EnergiRike MAGASINET. EU dobler ambisjonene

Transkript

1 EnergiRike Nr 6, mars 2014 MAGASINET Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsorden EU dobler ambisjonene EU vil doble reduksjonen i klimautslipp til 40 % innen Betydningen dette får for Norge er et hovedtema i denne utgaven av EnergiRike Magasinet.

2 Norge og Europa Under planleggingen av EnergiRikekonferansen 5. og 6. august 2014 er det to hovedspørsmål som opptar oss. Kongeriket har etter 8 år med rødgrøn flertallsregjering, fått en mindretallsregjering av Høyre og Fremskrittpartiet med avtalefestet konsultasjon med Venstre og Kristelig Folkeparti for å sikre flertall i Stortinget. I august har den blåblå regjeringen ledet landet i nært ett år. Regjeringen stiller med EU-minister Vidar Helgesen og olje og energiminister Tord Lien, men også politikere fra andre politiske partier vil være godt representert. Konferansen gir oss førstehåndskontakt med premissleverandører og ikke minst besluttere som kan ha avgjørende betydning for så vel energiprodusenter som brukere på alle nivå. Det er avsatt god tid for mingling og sosialt samvær for å gi anledning til kontakt og utveksling av synspunkt mellom næringen og besluttere på alle nivå. Konferansemiddagen vil her være et av høydepunktene hvor vi har sikret oss professor Frank Aarebrot ved Universitet i Bergen til å gi til beste det han har å by på i fri dressur. Som på de fleste områder er også energibruk og energiforsyning i Norge påvirket av beslutninger som fattes utenfor våre grenser. Tyskland er på mange måter en drivende kraft i EU. De har bestemt seg for å fjerne sine atomkraftverk innen Den elektriske kraften som atomkraftverkene produserer skal erstattes med fornybar kraft. Det betyr at de vil ha en elforsyning som vil være dekket av ca 35 % fornybare energibærere, mens nær 50 % fremdeles vil være hentet fra kull. Den fornybare kraften vil i det vesentlige bli hentet fra sol og vind. Allerede nå har omleggingen i Tyskland resultert i en mangedobling av mindre kraftverk. Hvordan er status for den tyske «Energiwende» og hvordan vil det påvirke energikulturen generelt? Og hvilken betydning vil dette ha for norsk energiproduksjonen, kraftutvekslingen, gassleveransene og prosessindustrien? Vi håper konferansen kan berike oss slik at vi den 5. og 6.august kan sitte igjen med ny og nyttig informasjon, nye og viktige kontakter, og framfor alt et sosialt interessant og kulturelt utbytte. Stavanger primo mars 2014 Lars A. Myhre styreleder EnergiRike 2

3 Hva er EnergiRike? EnergiRike er et samarbeidsorgan mellom de større aktørene i energi- og prosessindustrien og den petromaritime næringen på Vestlandet. Medlemmene arbeider i fellesskap for å forankre en allmenn forståelse for den betydning energibruk og energitilgang har for verdiskaping, miljø, kompetanseutvikling, sysselsetting, distriktsutvikling og vekst. Dette skjer gjennom målrettet arbeid for industriens omdømme, rammebetingelser og forutsigbarhet. EnergiRike har i dag 39 medlemmer. Mange av de største brukerne og produsentene av energi er med. I tillegg er mange av næringsorganisasjonene medlemmer av EnergiRike. Statsråd Helgesen kommer EnergiRike konferansen i august får også i år framtredende politikere på gjestelisten. Fra Regjeringen er det klart at statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen er på plass i Haugesund i august. Siden mye av den norske energi- og klimadebatten dreier seg om Norges forhold til EU, er Helgesen fagstatsråd for mange av de sakene som vil stå sentralt på konferansen i år. Statsråd for EØS-saker og forholdet til EU, Vidar Helgesen kommer til EnergiRike Konferansen. Foto: Thomas Haugersveen/ Statsministerens kontor Prosjektgruppe Redaktør Einar W. Waage daglig leder EnergiRike Prosjektleder Prosjektleder Harald Rasmussen harald@dhrsaga.no Grafisk design EnergiRike MAGASINET Nr 6, mars 2014 Setter energi, miljø og verdiskapning på dagsorden EnergiRike Magasinet blir utgitt av EnergiRike i samarbeid med DHR Saga. Odd-Atle Urvik odd-atle@dhrsaga.no Annonsesalg Jan Åge Matland jan@dhrsaga.no Opplag: Trykk: Nils Sund Trykkeri AS Annonsepriser: Helside: ,- Halvside: 7.500,- Kvartside: 4.000,- Karoline Vedøy karoline@dhrsaga.no 241 MILJØMERKET Trykksak 852 Bedriftsprofil: Helside: ,- Innhold Erna Solberg om bærekraft og verdiskaping 4-5 Gasseventyret er ikke over 6-7 Norges nye rolle i Europa 8-9 Vannkraften bygger landet Hydrogenforum spår nytt idustrieventyr Industriproduksjonen vokser i år Norsk industri og klimautfordringen Ambisiøse klimamål i Tyssedal 18 Studentboliger i container Aluminium eller landstrøm? Angela fyrer med kull 26 Tord Lien kommer til Haugesund 27 EU dobler reduksjonsmålet Kunnskap skal styre rike og land år siden Jules Vernes hydrogensamfunn Studenforum i Haugesund år med Aarebrot 35 3

4 Bærekraft og verdiskaping En bærekraftig fremtid handler om å redusere menneskeskapte klimagassutslipp og samtidig løfte nye millioner av mennesker ut av fattigdom. Det betyr at verden trenger mer og renere energi. Norge har et godt utgangspunkt for å bidra. Kronikk Av: Statsminister Erna Solberg En bærekraftig fremtid handler om å redusere menneskeskapte klimagassutslipp og samtidig løfte nye millioner av mennesker ut av fattigdom. Det betyr at verden trenger mer og renere energi. Norge har et godt utgangspunkt for å bidra. Teknologiutvikling som bidrar til reduserte klimagassutslipp eller økonomisk vekst i utviklingsland representerer en forretningsmulighet for den norske energi- og prosessindustrien. Jeg deltok nylig i rådslag på Lerchendal-konferansen i Trondheim om hvordan myndigheter og næringsliv i samspill kan bidra til en bærekraftig fremtid. Kort oppsummert kan regjeringen legge til rette for og fremme innovasjon, mens selve teknologiutviklingen må skje i næringslivet, i forskningssektoren og i akademia. Den første rammebetingelsen vi må sikre er tilgang på kompetent arbeidskraft. For å få en stadig renere industri trenger vi både ingeniører og fagarbeidere i verdensklasse. Derfor må vi jobbe langs to spor. I Sundvolden-plattformen slår regjeringen fast at vi skal øke antallet studieplasser i ingeniør- og realfag. Men vi skal også gjennomføre et yrkesfagsløft. Fellesnevneren for alle elever er behovet for god undervisning, og derfor satser vi massivt på etter- og videreutdanning av lærere, spesielt innenfor matematikk. Den andre rammebetingelsen vi må ha på plass er tilstrekkelig med forsknings- og innovasjonsressurser. Norge bruker lavest andel av BNP på forskning i Norden, men den offentlige ressursbruken er konkurransedyktig. Skal vi nå målet om at 3 prosent av BNP skal gå til forskning i 2030 er vi imidlertid avhengig av å spille på lag med næringslivet for å lykkes. Derfor gikk 80 av de 320 millioner kronene regjeringen bevilget ekstra til forskning for 2014 til Brukerstyrt Innovasjonsarena (BIA). Det er penger som går til den beste næringsrettede forskningen, hvor flere EnergiRike-bedrifter fikk støtte, deriblant Hydro og Alcoa. Den tredje rammebetingelsen handler om å stille strenge, men konkurransedyktige krav til helse, miljø og sikkerhet. Vi har for eksempel stilt krav om at nye ferger langs kysten skal bruke naturgass som drivstoff. Det gjør at vi har verdens største flåte av LNG-skip, hvor bedrifter som Wärtsila og Rolls-Royce leverer både design og utstyr. Nå er både USA og en rekke land i Asia interessert i den nye fremdriftsteknologien. På Statminister Erna Solbergs første utenlandsbesøk gikk til Tyskland. Hun og forbundskansler Angela Merkel hadde mye å snakke om. Foto: Statsministerens kontor. 4

