ovnsstein i forhold til finere fraksjoner. Andelen ble økt fra omlag 54 % til omlag 60 % andel av ovnsstein. vann og kalsium som støvbinder på anleggsveier. Vi har gjort flere tiltak for å begrense punktutslipp av støv. Blant annet ved å montere avsug på to omlastingspunkter. Den årlige gjennomgangen av status for miljøområdet viser at selskapet i stor grad har gjennomført planlagte tiltak med positiv effekt for fastsatte målsetninger. Selskapet har i løpet av 2016 økt fokus på registrering av hendelser og forbedringsforslag generelt. Dette har gitt positive utslag på antall registreringer også for miljøområdet. Det ble i 2016 gjennomført fem nabomøter, samt et folkemøte knyttet til utredning av konsekvenser av eksisterende interntransport. Dette er noe under vår målsetning. Verdalskalk skal gjennom den etablerte miljøpolitikken for konsernet legge langsiktige strategier for å bidra til en bærekraftig utvikling i et livsløpsperspektiv. I løpet av 2016 ble det gjennomført en oppdatert revidering av plan for avslutning og etterbruk av dagbruddsområdet. Dette inkluderer plan for tilbakestilling av endt dagbrudd, samt synliggjøring av behov for økonomisk sikkerhetsstillelse for å sikre gjennomføring av denne planen. Det har i løpet av de to foregående år blitt avsatt penger til etterbruksfond, som vil bygges videre opp i årene som kommer, for å sikre en god og forsvarlig avslutning av bruddet. Videre har risikoanalyser fått betydelig mer oppmerksomhet, noe som også kommer til uttrykk i selskapets langsiktige planer. Kontinuerlig fokus på arbeid med synliggjøring av forbedringsmuligheter og forebyggingsarbeid, bidrar med å bevege virksomheten i en mer bærekraftig retning. Et ledd i dette arbeidet er å etablere og jobbe mot konkrete måltall innenfor miljøområdet. Eksempler på slike måltall er reduksjon av tomgangskjøring for anleggsmaskiner, miljøeffektiv kjøring for interntransporten og forbedringer knyttet til nabokommunikasjon. Sistnevnte gjelder både hyppighet og krav til dokumentasjon. I 2016 etablerte Verdalskalk i tillegg egne måltall for å øke fokuset på det forebyggende arbeidet. Dette relaterer seg både til synliggjøring av forbedringsmuligheter og hvor raskt man skal vurdere og iverksette oppfølging av forslagene. For å kunne nå disse målsetningene, er tiltak innarbeidet i selskapets handlingsplan for det neste år. Dette inkluderer blant annet etablering av forbedringsgruppe som jobber målrettet innenfor miljøområdet, synliggjøring av energieffektiviseringsprosjekter, en rekke tiltak for å redusere støv- og støyutfordringer. For fremtiden vil det være flere områder som det vil satses på for å få en bedre miljømessig produksjon: Energiledelse og -kartlegging, for å kunne gjennomføre gode prosjekter med formål om å redusere utslipp og spare energi. Tett og god dialog med Enova blir viktig i det videre arbeidet. Forbedre og øke måltall for anleggsmaskiner og annet produksjonsutstyr, for lettere kunne iverksette miljøeffektiviserende tiltak. Økt elektrifisering av produksjonen for å redusere bruk av fossilt brennstoff. Bruk av beste tilgjengelig teknologi ved nyinvesteringer. Tettere dialog mellom våre anlegg og naboer/andre berørte interessenter. Implementere risikostyring i alle ledd i organisasjonen. Legge til rette for økt samarbeid med utdanningsinstitusjoner og forskningsmiljø. Geir Olav Jensen, Daglig leder Over 2 år har vi levert 0-fraksjoner til prosjekt Renere Havn i Trondheim, der de har hermetisert bunnen i Havnebassenget med et lag kalkstein i forskjellige graderinger. Vi har mobilsiktet og levert en vesentlig mengde fra våre mellomlagre av finfraksjoner. Totalt omlag tonn kalkstein er levert til dette formålet. Vi har forbedret forholdene i bruddet ved å optimalisere bruddveier, for å kunne kjøre tipptruckene på en mere økonomisk måte. Dette er også gunstig i forhold til arbeidsmiljø hos førerne. Vi har hatt stort fokus på tomgangskjøring av maskiner i produksjonen, samt andre kjøretøyer ved anlegget. Dette har resultert i en vesentlig reduksjon av tomgangskjøring, både på tipptrucker og ferdigvarelastere. Vi gjennomførte en test med å spre lignin på bruddveiene med det formålet å redusere støvutslipp i forbindelse med transport av stein. Ønsket var for å se om dette stoffet ville gi en støvreduserende virkning over lengre tid i forhold til bruk av vann, eventuelt kalsium. Konklusjonen ble at den ikke bandt støv i vesentlig større omfang enn å bruke vann, samtidig som det ville blitt en mye høyere kostnad. Vi har derfor fortsatt å bruke Mål Måloppnåelse Mindre enn 20 % tomgangskjøring Tipptrucker: 26,4 %. på tipptrucker og ferdigvarelastere. Ferdigvarelastere: 21,4 %. Nedgang fra 28,25 % i Innlevering av metall fra gamle konstruksjoner. 3. Begrense støvpunkter i produksjonen. 25% under gjeldende grenser. Det ble rensket og levert omlag 50 tonn metallavfall. Arbeidet videreføres i I gjennomsnitt 0,75 g/m2/30 døgn, mot en grense på 5. Ingen overskridelse, med en periode opp mot grensen i januar. Det er montert avsugspunkt i enkelte omlastningspunkter for å begrense støvkilder. Miljømål Fokus på avrenning av vann fra industriområde til Tromsdalsveien, støvutfordringer. Omlegging av drenering. 2. Fjerning av konstruksjoner og metallavfall fra anleggsområdet. 3. Fokus på å øke mengden av avfall som skal gå til resirkulering, sammenliknet mengde restavfall. 4. Mindre enn 20 % tomgangskjøring på tipptrucker og ferdigvarelastere. 5. En større utnyttelse av finere steinfraksjoner. Miljørapport Miljørapport

17 Kalksteinsbrudd/ brytning Knusing og sikting Interntransport Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. * Det er gjennomført en opprydding i 2016 med påfølgende levering av jern/stål. Miljørapport Miljørapport

