Transkript

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

11

12

13

14

15

16 Bergen, 3. juni 2010 Utdanningsmelding 2009 Universitetet i Bergen

17 Innhald Innleiing Studenttal og fagleg profil Studenttal Fagleg profil Studentar per tilsett Studieprogram og emne Studieprogram Endringar i studietilbodet Endringar i studietilbodet med verknad frå Emne Rekruttering og dimensjonering: søknader, opptak Søknader Dimensjonering, opptak og fråfall Resultatutvikling Studiepoengproduksjon Studiepoeng per student og gjennomføring i hht utdanningsplan Gjennomføring på normert studietid Ferdige kandidatar Resultat, planar, utfordringar Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringar Lektorutdanninga (HF, MN, SV, PS) Bachelorutdanninga studiegjennomføring, profil og kompetanse Akademisk redelighet Studentaktiv forsking Innføring av læringsutbytteskildringar og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Gjennomføring og fråfall Programsensor og programevaluering Læringsmiljø, studentmedverknad, rammevilkår Internasjonalisering Fakultetsvis framstilling av internasjonalisering i utdanninga Det samfunnsvitenskapelige fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det juridiske fakultet Det psykologiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det humanistiske fakultet Senter for farmasi Sentrale studiekvalitetstiltak ved UiB Vedlegg: samandrag av fakulteta sine utdanningsmeldingar Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Det medisinsk-odontologiske fakultet Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitenskapelige fakultet Senter for farmasi

18 Innleiing Utdanningsmeldinga tek føre seg status i kvalitetsarbeidet ved universitetet i I tilegg skal meldinga presentere arbeid som har overføringsverdi til andre fagmiljø. Meldinga byggjer på fakultetsvise framstillingar av kvalitetsarbeidet, og tilgjengeleg statistikk om utdanningsverksemda. Fakulteta har kommentert arbeidet med UiB-styret sine prioriteringar, talmateriale for resultatoppnåing og andre tema som har vore sentrale i kvalitetsutviklinga i I tillegg er fakulteta bedne om å kommentere planar for 2010 og vidare. Oppsummering Som utdanningsinstitusjon står Universitetet i Bergen sterkt i nasjonal samanheng. Universitetet har stor breidde i utdanningstilbodet, og har oppnådd betre søkjartal enn dei andre breiddeuniversiteta, både i 2009 og i Hausten 2009 hadde universitetet for første gang sidan 2003 ein viss auke i studenttalet. Universitetet auka opptaket etter tildeling av 225 nye studieplassar i revidert statsbudsjett for av desse til utlysning på lågare grad gjennom SO. Kandidattalet er noko redusert dei siste to åra, etter nedgangen i studenttalet dei føregåande seks åra, men UiB eksaminerer framleis ut fleire kandidatar per student enn dei andre tradisjonelle breiddeuniversiteta. Det har vore ein jamn auke i oppnådde studiepoeng per student sidan 2003, og UiB har også her det høgaste forholdstalet av breiddeuniversiteta. Særleg melder fleire av fakulteta om betre gjennomstrøyming på masternivå. Også innan satsingsområdet internasjonalisering har UiB ein sterk posisjon nasjonalt, med ein større del av studentpopulasjonen som tek utvekslingsopphald i utlandet enn ved dei andre universiteta. UiB vart i 2009 tildelt KDs utdanningskvalitetspris for emnet BIO300. Det generelle inntrykket er at fagmiljøa har prioritert arbeid med studiekvalitet og læringsmiljø høgt over tid, og at dette medverkar til positive resultat for utdanningsverksemda. Studieporteføljen var relativt stabil frå 2008 til 2009, med utlysing av 13 nye program, av desse sju disiplinære årsstudium og tre internasjonale program. Totalvolumet av emne var stabilt, men fakulteta hadde ulik utvikling. Dei fleste nye emnekodene var knytte til tekniske krav i emneregistreringa. Opptaksrammene auka med 225 studieplassar, etter krisepakka i revidert nasjonalbudsjett Dei fleste programma fylte opptaksrammene. Ein revisjon av programstrukturen på HF, gjer at talet på nye studieprogram vil auke i Nedlegging av program på dette fakultet skaper utfordringar i forhold til tverrfaglege satsingar. Trass i at utviklinga over tid på institusjonsnivå har vore positiv målt etter fleire indikatorar, er det både nye og meir langsiktige utfordringar som peikar seg ut frå fakulteta sine rapportar og tilgjengeleg statistikk: Område som bør følgjast opp Fakultetsmeldingane og vurderingane som er gjort i løpet av 2009, avdekkjer at det framleis er behov for fokus på enkelte område det har vore arbeidd med over lengre tid, og at det samstundes reiser seg enkelte nye problemstillingar som vil krevje innsats og fokus i tida som kjem: 3