5 samme måte har Hydro den mest effektive produksjonsteknologien for aluminium, og TiZir i Tyssedal ligger helt fremst på miljøvennlig fremstilling av ilmenitt. Som et lite land med stor produksjon av energi og råvarer får vi et stort overskudd. Det gjør at vi eksporterer store verdier til andre land, der Sverige, Tyskland og Storbritannia er blant våre viktigste handelspartnere. Regjeringen skal sikre et godt samarbeid med våre venner i Europa, blant annet for å legge til rette for god samhandel og forutsigbar markedstilgang for våre bedrifter. Eksport av norske energiprodukter har også en klimaeffekt. Norsk naturgass kan erstatte kull og redusere utslippene kraftig. Norsk fornybar energi kan balansere produksjonen av kraft fra fossilt brennstoff og bremse utslippene. Derfor er jeg glad for at et av enighetspunktene fra mitt møte med Angela Merkel i høst, var å videreutvikle det gode samarbeidet Norge har med Europa om energiforsyning. Utdanning, forskning og miljøkrav sammen med teknologiutvikling og innovasjon, bidrar til en mer bærekraftig fremtid. Samspillet mellom myndigheter og næringsliv gjør at bedriftene kan bidra til et mer klimavennlig samfunn og likevel tjene penger. Samtidig må vi ikke glemme at det finnes dimensjoner utenfor markedsplassene. I rådslaget om bærekraft i Trondheim For å få en stadig renere industri trenger vi både ingeniører og fagarbeidere i verdensklasse. fikk vi med oss en utfordring hjem. Jeg ble oppfordret til å jobbe for en global pris på CO₂, og sammen med Klima- og miljøvernminister Tine Sundtoft skal jeg følge opp den. Selv ga jeg en utfordring til den globale norske gjødselsprodusenten Yara hvor jeg oppfordret dem til å bidra til at flere jenter får utdanning i utviklingsland som de er til stede i. Samme oppfordring sender jeg like godt videre til bedriftene i EnergiRike. Å sikre jenters rett til utdanning skaper positive ringvirkninger for familien, lokalsamfunnet og til slutt landet de lever i. Det er et effektivt virkemiddel for økonomisk vekst. Og økonomisk vekst i utviklingsland gjør at mange av dere kan få større markeder, hvor produktene og tjenestene dere selger kan gjøre veksten grønnere. Å ta samfunnsansvar styrker omdømmet, men det kan også bidra til markedsplasser hvor bærekraft er en sterkere salgsvare. Som den norske energi- og prosessindustrien vet godt kan landet vårt aldri bli billigst, men vi kan levere de smarteste produktene og tjenestene. Kunnskap, miljø, teknologiutvikling, men også samfunnsansvar, er en del av oppskriften på å utvikle den smarteste økonomien. Bærekraft og verdiskaping er ikke en motsetning, men selvforsterkende størrelser som gir grønn vekst. En aktiv støttespiller på Haugalandet Statoil er en av verdens største produsenter av olje og gass til havs, og dekker energibehovet til millioner av mennesker hver dag. Statoil Kårstø er en av de fremste verdiskapende bedriftene på Haugalandet. Daglig strømmer millioner av kubikkmeter gass og ustabilisert kondensat inn til anleggene våre. Dette gjør Kårstø til et svært viktig ledd i verdikjeden fra reservoar til kunder. 5

6 Det norske gasseventyret er ikke over Norsk sokkel eksportere gass for 233 milliarder kroner gjennom rørledninger i Norsk gass har en framtid i Europa, selv om noen hevder at gullalderen er over. Kronikk Av: Brian Bjorndal Administrerende direktør i Gassco. Norsk gasseksport nådde en historisk topp i Fjorårets eksport ble noe lavere, men likevel over 100 milliarder kubikkmeter som i rekordåret Norsk gasseksport er avhengig av et samspill mellom blant annet produksjon, transportkapasitet, ressurstilgang og marked. Dette samspillet skaper svingninger. Slik jeg ser det, representerer derfor reduksjonen i fjor ingen trend. Norsk gass vil i mange år framover stå for et betydelig bidrag til energiforsyningen i Europa. Det er et underkommunisert fakta at EUs medlemsland er totalt avhengig av importert energi. For gass har avhengigheten økt de siste 15 årene uavhengig av medlemslandenes samlede forbruk. Det er et greit bilde å ha med seg for dem som mener vi snart må slukke den blå flammen og se oss om etter andre gjøremål. I Storbritannia står gass for 30 prosent av all kraftproduksjon og 70 prosent av oppvarmingen i bygg og husholdninger. Britiske myndigheter har ved flere anledninger uttalt at gass har en langsiktig plass i landets framtidige energimiks. Det er et viktig signal. Storbritannia kniver med Tyskland om å være Europas største gassmarked. Cirka 40 prosent av all gass britene importerer, kommer fra norsk sokkel. Samtidig faller landets egen produksjon. I de mest dystre scenarioer er britisk gassproduksjon historie i Det betyr mer import og norsk sokkel er nærmeste kilde. Partnerskap med store tyske energiselskaper var viktig i etableringen og oppbyggingen av norsk gasseksport. I dagens Tyskland handler mye om fornybar energi basert på subsidier. Men noen må betale regningen. Strømprisen til tyske husholdninger har steget med over 30 prosent fra Den grønne revolusjonen skjuler også en annen realitet: Gamle kullkraftverk går for fullt, mens moderne og langt mer miljøvennlige gasskraftverk står, med vekst i de samlede CO₂-utslippene som konsekvens. I den tyske kraftsektoren ser vi nesten ingen investeringer utenom i Utviklingen av norsk gasseksport til Europa. fornybar produksjon. På sikt kan denne utviklingen skade tysk konkurranseevne. Tyske politikere er i ferd med å innse dette og endringer til fordel for gass i landets energimiks vil forhåpentligvis komme. Høy produksjonsevne og et globalt unikt transportsystem gjør at norsk gass et meget godt posisjonert mot de viktigste markedene i Europa. Norsk gass har også et godt omdømme takket være stabile leveranser og vår vilje til å akseptere markedsmessige reguleringer fra EU. Statoil som er norsk sokkels desidert største gasseksportør, har også vært tidlig ute med å tilby kontrakter knyttet til markedspris for gass - ikke til oljepris slik tilfellet var i de tradisjonelle langsiktige salgskontraktene. Også deler av det nordamerikanske skifergass-eventyret skal transformeres til eksport. Amerikanske og canadiske selskaper har fremmet LNG-prosjekter tilsvarende 230 milliarder kubikkmeter gass. I likhet med Australias formidable LNG-satsing, er det i første rekke det asiatiske markedet som er målet. Kan europeisk skifergass bli en konkurrent for norsk gass? Lite tyder på det per i dag. Frankrike som antas å ha 6