18 VERDAL HAVN Det har vært stort fokus på å identifisere støy og støvkilder. I tillegg fokus på å registrere avvik, observasjoner og forbedringsforslag i hendelsessystemet TQM. All vask av kjøretøyer og maskiner foretas ved områdets vaskeanlegg og eventuell forurenset masse deponeres til godkjent mottak. Løpende dialog med naboer gir oss muligheten til å foreta korrigerende tiltak ved eventuelle uønskede hendelser /avvik. Anlegget har i 2016 avskaffet egen miljøcontainer for kildesortering av farlig avfall. (Olje, filter, lysstoffrør, batterier etc.). Planlegger overgang fra diesel til gass som energikilde for tørking av råvare inn på området mølleverk. Mål Måloppnåelse Støvbegrense utslipp. Fungerende støvgruppe. Registrering av forbedringsforslag og hyppige fysiske tiltak i form av kosting, spyling og påføring av kalsium. Spyling og rengjøring med spylebil. Innleie av slam bil fra Kne ved behov. 2. Redusere støynivå. Fokus på støykilder. Registrere og identifisere støykilder. Støydemping i omlaster punkt. Reduserte støynivået i noe grad ved å fokusere på tempo under tipping. Hyppige skifter av dempegummi i overganger på transportband. Kostnader forbundet med tiltak/ investeringer ytre miljø: Leie av vaskeanlegg kr pr. mnd. (Mai Nov 2016). Utbedring av anleggets spylebil kr Innkjøp av kalsium til støvdemping Avfallscontainer 1250 per måned Miljømål Gjennomføre ytterligere asfaltering for å begrense potensielle støvområder. 2. Anskaffelse av vaskeanlegg for å begrense støvslipp fra bilene på vei ut av anlegget og oppover Hamneveien. 3. Sikre tilstrekkelig grøfting langs Hamneveien slik at avrenning fungerer 4. Etablere støvgruppe Havna - NFK - Transport med kvartalsvise møter. 5. Modernisere spylerboom på spylerbil for mer allsidig bruk. 6. Anskaffelse av kost - vann aggregat til minilaster for mer effektiv støv/ gjørme oppsamling. Miljørapport Miljørapport

19 Mølleanlegg Lasting av forskjellige fraksjoner Produksjon og miljødata Figurene viser massebalansen i produksjon (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk av diesel og avfall levert. Miljørapport Miljørapport

20 HYLLA På Hylla-anlegget i Inderøy kommune er hovedvirksomheten produksjon av brentkalk. Kalkstein fra Tromsdalen blir brent i en to sjakts Maerzovn med total produksjonskapasitet på ca tonn brentkalk per år. Produksjonen endte på tonn i 2016 mot tonn i Anlegget har utslippstillatelse fra miljødirektoratet og er også underlagt kvoteplikt etter klimakvoteloven. Siden ovnen bruker spillolje som energikilde, er anlegget også underlagt kravene i avfallsforskriften. Dette innebærer blant annet at det er kontinuerlig måling av en del utslippskomponenter i pipa fra ovnen. Anlegget har også kontinuerlig støvovervåking av avgass fra tre andre støvfiltre. Vi har hvert år kontroller (vår-høst) fra et eksternt firma (Molab) som kontrollerer vårt måleutstyr. Vi kalibrerer våre målere ut i fra deres resultater. Det er gjennomført flere støy- og støvreduserende tiltak. I 2016 gjorde vi ikke så mange store tiltak, men gjorde en del mindre. Vi fjernet en del gammelt utstyr som ikke er i bruk lengre. Det gjør at det blir lettere å renholde områdene og faren for støv utslipp minsker. Vi har også skiftet en del plater på vegger og tak. Dette er noe vi må gjøre kontinuerlig en del år framover, da vi har et gammelt anlegg. Alt dette er med på å dempe støy- og støvplager til våre naboer. Hylla har ikke eget deponi, men vi har driftsansvar for deponiet som eies av NorFraKalk. Vi deponerer også selv en del kalkprodukter i deponiet. Produktene vi deponerer der er filterstøv, hydratavfall og brentkalk som er for dårlig til salg (vrak). I 2014 gikk vi til innkjøp av en spreder for å spre kalsium slik at vi demper støvingen på veiene rundt og på anlegget. Vi bruker derfor en god del ressurser på asfaltering hvert år slik at det blir enklere å renholde området vårt. Vi bruker også sprederen på noen av sideveiene rundt anlegget når støvplagene er på det verste. Satsningsområder fremover vil i 2017 være bedre vedlikeholdssystem og energioptimalisering. Hvordan vil det påvirke vårt miljø? Med et godt forebyggende vedlikehold vil vi være på forskudd, slik at vi oppdager feil i forkant. Vi unngår dermed unødvendige feil og stopper som ofte kan føre til utslipp. Energioptimalisering er ofte en tidkrevende prosess. Vi har brukt en del ressurser i 2016 på det. En student fra NTNU jobbet sommeren 2016 med å kartlegge vårt energiforbruk og kom med forslag til forbedringer. Første del av det vil nå være et større prosjekt som vil bli startet i første kvartal i Vi vil investere i ny strømfordeling hvor det vil bli montert ekstra strømmålere. Vi vil da ha mulighet til å se hvor i anlegget vi bruker mest strøm. I 2016 brukte vi omlag kr på forskjellige miljøtiltak på anlegget. Mål Måloppnåelse Redusere støvflukt. Ingen måloppnåelse. Har for mange små utslipp inne på anlegget. 2. Redusere støy. Ingen måloppnåelse. Er så vidt over vårt krav i utslippstillatelsen. 3. Ingen berettigede naboklager. 0 naboklager. Miljømål Implementering av vårt vedlikeholdssystem View. 2. Energioptimalisering, montering av strømmålere på de forskjellige anleggene våre. 3. Ingen berettigede naboklager. 4. Redusere mengde restavfall (bedre sortering). 5. Komme innenfor vårt støykrav i utslippstillatelsen. Miljørapport Miljørapport

21 Brenning Brentkalk Hydrering/ lesking Hydratkalk Vann Produksjon og miljødata Figurene viser ressursutnyttelsen (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport Miljørapport

22 TRANSPORT Knusing og sikting Redusert antall kjøretøy med piggdekk har gitt en positiv effekt både på støv og støy. Vi har testet dekk med lavere rullemotstand. Vurdering av tre dekktyper med lav rullemotstand på alle akslinger unntatt drivakslinger. Dette bidrar til lavere forbruk og er støy- og støvbegrensende. Vi har også hatt en gradvis overgang til piggfrie dekk. Det er også forløpende utskifting av gummilister på påbygg til biler og hengere for å redusere støy til omgivelsene langs kjørerutene. Tomgangskjøring overvåkes kontinuerlig og informeres om ukentlig. For å holde produktiviteten høy og drivstoffkostnaden lav samarbeider vi med Scania. Vi kurses hvert år av ansatte fra Scania både en teoretisk del og instruksjon i bil. En dyktig sjåfør kan redusere drivstofforbruket med opptil ti prosent. Scania førerstøttetjenesten hjelper førerne å lære seg og vedlikeholde drivstoffbesparende ferdigheter. Angående sikkerhet langs kjørerute så har vi forløpende dialog med veimyndigheter i forhold til veiens beskaffenhet. Gjennomsnittshastighet og alle andre parameter er tema på med- arbeidersamtalene. Har fokus på positiv utvikling siden siste samtale. Vi har ukentlige målinger på førerstøtte, motorbrems, tomgang, fartsovertredelser, kraftig oppbremsing, drivstofforbruk og Mål Måloppnåelse Redusere støvflukt. Mobilt spyleranlegg på Havna har gitt ønsket effekt. Fukting av lass ved utkjøring fra Tromsdalen har gitt god effekt knyttet til redusert støving fra lass og redusert støvutslipp fra karosseri langs Tromsdalsveien. 2. Redusere drivstofforbruk. Målsetning nådd 2016 Resultat 5,05 l/m mål 5,1 l pr. mil. 3. Begrense tomgangskjøring. Målsetning nådd i 2016 Resultat 12,4 % mål 15 %. 4. Benytte utrulling under kjøring. Målsetning nådd i 2015 Resultat 30,95 % mål 29 %. Miljømål Reduksjon i drivstoff forbruk og tomgang, samt økning i utrulling. Bruk av retarder, antall oppbremsinger og bruk av førerstøtte. 2. Redusere andel av piggdekk versus piggfrie. utslipp av karbondioksid som viser utviklingen i % fra forrige uke samt trendpiler. Kursing av sjåfører i Miljøeffektiv kjøring kr ,-. 3. Benytte vanningsanlegget i Tromsdalen i størst mulig grad så lenge været tillater det. Produksjon og miljødata Figuren viser utslipp av CO 2 per kjørte kilometer og per tonn transportert. Miljørapport Miljørapport