19 Dimensjonering: Eit nasjonalt utval konkluderte våren 2010 med at det økonomiske handlingsrommet for universiteta var redusert sidan innføringa av kvalitetsreformen, og at ein sentral forklaringsfaktor var finansieringa av utdanningsverksemda. Særleg er dette knytt til talet på studieplassar i basisfinansieringa og dei fastsette kostnadsrammene for utdanningane. Fleire av fakulteta opplever tronge økonomiske rammer og dels og rekneskapsmessig underskot. Spesielt HF, psykologi og jus tek opp problematikken, og framhevar at dette m.a. kan gå ut over tiltak for studiekvalitet. Ungdomskulla i vestlandsregionen og nasjonalt vil vekse i dei neste åra, og det er venta større søkning til høgre utdanning. I tråd med den reduksjonen i handlingsrom ein har hatt, reknar ikkje fakulteta det som ønskjeleg å auke opptaket utan at nye studieplassar vert fullfinansierte over statsbudsjettet. Ingen fakultet har gjeve uttrykk for ønske om endringar i opptaksrammene for 2011 gjennom utdanningsmeldingane. Gjennomføring: Trass i sterk auke i talet på søknader dei siste to åra, er det er framleis ei utfordring å fylle opptaksrammene i mange realfag. Også språk- og lektorutdanning har utfordringar i søkjartal. Medan studiepoengproduksjonen aukar på institusjonsnivå, er det ein tendens til stagnasjon og svak nedgang ved enkelte fakultet og i enkelte fagmiljø. Læringsmiljø: Fleire fakultet melder om mangel på undervisningslokale med stor nok kapasitet som kan nyttast til store emne. Det blir òg meldt om behov for oppgradering av utstyr og romtilhøve. Våren 2010 skal det gjennomførast ei spørjeundersøking blant alle UiB sine studentar. Fagmiljøa bør analysere resultata frå undersøkinga, med siktemål å vurdere om det er naudsynt eller ønskjeleg med tiltak for å betre læringsmiljøet lokalt. Særleg bør det vurderast tiltak i forhold til sosial og fagleg tilhøyrsle, med siktemål å redusere fråfallet. Lågare grad: Det har dei seinare åra blitt oppretta eit stort tal disiplinære årsstudie. Desse opplever altså dels større søkning enn ordinære bachelorprogram, men gjennomførings- og fråfallsstatistikken syner at faga oppnår svakare resultat enn andre, både ut frå overordna normer om 60 studiepoeng oppnådd i løpet av eit år, og ut frå kvar enkelt student sine utdanningsplanar. Ein større del av studentane avbryt studiet enn i andre studieløp. Det bør undersøkjast om utdanningstilbodet har dei ønskte verknadane når det gjeld rekruttering, skjerming av studieplassar på bachelorgraden, kvalifisering til lektorkompetanse o.a. I samband med at studieplanane blir reviderte i forhold til kvalifikasjonsrammeverket, bør fagmiljøa engasjerast i ein generell vurdering av profil, struktur og innhald for bachelorgraden, og avvegingane mellom årsstudia og gradsstudia. 4

20 Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket: Universitetet har frist til 2012 med å implementere kvalifikasjonsrammeverket. Utdanningsmeldingane tyder på at dei fleste fagmiljø har sett i gang arbeid med dette, men at mykje arbeid står att. Lektorutdanningane: Dei integrerte lektor- og adjunktprogramma har vore prega av høgt fråfall. Det er framleis behov for auka rekrutteringsinnsats, tiltak for studiekvalitet og gjennomføringsgrad, og avklaringar kring administrative ansvarsforhold. Rapporten vil i det vidare ta for seg utviklinga i utdanningsverksemda ved UiB i større detalj, og oppsummere fakulteta sine innspel til strategiske satsingsområde. 5

