Elendig vei Selv Mali kan vise til bedre veistandard enn Norge i ny rapport. Side 2 og 3

Transkript

1 Jubileumslandsmøte Neste helg er det klart for det 40. landsmøte. Side 8 og 9 Elendig vei Selv Mali kan vise til bedre veistandard enn Norge i ny rapport Side 2 og 3 Per Arne Olsen er partiets lengst sittende nestleder. Nå gir han seg. Side 10 og 11 Lørdag 18. mai Nr årgang Foto: NTB/Scanpix Defensiv regjering Nylig la regjeringen frem revidert statsbudsjett, uten å benytte handlingsrommet til å investere i eget land. Nå varsler Ketil Solvik-Olsen at FrP vil investere i samfunnsøkonomiske lønnsomme vei- og jernbaneprosjekter. Side 4

2 2 Leder Lørdag 18. mai Penger ut av vinduet I april behandlet Stortinget et forslag fra Utenrikskomiteen om å eftergi en gjeld på kroner til Tyrkia. Sytten millioner ble vedtatt eftergitt. Omentrent samtidig passerer den norske utenlandsgjelden hundre milliarder. De som har tenkt å stemme Høyre, KrF eller Venstre ved neste valg for å få en ny økonomisk politikk, bør merke seg at disse partiene stemte for forslaget. Onkel skrue uten handling Finansminister Sigbjørn Johnsen skryter av lav arbeidsledighet, høy vekst i fastlandsøkonomien og økende sysselsetting ved fremleggelsen av revidert statsbudsjett. Så ta det i bruk da, Johnsen. Utover skrytelisten er budsjettet blottet for handlekraft på viktige områder, rent bortsett fra å bytte ut faksmaskinene i helsevesenet Mantraet er forsiktighet, forsvarlighet og atter forsiktighet. Norge er av de landene i verden med de største økonomiske musklene. Likevel er regjerings fokus større på å gnu på pengesekken, enn på å ta tak i de store utfordringene i helsevesenet. Hverdagskriminaliteten er en stor utfordring, samtidig som politistudentene venter på jobb. På samme tid sliter paradoksalt industri og næringsliv selv om verktøykassa er full av muligheter. Byråkratiet fortsetter å ese i takt med en reguleringskåt regjering sine stadige direktiver, pålegg, regler og lover. Mer frihet til å styre eget liv og økonomi er grunnlaget for videre innovasjon og vekst. Norge er mulighetenes land. Innbyggernes utfordring er at regjeringen ikke er i stand til å bruke mulighetene. Det er nå vi har muligheten til å bygge landet. Det er nå vi har muligheten til å bygge infrastruktur. Et mer effektivt veinett må på plass, sammen med et velfungerende helse- vesen, og et bærekraftig politi. Fremskrittspartiet har løsningene, og er klar til å løse utfordringene i mulighetenes land. Vi tar gjerne i mot både ros og ris. Hjelp oss å lage et bedre Fremskritt. fremskritt@frp.no Utgitt av: Fremskrittspartiet, Karl Johans gate 25, 0159 Oslo Ansvarlig redaktør: Finn Egil Holm Forretningsfører: Erland Vestli Redaktør: Børge Sandnes, bos@frp.no Jaggu godt jeg slipper å vandre rundt på norske veier. Finn Egil Holm, Ansv. redaktør Børge Sandnes, Redaktør Monique Watne, Journalist Arne Rune Gjelsvik Journalist Journalister: Monique Watne monique.watne@frp.no Arne Rune Gjelsvik arg@frp.no Redaksjonen: Tlf: , Faks: , fremskritt@frp.no Abonnement: Telefon , abonnement@frp.no Abonnementpris ikke medl.: Helår kr 350, Halvår kr 225, Bankgiro: Design/produksjon: Modul Reklamebyrå AS Følg Fremskrittspartiet i de sosiale mediene: facebook.com/fremskrittspartiet twitter.com/frp_no youtube.com/fremskrittspartiet Norge kommer så vidt foran Ghana i en rapport om veistandard som World Economic Forum har presentert. Dette er overhodet ikke overraskende. Det bekrefter det FrP har sagt i flere år, sier en oppgitt stortingsrepresentant Bård Hoksrud (bildet), FrPs samferdselspolitiske talsmann.

3 Lørdag 18. mai 2013 Nyheter Ble stilt fritt Ikke alle saker som behandles av nasjonalforsamlingen egner seg for partipolitisk strid. I forbindelse med en sak som «Alexander Kielandplattformens» skjebne, er det klart at de færreste partier vil ha klare programformuleringer å støtte seg til. Det finnes heller ingen ideologiske aspekter å støtte seg til i en slik sak. FrP stilte sine representanter fritt til å stemme slik de ønsket Ny FpU-logo Ikke før har FrP skiftet grafisk profil, så følger ungdomsorganisasjonen etter. Fremskrittspartiets Ungdom har benyttet et profesjonelt reklamebyrå til å utarbeide sin nye og moderne logo, som med sitt fingeravtrykk skal vise at FpU er en unik og individualistisk ungdomsorganisasjon. Den varme blåfargen på grensen til lilla skal representere det menneskelige. Knusende rapport: Verste veistandard i den vestlige verden Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes Rapporten slår fast at når det gjelder veistandard kommer Norge verst ut i hele den vestlige verden. Av 140 land oppnår Norge en ynkelig 83 plass, med 3,6 poeng. Snittet er 4,1, på en skal fra 1-7. Snakker Norge ned? FrP er blitt anklaget av Jens Stoltenberg for å snakke Norge ned. Mye er bra i Norge. Men denne rapporten, og en rekke andre rapporter viser med all tydelighet at FrP har hatt rett når vi har vært noe negative i vår situasjonsbeskrivelse av standarden på infrastrukturen i Norge. Hoksrud mener at det ikke Det nytter ikke å stikke hodet i sanden Bård Hoksrud nytter å stikke hodet i sanden for tallenes klare tale. Norske veier trenger et gedigent løft, både av sikkerhetsmessige årsaker, av konkurransemessige årsaker, og for å lette hverdagen for folk flest. Utallige Ap-ledede regjeringer har gjennom årene nedprioriterte å satse på veivedlikehold og utbygging av nye store og små samferdselsprosjekter. Rapporten fra World Economic Forum avslører regjeringen med Arbeiderpartiet i spissen, sier Bård Hoksrud. Han er heller ikke imponert over utviklingstempoet som rapporten avslører. Tregt Siden de rødgrønne tok i 2005 har vi hørt mantraene om en historisk satsning på samferdsel. Realiteten er at vi har rykket opp en plass fra 84 til 83 plass på World Economic Forums liste. Det betyr at vi puster Jamaica i nakken, og passert Ghana så vidt. Med dette tempoet er jeg redd det kan ta tid før vi når en akseptabel standard i Norge, avslutter Hoksrud. Arne-Rune Gjelsvik > arg@frp.no Fakta: 75. Nicaragua 76. Tsjekkia 77. Slovakia 78. Guyana 79. Armenia 80. Uruguay 81. Mali 82. Jamaica 83. Norge 84. Ghana 85. India

