Bakgrunn for samhandlingsprosjektet

Transkript

1 Utfordrende atferd rettet mot spesifikke personal for å få dem til å si opp? «Samarbeid om et godt liv» Samhandlingsprosjekt mellom HAVO og klepp kommune Bjørn Roar Vagle, Karina Helgeland og Camilla Carlsen Bakgrunn for samhandlingsprosjektet Tilsynsrapporter og erfaringer i egen tjeneste Det er lav formalkompetanse i tjenestene. Manglende bevissthet, kunnskap om- og forståelse for regelverket, for lite ressurser og lav bemanning i bofelleskapene. Det kan være stor usikkerhet om tvang og makt. Ønske fra kommunen om at HAVO bistår med veiledning i tiltak 1

2 Evig koking i tjenestetilbudet! Stor personalgruppe hvor «alle går på alle» og 1:1-bemanning er et fremmedord Stadig nye folk på opplæring eller som blir «kastet inn i det» Mye bruk av magefølelse, sunn fornuft og egne oppfatninger av problemet individuell prøving og feiling! Avledning, insistering, ignorering, tilsnakk, bli litt sint og gi kjeft, trusler om inndragning av goder, løfter om belønning alt blir prøvd for å få slutt på problematferd! Tiltak blir muntlig utarbeidet og spredd på overlapping og lunsj ofte basert på gode erfaringer fra vakten som var Personalet evaluerer og justerer tiltak fortløpende! Pårørende «ringer inn» og henger opp beskjedlapper Leder «henger i en stropp» eller finnes ikke Mutasjonsraten er så høy at små forbedringer etableres ikke To sentrale forventninger Fra kommunene uttrykkes et ønske om at miljøpersonalet fra spesialisthelsetjenesten bistår mye og direkte i miljøarbeidet i boligen Spesialisthelsetjenesten forventer at avtaler om ting som skal gjøres blir fulgt opp, og at helt grunnleggende forutsetninger i det kommunale tilbudet er / blir ivaretatt 2

3 Metodisk tilnærming Framdrifts- og samarbeidsavtale på individnivå. Kartlegging og utprøving skjer i småskala HAVO går hele vakter over fleire dagar i fleire periodar Felles faglig forståing i form av felles kurs og komptansehevende tiltak 3

4 Nytteverdi for pasienten Reduksjon i utfordrende atferd Skadevirkninger av tvang og makt Meningsfull fritid En står i fare for å leve et nokså isolert og ensformig liv med mye personalgjennomtrekk. 4

5 Begrunnelse for prosjektet Er det ein effektiv og virkningsfull arbeidsform? Erfare fordeler Erfare ulemper Beskrive dette Noen evalueringsområder Samarbeid- og framdriftsavtale, et nyttig verktøy? 2. linjetjenesten går inn i turnus, hva får man ut av det? Overføring av vellykka praksis, hva skal til? Planlagte veiledningsmøter, en god ting? Hele personalsamlinger, nyttig? Hvilken rolle bør og skal fastlegen ha? 5

6 Evaluering av effekt Innhold i hverdagen Nedgang i utfordrande atferd Skademeldinger Bruk av tvang NB! Arbeidsmodellen vil bli evaluert: Fokusgruppeintervju Fokusintervju pårørende Samarbeid- og framdriftsavtale Brukermedvirkning Brukerrepresentant fra Fylkeslaget til NFU ga innspill: - opplevde problemområder - samarbeids og implementeringsutfordringer - Hvordan brukermedvirkning best kan ivaretas Tiltak er neppe faglig forsvarlige om brukermedvirkning ikke er ivaretatt Viktig at dette fikk ei forankring i samarbeidsavtalen 6

7 Grunnmuren Personalet arbeider i en «leve med turnus» 7 fagpersoner arbeider hos Kari Møter og tid til fagadministrasjon er lagt inn i turnus. Avdelingsleder aktivt tilstede Personalet følger på dagsenteret Utfordringer ved oppstart Flere faste stillinger var ubesatt Helt nye i personalgruppen En del nye vikarer Utfordrende å videreformidle informasjon på tvers av team. De rette «nøkkelpersonene» manglet formalisert rolle 7

8 Alvorlig utviklingshemming, autisme og epilepsi Utfordrende atferd alle former Problemer med søvn om natten Nektet å stå opp Kort om tiltak PAUSE 10 MIN Neste time: Tiltak og resultater 8

9 De første møtene dreiet seg om Når atferd er høyfrekvent er det viktige forsterkningsbetingelser ute og går. Hva kjennetegner et godt omsorgstilbud? Måling god nok? - Relabilitet - Validiteten Skademeldinger hvor skal terskelen ligge? «Barn er barn, og barn gjør barnestreker» - Unngår eller utsetter krav (greie håret, pusse tenner, vasket håret, dusje, forlate dusjstol, stå opp) - Reaksjoner fra personalet inkludert «å trekke seg ut» - Erfarer at det blir bytte av personalet - Erfaring at personal med «dårlig kjemi» tar pause / slutter Funksjonelle analyser av utfordrende atferd skjedde gjennom observasjoner og intervju av nærpersoner 9