23 NorFraKalk AS Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Det er gjennomført internrevisjon ved anleggene Tromsdalen, Havna/ Transporten og Hylla i Disse revisjonene gav i alt syv avvik og tolv observasjoner og fem forbedringsforslag. Det er også gjennomført ekstern gjennomgang ved anleggene i Tromsdalen og på Hylla for 2016 i forbindelse med oppfølgingsrevisjon av ISO 9001 og ISO Denne revisjonen gav fem avvik og seks anbefalinger. Avvikene er lukket og alle hendelsene er behandlet i bedriftens kvalitetssystem (TQM). Kontrollrådet og el-tilsynet har også gjennomført tilsyn i Det er sendt inn årsrapport til Fylkesmannen i Nord-Trøndelag relatert til utslippstillatelse for Tromsdalen. Det er sendt inn årsrapport (egenrapport) til Miljødirektoratet relatert til utslippstillatelse for Hylla samt rapport for utslipp av CO 2 etter klimakvoteloven. Det er registrert tre naboklager i 2016 (en på Havna og to i forbindelse med Transporten). Avvik og observasjoner knyttet til naboklager er registrert i TQM og behandlet der. Det er avholdt nabomøter ved alle anlegg i 2016, og utslipp fra anleggene har vært tema i disse møtene. Alle anlegg har sendt ut nabobrev i Det ble registrert 117 hendelser i TQM i 2016 mot 124 i 2015 relatert til ytre miljø. Aktiviteten har avtatt noe med hensyn til rapportering av hendelser. 50 % av alle registrert hendelser er av forebyggende karakter både for 2015 og Behandlingstiden fra registrering til lukking har gått ned fra 9 uker (2015) til 8 uker (2016). 63 % av hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut (2016). I 2015 ble 61 % av hendelsene lukket etter datofrist. Det er helt klart rom for forbedringer i håndteringen av hendelser knyttet til ytre miljø. Konsernets miljø- og energipolicy legger føringen for hvordan vi som bedrift jobber med miljø- og energispørsmål. Vi skal til enhver tid etterstrebe lavest mulig energiforbruk og utslipp i henhold til BATprinsippene for vår produksjon. I ledelsens gjennomgåelse foretas det årlig vurdering av våre miljøpåvirkninger i et livsløpsperspektiv med tilhørende tiltak. Det er en viktig del av vår jobb for en bærekraftig utvikling av produksjonen. Det arbeides kontinuerlig med å etterkomme alle krav i de tillatelsene som myndighetene til enhver tid gir oss. Kontinuerlig forbedring er viktig i alle våre prosesser og på miljøsiden vil vi i 2017 jobbe med: Å redusere kvikksølvutslipp til luft ved å dosere aktivt kull i avgassrensingen. Å innføre energiledelse. Å implementere risikostyring i organisasjonen. ned. Belastningen på oljeutskilleren er dermed også redusert. Periodisk kontroll og rengjøring av en oljetank gjorde at mengden levert farlig avfall ble høyere enn tidligere år. Det er brukt rundt kr ,- på støvreduksjon av industriområdet, og et tilsvarende beløp på andre tiltak som reduksjon av vannforbruk og rydding. Glenn Håkon Bekkeli, Daglig leder Mål Måloppnåelse Null berettigede naboklager. Ikke oppnådd. Klage på støv. 2. Redusere diffuse støvutslipp. Delvis oppnådd. Mange punkter er funnet og tiltak er gjennomført. 3. Gjenbruk av energi. Det gjenbrukes varme fra kompressorer for å varme oljetanker. Jobbes videre med gjenbruk fra ovn. 4. Redusere mengden farlig avfall. Ikke oppnådd, grunnet reparasjon av oljetank. 5. Redusere mengden restavfall. En liten nedgang fra 2015 til 2016 i andelen restavfall sammenliknet med totalt levert avfall. Nedgangen går fra 37,3 % (2015) til 36,5 % (2016). 6. Nabokommunikasjon. Minimum fire nabobrev og minimum ett nabomøte. 4 brev utsendt og 2 nabomøter. I 2016 har det vært jobbet videre med tiltak rettet mot reduksjon av støv og støy. Anleggsområdet er ryddet og det utføres spyling og støvbindinger ved behov. I forbindelse med ryddingen er det blitt lagt enda bedre tilrette for å kunne sortere avfallet vårt riktig naboklager. 2. Redusere diffuse støvutslipp. Miljømål Redusere utslipp av kvikksølv fra ovn med 50 %. 4. Utnytte spill varme bedre. Det utføres månedlige målinger av nedfallsstøv og resultatene av dette er ett av temaene for nabomøtene. Det er i løpet av året gjort en ombygging av kjølesystemet for hydraulikken slik at vannforbruket til denne har gått 5. Kartlegge energiforbruket. 6. Redusere mengden farlig avfall. 7. Redusere mengden restavfall. 8. God nabokommunikasjon med minimum 4 nabobrev og nabomøter ved behov. Miljørapport Miljørapport

24 Produksjon og miljødata Brenning Brentkalk Figurene viser ressursutnyttelsen (med gjennomsnitt for de siste fire år), forbruk spillolje i produksjon, avfall levert og utslipp av CO 2 til luft. Miljørapport Miljørapport

25 Tilsyn, naboklager og avviksbehandling Internrevisjon Det er gjennomført internrevisjon ved NorFraKalk i Revisjonen gav fem avvik, seks observasjoner og fem forbedringsforslag. Alle hendelser er behandlet i bedriftens kvalitetssystem og avvikene er lukket. I tillegg er det gjennomført tilsyn fra Arbeidstilsynet, Nordkalk og Kystverket. Naboklager Det ble i 2016 registrert en naboklage i bedriftens kvalitetssikringssystem. Hendelser er behandlet i bedriftens kvalitetssystem. ISO-sertifisering NorFraKalk har vært sertifisert etter ISO-standardene NS-EN ISO 9001:2008 og NS-EN ISO 14001:2004. Det ble gjennomført en resertifisering fra Nemko på de nye standardene for ledelsessystemer for miljø og kvalitet NS-EN ISO 14001:2015 og NS-EN ISO 9001:2015 i Revisjonen identifiserte to avvik og syv anbefalinger. Alle hendelser er behandlet i vårt hendelses- og kvalitetssystem. Alle avvik er lukket og nødvendige tiltak iverksatt. Rappporten ble godkjent og ny standard implementert. Tredjepartsmålinger Uavhengig tredjeparts avgassmålinger av utslipp til luft er gjennomført to ganger i Dette i henhold til utslippstillatelsen Årlig rapportering til Miljødirektoratet NorFraKalk har i 2016 utført pålagt rapportering til Miljødirektoratet vedrørende CO2-utslipp, deponi og bedriftens egenrapportering for industrielle virksomheter. Rapportene ligger offentlig tilgjengelig via Miljødirektoratet. Avvik på utslipp fra bedriftens virksomhet er rapportert til Miljødirektoratet. Alle avvik er behandlet i hendelses- og kvalitetssystem. Tiltak er gjennomført. Avviksbehandling ytre miljø Det ble registrert 34 hendelser i TQM i 2016 mot 55 i 2015 relatert til ytre miljø. Antall registrerte hendelser er noe redusert fra fjoråret. Behandlingstiden fra registrering til lukking har gått ned fra 8 uker (2015) til 7 uker (2016). 44 % av hendelsene i 2016 er av forebyggende karakter mot 53 % i % av hendelsene ble lukket etter at datofristen hadde gått ut (2016). I 2015 ble 32 % av hendelsene lukket etter datofrist. Der er en nedgang fra 2015 til Det finnes fremdeles forbedringspotensialer i registreringen og avviksbehandlingen av saker knyttet til ytre miljø. Miljørapport Miljørapport

