STATISTISK SENTRALBYRÅ. Knut H. Alfsen

Transkript

1 Interne notater STATISTISK SENTRALBYRÅ 87/24 1. juni 1987 KORTTIDSANALYSE AV UTSL1PP TIL LUFT. Knut H. Alfsen 1 Innledning. 2 Metode. 2.1 Energivarer Utslippskoeffisienter Produksjonstall og -indekser. 4 Beregningsprosedyre 5 3 Beregningsresultater. 3.1 Svoveldioksid Nitrogenoksider Karbonmonoksid Bly Flyktige organiske komponenter Sot Oppsummering Referanser. 14 A Tabellvedlegg. 15

2 1 Innledning. Statistisk Sentralbyrå publiserer årlige oversikter over nasjonale utslipp til luft av svoveldioksid (5 2), nitrogenoksider (Nz), karbonmonoksid (CO), bly (Pb), flyktige organiske komponenter (VOC) og sot. Felles for disse forurensningskomponentene er at de er nært knyttet til bruken av fossile brensler. Oversiktene utarbeides på grunnlag av opplysninger fra ressursregnskapet for energi (energiregnskapet) samt opplysninger om utslippskoeffisienter, industrielle prosessutslipp og rensetiltak i industrien fra Statens Forurensningstilsyn (SFT). Oversiktene blir publisert omlag to år på etterskudd. Det har således vært behov for 3. utvikle metoder som kan fremskaffe utslippstall med mindre tidsforsinkelse. Dette notatet beskriver kort en slik metode og rapporterer de forste resultatene for utslipp fram til og med Regnerutinen som benyttes har fått navnet EMMA. Ved S, presentere utslippstall på månedsbasis med noen få måneders forsinkelse har man bedre mulighet til å overvåke forurensningssituasjonen. Nodvendige tiltak og planer kan da settes inn på kortere varsel. Månedlige utslippsoversikter gir også mulighet for å identifisere kritiske perioden under året hvor utslippene er spesielt store. For en mer teknisk dokumentasjon av regnerutinen EMMA henviser vi til Hansen og Vigerust (1987). 2 Metode. Mens de nasjonale utslippsoversikter tar utgangspunkt i årlig sektorfordelt energibruk (Vigerust (1986)), benyttes hovedsakelig nasjonale salgstall for petroleumsprodukter fra petroleumsstatistikken ved utarbeidelse av kort-. tidsanalysene. Til nå -er det utarbeidet nasjonale sektorfordelte utslippsoversikter for SO2, NOS, CO og Pb for årene , mens det for VOC og sot kun foreligger sektorfordelte utslippsoversikter for året Salgstall for petroleumsprodukter foreligger for perioden fra 1973 og opp til dags dato med kun et par måneders forsinkelse. Metoden beskrevet i dette notatet gjor det mulig å lage helt aktuelle utslippstall, samt å utvide disse tidsseriene tilbake til Utslippene beregnet på grunnlag av petroleumstatistikken kan imidlertid ikke fordeles etter næringssektorer. 2

3 Oversiktene omfatter ikke utslipp knyttet til olje- og gassvirksomheten norsk kontinentalsokkel eller utenriks sjøfart i norske farvann. (Spesielle utslippsoversikter for disse kildene foreligger for irene 1982 og 1984, se Selboe (1987)). Nasjonale utslipp til luft deles inn i fireklasser etter type utslippskilder: 1. Stasjonære brenselsutslipp knyttes til salg av fyringsparafin, lette og tunge fyringsoljer, gass, ved, kull og koks. 2. Mobile brenselsutslipp knyttes til salg av transportoljer som bilbensin, autodiesel og marint brensel. 3. Ved beregning av utslipp fra industrielle prosesser (prosessutslipp) benyttes sektorvise produksjonstall og -indekser. 4. Fordampningsutslipp fra bensin knyttes til totalt salg av bilbensin, mens fordampning av losningsmidler knyttes til opplysninger om salg, import og eksport av white spirit. 2.1 Energivarer. I beregningene av utslipp inngår månedlige salgstall for i alt 16 ulike oljeprodukter. Energitallene er sammenfallende med salgstallene i energidatabasen i ANNA (Ljones (1984)). fyringsparafin jetparafin fyringsolje 1, 2 og 4 lav- (LS) og normalsvovelholding (NS) tungolje autodiesel marin gass- og dieselolje blyfri, lav- og høyoktan bilbensin jetbensin 3