4 4 Nyheter Lørdag 18. mai 2013 Revidert statsbudsjett Stort økonomisk handlingsrom FrPs finanspolitisk talsmann, Ketil Solvik-Olsen (bildet), mener revidert budsjett ikke benytter det store økonomiske handlingsrommet i norsk økonomi. Det er rom for å investere mer oljepenger i infrastruktur, moderne utstyr til sykehus og politi, samt ta igjen etterslep på offentlig bygg. Handlekraft SSB har også nylig vist til et stort handlingsrom i norsk økonomi, og det er derfor merkelig at regjer- ingen ikke benytter rommet til gode investeringer i eget land. Han varsler at FrP vil bruke handlingsrommet i økonomien til å investere i samfunnsøkonomisk lønnsomme vei- og jernbaneprosjekter, sørge for å redusere helsekøene, og øke kampen mot kriminalitet. Det er rom i norsk økonomi for å sikre innbyggerne mer frihet og økt trygghet. Vi har handlekraft til å løse utfordringer som regjeringen skyver foran seg nok en gang. Solvik-Olsen mener også at regjeringen burde iverksatt de varslede skattelettene for næringslivet allerede i revidert budsjett. Når regjeringen sier at situasjonen er krevende for norsk industri står i en krevende situasjon burde man handlet umiddelbart. Det er passivt å love tiltak som skal iverksettes i fremtiden. Dersom man hadde hatt handlekraft kunne og burde man gjort det allerede nå. Defensivt Revidert er avmålt og defensivt, men noen valgkampsaker har regjeringen funnet plass til. Det er fint at regjeringen endelig har innsett behovet for å bytte ut faksmaskiner i helsevesenet og øke grensekontrollene. FrP har vært kjent med digitale løsninger og behovet for styrket grensekontroller lenge, men ikke fått gjennomslag for dette i Stortinget. I følge Solvik-Olsen er mange av sakene lett gjenkjennelige FrP-saker, som ble foreslått i FrPs alternative budsjett i fjor høst. Han påpeker at regjeringen sprøyter inn store milliardbeløp i et overopphetet boligmarked, utenfor handlingsregelen. I følge Olsen kan regjeringens pengebruk resultere i en boligboble. Regjeringen har strammet inn ovenfor private banker, men åpner slusene for statlige banker. Debatten om handlingsregelen blir kunstig når regjeringen strammer inn med en liten milliard innenfor regelen, mens de øker offentlig pengebruk med 16 milliarder utenfor regelen Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no Superweekend i Kragerø 110 FrP-ere møtte 11 foredragsholdere som snakket om valgkamp og FrPs valgkampsaker. Blant foredragsholdere fant man kjente navn som Carl I. Hagen, Anders Anundsen, Bård Hoksrud og Christian Tybring-Gjedde. FrPs varaordfører i Kragerø, Henriette Fluer, var svært stolt og glad for å kunne ønske en så stor og flott gjeng velkommen til Kragerø. Superweekendkurset til Buskerud, Telemark og Vestfold FrP er et samarbeid på tvers av fylkene og har vart i hele ti år. Manet til innsats Stortingsrepresentant Anders Anundsen fra Vestfold manet forsamlingen til innsats. Det er viktig at vi engasjerer oss. Særlig i Telemark, Vestfold og Buskerud har FrP et enormt potensiale som vi kan ta ut ved skikkelig innsats frem mot valget. Folket er lei av den rødgrønne regjeringen og vil ha noe nytt. Da må de skjønne at de må stemme FrP, ikke Høyre. Du SUPERT: De 110 fremmøtte deltakerne fikk en lærerik Superkursweekend, med mange engasjerte foredragsholdere. (Foto: Patrick A. Andresen) DELTAKER: Hanne Taalesen fra Telemark var kjempefornøyd med å ha tilbragt helgen i Kragerø. får ikke FrP-politikk og fornyelse om du stemmer på noe annet enn FrP, sa Anundsen til stor jubel fra forsamlingen. Carl pop Størst suksess gjorde Carl I. Hagen, som med direkte tale og klare eksempler hudflettet den rødgrønne regjeringen generelt og helseminister Gahr Støre spesielt. Carl er den som motiverer meg aller mest, forteller Bente Olsen fra Vestfold. Hanne Taalesen fra Telemark er helt enig. Carl er kjempeflink, han er entusiastisk og får frem poengene veldig godt. Han setter ting på spissen for å få folk til å forstå hva han prater om. Hans sammenligninger av helsebransjen og verkstedbransjen er noe jeg kan ta med meg, og bruke når jeg diskuterer med potensielle velgere senere, for å få folk til å forstå. Fikk goodwill En annen kar som er fornøyd er Trond Ekstrøm fra Vestfold. Det er helt fantastisk her på Kragerø Resort. Jeg har med kona og ungene ned hit, jeg har fått en fin leilighet og det er et kjempeopplegg. Jeg får økt goodwill med å ta med meg familien hit, da får jeg lov til å reise på et par tre møter ekstra. Ekstrøm har hørt Carl I. Hagen tale før. Det var fantastisk morsomt å høre ham igjen. Hans sammenligning med bilverksted og helsetjenester hørte jeg for første gang i 1986 i Tønsberg. Det var da jeg skjønte at FrP var noe for meg, siden har jeg vært med. Da jeg hørte det igjen nå fikk jeg et nostalgisk tilbakeblikk. Det å høre Carl tale igjen er fantastisk morsomt. Taleegenskapene og måten han kommuniserer med forsamlingen er helt fantastisk, sier Ekstrøm. Arne-Rune Gjelsvik > arg@frp.no Patrick A. Andresen > paa@frp.no

5 Lørdag 18. mai 2013 Nyheter 5 BOBLE: I følge finanspolitisk talsmann Ketil Solvik-Olsen, kan regjeringens pengeinnsprøytning i et opphetet boligmarked resultere i en boligboble. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). FrP vil styrke kommunene Kommunalpolitisk talsmann, Gjermund Hagesæter (bildet), er ikke imponert over kommuneproposisjonen. Dette løser ikke utfordringene i kommunesektoren. Gjelden og vedlikeholdsetterslepet vil fortsatt øke, mens situasjonen i eldreomsorgen fortsatt vil være uløst. Hagesæter mener kommunene har blitt gjeldsslaver mens regjeringen sitter på en stadig større pengebinge. Kommunene får stadig nye oppgaver men finansieringen holder ikke tritt. Tjenestetilbudet til innbyggerne blir ikke bedre av regjeringens forslag og regningen sendes til kommende generasjoner. Frp varsler at de vil styrke kommuneøkonomien om de vinner valget. Frp vil satse på en verdig eldreomsorg og moderne skolebygg og fremtidsrettet utdanning. Vi vil redde kommunene fra åtte år med rødgrønn nedprioritering. Det handler om å gi innbyggerne trygghet for en verdig eldreomsorg og en god skole. Han viser til at kommunene får stadig nye oppgaver og økte utgifter til lønninger, pensjoner og en eldre befolkning. Fremskrittspartiet vil ha lovfestede rettigheter i eldreomsorgen og statlig finansiering. Med dagens system vil man ikke løse utfordringene. Innbyggere som er opptatt av en verdig eldreomsorg og en god skole med moderne lærere og moderne utstyr bør stemme FrP. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no Nå gjelder det Vi går en utrolig spennende tid i møte. I skrivende stund er det cirka 130 dager til stortingsvalget Smak litt på det det vil si rundt 130 dager til Fremskrittspartiet kan få gjennomført politikken vår etter 40 års historie. Men selv om 130 dager ikke er mye, er fortsatt veien helt frem veldig lang. Aller først kommer Landsmøtet 2013 som avholdes på Gardermoen i slutten av måneden. Der skal prinsipp- og handlingsprogrammet for vedtas og forslag til endringer i partiets vedtekter enten vedtas eller avslås. Her bestemmer vi oss altså for hvilke helt grunnleggende innstillinger vi har til de fleste aspekter av samfunnet vi lever i, og dermed også hvilken politikk vi vil føre fremover. Og nesten like viktig som politikken er Landsmøtet en arena der stolte FrPere fra hele landet kan møtes, diskutere og bli enige eller enige om å være uenige, for så å stå sammen frem mot en tøff valgkamp. Vi samles også til Valgcamp i Kristiansand i juni, der diskusjonene og kursingen vil fortsette, men med hele familier på plass handler også Valgcamp om samhold. For også FrP er en familie der vi stiller opp for hverandre og støtter hverandre, og i en familie er vi like glade i hverandre selv om vi kan være grunnleggende uenige i enkeltsaker. Fremskrittspartiet kommer til å være offensive, frimodige og fryktløse fram mot valget, men da må vi også være forberedt på en solid porsjon juling fra media, fra andre partier, og noen ganger til og med fra våre egne. Men dette skal vi tåle, for det er det verdt. Derfor vil jeg oppfordre flest mulig av dere til å være aktive når Landsmøtet avholdes. Vi treffes til direktekontakt på sosiale medier, og det vil være mulig å se mye av det som foregår på Youtube. Slik blir dere best mulig rustet til å sette sjøbein når det stormer, og vil være blant de aller første som får et innblikk i hva som skal gjøres fram mot valget til høsten. Samtidig håper jeg å se svært mange av dere på Valgcamp i sommer. Det blir en opplevelse vi sent vil glemme, og der samler vi krefter for å gjøre en best mulig jobb for det aller viktigste vi har nemlig velgerne. Jeg gleder meg til tiden som kommer. Vi skal vise velgerne at det kun er FrP som vil føre en offensiv og god politikk. Eldreomsorg, infrastruktur, politi, innvandring og seniorpolitikk. Vi har løsningene de andre ikke har tenkt på. Derfor skal vi vinne valget. Sammen. facebook.com/siv.jensen.frp twitter.com/siv_jensen_frp BLOGG:

6 6 Nyheter Lørdag 18. mai 2013 Vil ha ny ulveforvaltning For å sikre økt lokal forankring bør man foreta en ny gjennomgang av rovviltregionene, sier Oskar Grimstad (FrP). Han vil ha en ny ulveforvaltning i Norge. Forvaltning av rovdyr bør skje regionalt/lokalt, hvor en folkevalgt rovviltnemnd fatter endelige avgjørelser om jakt og uttak av rovdyr som gjør skade, eller skaper utrygghet for befolkningen. FrP har tillit til folkevalgte på lokalt nivå, og mener at disse er seg sitt ansvar bevisst og klarer å forvalte rovdyr på en måte som ivaretar befolkningens interesser. Beslutningene foretatt av rovviltnemndene bør være endelige så lenge uttaket skjer innenfor de nasjonale måltall, sier stortingsrepresentant fra Møre og Romsdal. Ikke truet Det er viktig og verdifullt å ha et rikt planteog dyreliv. I Norge bør det opprettholdes en rovdyrbestand av jerv, bjørn og gaupe, men skadedyr av disse artene skal tas ut umiddelbart i prioriterte beiteområder. Ulven er heller ikke en utrydningstruet art. Selv om ulven ikke trenger like sterk beskyttelse som jerv og gaupe, betyr det ikke at den aktivt skal fjernes, presiserer Grimstad. Konflikter Flere steder i landet er situasjonen krevende når det gjelder livskvaliteten til mange av landets innbyggere, dyrevern og utmarksnæringer. Ulvesonene oppleves som urimelige for folk som bor innenfor sonen. Dette bidrar til et høyt konfliktnivå, som igjen blir forsterket i tilfeller hvor det ikke gis anledning til lisensfelling innenfor ulvesonen. I deler av ulvesonen er det også høy tetthet av de andre store rovdyrene, noe som øker belastningen og konfliktnivået. Ved å avvikle ulvesonene spres byrdefordelingen blant innbyggerne og geografiske områder, avslutter Oskar Grimstad. Arne-Rune Gjelsvik > arg@frp.no ULVETIDER: I følge stortingsrepresentant Oskar Grimstad, skaper ulven krevende situasjoner for innbyggerne mange steder i landet. Nå vil FrP at folkevalgte på lokalt nivå skal forvalte bestanden. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). Norske soldater fra ISAF patruljerer gatene i Kabul. Norge har vært i Afghanistan siden 2001 for å hindre fremvekst av internas Norge støtter Norske soldater fra ISAF patruljerer gatene i Kabul. Norge har vært i Afghanistan siden 2001 for å hindre fremvekst av interna Per i dag er Afghanistan et av de største mottaksland av norsk bistand. I lys av regjeringens holdning, størrelsen på den norske bistanden og utenriksministerens redegjørelse for Stortinget, er det sannsynlig at Norge enten allerede, eller i nær fremtid, kan bidra til å finansiere deler av Talibans virksomhet, sier stortingsrepresentant Peter N. Myhre, bistandspolitisk talsperson for FrP. Det er vanskelig å se hvordan man «hindrer fremveksten av internasjonal terrorisme» og «stabiliserer landet» ved finansielt bidrag til en terroristorganisasjon som Taliban, fortsetter Myhre. Han mener det må gjøres klart at norsk bistand ikke skal gå til terroristorganisasjoner, eller deres virksomhet. Samt at norsk befatning med slike organisasjoner kun skal strekke seg til forhandlinger om avslutning av terrorvirksomhet. «Dialog» Terrororganisasjoner som Taliban kan ikke forvente dialog med norske myndigheter, dialog tilrettelagt eller understøttet av norske myndigheter eller norsk bistand, sier Myhre. Siden 2001 har Norge vært Terrororganisasjoner som Taliban kan ikke forvente dialog. Peter N. Myhre

7 Lørdag 18. mai 2013 Nyheter 7 Niqab-forbud i Akershus Fylkestinget i Akershus har vedtatt å innføre forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i undervisningen ved de videregående skolene i Akershus. I tillegg innføres også forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg på skolens område i skoletiden. Det handler om at man skal ha muligheten til å se hverandre og identifisere hverandre overalt og skape trygghet inne på skolens område, sier FrPs leder for hovedutvalg for utdanning, Arne-Rune Gjelsvik (bildet). Hele skolegården Gjelsvik mener forbudet mot ansiktsdekkende hodeplagg bør gjelde på hele skoleområdet, og viser til at dette blant annet handler om elevenes trygghetsfølelse. Han er en del av et flertall, som mener forbudet bør gjelde også på skoleplassen og i kantina. Vi lever i en verden hvor det å identifisere utrygghetsobjekter er viktig og det en viktig oppgave for oss politikere å skape trygghet, sier Gjelsvik. Modningstid For flere år siden tok jeg opp det samme teamet i en interpellasjon til fylkestinget. Da var det bare kjeft å få, og ingen andre støttet forslaget den gang. Nå fremmer rådmannen det identiske forslaget, og det blir vedtatt. Slik det ofte skjer med gode FrP-forslag, sier Gjelsvik. De trenger å modnes litt blant de andre partiene. Saken har sin bakgrunn i bruk av niqab på en videregående skole i Akershus. Tilsvarende saker har ført til forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg i Oslo og Østfold. Læreplanene vektlegger viktigheten av samarbeid mellom elevene, og opplæringsloven vektlegger veiledning og dialog mellom faglærer/kontaktlærer og elev. Samarbeid forutsetter kommunikasjon. Ikke-verbal kommunikasjon hemmes når ansiktet ikke kan sees. Opplæringsloven Kunnskapsdepartementet stadfester at et forbud kan vedtas i tråd med opplæringsloven. En uttalelse fra Justisdepartementet viser at et forbud mot ansiktsdekkende hodeplagg ikke strider mot Grunnloven, Den europeiske menneskerettighetskonvensjonen eller Den internasjonale konvensjon om sivile og politiske rettigheter. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no sjonal terrorisme og bidra til fred og stabilitet. (Foto: Scanpix) Taliban KLAR: Peter N. Myhre er krystallklar på at norsk bistand ikke skal gå til terroristorganisasjoner, eller deres virksomhet. involvert i Afghanistan, gjennom ISAF, militære og sivile bidrag og i den politiske dialogen. Norge er i Afghanistan for å hindre fremvekst av internasjonal terrorisme og bidra til fred og stabilitet i samsvar med resolusjonene fra FNs sikkerhetsråd, samt bidra til utvikling for å stabilisere landet og lindre nød. Allerede 12. september 2001 vedtok Nato at terrorangrepene 11. september hadde utløst artikkel 5 i Atlanterhavspakten. Dette innebar at angrepet 11. september ble ansett som et angrep på alle Natos medlemsland, og at alle medlemmene hadde plikt til å bistå USA. Arne-Rune Gjelsvik > arg@frp.no VELKOMMEN ETTER: Forbud mot ansiktsdekkende plagg har vært foreslått for flere år siden i fylkestinget av FrP. Den gang ble det nedstemt. Arne-Rune Gjelsvik mener at gode FrP-forslag trenger å modnes blant de øvrige politikerne. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes). Rektor fornøyd Akershus-skolens rektor er svært fornøyd med fylkestingets vedtak. Da eleven troppet opp på Dønski videregående skole i Akershus, ble saken mat for fylkestingspolitikerne. Ikke ønskelig Vi er fornøyd med vedtaket. Det gjør det lettere å drive god skole, hvor kommunikasjon tilrettelegges, forteller rektor Hanne Rud. Hun legger til at nettopp å kunne se personen er viktig for kommunikasjonen. Det er veldig mye av kommunikasjonen som blir formidlet gjennom kroppsspråk og ansiktsuttrykk. I tillegg ønsker vi å identifisere hvem som til enhver tid oppholder seg på skolen. Rud har dermed slått fast at alt av plagg som dekker ansiktet ikke er ønskelig. Felles regel Dette er en sak som dreier seg om religion, og kan være følelsesmessig betent. En felles regel som gjelder på hver enkelt av fylkets skoler, er derfor viktig slik at dette ikke blir opp til hver enkelt rektor, sier Rud.

8 8 Portrettet Lørdag 18. mai 2013 En nestleder takker for seg Da Per Arne Olsen begynte på Tønsberg Handelsgymnas som 16-åring i 1977, startet hans 30-årige karriere som politiker. Etter høstens valg legger han politikken på hyllen. Umulig oppgave Jeg tar avstand fra alt jeg har sagt, alt jeg har ment og alt som partiet står for, innleder Per Arne leende mellom munnfuller Cæsar salat på sitt kontor. Partistifter Anders Lange skuler strengt ned på oss fra et maleri på veggen. Den småkorpulente, skandalepolitiske talsmannen fra Tønsberg, som han omtaler seg selv som, tuller selvsagt. Mitt nye hjerte banker like hardt for FrP og liberalismen som mitt forrige, legger han til. Stemningen under Anders Langes blikk blir på en måte litt lettere. Med en god porsjon humor, har han taklet alt fra egen hjertetransplantasjon, korrupsjonsanklager i media og ulike partiskandaler. I tillegg har han hatt orkesterplass når indre strid har holdt på å rive partiet i stykker. Han har fått og løst den nærmest umulige oppgaven om å hoppe etter FrPs tidligere nestleder, da John Ingolf Alvheim valgte å ikke ta gjenvalg. Da jeg ble valgt som nestleder etter John Alvheim på landsmøtet i Ålesund, lovet jeg to ting fra talerstolen. Jeg skulle jobbe like hardt som ham og være minst like blid. Det løftet har jeg holdt, smiler ham. Tilbake i 1977 ville tilfeldighetene det slik at Per Arne havnet i samme klasse med to politisk interesserte medelever. Disse to var i gang med å stable på beina Vestfold FpU. Dette resulterte i at jeg ble kjent med Jan Th. Langaard, hvor vi reiste rundt i Vestfold for å verve medlemmer til FpU. Jeg husker at vi kjørte rundt i fylket med Langaards gamle Ford 17 m, som for øvrig lakk vann som en sil. Med oss på turene hadde vi flasker fylt med vann som vi måtte etterfylte radiatoren med etter annenhver mil. Samler Dette ble starten på Vestfold FpU, og ifølge Per Arne så ga dette smaken på politisk aktivitet og kanskje interessen for gamle biler. Man kan nemlig aldri være helt sikker på hva Per Arne kommer kjørende i eller på. Han har alltid ett eller annet prosjekt som han enten er i ferd med å plukke i fra hverandre, eller som han stolt viser frem under flere lag med polish. Når man spør ham hvor mange biler han har, svarer han spøkefullt om vi vil ha det riktige antallet eller det han forteller kona. Du kan ikke akkurat si at jeg er noen stor samler. Jeg kjøper en bil, som gjerne må renoveres eller gjøres noe med og så selger jeg den for så å kjøpe en ny. Hva han samler på, er han ikke riktig sikker på selv. Jeg har forsøkt å finne en rød tråd i hva jeg over tid har skaffet meg, men det har vært veldig brokete. Det har blitt noen engelske, italienske og tyske biler. Noen amerikanere har det faktisk også blitt. Noen har vært høye, andre lave. Jeg har egentlig kommet frem til at det er det estetiske jeg blir fasinert av, og ikke minst om det er en historie bak kjøretøyet. Det er ingen tvil om at Per Arne er en samler, og mange kan nok bli forledet til å tro at han sitter på store verdier. Også når man ser på samlingen som han sitter på når det gjelder billedkunst. Virkeligheten er nok en annen. Når det kommer til både biler og billedkunst er det ikke nødvendigvis noe kostbart, men også når det gjelder bilder er det farger og design som er den røde tråden. Jeg handler aldri bilder med tanke på at det skal være en investering. Det skal bare være godt å se på og gi meg noe. Demokrati Tiden på handelsgymnaset resulterte også i at jeg ble leder av elevrådet etter hvert. Jeg demonstrerte blant annet mot EVA 2 utvalget (red.anm.: studentevaluering av undervisning og læringsmiljø), som blant annet foreslo å fjerne karakterene i grunnskolen. Selv om jeg virkelig brant for å forsvare karakteren, har jeg tenkt i ettertid at jeg hadde kanskje selv tjent godt på om de hadde gjennomført dette, og at karakterene ble forbigått i stillhet, smiler han. Han forklarer at det er nettopp det demokrati og felleskap betyr. Dette er en viktig del av felleskapet. De beste debattene du gjør, er kanskje de hvor du må forsvare en sak du har kjempet