Byrådet bes om å fremlegge sak for bystyret senest til bystyrets møte 31. mai Komite for helse og sosial er innstillende komite i saken.
|
|
- Pernille Bø
- 6 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Byrådssak 152/17 Innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord AUPE ESARK Hva saken gjelder: Bystyrets kontor mottok 16. desember 2016 et innbyggerforslag som ble innsendt fra Kjell R. Solheim. Forslaget er opprettet av «LEVE Hordaland Landsforeningen for etterlatte ved selvmord» og har tittel «Nullvisjon for selvmord». Innbyggerforslaget og underskriftslister er vedlagt saken og lyder: «LEVE Hordaland, Fylkeslaget i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, vil med dette henstille til Bergen bystyre om å vedta en nullvisjon for selvmord. Etter vårt syn er det på tide at selvmord kommer på den politiske agendaen og blir behandlet som et problem som de folkevalgte kan arbeide med. En nullvisjon er selvfølgelig en utopi som vanskelig kan realiseres, men vi har tro på at en slik visjon kan bidra til å få politikerne til å ta problemet mer på alvor og gjøre hva de kan for å få redusert antallet selvmord. Antall selvmord har de siste årene vært bortimot tre ganger så høyt som antallet dødsulykker i trafikken, hvor en nullvisjon ser ut til å ha hatt positiv effekt. Denne henstillingen er blitt gjort til gjenstand for en underskriftskampanje i forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september 2016, og støttes av de undertegnede. Vi legger også ut kampanjen på opprop.net.» Byrådet støtter LEVE sitt initiativ om en nullvisjon for selvmord, og vil gjerne forplikte Bergen kommune til en enda sterkere innsats i dette forebyggingsarbeidet. Det vil kreve et enda mer målrettet samarbeid med Helse Bergen HF, med Hordaland fylkeskommune og andre sentrale aktører, særlig innen helse- og skolesektoren. Byrådet ønsker også å redusere tabu og stigma knyttet til selvmord, og forplikte alle kommunale tjenester til å ha fokus på dette alvorlige samfunnsproblemet i sitt arbeide. Begrunnelse for fremleggelse for bystyret: Kommunelovens 39a. Forretningsutvalget fattet i møte 10. januar i sak følgende vedtak: Byrådet bes om å fremlegge sak for bystyret senest til bystyrets møte 31. mai Komite for helse og sosial er innstillende komite i saken.» Byrådet innstiller til bystyret å fatte følgende vedtak: 1. Bystyret slutter seg til en nullvisjon for selvmord slik det fremkommer av innbyggerforslaget. 2. Bergen kommune vil gjennom samarbeid med aktuelle instanser som Helse Bergen HF og Hordaland Fylkeskommune intensivere det selvmordsforebyggende arbeidet i helsetjenestene, bedriftshelsetjenestene og skoleverket. Dato: 20. april 2017 Dette dokumentet er godkjent elektronisk. 1
2 Dag Inge Ulstein fung. byrådsleder Erlend Horn byråd for sosial, bolig og inkludering Vedlegg: Underskriftslister til innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord Brev fra LEVE, Innbyggerforslag - Nullvisjon for selvmord 2
3 Saksutredning: Bystyrets kontor mottok 16. desember 2016 et innbyggerforslag som ble innsendt fra Kjell R. Solheim. Forslaget er opprettet av «LEVE Hordaland Landsforeningen for etterlatte ved selvmord» og har tittelen «Nullvisjon for selvmord». Innbyggerforslaget og underskriftslister er vedlagt saken. Innbyggerforslaget lyder slik: «LEVE Hordaland, Fylkeslaget i LEVE - Landsforeningen for etterlatte ved selvmord, vil med dette henstille til Bergen bystyre om å vedta en nullvisjon for selvmord. Etter vårt syn er det på tide at selvmord kommer på den politiske agendaen og blir behandlet som et problem som de folkevalgte kan arbeide med. En nullvisjon er selvfølgelig en utopi som vanskelig kan realiseres, men vi har tro på at en slik visjon kan bidra til å få politikerne til å ta problemet mer på alvor og gjøre hva de kan for å få redusert antallet selvmord. Antall selvmord har de siste årene vært bortimot tre ganger så høyt som antallet dødsulykker i trafikken, hvor en nullvisjon ser ut til å ha hatt positiv effekt. Denne henstillingen er blitt gjort til gjenstand for en underskriftskampanje i forbindelse med Verdensdagen for selvmordsforebygging 10. september 2016, og støttes av de undertegnede. Vi legger også ut kampanjen på opprop.net.» En nasjonal oversikt over den historiske utviklingen av selvmord ser slik ut. Utviklingen etter 2012 har vært en nokså flat kurve med stabile tall mellom 500 og 600 selvmord pr år. 3
4 En kurve over aldersfordelingen på selvmord Norge ser slik ut: Her må en merke seg at noen av søylene har års intervaller, mens eks år bare har 5 år. Det er viktig å merke seg at ca. tre ganger så mange menn som kvinner dør i selvmord i Norge. Tallene for selvmordsforsøk er omkring 8-10 ganger høyere enn fullbyrdede selvmord, og der er kvinner i flertall. Menn bruker oftere metoder som skyting, hoppe fra store høyder eller henging, mens kvinner oftere bruker forgiftning. De giftige og potensielt dødelige stoffene er nå fjernet fra mange medikamenter, så sjansen for å dø av tablettforgiftning noe redusert. Det er imidlertid en del dødsfall der det er stor usikkerhet om det faktisk er selvmord særlig knyttet til trafikkulykker og overdoser av narkotiske stoffer. Det skal være sannsynlig at intensjonen med handlingen var å ta sitt eget liv, for at dødsfallet skal registreres som selvmord. I Bergen har vi hatt følgende utvikling i antall registrerte selvmord de siste årene: 4