4 råbensin (nafta) våtgass (LPG) white spirit Forbruk av tungolje til råstoff formål er trukket fra øvrig forbruk av tungolje. Salgstall for white spirit korrigeres for import og eksport. Minedlig forbruk av ved, kull og koks til brenselsformål inngår i beregningene av utslipp fra fast brensel. 2.2 Utslippskoeffisienter. Årlige utslippskoeffisienter fordelt etter energivare og sektor for utslippskomponentene NOz,CO,VOC og sot er oppgitt av SFT. I korttidsanalysen nal disse omgjøres til produktspesifikke koeffisienter. Som produktspesifikk koeffisient har en valgt I benytte den sektorkoeffisient som kan knyttes til storstedelen av energiforbruket. Årlige tall for gjennomsnittlig svovelinnhold i ulike oljeprodukter er oppgitt av Norsk Petroleumsinstitutt (NPI). Koeffisientene for bly er basert på grenseverdier for bly i lav- og høyoktan bensin. Utslipp fra luftfart inngår foreløpig ikke i de nasjonale utslippsoversiktene. Utslippskoeffisientene for Jetbensin og -parafin er derfor satt lik null. Råbensin er et av rs,stoffene i produksjonen av ammoniakk. Tilhørende utslippskoeffisienter er satt lik null. 2.3 Produksjonstall og -indekser. Statistisk SentralbyrS.'s månedlige produksjonstall for følgende varer benyttes ved beregning av prosessutslipp: rijern ristil ferrosilisium andre ferrolegeringer

5 aluminium uraffinert kopper sink nikkel cellulose halvkjemisk masse Månedlige Produksjonsindekser for folgende sektorer benyttes også: produksjon av kjemiske og mineralske produkter produksjon av kjemiske råvarer produksjon av jordolje og kullprodukter Samtlige opplysninger hentes fra Statistisk Må.nedhefte fra Statistisk Sentralbyrå. Utslippskoeffisienter knyttet til produksjonsindekser og -nivåer beregnes for år der det foreligger sektorfordelte utslippsoversikter basert på forbruk av energivarer, opplysninger om prosessutslipp og rensing av utslipp. Beregningsprosedyre. Utslippene beregnes ved følgende formel der u = beregnete utslipp a = utslippskoeffisient uir AC_ V' aab t C Nt B X = salg/forbruk av energivarer, produksjonstall og -indekser 5

6 A = forurensningskomponent (52, NOE, CO, Pb, VOC og sot) B = energivare, produksjonssektor, varer C = utslippskilde (mobil, stasjonær, prosess, fordampning) i = mined t= år Årlige beregnete utslipp basert pi EMMA avstemmes mot utslippsoversikter basert på forbruk av energivarer m.v. for de år der slike foreligger (dvs for SO2, NO E, CO og Pb, og 1984 for VOC og sot). EMMA gir så månedlig fordeling av disse utslippene. For år der ikke slike oversikter eksisterer (dvs og 1985 for 52, NO., CO og Pb, samt og 1985 for VOC og sot) beregner EMMA utslipp basert på utvikling i salgstall, koeffisienter og opplysninger om produksjon. Beregningene for tilbakegående år er basert på opplysninger om utslipp i forste ir der forbruksbaserte utslippsoversikter eksisterer, mens beregningene for 1985,1986 og deler av 1987 er basert på utslippsoversiktene for 1984, som, inntil videre, er siste år det foreligger forbruksbaserte utslippsoversikter for. 3 Beregningsresultater. De folgende sider presenterer utslippsberegningene i grafisk form. Tabellvedlegget inneholder tallgrunnlaget for figurene. Figur 1-6 gir årlige utslipp for perioden av de ulike komponenter og kildesammensetningen av utslippet. Figur 7-12 viser totale månedlige utslipp. I hver figur er dessuten plottet 12 måneders løpende gjennomsnitt. De månedlige utslippstall Wr tolkes med en viss varsomhet, da eventuelle forskyvninger mellom salg og forbruk av energivaren ikke blir fanget opp i utslippsberegningene. Figur 13 viser observert og normalt månedlig graddogntall for hele landet over perioden Hoye gradclogntall svarer til lave temperaturer og vice versa. 12 måneders løpende middelverdi er også vist i figuren. 6