7 de nest største reservene har så langt forbudt utvinning. I Polen som antas å ha de største reservene, er det hittil boret flere titalls brønner med skuffende resultat. Mens i Storbritannia er det betydelig motstand mot utvinning av skifergass. Hva med framtiden for norsk sokkel? Skal norsk gass opprettholde sin posisjon i Europa må flere felt settes i produksjon. Bekymringene mange deler, er knyttet til kostnadsnivå og effektivitet. Lønnsomheten på norsk sokkel er under press. Det pekes på at nye og mellomstore utbygginger trenger en oljepris rundt 80 dollar fatet for å være lønnsomme. Dette er et krevende utgangspunkt som kan gjøre norsk sokkel mindre attraktiv for aktørene som skal investere i feltutvikling og ny infrastruktur. Kostnadsveksten har flere årsaker. Det er derfor viktig å få etablert en felles forståelse av hva som må gjøres. Uten, kan ressurser bli liggende igjen i bakken tross høy leteaktivitet og flere lovende funn. Befolkningsvekst, urbanisering og økt velstand gjør at verden etterspør stadig mer energi. Samtidig skal utslipp av klimagasser reduseres. Det internasjonale energibyrået IEA spår at gass vil ta en stadig større andel av den globale energimiksen, men forventer ikke vekst i det europeiske gassmarkedet. For sju-åtte år siden så det annerledes ut. Da ble gass ble sett på som den ideelle partneren for fornybar energi i EUs langsiktige ambisjon om et lavkarbon-samfunn. Det er et spor EU må tilbake til. Veien til lavkarbon-samfunnet går ikke gjennom økonomisk nedgang og industriell nedbygging. Det er en politisk umulighet i et hvert demokrati. Lite tyder på at europeisk skifergass blir en konkurrent til norsk naturgass, skriver administrerende direktør Brian Bjordal i Gassco. Foto: Lisbeth Kallevik, Gassco Her strømmer norsk naturgass i land i Emden i Tyskland. Tyskerne konkurrerer med britene om å være Europas største gassmarked. Foto: Gassco 7

8 EU-kommisjonens president José Manuel Barroso (midten) fra Portugal sammen med kommisær for energi, Günter Oettinger (t.v.) fra Tyskland og kommisær for klimatiltak Connie Hedegaard fra Danmark under presentasjonen av EUs nye klima- og energimål fram mot Foto: EU-kommisjonen Norges nye rolle i et uforutsigbart Europa Storstilt europeisk energiomstilling og EUs 2030-rammeverk: Omfattende forandringer i Europa og nye rammeverk fra Brussel kommer til å ha stor påvirkningskraft på norsk energipolitikk i de kommende tiårene. Kronikk Av: Sirin Enger Fagrådgiver Miljøstiftelsen Bellona Europa på veien mot 2030 og januar 2014 la Europakommisjonen fram sin hvitbok for EUs rammeverk for klima og energi fram mot Erfaringer fra det siste energi- og klimarammeverket til EU tilsier at lovverket som dette forslaget skal bunne ut i kommer til å ha stor betydning for en rekke sektorer og teknologier over hele kontinentet. EUs politikk- og lovutforming har stor betydning for blant annet Norge; de største importørene av norsk gass er Tyskland, Frankrike og Storbritannia, våre viktigste handelspartnere er Sverige og Tyskland og Norge har implementert cirka tre firedeler av all EU-retten siden EØS-avtalen ble undertegnet. Gjennom EØS-avtalen blir en rekke energidirektiv og -forordninger tatt inn i norsk rett, selv om energi i utgangspunktet står utenfor avtalens rekkevidde. Under den europeiske 2020-strategien finnes det en rekke føringer for hvordan Norge skal nå sine klima- og energimål under EUs regelverk. Det er på tide at norske politikere og forbrukere tar inn over seg at vi i Norge er del av det europeiske energimarkedet. I Brussel har man gjennom 2020-rammeverket og veikartet for 2050 vist at 8

9 man er i stand til, og ønsker, å tenke langsiktig på klima- og energipolitikk. Dette er, som vi har lært de siste årene, en utfordring fordi ikke engang politikere og embetsmenn og -kvinner i Brussel kan spå fremtiden, og konsekvensene av hendelser som fi nanskrisen og utrulling av fornybar energi har hatt store innvirkninger på de virkemidlene man iverksatte under 2020-rammeverket. Derfor mener vi i Bellona at det er viktig at institusjonene i Brussel nå, i arbeidet med det neste rammeverket, må legge til rette for fleksible, apolitiske mekanismer som kan korrigere energimarkedet i slike situasjoner. Tyskland leder an Tyskland er et av de mektigste landene i EU, og også et naturlig land for Norge å sammenligne seg med på mange områder. «Energiewende» er den tyske utfasingen av atomkraft og omstillingen til et lavutslippssamfunn, som formelt startet i 1980 og virkelig har skutt fart de siste ti årene. Fra 2000 til 2012 økte andelen elektrisitet fra fornybar energi fra 6,3 prosent til 25 prosent. Tyskland gjennomfører den dypeste energitransformeringen i Europa; i 2010 satte den tyske regjeringen seg mål om å redusere CO -utslipp med 80 prosent og sørge for en 80 prosent fornybarandel innen Der Tyskland har valgt å gjøre varige og dyptgripende endringer for å endre energiproduksjonen og energimiksen, har Norge vært i en posisjon hvor dette ikke har vært ansett nødvendig på grunn av vår store vannkraftproduksjon. Tyskland har hatt en usedvanlig ambisiøs energipolitikk over de siste tiårene. Den teknologiske utviklingen og utrullingen har gått fort, og dessverre har man møtt på enkelte konsekvenser som ikke var forventet i den størrelsesordenen de kom. En virkning som har overrasket enkelte aktører, og ført til kritikk mot Tysklands politikk, er det faktum at fornybarsatsingen i perioder har ført til høyere forbruk av kull. Det er imidlertid forventet at bruken av kull vil reduseres på lang sikt. Manglende, og for dårlig, infrastruktur er en annen utfordring som enkelte vil hevde at burde vært forutsett. I tillegg møter tyske utbyggere av høyspentledninger til tider stor lokal motstand mot den storstilte utviklingen EUs politikk og lovutforming har stor betydning for blant annet Norge. som behøves. Tyske forbrukere har også vært nødt til å betale høyere strømregninger enn tidligere, noe som delvis er et resultat av Energiewende. For å redusere kostnadene forsøker den tyske regjeringen nå å innføre maksgrenser for utbygging av fornybar energi. En rekke aktører i Tyskland mener at siden man over de siste årene har sett en betydelig teknologisk utvikling av ulike fornybare teknologier (særlig knyttet til solenergi), er det nå på tide å begrense økonomisk støtte til kun de billigste teknologiene. De foreslår dermed en ny ordning som ikke er teknologispesifi kk, men kun fokuserer på terrawattimer produsert. Dermed deler den et sentalt kjennetegn med elsertifi katordningen vi har her hjemme. Blåblå muligheter i Europa EU og Europa, med Tyskland som det mest ekstreme eksemplet, har gjennomgått enorme forandringer på mange nivåer og i en rekke sektorer over de siste årene. Nye rammeverk har hatt dyptgripende effekt, og uforutsette konsekvenser. Bellona mener at Norge har et enormt, uutnyttet potensiale til å spille en viktig rolle i fremtidens Europa. Norske politikere har gjennom utviklingen av Nordsjøen vist stor vilje til å satse på norsk teknologi og løsninger. Det samme burde være tilfelle når vi nå utvikler oss mot å bli et lavutslippssamfunn. Norge har forutsetninger for å være en viktig del av løsningen både hva gjelder naturressurser, geografi, teknologi og et stort, kunnskapsrikt forskningsmiljø. Bellona er overbevist om at erfaringer fra utviklingen opp til nå og det uutnyttede potensialet i Nordsjøen hva gjelder energilagring, fornybar energi, biomasseproduksjon og CO₂-lagring vil være en stor del av Norges nye rolle i Europa. Den nye norske regjeringen har her en kjempemulighet til å vise at Norge kan fortsette å være et teknologisk foregangsland i Europa og verden fram mot 2030 og Norge kan og burde være leverandør av kunnskap, erfaringer og teknologi på veien mot et europeisk lavutslippssamfunn. STUDENTMEDLEMSKAP i FORBUNDET FOR LEDELSE OG TEKNIKK (FLT) Avdeling 22 i Rogaland FLT organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper. Vi organiserer studenter på LedeLsesstudier, ingeniørstudier og tekniske studier; Bedriftslederskolen, Norges Hotellhøgskole, Arkitekthøgskolen, ved tekniske fagskoler, ingeniørhøgskoler, sivilingeniørstudier og næringsmiddeltekniske skoler. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: avd22@flt.no En aktiv avdeling med tillitsvalgte, og LO-studentservice som tilbyr aktiviteter, kurs og konferanser. FLt s eget utdanningsselskap vi hjelper deg videre 9