5 Selvmord er et fenomen som har mange ulike årsaker og må møtes med ulike tiltak. Noen forhold har med trender og utviklingstrekk i samfunnet å gjøre, mens noe handler mer om individuelle forhold. På individnivå er det viktig å se på både hva som gir økt sårbarhet og hva som er beskyttelsesfaktorer. Over 60 % av alle selvmord skjer i aldersgruppen under 50 år. Nyere forskning viser at det er to grupper som særlig bør fokuseres, fordi det er blant disse det har vært en økning de siste årene. Det er ungdom og eldre. Når vi også vet at % av alle som tar sitt eget liv er menn så blir det særlig viktig å fokusere på menn i disse aldersgruppene. I motsetning til tidligere antakelser om at ni av ti som tar livet sitt har en psykisk lidelse, viser nye studier at i overkant av 40 prosent ikke har en kjent psykisk lidelse før selvmordet. Ungdom De som har levert innbyggerforslaget er særlig opptatt av ungdom som strever. De har tatt kontakt med Nordland fylkeskommune som har laget en egen handlingsplan mot selvmord. Der er det etablert en egen samarbeidsavtale mellom fylkeskommunen og LEVE Nordland, og det er etablert en rekke tiltak både innen skoleverket og gjennom kultursektoren som omhandler psykisk helse og ungdom. Samarbeidet har også omfattet Rosa Kompetanse og Skeiv Ungdom, som også har bidratt med sin kunnskap. Ungdom i dag har mange muligheter og mange unge lever med et stort press om å lykkes på flere områder samtidig. Både kropp, utseende og resultater i idrett og skoleprestasjoner betyr mye for hvordan ungdom bygger selvbilde og opplever egenverdi. Det samme gjør forholdet de har til familie og venner. I en ny forskningsrapport (Mette Lyberg Rasmussen) fremkommer det at hver måned tar i gjennomsnitt seks menn mellom 20 og 30 år livet sitt her i landet. I denne rapporten intervjues etterlatte etter 10 unge menn som tok sitt eget liv. Ingen av mennene hadde vært i kontakt med psykiske helsetjenester. 6 av dem hadde skrevet avskjedsbrev. Avskjedsbrevene forteller om overveldende følelser av skam og verdiløshet, om selvbebreidelser, ensomhet og lengsel. Mange av dem var tilsynelatende vellykkede, men levde ikke opp til sine egne mål og standarder. De unge mennene hadde uutholdelige tanker som de verken greide å regulere eller håndtere. Den tidligere strategien som innebar stadig å øke sine prestasjoner, fungerte ikke lenger. Selvmordet ble veien ut av en tilstand av utålelig psykisk smerte. De unge mennene hadde møtt utfordringer i perioden før selvmordet: som det å takle løsrivelsen fra barndomshjemmet, nederlag på jobb eller skole eller brudd med kjæresten. Utfordringer som er helt alminnelige i en ungdoms liv, men som disse personene var særlig sårbare for. I likhet med de fleste unge menn som tar livet sitt, hadde ingen av de unge mennene i studien vært i kontakt med helsevesenet i perioden før selvmordet. Dette til tross for at noen av dem hadde blitt tilbudt hjelp, eller blitt oppfordret til å søke hjelp. Ungdom generelt som strever med seksuell orientering og identitet er en gruppe som har økt risiko for selvmordsatferd. Derfor bør samfunnet, og særlig skolene, være mer opptatt av å formidle både informasjon og aksept. Også ungdom som opplever seg mobbet eller sosialt utenfor, er sårbare. Rus er en viktig faktor ved selvmordsatferd, både der det oppstår negative konsekvenser knyttet til selve rusbruken men også at rus i seg selv kan senke terskelen for å gjøre drastiske valg i en følelsesmessig ustabil situasjon. Det er svært viktig at ungdom vet hvor de kan henvende seg når de har det vanskelig, at tilbudet er lett å nå og at det ikke er forbundet med stigma. Helsesøstre og sosiallærere på skolen, helsestasjon for ungdom og ulike hjelpetelefoner/chattelinjer er slike lavterskeltilbud som kan være livreddende. 5
6 Det ble i desember 2016 laget en «Prosjektplan for selvmordsforebygging i skolen i Ytrebygda og Fana skoleområder». Prosjektet er et samarbeid mellom RVTS (Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging) og Bergen kommune ved Fana og Ytrebygda skoleområder. Prosjektet som er under realisering vil kunne skaffe verdifulle erfaringer med målrettet selvmordsforebygging i grunnskolen, og vil kunne danne basis for utvikling av tilsvarende prosjekter også for de andre skoleområdene i Bergen. Sorg og tap Noen ganger er selvmord knyttet til kriser ved sorg og tap. Det kan være tap av nærstående, tap av funksjoner (sykdom eller skader) eller det kan være tap av anseelse (tap av ansikt). Også tap av arbeid oppleves dramatisk for mange både knyttet til vanskelig økonomi, redusert anseelse og manglende innhold i hverdagen. Kompetente og tilgjengelige krisetjenester er særlig viktige for disse. Tilbud som Kirkens SOS, Livskrisehjelpen og kriseteamoppfølging er eksempel på tilbud som på ulike måter kan bidra til at personer som syns alt er håpløst, igjen ser muligheter for at livet er verdt å leve. Kirkens SOS er trolig den instansen i Norge som har kontakt med flest selvmordstruede. Eldre De aller fleste eldre går gjennom perioder med tap og sorg. Dersom de i tillegg opplever ensomhet og mangel på sosial tilhørighet, har de økt sårbarhet for selvmord. Særlig ensomme eldre menn er en utsatt gruppe. Her kan kommunen bidra positivt ved aktivt å bruke forebyggende hjemmebesøk til å kartlegge risikofaktorer og stimulere til bruk av sosiale tilbud i seniorsentre, inkl. transportordninger, for dem som trenger det. Det samme gjelder tilbud som pasientvenn, støttekontakt og lignende for dem som ikke har naturlig kontakt med familie eller venner. Traumer Personer som har vært utsatt for store påkjenninger og traumer er ofte mer sårbare. Det kan gjelde ofre for vold, incest eller andre seksuelle overgrep, eller flyktninger fra krigsområder og veteraner fra militære operasjoner. Felles for dem er at noen lever med psykiske smerter og plager som kan bli uutholdelige. Dette er grupper som tilbakemelder at de også sliter med å få adekvat hjelp og mange gir det opp. Psykiske problemer og lidelser er fortsatt preget av skam og stigma. Større åpenhet om at det er en naturlig del av livet å slite med personlige ting i perioder, kan redusere skam og stigma og gjøre det lettere å søke støtte og hjelp. Her kan både skoler, media og den offentlige debatten være viktige bidragsytere. Eksempler på folkeopplysende tiltak er TV-seriene «Skam» og «Stemmene i hodet», psykisk-helseuker på skolene, og ulike innslag i media der personer som har erfaring med psykiske lidelser eller personlige kriser deler av sine erfaringer. Særlig erfaringer som kan gi håp til de som strever er viktige. En del av de som tar sitt eget liv er psykisk syke og i behandling. For disse er selvsagt tett og god oppfølging fra behandlingsapparatet det viktigste tiltaket, og å unngå tiltak i behandlingen som oppleves krenkende. For personer med dype depresjoner, er selvmordsfaren særlig stor i det depresjonen letner. Denne fasen av bedring må følges særlig nøye. Personer som er i sorg etter selvmord hos nærstående, utvikler ofte langvarig og komplisert sorg, og disse prioriteres særlig til oppfølging over lengre tid fra de lokale kriseteamene. Her kan sterk følelse av skyld og skam være et tyngende element, på toppen av sorgen over tapet. Bystyret har vedtatt å gjøre de 6
