Framtidas utdanningspolitikk. Borns motoriske utvikling. Tilpasset opplæring.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Framtidas utdanningspolitikk. Borns motoriske utvikling. Tilpasset opplæring. www.pedagogstudentene.no"

Transkript

1 Framtidas utdanningspolitikk Borns motoriske utvikling Tilpasset opplæring

2 Husk forsikring! Forsikringer er kanskje ikke det første man tenker på ved semesterstart, men det er det siste man vil stå uten dersom noe skulle skje. Har du forsikring slipper du å blakke deg helt hvis noen for eksempel stjeler sykkelen din, mobilen, eller om det skulle bli brann eller vannskade der du bor. Det er ikke alltid like lett å vite hva slags forsikringer man bør ha, derfor har Pedagogstudentene, Utdanningsforbundet og Tryg sammen laget en forsikringspakke som er spesielt tilpasset deg som student. Den koster 1296 kroner i året og inneholder fire ulike forsikringer: Uføreforsikringen er viktigere enn mange tror. Blir man ufør som student, risikerer man å ende opp med samme inntekt som en minstepensjonist, siden studenter vanligvis ikke har opptjent noen pensjonsordning. Vi har derfor inkludert en uføreforsikring i pakken, som du får uten å levere inn helseerklæring, noe man vanligvis må. Enkelt å bestille Studentforsikringen kan enkelt bestilles ved å sende SMS «udf 223» til Du kan også bestille på e-post eller via forsikringskalkulatoren på Innboforsikring: Forsikringssum kr Egenandel kr Lavere egenandel ved tyveri eller plutselig skade på småelektronikk (PC, mobiltelefon, ipod etc) kr Reiseforsikring for en person: Gjelder hele døgnet i hele verden, med unntak av i hjemmet og på arbeid/studiested. Dekker reiser med inntil 90 dagers varighet. Ingen egenandel. Studentforsikringen inneholder Ulykkesforsikring: Forsikringssum kr Dekker invaliditet etter en ulykke, samt behandlingsutgifter. Gir utbetaling på kr ved bruddskade. (ben, arm, skulder, hodebrudd). Uføreforsikring: Dekker 5G (ca kr ) ved minst 50 % varig arbeidsuførhet. Det kreves ikke helseerklæring for å kjøpe forsikringen. Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under utdanning Postboks 9191 Grønland 0134 Oslo Tlf: Leder Arnt Gunnar Johansen Nestleder Bjørnar Bjørseth Rønning Arbeidsutvalget ( ) Guro Gjerstadberget Martin Asheim Marie Furulund Reidun Marie Hinderaker (vara) Redaktør Marit Nerås Krogsæter Redaksjonen Kris Leslie Munthe Bidragsytere Are Kalvø Rolf Fasting Marte Christensen Lisa Kara Fröyland Camilla R Solheim Karl Reksten Tellefsen (Foto) Jan Ola Ellingvåg (Foto) Tips oss Design DOdesign AB Trykkeri Åtta.45 Tryckeri AB Opplag Under Utdanning

3 Kjære medlemmer! Kjære leser! Innhold Mange av dere som startet på de forskjellige lærerstudiene denne høsten har tatt steget ut i noe nytt og ukjent. Høyskole- og universitetshverdagen er ikke den samme som hverdagen på videregående, folkehøyskolen eller i arbeid. Jeg vil betegne tiden dere går i møte som en fantastisk tid. Du får mulighet til å fordype deg i emner du synes er interessante, du møter andre med tilsvarende interesser, du engasjerer deg i studentorganisasjoner og du kan delta på mange ulike studentarrangementer. Jeg håper at dere benytter mulighetene og stuper inn i den nye studenthverdagen, og nyter hvert eneste sekund. Til dere som tar fatt på et nytt studieår, kanskje det siste studieåret for denne gang, vil jeg komme med noe av den samme oppfordringen. Nyt studenttilværelsen, til tross for studentboligmangel, lav studiestøtte og til tider høy strykprosent. Det dere investerer i studiearbeid vil dere få igjen med renter i arbeidslivet. En studieuke skal minst tilsvare en vanlig arbeidsuke, det vil si ca. trettisyv og en halv time. Noe som innebærer at du selv disponerer mye av studietiden. Benytt muligheten til å starte kollokviegrupper, slik at dere har ulike fora for å drøfte pensum. Slik kan dere gjøre forelesningene mer interessante, både for dere selv og andre. Til slutt vil jeg understreke at engasjement nytter. Løsninger vi har argumentert lenge for er nå innen rekkevidde. Dette betyr ikke at vi er ferdige. Det er mye arbeid som gjenstår når det kommer til å øke kvaliteten på lærerutdanningene. Gjennom medlemmer sine historier og erfaringer bygger Pedagogstudentene sin politikk, derfor trenger vi deg! Hjarteleg velkommen tilbake til eit nytt studieår for de av dykk som har kome i gang med utdanninga og mykje lukke til alle de som er nye pedagogstudentar rundt om i heile landet. Som mange av dykk kjenner eg òg på den spenninga av å prøve noko nytt og eg håpar at min innsats som ny redaktør i Under Utdanning fell i smak. I starten må ein berre prøve og feile litt før ein finn sin eigen stil og det gjeld både for de som studentar og meg som redaktør. I denne utgåva av Under Utdanning kan de lese om moromannen Are Kalvø sine opplevingar i skulen, korleis den motoriske utviklinga til born går føre seg og kva dei politiske ungdomspartia tenkjer om opptakskrav, masterutdanning for alle lærarar og ikkje minst om rettleiingsordning for nyutdanna lærarar. I tillegg kan de verte kjende med det nye arbeidsutvalet med Arnt Gunnar Johansen si kyndige leiing i spissen, få lese om kvifor det er viktig med engasjerte studentar og ikkje minst Camilla R. Solheim si nye språkspalte om meiningar som «got lost in translation». Her er mykje godt stoff og eg vil tru at det er noko for ein kvar smak. Når denne utgåva av Under Utdanning kjem i posten, har me gjennomført eit Stortingsval og anten fått ei ny Regjering eller at den som var framleis er. Uansett kven som styrer og kven som har ansvaret i Kunnskapsdepartementet, så har me eit klart mandat til å halde fram med å styrke utdanninga vår. Det er ingenting som er perfekt, og ein sluttar aldri å lære. Med desse orda vil eg ynskje dykk lukke til med studieåret og god lesing! Marit Nerås Krogsæter Redaktør Leder og redaktør Moromann med humor som jobb Tilpasset opplæring for alle? Hvorfor engasjere seg? Kjempar for studentane sine rettar Framtidas utdanningspolitikk Borns motoriske utvikling Hakuna matata praksis i Tanzania Lærer og elev av samme ulla? Studenten Datoplan Lykke til! Arnt Gunnar Johansen Leder Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet Under Utdanning 3

4 Moromann med humor som jobb Under Utdanning sitter på Kaffistova i Oslo og venter på å møte Are Kalvø. Forfatteren har gjort det stort innenlands og har i år vært aktuell med TV-programmet Ny grunnlov på NRK. Som litt av en spesialist på humor er vi spent på å finne ut mer om hva som ligger bak talentet hans, men også om han har noen synspunkter på norsk skole. Hvilken av bøkene dine er du mest fornøyd med? Jeg er jo helt inhabil til å svare på dette. Men jeg synes som regel at den siste boka jeg skriver er den beste. Ellers så synes jeg jo at alle bøkene har noe for seg. Jeg er stolt av Kunsten å være neger hvor jeg fikk til det å skrive en antirasistisk bok. Og det at den nådde frem i så stor grad som den gjorde, det synes jeg at er stas. Også synes jeg at Harry og Syden var noen av de morsomste bøkene å skrive. Det var morsomt researcharbeid det å finne ut om harryliv og sydenliv. Min siste bok heter Ny grunnlov. Av Kris Leslie Munthe foto Paul Bernhard Hva bruker du tiden din til når du ikke skriver? Jeg har ingen hobbyer så vidt jeg vet, sannsynligvis fordi jeg lever av det som normalt ville ha vært hobbyen min. Jeg gjør mye som akkurat det her. Sitter og drikker kaffe og småprater med folk. Jeg liker å gå i gatene, men mest av alt liker jeg å sitte og prate litt tull og alvor med folk jeg liker. Er det her du finner inspirasjon til det du skriver om? Ja, mange av tankene dukker opp når jeg prater med folk. Inspirasjon er nok ikke så fryktelig mystisk som det kan høres ut. Dersom en lever et normalt liv og omgås med andre folk og er litt åpen og nysgjerrig, så finnes det tusen ting å skrive om. Hva gjorde at du endte opp som forfatter? Plutselig på et tidspunkt da jeg studerte noe annet, så innså jeg at det er mulig å leve av å skrive og framføre morsomme ting. Jeg studerte jo i en del år og drev på med dette på si og frilansa litt. Men jeg hadde ikke tenkt at dette var noe jeg skulle drive med. Så da fullførte jeg en fullstendig ubrukelig cand. Mag og begynte å skrive på fulltid. Jeg hadde jo aldri fått arbeid med den fagkombinasjonen jeg hadde, så da måtte jeg finne på noe å gjøre selv. Hvordan ble din første bok til i 1994 med Absolutt Oslo? Den begynte som en serie avisessay og radiokåseri. Jeg skrev om det å være innflytter i Oslo. Etter hvert så prøvde jeg å finne sammenheng nok til å skrive en bok. Har stilen din forandret seg mye siden da? Ja og nei. Det er selvfølgelig store forandringer. En hovedforandring er at jeg er gått fra å kritisere alt det jeg ikke liker og over til det å heie fram det jeg liker. Det betyr at jeg fortsatt driver samfunnskritikk, men at det er mer underforstått. Også tillater jeg meg mer fjas og digresjoner enn før. Hva liker du best ved det å formidle til et publikum? Det er en god følelse å få sagt noe som en selv mener og som folk tar imot og til og med ler av. Er det noen utfordringer med jobben din? Man sitter jo mye alene på et hjemmekontor og skal finne på ting. Så det er lett å bare bestemme seg for kanskje å ta seg en tur på kafé, eller lese en bok. Hvis ting går skikkelig trått så kan det til og med være fristende å gjøre husarbeid. Men det er det nærmeste en kommer utfordringer. Jeg kommer aldri til å klage på denne jobben her. Har du noen favorittbøker/inspirasjon fra andre forfattere? Jeg tror ikke det først og fremst er bøker som har påvirket det jeg driver på med. Engelsk TV-humor har nok for eksempel hatt mye mer å si enn bøker. Men det er jo også noen engelske humorforfattere med Ben Elton og Danny Wallace som noen favoritter. Ellers så leser jeg ikke først og fremst tøysebøker, men mye samtidsromaner. Ragnar Hovland er en helt og favoritt, som med mange andre vestlendinger. Kan du fortelle litt mer om ditt siste prosjekt riksforsamlinga med Are Kalvø? Det er en TV-serie og en bok i en slags forundringspakke til folket. Ideen er at jeg skal lage en ny grunnlov hvor jeg reiser og finner ut hva folk hva folket mener om de store temaene. Som religion, demokrati, monarki, forbrytelse og straff. Det er et forsøk på å finne ut om det ikke er slik at folk i vår tid er like bra som folk var for 200 år siden da grunnloven ble laget. Noe som jeg mener at folk faktisk er. Jeg har et slags håp om at dette er en TV-serie/bok som skal bidra til at folk får lyst til å engasjere seg. Hva er en dag på jobben for deg? Tidlig opp, på med kaffen og gå på kontoret og stirre ut vinduet i timesvis. Det kommer an på hvor lenge det er til det jeg skriver skal være ferdig. Som regel setter jeg tidsfristene selv. Hvis ikke hadde jeg aldri blitt ferdig. Jeg bruker mye av arbeidstida til å tenke, mer enn på å skrive. 4 Under Utdanning

5 Hvor lang tid bruker du på en bok? Selve skrivingen kan gå fort, men da har jeg drevet research og tenkt tanker i flere år før. Har du noen spesielle saker du brenner for i arbeidet ditt? Jeg mener nok stort sett lite oppsiktsvekkende ting. Ting som de fleste mener, men som det er lett å glemme at en mener. Det brenner for er det at et samfunn som det norske og de fleste europeiske samfunn, bygger på noen ekstremt gode ideer som er lette å ta for gitt. Du verden for en fantastisk ide demokratiet er for eksempel. Hva er det perfekte samfunn for deg? Et moderne verdslig demokrati er jo ikke så langt unna det. Men all historie tilsier jo at det er et eller annet vi ikke har forstått noe med, men det vet vi sannsynligvis ikke hva er. På et eller annet område tar vi grusomt feil, men jeg har ikke fantasi nok til å si hva som åpenbart burde bli bedre. Men gjerne at alle på en eller annen måte kunne ha stemmerett uansett alder. Noen statsvitere mener at kanskje i fremtiden stemmer man i det landet som man har vært mest i det siste året. Det er jo slik at folk i større grad jobber litt her og reiser på ferie litt der. Du får andre til å le, men hva får akkurat deg til å le? Jeg er nokså lett å mores. Jeg ler nok best, høyest og lettest av humor som er lengst unna det jeg selv driver med. Rent fjas kan jeg le rent pinlig høyt av. Har du et spesielt forhold til nynorsk? Nei ikke noe annet forhold enn bokmålsbrukere har til bokmål. Hva slags type elev var du på skolen? Jeg var en litt kjedelig type tror jeg. Flink og pliktoppfyllende, sikkert litt irriterende. Men jeg rakk aldri faktisk opp hånda og sa «Lærer! Du har glømt å gi oss lekser!» Men jeg var litt en sånn type dessverre, og det er ikke bra. Men jeg har prøvd å gjøre opp for det ved å ikke å ha fast arbeid, og drive med tull og tøys i voksen alder. Også var jeg aktiv i elevrådsarbeid og slikt på skolen, ikke bra egentlig. Hadde du noen favorittlærere? Jeg hadde en lærer fra fjerde til sjette klasse. En som var betydningsfull for at jeg driver med det jeg gjør i dag. En klasseforstander som var veldig god til å se hva elevene kunne og ville. Han fikk løfta frem folk, og blant annet tvang han meg til å lage sketsjer og opptre foran resten av klassen. Det skal han ha takk for. Jeg fikk tekstmelding fra ham i går etter at han hadde sett TVprogrammet mitt. Vi holder kontakten annethvert år. Hva mener du utgjør en god lærer? Akkurat det som han hadde. Den evnen til å se hver enkelt elevs interesser og talent. Det er en god egenskap som ikke bare gjelder lærere, men det er en god egenskap i seg selv. Eller så kommer man langt med å kunne mye og være hyggelig. Tusen takk til Are Kalvø for intervju og lykke til videre med arbeidet ditt! Under Utdanning 5