10 Fornybar-næringen lever i et skjebnefellesskap med industrien, sier administrerende direktør Oluf Ulseth i Energi Norge. Foto: Jo Straube / Energi Norge Vannkraften bygger landet Vannkraften har satt Norge i en helt unik situasjon. Norsk kraftproduksjon er kostnadseffektiv, utslippsfri og tilgjengelig når den trengs. Dette kan gagne både oss og våre europeiske naboer, dersom vi tar de rette valgene. fø Kronikk Av: Oluf Ulseth Administrerende direktør Energi Norge Temming av fossefall over hele landet la grunnlaget for kraftforsyning og et norsk industrieventyr i byene og i distriktene for over 100 år siden. I dag dekker norsk vannkraft Norges strømforbruk og genererer solide inntekter til det offentlige. Samtidig kan vi lagre vannet i vannmagasiner som gjør kraften tilgjengelig når vi trenger den. Norge har med andre ord det energisystemet andre europeiske land bare drømmer om. Fornybart, fleksibelt og kostnadseffektivt. Mens resten av Europa kjemper for å gjøre en femtedel av sin energiforsyning fornybar i tråd med EUs 2020-mål, dekker vannkraften allerede om lag 60 prosent av Norges energibehov. Vi har forutsetninger i våre fjell og daler som ingen andre har, men vi kan få enda mer verdiskaping og klimaeffekt ut av ressursene våre. Det store kraftoverskuddet vi styrer mot, kan glede både oss selv og landene rundt oss dersom forholdene ligger til rette for det. Med energinæringen på laget En ny politisk dynamikk preger diskusjonen på hjemmebane og i Europa. På kontinentet skjer det ting som skaper muligheter for Norges rene overskuddskraft. Tyskland skal revolusjonere energi- og kraftsystemet sitt fullstendig gjennom Energiewende, og satser på å erstatte fossil energi og kjernekraft med 80 prosent fornybar kraftproduksjon innen Dette har ført til fremvekst av store mengder uregulerbar vind- og solkraft. Utover dette har EU-kommisjonen foreslått en dobling av reduksjonsmålet for klimagassutslipp til 40 prosent i For å bygge bro mellom norske ambisjoner og europeiske behov, er det noen ting som må på plass. Solberg-regjeringen er tydelig på at den vil legge til rette for næringslivsvekst. Samtidig har den signalisert at Norge kan 10

11 bidra til å løse energiutfordringene på kontinentet, og ønsker spesifikt å sikre en god balanse mellom utbygging av ny kraftproduksjon og nye mellomlandsforbindelser. Regjeringens ambisjoner for verdiskaping stemmer godt overens med energinæringens egne ønsker. Sundvolden-erklæringen identifiserer åtte satsingsområder for regjeringens arbeid de neste fire årene, blant annet å bygge landet og løfte konkurransekraften for næringslivet i fastlands-norge. Dersom disse målene skal nås, må kraftnæringen være en sentral medspiller. Energinæringen står foran tidenes investeringsløft i nett og produksjon. Opp imot 200 milliarder kroner skal investeres i ny og eksisterende infrastruktur og kapasitet innen 2020 for å legge til rette for fortsatt grønn vekst og verdiskaping i fornybarnæringen. For å få til dette og dermed møte regjeringens ambisjoner om å bygge landet må rammebetingelsene bedres. Helhetlig energipolitikk Regjeringen må heve blikket mot 2030 og 2050, samt se Norge som en del av et europeisk kraftmarked, i utformingen av sin helhetlige energi- og klimapolitikk. Kun på denne måten kan de planlagte investeringene, og Norges unike ressursgrunnlag, sikres. Først og fremst må norske myndigheter holde tempo i prosessen for de to konsesjonssøkte kablene til Storbritannia og Tyskland. Slik kan vannet i magasinene våre bidra til å dekke etterspørsel på kontinentet når det ikke blåser og solen uteblir. Videre må myndighetenes forestående revisjoner av eksisterende vannkraftkonsesjoner sees i lys av politiske mål om å øke produksjonen av fornybar energi. Vann i magasiner bidrar med viktige samfunnsverdier som forsyningssikkerhet, klimahensyn, verdiskaping, reguleringsevne og flomsikring, og forhindrer samtidig at det må gjøres nye naturinngrep andre steder. Norge må også sørge for at vi har et skatte- og avskrivningssystem som gjør oss i stand til å konkurrere i Europa. Til tross for at Norge og Sverige gjennom elsertifikatordningen har som mål å bygge ut omtrent halvparten hver av 26,4 TWh ny fornybar elektrisitetsproduksjon innen 2020, var utbyggingen syv ganger større i vårt naboland ved utgangen av fjoråret. Dette skyldes i hovedsak ulike rammevilkår mellom landene som regjeringen må rette opp i skal målet om videre fornybarvekst nås. Til slutt må vi ikke glemme at fornybarnæringen lever i et skjebnefellesskap med industrien. Akkurat som velferdssamfunnets begynnelse var fundert på symbiosen mellom energi og industri, finnes det økonomiske fundamentet for fremtidens fornybarsamfunn i skjæringspunktet mellom prosessindustrien og energinæringen. Kraftkrevende industri er avhengig av forutsigbare strømleveranser til konkurransedyktige priser for å overleve, mens industrietterspørsel står for prosent av avsetningen vår. Energinæringen og industrien har lange tradisjoner for å fremme våre felles interesser, sist gang da Energi Norge, LO og Norsk Industri lanserte Felles plattform for økt verdiskaping i Da sto vi sammen om CO₂-kompensasjon for industrien og flere mellomlandsforbindelser mot resten av Europa. Dette forplikter, både i dag og i fremtiden. Industri og energi må leve side om side. Med utsikter til et kraftoverskudd, burde forholdene ligge godt til rette for økt industriell virksomhet i landet vårt. Vannkraftens sentrale samfunnsrolle kan ikke rokkes ved. Den har vært en bærebjelke i oppbyggingen av det norske velferdssamfunnet. I dag bidrar fornybarnæringen med grønn verdiskaping og klimaløsninger både nasjonalt og utenfor landets grenser, mens tidenes investeringsløft er nært forestående. Skal regjeringen nå målet om å bygge landet, kommer den ikke utenom oss. Norske kraftproduksjon er nesten utelukkende bassert på fornybar energi. Her er Hauglaland Krafts kraftstasjon i Litledalen. Foto: Odd-Atle Urvik. 11