7 ambulante psykiske helsetjenestene tilgjengelige også på kveld og helg, og dette vil gi muligheter for tettere oppfølging av personer i en sårbar fase og som er hjemme. Andre typer lavterskel behandlingstilbud er også viktige. Bystyret har besluttet å etablere tjenesten Rask Psykisk Helsehjelp. Dette er en type lavterskel poliklinikk der personer kan henvende seg selv uten å gå via fastlege. Tilbudet vil de kunne gi hjelp til «alminnelige psykiske problemer», samt identifisere og sluse videre personer med mer alvorlige problemer til mer omfattende behandling. I dag er det en utfordring at de fleste behandlingstilbud krever både henvising fra fastlege og har ventetid. I tillegg er det en økonomisk kostnad, som for noen er nok en terskel å forsere. Dette kan være hindre for at personer i kriser får hjelp i tide og krisen kan eskalere. Kriseplaner Alle som har alvorlige psykiske lidelser har rett på en Individuell Plan, og som en del av dette en Kriseplan. I henhold til inngåtte samarbeidsavtaler mellom Bergen kommune og Helse Bergen HF skal de to partene samarbeide om dette. Der gode kriseplaner lages sammen med brukeren selv, i en god fase av sykdommen, og der evt pårørende og andre støttepersoner deltar, vil dette ha en selvmordsforebyggende effekt. Kommende kriser kan fanges tidligere opp og tiltak brukeren ønsker og aksepterer kan settes raskere inn. VIVAT Et kanadisk program for opplæring som heter Living Works Education er oversatt til norsk av Universitetssykehuset i Nord Norge. Dette programmet tilbyr opplæring av helsepersonell, pedagogisk personell og andre som kan møte mennesker med selvmordstanker. Målsetting er at kursdeltakerne etter kurset skal være mer kompetente og tryggere i å intervenere i akutte selvmordskriser. På kurset lærer man å: fange opp mennesker som har det vanskelig og kan være i selvmordsfare stille direkte spørsmål om selvmordstanker hjelpe personen i selvmordsfare til å snakke om det som er vanskelig lage og implementere en plan med vedkommende, hvor målet er å berge liv bruke lokale ressurser i krisehjelp I forbindelse med sin handlingsplan mot selvmord har Nordland fylkeskommune kjørt VIVAT kurs for store deler av de ansatte ved to store videregående skoler. Dette gjelder både pedagogisk personale og andre i elevmiljøet, som vaktmester og ansatte i kantiner. Dette har de sett på som svært viktig for at alle som omgås med de unge på skolen skal kunne snakke med ungdom som henvender seg til dem. VIVAT kurs har vært kjørt jevnlig i Bergen i mange år for ansatte i psykiske helsetjenester og for en del av det pedagogiske personellet. Men dette programmet kan nå enda lenger ut ved å tilby dette kurset for ansatte i hjemmesykepleien, hjelpepersonell ved legevaktstasjoner og ansatte i ungdomsskoler og videregående skoler. Kurset bør gjøres obligatorisk for helsesøstre i ungdomskoler, videregående skoler og ansatte i helsestasjoner for ungdom. Selvmordsatferd Beregninger viser at helsetjenestene i Norge behandler mellom 4000 og 6000 selvmordsforsøk årlig. Tallet er usikkert og er et resultat av beregninger som Folkehelseinstituttet har gjort på grunnlag av data fra Norsk Pasientregister. Ca. tre ganger flere kvinner enn menn gjør selvmordsforsøk. Selvmordsforsøk er en type villet egenskade, hvor formålet i større eller mindre grad er å avslutte eget 7
8 liv. For mange er det et uttrykk for ønske om hjelp til forandring av problemer som oppleves mer eller mindre uløselige. Det er vanlig å oppgi både ønske om hjelp og tanker om å dø, og ved nærmere samtale vil de fleste selvmordsforsøkere fortelle at ønsket om å få hjelp er det sterkeste. Samtaler med personer som har forsøkt å ta sitt eget liv men overlevd, kan gi mye kunnskap om hva som kan føre til et valg om å avslutte livet. Det er også fra dem vi kan lære mer om hva som påvirker viljen til likevel å leve, tross overveldende problemer. Forskning viser også at selv om et selvmord av nærstående kan oppleves som lyn fra klar himmel, kan det hos personen likevel ha vært en lang prosess, med mye tanker om selvmord og flere forsøk. Derfor vil det å fokusere sterkere på selvmordsatferd, kunne være det viktigste tiltaket for selvmordsforebygging. Rask og god oppfølging av alle som har gjort forsøk, har stor forebyggingsverdi. Særlig selvmordsatferd hos ungdom bør alltid utløse tett oppfølging lokalt. Slik alle eldre som faller blir fulgt opp med hjemmebesøk etter min 2 dager (Safe Community), bør også alle som kommer i kontakt med legevakt, sykehus eller fastlege etter et selvmordsforsøk, få rask og kompetent oppfølging. For ca. 20 år siden var det et slikt program i forbindelse med en statlig handlingsplan mot selvmord men dette programmet har forvitret. Det som skal til for å reetablere dette programmet igjen, er å etablere faste melderutiner fra sykehus og legevakt til de psykiske helsetjenestene i kommunen. Oppfølgingstilbudet i kommunen er ikke avviklet, men får i dag svært få meldinger å følge opp. Det bør også etableres en felles registering av alle selvmordsforsøk, på et anonymisert nivå. Slik kan kommunen følge med på hvordan ulike tiltak virker på denne typen adferd. Ulykker, voldsom død, overdoser og selvmord henger sammen, og dette må i større grad ses på i en sammenheng. Slik registrering må skje i et nært samarbeid med Helse Bergen HF. Vi må likevel ikke glemme at de aller viktigste støttepersonene i personlige kriser ikke er fagfolk men de nærmeste i familie og vennekrets. Vi kan alle være livreddende som venner, kollegaer og familie, når vi er vare for hvordan de vi har rundt oss har det. Mange problemer krever ikke først og fremst profesjonell hjelp, men klok og god støtte fra nærstående. Et av de viktigste prinsippene i terapeutisk krisehjelp er også nettopp å etablere kontakt med og støtte fra ressurspersoner i det sosiale nettverket. 8
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter
Rus/psykiatri blant ungdom - forebygging og krisehåndtering Utviklingstrekk i Lillehammer og nasjonalt, tiltak og effekter Innledning Tjenesteområdet Psykisk helsearbeid og rusomsorg gir tjenester til
DetaljerHva er det med unge, flinke menn?