6 Tilpasset opplæring for alle? Rolf Fasting Spørsmålet er om tilpasset opplæring mer er et begrep for festtaler og visjoner, og i mindre grad en realitet for elever med behov for opplæringstilpasning og støtte? Av Rolf Fasting, Høgskolen i Oslo og Akershus Tilpasset opplæring er et grunnleggende prinsipp i en likeverdig skole der alle elever skal lære og inkluderes, faglig og sosialt. De siste skolereformene har imidlertid dreid forståelsen av tilpasset opplæring mot at begrepet også skal være et verktøy for å høyne resultatene ved nasjonale og internasjonale prøver. Har denne dreiningen bidratt til å gjøre skolen bedre i stand til å møte mangfoldet av elever, eller har den bidratt til en snevrere skole en skole som først og fremst er til for elever som er teoriorienterte? I artikkelen ønsker jeg å reflektere rundt hvordan tilpasset opplæring forstås og praktiseres, og hvordan noen skoler og lærere møter forventningen om å tilpasse opplæringen. Det underliggende spørsmålet jeg ønsker å løfte fram er om tilpasset opplæring i hovedsak er et begrep for festtaler og visjoner, og i mindre grad en realitet for elever med klare behov for en opplæringstilpasning? Tilpasset opplæring planadmini stra sjon eller opplæringstilpasning? Tilpasset opplæring ble tatt inn i skolens planverk for å møte utfordringen om å skape en skole for alle. I Mønsterplanen av 1987 (M-87) ble begrepet introdusert i et innledende kapittel, der det ble understreket at variasjoner i evner, interesser, kultur og språk skulle danne grunnlaget for opplæringen. Elevenes læringssituasjon ble med dette løftet fram med konsekvenser for innholdet i undervisningen, for tilrettelegging av lærestoffet, for skolearbeidet, læringsmiljøet og samværsformene i skolen. Formuleringen alle elever peker mot en vid forståelse av begrepet, men grunnlagsdokumentene bak M-87 knytter begrepet i hovedsak til elever med klare behov for en opplæringstilpasning, for Likeverdig innebærer ikke at opplæringen skal være lik, men at opplæringen tar hensyn til ulikheter 6 Under Utdanning

7 eksempel funksjonshemmede og vanskeligstilte barn og unge; til spesialundervisning, spesialpedagogiske tiltak eller til fremmedspråklige elever og særskilt tilrettelagt norskundervisning. De etterfølgende læreplanene har imidlertid understreket at begrepet gjelder alle elever og alle fag. Samtidig er planverket tilført spesifikke læringsmål læringsmål som eleven i følge Kunnskapsløftet skal kunne. Skoleresultater knyttet til nasjonale prøver har vokst fram som indikatorer for god undervisning og gode skoler. Den pedagogiske oppfatningen av tilpasset opplæring synes å ha dreid mot at begrepet i hovedsak innebærer en tilrettelegging av teoretisk lærestoff med individualisering som virkemiddel. Er tilpasset opplæring som fleksibelt pedagogisk prinsipp, med dette blitt avgrenset til et verktøy for en målstyrt, individualisert opplæring med teoriundervisning og prøveresultater som sentreringspunkt? Ser vi inn i klasserommet finner vi en slik forståelse av tilpasset opplæring å være karakterisert av individuelle arbeidsprogram og en prøveorientert undervisning. Vi vil se elever som arbeider ved siden av hverandre med ulike fag, med individuelle planer og individuell oppgaveløsning. Tilpasset opplæring blir utøvet gjennom en planorientert fag- og oppgavedifferensiering der læreren befinner seg i en noe tilbaketrukket rolle, som en veileder eller i en støttefunksjon. Den kollektive dialogen om lærestoffet er gjerne redusert, og fellesskapet om faglige emner er byttet ut til fordel for individuelt arbeid og private initiativ. Innen disse rammene er det gjerne elever som mestrer faget og skolen elever med sterk læringsorientering og med effektive læringsstrategier som har størst utbytte av opplæringen. Er det slik tilpasset opplæring skal forstås, og er dette løsningen på en opplæringstilpasning for alle? Det er teorifagene elevene peker på som utfordringen. Tilpasset opplæring hviler på noen grunnleggende likeverdsprinsipper der alle skal ha muligheter for utvikling, læring og mestring, og der ingen diskvalifiseres fra fellesskapet. Likeverdig innebærer ikke at opplæringen skal være lik, men at opplæringen tar hensyn til ulikheter. Innen rammen av klasserommet er det læreren som leder elevenes arbeid med lærestoffet. Vi vet at elevfrihet, ansvar for egen læring, individuelt arbeid osv. ikke nødvendigvis er ensbetydende med god læring. Dette innebærer ikke at en skal tilbake til en ensidig fellesundervisning styrt av læreboka, men en bevissthet om at ulike undervisnings- former er hensiktsmessige for ulike sammenhenger, og at kollektivt ledet klasseromundervisning også kan fungere godt. Den mest avgjørende faktoren er dermed dyktige lærere lærere som er åpne for at elever er forskjellige, og som kjenner til hvordan ulike elever lærer og utvikler seg. Tilpasset opplæring innebærer en anerkjennelse av at elever er forskjellige og trenger varierende grad av hjelp og støtte. Dette forutsetter at det settes realistiske mål og forventninger, og ikke minst oppfølging gjennom fellesaktiviteter og individuelle tilbakemeldinger. Det handler også om opplevelser med etterfølgende refleksjoner, erfaringsdeling og bearbeiding gjennom muntlige, skriftlige og praktisk-estetiske aktiviteter. Tilpasset opplæring handler også om kollektive refleksjoner studenter og lærere i mellom, der den pedagogiske plattformen og yrkesutøvelsen settes i fokus. Tilpasset opplæring innebærer med dette vurderinger om skolen og den enkelte lærer legger til rette for en opplæringstilpasning for alle, der det er spesiell oppmerksomhet mot elever som krever noe mer enn en ordinær tilrettelegging. Det er dette tilpasset opplæring innebærer: å bidra til læring! Har tilpasset opplæring skapt en bedre skole? Evalueringen av Kunnskapsløftet (2012) viser at skolen så langt ikke har klart å gi alle elever et forsvarlig læringsutbytte. Ser vi på sammenhengen mellom elevers faglige prestasjoner og deres opplevelse av tilpasset opplæring, finner vi at elevene med de svakeste prestasjonene oftere sier at undervisningen ikke er tilpasset. Det er teorifagene elevene peker på som utfordringen. Her blir gjerne elever som ikke mestrer faget, passive tilskuere. De får ofte lite hjelp og produserer minimalt faglig. For mange elever medfører dette en gradvis økende avstand mellom det de selv opplever som viktig og skolens kunnskaps- og verdigrunnlag faglig, kulturelt og sosialt. Konsekvensene er omfattende. Evalueringen viser at mer enn halvdelen av grunnskoleelevene med et snitt på 3 eller lavere, verken har oppnådd yrkeskompetanse eller studiekompetanse 5 år etter de gikk ut av grunnskolen. Dette er elever som står i fare for å falle ut av utdanningssystemet og samfunnet til tross for at opplæringsloven sier at elevene skal gis en tilpasset opplæring. Back to basic Spørsmålet artikkelen reiser er om tilpasset opplæring som begrep og prinsipp, er i ferd med å bli utvannet og uhåndterbart siden det skal favne om alt og alle. Slik det er i dag er resultatet at en rekke elever ikke får den opplæringstilpasningen de har behov for. Likeverdsprinsippet bærer i seg at det skal gjøres forskjell ut fra forutsetninger og behov, og da må også forskjellige elever møtes forskjellig. Noe av problemet ligger i forventningen om at en lærer i hvert fag og hver time, skal sørge for en individuell opplæringstilpasning både for teoristerke elever og elever med behov for kvalitativt andre læringsbetingelser. Vi må tørre å innse at elever er ulike, og vi må akseptere at ikke alle elever skal bli akademikere eller lærere Vi må tørre å innse at elever er ulike, og vi må akseptere at ikke alle elever skal bli akademikere eller lærere. Vi må og tørre å utfordre prinsippet om at alle skal lære det samme uten at vi dermed reduserer standarden for god undervisning og forventningene til den enkelte. Vi må møte utfordringen om en god opplæringstilpasning med variasjoner i mål, aktiviteter og organisering i et annet omfang enn det Kunnskapsløftet inviterer til. Et grep er å framheve verdiene av praktiske læringsarenaer. For elever som ønsker å bli snekkere eller å arbeide i dagligvarehandelen, vil det for mange være behov å erfare hvordan kompetansemålene i norsk, matematikk og engelsk kan knyttes til aktuelle yrkessituasjoner. I kampen for økt læringsutbytte og bedre prøveresultater er det lett å glemme at vi har like stor plikt til å forme en meningsfylt opplæringstilpasning for elever som sliter faglig og sosialt, som for elever som ønsker å bli lege eller ingeniør. Tilpasset opplæring som verdibegrep synes å ha en kraft på et overordnet nivå. Men for å kunne omforme verdiene og kraften til undervisningssituasjoner som møter elevmangfoldet, vil det være behov for lærere med kompetanse til å forme en aktuell opplæring ut fra begrunnede oppfatninger. Den mest avgjørende faktoren er dermed dyktige lærere lærere som er åpne for at elever er forskjellige, og som kjenner til hvordan ulike elever lærer og utvikler seg. Under Utdanning 7

8 Hvorfor engasjere seg? Engasjement finnes i mange ulike former og trigges på ulike måter. Det kan smitte fra andre engasjerte, plutselig dukke opp ut i fra tilfeldigheter og på samme måte forsvinne eller endres. Alle har vi ulike interesser og blir engasjert av forskjellige ting og engasjement betyr forskjellige ting. For å få litt oversikt søkte jeg opp synonymer til engasjement, og her er et lite utvalg: begeistring, bifall, ekstase, entusiasme, furore, innsatsvilje, lidenskap og varme for å nevne noen. Av Bjørnar Bjørseth Rønning, nestleder Pedagogstudentene Som student møter man mange ulike aktører å velge mellom hvis man ønsker å engasjere seg. Det kan være alt fra kultur, idrett, bistand, politikk og studentvelferd. Det mange av disse organisasjonene og foreningene har til felles er at de samler studenter som deler mange av betegnelsene over og kommer fra ulike årskull, studieretninger og kanskje til og med institusjoner. Hvordan er det da mulig at enkelte studenter har tid og energi til å engasjere seg og ta på seg verv i tillegg til studiet og jobben? Studiehverdagen består ofte av mange ulike aktiviteter. Et fulltidsstudium suppleres ofte med deltidsjobb for å kunne leve og delta på kulturelle og sosiale arrangementer. Hvordan er det da mulig at enkelte studenter har tid og energi til å engasjere seg og ta på seg verv i tillegg til studiet og jobben? Er det slik at enkelte er blitt tildelt et døgn med litt flere timer enn oss andre? Engasjement henger ofte sammen med mestring og selvtillit. En kan selv tenke seg at det man er ekstra interessert i og bruker ekstra tid og energi på blir man ofte bedre i og da gir det en positiv opplevelse. Det kan ofte gi ekstra energi og dermed mer overskudd til gjøre andre ting. En annen grunn til at man er villig til å bruke de få timene man har til overs på foreninger og organisasjoner er at man skaper sosiale møteplasser hvor man får dyrket sine interesser. Det er i møte med andre at engasjement vokser og utvikler seg og det gjør også at de som er aktive i studentpolitikken ofte er villige til å bruke mye tid på det. Det fører og til at man får et stort nettverk av kontakter og erfaringer som høyst sannsynlig vil komme til nytte i løpet av et langt yrkesliv. Mitt eget engasjement for lærerutdanning og utdanningspolitikk våknet for alvor til live etter at jeg fikk muligheten til å delta på landsmøtet til Pedagogstudentene i Der møtte jeg andre lærerstudenter fra hele landet og da jeg forsto at det som ikke fungerte i utdanningen i Bergen heller ikke fungerte i for eksempel Trondheim, men fungerte på Hamar. Da tenkte jeg at her har vi som studenter en mulighet til å være med å gjøre utdanningen vår bedre. Siden den gang har jeg vært engasjert i Pedagogstudentenes landsstyre og jobbet meg gradvis opp via arbeidsutvalget til vervet som nestleder. I tillegg til dette var jeg og aktiv i det lokale studentdemokratiet på Høgskolen i Bergen. Der var jeg tillitsvalgt i min klasse og ble også valgt inn i 8 Under Utdanning