26 Med stein fra Verdalskalk og Miljøkalk ble det rent i Trondheim Havn Miljøkalk har levert steinmaterialer for tildekking og deponiløsningen i Trondheim Havn fra Verdalskalk sitt anlegg i Tromsdalen. Produktet kom fra en av Nord-Europas reneste kalksteinsforekomster, både med tanke på lavt innhold av tungmetaller og høyt innhold av kalsiumkarbonat. Dette er noe som gjør vår kalkstein spesielt attraktivt for dette markedet. Havna i Trondheim er over mange år blitt påvirket av industri, skipsbygging og kloakkutslipp, samt en del diffuse utslipp deriblant luftforurensning, som har forurenset havna med organiske miljøgifter og tungmetaller. Områder det her dreier seg om er lokalisert i Kanalen, Brattørbassenget, Nyhavna og Ilsvika. Arbeidene i Trondheim havn bestod totalt i mudring, deponering og tildekking. Det totale tiltaksområdet er enormt. Totalt m2 areal ble behandlet og rundt m3 sjøbunn gravd opp og deponert og prosjektet kostet totalt 221 millioner kroner. Miljøkalk har til sammen levert nesten m3 med steinmaterialer, både til tildekking og som stein i deponiet. Dette tilsvarer nesten tonn kalksteinsmaterialer. For å minske miljøbelastningen er dette utført gjennom 64 båtlaster. Tildekkingen ble gjort ved at knust, ren kalkstein ble spredd ut gjennom en luke i bunnen av en lekter og gjentatt 2 3 ganger. Der fremkommeligheten var vanskeligere, som under en kai, ble det benyttet mindre båt som pumpet massene ut med en slange. GPSteknologi sørger for at massene havner på rett sted, mens tildekkingslagets tykkelse på sjøbunnen ble kontrollert med oppmåling og visuell kontroll. Når massene legger seg på sjøbunnen danner de et filter som hindrer utlekking av miljøgifter. Valg av materialet i tildekkingsmassene er basert på hva som kreves for å fungere som filter mot finstoffet på bunnen og at det i seg selv må være trygt for miljøet. Prosjektets mål var at miljøgifter i Trondheim havnebasseng ikke skal overstige tilstandsklasse 3. Med kalkstein fra Verdalskalk og Miljøkalk som nytt topplag på sjøbunnen, har sjøbunnen oppnådd denne målsetningen. Miljørapport Miljørapport

27 For spørsmål angående Miljørapporten, kontakt: Hanne Markussen Eek, eller Jan Olav Ryan, Innhold Miljørapport og 2016 layout: Franzefoss Minerals AS 52

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt

Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Franzefoss Minerals skal være ledende innen kalk og dolomitt Med ledende mener vi: Full trygghet for liv og helse Full miljømessig aksept for vår virksomhet Blant de mest lønnsomme Best kompetanse Presentasjon

Detaljer

Miljørapport 2012 Miljørapport 2012 1

Miljørapport 2012 Miljørapport 2012 1 Miljørapport 2012 1 Miljørapport 2012 Innhold Innledning... 4 Fokusområder 2012... 5 V virksomhet... 6 Kvalitet - evne til kontinuerlig forbedring... 8 Ve omgivelser - vt ansvar... 10 Miljøaspekter/Kretsløp...

Detaljer

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017

Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Miljørapport Miljøarbeidet i Sykehuset Innlandet 2017 Målet med miljørapporten er å informere om Sykehuset Innlandets klima- og miljøarbeid 2017. Omfanget av klima- og miljøarbeid gjelder alle aktiviteter

Detaljer

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015

Miljøhåndbok NS-EN ISO 14001:2015 NS-EN ISO 14001:2015 ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY as Drammen 05.10.2015 ------------------------- Daglig leder Side : 2 av 7 INNHOLD ENGINEERING CONSULTANTS NORWAY AS... 3 Miljøpolicy... 3 Miljøaspekter...

Detaljer

RØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes

RØROSKONFERANSEN Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag. Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes RØROSKONFERANSEN 2019 - Verdalskalk AS Suksessfaktorer for kalkproduksjon i Trøndelag Verdalskalk AS Transportsjef Ketil Aksnes Hvem er Verdalskalk AS? Franzefoss Minerals AS Olav Ingstadsv. 5 AS 100 %

Detaljer

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen

Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Aktiv oppfølging av ytre miljø i sykehus Miljøledelse i Helse Bergen Stener Kvinnsland administrerende direktør Helse Bergen 29.august 2008 Miljøarbeidet i Helse Bergen - historikk 1992 hadde vi ikke

Detaljer

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet

INNHOLD. 1. Introduksjon. Miljøstyringssystemet. 2. Gunvald Johansen Bygg AS. Organisasjon. 3. Visjon og politikk. 4. Miljøstyringssystemet Miljøhåndbok INNHOLD 1. Introduksjon Miljøstyringssystemet 2. Gunvald Johansen Bygg AS Organisasjon 3. Visjon og politikk 4. Miljøstyringssystemet a) Organisasjon og ansvar b) Planlegging c) Iverksetting

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon

Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Typiske feil og mangler ved ISO 14001 revisjon Eksempler på funn ved DNV revisjoner Referanse til krav i ISO 14001:2004 Miljøpolitikk (4.2) Eksempler på funn som er avdekket gjennom DNV revisjon Manglende

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001?

Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Hvordan komme i gang med å etablere et styringssystem etter ISO 14001? Skal du etablere et styringssystem for ytre miljø, men ikke vet hvor du skal starte? Forslaget nedenfor er forslag til hvordan du

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet Status per 31.12.2017 Divisjon FM, Teknisk avdeling Miljøingeniør Kristin Evju AGENDA 1. Bakgrunn og formål 2. Miljøpolitikk 3. Ressurser og ansvar 4. Vesentlige

Detaljer

Innhold. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder

Innhold. Miljørapporten 2011 er ment som et bidrag til å øke kunnskapen om oss. VÅRT OMDØMME er VÅRT ANSVAR. Rud, juni 2012 Sten Solum Konsernleder Miljørapport 2011 Franzefoss Minerals AS er en heleid norsk bergverksbedrift som gjennom sine produksjonsselskap, Franzefoss Miljøkalk AS, Verdalskalk AS og NorFraKalk AS, utvinner, videreforedler og selger

Detaljer

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens

MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET. Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens MILJØHÅNDBOK DØGNSERVICE - HVER DAG, HELE ÅRET Utarbeidet av Godkjent av Dok. Nummer Dato Versjon Ledelsens Daglig leder 10.001 200114 1.0 representant 1. Innledning 1.1 Miljøledelse i Vitek AS 1.2 Bedriftsopplysninger

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Utslippstillatelse etter søknad fra NorFraKalk. Vurdering av eventuell klage Saksbehandler: E-post: Tlf.: Øivind Holand oivind.holand@innherred-samkommune.no 74048512 Arkivref:

Detaljer

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard

Energistyring av industrien etter Forurensningsloven. Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Energistyring av industrien etter Forurensningsloven Miljøforum 24. sept. 2013, Randi W. Kortegaard Innhold Hvorfor velge energiledelse Tillatelsens krav til energiledelse Energiledelse etter NS og BREF

Detaljer

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom

Strategisk miljøplan for NSB-konsernet. Foto: ROM Eiendom Strategisk miljøplan for NSB-konsernet Foto: ROM Eiendom Visjon NSB skal være kundenes favoritt og Nordens mest nyskapende transportkonsern. Hovedmål NSB-konsernet har som hovedmål å skape verdier for

Detaljer

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND

FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND FORPROJEKT FOR ETABLERING OG DRIFT AV PUKKVERK PÅ RAUDSAND Veidekke Industri AS 20.april 2017 Geir Bartholsen 1 Innhold 1. Forutsetninger... 3 2. Design... 3 3. Layout... 5 4. Energi... 7 5. HMS... 7 6.

Detaljer

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF

Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Møtedato: 27. september 2017 Arkivnr.: Saksbeh/tlf: Sted/Dato: Tor-Arne Haug, 908 47 910 Bodø, 15.9.2017 Styresak 97-2017 Miljøledelse og miljømål i Helse Nord RHF Bakgrunn og sammendrag Styret i Helse

Detaljer

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt)

KOMMUNALTEKNIKK. Miljøplan for (prosjekt) KOMMUNALTEKNIKK Miljøplan for (prosjekt) Versjon Versjon: Dato: Utarbeidet av: Godkjent av: Versjon 0.9 dd.mm.åååå Versjon 1.0 Versjon 1.1 Versjon 1.2 Versjon 1.X INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Innledning... 3

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2016 https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/1145 Side 1 av 8 9.3.17 Taxi Hedmark AS Årlig klima- og miljørapport for 16 Beskrivelse av virksomheten: Taxisentral med tilknyttede

Detaljer

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet

Juli Miljørapport Helse - Miljø - Sikkerhet Juli 21 Miljørapport 21 Helse - Miljø - Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju

Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang av miljøledelsessystemet pr. 31.12.2016 Divisjon FM, HMS-avdelingen Miljøingeniør Kristin Evju Ledelsens gjennomgang 1. Status 2016 2. Ny periode 2017-2019 Miljøsertifisering etter

Detaljer

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren

Torps miljøpolicy ISO Miljøsjef Lars Guren Torps miljøpolicy ISO14001 22.02.2018 Miljøsjef Lars Guren Hvorfor «miljø»? Lovverk Konsesjon Samferdselsdep. Utslippstillatelse Fylkesmannen i Vestfold Markedskrefter Omdømme ØKO- logi -nomi Våre viktigste

Detaljer

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013.

Miljørapport. miljøsertifisert etter ISO 14001 standarden innen 2013. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2010 Vi står overfor store miljøutfordringer som klimaendringer, miljøgifter på avveie og tap av biologisk mangfold. Helse Bergen ønsker å ta sitt

Detaljer

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Teko print & kopi AS. Årlig klima- og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Teko print & kopi AS Årlig klima- og miljørapport for 218 Beskrivelse av virksomheten: 18.12 Trykking ellers Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grafisk bedrift, Leietaker

Detaljer

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve)

Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen. (Sydvaranger Gruve) Miljøutfordringer i bergindustrien - Harald Martinsen (Sydvaranger Gruve) Bergindustriens miljøpåvirkning Deponi Avfall Biologisk mangfold Friluftsliv Vannkvalitet Kulturminner Kjemikalier Klima, støy

Detaljer

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital

Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Erfaringer med miljøledelse ved St. Olavs Hospital Miljø- og klimakonferansen i Trondheim 11.3.2013 Nils Kvernmo administrerende direktør BP1 Virksomhet i hele Sør-Trøndelag Allmøte i gamle dager Hele

Detaljer

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen?

Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Hvordan håndteres konsekvensene for naturen ved økt satsing på mineralnæringen? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri Naturmangfoldloven under lupen, Trondheim 12. mars 2014 Norsk Bergindustri

Detaljer

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11

LEDELSENS ANSVAR. Godkjent: Sikkerhet og Miljøstyringssystem KSMI, F.3 Kapittel: 3 Revisjon: 1 Dato: 26.04.11 Side 1 av 8 3.1 POLITIKK Weber har som forretningsidé å utvikle, produsere. Markedsføre og distribuere Leca-blokker, -pipe, -byggeplank, - lettklinker, Filtralite, Premix-produkter innenfor gulvavretning,

Detaljer

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg.

Det er satt inn tiltak i to anlegg, sulfoneringsanlegget og et av våre tørkeanlegg. Klima og miljø 217 Utslipp til vann Bedriften har et utslipp til vann som skyldes vask og rengjøring av utstyr ved produktoverganger og ved daglig rengjøring av utstyret. Konsesjonen for utslipp til vann

Detaljer

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141

Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Fylkesmannens krav til energiledelse 09.09.20141 Hvorfor optimalisere energibruk? I EU: (jfr. BREF om energieffektivitet) Klimahensyn Det store forbruket av uerstattelig energi og behovet for å oppnå bærekraftighet

Detaljer

Beskrivelse av miljøstyringssystem

Beskrivelse av miljøstyringssystem Beskrivelse av miljøstyringssystem 1. Interne mål knyttet til miljøpolitikk Milrab AS har et miljøstyringsssytem som bygger på rammene angitt i ISO 14001:2015. Vi skal drive en sunn virksomhet preget av

Detaljer

Miljøstrategi

Miljøstrategi Miljøstrategi 2016-2020 1 1. Miljøpolitikk i Omsorgsbygg Miljøarbeidet i Omsorgsbygg skal videreføre hovedmålet om å være ledende på utvikling, bygging og forvaltning av miljøvennlige og energieffektive

Detaljer

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder

Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST Innføring av miljøledelse ved helseforetakene en veileder NORD MIDT-NORGE SØR-ØST VEST November 2011 Linda Karen Eide VEST Innledning Helse- og omsorgsdepartementet har satt krav

Detaljer

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen

Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen Utnyttelse av kalksteinressursene i Tromsdalen Per Brevik Norcem / HeidelbergCement Northern Europe Verdal, 11. oktober 2010 HeidelbergCement 53.000 ansatte Kjernevirksomhet: Tilslag, sement og nedstrømsaktiviteter