Hva er det med unge, flinke menn? Hver måned tar gjennomsnittlig seks unge norske menn livet av seg. Noen tilsynelatende som lyn fra klar himmel. Men dypdykk i de etterlattes historier gir ny innsikt.
DetaljerSelvmord og selvskading Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21.
Kultur og migrasjon, radikalisering Selvmord og selvskading Bydel Vestre Aker 20./21. mars 2018 dag 3 Traume- og selvmordsforebyggende kompetanse, bydel Vestre Aker Plenum 3: Selvmord og selvskading, kultur,
DetaljerHandlingsplan for selvmordsforebygging i Bergen
Handlingsplan for selvmordsforebygging i Bergen 2018 2022 Et forpliktende samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, LEVE Hordaland, Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging
DetaljerSelvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer. Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt
Selvmordsrisikovurdering- mer enn telling av risikofaktorer Bente Espeland Fagkoordinator RVTS-Midt Ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, region Midt (RVTS-Midt) Faggruppe Flyktninger
DetaljerSelvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger. Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor
Selvskading, selvmordstanker og selvmordshandlinger Hvordan forstå, hvordan møte? Ung og Innafor 04.11.16 Seniorrådgiver Torstein Garcia de Presno Rvts Sør 7 av disse jentene er lite fornøyd med seg
DetaljerFakta om selvmordsatferd og selvskading
Fakta om selvmordsatferd og selvskading 1 2 Selvmord etter kjønn og alder, 2016 Alder Menn Kvinner Totalt 0-19 19 16 35 20-29 62 27 89 30-39 78 30 108 40-49 86 33 119 50-59 81 42 123 60-69 47 23 70 70-79
DetaljerStatusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune
Statusrapport - Plan for psykisk helsearbeid i Bergen kommune 2011-2015 Bergen bystyre behandlet saken i møtet 230113 sak 18-13 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret tar Statusrapport - Plan for psykisk
DetaljerSaksframlegg. Trondheim kommune. PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304
Saksframlegg PLAN FOR SELVMORDFOREBYGGENDE ARBEID I TRONDHEIM KOMMUNE Arkivsaksnr.: 07/33304 Forslag til vedtak: Bystyret godkjenner den framlagte planen. Saksfremlegg - arkivsak 07/33304 1 Bakgrunn I
DetaljerFagdag om selvmordsforebygging. Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold
Fagdag om selvmordsforebygging Christian Reissig, avdelingsoverlege og Hege Gulliksrud, Ambulant akutteam, DPS Vestfold Klinikk Psykisk Helse og Rusbehandling (KPR) DPS Vestfold Målsetting for AAT Gi nødvendig
DetaljerSelvmordsrisikovurdering
Selvmordsrisikovurdering Et undervisningsopplegg for ansatte i Psykisk helsevern Rita Småvik Fagutvikler St.Olavs Hospital avd. Østmarka Bakgrunn Sterk økning i selvmordstallene fra 1950-tallet 1994 Vedtatt
DetaljerHandlingsplan for selvmordsforebygging i Bergen
Handlingsplan for selvmordsforebygging i Bergen 2018 2022 Et forpliktende samarbeid mellom Bergen kommune, Hordaland Fylkeskommune, LEVE Hordaland, Ressurssenter om vald, traumatisk stress og sjølvmordsførebygging
DetaljerVold, traumer og forebygging av selvmord. 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007
Vold, traumer og forebygging av selvmord 5.Nasjonale konferanse om selvmordsforebygging. Lillehammer 10 11 mai 2007 Erfaringer med behandlingskjeden i Bærum Gudrun Dieserud Forsker, dr.psychol. Nasjonalt
Detaljer«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus»
«Skissepresentasjon: Selvmordsforebygging i kommunale helsetjenester for psykiatri og rus» Robert Jørgensen og Thor Henrik Øvestad Mestringsenheten Sandnes Kommune Utfordringer: * I Norge dør om lag 500-600
DetaljerAMBULANT AKUTTEAM STORSLETT SENTER FOR PSYKISK HELSE NORD TROMS
AMBULANT AKUTTEAM STORSLETT SENTER FOR PSYKISK HELSE NORD TROMS Telefon: 99 33 99 60 Alle mennesker kan rammes av psykiske påkjenninger som kan være vanskelig å håndtere. Det være seg i forbindelse med
DetaljerDagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Dagskonferanse, veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Mo i Rana 21.3.19 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe, spesialkonsulenter RVTS nord 1 V E L K O M M E N A G E N
DetaljerDagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø
Dagskonferanse Veiledende materiell om forebygging av selvmord og selvskading Tromsø 27.08.19 V E L K O M M E N A G E N D A RVTS - en tjeneste for tjenestene Ressurssenter om vold, traumatisk stress og
DetaljerHvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom?