9 ulike råd og utvalg på høgskolen. Dette gjorde at jeg fikk en god mulighet til å representere studentene og være med på endre studiehverdagen, forhåpentligvis til noe bedre, for de studentene som kom etter meg. Jeg fikk også en innsikt i hvordan styringssystemene på en utdanningsinstitusjon fungerer og lærte mye om møtekultur og ble stadig bedre i å debattere og argumentere for studentenes sak. Så tenker du at man må være en dreven retoriker og ha lang erfaring for å kunne engasjere deg i studentpolitikk så må du tenke om igjen. Mange tenker kanskje at det å argumentere og debattere er noe man må kunne før man kan ta på seg verv eller delta i diskusjoner. Dette stemmer ikke og er ingen forutsetning for å delta i diskusjonene. Selv hadde jeg lite erfaring og kompetanse når det kom til retorikk og taktikk for å få igjennom en sak. Dette gikk allikevel helt fint og det skyldes spesielt to ting. For det første så tilbyr de fleste organisasjoner og foreninger skolering i akkurat dette med tale- og debatteknikk som er veldig gode. For det andre så er man sjelden alene som studentrepresentant i utvalg og råd og da har man noen å støtte seg på. Det som er kjekt med å være student er også at man ofte blir tatt godt i mot, og de aller fleste er svært interessert i å høre hva studentene tenker. Min egen forandring har vært stor siden jeg begynte å engasjere meg. I starten var jeg usikker og uerfaren på talerstolen eller i diskusjon med fagfolk og ledelse på høgskolen eller i møte med politikere. Dette endret seg gradvis til at jeg i dag kan diskutere med hvem som helst om utdanningspolitikk, være seg en dekan, instituttleder, studenter eller kunnskapsministeren. Tenker du at man må være en dreven retoriker og ha lang erfaring for å kunne engasjere deg i studentpolitikk, så må du tenke om igjen. I en hektisk hverdag blir det fort at alt på studiet dreier seg om den neste innleveringen, eksamen eller forelesningen. Det er i utdanningen man legger grunnlaget og basen som man skal bygge yrkeslivet på. Det samme gjelder for studentorganisasjoner også. Det handler om å jobbe langsiktig for en bedre utdanning og bedre studentrettigheter og velferdstilbud. Jeg merket selv at fokuset ble flyttet etter jeg ble med i Pedagogstudentene. Før det handlet alt om eksamen, men etter hvert snudde det til å handle om eksamen og den jobben jeg skal ut å gjøre etterpå. Jeg ble mer bevisst det som skjedde ute i skolen og barnehagen. Gjennom møte med andre engasjerte lærerstudenter ble jeg mer bevisst min egen rolle som kommende lærer i grunnskolen og dens rolle i det lange utdanningsløpet til barn og unge. Et annet element som ble dyrket fram var profesjonsbevisstheten. Som kommende lærer tar man del i lærerprofesjonen. Læreryrket er et yrke som alle har meninger om og da er det viktig at profesjonen selv er med i diskusjonen. Jeg vil til slutt komme med en oppfordring til alle studenter: engasjer deg i studietiden! Det alle organisasjoner, foreninger og partier har til felles er at de trenger engasjerte mennesker. Vi i Pedagogstudentene hadde ikke vært noen ting uten våre medlemmer og 140 tillitsvalgte. Er det ingen studenter som vil sitte i råd og utvalg på utdanningsinstitusjonen så har studentene lite påvirkningskraft. Sammen kan vi jobbe for en bedre lærerutdanning og en bedre studiehverdag. Sammen kan vi jobbe for en bedre lærerutdanning og en bedre studiehverdag. Under Utdanning 9

10 Kjempar for studentane sine rettar På kontoret i Hausmannsgate 17 sit Arnt Gunnar Johansen og Bjørnar B. Rønning, leiar og nestleiar, og jobbar for det medlemmane i Pedagogstudentene i Utdanningsforbundet tykkjer er viktig. Dei er godt i gang med arbeidsåret og etter det Under Utdanning er kjend med, så er det ikkje reint lite som skal gjerast framover. Av Marit Nerås Krogsæter, redaktør. Foto Jan Ola Ellingvåg Nett no er det viktig å følgje opp den profesjonsetiske plattforma, samd å få på plass ei skikkeleg god rettleiingsordning. Det er svært viktig at me legg til rette for at dei nyutdanna lærarane held seg i skulen og at dei er godt nok rusta for å møte lærarkvardagen, seier Arnt-Gunnar. Han tok over leiarvervet etter Jan-Ola Ellingvåg som gjekk av i juli. Bjørnar legg til at organisasjonsvekst er noko som kjem til å stå høgt oppe på prioriteringslista denne hausten. Gode lokallag og ein sterk medlemsmasse er svært viktig for at me som sit på kontoret og i arbeidsutvalet skal vite kva som rører seg rundt om i landet. Starten For Arnt-Gunnar var vegen inn i læraryrket eit resultat av ein fascinasjon for læring og korleis rammene rundt det å lære vert satt opp. No er han ferdig utdanna allmennlærar med master i spesialpedagogikk frå Universitetet i Stavanger. Vegen inn i Pedagogstundentene derimot var ikkje planlagt i like stor grad som sjølve utdanningsvalet. Eg møtte organisasjonen for fyrste gong på fadderområdet då eg gjekk andre eller tredje året på studiet, meldte meg inn og var med på mitt fyrste arrangement i Tromsø på haustleir i Å møte likesinna, som er engasjerte i å gjere lærarutdanningane betre, gjorde at engasjementet vaks. Bjørnar kan fortelje om ei liknande historie for det engasjementet han har for læraryrket og Pedagogstudentene. Marie Furulund, Bjørnar B. Rønning, Arnt Gunnar Johansen, Guro Gjersatdsberget og Martin Asheim. 10 Under Utdanning

11 For meg var det eit ynskje om å jobbe med ungdom, samstundes å kunne halde på med musikk. No er eg utdanna som allmennlærar med musikk og fordjuping i kunst og handverk frå Høgskolen i Bergen. Engasjementet i Pedagogstudentene starta etter eit besøk på stand i 2007, men det var ikkje før på landsmøtet i 2009 at eg verkeleg forstod kva PS handla om. Studentane I arbeidsutvalet sit leiar, nestleiar og tre studentmedlemmar som har ansvaret for gjennomføring av arrangement, politikkutvikling og medlemskontakt. Dei tre studentmedlemmane dette arbeidsåret er Marie Furulund frå Høgskolen i Bergen, Guro Gjerstadberget frå Høgskulen i Sogn og Fjordane og Martin Asheim frå Høgskolen i Vestfold. Alle desse tre studerer ved sidan av vervet i Pedagogstundentene. Desse tre har ansvaret for ulike delar av landet og alle lokallaga i sitt område. Marie har ansvaret for lokallaga i region søraust, Guro for region vest medan Martin har ansvaret for region nord. Då me spurte dei om kva motivasjonen deira for å drive på med studentpolitikk fekk me mange av dei same grunnane. Marie seier at ho alltid har vore oppteken av at elevar og studentar skal verte høyrd og at hennar drivkraft er å forme sin eigen kvardag. Martin legg til at dersom ein vil at noko skal verte betre, så må ein kjempe for det. Det er nokon som har kjempa for meg før eg starta å studere, og då må nokon ta stafettpinnen vidare. Eit godt møte Når ein ser tilbake på eigen skulegang, så kan ein ofte sjå lærarar som har gjort noko meir enn det som er forventa i stillinga. Lærarar som har bidrege til auka engasjement, som har brukt sine interesser til å gjere undervisninga artigare eller som berre har vore god og snill. Arnt Gunnar kan fortelje om ein kontaktlærar på ungdomsskulen som hadde ein særeigen stil i undervisninga. Han var ein stor Beatles-fan, så kvar gong han hadde høve til det greidde han å flette det inn. For Bjørnar er det spesielt ein norsklærar fyrste året på vidaregåande som sit igjen. Me kunne alltid levere fleire utkast til ein stil og fekk tilbakemelding dagen etter. Ein lærar som var der og som alltid hadde tid til å gje tilbakemeldingar. Dei tre studentmedlemmane i arbeidsutvalet har òg gode møter med skulesystemet. For Marie var det ein lærar på ungdomsskulen som gjorde at ho ville verte lærar. Ho var ein lærar som oppfordra meg til å ha eigne meiningar og som kanskje såg litt gjennom fingrane når det vart litt for mykje fråvere på grunn av engasjement utanom skulen. Martin hadde ein lærar på ungdomsskulen som gjorde at den store skulen ikkje var så skummel likevel. Klasserommet var ein trygg stad å vere og det er mykje takka vere det gode samarbeidet lærarane hadde. Me hadde mykje tverrfagleg undervisning og det gjorde at undervisninga ikkje vart så einsretta. Guro trekker fram Frøken på barneskulen. Ho var den gamle og strenge typen, men samstundes så var ho god og snill. Ein god kombinasjon av eigenskapar. Engasjement I studietida er det mykje ein kan engasjere seg i og arbeidsutvalet er ikkje i tvil om at det er viktig å ta del i studentdemokratiet, i linjeforeininga eller vere med i andre organisasjonar. Studietida vert så mykje rikare dersom ein ikkje tenkjer på eksamen heile tida. Det er ikkje berre den kunnskapen du tileignar deg i førelesingane som du får nytte av seinare i livet, seier Marie. Arnt Gunnar er samd i konklusjonen. Anten du engasjerer deg i fotballaget eller i Pedagogstudentene så er dette erfaringar du kan ta med deg vidare inn i læraryrket og seinare i livet. Ein god lærar har mange erfaringar og studietida er ei tid då ein kan få denne unike kunnskapen. Til slutt kjem Martin med ei siste oppfordring til organisasjonen. Me må halde fram med å vere tydelege på kva me krev i utdanninga vår. Me er ein stor organisasjon som har mykje gjennomslagskraft. Engasjer deg i studietida. Dette er kunnskap som du får nytte av seinare i livet. Under Utdanning 11

12 Framtidas utdanningspolitikk Dei er alle saman mellom 20 og 30 år, dei meiner alle at sine løysingar for Noreg er dei beste og dei har klare meiningar om korleis lærarutdanninga og utdanningssystemet skal vere. Me har vore i kontakt med dei sju ungdomspartia med moderparti på Stortinget i førre periode for å høyre korleis dei har planar om å løyse komande utfordringar innan utdanningsfeltet. Av Marit Nerås Krogsæter, redaktør. Foto, ungdomspartienes pressebilder. Dette er meiningane til dei som kjem til å styre Noreg om nokre år, og det kan vere greitt å vite allereie no korleis framtidas politikarar ser på våre utfordringar, og korleis dei har tenkt å løyse dei. Mange er samde om verkemidla, nokre er samde om måla og det er mange ulike måtar å gjere ting på. Her får de ei oversikt over kva dei ulike ungdomspartia meiner: AUF Eskil Pedersen 1. skal alle lærarutdanningar vere på masternivå? Kvifor eller kvifor ikkje? 2. korleis skal ein rekruttere til fagområder som ein er avhengige av, som til dømes framandspråk? 3. er det naudsynt med lærarutdanningar på så mange utdanningsinstitusjonar? 4. korleis skal ein gjere det meir attraktivt å søkje, gjennomføre og bli i læraryrket? 5. korleis skal ein sikre at dei nyutdanna lærarane held seg i skulen etter utdanning? 6. kva skal vere krav til opptak på lærarutdanningar? Burde fagbrev telle som studiekvalifikasjon? 7. kva er viktigast av auka studiestøtte og studentbustadar? 1. AUF meinar at lærarutdanninga er avgjerande for kvaliteten i skulen, og at den må utvidast til å vere femårig. Dette vil bidra til å styrke lærarane sin kompetanse, samt auke læraryrket sitt omdøme. Lærarutdanninga bør ha eit stort innslag av praktiske fag. I tillegg må praksis styrkast og gå føre seg i lengre perioder. Som eit supplement til ei femårig lærarutdanning er det viktig å ha eit godt PPU-tilbod. Dette er i dag eit viktig verkty for å sikre nok lærarar i skulen. 2. Det er viktig å vise jobbmoglegheitene i skulen og rekruttere folk som brenn for desse fagområda. Dette er ein del av det å gjere læraryrket meir attraktivt. Me er avhengige av å ha gode lærarkrefter innan alle felt. 3. Det er viktig å tilby lærarutdanningar i alle delar av landet, men dette må ikkje gå på kostnaden av kvaliteten. Utdanninga skal halde eit høgt fagleg nivå, uansett kvar i landet ein vel å studere. I tillegg er det bra å tilby desentralisert lærarutdanning i områder der det er langt til næraste utdanningsinstitusjon som tilbyr denne utdanninga. Me er avhengige av fleire lærarar i framtida, og då må me heller auke talet på studieplassar enn å kutte. 4. AUF meinar på generelt grunnlag at attraktiviteten til læraryrket må aukast og vil støtte tiltak som kan bidra til dette. Til dømes ynskjer me at den offentlege lærarlønninga skal aukast. I tillegg er det viktig at me snakkar skulen opp, og at me ikkje rakkar ned på den jobben lærarane gjer. Dei gjer ein utruleg viktig innsats og me har veldig mange dyktige lærarar i den norske skulen. 5. Å auke lønna kan vere eitt tiltak. Ein annan ting som AUF er opptatt av er at me må avbyråkratisere lærarkvardagen. Det må verte mindre fokus på rapportering og papirarbeid, og heller late lærarane fokusere på å lage gode undervisningsopplegg. Lærarutdanninga må førebu studentane på kva som venter dei i skulen og gje dei gode verkty for å takle ulike situasjonar. På denne måten er det lettare for lærarar å få ei mestringskjensle i jobben sin. 6. AUF er mest opptatt av den kompetansen du kjem ut med, og ikkje kva kompetanse du har når du startar på ei utdanning. Men me ser òg dei fordelane som krava til opptak i dag fører med seg. AUF er opptatt av å opne opp for høgare utdanning for fleire, og meiner mellom anna at fagbrev burde telle som studiekvalifikasjon. Dette kan tilføre arbeidslivet ressursar som sit på kompetanse som kan vere vanskeleg å finne i dag. 7. For AUF er det viktig å både trappe opp bygginga av studentbustader og samstundes sikre auka studiestøtte over 11 månadar. 12 Under Utdanning