10 «Man kan ikke alltid få i både pose og sekk» Aktiv fritid? Selvstendighet eller få hjelp? Nedgang i skader? God personlig hygiene? Minst mulig bruk av tvang? Nedgang i angrep og skader mot personal? Vil noen målsetninger komme i konflikt med andre? «Eplet faller ikke langt fra stammen». Krav til personlig egnethet! Positiv tilstedeværelse i form av å være overengasjert i det som opptar Kari Evne å snakke på hennes måte Evne å beholde fatningen under angrep Evne til å ikke la episoder som har skjedd prege måten samhandling skjer i etterkant Vise trygghet. Tilnærme seg på en avslappet og naturlig måte ikke nervøs og anspent Strukturert i form av å kjenne til rutiner, være i forkant, vite hva som skal skje og hvor ting er 10

11 «Det er menneskelig å feile» Nytt tiltak innebærer å endre vaner. Vanskelig! Det blir ikke lettere når personalet: Deler ikke målsetningen Er i mot tiltakets utforming Opplever tiltaket som krevende å gjennomføre Forstår ikke rasjonale / den faglige begrunnelsen Har en annen forståelse Opplever ingen umiddelbar virkning / bedring av tiltaket Mener at egen metode egentlig er best Fortsetter dermed garantert som før (innen kort tid) Eksempler på tema evaluering og tiltaksmøter Forebygging «Lette» på nødvendige krav Bruk av tvang? Behandling -Sko i gangen legge i skohylle? -Kle på seg i stuen? -Fastmontert såpedispenser? -Posisjonering i hjelpesituasjoner - - Be henne sitte i hjelpesituasjoner? - Kritiske situasjoner skygge/ håndledelse. -1-er og 2-er roller avklarte God, trygg og positiv tilstedeværelse Kutte ut hårføning, hårvask dusje sjeldnere? Krav om å sitte bak under kjøring i bilen? Gå eller bil? Ta hensyn til vond fot! Lett vask framfor dusj? Dagsenteret et sted å være? Hjelpe med påkledning framfor selvstendighet? -Håndkle «over» seg i dusjen? - Oppbevare fotoapparat i boden? - Er gjennomføring av dusjing bruk av tvang? -Ekstinksjon av slag og andre angrep rettet mot personalet eller trekke seg unna? - Når tid er faresituasjonen over? Holding -DRO «Heis-tiltak» -Prosedyrer rundt vekking - atferdsmomentum - positiv forsterkning «må ha evne til «å snu» - Bruk av «timer» eller visualisering av tid til neste oppgave -Tegnøkonomisystem DRO fravær av angrep (orgel og kasser?) - DRI f. eks be henne om å sitte på hendene i hjelpesituasjoner, holde i knagg i dusjen og forsterke dette i form av ros -Aktivitetsperm mer detaljert med forsterker innimellom? Dagsplan 11

12 «Ingen kan legge en alen til sin vekst» «Ond-sirkel»: Bli slått fører til en «stil» som hun misliker, gir mer slag osv. Gå som nummer 2? Hvor lenge? Kjøres «raskt inn» - «stå i det»? Skiftes ut? Oppfølging? Hva er rimelig å forvente at personalet skal forandre ved seg selv når det gjelder sin «naturlige» personlighet? Er langturnus det beste når personlig egnethet ikke er helt på plass? Veivalg 1. Atferdsendrende behandling - lære å være i situasjoner som hun før viste utfordrende atferd i 2. Forebyggende behandling - endre situasjoner slik at utløsende faktorer dempes eller fjernes helt 3. Blanding Fokus på hva som er best for Kari Fører punkt 1 til tvang som kan unngås med punkt 2? Fører punkt 2 til svekket livskvalitet for Kari? 12

13 En beslutning som ikke kan endres, er en dårlig beslutning. Oppsummering og betraktninger så langt Evaluering av psykofarmaka Gjennomgang av registeringer målatferd Videre framdrift i saken Avklaringer veivalg i behandlingen mer radikale grep? NB! Har ikke tatt opp bruk av tvang som et tydelig suksesskriterier: Unngå at det blir et opplevd nederlag (tvang er ikke noe man velger, men må gjøre for å avverge skade) + sikre at «tvilstilfeller» ble registrert Evaluering: Tvang og makt Er det en nødsituasjon? Hvor tidlig i forløpet kan man gripe inn? Krav som fører til nødsituasjoner, nødvendige? Er det tilrettelegging eller objektivt sett så inngripende at det må regnes som tvang uansett? Kan situasjonene unngås med en annen tilnærming eller ulike former for å være i forkant? 13