Hvordan oppdage angst og depresjon hos ungdom? RÅDGIVERFORUM BERGEN 28.10. 2008 Einar Heiervang, dr.med. Forsker I RBUP Vest Aller først hvorfor? Mange strever, men får ikke hjelp Hindre at de faller helt
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt ewa.ness@ous-hf.no Læringsmål i dag Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter om selvmordsproblematikk
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Bodø 06.12.18 Ola Robertsen og Anja Kolbu Moe RVTS Nord Regionalt
DetaljerÅrsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt
Årsrapport 2011 Livskrisehjelpen Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Funksjonsbeskrivelse s. 3 2. Personale s. 4 3. Aktivitet s. 4 4. Kompetanseutvikling s. 7 5. Informasjon, undervisning og veiledning
DetaljerSelvskading og selvmordstanker
Selvskading og selvmordstanker Hvordan forstå hvordan møte? Ung i Telemark 21.11.2018 Torstein Garcia de Presno Spesialrådgiver Rvts Sør FREDRIK og LENE FREDRIK og LENE Ungdom i Telemark 2018 Selvskading
DetaljerSamarbeide med pårørende...?
Samarbeide med pårørende...? Hvorfor det? Hvordan da? Sykdom rammer hele familien Hvorfor er det så vanskelig å snakke med med pårørende? Hvem er pårørende? Hva tenker dere om pårørende? Hvilke rettigheter
DetaljerSluttrapport! Frisk Opp kurs! et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare! Prosjektnummer 2012/1/0482! Forebygging!
Sluttrapport Frisk Opp kurs et repetisjonskurs av VIVAT førstehjelp ved selvmordsfare Prosjektnummer 2012/1/0482 Forebygging Norsk Krisesenterforbund Forord Norsk Krisesenterforbund arrangerte grunnkurs
DetaljerPlan for psykisk helse Gode liv i et inkluderende samfunn
Plan for psykisk helse 2016-2020 Gode liv i et inkluderende samfunn Bergen bystyre behandlet saken i møtet 191016 sak 267-16 og fattet følgende vedtak: 1. Bystyret vedtar Plan for psykisk helse 2016 2020
DetaljerStatsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet. Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014
Statsråd Solveig Horne Barne-, likestillings- og inkluderingsdepartementet Innlegg ved Barnesykepleierforbundet NSF sitt vårseminar 2014 Tema for innlegg: Hvordan barn og unges rettigheter i helseinstitusjon
DetaljerTerapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid)
Terapeut som etterlatt Kollegastøtte-gruppe ved alvorlige hendelser (suicid) Annika Hagerman, psykologspesialist Kristin Jørstad Fredriksen, overlege Klinikk psykisk helsevern voksne Stavanger Universitetssykehus
DetaljerAMBULANT AKUTTEAM HARSTAD
AMBULANT AKUTTEAM HARSTAD SENTER FOR PSYKISK HELSE SØR TROMS Telefon: 77 01 59 27 Alle mennesker kan rammes av psykiske påkjenninger som kan være vanskelig å håndtere. Det være seg i forbindelse med sykdom,
Detaljerforord til 3. utgave Drammen, mars 2009 Gry Bruland Vråle
Forord til 3. utgave Utfordringene som omtales i boken da den ble revidert i 2000 (se nedenfor), gjelder fortsatt. En omfattende revisjon av boken har vært nødvendig ut fra mange forhold. Nye helselover
DetaljerFOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL
Retningslinjer til straffegjennomføringsloven Utarbeidet 5. november 2018 FOREBYGGING OG HÅNDTERING AV SELVSKADING, SELVMORDSFORSØK OG SELVMORD I FENGSEL 1 Innledning Innsatte i fengsel har høyere forekomst
DetaljerSELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE 2014-2018
SELVMORDSFOREBYGGENDE PLAN FOR TANA KOMMUNE 2014-2018 Akvarell av Sigrun Winterfeldt Planen rulleres i forhold til erfaringer og evalueringer av Selvmordsforebyggende plan for Tana kommune 2009 2013. Innholdsfortegnelse
DetaljerDEPRESJON. Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent
DEPRESJON Åpent Foredrag M44, 13 mars 2014. Nina Amdahl, Jæren DPS akutteam Laila Horpestad Erfaringskonsulent Depresjoner er vanlig: Mellom 6 og 12 prosent har depresjon til enhver tid i Norge. Betydelig
DetaljerSelvmord i familieperspektiv. Johan Siqveland Ahus 23.05.2013
Selvmord i familieperspektiv Johan Siqveland Ahus 23.05.2013 Hvem dør av selvmord? 600 700 i året Menn (1:3) Psykiske lidelser (depresjon) Rusproblemer Tidligere forsøk Ensomme Opplevd belastninger eller
DetaljerAMBULANT AKUTT TEAM. «Du er kommet til rett sted»
AMBULANT AKUTT TEAM «Du er kommet til rett sted» «Du er kommet til rett sted» Å finne hjelp kan ofte være utfordrende. Mange spesialiserte tjenester med behov for henvisning, begrenset åpningstid. Vi skal
DetaljerDen skarpeste kniven i skuffen
Den skarpeste kniven i skuffen Møte med mennesker som skader seg selv Dagens tekst Hva er selvskading? Hvem skader seg selv? Hvorfor skader noen seg selv? Hvordan kan møtet med mennesker som selvskader
DetaljerNULLVISJON SELVMORD. Handlingsplan 2015-2020. Foto: Bjørn-Are Melvik
NULLVISJON SELVMORD Handlingsplan 2015-2020 Foto: Bjørn-Are Melvik Forord Fylkestinget vedtok i april 2014 å arbeide for en nullvisjon for selvmord i fylke. Saken har skapt og skaper stort engasjement
DetaljerKliniske selvmordsrisikovurderinger. Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet
Kliniske selvmordsrisikovurderinger Ewa Ness Leder av Psykiatrisk legevakt Klinikk Psykisk helse og avhengighet 2 2 Læringsmål Dette er de vanskeligste vurderingene vi gjør Kunne føre en samtale med pasienter
DetaljerStudentenes helse- og trivselsundersøkelse SHOT2018
Studentenes helse- og trivselsundersøkelse SHOT2018 Hvem deltok? 50 000/163 000 studenter svarte 31% responsrate Gjennomsnittsalder: 23,2 år Kjønnsfordeling: 69,1% kvinner, 30,7% menn, 0,2% annet Alle
DetaljerLast ned Praktisk selvmordsforebygging. Last ned
Last ned Praktisk selvmordsforebygging Last ned ISBN: 9788205494732 Antall sider: 236 Format: PDF Filstørrelse:18.63 Mb Selvmord og selvmordsforsøk er en følge av at livet oppleves som så smertefullt at
DetaljerSOS-CHAT www.kirkens-sos.no. Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013
SOS-CHAT www.kirkens-sos.no Ann-Kristin Fauske Mathisen daglig leder Kirkens SOS i Hedmark og Oppland 17.desember 2013 Kirkens SOS Norges største døgnåpne krisetjeneste på telefon og internett. 400 og
Detaljer550 selvmord i Norge pr. år Stabilt siden 1994 Menn / kvinner = 3:1 Økning blant unge menn i 1970/1980-årene synes brutt
Selvmord Selvmord som globalt folkehelseproblem: Verdens helseorganisasjon (WHO) 2000: 815.000 ( 1,5% av alle dødsfall) Tilsvarer sum dødsfall som følge av vold, drap og krigshandlinger For oppdatert informasjon,
DetaljerAmbulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller
Ambulant akutt tilbud DPS Hamar & Gjøvik likheter & forskjeller Enhetsleder Liv Jerven, Kriseteamet, DPS Hamar Teamkoordinator Knut Anders Brevig, Akutteamet,DPS Gjøvik organisering Hamar o etablert 12.