13 Sosialistisk Ungdom 1. Me i Sosialistisk Ungdom meiner at lærarutdanninga, på lang sikt, skal vere på masternivå. Fagleg trygge og kompetente lærarar er det viktigaste me har i skulen. Me må vere med på å gi folk den ballasten dei treng for å gi elevane best mogeleg undervisning. Me vil bruke dei beste lærarane tidleg. Samstundes er det viktig å hugse at det ikkje er utdanningsnivå aleine som gjer deg til ein god lærar. Difor vil vi ha meir praksis og oppfølging tidleg i utdanninga både for dei som går på høgskule og for dei som går lærarprogram på universitet eller tar PPU. 2. Dette er eit av dei verkeleg sentrale spørsmåla i norsk skule. Program som Teach first og omgjering av studielån til stipend for realistar som tar PPU har hjelpe mykje. Det same har rekrutteringskampanjar. Me meiner at dei same eller liknande ordningar bør gjelde også for andre fagområder, slik som framandspråk. Samstundes er det ein markant nedgang i studentar ved universiteta som tek nett framandspråk, noko som gjer rekrutteringa til framandspråkslærarar gjennom PPU enda vanskeligare. Andreas Halse SU vil også sikre at fleire yrkesfagslærarar har den naudsynte pedagogiske kompetansen. Vi ynskjer å utvide ordninga med PPU-Y og gi tilbod om fleksibel PPU-Y til lærarar som allereie er i skulen. 3. Det viktigaste er at lærarutdanningane i Noreg held høg kvalitet og at vi utdannar nok lærarar. Det er ikkje eit mål i seg sjølve å ha flest mogeleg utdanningsinstitusjonar med lærarutdanning, men Noreg treng lærarar over hele landet. Difor ynskjer SU at det også skal vere lærarutdanningar i heile landet. 4. SU ynskjer å gi læraren høve til å vere lærar og ikkje byråkrat. Mest mogleg av tida til lærarane bør gå til undervisning. Kartlegging- og rapporteringssystem skal vere gode pedagogiske verktøy for lærarane og gi god informasjon til forvaltinga og myndigheitene. I tillegg ynskjer SU å heve læraren sin faglege kompetanse, og dermed søke å heve læreranes status i samfunnet, ved å gjere om lærarutdanninga til ein mastergrad. 5. Vi ynskjer å sikre alle nyutdanna ein personleg mentor ved skulen sin, og å gjere mentorordninga til eit obligatorisk tilbod frå skulane si side. Vi vil gi fleir erfarne lærarar tilgong til etterutdanning som mentorar slik at ordninga får eit godt fagleg innhald. Ordningar der nyutdanna får 1-2 timar mindre undervisningsplikt det fyste året, slik at dei får betre tid til å setje seg inn i det nye yrket, er viktig. Tilbod om etter- og vidareutdanning allereie frå oppstart i yrket og til eigne samlingar for nyutdanna i den kommunen eller det fylke ein er tilsatt er også virkemeddel SU er opptekne av. 6. SU er opptekne av gode faglærarar på yrkesfag. Difor ynskjer vi å utvide ordninga med PPU-Y og gi fleire lærerar som allereie er i skulen tilbod om fleksibel PPU-Y ved sida av jobben sin. Vi må også auke respekten for yrkesfaga slik at fleire vel å jobbe på yrkesfagskular. Morgondagens fagarbeidarar fortenar faglærarar i toppklasse! 7. Begge deler er viktig. Vi har lenge ynskt å auke til 11-månaders studiestøtte for å gi fleire studentar mogelegheita til å studere på heiltid. I tråd med ynsket frå studentorganisasjonane har vi likevel prioritert å byggje fleire studentbustader. I fyrste omgang auka me talet til 1000 nye, deretter til 1500 i året. Nå ynskjer me å auke til 3000 i året. KrFU Elisabeth Loland 1. KrFU ynskjer seg at alle lærarutdanningar skal vere på masternivå. Eit masternivå er med på å heve både kompetansen og statusen til lærarane noko som både er eit gode i seg sjølv, og ein måte å sikre rekruttering av dyktige elevar. I tillegg ønskjer vi å styrke PPU, slik at det blir enklare å velje å undervise for dei som har ei høgare utdanning og ynskjer å verte faglærarar 2. På desse områda konkurrerer rekruttering til læraryrket mot private i ein marknad. KrFU har ikkje konkludert med om ein ynskjer eigne incentiv, men er open for å diskutere ordningar som gjer det attraktivt for dei gode hovuda å bli lærarar på område som framandspråk. 3. Dette har vi ikkje tatt stilling til. 4. Lærarane må få vere pedagogar, ikkje byråkratar, psykologar og fredsmeklarar. Personar som vel å utdanne seg til læraryrket gjer dette fordi dei ynskjer å vere lærarar, og dei studerer for å bli pedagogar då er det det du skal gjere i jobben også. KrFU vil ha mindre testing og færre skjema, og vil styrke dei andre yrkesgruppene i skulen, slik at dei kan ta seg av sosiale utfordringar o.l. 5. Det er eit stort problem at mange nytutdanna får eit praksissjokk i det same dei kjem ut i skulen. Derfor ønskjer KrFU ei mentorordning for alle nyutdanna, der røynde lærarar kan overføre sine erfaringar til den nyutdanna. 6. KrFU ønskjer ikkje å endre krava til opptak på lærarutdanningar. Når det gjeld om fagbrev bør telle som studiekvalifikasjon meiner KrFU at det ikkje bør vere ein generel regel. Vi ønskjer at det skal bli fleire Y-vegar, men desse skal berre gjelde for relevante fagbrev. 7. Vi kan ikkje prioritere berre ein av desse, vi må gjere begge. Når det gjeld studiestøtte vil vi prioritere innføring i 11 månadar før ei generell auke. >>> Under Utdanning 13

14 >>> Unge høyre Paul Sandøy 1. Alle lærarutdanningar skal vere masterutdanning for å sørgje for at alle lærarar på alle trinn er best mogleg. Den beste måten å sikre at sosial status og karakterar går i arv er ein god lærar. Då må me gje alle lærarar best mogleg utdanning og utgangspunkt. 2. For å få fleire til fagområde som me er avhengige av er det viktig at me skapar gode fagmiljø i til dømes realfag slik det vert eit meir spanande og interessant val. For å få fleire lærarar og sjukepleiarar må me gjere det lettare og meir fleksibel jobbkvardag, samt at ein brukar løn som verkemiddel. 3. Det viktigaste er at utdanningsinstitusjonane som skal utdanne morgondagens lærarar er så gode som dei skal vere. Dersom ein institusjon utdannar gode lærarar bør me absolutt oppretthalde den, men dersom talet på institusjonar gjeng utover kvaliteten må me sjå på strukturen. 4. For å gjere læraryrket meir attraktivt må det vere mogleg å gjere ei karriere i klasserommet og sørgje for at ein alltid får nye utfordringar. Politikarane må sørgje for å satse nok på etter- og vidareutdanning slik at ein alltid kan få oppdatere seg. Krava på lærarhøgskulen må vere høgare slik at det vert meir attraktivt å søkje, og me må spesialisere dei meir for å gjere det meir spanande. Til slutt så må ein bruke løn som verkemiddel for at fleire skal søkje seg til yrket og bli der. 5. Dei som søkjer seg til læraryrket gjer det fordi dei har eit ynskje om å undervise. Då må me sørgje for at dei brukar mesteparten av tida si på undervisning, og unngå at for mykje tid gjeng vekk på å fylle ut skjema og andre ting utanfor klasserommet. Det må òg vere mogleg å gjere ei karriere innanfor klasserommet, slik at ein heile tida kan ta nye steg og halde fram med å undervise. 6. Me meiner at kravet bør vere at ein har minst karakteren 4 i basisfaga for å sikre at me får best mogleg lærarar og at fleire av dei beste elevane skal sitje att med eit ynskje om å verte lærarar. Fagbrev bør ikkje telle som studiekvalifikasjon, men det bør vere rett til påbygging etter fagbrev for å sørgje at fleire kan ta fagbrevet og få studiekompetanse. 7. Det viktigaste av dei to er å auke studiestøtta. Dette er fordi det gjeld alle og sørgjer for at alle får betre tid og råd til å studere, medan det berre er eit fåtal av alle studentar som bur i ein studentbustad. Unge venstre Sveinung Rotevatn 1. Ja. Fordi tida er moden no. Dei 5-årige lærarutdanningane er dei med best søkjartal, og ei lengre utdanning gir større rom til fagleg fordjuping og meir praksis. Begge deler er nødvendig dersom vi skal klare å byggje det kunnskapssamfunnet vi ønskjer. Dessutan vil utdanning på masternivå løfte statusen til læraryrket. 2. Venstre vil starte med obligatorisk andre framandspråk frå femte klasse. Det vil styrke framandspråkkompetansen blant elevane, og gjer også lærarane større høve til å jobbe med faget/språket sitt i skulen. Dessutan er vi opne for å i større grad løne folk etter kompetanse. 3. Nei. Noreg har i dag 19 lærarutdanningar. Finland, som kan vise til ein av verdas beste skuler, har åtte lærarutdanninger. Skal vi innføre mastergrad for alle er det vanskelig å kome utanom ei viss konsentering av fagkompetansen, der fleirtalet av dei som underviser har doktorgrad. 4. Gjennom å sikre ei betre utdanning og ikkje minst etter- og vidareutdanningsmoglegheiter. Dessutan må læraren få større pedagogisk fridom, mindre byråkrati og større høve til å gjere karriere og stige i løn. 5. Gjennom etablering av eit eige karriereløp for lærarar, der det er enklare å byggje seg ein ordentleg CV ut frå erfaring og vidareutdanning - og bli løna tilsvarande. 6. Det bør vere minimum karakteren 4 i norsk og matematikk. Fagbrev bør ikkje telje som studiekvalifikasjon i utgangspunktet, nei. Vi har gode nok ordningar som gjer det mogleg for folk utan studiekompetanse å kome seg inn i eit høgare utdanningsløp. 7. Studentane sjølve seier auka studiestøtte. Studentorganisasjonane seier fleire studentbustadar. Venstre seier ja takk begge deler - og prioriterer også begge deler i sine alternative budsjett. 14 Under Utdanning