mot innad i egen organisasjon. I slike saker kjenner du motargumentene til motparten svært godt. Jeg har holdt innlegg blant annet i Tønsberg bystyre, hvor jeg langt fra har vært hjertens enig i saken, men det er en del av å være i et felleskap og ta del i et demokrati. Unge Per Arne kom etter hvert inn i styret til Tønsberg og omegn FpU, og hvor han etter hvert også deltok på FpUs stiftelsesmøte i Siden da har det bare ballet på seg. I 1979 var jeg på partiets landsmøte i Tønsberg. Der møtte jeg en dame med et litt stort hår, som visstnok var sekretæren til partiformannen. Jeg hjalp henne med å sette ut stoler i den gamle ballsalen på Hotell Klubben. Æresmedlem Per Arnes innsats de tidlige årene i FpU har gitt ham en utmerkelse som han er spesielt stolt over å ha fått. Jeg ble æresmedlem i FpU, som nummer to i rekken av æresmedlemmer med FpU-stifter Peter N. Myhre foran meg. Det er vel den eneste gangen i livet mitt jeg kan si å være rangert foran Carl, som ble æresmedlem nummer tre. Nå er det vel ikke noe rangering i dette, det er mer tidspunktet man ble det. Det er uansett et av de vervene jeg setter mest pris på. En gang FpU-er alltid FpU-er, heter det, og for meg er det i hvert fall riktig. En liten periode ble det stille i Per Arnes politiske liv, hvor han avtjente verneplikten sin i Kystartilleriet. Her tjenestegjorde han som kokk. Det finnes noen usedvanlige dårlige bilder av meg i kokkebukse. Å påstå at jeg var en god kokk, er vel å strekke det litt vel langt. I dag er jeg betraktelig bedre til å lage mat, og gjør det så ofte jeg kan. Da han kom hjem ble han overtalt til å stå på en plass langt nede på listen til Tønsberg FrP. Tønsberg FrP fikk innvalgt fire stykker i bystyret i Derav var de tre første forhåndskumulerte. I tillegg til disse kom det en liten kar fra langt nede på listen, som hadde fått mange personlige stemmer og kapret dermed fjerdeplassen og en plass i bystyret. Der ble jeg sittende i 28 år. Navn: Per Arne Lodding Olsen Født: 21. februar 1961 Sivilstatus: Gift, to barn Interesser: Samler på veteranbiler, klokker og kunst Posisjon: Hjertetransplantert, veteranbilentusiast, stortingspolitiker og nestleder i FrP. Utenriksminister I 2003 ble Per Arne ordfører og utenriksminister i Tønsberg. Tønsberg er verdens fineste by i hvert fall Norges beste by, sier han uten antydning til beskjedenhet. Som ordfører gjorde jeg litt sport ut av å markedsføre Tønsberg. Jeg hadde nemlig bestemt meg for at i tillegg til å være ordfører, skulle jeg også være litt utenriksminister. Tønsberg skulle settes på Norgeskartet. Tønsberg befant seg allerede historisk på Norgeskartet som landets eldste by, og var profilert som vikingby med en middelalderhistorie. Mindre byer som Tønsberg trekker ofte det korteste strået i konkurranse med storbyene, men jeg føler at med den jobben jeg la ned i arbeidet med å markedsføre Tønsberg gjorde at vi lyktes. Jeg snakket vel egentlig mer om Tønsberg enn hva jeg strengt tatt måtte. Av alle årene jeg har drevet med politikk, så er det kanskje ordførerjobben den morsomste, til tross for at jeg hadde store helsemessige utfordringer i denne perioden. Etter halvannen periode åpnet det seg en mulighet til å komme inn på Stortinget. Per Arne hadde allerede bestemt seg for at han kun skulle sitte maks to perioder som ordfører. I følge ham selv, var det få eller ingen som var like godt kvalifisert som han for stortingsjobben. I koma Da nominasjonen ble gjennomført i Vestfold lå jeg i koma på rikshospitalet etter en hjertetransplantasjon. Onde tunger vil nok si at jeg hadde de aller beste forutsetninger for å lykkes på Stortinget. Mange mener at i det man kommer inn på Stortinget, går man inn i en form for koma. Jeg var allerede i koma før jeg kom inn, gliser han. Da Per Arne meldte seg inn i FrP i 1977, var det ikke karrieremotivert. Med en oppslutning på 0,78 prosent lå ikke veien til verken ordførerverv eller Stortingsplass vid åpen. Du kan nesten si det slik at i 1977 var man ikke bare på fornavn med alle medlemmene, men kunne navnet på de som stemte på FrP i fylket, smiler han. Selv om Per Arne nå trer ut av både Stortinget og som nestleder, og forklarer at perioden som ordfører i Tønsberg var høydepunktet i livet sitt, kommer han nok ikke tilbake i den jobben med det første. Ordførergjerningen har på mange måter vært høydepunktet i karrieren, selv om det er hyggelig å være æresmedlem, nestleder i partiet og stortingsrepresentant. Når det gjelder ordførervervet så er det bare å si «been there, done that». Akkurat som det var en vanskelig beslutning den gang å tre ut av lokalpolitikken så var det vanskelig å ta beslutningen om å tre ut av rikspolitikken. Men jeg er godt fornøyd med at det var jeg som har bestemt dette. Nå har jeg valgt å takke nei til gjenvalg, eller endelig valgt å takke nei, som noen kanskje vil si. Det er deilig med slike valg man tar selv. Tidspunktet er aldri riktig for å gi seg. Det vil alltid være noe nytt og spennende som kommer til å skje. Så skal man vektlegge det, kommer man aldri til å gi seg. Tannhjul I følge Per Arne var det flere grunner til å takke for seg. På den ene siden er jeg allerede den nestlederen som har sittet lengst. Enhver organisasjon har jo også godt av å fornye seg. I tillegg står jeg ved en korsvei. Skal jeg gjøre noe annet enn politikk etter alle disse årene, så må jeg gjøre det nå. Jeg har derfor bestemt meg for å kaste meg ut i det. Jeg er mer glad i FrP enn noen gang. Foreløpig har han ingen planer. Han vil ikke bruke tid på å fundere på fremtiden mens han fortsatt arbeider i partiet og på Stortinget. Begynner du å tenke på

9 Lørdag 18. mai 2013 Portrettet 9 hvor du skal, havner fokuset på det i stedet for det du holder på med. Jeg vil gjøre en best mulig jobb for partiet så lenge jeg har den posisjonen. Det jeg kan tenke meg er å prøve meg i en fremtidig rolle i skjæringspunktet samfunn, politikk og næringsliv, sier Olsen som legger til at han er lysten på å skrive «en litt annerledes politisk bok». Det gjenstår å se om jeg klarer å materialisere det. Jeg har ikke lyst å skrive om meg selv, det er uinteressant, jeg er bare et av mange tannhjul som får denne organisasjonen til å gå rundt. Men jeg har opplevd mye gjennom å ha jobbet sentralt siden Cæsar salaten er spist opp, Per Arne haster inn i en av utallige komitéhøringer og Anders Lange puster nærmest lettet ut oppe på veggen sin. Vi er ganske sikker på at dette ikke er det siste vi har sett til Per Arne. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no To eller fire hjul er mindre viktig. Har den fine former og gjerne en historie å fortelle, står den sann synligvis parkert i Per Arnes garasje. (Foto: Børge Sandnes).

