Prosjekt knytta til IKT-strategiplan

Transkript

1 Prosjekt knytta til IKT-strategiplan Prosjekt 2. Lokaldemokrati og deltaking i informasjonssamfunnet Økonomiske i 2.2. Fullføre prosjektet «Demokrati 09» Demokrati 09 prosjektet er i full gang og vil bli sluttført etter stortingsvalet i september 09. Vi vil har få eit svært verdifullt erfaringsmateriale som vi kan bygge vidare på når vi vidarefører same plattforma til heile fylket (jfr. prosjekt 2.1) Dette er alt fullfinansiert via eksterne midlar Start/ slutttidspkt jan 09 sept 09 Utdanningsavd. Anna Tokle Ammundsen Ingen direkte organisatoriske 2.3. Utvikle opne web-modular mot dei mest sentrale fagsystema Det er eit mål å få til betre integrasjon mellom fagsystema særleg inn mot elektronisk arkiv. Det er også eit mål å få til eit enklare og meir brukartilpassa grensesnitt mot fagsystema. I utgangspunktet vil vi arbeide for at leverandørane av fagsystem støttar dette. Evt. eigeninvestering må avklarast med dei ulike systemeigarane > Martin Hauge Dette er ein langsiktig prosess som vil gå over fleire år. Grensesnittet blir endra og forenkla. Vi ventar ingen negative org.. 3. Tenester på nett Økonomiske i 3.1. «Tre musketer prosjektet» Eit digitalt fagnettverk oppretta av Møre og Romsdal fylke. Det er eit mål å etablere prosjekt-arena på nett (eige intranett) der fylket kan samarbeide med primærkommunar og organisasjonar 3.2. Eigen web-utviklar/koordinator stilling Det er tilsett ein eigen web-koordinator stilling på Informasjonsavdelinga. Dette er eit engasjement som vil gå fram til første halvår Målet er å samordne alle web-prosjekta som fylket er involvert i. Dette er alt fullfinansiert i informasjonsavd.

2 3.3 Skjema på internett mot fagsystem Vi har fått på plass verktøy for å kunne legge ut skjema på nettet som kan kommunisere med fagsystem som t.d. sak/arkiv. I første omgang vil vi fokusere på web-søknadsskjema for stillingar i fylkeskommunen. Estimat: personal Dette vil spare mykje registreringsarbeid og sikre mot feil i skjemaopplysningane 4. Elektronisk samhandling i tannhelsetenesta Økonomiske i 4.1. Gjennomføre prosjekt for elektronisk samhandling med NAV, helseforetaka/spesialist- helsetenesta, fastlegar og kommunar. Dette prosjektet blir i stor grad styrt sentralt, jfr. ELIN-T prosjekta. Vi vil etterkvart få meir oversikt over dei konkrete oppgåvene som må utførast lokalt Ta i bruk nye publikumstenester Timebestilling på nett, SMS og e-post i tannhelsetenesta: (Timebestilling, varsling og påminning om time), Prisportal for pasientar Desse prosjekta vil truleg ikkje ha store økonomiske Desse prosjekta vil truleg ikkje ha store økonomiske, dei kan og føre til innsparingar Ingen Ingen 5. IKT i vidaregåande opplæring Økonomiske i 5.1. IKT, oppfølging og vidareføring av IKT-abc Prosjekta er finansiert innafor ramma til utdanning 5.2 Innføre kartleggingsprøve i digital kompetanse Vert finansiert innafor ramma til utdanning Fylkestannlegen Fylkestannlegen Fylkesutdanningsdirektøren 2010 Fylkesutdanningsdirektøren Ingen Ingen