15 Senterungdommen Sandra Borch 1. Nei, dei skal ikkje vere det. Det handlar ikkje om kor mykje utdanning læraren har, men om kor flink læraren er til å undervise og formidle kunnskapen som elevane skal sitte igjen med. Døma på dårlege lærarar i Noreg har sjeldan noko med kor kunnskapslause dei er eller ei, men kor gode dei er til å lære vekk. Difor skal ikkje lærarutdanning vere på masternivå. Lektorstudiet fungerer bra i dag, og det skal ikkje verte obligatorisk for alle som ynskjer å verte lærarar. 2. Det er uheldig at framandspråk ofte vert nedprioritert på grunn av den styrka satsinga på realfag. Å kunne fleire språk vert stadig viktigare i dagens internasjonale samfunn. Språk er viktig med tanke på handelsrelasjonar med utlandet og språk er viktig for reiselivsnæringa. Ja, språk er rett og slett viktig. For å rekruttere til framandspråk må me vise kor viktig det er å kunne språk for å drive det norske samfunnet vidare mot nye høgdar. 3. Ja, det er naudsynt at lærarutdanningane er tilgjengelige for dei som ynskjer å verte lærarar. Me har eit underskot på kvalifiserte lærarar i dag og dersom ein skal redusere talet på lærarutdanningar kan det slå svært dårleg ut. Me ynskjer fleire faglærarar ut i skulane, og difor må så mange som mogleg, og som har dei rette kvalifikasjonane, få høve til det. 4. Me vil gjere læraryrket til det høgstatusyrket som det ein gong var. Dette gjer me ved å auke lønningane, gje betre arbeidsvilkår ved at læraren brukar meir tid til undervisning og planlegging i staden for å vere ein byråkrat som brukar meir tid bak ein skrivepult enn i klasserommet. 5. Det finns program for nyutdanna lærarar som vert samla det fyrste året for å utveksle erfaringar med andre nyutdanna frå andre skular. Gode tilbod med etterutdanning slik at ein utviklar seg vidare som lærar er òg viktig. Samstundes som at det skal vere eit tilbod må dette ikkje gje tapte arbeidsinntekter. 6. Me ynskjer at dei som er best sikka til å verte lærarar skal ta utdanninga. Difor er det ikkje viktig om ein har ein viss karakter i matte og norsk, men kan vise til eit godt karaktersnitt. Fagbrev gjev ikkje studiekompetanse i dag, men gjennom y-vegen kan ein kome inn på påbygging. Me treng fleire lærarar innan yrkesfaga og dette meiner me er ei god løysing. 7. Det tar lengre tid å planleggje og byggje studentbustadar enn å auke studiestøtta, så på sikt er det viktig at me i dag startar å byggje fleire studentbustader. Me har eit mål på minst 2000 studentbustader i året. Framstegspartiets ungdom Himanshu Gulati 1. Framstegspartiets ungdom er generelt for mastergrad i lærarutdanninga. Dette har vore svært vellukka i Finland og har vore med på å gje ein auka status til yrket. 2. Konkurransedyktige arbeids- og lønsvilkår er avgjerande for å rekruttere fleire til fagområder ein er avhengige av. Difor må skulen kunne hente inn kompetanse utanfrå. 3. Nei, det er alt for mange lærarutdanningar i Noreg. Fpu meiner det er naudsynt med meir robuste miljø, og ein større grad av strømlinjeforming av lærarutdanningane. 4. Statusen til yrket må aukast. No arbeidar lærarane i eit offentleg monopol utan høve til val eller konkurranse mellom arbeidsvilkår og lønsvilkår. Med meir valfridom i skulen, der ein let private ta ein del, må arbeidsgivaren konkurrere om dei tilsette. Den nye lærarutdanninga med mastergrad vil bidra til ei statusheving. 5. Skulen må prioriterast. Gode arbeidstilhøve for lærarane, gode utviklingsmoglegheiter gjennom eit godt etterutdanningstilbod og høve for hospitering i næringslivet vil vere med på å bidra til at fleire lærarar vil bli i yrket. 6. FpU meiner at fagbrev ikkje skal telle som studiekvalifikasjon. 7. Begge deler er viktig. Auka studiestøtte er noko ein kan gjere raskt. Å byggje fleire studentbustader tar tid men må gjerast med ein gong. Kva som er viktigast må ein avgjere saman med studentorganisasjonane og ikkje av politikarane åleine. Under Utdanning 15

16 Borns motoriske utvikling Å vite noko om borns motoriske utvikling er viktig. Det er sentralt for borna sin del og for vaksne, pedagogar eller foreldra. Kvifor er dette sentralt for førskulelærarar og studentar? Jo, for å kunne stimulere borna til vidare utvikling og gje dei tilpassa utfordringar. Dette er igjen sentralt både for individuell utvikling, kompetanse, meistringskjensle, helse og i det store biletet, samfunnsutvikling. Men korleis veit vi kva som er riktig eller god utvikling? Kan vi lage ein skjematisk oversikt over borns motoriske utvikling som vil passe for alle? Av Marte Christensen Ei av mange utviklingsoversikter Alle menneskjer er ulike, og har derfor ulik utvikling. Dette må vi tenkje på og ikkje generalisere alle til den same utviklingsoversikta, i alle fall ikkje til punkt og prikke. Eg vil no presentere ei oversikt som er knytt til Som vaksne i bornas liv har vi eit felles ansvar for deira utvikling, både motorisk og innan andre felt. alder. Denne oversikta er ingen fasit, men den gjev nokre peikepinnar og den presenterer motoriske ferdigheiter som det er lett å få auge på i kvardagen. Oversikta er teken frå Barnehageforum, der den er gjengitt frå boka «Barns rett til Utvikling» av Ylva Ellenby. Ho påpeikar også at aldersanvisningane berre er vegleiande og at ein ut i frå dette kan fortelje omtrent kvar bornet befinn seg i utviklinga. Utvikling 1 6 år 1 år: ta seg for ved fall, stå sjølvstendig, ta sine første steg, gripe/løfte ting med tommel og peikefinger og røre armen med rotasjon innover. 1 ½ år: stå og gå sjølv (breibeint), setje seg ned, reise seg opp, stå på kne, forsøke å kaste ball, kontrollert sleppe ting, byggje tårn, halde ei skje sjølv (handa tvers over skaftet) og ete sjølv. Borna treng her utfordringar som lett ujamt terreng (grus, gras, stiar), trehjulssykkel, kaste ball og la dei ete sjølve for å stimulere den motoriske utviklinga. Dei vaksne må vere til stades og utforde borna når ein ser at dei er mottakelege, og leike saman med borna for å gjere fysisk aktivitet morosamt. 2 år: gå baklengs og sidelengs, springe med kontrollert stopp, gå opp trapper, gå på kne, sparke og kaste ball i ein bestemt retning og hoppe med litt støtte. 2 ½ år: går mindre breibeint, tilpasse utstrekking av fingra og føter og held blyant med tverrgrep (tvers over med tommel øvst og lislefinger nedst). Ujamt terreng som skog og berg er ideelt for 2-åringar, hinderløyper, balleik, klatring og teikning er og aktivitetar som stimulera den motoriske utviklinga. Slike aktivitetar likar dei fleste born, og dersom dei vaksne er engasjerte og aktivt deltakande vert det enda kjekkare. 3 år: går godt, hoppe med samla bein, hoppe korte distansar samanhengande, held høgare oppe på blyanten, men fortsatt tverrgrep. I 3-års alderen er borna ofte mykje i fysisk aktivitet, og dei fleste synast dette er kjekt. Balansering på linjer på bakken, balleik, klatring, løp og sykling er med på å fremme den motoriske utviklinga. Teikning, måling og å klippe med saks er også gode aktivitetar i denne alderen. Alt etter ferdigheitsnivå vil borna anten synast noko av dette er vanskeleg eller enkelt, ver til stades og tilpass aktivitetane slik at borna kjenner meistring og ikkje mister interessen med ein gang. 4 år: hoppe ca. 25 cm langt, hoppe over hinder, spring godt, balansere, sparke ball godt, stå på eit bein, gå i trapper utan støtte, held blyanten med fingrane og vrir handa utover når det teiknar, fange ball med henda og klippe etter strekar. No meistrar bornet enda meir av den fysiske leiken, og ein må tilpasse aktivitetane etter dette. Eg meinar det er gunstig å gå litt lenger turar i skog og mark, både for motorikken og utholdenheita sin del. Balansering på breie gjenstandar, som sandkassekantar, tømmerstokkar og benkar, er god stimulering av beina. Å la borna lage hinderløyper som dei gjennomfører kan vere ein morosam aktivitet, borna kan tilpasse løypa til sitt ferdigheitsnivå og lage utfordringar til seg sjølve og venene sine. 16 Under Utdanning

17 5 år: går lett og ledig, står støtt på eit bein, reiser seg som ein vaksen, hoppe langt (ca.60 cm), hinke, hoppe svikthopp, springe med ball og i trapper, held nede på blyanten med tommelgropsgrep, stusse og kaste ball med godt mottak og klippe mønster. I denne alderen, og oppover, må vi gje borna utfordringar som dei synast er interessante. Dette både på grunn av motorisk og kognitivt nivå. Dei fleste born veit no kva dei vil, kva dei likar og kva dei interesserar seg for. Derfor må ein tilpasse og legge til rette for dette med tanke på den motoriske utviklinga. Fotballkampar, store klatrestativ, klatre i tre, gå i fjellet med natursti/hinderløype, teikne og måle er ting ein kan gjere saman med borna for å stimulere dei motorisk, og å ha det kjekt saman. 6 år: hoppe høge svikthopp, hoppe langt (ca.75 cm), hoppe lenge samanhengande, god løpsteknikk, klippe mønster, smøre på skiver, godt fingergrep og ei klart dominant hand. Å klippe, teikne, lime, måle og flette/knyte med tråd er finmotoriske aktivitetar som er gode for utviklinga. Vi må og gje dei grovmotoriske utfordringar, som til dømes lange turar (1 times gåing) i fjell eller skog, bygging av hytter, balleik, klatring og løp i ujamt terreng. Kven veit kva? Kven sit så på svaret om kva som er riktig eller aldersadekvat utvikling? Kven kan ein spørje om ein lurer på noko, utan at det gjeld eit born med påvist motoriske vanskar? Helsestasjonen veit kva som er forventa på kva alderstrinn og dei har kunnskap om utviklinga her kan ein alltid kome med spørsmål. Førskulelærarar skal ha kunnskap om motorikk generelt og motorisk utvikling, og sidan dei er med borna kvar dag har dei moglegheit til å følgje kvart individ si utvikling. Dei har og eit ansvar for å stimulere motorikken og gje borna dei utfordringane og den støtta dei treng. Born som har motoriske vanskar får og i mange tilfelle hjelp av eit større støtteapparat, i samarbeid med heim og barnehage. Som vaksne i bornas liv har vi eit felles ansvar for deira utvikling, både motorisk og innan andre felt. Som student Som førskulelærar-/barnehagelærarstudentar er ein under opplæring og eg meinar, som student sjølv, at det er godt mogleg for oss å belyse dette temaet. I praksis utførte eg ei oppgåve som nettopp gjekk ut på å kartlegge motorisk ferdigheitsnivå. Denne oppgåva vart viktig for meg, og eg førebudde meg nøye saman med praksislærar. Etter oppgåva var utført fekk eg positiv tilbakemelding frå dei vaksne i denne barnehagen, dei ville ha notata mine og gå gjennom det eg hadde kartlagt. Denne oppgåva var altså både lærerik for meg og for barnehagen. Som studentar i praksis kjem vi inn med nye og ferske auge, og vi kan sjå og oppdage ting som for dei faste i barnhagen ikkje er like enkelt å sjå. Denne moglegheita kan vi nytte oss av. Å setje seg inn i dette temaet før ein byrjar i praksis, finne seg ein liknande oversikt som den over og å vere ivrig etter å kunne sjå slike ting er eit godt utgangspunkt som student. Å kunne sjå kvar ulike born er i utviklinga og deretter stimulere dei til vidare utvikling, gjerne i samarbeid med praksislærar, er ein unik moglegheit for læring. Vi lærer å oppdage, observere, kartlegge og arbeide vidare mot eit mål i ein slik prosess. Kanskje er det ikkje så lett å vere heilt fersk og skulle ta seg til med noko slikt, men eg trur dei aller fleste praksislærarar vil ta i mot ein slik moglegheit og samarbeide med oss som studentar. På denne måten kan ein og vere med på å få barnehagen meir oppteken av motorisk utvikling og kvifor dette er så viktig, og det vil vere til fordel for borna. Alle menneskjer er ulike, og har derfor ulik utvikling. Kvifor stimulere motorikken? Motorikk treng vi for å gå, sykle, lage mat, skrive, kjøre bil og alle andre daglegdagse gjeremål, og hos vaksne er desse ferdigheitene automatiserte og naturlege rørsler. Men før slike ting vert automatisert må det lærast, og det skjer i barneåra. Det er derfor viktig at vi stimulera motorikken tidleg for å få ei god utvikling. Mykje av ansvaret ligg i våre hender. Kva skjer om born ikkje vil teikne, sykle eller klatre? Jo, dei går glipp av læring og moglegeins utvikling. Dette skal vi forhindre, og då må vi i barnehagen tenkje utanfor «boksen». Kritt til å teikne utandørs eller på ei tavle kan kanskje vere meir interessant enn å teikne på eit ark, og det gjev den same stimuleringa til blyantgrep. Slik må vi tilpasse vår kvardag i barnehagen for at borna skal få det beste ut av den, og for at vi kan stimulere dei der det trengs. Vi må sørgje for at dei får ei god motorisk utvikling. Under Utdanning 17