12 Daglig leder i Norsk Hydrogenforum, Bjørn Simonsen. Hydrogen det neste, norske energi- og industrieventyret Å overta stafettpinnen etter olje og gass som verdiskapende energibærere kan virke som en formidabel oppgave, på grensa til det umulige. Kronikk Av: Bjørn Simonsen Norsk Hydrongrenforum I det vår nasjonale rikdom når nye høyder er det derfor viktigere enn noen gang før, å være bevisst våre største utfordringer: Vi har forpliktet oss til å redusere de nasjonale utslippene drastisk, samtidig som vi ønsker å bevare og videreutvikle den norske industrien. Vi ønsker også å beholde inntektsnivået vi har fra energieksporten samtidig som vi vet at verden må over til karbonfrie løsninger for å redusere de globale klimautslippene. En storsatsing på hydrogen vil kunne imøtekomme alle disse utfordringene. Blåblå hydrogensatsing? Vil en ny borgerlig regjering med Erna Solberg i spissen tørre å presentere en ordentlig visjon for fremtidens Norge, og løfte frem hydrogen som et viktig, nasjonalt satsingsområde igjen? Forrige blågrønne regjering bestilte nemlig NOUen «Hydrogen som fremtidens energibærer», som ble overlevert daværende Olje- og Energiminister Einar Steensnæs. Ved overleveringen i 2004 uttalte han at han så hydrogen som en av fremtidens viktigste energibærere, både innen transportsektoren og stasjonær energiforsyning, og at vi i Norge har gode muligheter for å hevde oss internasjonalt på dette området. Hydrogenrådet ble kort tid etter opprettet av OED og SD, og har kommet med innspill til departementene gjennom to Handlingsplaner. Den siste ble overlevert i mai 2012, med tittel: «Norge en foregangsnasjon innen hydrogen hvordan bevare pionérrollen». Til tross for at Hydrogenrådet i Handlingsplanen peker på en formidabel internasjonal utvikling på dette området, har lite blitt gjort for å «bevare pionérrollen» under de rødgrønne. Kanskje et høyere teknologifo- 12

13 kus hos vår nye borgerlige regjering er det som skal til? Erna, lytt til Merkel! I Tyskland står hydrogen høyt på agendaen, og to av de tyske ministeriene har lagt store summer på bordet og invitert flere av de største tyske industrielle aktørene til samarbeid. Resultatet: Et nasjonalt hydrogenprogram på 10 års varighet, og med totalbudsjett på 1.2 milliarder Euro. Hydrogen blir også en nødvendig komponent i deres Energiewende. Tyskland har nå over 60 GW installert vind- og solkraft, dobbelt så høy effekt som alle vannkraftverk i Norge kombinert. Selv om dette bare tilsvarer 20% av elproduksjonen er allerede effektsvingninger og energilagring et brennhett tema. Strømnettet må både bli smartere og sterkere, batteribanker og flere overføringskabler til f.eks Norge må bygges. Tyskland erkjenner at dette ikke er nok, og har derfor startet opp over 20 prosjekter hvor hydrogen blir produsert fra overskuddskraft, og lagres lokalt, eller injiseres i gassnettverket, og klargjør for en storstilt introduksjon av hydrogen i transportsektoren. Norge har store muligheter til å levere løsninger til dette markedet. Store industrielle muligheter gjennom målrettet utslippskutt De «tre store» utslippskildene i Norge er olje og gass-sektoren, landbasert industri, og transportsektoren. I transportsektoren kan vi takket være ny teknologi gjøre store utslippsreduksjoner, uten at det rammer den nasjonale verdiskapingen vi har fra de andre «to store». Elbiler er allerede tilgjengelige, hydrogenbiler fra Hyundai er tilgjengelige nå, fra Toyota i 2015, og fra resten av bilprodusentene i 2017 og utover. Høyt fokus på utslippskutt i transportsektoren vil stimulere til økt forskning, innovasjon og leveranser for norsk industri, samtidig som det skaper et viktig hjemmemarked. Gjennom utvikling av teknologiløsninger for drivstoffinfrastrukturen, samt spesialkomponenter til nullutslippsbiler legger vi ikke bare grunnlaget for utslippsreduksjoner i Norge, men også for eksport av teknologi og kompetanse til et internasjonalt marked som i økende grad etterspør bærekraftige transport- og energiløsninger. Videreutvikling av norsk spisskompetanse Hydrogen er et tverrfaglig teknologiområde som bringer sammen kunnskaper om gass/prosess og kraftproduksjon; fagområder som står sterkt i norske høgskoler, universitet, forskningsinstitutt og industri. Våre store industriaktører har de siste tiårene spilt en viktig rolle, og Statoil, Hydro, Statkraft og DNV GL la ned store ressurser innen hydrogen, men stoppet satsingen i årene Kompetansen blir nå videreført av mindre nisjeselskaper som mangler de fi nansielle musklene til å kunne ta en betydelig posisjon internasjonalt. Leder av Enova, Nils Kristian Nakstad, slo et slag for å utnytte spisskompetansen Norge besitter da han under Enovakonferansen, påpekte at: «I stedet for å se på den sterke oljesektoren som en trussel, må vi se på den som en enorm mulighet.» Teknologiløsninger for storskala produksjon og distribusjon av hydrogen både til lands og til sjøs kan utvikles av sterke norske kompetansemiljøer, og vil kunne gi store synergieffekter gjennom samarbeid. En storsatsing på hydrogen er derfor også en storsatsing og investering i den landbaserte industrien i Norge, samtidig som kompetanse og arbeidsplasser fra kraft-, olje- og gassbransjen, samt det maritime miljøet beholdes og videreutvikles. Energistormakt - også i fremtiden Hva kan vi allerede nå si med sikkerhet om Norges fremtidige konkurranseevne, hvis vi da ikke kan basere våre hovedinntekter fra oljen lenger? Vi vil i uoverskuelig fremtid ha en helt unik tilgang på enorme mengder fornybare energiressurser. Men skal vi eksportere energien til andre enn våre nærmeste naboland kommer vi ikke utenom hydrogen. Norge har uten sammenligning de største fornybarressursene i Europa, og alle prognoser peker mot et betydelig kraftoverskudd fremover. I flere tiår vil vi også ha store mengder naturgass som kan renses for karbon før vi eksporterer den i form av hydrogen. La oss derfor engasjere våre kloke hoder nå, og sikre inntekter og arbeidsplasser i et fremtidig Norge ikke bare er en energieksportør, men en eksportør av bærekraftig energi og energiteknologi til verdensmarkedene. Verdifull posisjon og kompetanse på spill Det er viktig at vi ikke skusler bort posisjonen som Norge gjennom flere tiår har opparbeidet på dette området. Store private og offentlige ressurser er investert, og flere land ser til Norge for inspirasjon og kommer hit for å lære. Hvis norske myndigheter og industri ikke gjenopptar satsingen innen hydrogen vil vi sakke akterut, miste verdifull kompetanse og gå glipp av mulighetene som følger når resten av verden nå går for fornybar elektrisitet og hydrogen som energibærere. Gratis studietilbud som: 4 Management for prosjektledere MPL 4 Total kvalitetsledelse TKL 4 Personalpsykologi PSY 4 Teknologiledelse TFK 4 Bedriftsøkonomisk analyse BØK 4 Logistikk 4 Diploma and Project Management DPM 4 Master of Business Administration MBA 4 Innføring i juridiske emner JUR 4 Matematikk for Teknisk Fagskole Vi organiserer ansatte på tvers av alle bransjer og yrkesgrupper, i hovedsak sivil ingeniører, ingeniører, teknikere, produksjonsledere, mellomledere, teamledere og øvrige tekniske funksjonærer. Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: avd22@flt.no Avdeling 22 i Rogaland 13