21 1. Studenttal og fagleg profil 1.1 Studenttal Figur 1 Utvikling i studentar, og UiB sin prosentdel av studentane nasjonalt (akse Y2) (DBH) Med ca studentar hausten 2009 var UiB det tredje største universitetet i Noreg målt etter studenttal om lag halvparten så stort som UiO, og om lag ¾ av NTNU. Studenttalet har gått ned kvart år sidan 2003, dels som følgje av kortare studieløp på lågare grad, dels som følgje av auka studentgjennomstrøyming, og dels som følgje av redusert opptak. I 2009 stoppa utviklinga opp, og UiB hadde ein marginal auke i studenttalet. Likevel held nedgangen i delen av studentar på nasjonalt plan fram, frå 9 % i 2003 til 7 % i Figur 2 Utvikling i studenttal etter fakultet, UiB Samanlikna med dei andre universiteta er UiB den institusjonen som har hatt størst nedgang i studenttalet i perioden. Også UiO har hatt ein nedgang, men ikkje like jamn over tid, og med ein større oppgang i NTNU har hatt noko auke i studenttalet sidan innføringa av kvalitetsreformen. Internt på UiB har den største nedgangen i studenttalet sidan 2003 vore på psykologisk fakultet (-34 %), HF (-25 %) og SV (-14 %). Ved dei andre fakulteta har det vore ein meir stabil situasjon sidan Frå 2008 til 2009 hadde SV-fakultetet ei nedgang i studenttalet, i motsetnad til dei andre fakulteta. 6 Figur 3 Prosentdel studentar på masternivå, universitet (DBH)

22 Av studentane ved UiB var 44 % registrerte på master- og profesjonsprogram i Dette er ein lågare del enn NTNU, og noko lågare enn UiO. I forhold til NTNU er skilnaden først og fremst at institusjonen har ein langt større del av studentane i femårige integrerte masterprogram 35 % for NTNU sitt vedkommande i 2009, mot 18 % for UiB og UiO. Tala kan tyde på at UiO i noko større grad enn UiB har lykkast i å rekruttere til studium på høgare nivå. 1.2 Fagleg profil Universitetet i Bergen tilbyr utdanningar innan eit breitt spekter av fagområde. Samanliknar vi dei fire tradisjonelle universiteta, finn vi at den faglege profilen til UiB og UiO liknar mykje, målt etter prosentdelen av studentar innan ulike fagfelt. Figur 4 Fagleg profil Prosentdel studentar fordelt på fagfelt, UiB, UiO, NTNU, UIT 2009 (DBH) NTNU skil seg som venta ut med ein stor prosentdel av studentane i realfag og tekniske fag (47 %), medan UiT, som fusjonert med Høgskolen i Tromsø i 2009, har ein større prosentdel av studentane i økonomisk-administrative fag, lektorutdanningar og helse- og sosialfag. UiB skil seg ut ved å ha den minste prosentdelen av studentar i lektorutdanningar (3 %), og den største prosentdelen i psykologiske fag. UiB og UiO tilbyr ikkje økonomisk-administrative fag, medan NTNU ikkje tilbyr jus. Dei nye universiteta har markant forskjellige profilar i forhold til dei gamle. UMB er karakterisert ved eit smalt fagtilbod og stor overvekt av realfag, medan UiA og UiS har sterkt likearta profilar, prega av yrkesretta bachelorutdanningar (lektor, ingeniør, helsefag, økonomisk-administrative fag). 7

23 1.3 Studentar per tilsett Nedgangen i studenttal har ført til at talet på studentar per tilsett har gått ned med 22 % sidan innføringa av kvalitetsreformen, mot 4 7 % ved dei andre breiddeuniversiteta 1. UiB hadde i 2009 i snitt 14 studentar per årsverk i ordinære faglege undervisningsstillingar, mot 18 i Generelt er utviklinga positiv, både sett frå eit studiekvalitetsperspektiv, og i forhold til forskingstid for det vitskapelege personalet. Internt ved UiB er den største absolutte nedgangen ved Det psykologiske fakultet (frå 32 til 19 fagleg tilsette per student) og Det humanistiske fakultet (frå 20 til 13). Nedgangen ved desse fakulteta er på høvesvis 40 % og 35 %. Figur 5 Studentar per tilsett, universitet (DBH) Tre tilhøve bør kommenterast når det gjeld utviklinga: 1. Det har vore sterk vekst i rekrutteringsstillingar, der fireårige universitetsstipendiatar og postdoc-stillingar over to år normalt har undervisningsplikt. Desse inngår ikkje i utrekningane. Figur 6 Studentar per tilsett, fakultet (DBH) 2. Studentane går i snitt opp til fleire eksamenar enn tidlegare. Forholdet mellom samla tal på gjennomførte eksamenar (inkludert stryk og gjentak) og tilsette i undervisningsog forskarstillingar (ex stipendiat og professor II-stillingar) har auka i perioden, frå 50 gjennomførde eksamenar per årsverk i 2003, til 55 i Sjølv om studenttalet har gått ned, har altså omfanget av eksamensvurdering for kvar fast tilsett, auka. Utviklinga syner eit skifte i vekt i utdanningane, frå studentar på bachelor- og masternivå, til auka vekt av PHD-studentar. Tillikes med studentar på lågare nivå, krev PHD-utdanninga ressursar til undervisning, rettleiing og vurdering. I motsetnad til studentar på lågare nivå, er ikkje forskarutdanningane dekte av utdanningsdelen i sektoren sin finansieringsmodell. 2. Studieprogram og emne 2.1 Studieprogram Universitetet hadde i 2009 opptak på 83 studieprogram gjennom Samordna opptak (SO) fem meir enn i Dette var likt med Universitetet i Oslo, men mindre enn NTNU. 1 Det er her teke utgangspunkt i avgrensinga som blir nytta i KD sine verksemdsmål, der amanuensis-, professor-, lektor- og dosentstillingar inngår 8