18 Hakuna matata praksis i Tanzania «Så skal dere undervise to uker i barne- og ungdomsskolen i Arusha». Informasjonsmøte om studieturen til Tanzania ble ikke akkurat som jeg hadde forventa. Som siste kull på gamle allmennlærerutdanninga var fagplanen for samfunnsfag med globale studier heller utdatert, og siden vi skulle på studietur med 3.-årsstudentene på grunnskolelærerutdanningen (GLU), så måtte vi ha praksis. Av Marie Furulund, arbeidsutvalget, foto privat Jeg skal ærlig innrømme at jeg ikke umiddelbart gledet meg til å undervise på engelsk, i overfylte klasserom, i et fremmed land med helt annen skolekultur enn oss. De som har reist på studieturen tidligere har hatt én dag, der de har fortalt om fjell og troll og vist fram bilder av bunader og 17.mai. Vi fikk utlevert tanzaniansk læreplan en uke før avreise, med beskjed om at vi mest sannsynlig skulle ha om østafrikansk kultur eller klima i 5.klasse. Vi kom ned til Tanzania med et ferdiglaget opplegg om geografi og klima i Øst-Afrika, plakater og flagg de skulle fargelegge. De 35 elevene var fordelt på 7 grupper, de hadde skolebibliotek, så det var bare å ta dem med dit. Jøss, tenkte vi, dette måtte jo være en spesiell skole, for det er ikke vanlig at de har slike ressurser på skolene i Tanzania. Vi kom på skolen og møtte vår tanzanianske øvingslærer. Vi skulle visst ha om solsystemet. Jaja, da var det bare å kaste alt vi hadde slept med oss fra Norge om klima i Øst-Afrika, brette opp ermene og lage et opplegg om solsystemet. «Hakuna matata», sa de. «Hakuna matata», sa vi. Vi hadde planlagt gruppearbeid, men de var visst ikke 35 i klassen, men 54. Så da ble det ikke gruppearbeid. Det var også viktig at vi fulgte læreplanen, da elevene i 7.klasse skal gjennom en nasjonal eksamen som avgjør om de får lov til å begynne på ungdomsskolen eller ikke. Der er det faktakunnskaper som teller, som avstand mellom Venus og sola, hvor mange kilometer Jupiter er i diameter og hvor mange grader det er på Mars. Litt annerledes enn vi er vant til, altså! Etter fire undervisningstimer med tavleundervisning om solsystemet tok vi med oss alle 54 elevene ut på en stor gresslette. Der skulle vi «dramatisere» solsystemet, og delte elevene inn i grupper som skulle representere størrelsen på planetene og stilte dem opp i relativ avstand til solen(som var Ole). Deretter gikk vi i bane rundt solen med dem, og viste at en dag på Merkur er kortere enn en dag på Saturn. Ungene storkoste seg, og vi hadde halve personalrommet som tilskuere, for praktiske øvelser er ikke hverdagskost i Tanzania. 18 Under Utdanning

19 Kulturkræsj og praksissjokk? Ja, takk, begge deler! Vi møtte mange utfordringer gjennom våre snaue to uker i praksis. Vi møtte lærere som fortalte om en lærerutdanning uten rot i virke ligheten når det kom til metode- og didak tikkundervisning. Det er vanskelig å gjennomføre rollespill i et klasserom dimensjonert for elever, uten vinduer og dører som holder støy ute, når man har 54 elever i klassen. Og det var på barneskolen. På ungdomsskolen kan det være så mange som 80 elever i klassen. Med så mange elever i klassen, skulle man tro at det var mye uro og tull. Dessverre er det slik i Tanzania at selv om fysisk avstraffelse er forbud på papiret, praktiseres det i utstrakt grad. Alle lærerne på vår skole gikk rundt med pinner, og slag ble delt ut i hytt og gevær: Møkkete hender, glemt en bok. Samtidig som vi fikk innblikk i noe av det verste i det tanzanianske skolesystemet, fikk vi også oppleve hvor fantastisk like alle barn er, uansett hudfarge og nasjonalitet. Guttene flørter med jentene, jentene fniser, vennskap oppstår og vennskap blir brutt. De var nysgjerrige og ivrige, de sang for oss og vi sang for dem. Vi prøvde å snakke litt kiswahili til dem, de lo av oss. Den morsomste episoden var da vi sakket om favorittmat, og en av de norske sa at vi spiste taco. Da ble det litt flau fnising og latter i klasserommet. Hvordan skulle vel vi vite av taco på kiswahili betyr rompe? Jeg vil absolutt anbefale alle å ta en praksisperiode i utlandet, hvis muligheten skulle melde seg. Jeg var i utgangspunktet litt negativ, men etter to uker i tanzaniansk skole har jeg fått et mye bredere perspektiv på læring og hvilke verdier jeg ønsker å bringe inn i min lærergjerning. Jeg tar med meg positive erfaringer og holdninger jeg ønsker å videreformidle til mine fremtidige elever, men også mindre positive erfaringer jeg vil ta med meg inn i yrket, og kanskje få satt den norske skolehverdagen litt i perspektiv. Vi har det faktisk ikke så ille som mange ofte skal ha det til. Under Utdanning 19

20 Lærer og elev av samme ulla? Døra slår opp og inn kommer en tydelig stresset person med skjerfet godt tullet rundt halsen mot den strenge vinterkulda som var ute denne dagen, Bodum-koppen i den ene hånda og den andre hånda er travelt opptatt med å hjelpe armen ut av en av disse Canada Goose-jakkene som alle går med for tida. Sekken henger tungt over høyre skulder og brillene dugger av den plutselige varmen som kjemper mot restene av kulde utenfra. Midt opp i alt dette skjærer lyset i øynene fra en mobilskjerm som skriker etter oppmerksomhet. En lærerfabel av Lisa Kara Fröyland ungdomsskolelærer Lørenskog/Akershus Dette er ikke scener fra en ungdomsskole eller en videregående skole. Dette er en helt autentisk opplevelse av norske lærere på kurs i arbeidstida. For tro det eller ei; lærere er utrulig like de elevene de daglig forsøker å irettesette til å oppføre seg mer i tråd med «ønsket elevstandard» Læreren stirrer strengt over brilleglassene der hun står og ser utover klasserommet på de skyldbetyngede elevene som uvilkårlig forsøker å gjøre seg usynlige for hennes granskende blikk. Spørsmålet hun nettopp stilte, var hvorvidt det var noen som ikke hadde gjort leksa til i dag. Eller som ikke hadde med boka som arbeidsplanen så tydelig hadde slått fast skulle vært med i sekken til denne timen. Læreren har allerede funnet fram den store blå boka for å notere ned navnene på de elevene som har gitt blaffen i leksene og som antakelig valgte å se på tåpelige serier på tv eller satt hele kvelden, kanskje natta med, foran datamaskinen og spilte Call of Duty. Den røde pennen i høyrehånda kribler etter å få navnene ned på papiret. Venstrehånda krummer seg rundt Bodum-koppen med kaffe. Etter timens slutt skal hun sette seg ned på trinnrommet, vekke PCen til live igjen og klikke seg inn på anmerkningssidene på Fronter. Greit å få det gjort med det samme, så det ikke går i glemmeboka. Ellers kan jo elevene tro at de kommer unna med slendrian-tullet sitt! Hun slenger seg ned på første ledige plass. Vel å merke, første ledige plass på den bakerste tredjedelen av rommet. (Der er det dog temmelig trangt om plassen allerede.) Sekken detter i gulvet, kaffekrus, mobiltelefon, skjerf og bilnøkler klasker i bordplata og stolen hviner seg noen hakk langs linoleumen før en halvveis utekledd bakende deiser ned på setet. Mens læreren starter dagens undervisningsøkt ved å skrive opp noen punkter på tavla, har hun hele tida ørene på stilk for å fange opp uregelmessigheter i rommet. For ja, de vil garantert komme. Det er alltid noen elever som forsøker å hviske en beskjed til sidemannen, en bemerkning som ikke har noen ting med faget å gjøre, eller en referanse fra noens Facebook-oppdatering fra friminuttet. Av og til snur hun seg brått mot klassen, øyensynlig for å sjekke en lyd hun har blitt var på. Men egentlig er det en helt annen grunn; hun speider etter blikk som søker ned under bordplata, mot den største fienden i klasserommet: Mobilen. Hun er beinhard på mobilbruk i timen. Og mobilbruk, det er alt som har med eksistensen av en mobil å gjøre. Ser hun en mobil, setter hun anmerkning. Ingen nåde. Elevene burde nå vite at mobilen skulle vært lagt igjen hjemme. Hva skal fjortenåringer med mobil uansett? Foreldre nå til dags! Kursholderen lar seg ikke merke med den nyankomne, men prater stødig videre om hvordan man kan få med seg både Ola og Kari i klasserommet. Han peker nå og da på tavla, der han har skrevet stikkord til det han prater om. Med kritt. På grønn tavle. Foran ham sitter rad på rad med, eller, naturligvis sitter det ingen på de første to-tre radene, men lenger bak sitter det lærere på rekke og rad. I dag er de på kurs. Eller som Monica sier: Åh, jammen er det deilig å ha fri sånn midt i uka iblant! Det verste hun vet er når elevene er nødt til å bruke data i undervisningen. Etter sånne timer blir hun gjerne nødt til å ta seg en ibux. Tjuesju skjermer å følge med på. Tjuesju ordfulle munner å holde kontroll på. Femtifire mobilfiklende hender å holde øye med. For et godt ord spretter elevene fra word-dokumentet sitt og over på Facebook eller noe annet ikke-faglig innhold. Hun klarer ikke å plassere seg slik at hun kan følge med på alt og alle på samme tid. Elevene er noen slu jævler! Hun er sikker på at de samarbeider om å signalisere hvor i klasserommet hun ser og følger med, slik at de skjult for hennes ørneblikk kan snike seg inn på de forbudte sidene! Foreleseren har en professorstilling ved universitetet. Han kan sine saker. Han har kjørt denne forelesningen før. Hundrevis av ganger, virker det som på tilhørerne. De smiler oppmuntrende til ham bak sine bærbare PCer, der de gir inntrykk av å notere ned hvert ord han sier, tilsynelatende ivrige etter å ta i bruk hans forskningskonklusjoner i undervisninga når de kommer tilbake til skolene sine. Foreleseren føler seg som konge i rommet. Se, han får disse damene til å innordne seg pent innenfor sitt paradigme, med notattaking og blikkontakt kjempebra! Han føler seg dyktig, og kjenner at dette er en god bekreftelse på at opplegget hans er pedagogisk godt. Nedover rekkene sitter lærerne og legger ut statusoppdateringer på Facebook og 20 Under Utdanning

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år

Til deg som bur i fosterheim. 13-18 år Til deg som bur i fosterheim 13-18 år Forord Om du les denne brosjyren, er det sikkert fordi du skal bu i ein fosterheim i ein periode eller allereie har flytta til ein fosterheim. Det er omtrent 7500

Detaljer

Retten til spesialundervisning

Retten til spesialundervisning Retten til spesialundervisning Elevens individuelle rett til spesialundervisning Gunda Kallestad OT/PPT Opplæringslova 5-1, første ledd Elevar som ikkje har, eller som ikkje kan få tilfredsstillande utbytte

Detaljer

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK

Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK Tenk på det! Informasjon om Humanistisk konfirmasjon NYNORSK FRIDOM TIL Å TENKJE OG MEINE KVA DU VIL ER EIN MENNESKERETT Fordi vi alle er ein del av ein større heilskap, er evna og viljen til å vise toleranse

Detaljer

Page 1 of 7 Forside Elevundersøkinga er ei nettbasert spørjeundersøking der du som elev skal få seie di meining om forhold som er viktige for å lære og trivast på skolen. Det er frivillig å svare på undersøkinga,

Detaljer

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014

Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 Spørjeskjema for elevar 4. klasse, haust 2014 (Nynorsk) Du skal IKKJE skrive namnet ditt på nokon av sidene i dette spørjeskjemaet. Vi vil berre vite om du er jente eller gut og kva for klasse du går i.

Detaljer

Rådgjevarkonferansen 2009

Rådgjevarkonferansen 2009 Rådgjevarkonferansen 2009 Dei neste 15 min. Tørre facts om HSF Utfordringar for HSF HSF - ein attraktiv høgskule? Utdanningar ved HSF og spennande planar Ta med elevane på besøk til HSF! Tørre facts Høgskulen

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Fagnettverk for psykisk helse Sogndal 21. mars 2014 Solrun Samnøy, prosjekt leiar Psykologisk førstehjelp Sjølvhjelpsmateriell laga av Solfrid Raknes Barneversjon og ungdomsversjon

Detaljer

Nynorsk Institutt for lærerutdanning og skoleutvikling Universitetet i Oslo Hovudtest Elevspørjeskjema 8. klasse Rettleiing I dette heftet vil du finne spørsmål om deg sjølv. Nokre spørsmål dreier seg

Detaljer

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn

Jobbskygging. Innhald. Jobbskygging side 1. ELEVARK 10. trinn Jobbskygging side 1 Jobbskygging Innhald Handverk, industri og primærnæring Omgrepa handverk, industri og primærnæring. Kva betyr omgrepa? Lokalt næringsliv etter 1945 Korleis har lokalt næringsliv utvikla

Detaljer

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering

Ditt val! Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Ditt val! Vidaregåande opplæring 2007 2008 Idrettsfag Musikk, dans og drama Studiespesialisering Bygg- og anleggsteknikk Design og handverk Elektrofag Helse- og sosialfag Medium og kommunikasjon Naturbruk

Detaljer

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET

Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Eit undervisningsopplegg om Barnerettane i LOKALSAMFUNNET Aktivitetsark med oppgåveidear og tips til lærarane Hjelpeark med bakgrunnsinformasjon og kopieringsoriginalar DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING

Detaljer

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås

«VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås «VURDERING FOR LÆRING» Retningsliner for skulane i Lindås 1 Forord For å kunne styrkje kvaliteten i undervisninga og vurderinga, må vi vite kva god undervisning og vurdering er. God undervisning og vurdering

Detaljer

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk

Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmelding 2011-2012 Austevoll maritime fagskule 2-årig maritim fagskule : Skipsoffisersutdanning- nautikk Årsmeldinga frå Austevoll maritime fagskule gjev ein oppsummering av dei viktigaste funna i student

Detaljer

Frå novelle til teikneserie

Frå novelle til teikneserie Frå novelle til teikneserie Å arbeide umarkert med nynorsk som sidemål Undervisningsopplegget Mykje av inspirasjonen til arbeidet med novella, er henta frå i praksis: nynorsk sidemål i grunnskule 1 (2008).