10 10 Tema Lørdag 18. mai 2013 Fremskrittspartiets 40. ordinære landsmøte Det første landsmøtet. I slutten av januar 1974 ble FrPs første ordinære landsmøte avholdt på Hjelmeland i Rogaland. 40 mann og en kvinne var tilstede, kvinnen var Anders Langes kone, Karin. I forkant av landsmøtet hadde Carl I. Hagen og Kristoffer Almås ønsket at landsmøtet skulle slutte seg til et nytt partiprogram og en mer effektiv partistruktur. Landsmøtet ble enige, ikke helt uten sverdslag, om å vedta nye vedtekter bestående av 12 paragrafer som var relativt omfattende. Debatt, beslutning og moro = jubileumslandsmøte Generalsekretær Finn Egil Holm tar imot partiets fremste folke og tillitsvalgte til landsmøtehelgen mai. Endelig kan også vi snakke om FrPs politikk, humrer «Finni», med klar adresse til at de andre partiene som har snakket mye om FrP under sine landsmøter. For når FrP holder landsmøte den siste helgen i vårmåneden mai så er partiet sistemann med landsmøte. Godbitene sparer man jo til slutt, minner partiets generalsekretær oss om. 40 år Vi spør han om hva som blir høydepunktet på landsmøtet. Han blir plutselig veldig korrekt og svarer at den politiske debatten, programbehandling og de formelle sakene er det viktigste, men vi godtar ikke dette kjedelige svaret. Hva blir mest gøy da, Finni? Partiet har jo fylt 40 år i år. 40 år i tjeneste for folk flest må feires. Vi skal ha en landsmøtefest hvor vi skal mimre, skåle og minnes mye av det partiet har utrettet på disse årene. Forberedelser Fremskritt kan også avsløre at selve landsmøtet FESTSTEMT: Generalsekretær Finn Egil Holm er klar for tidenes jubileumsfeiring på Gardermoen. heller ikke vil bli helt uberørt av markeringen 40 år for folk flest. Vi skal prøve å lage et landsmøte i en jubileumsramme uten at vi tar fokus bort fra de viktige debattene, sier Holm og legger ansiktet i alvorlige folder, og sier: Landsmøtet skal vedta vårt nye partiprogram, som har gjennomgått tidenes grundigste programprosess. Jeg tror vi alle ser frem til gode debatter og høyt engasjement når vi nå skal samle oss rundt det som skal bli partiets nye program de neste fire årene. Et program som i sum viser veien frem til en enklere hverdag for folk flest. Det er ingen tvil om at partiets generalsekretær ser frem til det som ligger an til å bli et landsmøte med både gode debatter, viktige beslutninger og en del moro! Program: Fredag 24. mai Konstituering og åpning Velkommen til Akershus Partilederens tale Generell politisk debatt Sentralstyrets årsberetning Stortingsgruppens årsberetning Revisjonskomiteens innberetning Innkomne forslag Kveldsbuffet i restauranten Lørdag 25. mai Prinsipp- og handlingsprogram 1. nestleder Per Sandberg innleder til programdebatt Lunsj Landsmøtets programdebatt 1930 Festmiddag i Multiarena Søndag 26. mai Endringer i partiets vedtekter Overliggende saker Valg Lunsj Behandle og vedta politiske uttalelser og resolusjoner Avslutning av Landsmøtet Jubile Neste helg braker FrPs 40. landsmøte løs på Gardermoen. I tillegg til at partiet skal samle seg rundt FrPs nye partiprogram, vil landsmøtet bli preget av at det er 40 år siden partiet så dagens lys. Samtlige partier på Stortinget har avviklet sine landsmøter, og FrP er sist ute med sitt jubileumslandsmøte. Rammene er lagt til flyplass- og FrP-kommunen Ullensaker i Akershus. Ordfører Harald Espelund (bildet) gleder seg stort til å ta i mot feststemte FrP-ere fra hele landet. Utfordring Jeg gleder meg virkelig til årets landsmøte. Spesielt hyggelig er det jo at dette er et jubileumslandsmøte, forteller Ullensaker-ordføreren, som av media går under navnet «Kongen av Romerike». Dette blir syvende gang Følg Fremskritt

11 Lørdag 18. mai 2013 Tema 11 Landsmøtet 2005 Under landsmøtet som var lagt til Ålesund ble Per Arne Olsen valgt til partiets andre nestleder, og erstattet derfor John I. Alvheim. På samme landsmøte ble Siv Jensen gjenvalgt som partiets første nestleder. Når jeg ser ut i landsmøtesalen her i dag, ser jeg en sal full av liberalister, kanskje med et par unntak på pressebenken, sa Olsen da han takket for tilliten. Under landsmøtet ble Alvheims ærespris utdelt for første gang, og tildelt Frelsesarmeen. Landsmøtet 2006 På Fremskrittspartiets landsmøte mai 2006 tok Siv Jensen over formannsklubba etter at Carl I. Hagen valgte å gå av. Hagen hadde da sittet som formann siden 1978, og Jensen hadde da sittet syv år som nestformann i FrP. Per Sandberg erstattet Jensen som partiets første nestformann. Husk saksdokumentene I år har saksdokumentene blitt samlet mellom to permer, og boken på nærmere 400 sider er sendt ut til delegatene. Boken vil ikke være tilgjengelig for utdeling på landsmøtet, så det er derfor viktig at delegatene husker å bringe denne med seg. Saksdokumentene er for øvrig gjort tilgjengelig på FrPs nettsider, og kan leses på alle digitale plattformer. KLAR, FERDIG, JUBILEUMSFEST: Ullensaker-ordfører Harald Espelund er klar for å ta imot feststemte landsmøtedeltakere for syvende gang på Gardermoen. (Illustrasjonsfoto: Børge Sandnes) Landsmøtehotellet For syvende gang på rad, er landsmøtet lagt til Clarion Hotel Oslo Airport, som er et av Norges største konferansehotell og ligger kun seks minutter fra Gardermoen. Alle forhandlingene og øvrige aktiviteter knyttet til landsmøtet er lagt til hotellet. I tilknytning til hotellet er det en Shuttlebuss som går fra terminalen til hotellet fire ganger per time i rushtiden. umslandsmøtet ordfører Espelund skal ønske FrP velkommen til kommunen sin. Det begynner å bli en utfordring dette her, for hvert år skal man jo fornye seg slik at man ikke står og gjentar seg selv. Jeg skal nok uansett sørge for at samtlige skal føle seg velkommen, ler han. Skal vi spå, får han ingen problemer med å legge