7 Figur 14 viser nyttiggjort energiforbruk til stasjonære formål, mens figur 15 viser prisutviklingen for de ulike energivarene, regnet i ore pr. kwh nyttiggjort energi, over perioden De neste underavsnittene kommenterer resultatene. 3.1 Svoveldioksid. Utslipp av svovel har vært sterkt avtakende over perioden, se figur 1. Fra årlige utslipp i overkant av 15 tonn i 1973 har utslippene blitt redusert til rundt 1 tonn i 1984, 1985 og Det er særlig utslipp fra stasjonære forbrenningsprosesser som er redusert. Prosessutslipp er svakt redusert, mens svovelutslipp fra mobile forbrenningsprosesser viser en svak økning. Flere faktorer har bidratt til denne utviklingen. Forst og fremst karakteriseres perioden av sterkt økte oljepriser, se figur 15. Forst gjennom prisøkningen i 1973/1974, deretter gjennom det andre oljeprissjokket i 1979/198. Prisøkningen forte til en sterk nedgang i bruk av fyringsoljer i tillegg til en generell energiøkonomisering i samfunnet, se figur 14. Figur 7 viser månedlige utslipp av SO2. De sesongmessige variasjonene er klart redusert i takt med reduksjonen i totale utslipp. Dette tyder på at det først og fremst er utslipp knyttet til oppvarmingsbehov som er redusert som folge av økt bruk av elektrisitet til oppvarming. I 1977 innførte myndighetene regulering av maksimalt tillatt svovelinnhold i tungoljer for endel fylker i Sør-Norge. Reguleringen ble skjerpet og utvidet i Dette har fort til en overgang fra svovelrike fyringsoljer til oljeprodukter med et lavere svovelinnhold. Endelig kommer at svovelinnholdet i de fleste oljeprodukter er redusert over perioden, se tabell 15 i tabellvedlegget. De siste årene har vist en svak økning i svovelinnholdet i oljeproduktene igjen. Dette skyldes bruk av mer svovelholdig råolje i raffieneringsprosessen. Kraftkrevende industri er den sektor som har storst svovelutslipp, både absolutt og relativt til produksjon og sysselsatte. Over 45% av utslippene i 1984 kom fra denne sektoren, vesentlig som prosessutslipp, noe som svarer til ca. 1.5 tonn SO2 pr. utfort årsverk. Det er særlig sektoren Produksjon. av metaller som bidrar med store utslipp (vesentlig fra elektrolyseprosessen). Ellers har annen industri med ca. 3% og transportnæringene med ca. 12% store svovelutslipp. 7

8 FIGUR 1. ARL1GE UTSUPP AV ÅRLIGE UTSLIPP AV NOx 2 2 _._. I ALT _ I ALT MOBILE _ MOBILE 15 STASJONÆRE 15 _ STASJONÆRE.. PROSESS. PROSESS 1 1 / 5 5 "... -, O "- I , EMMA 5/87 EMMA 5/87 FIGUR 3. ÅRUGE 4. UTSLIPP AV ÅRLIGE CO. UTSLIPP AV Pb ALT _ I ALT - MOBILE 6 STASJONÆRE 75 MOBILE PROSESS... PROSESS... 4 z to.iklotos. ili t o EMMA 5/87 EMMA 5/87 FIGUR 5. ARLIGE UTSLIPP AV VOC. 6. ÅRUGE UTSUPP AV SOT 2 4 _ I ALT _ I ALT _ MOBILE - MOBILE 15 _ STASJONÆRE.. PROSESS 3 STASJONÆRE FORDAMPING , a EMMA 5/87 EWA 5/87