Detaljer

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål

Sørlandsruta. FNs bærekraftsmål Sørlandsruta og FNs bærekraftsmål Hvorfor bruke bærekraftsmålene? FNs bærekraftsmål trådte i kraft i januar 2016. Målene til FN handler om store, overordnede temaer, samtidig som de angår hver enkelt av

Detaljer

Miljø- og klimaprogram 2013

Miljø- og klimaprogram 2013 Miljø- og klimaprogram 2013 Miljøpolitikk Vi overholder gjeldende lovverk for helse, miljø og sikkerhet. Vi tar samfunnsansvar og arbeider kontinuerlig med å forebygge og redusere miljøpåvirkningene fra

Detaljer

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018

STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 STRATEGI FOR HALLINGDAL RENOVASJON IKS 2014-2018 HR SINE STRATEGISKE MÅL Fra 2014 har HR valgt seg ut flere hovedmål som skal lede selskapet i en utvikling som bedrer og utvider kildesortering og gjenvinning

Detaljer

VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE

VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE VEDLEGG 5 MILJØPLAN FOR AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN I NANNESTAD KOMMUNE 11. Juni 2014 AVLØPSLØSNING VOLLAUGMOEN NANNESTAD KOMMUNE 2 (8) AVLØPSLØSNING VOLLUAGMOEN Oppdragsnr.: Oppdragsnavn: Dokument nr.:

Detaljer

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as

Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as Samfunnsregnskap 2017 NSB Trafikkservice as 1 Innholdsfortegnelse: Innledning s.2 Menneskerettigheter s.3 Arbeidstaker rettigheter og sosiale forhold s.4 Ytre miljø s.5 Bekjempelse av korrupsjon s.6 Revisjoner

Detaljer

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014

Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Driftsseminar Gardermoen - nobio 21.10 2014 Helse Miljø og Sikkerhet i bygging av fjernvarmenettet og drift av varmesentralen HMS-/og Kvalitetsleder Silja Strømme Eidsiva Bioenergi AS En god og generell

Detaljer

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET

Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Kom i gang MED KLIMAARBEIDET Denne lille oppskriften skal være en praktisk guide til hvordan virksomheten din kan få oversikt over sine utslipp og utarbeide handlingsplaner for å redusere utslippene. Oppskriften

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2011 Innhold Forord Side 3 Vår virksomhet Side 4 Vår drift Side 5 Miljøstyring Side 6 Miljøaspekter Side 7 Miljøpåvirkning Side 9 Oppfølging Side 9 Side 2 Forord K. LUND

Detaljer

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø

Miljøsertifisering av SiV 2013. Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Miljøsertifisering av SiV 2013 Forberedelser /erfaringer sertifiseringsprosessen Randi H Fjellberg rådgiver miljø Sykehuset i Vestfold arbeid fram mot sertfisering 2011 2012 Informasjon forankring ledernivå

Detaljer

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd

Rissa kommune. Reguleringsbestemmelser for plan , Gråsteinlia steinbrudd Rissa kommune Reguleringsbestemmelser for plan 2015006, Gråsteinlia steinbrudd 1 Avgrensning og reguleringsformål Planen er utarbeidet etter Plan- og bygningslovens 12-3, detaljregulering. Planen er fremmet

Detaljer

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet

Miljørapport 2011. Helse - Miljø Sikkerhet Miljørapport 211 Helse - Miljø Sikkerhet 1.Virksomheten. GLAVA AS er et norsk industriselskap med hovedkontor i, produksjonsanlegg i og og med sentralkontor i Oslo for markedsføring, salg og kundeservice.

Detaljer

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial

Kalkindustrien i Verdal. En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial Kalkindustrien i Verdal En høyteknologisk industriklynge med stort utviklingspotensial «Kalken» Franzefoss Minerals AS Franzefoss Miljøkalk AS 100 % Verdalskalk AS 55 % NorFraKalk AS 50 % Norsk Miljøstabilisering

Detaljer

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner.

Områdene som er sertifisert, er regelmessig renhold, temporært renhold, drift av vaskeri, og betjening av kantiner. Miljørapport 016 Generelt ALLIANCE+ har et prosessrettet, samordnet styringssystem for helse, miljø, sikkerhet og kvalitet. Dette innebærer at bedriften er forpliktet til å oppfylle strenge krav til miljøstyring.

Detaljer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer

ISO 14001. Standard for miljøstyring ytre miljø. Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer ISO 14001 Standard for miljøstyring ytre miljø Verktøy for å ha kontroll med forurensning og møte fremtidens miljøutfordringer 31 JANUAR 2011 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no Hva er

Detaljer

Botnane Bedriftsutvikling AS

Botnane Bedriftsutvikling AS Generelle krav Organisasjonen skal etablere, dokumentere, iverksette, vedlikeholde og kontinuerlig forbedre et miljøstyringssystem i henhold til kravene i denne standarden og fastslå hvordan den vil oppfylle

Detaljer

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva

1.4. Beskrivelse av kvalitetssystemet, HMS og IK-akva LINGALAKS AS Lingalaks AS - Administrasjon Lokalitet: Lingalaks AS - Administrasjon Opprettet: ettet:14.04.2015 11:07 Sist revidert t av: Ulrik Hansen Godkjent av: Revisjon: 02.11.2016 19:21 Versjon: 3

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2018

Årlig klima- og miljørapport for 2018 Årlig klima- og miljørapport for 2018 Kuben yrkesarena Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den viser virksomhetens

Detaljer

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER

KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER KVALITETSSTYRINGSSYSTEMET VED IMB MASKINER Innholdsfortegnelse 1 Innledning... 3 1.1 Generelt om kvalitetsstyringssystemet ved IMB Maskiner...3 1.2 Om IMB Maskiner...3 1.3 Definisjoner av sentrale begrep

Detaljer

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7.

Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. Hvordan kan norsk bergindustri bli best på bærekraft? Elisabeth Gammelsæter generalsekretær Norsk Bergindustri NGU-dagene, 7. februar 2014 Men først. en liten digresjon Hvordan kan norsk bergindustri

Detaljer

Miljørapport Franzefoss Pukk AS.

Miljørapport Franzefoss Pukk AS. Miljørapport 2009 Franzefoss Pukk AS www.franzefoss.no Historie Franzefoss Bruk ble etablert i 1919 av Wilhelm B. Markussen i Sandvika utenfor Oslo og startet opp med produksjon av kalksteinsmel til landbruket

Detaljer

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

N3zones AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat https://rapportering.miljofyrtarn.no/environmentalreport/printstatistics/15888 Page 1 of 1 19.4.218 N3zones AS Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Fredrikstad Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres.

Detaljer

Årlig klima- og miljørapport for 2016

Årlig klima- og miljørapport for 2016 Side 1 av 12 Årlig klima- og miljørapport for 2016 MAIK AS avd Vinterbro Årlig klima- og miljørapportering er et viktig verktøy i miljøledelse, og kan bidra til bedre styring på miljøarbeidet deres. Den

Detaljer

HMS-REGNSKAP Teknologi for et bedre samfunn

HMS-REGNSKAP Teknologi for et bedre samfunn HMS-REGNSKAP 217 Teknologi for et bedre samfunn HMS-regnskap 217 HMS har første prioritet i SINTEF. Det arbeides systematisk med å ivareta medarbeideres sikkerhet og arbeidsmiljø, et arbeidsmiljø som skal

Detaljer

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune.