14 Tydelige industri-krav til politikken Den norske industrieksporten vokser i Det viser tall fra Konjunkturrapporten som Norsk Industri nylig la frem. På mange måter er det mot alle odds vi kan rapportere om dette løftet. Etterdønningene av svak etterspørsel, særnorsk kostnadsvekst og sterk valuta sitter ennå i hos mange industribedrifter. Kronikk Av: Stein Lier-Hansen Adm, direktør Norsk Industri Verdien av den samlede industrieksporten ca 350 milliarder kroner årlig - forteller det meste om industriens betydning for verdiskaping og velferd. Industrien finnes nær sagt overalt i vårt langstrakte land. Bare olje/gass-næringen og leverandørbedriftene har direkte/indirekte ansatte. Når denne næringen nå flytter seg nordover langs kysten, ser de fleste hvilke muligheter som stadig åpner seg for industrien i Norge. Men Statoils varslede investeringskutt skaper betydelige utfordringer for leverandørindustrien. Når vi spør ledere og eiere i norsk industri hva som står øverst på ønskelisten, er det kostnader, skatter og avgifter de først og fremst peker på. En sier f eks: Få bakkekontakt med hensyn til sykelønn, pensjon og andre kostnader, som koster alt for mye. En annen sier: Det må bli enklere å ansette på kortere og lengre engasjement. Mer fleksibilitet Andre industriledere vil ha lavere arbeidsgiveravgift og skatter for å møte konkurransen fra utlandet. Man ber om mer fleksible arbeidstidsordninger, unntak fra Vikarbyrådirektivet, begrensning av det vanvittige lønnspresset fra oljeindustrien og gode kraftavtaler for landbasert, kraftforedlende industri, fremfor at kraften eksporteres ut av landet som strøm. Mange er naturlig nok opptatt av samferdselsutfordringene. Infrastruktur glem jernbanen, sett ut veibyggingen til svensker og finner, er hva en markant, distriktsbasert industrileder sier til oss. En annen er om mulig enda tydeligere: Vår bedrift er helt avhengig av hurtig varetransport inn til oss. Utbygging av hovedveier er veldig viktig. Ikke bare nyskaping Den nye regjeringen går for fortsatt utvikling av olje- og gassindustrien i Norge, men vil fokusere sterkere enn den avgåtte på rammevilkårene for fastlands-norge. Dette faller i god jord hos våre medlemmer og tillitsvalgte. Bedre rammebetingelser for de få som fortsatt prøver å produsere noe i Norge, sier en industrileder. En annen ber om mer omstillingsmidler til eksisterende næringsliv. Vi må ta bedre vare på de vi har og IKKE bare fokusere på nyskaping. Forutsigbarhet kommer høyt på listen over hyppig brukte ord blant næringsdrivende. Fleksibilitet står også høyt i kurs. Man vil at det skal legges til rette for investeringer, at formuesskatten fjernes og det advares mot at AFP er blitt en meget dyr ordning for bedriftene. Økt satsing på næringsrettet forskning er en gjenganger, det samme er innovasjon og produktutvikling. Skatten tynger Et medlem er usedvanlig tydelig på hva han er opptatt av: SKATT selskapsskatten, formuesskatten, arbeidsgiveravgiften og eiendomsskatt på produksjonsutstyr. En annen gir ros til Norsk Industri når han sier: Fortsett arbeidet med å forbedre rammebetingelsene slik at norsk industri har konkurransekraft. Det pågår nå en rimelig heftig, offentlig debatt om formuesskatten. Det er på høy tid. Men jeg skulle ønske at det ble snakket mer om skatt på arbeidende kapital, ikke formuesskatt. Nøkkelen til å få utløst mer skaperkraft og mer robuste bedrifter i virksomheter med norske eiere, ligger i at vi får fjernet den helt urimelige skatten på arbeidende kapital. Kraftforedlende industri har egne utfordringer: Hindre økning i nettariffene for prosessindustrien som følge av investeringer i sentral- og regionalnettet, er det en som skriver. Et annet medlem er opptatt av at myndighetene må legge til rette for at industrien kan få bedre tilgang på energi. Norge har en høy pris på gass og termisk energi, fastslår hun. Tett på medlemmene Vårt mest representative medlem? Det er trolig vedkommende som leverer denne ønskelisten: Lavere lønnsvekst, stabil kronekurs, 14