9 . FIGUR 7. MÅNEDLIGE UTSLIPP AV 52. FIGUR 8. MANEDLIGE UTSLIPP AV NOx , Z 1-12 o a - o 9 T I 'irg 't r Z Z ).- o - 12 å i i 1 1,rt III rr It', 1 1 It ''. 4 11,,, 1 ' 6.P 3-411WINIIIIMINIWINIMIMIIMMINIWINIMISWIIMINIarawarramotaumwomwmarrawaramatis BMA 5/87 DMA 5/87., FIGUR 9. MÅNEDLIGE UTSLIPP AV CO. FIGUR 1 O. MÅNEDLIGE UTSUPP AV Pb Z 1- o 45 - o.-,a ' r 1 II r l ' I'. fr.--- s A i '' 6-, z z -. 4 f 'T I 2 - o.6mieurnmmousiummummommimomerumurammormarrrommumammumemmuom (3 i M , DNA 3/87 DNA 5/87 FIGURE 1 1. MÅNEDUGE UTSLIPP AV VOC. FIGURE 1 2. MÂNEDLIGE UTSLIPP AV SOT. 18-6' 15 a '' Z Z 1- or so.- ' r it ` l!,. i i., Ir I Z z 8.-, q' = MINNNIIMININIMMINMINI EWA 3/87 DAM 3/87 9

10 FIGUR 1 3. MANEDUGE GRADDOGNSTALL. 8 OBSERVF_RT NORMALT z 6 Q DMA 3/117 FIGUR 14. NYTTIGGJORT ENERGI STASJONÆRE FORMAL EL. ALM.FORS. FYRINGSOLJER 15 "."., DMA 5/87 FIGUR 15. ENERGIPRISER. NYTTIGJORT ENERGI. ALLE AVGIFTER INKLUDERT. 5 4 ELEKTR. _ PARAFIN... F.OUE 1 _ F.OUE 2 TUNGOUE KIDE: SSO 1

11 3.2 Nitrogenoksider. Utslipp av NO har vokst sterkt perioden sett under ett, se figur 2. Sterkest har veksten vært på 198 tallet. Utslipp fra mobile kilder står for den største delen av utslippene, vel 75%, og det er denne delen som har gitt den sterke økningen. Dette henger sammen med den relativt sterke veksten i privat konsum på 198 tallet, med følgende økning i kjøp og bruk av private biler. Private husholdninger sto i 1984 for vel 22% av NO utslippene. Men det er ikke bare private husholdninger som har økt sitt transportarbeid, transportsektorene har også vist en relativt sterk vekst, gjennomgående stare enn veksten i BNP'. Transportnæringene sto i 1984 for ca. 3% av NO utslippene. Uten regulering av utslippene fra denne sektoren, må en vente en fortsatt vekst i NO utslippene framover, til tross for innføringen av nye avgasskrav for bensindrevne personbiler fra og med 1989 (se f.eks. Alfsen (1987)). Det er ikke lagt inn noen tidsvariasjon i utslippskoeffisientene for NOz over perioden , se tabell 16 i vedlegget. Det er imidlertid grunn til I tro at forbedringer i forbrenningsteknologien over perioden har økt spesifikke utslipp av NO noe, men det foreligger ikke data som gjor det mulig 5. ta dette med i beregningene. Figur 8 viser at de månedlige variasjoner i NO utslipp er relativt små. 3.3 Karbonmonoksid. Utslipp av CO følger i store trekk utslippene av NOE, se figur 3. Utslipp fra mobile kilder står for over 7% av de totale utslippene, og private husholdninger er den desidert største kilden med vel 6% av alle CO utslipp. Årsaken til at veksten i CO utslipp allikevel fremtrer som svakere enn veksten i NO utslippene er at det er tatt delvis hensyn til forbedringer i forbrenningsteknologien. Denne utviklingen har bidrat til reduserte CO utslipp, særlig over perioden , se tabell 17 i vedlegget. Veksttakten de siste årene samsvarer med veksten i utslipp av NO og bestemmes stort Utslippskoeffisientene for NO utslipp fra sjøtransport er for tiden under revisjon. Foreløpige anslag antyder en fordobling av disse utslippene når reviderte koeffisienter foreligger. Siden sjøtransport kun har vist svak vekst over perioden vil denne revisjonen kunne redusere de beregnete vekstrater for totalt utslipp av NOT. 11