24 Talet på utlyste studieprogram er ikkje berre eit uttrykk for fagleg breidde, men vert og påverka av organiseringa av studietilboda i campus/desentralisert undervisning, årsstudium/bachelorprogram, disiplinære/fleirfaglege (tilrettelagde) studieprogram o.a. Dei relativt høge tala for NTNU og UiB i forhold til UiO knyter seg til skilnader i organiseringa av studietilbodet, der NTNU og UiB i større grad tilbyr disiplinære studieprogram, medan UiO i større grad utlyser fleirfaglege program med mange moglege interne spesialiseringar. UiO tilbyr òg generelt opptak til enkeltemne, noko som kan gjere behovet for spesielt tilrettelagde årsstudium mindre. I tillegg til utlysningane gjennom Samordna Opptak, hadde UiB i 2009 lokalt opptak på 74 masterprogram, eitt profesjonsprogram (psykologi) samt praktisk-pedagogisk utdanning, program for utvekslingsstudentar og vidareutdanningsprogram. UiO hadde til samanlikning lokalt opptak på 82 masterprogram i UiB si interne evaluering av kvalitetsreformen konkluderte med at det er behov for ein gjennomgang av studietilbodet ved institusjonen, spesielt sett i lys av dei tilsette si tid til forsking og administrative kostnader ved organiseringa av studia. Dei seinare åra er dette følgt opp på fakultetsnivå. Oppfølging av problemfeltet har peikt på at kostnader og tidsbruk i hovudsak er knytte til emneporteføljen, snarare enn programtilbodet. Også omsynet til rekruttering, studiegjennomføring, internasjonalisering og fagleg breidde har påverka vidareutviklinga av fagtilbodet Endringar i studietilbodet Det vart i 2009 utlyst opptak på 13 nye studieprogram, innrapportert til KD: Bachelor i datateknologi Bachelor i datavitskap Felles nordisk masterprogram i marine økosystem og klima Masterprogram i digital kultur Masterprogram i humanbiologiske fag, Biomedical Image Sciences Masterprogram The Religious Roots of Europe Årsstudium i administrasjon og organisasjonsvitskap Årsstudium i geografi Årsstudium i samanliknande politikk Årsstudium i sosialantropologi Årsstudium i sosiologi Årsstudium i utøving eller komposisjon for utanlandske studentar Årsstudium, filosofi Bachelor i datateknologi og datavitskap erstattar bachelor i informatikk. Også master i digital kultur er ei vidareføring av eksisterande fagtilbod. Tre av programma er internasjonale masterprogram, og inngår i UiB sin internasjonaliseringsstrategi. Sju av programma er årsstudium, som i hovudsak tilbyr emne frå andre studieprogram. Fem av desse er oppretta på SV-fakultetet etter at fakultetet gjekk gjennom studietilbodet i Målsetjinga med omorganiseringa var m.a. å betre rekrutteringsgrunnlaget til fakultetet ved å gjere utdanningane betre tilgjengeleg for søkarar som ønskjer å ta enkeltfag utan målsetjing om å oppnå full universitetsgrad. Fagtilboda blir òg 9