Detaljer

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no

Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson. www.utdanningsforbundet.no Styrk rådgjevartenesta i skulen! Rådgjevaren ein nøkkelperson www.utdanningsforbundet.no Rådgjevaren ein nøkkelperson Ei god rådgjevarteneste i skulen medverkar til at elevane får: betre sjansar til å

Detaljer

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass

Ein tydeleg medspelar. frå elev til lærling. Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass Ein tydeleg medspelar frå elev til lærling Informasjon, tips og råd til deg som skal søke læreplass SØKNADEN Må vere ryddig Søknad/CV skal ikkje ha skrivefeil Spør norsklærar om hjelp Hugs å skrive under

Detaljer

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid.

Dokument nr. Omb 1 Dato: 14.07.2011(oppdatering av tidlegare dokument) Skrive av. ÅSN. Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Visjon og formål Visjon: Ved di side eit lys på vegen mot arbeid. Formål: Telemark Lys AS er ei attføringsbedrift som, gjennom framifrå resultat, skal medverke til å oppfylle Stortingets målsetting om

Detaljer

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor»

Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Til deg som er ny i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss i Maurtuå Barnehage. Dette heftet med informasjon håpar me kan være til hjelp for deg når du skal være vikar.

Detaljer

Minnebok. Minnebok NYNORSK

Minnebok. Minnebok NYNORSK Minnebok NYNORSK 1 Minnebok Dette vesle heftet er til dykk som har mista nokon de er glad i. Det handlar om livet og døden, og ein del om korleis vi kjenner det inni oss når nokon dør. Når vi er triste,

Detaljer

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo)

Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) rundskriv nr 5/09 Frå: Utdanningsavdelinga Til: Dei vidaregåande skolane Dato: Ref: 16.03.2009 MR 9146/2009/040 Kompetanseutvikling - 2009/2010 (budsjettåret 2009 - vgo) Fylkesutdanningsdirektøren meiner

Detaljer

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage

Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Plan for rettleiing av nytilsette nyutdanna pedagogar i barnehage Planen er administrativt godkjent og gjeld frå september 2013. Foto: Kari Aas Spor Du går inn i ditt landskap. Møter mennesker som går

Detaljer

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland

Søknad om vidareføring av prosjektet. Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Søknad om vidareføring av prosjektet Utdanningsrøyret - Teknisk utdanningssenter i Sunnhordland Prosjektansvarleg: Gro Jensen Gjerde, Samarbeidsrådet for Sunnhordland Prosjektleiar: Trond Haga, Kværner

Detaljer

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter

Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012. Regionalt kompetansesenter Skuletilbod Sauda vidaregåande skule skuleåret 2011-2012 Ein skule ska ver Eit fyrtårn i brottsjø når skoddå står tett tt Ei stjerne ein blink i det fjerne eit vink Som blir sett Det e det me ska få te

Detaljer

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg?

IA-funksjonsvurdering. Ei samtale om arbeid kva er mogleg? IA-funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? // IA - Funksjonsvurdering Ei samtale om arbeid kva er mogleg? Målet med eit inkluderande arbeidsliv (IA) er å gje plass til alle som kan og vil

Detaljer

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT

UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT UNDERSØKING OM MÅLBRUKEN I NYNORSKKOMMUNAR RAPPORT Språkrådet Landssamanslutninga av nynorskkommunar Nynorsk kultursentrum 17. mars 2011 Undersøking om målbruken i nynorskkommunar er eit samarbeid mellom

Detaljer

Joakim Hunnes. Bøen. noveller

Joakim Hunnes. Bøen. noveller Joakim Hunnes Bøen noveller Preludium Alt er slik det plar vere, kvifor skulle noko vere annleis. Eg sit ved kjøkenvindauget og ser ut. Det snør, det har snødd i dagevis, eg har allereie vore ute og moka.

Detaljer

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR

PÅBYGG TIL GENERELL STUDIEKOMPETANSE - ALTERNATIVE VEGAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201209189-1 Arkivnr. 522 Saksh. Krüger, Ragnhild Hvoslef Saksgang Yrkesopplæringsnemda Opplærings- og helseutvalet Møtedato 04.12.2012 04.12.2012 PÅBYGG

Detaljer

Informasjonshefte Tuv barnehage

Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte Tuv barnehage Informasjonshefte for Tuv barnehage Barnehagen blir drevet av Hemsedal kommune. Barnehagen er politisk lagt under Hovudutval for livsløp. Hovudutval for livsløp består av

Detaljer

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng

Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Høgskolen i Bergen Bachelorstudium: Barnehagelærarutdanning med vekt på Kunst, kultur og kreativitet 180 studiepoeng Innleiing Barnehagelærarutdanning er ei treårig forskningsbasert, profesjonsretta og

Detaljer

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing

Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Skulebasert kompetanseutvikling med fokus på lesing Kvifor satse på lesing? si rolle i ungdomstrinnsatsinga Praktiske eksempel / erfaringar frå piloteringa Nettresurssar Kva er tilgjengeleg for kven Eksempel

Detaljer

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn

Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Rettleiing ved mistanke om vald i nære relasjonar - barn Når det gjeld barn som vert utsett for vald eller som er vitne til vald, vert dei ofte utrygge. Ved å førebygge og oppdage vald, kan me gje barna

Detaljer

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage

Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Referat frå foreldremøte 06.05.14. Tjødnalio barnehage Tilstade: Personalet, foreldre og Nina Helle. Kva er BTI: Stord kommune er ein av 8 kommunar som deltek i eit prosjekt som skal utarbeide ein modell

Detaljer

Psykologisk førstehjelp i skulen

Psykologisk førstehjelp i skulen Psykologisk førstehjelp i skulen Sjumilsstegkonferansen Loen 12. mars 2014 Ved Solrun Samnøy, prosjektleiar Psykisk helse på timeplanen Fire skular i Sogn, i tre kommunar Aurland Vik Årdal (to skular)

Detaljer

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage!

Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Til deg som er student i Maurtuå Barnehage! Barnehagens visjon: «Saman set me spor» Velkommen til oss! Dette heftet er ei samling av ulik informasjon som me håper kan være grei for deg når du skal vær

Detaljer

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-)

Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Kjære føresette. Nok ein månad er snart over! Tida går veldig fort, spesielt når vi har det kjekt. Og det er akkurat det vi har på SFO:-) Alle borna i 1 klasse byrjar å bli trygge i sine nye omgivelser.

Detaljer

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing

Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet. Samtaleguide om lesing Til bruk i utviklingssamtale på 8. trinnet Samtaleguide om lesing Innleiing Samtaleguiden er meint som ei støtte for opne samtalar mellom lærar, elev og foreldre. Merksemda blir retta mot lesevanar, lesaridentitet

Detaljer

Informasjon til elevane

Informasjon til elevane Informasjon til elevane Skulen din er vald ut til å vere med i undersøkinga RESPEKT. Elevar ved fleire skular deltek i undersøkinga, som vert gjennomført av Læringsmiljøsenteret ved Universitetet i Stavanger.

Detaljer

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule

Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Hospiteringsordning for tilsette ved Odda vidaregåande skule Bergen 8.september 2015 Geir T. Rønningen Avdelingsleiar YF Innleiing til prosjekt hospitering for y-lærarar Prosjektet vart initiert som ein

Detaljer

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012

PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 PLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING I GRUNNSKULEN 2012 HANDLINGSPLAN FOR KOMPETANSEUTVIKLING 2012 Premissar. Det vart gjennomført ei grundig kompetansekartlegging i heile grunnskulen i Herøy hausten 07. Kritisk

Detaljer

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor

Alle barn har rett til å seie meininga si, og meininga deira skal bli tatt på alvor Eit undervisningsopplegg om BARNERETTANE MÅL frå læreplanen DELTAKING Artikkel 12: DISKRIMINERING Artikkel 2: Alle barn har rett til vern mot diskriminering PRIVATLIV Artikkel 16: Alle barn har rett til

Detaljer

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE

INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE INFORMASJONSHEFTE FOR STUDENTAR I LYEFJELL BARNEHAGE Alle vaksne i Lyefjell barnehage arbeider for at det enkelte barn opplever at: Du er aktiv og tydelig for meg Du veit at leik og venner er viktige for

Detaljer

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv.

Alle svar er anonyme og vil bli tatt vare på ved Norsk Folkemuseum kor vi held til. Ikkje nemn andre personar med namn når du skriv. Særemne 3-100 år med stemmerett I 2013 er det hundre år sidan alle fekk stemmerett i Noreg. På Norsk Folkemuseum arbeider vi i desse dagar med ei utstilling som skal opne i høve jubileet. I 2010 sendte

Detaljer

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret

Sak Innhald Ansvar 1. Konstituering av styret Møtereferat samarbeidsutvalet (SU) ved Leirvik skule, 7.april 2015 Tilstades: Jan Reinemo (folkevalt), Elin Katrine Dale Andersen (FAU), Rannveig Gramstad (FAU), Hildegunn Eskeland (lærar), Marit S. Grimstad

Detaljer

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning

Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning navn på profil/kortversjon NORSKE ARBEIDSTAKARAR MED BERRE GRUNNSKOLE BØR TA MEIR UTDANNING 1 Norske arbeidstakarar med berre grunnskole bør ta meir utdanning Årets Vox-barometer syner at tilsette med

Detaljer

Pedagogisk plattform

Pedagogisk plattform Pedagogisk plattform Visjon Fag og fellesskap i fokus Våre verdiar Ver modig Ver imøtekommande Ver truverdig Pedagogisk plattform Vi bygger på Læringsplakaten og konkretiserer denne på nokre sentrale område:

Detaljer

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd.

Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Månadsbrev frå oktober, Grøn avd. Oppsummering/ evaluering av oktober Oktobermånad starta me med eit lite epleprosjekt. Inndelt i grupper, fekk alle barna vere med på tur for å hauste eple og plommer.

Detaljer

Vurderingsrettleiing 2011

Vurderingsrettleiing 2011 Vurderingsrettleiing 2011 ENG0012 Engelsk 10.trinn Til sentralt gitt skriftleg eksamen Nynorsk Vurderingsrettleiing til sentralt gitt skriftleg eksamen 2011 Denne vurderingsrettleiinga gir informasjon

Detaljer

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR

SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL TO FAGSKULAR HORDALAND FYLKESKOMMUNE Opplæringsavdelinga Arkivsak 201112362-125 Arkivnr. 522 Saksh. Landro, Adeline Saksgang Møtedato Hordaland fagskulestyre 19.03.2013 SENTRALISERING AV FAGSKOLANE I HORDALAND TIL

Detaljer

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice

mlmtoo much medicine in Norwegian general practice mlmtoo much medicine in Norwegian general practice For mykje medisin i norsk allmennpraksis Nidaroskongressen 2015 Per Øystein Opdal, Stefán Hjörleifsson, Eivind Meland For mykje medisin i norsk allmennpraksis

Detaljer

Valdres vidaregåande skule

Valdres vidaregåande skule Valdres vidaregåande skule Organiseringa av skriftleg vurdering på vg3 Kvifor prosesskriving? Opplegg for skriveøkter Kvifor hjelpe ein medelev? Døme på elevtekst Kva er ei god framovermelding? KOR MYKJE

Detaljer

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI

ARBEIDSGJEVARSTRATEGI ARBEIDSGJEVARSTRATEGI PersonalPolitiske verdiar Stram arbeidsmarknad Vi vil: vera opne og ærlege Vi vil: samarbeida Auka behov for arbeidskraft Vi vil: visa respekt og likeverd for kvarandre Vi vil: gi

Detaljer

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015

Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes. AUD-notat nr. 1-2015 Lærlingundersøking om eit fagskuletilbod innan agrogastronomi på Hjeltnes AUD-notat nr. 1-2015 Bakgrunn og metode Undersøkinga er utført på oppdrag frå Næringsseksjonen i Hordaland fylkeskommune Bakgrunnen

Detaljer

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09

TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE. Sist redigert 15.06.09 TENESTEOMTALE FOR STORD KULTURSKULE Sist redigert 15.06.09 VISJON TILTAK Stord kulturskule skal vera eit synleg og aktivt kunstfagleg ressurssenter for Stord kommune, og ein føregangsskule for kunstfagleg

Detaljer

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling

FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10. Elevvurdering, eksamen og klagebehandling FORELDREMØTE 10. TRINN ONSDAG 22.02.10 Elevvurdering, eksamen og klagebehandling Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis

Detaljer

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1

Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen Høyring 1 Rolf Lystad 12.05.14 Oklavegen 4 6155 Ørsta Utdanningsavdelinga v/ståle Solgard Møre og Romsdal fylkeskommune Fylkeshuset, Julsundvegen 9 6404 Molde Om utviklingsplanar for dei vidaregåande skulane i Eiksundregionen

Detaljer

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak;

Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013. I sak Ud-6/12 om anonym retting av prøver gjorde utdanningsutvalet slikt vedtak; saksframlegg Dato: Referanse: Vår saksbehandlar: 14.08.2013 49823/2013 Sverre Hollen Saksnr Utval Møtedato Utdanningsutvalet 05.09.2013 Anonym retting av prøver våren 2013 Bakgrunn I sak Ud-6/12 om anonym

Detaljer

Kva kompetanse treng bonden i 2014?