15 større mulighet til midlertidige ansettelser, lavere selskapsskatt, fj erning av formuesskatten på arbeidende kapital og økt satsing på utbygging av infrastruktur. Vi som jobber daglig for å styrke industriens konkurranseevne, merker oss de omtalte og alle andre råd som vi har fått i forbindelse med Konjunkturrapporten. I møter med det politiske Norge har vi og skal vi målbære det bedriftene er opptatt av. Vi vil være tett på medlemmene og så tydelige som mulig i møtet med det politiske miljø. Industrifokus er ikke en norsk øvelse. I hele Europa er man opptatt av å gjenreise industrien, via rammevilkår og innovasjon, kompetansebygging og infrastruktur. EU-kommisjonen går for ikke mindre enn en industriell renessanse i Europa. Det betraktes som selve forutsetningen for å få bukt med massearbeidsløsheten som har festet seg i mange EU-land. Dersom EUs medlemsland følger opp dette forslaget fra Kommisjonen, vil Europa styrke sin innovasjon og konkurransekraft etter mange, magre år. Det er på høy tid. Verdien av norsk industriproduksjon vil vokse i 2014, sier administrerende direktør i Norsk Industri Stein Lier-Hansen. Foto: Odd-Atle Urvik For 250,- i halvåret får du som studentmedlem: 4 Hjelp fra tillitsvalgte når det gjelder lønns- og arbeidsvilkår på arbeidsplassen din (også ved deltid i studietiden) 4 Helårs reiseforsikring 4 Kollektiv hjemforsikring på innbo og løsøre (inkl. PC, mobil), med rett til å tegne andre rimelige forsikringer 4 Juridisk hjelp hvis det oppstår problemer mellom deg og din arbeidsgiver 4 Medlemsbladet «Ledelse og Teknikk» 4 Gratis hjelp og informasjon om blant annet arbeidsvilkår, lønn og feriepenger 4 Jobbsøkerkurs, lokale kurs og konferanser 4 LOfavør fordeler Nå med reiseforsikring! Løkkeveien 22, 4008 Stavanger Kontortelefon Mobil E-post: avd22@flt.no Avdeling 22 i Rogaland 15

16 Norsk industri og klimautfordringen: Løsningen ikke problemet Norge og EUs klimapolitikk gir store utfordringer for den norske landbaserte industrien. Det er ingen god klimapolitikk. Store investeringer i kraftnettet i Norge er begrunnet med et politisk ønske om å elektrifisere oljeplattformer fra land. Kronikk Av: Geir Vollseter Spesialrådgiver Industri Energi Ingen må bli overrasket over at dersom oljeindustrien tapper fastlandsnettet for strøm, så vil det føre til knapphet på energi på land, og økte priser på vannkraft. Begrunnelsen er at elektrifisering av oljeplattformer reduserer nasjonale CO₂ utslipp og samtidig reduserer lokale utslipp og støy på plattformen. Dette er positive forhold som taler for elektrifisering, men, og her er et stort men, elektrifiseringen vil kunne få store konsekvenser for annet næringsliv og husholdninger. Elektrifisering reduserer heller ikke globale utslipp av CO₂, mer sannsynlig kan det medføre økte globale utslipp. Gassen som da ikke blir brukt til å produsere strøm ute på plattformene, slik som i dag, blir isteden sendt til utlandet, der den slipper ut minst like mye CO₂. Dette er dessverre ikke utredet av offentlige myndigheter, så uvissheten råder om elektrifisering er ett godt globalt klimatiltak eller ikke. Men vi kan spørre innbyggerne i Midt-Norge hva utbyggingen av Ormen Lange-feltet gjorde deres strømregninger i perioder med knapphet på energi. Vårt syn er klart. Elektrifisering av olje og gassplattformer fra strømnettet tapper fastlandet for strøm, som igjen kan undergrave nye investeringer i industrien og føre til høyere Ingen må bli overrasket over at dersom oljeindustrien tapper fastlandsnettet for strøm. strømregninger for folk flest. Det har heller ingen åpenbare miljøeffekt. Statoil presenterte i nylig sitt konseptvalg for feltet Johan Sverdrup, som er et av Statoil sine nyere og store funn utenfor kysten av Haugalandet og Karmøy. Statoil har valgt en løsning der feltet delvis skal forsynes med energi fra strømnettet på land, gjennom en kabel tilsvarende 78 MW. Vi har hele tiden stilt kritiske spørsmål til kost-nytte effekten dette har som klimatiltak, og har advart mot at elektrifisering av Utsirahøyden kan være kroken på døra for Hydros planlagte investering på Karmøy. Når Statoil allikevel velger å elektrifisere Johan Sverdrup, så er Industri Energi i det minste fornøyd med at det ikke blir fullelektrifisering, som det har vært et stort politisk press for å få til. Løsningen som Statoil har valgt er tross alt den minst skadelige for industrien på land. Og det globale miljøet. Tross alt. Hvorfor? Energiloven som deregulerte kraftmarkedet ble innført i 1990 med det som følge at kraftprisen bestemmes i markedet i tråd med loven om tilbud (produksjon) og etterspørsel. Elektrifisering øker kraftetterspørselen betydelig og dermed øker kraftprisen. For noen få år siden så la OED til grunn at oljesektoren som kunde alene ville stå for om lag 12 Twh. Siden er feltet Johan Sverdrup og andre felter kommet i tillegg. Mens den landbaserte industrien og husholdinger har redusert eller stoppet veksten i sin kraftetterspørsel, så øker oljeindustriens etterspørsel. Det er heller ikke så lenge siden Statnett ville elektrifisere Snøhvit LNG anlegget i Finnmark. Investeringer i nettet for å få dette til er allerede vedtatt med forsterkinger fra Ofoten og Nordover. Mange 10-talls milliarder kroner skal investeres i strømnett, noe som øker nettleie betraktelig. Industri Energi engasjerte et konsulentselskap for å finne ut hvor mye investeringen i Ofoten-Hammerfest nettet ville utgjøre i økt nettleie. Svaret ble en økning av nettleien på 30 prosent. Vi forstår at kraftselskapene er redde for lavere kraftpriser og ønsker økt etterspørsel av kraft gjennom elektrifisering av oljeplattformer og økt krafteksport. Ut fra et bedriftsøkonomisk ståsted er det også lett å forstå at kraftselskapene er lite interessert i selv å dekke regninger for tiltak de vil ha gjennomført, men det vi ikke har forståelse for, er at regningen sendes til industri og husholdninger. Som igjen stikker kjepper i hjulene for verdens mest miljøvennlig industri. Og som gir store usosiale virkninger for den vanlige kvinne og mann i gata. Det er i industrien vi har muligheten til å skape arbeidsplasser og verdier også i tiårene fremover. Norsk industri er ikke et problem for det globale miljøet, men 16

17 Norsk Industi, som her på Melkøya i Hammerfest, er en del av løsningen på Europas klimautfordringer. Foto: Statoil/Harald Pettersen. en løsning. Da må vi ha en mye mer helhetlig tilnærming til energipolitikken. For uten energi, får vi heller ingen industri. Alternativet for Norge, norsk industri og det globale klima er i prinsippet nokså enkelt. Industri Energi er positiv til elektrifisering med gasskraft, gjerne med lagring og fangst (CCS). I stedet for å selge vår vannkraft på billigsalg til EU eller elektrifisere plattformer med marginal kost-nytte effektiv på de globale klimautfordringene, bør kraften brukes til å videreutvikle verdens reneste industri i Norge. Elektroingeniør, Y-vei Bachelor Har du yrkesfaglig bakgrunn og fagbrev, kan du bli bachelor i ingeniørfag ved HSH. Som elektroingeniør kan du for eksempel jobbe innen petroleums relatert industri, med automatisering og instrumentering i olje- og oljeservice selskaper, automatisering av produksjonslinjer i landbasert industri, utvikling av kommunikasjonssystemer i tele-kommunikasjons bedrifter, drive med utvikling og automatisering innenfor energiforsyning (eks. vannkraft, vindkraft) eller jobbe i ulike konsulentvirksomheter. Utdanningen tilbys i samarbeid med Universitetet i Stavanger, så noen forelesninger vil bli tilbudt streamet fra Stavanger. Studiet er er lagt opp som et deltidstudium over 4 1/2 år med undervisning to dager i uken. Søknadsfrist 15. april Foto: Aibel/Øyvind Sætre Du finner mer informasjon om elektroingeniørutdanningen, opptakskrav og studieplan på 17