DetaljerSelvskading og selvmordsatferd hos barn og unge
Behandling av Selvskading og selvmordsatferd hos barn og unge Kurs: 5. og 6. februar 2018 RVTS Øst, Auditoriet i Gullhaugveien 1-3, Oslo rvtsost.no facebook.com/rvtsost/ Målgruppe: Ansatte i BUP. Kurset
DetaljerNasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern. Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten
Nasjonale retningslinjer for forebygging av selvmord i psykisk helsevern Tilpasninger til målgruppen: Barn/unge i spesialisthelsetjenesten Hvorfor arbeidet er igangsatt Nasjonale retningslinjer for forebygging
DetaljerAppell Ungdoms psykiske helse
Appell Ungdoms psykiske helse Jeg kommer fra Stavanger Kommune hvor skolehelsetjenesten for de videregående skoler og Helsestasjonen for ungdom er organisert under virksomheten Ungdom og Fritid. Virksomheten
DetaljerPlan for psykisk helse Gode liv i et inkluderende samfunn
Plan for psykisk helse 2016-2020 Gode liv i et inkluderende samfunn Komite for helse og sosial behandlet saken i møtet 051016 sak 97-16 og avga følgende innstilling: 1. Bystyret vedtar Plan for psykisk
DetaljerDet er under arbeid en ruspolitisk handlingsplan og prosessen omkring plan for psykisk helse og ruspolitisk handlingsplan er godt samordnet.
Byrådssak 273 /16 Plan for psykisk helse 2016 2020: Gode liv i et inkluderende samfunn AUPE ESARK-41-201500618-54 Hva saken gjelder: Byrådet legger her frem ny plan for utviklingen av de psykiske helsetjenestene
DetaljerArbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted
Arbeid med vold og overgrep i kommuner og regioner -sett fra et helsefaglig ståsted Molde 16.oktober 2018 siri.leraand@stolav.no Rikets tilstand Det store sviket Mange kunne sett og gjort noe Saker ble
DetaljerByrådssak 274/17. Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus ESARK
Byrådssak 274/17 Høringsuttalelse - Pakkeforløp for psykisk helse og rus AUPE ESARK-03-201702068-15 Hva saken gjelder: Byrådet legger med dette fram sak for bystyret om Høring pakkeforløp for psykisk helse
DetaljerKronisk suicidalitet. retningslinjer og realiteter. Psykologspesialist Anette Berglund
Kronisk suicidalitet retningslinjer og realiteter Psykologspesialist Anette Berglund Stjernetegn skorpion Dette er en stor kommunikasjonsperiode. Her dreier det seg om alt fra reiser, kurs og undervisning
DetaljerOm veiledende materiell, en innføring. Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet)
Om veiledende materiell, en innføring Synøve Magnussen Wiig (RVTS Øst) Åse Lundegaard Mattson (RVTS Vest) Wenche Øiestad (Helsedirektoratet) Om oss 3 Helsedirektoratet, 2017; Luoma, Martin & Pearson, 2002
DetaljerUng på godt og vondt
Ung på godt og vondt Presentasjon av oss. Bakgrunn: Sykepleiere skal pleie syke, en helsesøster skal forebygge, unngå at noen blir syke. Skolehelsetjenesten har et ansvar for å medvirke til å øke barn
DetaljerPsykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer
Psykisk helse og rus Oppgaver, ansvar og organisering Lillehammer 09.05.18. Mye som påvirker oss i dag som ikke gjorde det tilbake i 2013.. Mye som bestemmer retning. En liten filmsnutt fra Facebook for
DetaljerKonto nr: Org. nr: Vipps: 10282
Foto: Privat Konto nr: 1207.25.02521 Org. nr: 914149517 Vipps: 10282 Stiftelsen «ALS Norge» har som mål å gjøre Amyotrofisk lateral sklerose (ALS) kjent i Norge. Vi ønsker å øke livskvaliteten til ALS-
DetaljerEvaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år
Evaluering av sikringstiltak på Tromsøbrua etter fem år Gro Berntsen og Marianne Larssen Fagteam selvmordsforebygging Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging, RVTS Nord
DetaljerBarns rettigheter som pårørende. Kristin Håland, 2019
Barns rettigheter som pårørende Kristin Håland, 2019 Følg oss på nett: www.korus-sor.no Facebook.com/Korussor Tidlig inn http://tidliginnsats.forebygging.no/aktuelle-innsater/opplaringsprogrammet-tidlig-inn/
DetaljerHva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading
Hva NAPHA kan bidra med -når det gjelder forebygging av selvmord og selvskading 191015 Dagskonferanse selvmord og selvskading, Harstad, NAPHA V/Gretha Evensen NAPHAs oppdrag -gitt av Helsedirektoratet
DetaljerDET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016
DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT Mary Nivison Forskningsleder, Viken senter 20. oktober 2016 DET TERAPEUTISKE ROMMET DER SKAM IKKE ER SKAMBELAGT? Mary Nivison Forskningsleder, Viken
DetaljerRing oss på tlf eller send en epost til
Har du eller er du i ferd med å utvikle en spiseforstyrrelse? Står du nær noen som strever med en spiseforstyrrelse? Hos ROS kan du snakke med en som forstår. Ring oss på tlf. 948 17 818 eller send en
Detaljerdepresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs
hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste
DetaljerTilbakemeldingsskjema. Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Tilbakemeldingsskjema Ekstern høring Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord På oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet har Helsedirektoratet i samarbeid med brukerorganisasjoner,
DetaljerSelvmord blant unge det angår oss alle
Selvmord blant unge det angår oss alle av sosiolog, dr.gradsstipendiat Kari Dyregrov, Senter for Krisepsykologi, Bergen psykologspesialist/direktør Renate Bugge, Regionsenter for barne- og ungdomspsykiatri
DetaljerForekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015
Forekomst og forebygging av selvmord hos eldre. SESAM-konferansen 2015 Ved Kristin Aas Nordin Spesialsykepleier innen geriatri og demens Fag og Administrativ koordinator SESAM, Stavanger universitetssykehus.