3 5.3 Utvikle UNGweb for å førebu samordning og integrasjon av elevretta tenester Ungweb er alt laga for å autentisere tenester mot Feide. Vi har også laga ein såkalla widget (web-grensesnitt) for å sjekke status på papir-kvoten i utskriftsløysinga Bifrost. Her kan vi etterkvart også legge inn løysingar for å kjøpe tilleggs-kvotar, etc. Dette kan vidareutbyggast med meir modulære e-læringssystem, der vi kan leggje inn og skreddarsy akkurat dei modulane som elevane treng, evt. andre modular som elevane ønskjer å bruke. 5.4 Få alle aktuelle tenester/læringsressursar inn under Feide (Fronter, NRK-filmarkiv, etc.) Dette er ein prosess som er i gang. Det er opp til dei ulike leverandørane å få dette på plass ut frå dei planane dei har. Dersom ein vil byggje ut med ein LMS (learning management system) med eit ope system vil det bety at ein må bruke investeringsmidlar til tilpassing og utvikling av eit ope LMS. Innan driftsrammene 6. Geografisk informasjon Økonomiske i 6.1 Oppgradere portal for Gislink m.m. Dette er eit prosjekt som vil gjere GisLink raskare, meir brukarvennlig og betre tilpassa dagens standardar > Utd. avd - Del av ordinær drift 2010 GisLink arbeidsgruppe Ingen interne 7. Elektronisk handel Økonomiske i Utd.avd/ITseksjonen 7.1 Fullføre utrulling av elektronisk innkjøp til resten av organisasjonen Rasjonaliseringsgevinst på skolane, men ikkje i form av årsverk. Frigitt tid vil kunne nyttast til andre oppgåver Økonomi/ innkjøp. Ansvarsfordeling ikkje heilt avklart (Gro/Arnt Ove) Fakturaen blir behandla på bestillingstidspkt. Kontering/attestering og tilvising skjer i samme operasjon som bestilling foretas.

4 7.2 Vere i stand til å motta E-faktura frå eksterne leverandørar Vanskeleg å seie kor stor rasjonaliseringsgevinsten blir på sikt. Det er avhengig av kor mange og kva leverandørar som kan tilby E-faktura ? Økonomi/ Siv T. Hansen Økonomiseksjonen frigjer kapasitet som i dag nyttast til å scanne fakturaer Vi kan i dag ta i mot E- faktura frå Telenor. Neste steg blir å kartleggje kva andre leverandører som er aktuelle. Løpande prosess etterkvart som nye leverandørar kan tilby E-faktura. 8. Arkivering og saksbehandling Økonomiske i 8.1. Noark-5. Det første prosjektet som peikar seg ut som eit slikt prosjekt er eit eige Noark-5 prosjekt, men det kan på kortare sikt også vere aktuelt å få til enklare web-grensesnitt mot det eksisterande sak/arkivsystemet. Vi har teke initiativ til ein prosess der fleire kommunar og offentlege organ kan samarbeide om ei open Noark-5 basert løysing for arkiv. 8.2 Skjemafangst kultursøknader. I løpet av 2009 skal vi ha tatt i bruk skjemaløysingar for søknader om midlar frå Kulturavdelinga. I 2010 skal skjema frå andre avdelingar leggast ut. Skjemaene skal tas imot på ein slik måte at det effektiviserer datafangsten og saksbehandlinga. Nye elektroniske tenester som tilgjengeleggjerast skal difor koplast direkte til fagsystema og til arkivsystemet. Dette vil venteleg bli utvikla i KS/Difi regi v/ Martin Hauge følgjer opp mot sentrale prosjekt Dokumentsenteret Integrasjon mot fagsystem og nye elektroniske media vil føre til auke i arkivtilfanget Det blir nokre endringar i rutinene på einskilde avdelingar

5 9. Informasjonstryggleik Økonomiske i 9.1. Kartlegge kva tenester som vi kan tilby via MinSide og AltInn Vi har vore i kontakt med Kunnskapsdepartemenet og Fornyingsdepartementet om å få gjere Vigo tilgjengeleg via MinSide. Det er også mogeleg at fleire av tenestene i t.d. Samferdselsavd. kan gjerast tilgjengeleg via MinSide. Når det gjeld AltInn kan dette være aktuelt for dei tenestene som er retta mot næringsliv og organisasjonar. Det er særleg Kultur, Regional og Næring og Samferdsel dette er mest interessant for. Ingen kjente 2010 Samferdselsav d + andre som nyttar desse tenestene Lettare tilgjengelege tenester for brukarane 9.2 Eigen tryggleiksfunksjon. Det kan vere behov for ein eigen stilling/ funksjon som har tryggleik som eige ansvarsområde, og som er lausrive frå ordinære driftsoppgåver 9.3. Sikre soner. Ufordringar rundt bruk av sikker sone for arkivering av person-sensitiv informasjon må løysast. Dette gjeld delar av sak/arkivsystemet og Otto (system for OT-elevar) > IKT-arkitektur Økonomiske i 10.1 Stille krav om opne arkitekturar til leverandørane ved nye innkjøp og eigne utviklingsprosjekt. Ved alle nye innkjøp av programvare vil vi setje krav om at dei 7 arkitekturprinsippa til Difi blir lagt til grunn for nye løysingar. Det er eit mål å få til mest mogeleg laust kopla modular utan vertikale og horisonale bindingar >