inn nye momenter i talen sin. Vekstkommunen Ullensaker går så det griner, og kommunen fornyer seg nærmest fra dag til dag. Selv om regjeringen og miljødepartementet gjør alt som står i sin makt for å Vi trenger alle gode krefter mer enn noen gang, sier partileder Siv Jensen stikke kjepper i hjulene våre, skjer det mye spennende i Ullensaker. Bare Gardermoen skal utvides fra 28 til 35 millioner passasjerer. I følge Espelund er det et paradoks at regjeringen nekter å tilrettelegge for utvidelsen. Regjeringen har satt foten ned for å utvide parkeringsmulighetene. Det betyr i praksis at reisende må bli kjørt, i stedet for å kunne parkere bilen sin på Gardermoen. Forskning har vist at dette genererer dobbelt så mye trafikk. Løsningen I følge ham har FrP løsningene på hverdagsproblemene. Vi skal trykke på og skape løsninger som folk flest kjenner seg igjen i, avslutter Espelund som selv har fått inn FrP med morsmelken. Partistifter Anders Lange var ofte på besøk hos ham på gårdsbruket oppe i Ullensaker. For mange markerer også landsmøtet starten på valgkampen. Selv om vi feirer våre 40 år, er det verdt å tenke på at den viktigste tiden faktisk ligger foran oss, ikke bak oss. Det er nå det virkelig begynner. Vi trenger alle gode krefter mer enn noen gang, sier partileder Siv Jensen. Landsmøtet er siste fot i bakken før valgkampen starter ifølge henne. Vi skal vedta vårt prinsipp- og handlingsprogram for den kommende perioden, og vi skal gjøre de siste forberedelsene for valgkampen. Jeg gleder meg, og er stolt over å kunne invitere til jubileumslandsmøte, smiler partilederen. Børge Sandnes > borge.sandnes@frp.no spartiets landsmøte 2013 direkte på våre nettsider:

12 12 Kronikk Lørdag 18 mai 2013 Øystein Steiro Leder av FrPs internasjonale utvalg «Mens de andre nordiske land først og fremst har prioritert nærområdet, har norsk utenrikspolitikk hatt ikke mindre enn hele verden som nedslagsfelt», skriver dagens kronikør. Ny og fremtidsrettet utenrikspolitikk Foto: Utenriksdepartementet Sikkerhetsbildet i Europa er i endring. Vi er inne i en overgangsfase hvor tidligere militære, industrielle og handelspolitiske interessesfærer omdefineres. Den sterke økningen i olje- og råvareprisene siden 2002 har lagt grunnlag for en ny oppbygging av russisk militærmakt og for et mer offensivt diplomati samtidig som den innenrikspolitiske utviklingen i demokratisk retning har stagnert. Det har samtidig funnet sted en omfattende nedrustning i Norge, Norden og resten av Vest- Europa. Både USA og EU er inne i en langvarig økonomisk krise som forsterker presset mot forsvarsbudsjetter som allerede er sterkt reduserte. Den arabiske våren har skapt labilitet og et mer uoversiktlig bilde i Midtøsten som fort kan få ringvirkninger i vår del av verden. Relasjonene mellom stormaktene minner stadig mer om balansepolitikken før den kalde krigen. Disse endringene kan bli en utfordring for Norge i kraft av vår stilling som energistormakt og geopolitisk eksponert småstat. Motsatt vei Våre naboland har søkt å tilpasse seg disse endringene individuelt, ved systematisk å tilpasse seg sikkerhetsmessig, industrielt og handelspolitisk. Mens de har sikret seg nye posisjoner ut ifra nye realpolitiske prioriteringer, har Norge omtrent gått motsatt vei. Utviklingen i eget nærområde har frem til det siste vært lavt prioritert. Den finbalanserte norske sikkerhets- og forsvarspolitikken under den kalde krigen er i stor grad blitt lagt til side til fordel for en utenrikspolitikk med vekt på Norges globale engasjement og rolle som bistandsnasjon, fredsmekler, pådriver i globale klimaspørsmål og menneskerettighetsforkjemper. Mens de andre nordiske land først og fremst har prioritert nær- området, har norsk utenrikspolitikk hatt ikke mindre enn hele verden som nedslagsfelt, fra Sri Lanka i øst til Colombia i vest. Til forskjell fra våre nordiske naboer, synes først og fremst forestillingen om Norge som humanitær stormakt å ha fått råde grunnen i norsk utenrikspolitikk i årene etter den kalde krigen. En småstat Den sterke verdiorienteringen som har dominert norsk utenrikspolitikk de siste 20 årene er foruroligende, ikke bare fordi resultatene har uteblitt og på grunn av et betydelig ressursspill, men først og fremst fordi dette har ført til redusert oppmerksomhet på våre egne realpolitiske interesser sikkerhetspolitisk, energipolitisk, industrielt og utenriksøkonomisk. Engasjement er viktig, men kan først prioriteres etter at nasjonale interesser er tilstrekkelig ivaretatt. De idealistiske målsettingene til de to Bondevik-regjeringene og de to Stoltenberg-regjeringen siden 1990-tallet, ligger sammen med det sterke engasjementet i globale klima- og utviklingsspørsmål, Engasjement er viktig, men kan først prioriteres etter at nasjonale interesser er tilstrekkelig ivaretatt. ofte langt utenfor en småstats rekkevidde. Det innebærer at betydelige ressurser har vært kanalisert feil, mens nødvendige tiltak for å bevare nasjonal sikkerhet og langsiktige økonomiske interesser er blitt forsømt. Det er viktig å erkjenne at Norge internasjonalt er en småstat, med begrensede ressurser økonomisk, politisk og militært, og at norsk utenrikspolitikk må balanseres i forhold til dette. Faktabasert Det grunnleggende problemet i gjeldende norsk utenrikspolitikk er at det utenrikspolitiske målhierarkiet under de rød-grønne er blitt snudd på hodet. Engasjement i globale spørsmål skal komme i tillegg til, og ikke i stedet for, prioriteringen av eget nærområde og norske interesser. Utenrikspolitikken må derfor være faktabasert, forutsigbar, virke stabiliserende og ivareta norske interesser gjennom en realpolitisk tilnærming til omgivelsene. Vi trenger kort og godt en oppdatert og mer fremtidsrettet norsk utenrikspolitikk.