12 sett av økningen i privat konsum. Innføring av utslippskrav for nye bensindrevne personbiler fra og med 1989, vii i praksis kreve katalytisk avgassrensing som relativt effektivt reduserer utslipp av blant annet CO. I tillegg til privat bilkjøring er stasjonær forbrenning i husholdningene, særlig av fast brensel, en relativt viktig kilde til CO utslipp. Okt varmekomfort i form av høyere innetemperaturer har over perioden bidratt til ate utslipp, men er delvis mötvirket av høye priser på oljeprodukter. Det vil ventelig ta litt tid før husholdningene igjen omstiller seg til lavere oljepriser. Variasjonene i de månedlige utslipp av CO er relativt små og har vist en svak nedadgående tendens over perioden, se figur Bly. Blyutslippene har, perioden sett under ett, vist en sterkt synkende tendens, se figur 4. Utslippene er nå på ca. en tredjedel av utslippsnivået tidlig på 197 tallet. Det er ingenting som tyder på at utslippene vil øke i nærmeste fremtid, til tross for en nesten ekplosiv vekst i bilparken den siste tiden. Utslipp av bly stammer nesten i sin helhet fra bruk av blyholdig bensin. Utviklingen skissert i figur 4 er bestemt av tre faktorer, bruk av bil, det vil si antall biler og antall kilometer kjørt pr. bil (som begge har økt), utviklingen i bensinforbruk pr. kjørt kilometer (som har avtatt), og myndighetenes regulering av blyinnholdet i bensin. I de siste par Irene har introduksjonen av nye bensinkvaliteter, lavbly og blyfri bensin, også spilt en stor rolle for utslipp av bly. I perioden har blyinnholdet blitt regulert i 1974 (all bensin), 198 (lavoktan) og 1983 (høyoktan). Grensen er nå. på.15 g/1 for all bensin. Blyutslippene viser relativt store variasjoner over Aret, med størst utslipp sommeren, se figur 1. Dette mønsteret er det motsatte av hva man finner for utslipp knyttet til oppvarmingsbehov, og er med på å, forklare hvorfor de relative månedlige variasjoner i utslipp av NO og CO, komponenter som stammer både fra mobile og stasjonære kilder, er relativt mindre enn for bly. 12

13 3.5 Flyktige organiske komponenter. Beregningen av utslipp av flyktige organiske komponenter (VOC) i EMMA er basert på utslippsoversikter for bare ett år (1984). Fordampningsutslipp av VOC er i korttidsanalysen i sin helhet knyttet til salg av white spirit, mens white spirit antakelig bare bidrar med ca. halvparten av disse utslippene. Resultatene presentert i figur 5 og 11 må derfor karakteriseres som særs usikre. Beregningene antyder allikevel et nesten konstant utslippsnivd, for denne komponenten, med en viss økning i utslippene fra stasjonære forbrenningsprosesser og en tilsvarende reduksjon i fordarapningsutslippene. Utslippene viser relativt store variasjoner over året med størst utslipp om vinteren (figur 11) i tillegg til en variasjon med en periodisitet på et par tre Ir. Denne kan i stor grad tilskrives variasjoner i årlig middeltemperatur, se figur 13. Husholdningene er den største utslippskilden for VOC. I 1984 sto disse for over 5% av totale V OC utslipp. Mobile utslipp fra husholdningene utgjorde størstedelen, men også stasjonære brenselsutslipp og fordampningsutslipp var betydelige. Hvis ikke fordampningsutslippene, særlig fra industrien, forsetter å avta, vil utslippene av VOC kunne begynne å øke i årene framover. 3.6 Sot. Forbeholdene tatt for beregningen av utslipp av VOC gjelder også for beregningen av sot-utslipp. Det synes som om utslipp av sot er noe redusert over perioden , men med en relativt sterk vekst fra 1985 til Bide reduksjonen over hele perioden og den sterke veksten i 1986 kan tilskrives utslipp fra stasjonære forbrenningsprosesser som igjen i store trekk følger utviklingen i forbruket av fyringsoljer, se figur 14. Husholdningene er den største kilden til utslipp med neste 5% av sot-utslippene i Lavere oljepriser og et okt privat konsum fremover vil sannsynligvis gi økte utslippsnivi,er for sot. Det er klare sesongvariasjoner i utslipp av sot, med størst utslipp i fyringssesongen, se figur