14 Få til god registreringsrutiner Excel og grafing: Enkelt og oversiktlig! Bruk av tvang Tilgjengelighet: Må være lett å få opplysningen. Jobbe jevnt med registreringer Resultater Sammenligne datagrunnlaget De siste 10 ukene før oppstart av prosjektet med de 10 siste ukene av prosjektet 14

15 Vold rettet mot personalet Etter før Reduksjon i voldelig atferd 52 % Angrep rettet mot personalet Etter Før Reduksjon i angrep 32 % 15

16 Selvskading Etter Før Reduksjon i selvskading 27 % Medikasjon vold Med og uten Risperdal 15 uker Risperdal Uten 16

17 Reduserte Risperdal Diagramtittel Risperdal Uten siste Bruk av manuell tvang Gjennomsnittlig tvangsbruk per måned er klart lavere etter tiltaket enn før. forskjellen er signifikant forskjellig på 0,05 nivå (og mer enn det), målt med en t-test for gjennomsnittlig antall tvangstiltak per måned. Ser en nærmere på tallene, kan de imidlertid synes som tvangsbruken var eskalerende før tiltaket ble iverksatt, dvs. at hvis tiltaket ikke var iverksatt, så kunne gjennomsnittlig antall iverksatte tvangstiltak per måned blitt enda høyere. Etter tiltaket ble iverksatt, synes tvangsbruken å avta over tid. Hadde forsøksperioden vært lenger, kunne gjennomsnittlig antall tvangstiltak som ble iverksatt per måned blitt lavere enn data viser. Det kan være grunn til å tro at effektene av tiltaket er sterkere enn det t-testen forteller. 17

18 Antall skadeavvergende bruk av tvang Tegnøkonomi tiltaket evaluert/ strammet inn Oppstart av samhandlingsprosjektet Møter og observasjon Utskiftning/sykemeldinger i teamet Januar 2015 november Flere nyansatte tiltrer stillinger Kompetanseheving/ Aktiv rolle i miljøet/ Evaluering og utprøving av andre løsninger Bruk av tvang per måned Diagramtittel Opplæring medfører økning i bruk av tvang! Før Etter Rød strek er hele prosjektperioden Blå strek er tilsvarende lang periode rett før oppstart 18

19 10 siste måneder 2015 mot de 10 første Ja, me e fornøyd!!! I fjor I år % mer bruk av tvang før enn sammenlignet med tiltaksperioden Skademeldinger Antall per uke januar -november

20 Skademeldinger:Før og etter 25 1o uker før og etter oppstart Før Etter Noen betraktninger Rekruttering og beholde personell har mange utfordringer og dilemmaer ved seg Uforutsigbare hendelser som får betydning og tar fokus annet sted for eksempel andre brukere Nøkkelpersoner enormt viktig. Finnes de i alle saker? Informasjonsflyt og veiledning er vanskelig å få til på en god måte Pårørendearbeid HAVO bør ta et selvstendig ansvar for det som gjelder helsehjelp MEN; selv i en travel hverdag går det an å få ting bedre med god og rett prioritering! 20

21 Framdrift og samarbeidsavtale Sikrer at ledelse er innforstått med problemstillinger og ressursbruk - Møter blir gjennomført med rett personell - Kompetansehevende dager blir gjennomført - Gir felles forståelse av kompleksiteten - Kan «vise til den» - Mer avklarte roller, for eksempel faglig ansvarlig for tiltakene og hvem som har ansvar for hva - Tok tid å få på plass Nyttig arbeidsform? Observasjon i miljøet utover «der det skjer» - Tjenestemottaker blir kjent med oss - Situasjoner løses på andre måter andre steder - Får et mer nyansert bilde av tjenestemottaker og bruker - Oppdager andre problemstillinger som kan ha betydning - Får informasjon om «opplæringspotensialet» til den enkelte ansatte 21

22 Å gå vakter uten kommunen Generelt et bedre beslutningsgrunnlag: MEN: Tjenestemottaker har ingen tidligere læringshistorie med oss. Kan gi - Gi informasjon om potensial - Kan gi feilaktig inntrykk av «hvor lett det er» Får konkrete erfaringer som har beskrevne dilemmaer: - Utfordringer og uforutsigbarhet, f. eks. «erteposen i fugleparken» - Hva som fungerer / ikke fungerer, for eksempel «styrte aktiviteter på dagsenteret» Gir tanker om forebygging og forståelse av hvorvidt det er et problem eller ikke, samt at man får «frihet» til å prøve andre tiltak enn de etablerte Kompetanseoverføring? Kompetansehevende fagdager viktig! Spesielt i forhold til tvang og makt Planlagte evaluerings og drøftingsmøter er helt nødvendig Observasjon viktig å få sett et spenn i kompetanse og erfaring «Hands on»-veiledning fra 2. linjetjenesten viktig til «rett» personell 22

23 Takk for oss! 23