Endret tillatelse til utslipp fra Tine meieriet Sem i Tønsberg kommune. Tine meieriet Øst Sem Postboks 114 3107 SEM Vår saksbehandler / telefon: Deres ref: Vår referanse: Vår dato: Sigurd Anders Svalestad 2003/7040 28.10.2003 33 37 11 90 Arkivnr: 461.3 Endret tillatelse til

Detaljer

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad

Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad Nettbuss Sør AS. Landsdelens største busselskap. Hvordan møter vi morgendagens miljøutfordringer? Organisasjons og HR-sjef Elise Hjørnegård Hannestad 7. oktober 2009 1 Dagens miljøutfordringer: 7. oktober

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012

Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Miljørapport - K. LUND Offshore as 2012 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 6 Miljøaspekter... 8 Miljøpåvirkning... 9 Oppfølging... 10 Oppsummering... 10 Egenprodusert tørke

Detaljer

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved NorFraKalk

Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved NorFraKalk INSPEKSJONSRAPPORT NorFraKalk AS Oslo, 14.05.2014 Postboks 53 1309 Rud Deres ref.: Vår ref.(bes oppgitt ved svar): Jan Olav Ryan 2013/2677 Saksbehandler: Bent Bolstad Inspeksjonsrapport: Inspeksjon ved

Detaljer

Verdier og politikker

Verdier og politikker Verdier og politikker Først og fremst Muligheter for alle! Fremtidsrettet Respekt Engasjement Mangfold www.bodoind.no Våre verdier Bodø Industri AS har en viktig rolle som veiviser i moderne attføringsarbeid.

Detaljer

KLP Banken AS. Årlig klima og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

KLP Banken AS. Årlig klima og miljørapport for Beskrivelse av virksomheten: Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: KLP Banken AS Årlig klima og miljørapport for 216 Beskrivelse av virksomheten: Ansatte som holder til i Oslo, er også en del av Miljøfyrtårnsertifiseringen i KLP i Oslo, og inngår i miljørapporten til

Detaljer

ISO 14001 Miljøstyring

ISO 14001 Miljøstyring ISO 14001 Miljøstyring Hvordan bidrar ISO 14001 til et bedre miljø? Miljøpolitikk, vesentlige miljøaspekter og miljømål Miljøledelse 09 3. november 2009 Foredragsholder: Paul Liseth, Ph.D, www.miljoeplan.no

Detaljer

Prosedyre. Fysisk arbeidsmiljø. Kvalitativ indikator Gjennomført/ ikke gjennomført. ikke gjennomført. Gjennomført/ ikke gjennomført

Prosedyre. Fysisk arbeidsmiljø. Kvalitativ indikator Gjennomført/ ikke gjennomført. ikke gjennomført. Gjennomført/ ikke gjennomført Kristiansund videregående skole og Fagskolen i Kristiansund Dok.id.: 3.2.4 HMS mål skoleåret 2018/2019. Prosedyre Fysisk arbeidsmiljø Skolen skal jobbe for et fullt forsvarlig arbeidsmiljø for å sikre

Detaljer

Innhold. Miljørapport 2014 3

Innhold. Miljørapport 2014 3 Miljørapport 2014 Innhold Innledning... Fokusområder 2014... Vår virksomhet... Kvalitetspolitikk - evne til kontinuerlig forbedring... Våre omgivelser - vårt ansvar... Miljøaspekter/Kretsløp... Miljørapportering

Detaljer

Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS

Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS Rapport etter kontroll ved Inderøy Slakteri AS Virksomhet Virksomhetens adresse (anlegg) Inderøy Slakteri AS Meieribakken 4, 7670 Inderøy Deltakere fra virksomheten Håvard Gausen (daglig leder) Anton Næss

Detaljer

Arealplanlegging i 100 års perspektiv

Arealplanlegging i 100 års perspektiv Mineralproduksjon 1 (2011) 71-75 www.norskbergforening.no/mineralproduksjon Faglig notat Arealplanlegging i 100 års perspektiv Håkon Mork 1 1 Daglig leder,verdalskalk as, Kalkveien 40, 7670 Inderøy Verdalskalk

Detaljer

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017

Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidsavtale mellom Norsk Industri og Enova SF 2014-2017 Samarbeidspartene Denne avtalen regulerer samarbeidet mellom Norsk Industri og Enova SF. Hva samarbeidsavtalen gjelder Denne avtalen gjelder

Detaljer

Det handler om vår identitet

Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Det handler om vår identitet Jernværket ble grunnlagt 1657, og er i dag en av Norges eldste og mest tradisjonsrike bedrifter. Gategods ble en del av produksjonen i 1952, og

Detaljer

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM

VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM Oppdragsgiver Lemminkainen Norge AS / Kolo Veidekke AS Rapporttype Miljøoppfølgingsprogram Dato 2013-01-21 VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGS- PROGRAM MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM 3 (9) VESET FJELLTAK MILJØOPPFØLGINGSPROGRAM

Detaljer

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020

Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 Bærekraftrapport 2018 Status og målsetting 2020 sustainability.implenia.com Vi er opptatt av bærekraft. Bærekraft er en integrert del av alt Implenia gjør. Vår fremtid som selskap er avhengig av at vi

Detaljer

KLP Hovedkontor i Oslo

KLP Hovedkontor i Oslo 6.6.217 Utskriftsvennlig statistikk KLP Hovedkontor i Oslo Miljøfyrtårn KLP Hovedkontor i Oslo Årlig klima og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier Arbeidsmiljø

Detaljer

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS

Bærekraftsrapport 2010. Breeze Gruppen AS Bærekraftsrapport 2010 Breeze Gruppen AS Det finnes endel mennesker der ute... Noen ganger kan man treffe dem på en kafe, der de nyter en god lunsj i en travel arbeidsuke. Noen ganger treffer man dem i

Detaljer

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2017

Utskriftsvennlig statistikk - Taxi Hedmark AS - Miljøfyrtårn. Årlig klima- og miljørapport for 2017 Page 1 of 11 Taxi Hedmark AS Årlig klima- og miljørapport for 217 Beskrivelse av virksomheten: Taxisentral med tilknyttede løyvehavere Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier,

Detaljer

Seminar Farlig Avfallsanlegg. Søknader saksbehandling og - behandlingstid. Samfunnets beste valg

Seminar Farlig Avfallsanlegg. Søknader saksbehandling og - behandlingstid. Samfunnets beste valg Seminar Farlig Avfallsanlegg Søknader saksbehandling og - behandlingstid Samfunnets beste valg Franzefoss AS Morselskap for konsernet Franzefoss Eier 100% av Franzefoss Pukk AS, Franzefoss Gjenvinning

Detaljer

Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS

Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS Rapport etter tilsyn ved Norkalsitt AS Virksomhet: Norkalsitt AS Tidsrom for kontrollen: Virksomhetens Hestvika Virksomhetens adresse: 7960 Salsbruket deltakere: Organisasjonsnr.: 957 031 110 Deltakere