14 4 Oppsummering. I notatet er presentert beregnete utslipp til luft av SO S, NO., CO, Pb, VOC og sot for perioden Utslippene av SO2, NOS, CO og Pb for årene og , samt utslipp av VOC og sot for periodene og er beregnet ut fra opplysninger om salg av energivarer og utvalgte produksjonsindekser og nivåtall for produksjon i noen utvalgte sektorer. Utslipp i de mellomliggende årene er basert på sektorfordelte årlige utslippsoversikter utarbeidet av Statistisk Sentralbyrå på grunnlag av data om forbruk av energivarer, rensegrader o.a. Ved renonsere på krav om sektorfordelte utslipp gir korttidsanalysen mulighet for lengre tidsserier av kildefordelte utslipp og en månedsoppdeling av disse utslippene. Det arbeides for tiden med en oppdatering av utslippskoeffisientene, en revisjon som ventelig vil fore til store justeringer av utslippsnivå,et for NOS. Tallene presentert i dette notatet har derfor delvis en foreløpig karakter. Oppdateringen er ventet ferdig i løpet av sommeren På lengre sikt planlegger Statistisk Sentralbyrå å publisere nye utslippstall halvårlig, basert på metoden beskrevet i dette notatet, med en tidsforsinkelse på et halvt ir. Det kan også være aktuelt I utarbeide rutiner for å temperaturkorrigere utslippene. Temperaturkorrigerte utslipp vil på en bedre mite gi informasjon om den underliggende utvikling i utslippene. 5 Referanser. Alfsen, K. H. (1987): Luftforurensning og okonomisk vekst økonomiske Analyser nr. 4, Statistisk Sentralbyrå. Hansen, M. I. og B. Vigerust (1987): EMMA - modell for beregning av månedlige utslipp til luft. Interne Notater 87/17. Statistisk Sentralbyrå. Ljones, A. (1984): ANNA - EDB-program for energistatistikk og energianalyser. Interne Notater 84/19. Statistisk Sentralbyrå. Selboe, O. K. (1987): Utslipp til luft på norsk kontinentalsokkel. Interne Notater 87/1. Statistisk Sentralbyrå. 14

15 Vigerust, B. (1986): Energibruk og luftforurensninger. Metode for beregning av utslipp til luft med utgangspunkt i ressursregnskap for energi. Interne Notater 86/33. Statistisk Sentralbyrå. A Tabellvedlegg. Dette vedlegget inneholder eksempler på tabeller generert av regnerutinen EMMA. Tabell 1 sammenfatter totale årlige utslipp for alle komponenter (52, NO., CO, Pb, VOC og sot), mens tabell 2 viser årlige utslipp etter kilde (stasjonære og mobile brenselsutslipp, prosessutslipp og utslipp fra fordampning). Deretter følger 2 tabeller for hver komponent (tabellene 3 14). Den forste av disse viser teoretisk beregnete utslipp knyttet til ulike energivarer. Det er ikke tatt hensyn til eventuell rensing av utslippene i disse tabellene. Den andre av dette settet med tabeller viser utslipp fàrdelt på år, halvår, kvartal og mined. Tabellene 15-2 viser benyttete utslippskoeffisienter etter energivare og år. 15

16 TABELL 1. UTSLIPP TIL LUFT. ETTER FORLRENSNINGSXCMPCNENT. INKL. RENSING CG PROSESS- OG FORDAMPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEXTCRENE LUFTFART CG UTENRIKS SJØFART OG CLJEUTVINNING % es 19&S 1%7 - SO2 (1 TCNN) NOx (1 TCNN) CO (1 TMN) g PB (TCNN) VCC (1 TCNN) SOT (1 TCNN) TABELL 2. UTSLIPP ETTER KILDE. INKL. RENSING CG PROSESS- CG FCRDMPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTCRENE LUFTFART OG UTENRIKS_SJOIFART CG CLJEUTVINNING weo se % (1 TON): SLM % % KBILE KILDER STASJ. KILDER INDUSTR. PRO NO, (1 TCNN): SIM MILE KILDER STASJ. KILDER INDUSTR. PRO CO (1 TCNN): SLM MILE KILDER E STASJ. KILDER INDUS-M. FRO Pb : SUM % tcf3ile KILDER 7E I NJUSTR. PRO L VOC (1 TCNN): SU MILE KILDER STASJ. KILDER I1TUSTR. PRO FCRDAPP I NG ST (1 TCNN): SLM MMUS KILDER STASJ. KILDER ) For årene innbefatter stasjonere kilder bade stasjoner foribrenning og andre indistrielle prosesser. 16