18 Gruvevirksomheten i Senegal gir råstoff til ilmenittproduksjon. Foto: TTI 90 % CO₂-rensing i Tyssedal? Ilmenittsmelteverket i Tyssedal ser på mulige investeringer som i beste fall kan redusere CO₂ utslippene med så mye som 90 prosent. I tillegg vil investeringene som TTI (Tizir Titanium & Iron AS) planlegger i Tyssedal kunne redusere energiforbruket til det halve. Av: Odd-Atle Urvik Det er administrerende direktør Harald Grande som sier dette til EnergiRike Magasinet. Det er to prosjekter som til sammen skal gi de store miljøgevinstene. Neste år kommer vi til å stanse verket i tre måneder for å oppgradere smelteovnen. Med en investering på 400 millioner i ny ovnsteknologi skal vi oppnå en økning i produksjonskapasiteten på 20 prosent, sier Grande. Tyssedaldirektøren ser imidlertid lenger fram til et revolusjonerende prosjekt han håper å ha realisert innen 2020, og legger til, neste års revisjon og ombygging er første steg mot å ta i bruk teknologien vi er i ferd med å utvikle. Vi ønsker på sikt å bygge en ovn til, og i denne nye produksjonslinjen vil vi erstatte bruk av kull med hydrogen. En slik omlegging kan også være mulig for dagens produksjonslinje, noe som neste års ombygging tilrettelegger for. Det er to måter vi kan skaffe oss hydrogenet. Enten kan vi bruke naturgass til å produsere hydrogen, eller så kan vi lage det ved hjelp av elektrolyse. Med den siste metoden vil reduksjonen i CO₂ utslipp kunne bli på hele 90 prosent, sier Grande. Ilmenittsmelteverket i Tyssedal er allerede i dag verdensledende når det gjelder miljøvennlig produksjon. Likevel utvikler nå bedriften en ny og enda mer miljø- og klimavennlig produksjon, i nært samarbeid med norske og utenlandske forskningsinstitusjoner. Det å erstatte kull med hydrogen er dyrt, og vi må finne måter å gjøre dette på slik at det blir lønnsomt. Skal vi overleve i fremtiden må vi vokse. Det er vanskelig å tenke seg at dette kan skje med økende CO₂ utslipp, både fra et miljø og kostnadsståsted. Således vil et globalt kvotesystem hvor alle må betale for CO₂-uslippene, kunne gjøre bruken av hydrogen i stedet for kull mere attraktivt, sier Grande. TTI eies av franske Eramet (50 %) og australske Mineral Deposits Limited (MDL) (50 %). Ilmenitten har de til nå kjøpt fra Sokndal i Rogaland. Årlig produserer bedriften tonn ilmenittslagg og tonn råjern. Produktene fra bedriften i Tyssedal brukes i produksjon av jern med spesiell høy kvalitet, som egner seg spesielt godt til produksjon av vindmøller. For kort tid siden åpnet TTI s søsterselskap en egen ilmenittgruve i Senegal i Afrika, og da kan de bli selvforsynt med råstoff om de vil. I gruven i Senegal har selskapet investert 4 milliarder kroner. Videreutviklingen av bedriftens klimavennlig produksjon er støttet av Innovasjon Norge og Enova. Administrerende direktør Harald Grande i TTI i Tyssedal ønsker å erstatte kull med hydrogen i produksjonen. Det kan redusere utslippene av CO₂ med inntil 90 prosent. Foto: Odd-Atle Urvik. 18

19 Velkommen Vi grønnmaler din virksomhet gjennom: ET AV LANDETS BESTE KONFERANSEHOTELLER FINNER DU I HAUGESUND VÅR EKSPERTISE HJELPER DEG TIL Å: Konferansekapasitet: 870 / Bankett: 700 Rom: 311 / Møterom: 19 Redusere energi- og avfallskostnadene Tlf Ta miljøansvar og dokumentere resultater Få økt kostnadskontroll Bruke markedskrefter, tilskuddsordninger og lovverk Øke produktiviteten gjennom bedre inneklima Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Miljø- og energisertifisering VI GRØNNMALER DIN VIRKSOMHET GJENNOM: Integrert miljødesign Økt kunnskap for strategiske valg innen energi og miljø Energieffektive teknologier Miljø- og energisertifisering Reduksjon av energilekkasjer Integrert miljødesign Energieffektive teknologier Reduksjon av energilekkasjer Grønnmale din virksomhet Det blir tomt uten innhold. FÅ MER FOR MINDRE FÅ MER FOR MINDRE Det er ikke lenger nok å bare være til stede. Du må ha noe å fortelle. Våre journalister og designere hjelper deg med å formidle ditt budskap på riktig måte. FÅ MER FOR MINDRE dhrsaga.no 19

20 Magnus Øgård Meisal med den første student-boligen fra Kina. Foto: Odd-Atle Urvik. Studentkontakt og gründer Gjennom å være EnergiRike Studentkontakt store deler av studietiden min tror jeg at jeg har fått et mer balansert bilde over de mulighetene Norge har som industrinasjon. Jeg har møtt folk i industrien blant annet i Sauda og i Tyssedal, og har sett hvordan de med elektrisk kraft som råstoff foredler metaller. Av: Odd-Atle Urvik Det er Magnus Øgård Meisal som sier dette til EnergiRike Magasinet. De siste årene har han vært en av de toneangivende blant studentkontaktene. Jeg tror nok mitt syn på industriell produksjon er blitt påvirket. Som ingeniør er jeg mer våken for de mulighetene vi har, enn for de begrensningene som finnes, sier Meisal. Mens studenter fleste leverer sin bacheloroppgaver i A4 format, har 25 år gamle Meisal og hans ett år eldre studiekamerat Kristoffer Sørstrønen levert i form av et treetasjes hybelbygg. Da vi startet så vi for oss at innredningen av containerne måtte gjøres et sted hvor lønningene var lave. Derfor ble den første leiligheten bygget i Kina. I dag ser vi at de like gjerne kan bygges i Norge, sier Meisal. Ideen om å bygge hybler har ført til at de startet selskapet My Box. Brukte stålcontainere innredes til studentleiligheter på 20 kvadrat. Stålcontainerne tåler å bli stablet i høyden, og så enkle trappekonstruksjoner på utsiden, sier Meisal. Forretningsidéen til My-Box bygger på at det er et skrikende behov for flere studentboliger I Norge. Det bygges for få, og de som bygges er ofte små hamsterbur på rundt 14 kvadratmeter med enkel standard. I de fleste hyblene må studentene sove på kjøkkenet. Slike krypinn skaper ikke gode bomiljøer, sier Meisal. 20