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi

Tillatelse etter forurensningsloven. Oslo kommune ved Bymiljøetaten. deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelse etter forurensningsloven til Oslo kommune ved Bymiljøetaten til deponering av snø på Åsland snødeponi Tillatelsen er gitt i medhold av lov 13. mars 1981 om vern mot forurensninger og om avfall,

Detaljer

Byggavfallskonferansen10 år

Byggavfallskonferansen10 år Byggavfallskonferansen10 år Hva har skjedd, hvor er vi og hva vil skje innen BA de neste 10 år Astrid Drake/Synnøve Skorstad 01. Februar 2018 Franzefoss - en nesten 100 år lang industrihistorie Franzefoss

Detaljer

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse

Erfaringer med ISO 14001. Miljøledelse, Grønn Byggallianse Erfaringer med ISO 14001 Miljøledelse, Grønn Byggallianse 2/5/2010 2 Innhold Litt om Undervisningsbygg Erfaringer med ISO 14001 Våre miljømål 3 Et skolebygg å være stolt av! Oslos største eiendomsforvalter

Detaljer

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes

MILJØRAPPORT 2008. maxit Leca Vestnes MILJØRAPPORT 2008 maxit Leca Vestnes 1. MILJØRAPPORT FOR 2008 Miljørapporten er et ledd i maxit Leca Vestnes sin miljøsatsing og arbeidet med oppfølging av bedriftens miljøstyringssystem etter standarden

Detaljer

Miljørapport - K. LUND Offshore

Miljørapport - K. LUND Offshore Miljørapport - K. LUND Offshore Side 1 Innhold Forord... 3 Vår virksomhet... 4 Drift... 5 Miljøstyring... 5 Miljøaspekter og Miljøpåvirkning... 7 Oppfølging... 11 Oppsummering... 11 Egenprodusert tørke

Detaljer

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel

Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Side 1 av 5 Forskrift om begrensning av forurensning (forurensningsforskriften) Kapittel 30. Forurensninger fra produksjon av pukk, grus, sand og singel Fastsatt av Miljøverndepartementet 17. september

Detaljer

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier:

Jacobsen Dental AS. Arbeidsmiljø. Årlig klima- og miljørapport for Sykefravær i prosent. Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: 1/2/217 Utskriftsvennlig statistikk - Jacobsen Dental AS - Miljøfyrtårn Jacobsen Dental AS Årlig klima- og miljørapport for 216 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Engroshandel,

Detaljer

Telemark Godslinjer AS

Telemark Godslinjer AS Telemark Godslinjer AS Årlig klima- og miljørapport for 217 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Veitransport, Gjenvinningsbedrift, Leietaker Sertifikat Type: Midlertidig

Detaljer

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted

Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Norsk bergindustri sett fra næringens ståsted Hanne Markussen Eek, styreleder i Norsk Bergindustri Fagseminar mineraler Hva skal jeg snakke om Hvilken rolle har bergindustrien Norsk Bergindustri Hvordan

Detaljer

Grønt sykehus grønn standard

Grønt sykehus grønn standard Miljøledelse miljøsertifisering Grønt sykehus grønn standard Norsk forening for Sterilforsyning 05.06.2015 Mette Myhrhaug, spesialrådgiver kvalitet Vestre Viken HF Miljøstyring Grønt sykehus Bakgrunn Miljøstandarden

Detaljer

Dato inspeksjon: Saksnr: 2018/4688 Dato rapport: Maria Lima og Kjell Arne Olsborg (observatører)

Dato inspeksjon: Saksnr: 2018/4688 Dato rapport: Maria Lima og Kjell Arne Olsborg (observatører) Fylkesmannen i Oppland Miljøvernavdelinga Inspeksjonsrapport Inspeksjon ved Miljøkalk as avd Hole, Bøverbru Dato inspeksjon: 29.08.2018 Saksnr: 2018/4688 Dato rapport: 27.09.2018 Kontaktpersoner ved inspeksjonen

Detaljer

Miljørapport Samfunn og Miljø 2010

Miljørapport Samfunn og Miljø 2010 Miljørapport Samfunn og Miljø 2010 Innhold Vår historie: 3 Samfunn: 4 Helse og Sikkerhet: 6 Kvalitetsstyring: 7 Miljøpolitikk: 8 Våre produkter: 11 Våre selskap: 13 Miljø og klima: 18 Miljørapport 2010

Detaljer

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat

Tonsenhagen skole. Årlig klima- og miljørapport for Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Sertifikat Tonsenhagen skole Årlig klima- og miljørapport for 218 Virksomheten sertifiseres etter følgende kriterier: Felles kriterier, Grunnskole / SFO, Leietaker Sertifikat Type: 3-årig Utstedt: 1 jul, 219 Utløper:

Detaljer

Miljøoppfølgingsprogram

Miljøoppfølgingsprogram MOP for Granåsen dagbrudd. Normin Mine AS Daneljordet 15 8656 Mosjøen Innhold 1. Om MOP... 3 1.1. Tiltakshaver drift dagbruddet... 3 1.2. Oppfølgende myndighet... 3 1.3. Revisjoner av miljøoppfølgingsprogrammet...

Detaljer

Miljørapport - Nasta AS

Miljørapport - Nasta AS - Nasta AS Innrapporterte miljøprestasjoner og miljøtiltak for Handlingsplan for 215 Rapportstatus: Levert. Generelt År Omsetning årsverk 213 75, Millioner kr. 78 796, Millioner kr. 73 NB! Omsetning ble

Detaljer

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET

Guri Kjørven, ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET Guri Kjørven, 2015-12-02 ISO 9001:2015 LEDELSESSYSTEMER FOR KVALITET ISO 9001 hadde behov for endring for å: tilpasse seg til en verden i endring forbedre en organisasjons evne til å tilfredsstille kundens

Detaljer

01.06.2015 MILJØRAPPORT. Weber Leca Rælingen Årnesvegen 2009 Nordby www.weber-norge.no 1

01.06.2015 MILJØRAPPORT. Weber Leca Rælingen Årnesvegen 2009 Nordby www.weber-norge.no 1 01.06.2015 MILJØRAPPORT 2014 Weber Leca Rælingen Årnesvegen 2009 Nordby www.weber-norge.no 1 1. MILJØRAPPORT FOR 2014 Dette er miljørapporten fra Weber Leca Rælingen for driftsåret 2014. Rapporten publiseres

Detaljer

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri

SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri SIRKULÆR ØKONOMI ERFARINGER FRA NORSK INDUSTRI. Gunnar Grini, bransjesjef i Norsk Industri EUs sirkulærøkonomipakke Noen kjennetegn på en sirkulær økonomi: Utnyttelse av biprodukter fra industrien til

Detaljer

Forurensning i Finnmark:

Forurensning i Finnmark: Forurensning i Finnmark: - Hva er de største utfordringene? 03.12.14 REGIONAL HØRINGSKONFERANSE Vadsø Finnmark Finnmark FYLKESMANNEN I FINNMARK Finnmark Forurensning - ulike påvirkninger Avrenning fra

Detaljer

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015

LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF. Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 LONGYEARBYEN LOKALSTYRE Bydrift KF Miljøpolitikk for Bydrift KF 2012-2015 Bakgrunn NS-EN ISO 14001:2004 sier følgende: «Den øverste ledelsen skal fastsette organisasjonens miljøpolitikk og sikre at miljøpolitikken

Detaljer