17 TABELL 3. UTSLIPP AV SWVELDIOKSID (912). 1 TCNN. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGNET I EMMA. EKSKL. RENSING OG PRCSESS- CG PCRDAMPINGSUTSLIPP..BENSIN.DIESEL.MARINT...JET.PARAFI.LETTOL.1111a2...16)..111/K...SLM TABELL 4. UTSLIPP AV SVCVELDICKSID (S2). 1 TCNN. ETTER MANED. INKL. RENSING CG PROSESS- OG FORDAMPINGSUTSLIFP. EKSKL. SEKTORENE UJFTFART OG UTENRIKS SJØFART CG CLERVINNIKG se %3 1%4 19e5 1% I ALT HALVAAR E HALVAAR KVARTAL KVARTAL KVARTAL KVARTAL JAJAR FEBRUAR MARS APRIL MAI JUNI PUCLIST SEPTMER CKTCBER PKNEMER DESMER

18 TABELL 5. UTSLIPP AV NITRCGENOKSIDER (NQ). 1 TONN. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGNET I EMMA-. EKSKL. RENSING CG PROSESS- OG FORDAMPINGSUTSLIPP..BENSIN.DIESEL.MARINT...JET.PARAFI.LETTa..1UNGOL...V13)..K1i/K...S % TABELL 6. UTSLIPP AV NITRCGENOKSIDER (Nx). 1 TONN. ETTER MANED. INKL. RENSING CG PROSESS- OG FORDAMPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTORENE LUFTFART OG UTENRIKS SJØFART CG CLJEUTVINNING % % e I ALT HALVAAR HALVAAR KVARTAL KVARTAL /ARTAL KVARTAL % JAKUAR FEBRUAR APRIL i4m Jill JULI AUGUST SEPTEYBER CKTCBER NOAEMBER DEMMER

19 TABELL 7. UTSLIPP AV KARBCMCNCKSH) (C). 1 TOM. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGET I EWA. BCSKL. RINSING OG PROSESS- CG FCRDAMPINGSUTSLIPP..BENSIN.DIESEL.MARINT...JET.PARAFI.LETTCL.1111:1L...VED..K1J/K...SLM % % % TABELL 8. UTSLIPP AV KARBOKNCICSID am. 1 TM. ETTER MANED. INKL. RENSING CG PROSESS- OG FCRDAMPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTCRENE WFTFART OG UTENRIKS SJOFART CG OLJEUTVINNING % e6 1%7 I ALT LHALVAAR ALVAAR KVARTAL KVARTAL KVARTAL KVARTAL JANUAR FEMUR MARS APRIL MAI JULI AZUST SEPTEMER CICTCBER tékm343eit DESEMBER

20 TABELL 9. UTSLIPP AV BLY (PB). TONN. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGNET I EMMA. EKSKL. RENSING OG PROSESS- OG FCRDWINGSUTSLIPP..BENSIN...SU P C % % TABELL 1. UTSLIPP AV BLY (PB). TONN. ETTER MANED. INKL. RENSING OG PROSESS- CG FCRDNIPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTORENE UUFTFART OG UTENRIKS SJØFART CG OLJEUTVINNING e 1% e3 1% e I ALT E , HALVAAR HALVAAR KVARTAL e 3. 1( /ARTAL e KVARTAL KVARTAL 1% JAMJAR FEBRUAR MRS APRIL MM JLNI JULI ALMJST SEPTEMER actceer HOER DESEMER

21 TABELL 11. UTSLIPP AV HYDROKARBONER (VOC). 1 TCNN. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGNET I EMMA. EKSKL. RENSING OG PROSESS- OG PORDAMPINGSJTSLIPP..BENSIN.DIESEL.4ARINT...JET.PARAFI.LETTCL.1WXL...VED..KU/K % % % TABELL 12. UTSLIPP AV HYDRCKARBCNER (VOC). 1 TCNN. ETTER MANED. INKL. RENSING CG PROSESS- CG FUEOPPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTORENE LUFTFART OG UTENRIKS SJØFART CG CLJEUTVINNING a) e5 1% %6 1%7 I ALT HALVAAR HALVAAR KVARTAL KVARTAL KVARTAL KVARTAL ARM FEBRUAR MARS APRIL MAI JULI MIDST SEPTIMER CKTCBER NOVEMBER DESEMER