DetaljerOmsorg ved livets slutt
Omsorg ved livets slutt - barn som pårørende av alvorlig syke og døende v/generalsekretær Randi Talseth, Voksne for Barn Gardermoen, 28.10.16 Hvem er Voksne for Barn? o voksne som bryr oss om barn o ideell
DetaljerHurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett.
Hurtig kartlegging og handling (HKH) Bruk av anabole steroider blant gutter mellom 16 og 20 år, utenfor organisert idrett. Kartleggingens målsetting Innhente informasjon om bruk av anabole steroider blant
DetaljerHANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage. 1. Forebygging s Handling ved mobbing s Vær varsom plakat s. 4
HANDLINGSPLAN MOT MOBBING Kristianborg barnehage Revidert 9.04.18 Innhold 1. Forebygging s. 2 2. Handling ved mobbing s. 3 3. Vær varsom plakat s. 4 Formål: 1. Handlingsplanen har som mål å forebygge mobbing
DetaljerEn oversikt over tilgjengelige ressurser
Til deg som møter flyktninger og/eller asylsøkere i din arbeidshverdag En oversikt over tilgjengelige ressurser Utarbeidet av Regionalt ressurssenter om vold, traumatisk stress og selvmordsforebygging
DetaljerVeiledende materiell en introduksjon
Veiledende materiell en introduksjon Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Ingeborg Lunde RVTS øst og Anita Johanna Tørmoen NSSF Handlingsplanen for forebygging av
DetaljerPÅRØRENDE. Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten. Barn som pårørende
PÅRØRENDE Regelverket Pårørende rollen Den «vanskelige» pårørende Veileder om pårørende i helse og omsorgstjenesten Barn som pårørende Hvem er de pårørende? JUSS og PÅRØRENDE Pårørende er den eller de
DetaljerPasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi?
Pasienter med selvdestruktiv eller utagerende atferd hva gjør vi? Skandinavisk akuttmedisin 23. mars 2010 Øivind Ekeberg Akuttmedisinsk avdeling Oslo universitetssykehus Ullevål Aktuell atferd Selvdestruktiv
DetaljerStiftelsen Bergensklinikkene 2013
Stiftelsen Bergensklinikkene 2013 2008: Ny veileder fra helsedirektoratet om samarbeid med pårørende innen psykiske helsetjenester Realiteter: Helsetjenestenes samarbeid med pårørende varierer Lite fokus
DetaljerPårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann
Pårørende Rådgiver/psykologspesialist Kari Bøckmann 150619 Min kreft var også Turids kreft, selv om den ikke hadde trengt inn i hennes kropp. Christian Berge, 2008 Det er en illusjon å tro at en sykdom
DetaljerBarn i sorg etter langvarig sykdom
Barn i sorg etter langvarig sykdom OG BEHOVET FOR STØTTE TIL HJEM OG FAMILIER PSYKOLOGSPESIALIST HEIDI WITTRUP DJUP DAGLIG LEDER, KLINIKK FOR KRISEPSYKOLOGI AS Tema jeg vil berøre: Barn som pårørende ved
DetaljerSkole & skolehelsetjeneste Tlf. 64 96 22 40.
Skole & skolehelsetjeneste Det er viktig at skolen blir klar over situasjonen for å få til et samarbeid så tidlig som mulig. Alle grunnskoler og videregående skoler er tilknyttet skolehelsetjenesten. Helsesøster
DetaljerLavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det?
Lavterskeltilbud tilgjengelig for dem som trenger det? Nettverkssamlinger for psykologer i kommunene i Rogaland, Hordaland og Sogn og Fjordane Spesialrådgiver Kari Frank, 19. og 21. september 2018 Politiske
DetaljerHANDLINGSPLAN
HANDLINGSPLAN 2017-2019 LEVEs strategi og handlingsplan skal bygge opp om LEVEs formål og verdier. Planen er i tråd med LEVEs vedtekter og bygger på dokumentet Et mer åpent og tydelig LEVE. LEVEs formål
DetaljerByrådssak 159 /17. Godkjenning av BR1 protokoll fra møte i byrådet 27. april 2017 ESARK
Byrådssak 159 /17 Godkjenning av BR1 protokoll fra møte i byrådet 27. april 2017 TUGU ESARK-00-201537101-249 Hva saken gjelder: Godkjenning av BR1 protokoll fra møte i byrådet 27. april 2017. Protokollen
DetaljerNullvisjon selvmord - handlingsplan Nordland FT-sak Sammendrag
Journalpost:15/15887 Saksnummer Utvalg/komite Dato 143/2015 Fylkesrådet 13.05.2015 087/2015 Fylkestinget 08.06.2015 Nullvisjon selvmord - handlingsplan Nordland 2015-2018 FT-sak 087-2015 Sammendrag Fylkestinget
DetaljerNår noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.
Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper
DetaljerHelse og helseutfordringer
Helse og helseutfordringer Hva er god helse for deg? Hva er viktig for deg? Summe 2 min Hva er god helse? Helse er trivsel Helse er funksjon Helse er natur Helse er humør Helse er mestring Helse er overskudd/energi
DetaljerPlagene forverres ofte i overgangen mellom barne- og ungdomsskolen eller mellom ungdomsskolen og videregående.
Eks erter slår alarm om stress lager hos barn Av HILDE KRISTINE MISJE og FRODE HANSEN (foto) Hvert år tar Rikshospitalet imot barn med uforklarlige fysiske plager på grunn av stress og psykiske belastninger.
Detaljerden usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede
den usynlige smerte Utvikling av selvinnsikt, indre trygghet og livsglede psykisk helse en viktig del av vår velvære Når vi snakker om helse, tenker vi ofte først og fremst på vår fysiske helsetilstand.
DetaljerEt verdig psykisk helsevern
Psykisk helsehjelp når DU trenger det! Norsk psykiatrisk forening (NPF) fyller 100 år i 2007 og er den nest eldste fagmedisinske forening i Den norske legeforening. Norsk psykiatris historie går enda lenger
DetaljerVeiledende materiell og smitte. Formål. Veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord
Veiledende materiell og smitte Hilde Distad Solem hilde-distad.solem@trondheim.kommune.no Guri Dybvik Stokland guri-dybvik.stokland@trondheim.kommune.no Rita Småvik RVTS Midt rita.smavik@stolav.no Veiledende
DetaljerHELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM
HELSESTASJON FOR UNGDOM HELSETJENESTEN FOR ELEVER I VIDEREGÅENDE SKOLER 19 DESEMBER 2017 HELSEFREMMENDE ARBEID MED UNGDOM Hva er helse og helsefremmende tiltak? WHO; HELSE ER EN TILSTAND AV FULLSTENDIG
DetaljerHvordan nå gutter på HFU?
Hvordan nå gutter på HFU? Erfaringer med tilpassede tiltak for gutter i Asker kommune og Frogner bydel.. v/helsesøster Mildrid Stien og Per Arthur Andersen, 20.april 2018 Asker kulturhus Hvordan kan vi
DetaljerHvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene?
Hvordan sikrer vi god nok oppfølging og inkludering av barn som pårørende i helsetjenestene? Siri Gjesdahl Leder Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende BarnsBeste 3 Lovbestemmelser Helsepersonelloven
DetaljerJobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten. Amyotrofisk lateralsklerose
Jobber du med ALS-pasienter? Nyttig informasjon for deg som jobber i spesialisthelsetjenesten Foto: Privat ALS Amyotrofisk lateralsklerose Copyright@ Stiftelsen ALS norsk støttegruppe www.alsnorge.no Konto
DetaljerNedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097)
Nedenfor er en kopi av ditt svar på: Høring - Nasjonal faglig retningslinje for skolehelsetjenesten (16/30097) Høringen kommer fra: o Statlig etat Navn på avsender av høringen (hvilken statlig etat, fylkesmannen,
DetaljerSorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter
Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på
DetaljerDalane seminaret 04.12.15
Lisa 5 år, har en syk mor og er redd for at hun skal dø Hvem snakker med Lisa? Leder FoU enheten/barn som pårørende arbeidet ved SUS Gro Christensen Peck Dalane seminaret 04.12.15 Barn som pårørende Filmen
DetaljerHVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge. Sjumilsstegkonferansen 2015. Psykolog Dagfinn Sørensen
HVEM SKAL SE MEG? Vold og seksuelle overgrep mot barn og unge Sjumilsstegkonferansen 2015 Psykolog Dagfinn Sørensen Regionalt ressurssenter om vold og traumatisk stress - Nord Rus- og psykisk helseklinikk
DetaljerForebygging av selvskading og selvmord i kommunene. Dagskonferanse Mo i Rana
Forebygging av selvskading og selvmord i kommunene Presentasjon av veiledende materiell for kommunene om forebygging av selvskading og selvmord Dagskonferanse Mo i Rana 21.03 19 Ola Robertsen spesialkonsulent
DetaljerNullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag. Stiklestad 10. september 2014
Nullvisjon for selvmord i Nord- Trøndelag Stiklestad 10. september 2014 Nord-Trøndelag fylkeskommune Ansvar for folkehelse og utdanning 5000 ungdommer Mange å ires for Det aller verste: Å miste elever
DetaljerDepresjon/ nedstemthet rammer de fleste en eller flere ganger i løpet av livet.
God psykisk helse: En tilstand av velvære der individet realiserer sine muligheter, kan håndtere livets normale stress, kan arbeide på en fruktbar og produktiv måte og har mulighet til å bidra for samfunnet
DetaljerUngdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
Melding Arkivsak-dok. 17/122-1 Saksbehandler Inger Margrethe Braathu Utvalg Møtedato Kultur-, nærings- og helsekomité 07.02.2017 Fylkestinget 14.02.2017 Ungdataundersøkelsen "Ung i Agder 2016" - oppfølging
DetaljerTre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985
Tre faser Vold Dr. Lenore Walker, 1985 Vitne = Utsatt Trygg tilknytning Trygg utforskning Trygg havn Skadevirkninger barn Kjernen i barnets tilknytningsforstyrrelse er opplevelsen av frykt uten løsninger
DetaljerSelvskading Utberedelse og årsaker
Selvskading Utberedelse og årsaker Reidar Thyholdt, psykolog RVTS-Vest September 2014 F Moderat selvskading Hva inkluderes? Kutting, brenning, skjæring Slå seg selv Rive ut hår, andre skader på hud, øyne,
DetaljerÅrsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt
Årsrapport 2017 Voldtektsmottaket Bergen Legevakt Innholdsfortegnelse 1. Beskrivelse av tilbudet s. 3 2. Statistikk s. 4 o Tabell 1 - Antall pasienter s. 4 o Tabell 2 - Aldersfordeling s. 5 o Tabell 3
Detaljer