6 11. Opne standardar Økonomiske i Stille krav om opne standardar til leverandørane ved nye innkjøp og eigne utviklingsprosjekt. Ved alle nye innkjøp av programvare set vi krav om opne standarder som ligg inne i referansekatalogen til FAD. Eigne utviklingsprosjekt betyr at ein må sette av investerings-/drifts midlar > 12. Integrasjon av IKT-system Økonomiske i 12.1 Gjennomføre dialogkonferansar mot fagsystem-leverandørar for å få til ei betre harmonisering i høve til sentrale offentlege mål for tenesteorienterte arkitekturar Desse møta vil vi i størst mogeleg grad gjere saman med KS, evt andre kommunar. Den første «prøvekluten» for slike løysingar blir Noark-5 prosjektet. Ved alle innkjøp vil vi også stille krav om mest mogeleg modulære og opne arkitekturar, slik at integrasjon og tilgjengeleggjering av informasjon blir lettare. KS dekker våre kostnader > + KS 12.2 Trygg felles innlogging på alle system (single signon) Vi vil legge opp til at alle fagsystem og kontorsystem får felles pålogging 12.3 Møre og Romsdal fylke vil gjennomføre eit integrasjonsprosjekt mellom elevadministrasjonssystemet og sak/arkivsystemet Utd.avd. Utdanningsavd. må avgjere kva elevadm. system ein skal satse på

7 13. Fri Programvare Økonomiske i 13.1 Innføre OpenOffice i sentraladministrasjonen Saman med fleire andre kommunar vurderer vi konsekvensane av å nytte OpenOffice i sentraladministrasjonen. Her er det særleg fagsystema som det er viktig å få sjekke ut i høve til kompatibilitet. Vi må også kartlegge om det bestemte typar dokument som er laga i Microsoft-formata (doc, xls, ppt) og som blir for dårleg konvertert i OpenOffice. Dei fleste skolane nyttar i dag OpenOffice, og det er denne programpakken vi legg til rette for sentralt. Denne programpakken støttar også krava om opne dokumentstandardar Det vil vere naudsynt med opplæring. Det må også sjekkast ut på førehand kva problem som kan oppstår for brukarane, og kartleggje evt problem med fagsystem. 14. Grøn IKT Økonomiske i 14.1 Iverksette Bifrost-prosjektet ved alle vidaregåande skolar Pr i dag er det 3-4 skolar som alt har teke Bifrost-systemet i bruk til utskrifter. Dette er knytta opp mot elevkorta, og er avhengig av at logistikken her fungerer. Det er lagt til rette for at skolane sjølve relativt enkelt kan installere Bifrost på dei ulike skrivarane (IT-wikien). Det er også laga enkle rettleiingar på Ungweb for at elevane enkelt skal kunne installere Bifrost-drivaren Vidareføring av Bifrost-prosjektet til sentraladministrasjonen Dei miljømessige og driftsmessige fordelane med Bifrost gjer det formålsteneleg å implementere denne løysinga også i sentraladministrasjonen. Vi har alt eigne adgangskort, men det er også mogeleg å nytte ein pin-kode i staden for magnetkort Innføre system for måling/logging av straumforbruket på serverrom Dette er eit ønskje som vi har spelt inn for Fellestenesta. ventar på tilbakemelding om konkrete forslag. Innan driftsrammene Innan driftsrammene IT/ Fylkeshuset ingen

8 14.4 Vurdere berbar datamaskin i staden for stasjonær ved nykjøp 14.5 Alle driftseiningar skal følgje «Krav til IKT bruk / leveranse» (bransjekrav nr 74) til Miljøfyrtårn 15. Kommunikasjonsløysingar Økonomiske i 15.1 Prosjekt for integrasjon mellom epost, kalender/adressebok og mobiltelefoni Dei tekniske implementeringa er alt gjort for å få dette i bruk. Ein del test-brukarar har alt fått løysinga i test Prosjekt for integrasjon mellom epost-katalog og fasttelefon Dette vil gjere det mogeleg å ringe ut frå epost-katalogen. Dette vil vi få i test hausten Arbeidsgjevar-eigde epostkontoar for alle skoletilsette. Av tryggleiksmessige grunnar skal alle skolane tilby fylkes-eigde kontoar. Blir gjort innan ordinær drift Blir gjort innan ordinær drift Blir gjort innan ordinær drift Dei som ønskjer det kan gjere seg meir tilgjengelege på reiser, møter, etc. Lettare å ringe ut, meir oppdaterte katalogar ingen 16. Strategisk IKT-leiing Økonomiske i 16.1 Dokumentere gevinstar ut frå iverksetting av eksisterande ITplan Vi gjer alt nytte/kostnadsvurderingar før innkjøp av ny programvare og nye løysingar. Vi må utvikle eit metodeverk for å sjå dei andre gevinstane. Innan driftsramme Vår Opplæring Leiaropplæring som inneheld kunnskapsbasert organisasjonsutvikling, styring og leiing, samt strategisk IKT-opplæring blir gjennomført separat eller innarbeidd i ei meir generell leiaropplæring. Integrere strategisk IKT-opplæring i folkevald-opplæringa? Haust 2010