22 TABELL 13. UTSLIPP AV SOT. 1 TCNN. ETTER ENERGIVARE. UTSLIPPSTALL BEREGJET I EMMA. EKSKL. RENSING OG PRCSESS- CG FORDAMPING9JTSLIPP.. EOSIN.D IESEL.MARINT...JET.PARAFI..KUACD....S % % TABELL 14. UTSLIPP AV SOT. 1 TONN. ETTER MANED. INKL. RENSING OG PROSESS- OG FORDAMPINGSUTSLIPP. EKSKL. SEKTORENE LUFTFART CG UTENRIKS SJØFART OG CLJEUTVINNING % e ses %7 I ALT 1.HALVAAR 2.HALVAAR 1-KVARTAL 2.KVARTAL 3.KVARTAL 4.KVARTAL JANUAR FEBRUAR t ARS APRIL Aka JULI PiriJST SEPTIMER CKTMER NOVa43ER DESEMER a ,

23 TABELL 15. UTSLIPPSKOEFFISIENTER FOR S2. G/KG. ETTER ENERGIVARE. ARLIG GJENNCMSNITT % %6 1%7 LAVCKTAN HCEYCKTAN BLYFRI JETBENSIN JETPARAF IN AUTCD I ESEL MARIN GASS MARIN DIESEL FYRINGSPARA FYRINGS FYRINGS FYRINGS JJGOLJE-LS JNGOLJE-NS NAFTA VAATGASS K1JLL/KOKS VED TABELL 16. UTSLIPPSKCEFFISIENTER ROR NOk. G/KG. ETTER ENERGIVARE. ÅRLIG GJENNCMSNITT e % se6 1%7 LAVCKTAN HCEYCKTAN BLYFRI JETBENSIN JETPARAFIN. AUTa) I ESEL MARIN GASS KARIN DIESEL FYR I NGSPARA FYR I NGS. 1 FYR I NGS.2 FYRINGS.4 TUNIGOLJE- LS ILNOOLJE-NS NAFTA VAATGASS KULL/KCICS VE)

24 TABELL 17. UTSLIPPSKCEFFISIENTER FCR CO. G/KG. ETTER ENERGIVARE. ÅRLIG GJENNCMSNITT % 1% E3 19E E6 1%7 LACKTAN liceyactan BLYFRI JETBENSIN o.o JETPARAFIN. AuTcolESEL : marin GASS marin DIESEL FYR I NGEPARA FYR I NGS FYRINGS FYRINGs TuccLJE-LS TUNGoLJE-Ns NAFTA VAATGASS KuLLA:CKs ved TABELL 18. utslippskceffisienter PoR PB. G/L. ETTER ENERGIVARE. GRENsEvERDIER - JANuAR MÅNED % e % %7 LAVOKTAN HCEYCKTAN TABELL 19. UTSLIPPSKCEFFISIENTER POR VOC. G/KG. ETTER ENERGIVARE. ÅRLIG GJENNOMBNITT E E6 1%7 LAvcKTAN HOEYcKTAN BLYFRI JETBENSIN JETPARAFIN AUTCD I ESEL MARIN GASs marin DIESEL FYRINGSPARA FYRINGS FYRINGS LNLJE-LS LNGCLJE-NS NAFTA VAATGAsS KULL/KcKS ved

25 TABELL 2. UTSLIPPSKCEFFISIENTER FOR SCT. G/KG. ETTER ENERGIVARE. MUG GJENNOMSNITT e3 1% %6 LAVCKTAN HCEYCKTAN BLYFRI JETBENSIN JETPARAF I N AUTCD I ESEL MARIN GASS MARIN DIESEL FYRINGSPARA FYRINGS FYRINGS FYRINGS TLNGOLJE-LS TUNGCLJE-NS NAFTA VAATGASS KULLACCKS VS)