Kva kompetanse treng bonden i 2014? Kva kompetanse treng bonden i 2014? Fagleiar Bjørn Gunnar Hansen TINE Rådgjeving Samtalar med 150 mjølkebønder dei siste 6 åra, frå Østfold til Nordland Kompetanse Kunnskap (Fagleg innsikt) Ferdigheiter

Detaljer

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære?

Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Kvifor er dei fleste mobiltelefonar rektangulære? Innlevert av 6. og 7. ved Marvik Skule (Suldal, Rogaland) Årets nysgjerrigper 2015 Det er første gong både lærar og elevar i 6. og 7. ved Marvik skule

Detaljer

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge

Når sjøhesten sviktar. KPI-Notat 4/2006. Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge KPI-Notat 4/2006 Når sjøhesten sviktar Av Anne-Sofie Egset, rådgjevar KPI, Helse Midt-Norge En notatserie fra Kompetansesenter for pasientinformasjon og pasientopplæring Side 1 Sjøhesten (eller hippocampus)

Detaljer

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse

Matpakkematematikk. Data frå Miljølære til undervisning. Samarbeid mellom Pollen skule og Miljølære. Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Matpakkematematikk Data frå Miljølære til undervisning Statistikk i 7.klasse Samarbeid mellom og Miljølære Lag riktig diagram Oppgåva går ut på å utarbeide ei grafisk framstilling

Detaljer

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M

FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M FORELDREMØTE 8. TRINN TORSDAG 22.03.12 VURDERING, FRÅVER M.M Elevvurdering Opplæringslova Forskrift til Opplæringslova Kunnskapsløftet 06 læreplanen Desse dokumenta bestemmer korleis me skal drive skulen

Detaljer

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12

Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet. Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Lag, organisasjonar og frivilligsentralar si rolle i folkehelsearbeidet Hjelmeland frivilligsentral 14.02.12 Frivillig arbeid/ Organisasjonsarbeid har eigenverdi og skal ikkje målast etter kva statlege

Detaljer

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg.

Me har sett opp eit tankekart og mål for dei ulike intelligensane, dette heng som vedlegg. JANUAR 2015! Ja, i går vart friluftsåret 2015 erklært for opna og me er alle ved godt mot og har store forhåpningar om eit aktivt år. Det gjeld å ha store tankar og arbeida medvite for å gjennomføra dei.

Detaljer

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane

Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Forventningar til og utfordringar for nettlærarane Jostein Tvedte, Høgskulen Stord/Haugesund = nettlærar sidan starten (JITOL/NITOL) = seksjonsleiar for IKT i avd. for LU =medlem av styret i HSH Kven er

Detaljer

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015

Sakspapir. Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Sakspapir Saksbehandlar Arkiv ArkivsakID Ingvild Hjelmtveit FE - 002 15/709 Saksnr Utvalg Type Dato 24/2015 Kommunestyret PS 25.03.2015 Kommunestruktur - oppstart reelle drøftingar Vedlegg: Etablering

Detaljer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer

Vurdering for læring. Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Vurdering for læring Sund ungdomsskule Tone Haglund og Anne Hufthammer Dei fire prinsippa: 1: Elevane skal forstå kva dei skal læra og kva som blir forventa av dei 2: Elevane skal ha tilbakemeldingar

Detaljer

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar

Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar «Alt kveg bør ut å beite i utmarka», skriv Torbjørn Tufte. Foto: Mariann Tvete Far min sa ein gong at ein må velje sine kampar Jordbruksnæringa no må samle seg og velje kva kampar dei vil ta til fulle,

Detaljer

mmm...med SMAK på timeplanen

mmm...med SMAK på timeplanen mmm...med SMAK på timeplanen Eit undervisningsopplegg for 6. trinn utvikla av Opplysningskontora i landbruket i samarbeid med Landbruks- og matdepartementet. Smakssansen Grunnsmakane Forsøk 1 Forsøk 2

Detaljer

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet:

Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Spørsmål frå leiar i tenesteutvalet: Har igjen fått sps om dekninga i Sør. Veit ein meir om når utbygging av skal skje? Kor mange barn i sør får ikkje plass i nær? Svar frå administrasjonen: Vi syner til

Detaljer

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule

KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule KEV tilbod: - Kurs - kroppsøvingsfaget - Kurs fysisk aktiv skulekvardag - Kurs fysisk aktivitet og måltid - Kurs uteskule Kroppsøvingsseksjonen og kunnskapsløftet Kroppsøving - Fysisk aktiv skulekvardag/fysisk

Detaljer

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11

På tur med barnehagen. Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 På tur med barnehagen Mars 2015-juni 2015 Fokusområde 11 Standarane, teikn på kvalitet. Desse tre standarane er felles for alle barnehagane i Eid kommune. Dei skal vise veg til korleis vi skal få god kvalitet

Detaljer

Fråsegn om norskfaget og nynorsken

Fråsegn om norskfaget og nynorsken Fråsegn om norskfaget og nynorsken På landsstyremøtet i helga vedtok SV ei rekkje innspel til korleis ein kan styrkje nynorsken både som hovud- og sidemål i arbeidet med ny læreplan i norsk. Denne gjennomgangen

Detaljer

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv):

I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): VEDLEGG 1 I lov 17. juli 1998 nr. 61 om grunnskolen og den vidaregåande opplæringa er det gjort følgende endringer (endringene er markert med kursiv): 2-12 tredje ledd skal lyde: For private grunnskolar

Detaljer

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din.

Skal skal ikkje. Det startar gjerne med ein vag idé eller ein draum om å bruka interessene dine og kompetansen din på nye måtar på garden din. Skal skal ikkje Har du ein draum om å driva Inn på tunet verksemd? Gjennom dette kapittelet i netthandboka får du tankehjelp og praktisk hjelp i dei første fasane mot etablering; frå draum til forretningsplan.

Detaljer

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar?

Korleis kan du i din jobb utvikle deg til å bli ein tydleg medspelar? Her vil de finne forslag på ulike refleksjonsoppgåver. Desse er meint som inspirasjon. Plukk nokre få. Kvar avdeling/eining kan med fordel tilpasse desse slik at dei er spissa mot deltakarane sin arbeidsdag.

Detaljer

Tiltaksplan 2009 2012

Tiltaksplan 2009 2012 Tiltaksplan Tiltaksplan for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Revidert 2011 Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa Innleiing Grunnlaget for tiltaksplanen for Nasjonalt senter for nynorsk i opplæringa

Detaljer

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike

Molde Domkirke 2016. Konfirmasjonspreike Molde Domkirke 2016 Konfirmasjonspreike Så er altså dagen her. Den store dagen. Dagen eg trur mange av dykk har gleda seg til lenge. Og det er lov å kjenne litt sommarfuglar i magen og både glede og grue

Detaljer

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid)

Pressemelding. Kor mykje tid brukar du på desse media kvar dag? (fritid) Mikkel, Anders og Tim Pressemelding I årets Kvitebjørnprosjekt valde me å samanlikna lesevanane hjå 12-13 åringar (7. og 8.klasse) i forhold til lesevanane til 17-18 åringar (TVN 2. og 3.vgs). Me tenkte

Detaljer

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse

Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Gjennomføring av foreldresamtale 5.-7. klasse Namn: Klasse: 1. Gjennomgang av skjemaet «Førebuing til elev- og foreldresamtale» 2. Gjennomgang av samtaleskjemaet 3. Gjennomgang av IUP og skriving av avtale

Detaljer

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist

Telenor Xtra Hødd. Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Søknadsfrist Telenor Xtra Hødd Hødd Fotballfritidsordning ønskjer å inkludere ALLE i eit utviklingsorientert og godt miljø. Telenor Xtra FFO er eit samarbeid mellom Telenor og Norges Fotballforbund. Tilbodet gjeld

Detaljer

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd

P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd P.R.O.F.F. Plan for Rekruttering og Oppfølging av Frivillige medarbeidarar i Fjell kyrkjelyd VISJON I arbeidet for og med dei medarbeidarane i Fjell sokn har vi utarbeida ein visjon: I Fjell sokn vil vi

Detaljer

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten.

Desse punkta markerar utdrag frå kommentarfeltet i undersøkinga som me har lima inn i rapporten. Rapport. Innbyggjarundersøkinga 2015 Ulvik herad. Generelt om spørsmåla: Spørsmåla kunne graderast på ein skala frå 1-6, kor 1 var dårlegast. Eit gjennomsnitt på 3,5 vil seie ein vurderingsscore midt på

Detaljer

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE

ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE ORGANISATORISK PLATTFORM FOR UNGE VENSTRE 2016-2019 INNLEIING Organisatorisk plattform er vedteken av Unge Venstres landsmøte 2015 og gjeld for perioden 2016-2019. Det er berre landsmøte som i perioden

Detaljer

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv

Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Gründercamp Samarbeid skule næringsliv Kva er gründercamp? Treningsleir i kreativitet og nyskaping Elevane får eit reelt oppdrag med ei definert problemstilling Skal presentere ei løysing innanfor eit

Detaljer

I N N H O L D. Forord

I N N H O L D. Forord BOKVENNEN 2012 I N N H O L D Forord Annlaug Selstø «Aläng» Ero Karlsen «Slutten på nysgjerrighet» Kjersti Kollbotn «Rom null-trettiåtte: Trøyst» Kristian Bjørkelo «Spegelen» Siri Katinka Valdez «Alle er

Detaljer

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019

PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 PLAN FOR KVALITETSUTVIKLING 2016-2019 BARNEHAGANE OG BARNEHAGESEKTOREN i KLEPP KOMMUNE 1 Klepp kommune Del 1: Grunnlaget Del 2: Område for kvalitetsarbeid Del 3: Satsingsområda Del 4: Implementering Del

Detaljer

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013

Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen. 26.september 2013 Lindås, Meland, Radøy, Austrheim, Fedje, Masfjorden, Modalen, Osterøy og Gulen 26.september 2013 Kart over Nordhordland: Kompetansekoordinator: Starta 1.august 2008. Stillinga er forankra i Nordhordland

Detaljer

Metodiske verktøy ved kursleiing

Metodiske verktøy ved kursleiing Metodiske verktøy ved kursleiing Lærings- og Meistringssenter Helse Fonna 30.03.2015 Metodiske verktøy - LMS Helse Fonna 1 Runde Enkel måte å få alle til å delta: Gi ei enkel oppgåve som er mogeleg for

Detaljer

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE

VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE VELKOMMEN TIL TRANEVÅGEN UNGDOMSSKULE Fakta om skulen Ny i 2010 Ca 450 elevar 2012-2013 2013 Ca 60 lærarar og 10 assistentar/b.&u.arb Rektor og 3 avdelingsleiarar Miljøterapeut og 2 rådgjevar/sosiallærarrar

Detaljer

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv

Jæren Distriktspsykiatriske Senter Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Korleis kan ein unngå å bli utmatta? om å ta vare på seg sjølv Opne førelesingar M44 20. Januar 2011 Christiane Weiss-Tornes Presentert av Tine Inger Solum Disposisjon: 1. Korleis blir eg utmatta? 2. Varselsymptom

Detaljer

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012

Styresak. Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka. Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte 07.05.2012 Styresak Går til: Styremedlemmer Føretak: Helse Vest RHF Dato: 24.04.2012 Sakhandsamar: Saka gjeld: Ivar Eriksen Oppfølging av årleg melding frå helseføretaka Arkivsak 2011/545/ Styresak 051/12 B Styremøte

Detaljer

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet

Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Kunnskapsløftet i vidaregåande opplæring Struktur, innhald og fleksibilitet Strukturen i vidaregåande opplæring Studiekompetanse, yrkeskompetanse eller grunnkompetanse Kunnskapsløftet Mål: at alle elevar

Detaljer

Plassebakken Barnehage

Plassebakken Barnehage Plassebakken Barnehage Plassebakken Post Sørigard Februar 2012 www.plassebakken.no Hei og hå! I månaden som er gått har vi leika oss ute i snøen, så nær som kvar dag. Vi sila i bakkane og mala på snøen

Detaljer

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS

SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS 2006 SØKJARINFORMASJON LÆREPLASS FAGOPPLÆRINGSKONTORET Ekspedisjonstider: 15. mai 14. september kl. 08.00 15.00 15. september 14. mai kl. 08.00 15.45 55 23 99 00 Faks: 55 23 99 09 Internett: http://fagbrev.invest.no

Detaljer

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn

Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Foreldrekurs for foreldre på 3 og 4 trinn Lesing er grunnlaget for suksess i neste alle skulefag. Lesesvake elevar får ofte problem med å fullføre vidaregåande skule. Lesesvake vil møte mange stengte dører

Detaljer

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009

Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 1 av 5 Sakshandsamar Dykkar dato Dykkar referanse Rasmus Stokke, tlf 57 67 60 75 15.10.2009 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Regionalt samarbeid om utvikling av fireårig grunnskulelærarutdanning

Detaljer

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.

Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09. Planlegging av partnarskapet Utført av partnarane på ein heil dags work-shop 16.12.09, Bergen Revidert av partnarane 08.09.2010, Sarpsborg - 1. Kom fram til nokre overordna felles mål for partnarskapet

Detaljer