9 17. Kompetanseutvikling Økonomiske i 17.1 Gjennomføre kartlegging av IKT-kompetanse jfr. pkt Fylkesakademiet - IKT som leiarverkty - føreset etablering av eit ikt basert leiingsinformasjonssystem (LIS) jf det som implisitt er føresett i AGPff. Etablering av LIS er ein prosess som krev involvering frå flere aktørar(it, lønn, økonomi, systemeigarar dei ulike fagsystema osv) i organisasjonen. Ressursar til kartleggings- og analysefasen (Ved kjøp av tenester/ utviklings-prosjekt ) Utdanningsavd Arbeidsgivarog organisasjonsseksjonen 17.3 Kompetanseplan for å utvikle dei tilsette sin bruk av IKT som verkty for planlegging, drift og saksbehandling. På grunnlag av applikasjonsoversikt frå skal tilsette og leiarar registrere sine ønsker og behov for kompetanse i kompetansemodulen(unique). På grunnlag av desse registreringane vert det utarbeidd einingsvise kompetanseplanar. Applikasjonsansvarlege/systemeigarar har eitt særleg ansvar for å tilskipe opplæringstilbod i samsvar med behov og kompetanseplanar Kompetanseutvikling oppfølging og vidareføring av IKT-abc. jfr. pkt 5.1 Inngår som del av ordinærdrift, jf AGPff. 18. IKT i regionalpolitisk samanhang Økonomiske i 18.1 Kvart år skal det gjennomførast konkurranse på mindre IKT utviklings/-innovasjonsoppgåve under nasjonal terskelverdi (NOK ), der blir lagt til rette for at lokale firma/aktørar kan delta i konkurranse på like vilkår. Leveransen skal i størst mogeleg grad vere basert på open kjeldekode og DIFI sine arkitekturprinsipp. Større innkjøp over terskelverdi (NOK ) skal kunngjerast i samsvar med regelverket. Det blir stilt krav til opne standardar og vedtekne arkitekturprinsipp. Arbeidsgivarog organisasjonsseksjonen Utdanningsavdelinga Prosjektavhengig - Utdanningsavd -

10 19. Organisering av IT-funksjonar Økonomiske i 19.1 Brukarstøttesystemet vil bli teke i bruk i stadig større brukargrupper Internt på og blant superbrukarane har vi nytta brukarstøtte-systemet OTRS. Vi arbeider for eit lettare brukargrensesnitt, og når dette er på plass vil vi gjere dette tilgjengeleg for alle brukarane i organisasjonen når det gjeld innmelding av IT-problemstillingar etc. Blir teke innafor ordinær drift 2010 Meir dokumentert og strukturert brukarstøttesystem 19.2 For kvar skole blir dei lokale IT-oppgåvene vurdert opp mot dei sentrale oppgåvene i drift av infrastrukturen Dette er ein prosess som er starta og som blir vidareført etterkvart som skolane kjem over på den nye strukturen og nettverksarkitekturen som er vedteken av IT-utvalet. Ved fleire skolar vil dette kunne føre til at ein kan vidareutvikle brukarstøttefunksjonen ved at reine itdriftsfunksjonen vert forenkla Utd.avd. /ITseksjonen Lokal IT-drift vert forenkla samtidig som fleire kritiske driftsfunksjonar vert sentrale. Ein må løpande vurdere korleis ein på best mogleg måte sikrar eit stabilt fylkesnett. Dette kan bety noko for korleis ein skal organisere it-driftsog utviklingstenestene Utvikle støttefunksjonane som krevst for at skolane skal kunne bruke IKT-systema på ein god måte Det er viktig at skolane har eit støtteapparat som er i stand til å rettleie elevar og lærarar i bruken av dei sentrale IKT-systema