13 Lørdag 18 mai 2013 Leserbrev 13 Leserbrev sendes elektronisk til Skriv kort ikke mer enn 30 linjer. Redaksjonen kan forkorte innleggene. Ubenyttede leserbrev returneres ikke. Leserbrevene kan ikke automatisk tas til inntekt for Fremskritt eller FrPs synspunkter. Legg gjerne ved foto elektronisk. Du skal like andres meninger i din avis. (Anders Lange) fremskritt@frp.no Hvem snakker Norge egentlig ned? Jens Stolenberg og Jonas Gahr Støre mener FrP og Høyre snakker Norge ned. Jeg synes det er litt rart at de mener det. Jeg mener heller vi prøver å snakke Norge opp. De sier at vi ikke setter nok pris på den innsatsen de som jobber offentlig sektor gjør, og det er ganske spesielt at Jens og Jonas sier det, de som gikk på privatskoler. De står der og skryter av at de har vært på besøk på flere offentlige skoler, men virkeligheten er en helt annen når du faktisk går på en offentlig skole. Jeg som elev selv kan si at det er mange dyktige lærere, men dessverre har man for få ressurser og for liten frihet i dagens skoler. Jens Stoltenberg og Jonas Gahr Støre, de skjønner ikke hvordan en familie med en gjennomsnittlig inntekt skal håndtere alle skattene og avgiftene vi har her, fordi de lever over gjennomsnittet. Jens eller Jonas har ikke de problemet med at bestemor eller bestefar må stå i helsekø, fordi de har råd til kjøpe seg ut av køen. Arbeiderpartiet står for mindre forskjellsbehandling, vel, det har aldri vært mer forskjeller i dagens samfunn enn det er i dag. De som har råd kan kjøpe seg inn på privatskoler, ut av helsekøer o.l. Når Fremskrittspartiet sier at vi vil senke skatter og avgifter, så er ikke det for å gjøre de som er rike, rikere. Vi gjør det fordi vi faktisk skjønner oss på en vanlig arbeider med en gjennomsnittlig inntekt. Det burde være en menneskerett å få beholde mest mulig av sin egen inntekt, uten å måtte betale for alle mulige skatter og avgifter som Arbeiderpartiet føler er riktig. Vel Jens og Jonas; Jeg håper dere noen gang får smake hvordan det er å ha en vanlig inntekt, kanskje dere får litt vett og stemmer Fremskrittspartiet ved valget 9. september. Alexander Leirstein, Moss & Omegn FpU Nettet snører seg sammen Det var en gang en tid hvor øyekontakt var selve beviset på ærlighet, åpenhet og relasjon. Er vi i dag kommet til et punkt da disse følelsene er visket ut av vårt samfunn? Vi lever i en tid da en stadig større del av befolkningen blir eldre. Tiden går generelt fort, men det er et faktum at den går fortere og fortere jo lenger ut i livet man kommer. Utviklingen av teknologien går enda raskere enn selve livet, og den har nok gått litt fra en stor del av den eldre befolkningen. Nesten alle dagligdagse gjøremål er i dag mer eller mindre digitalisert. Det startet med vekkeklokka på 60-tallet, og i dag oppleves det som et mareritt for mange eldre å telefonere til et firma eller en etat. Du får nå fem valg, du er nummer 23 i køen, dersom du skal... finner du det på våre nettsider... Sorry, vi selger kun billetter på nettet. Du får resepten elektronisk, osv, osv. Dersom vi som parti vil vinne valget i 2013, ja så må vi være klar over at vi vinner ikke på Facebook alene. Vi må møte folk flest på deres hjemmebane, der de er trygge. Vi vinner valget dersom vi klarer å nå frem til de ca. 1,5 millioner mennesker som ikke lever in space. Hvor mange hadde kjent Carl I. dersom han kun hadde vært synlig på Facebook? For å innse disse viktige strategiske grep må man nesten være født før Armstrong & co landet på Månen. Så er spørsmålet, hvordan når vi frem? Det er EN mulig vei! Vi må aktivisere alle de innsatsvillige, spreke, oppegående menneskene som enten er med i, eller ønsker å være med i FpS- lag rundt i hele landet. De som ikke føler at de betyr noe i den store sammenheng. Disse menneskene som liker øyekontakt, som er sosiale, og som ikke minst snakker samme dialekt som velgerne (i dobbelt forstand). Vi som støtter opp om FpS i Drammen håper å sette i gang en aktivitetsepidemi som sprer seg raskt over hele landet. Vi har dårlig tid, som sagt, Tiden Går Fort Jo Eldre Man Blir. Valget er bare noen uker unna, og vi snakker her om den største enkeltstående velgergruppen i landet. Tenn en gnist, spre budskapet, rett ut sagt: BLI MED! Per Lauerud, Drammen Kommunene bør bruke traineer Flere sykehus har tatt i bruk såkalte trainee-stillinger. Dette for å rekruttere nyutdannede sykepleiere samt å gi dem faste og hele stillinger. Samtidig får en mye ny kunnskap gjennom rotasjon på flere avdelinger. Dette er viktig med tanken på behovene denne yrkesgruppen og andre helsefagarbeidere har. Men dette burde kommunene også gjøre. Kommunene står overfor de samme utfordringer sykehusene har, kanskje også i enda større grad. En vet at de fleste sykepleiere ønsker seg til et sykehus fremfor for eksempel eldreomsorgen når de er nyutdannet, og derfor er det viktig at kommunene er på «hugget» i rekrutteringen. Dagens debatt handler i stor grad om deltid og heltid, og at en må tilby hele stillinger fremfor deltid. I mange kommuner kan en nok også tilby høyere stillingsbrøker til deltidsansatte, men da må kanskje også arbeidstakeren være fleksibel og villig til å arbeide flere steder, om enn for samme arbeidsgiver (kommunen). Men det eksisterer en kultur for motvilje til å ha flere arbeidsplasser, man ønsker helst å være på en plass. Derfor kan en trainee-ordning, der den ansatte får sirkulere Alle som har lovlig opphold i Norge mottar i ulike former støtte fra staten til livsopphold når dette er påkrevet. Det er for å unngå at folk må tigge til livsopphold i Norge, som i India og Pakistan og andre land som ikke har et sosialt system som fanger opp fattige og trengende. Men det nye i bybildet er mennesker fra nye EU-land i øst, i hovedsak fra Romania, som bytter på å stå på sentrale plasser rundt om i norske byer for å tigge. Det viser seg at bakmenn organiserer, truer og utnytter mennesker til dette. Og som tar sin del av utbyttet. Politiet har i senere tid avdekket organisert kriminalitet etter mange butikkinnbrudd, og som bakmenn til organisert tigging. Skal vi tillate at mennesker ut- på både sykehjem, hjemmesykepleie, bofelleskap, legevakt eller psykiatri, være med på å skape en endring i denne holdningen. Samtidig hadde hver enkelt fått en bredere erfaring på ulike områder. Det er også viktig at en tenker slik overfor andre grupper, slik som helsefagarbeidere. Et annet viktig moment er at nabokommunene bør samarbeide om arbeidstakere. Det må ikke være kommunegrensen som er flaskehalsen for å tilby eller få en heltidsstilling. Det å tenke nytt for fremtidig rekruttering presser seg frem der den som er flinkest får best uttelling. Samtidig må slike stillinger ha et mål om fast ansettelser videre. Trainee-tanken vil gi handlekraft i god rekruttering, beholde arbeidstakere på sikt, øke eget kunnskapsnivå på ulike områder, trygghet og forutsigbarhet for å få lån til egen bolig på grunn av fast og hel stilling og de ansatte blir vant til å arbeide i full stilling, noe som reduserer risikoen for å «miste» dem til en deltidstilværelse som kan vare over mange år. Laila Marie Reiertsen (FrP), Stortingsrepresentant Tigging må forbys nyttes, og videreføre dette problemet? Norge bør ikke være en arena for tigging. Kirkens bymisjon, Frelsesarmeen eller andre foreninger kan videreformidle pengegaver som hjelp og støtte til de grupper som har behov for det. Det hadde vært rettferdig og rimelig at EU hadde stilt krav til Romania. Om sosiale støtteordninger for sine innbyggere når landet ble EUmedlem. EU burde ha et felles lovverk og minstekrav til støtteordninger som forhindret at innbyggere i enkelte EU -and må reise til andre EU/EØS-land for å tigge. Magnar Lid, Bergen