25 sett på som mogleg rekrutteringskanal til dei ordinære bachelorprogramma, og som eit middel for å verne bachelorprogramma mot fråfall. Det samfunnsvitskaplege fakultet la i 2008 ned årsstudium i samfunnsvitskap. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet gjennomførte ein omfattande revisjon av studieprogramma i Dette medførte omlegging, samanslåing og nedlegging av fleire masterprogram. Ved fakultetet vart det i 2009 starta eit samarbeidsprogram mellom Institutt for fysikk og teknologi og Høgskulen Stord/Haugesund om masterstudium i teknisk tryggleik, med oppstart frå Tabell 1 Talet på studieprogram, UiB (FS) Talet på aktive studieprogram gjekk Årsstudium ned frå 2007 til 2008, særleg grunna Bachelor, normert studietid 3 år utfasinga av dei gamle gradene i Bachelor, normert studietid 4 år Talet på aktive studieprogram er Lavere nivå (vidareutdanning) ytterlegare redusert i 2009, i hovudsak Master, normert studietid 2 år knytt til omorganiseringa på MN og Master, normert studietid 5 år utfasinga av ulike variantar av Master, erfaringsbasert, 1,5-2 år 2 vidareutdanningsprogram. Master, normert studietid 1-1,5 år Profesjonsstudium Totalt Endringar i studietilbod med verknad frå 2010 Det er ikkje meldt inn planar om nye, tverrfaglege satsingar i Dei viktigaste endringane i studietilboda er følgjande: Det humanistsike fakultet HF-fakultetet sin gjennomgang av studieporteføljen konkluderte med eit behov for overgang frå tverrfaglege (tilrettelagde) studieprogram, til disiplinorienterte. Fakultetet innstilte i 2009 på nedlegging av fem studieprogram, og oppretting av 22 nye med utlysing frå Fakultetet grunngjev særleg endringane i porteføljen med omsyn til rekruttering, då disiplinære studieprogram vil synleggjere fagtilbodet betre. Følgjande fag vart vedtatt nedlagt av styret ved UiB i 2009, og har ikkje hatt opptak gjennom SO i 2010: Bachelorprogram i estetiske fag Bachelorprogram i historie- og kulturfag Bachelorprogram i litteraturstudier Bachelorprogram i middelalderstudier Bachelorprogram i offentleg organisering og leiing Bachelorprogram i språk Årsstudium i samfunnsvitskap Tabell 2 Studieprogram etter fakultet og nivå (FS). Tal inkluderer vidareutdanning og tekniske variantar av same program, t.d. overgangskoder for master i rettsvitskap (MAJUR) FAKULTET Nivå Det humanistiske fakultet Bachelor Hovudfag, enkeltemne master Master

26 Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt HF Det juridiske fakultet Hovudfag, enkeltemne master Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt JU Det matematisk-naturvitskaplege Bachelor fakultet Hovudfag, enkeltemne master Master Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt MN Det medisinsk- odontologiske fakultet Bachelor Hovudfag, enkeltemne master Master Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt MO Det psykologiske fakultet Bachelor Hovudfag, enkeltemne master Master Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt PS Det samfunnsvitskaplege fakultet Bachelor Hovudfag, enkeltemne master Master Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Årsstudium Totalt SV Ikkje fakultetstilknytt Profesjon, integrert master Vid.utd, utveksl Totalt ikkje fakultetstilknytt Totalt Endringar i studietilbodet med verknad frå 2011 UiB si Handbok for kvalitetssikring av universitetsstudium krev at planlagde endringar i studieprogramporteføljen for påfølgjande kalenderår skal meldast gjennom fakulteta sine utdanningsmeldingar. Det er ikkje meldt inn planar om nye, tverrfaglege satsingar i Dei viktigaste endringane som er meldt for studietilboda er følgjande: Det humanistiske fakultet 11

27 Fakultetet oppretta 22 og la ned fem studieprogram i 2009, med verknad frå Fakultetet har innstilt på nedlegging av ytterlegare sju bachelorprogram i 2010, med verknad frå 2011: Europastudium Midtaustenkunnskap Latinamerikastudium USA-studium Antikke studium Kjønnsstudium Språk og informasjon Det samfunnsvitskaplege fakultet (SV) Fakultetet vurderer å leggje ned bachelorprogrammet i politisk økonomi med verknad frå SV-fakultetet blir påverka av HF sine planar om å leggje ned Europastudium, USA-studium og Latinamerikastudium. SV-fakultetet ønskjer å oppretthalde desse studietilboda, ved å overta det administrative ansvaret for dei. Dersom SV-fakultetet overtek dei nemnde programma må fakultetet ferde ut nye studieplanar innan oktober 2010, før endelig vedtak om oppretting. Det medisinsk-odontologiske fakultet (MO): Namneendringar frå Master i humanbiologiske fag til Master i medisinsk biologi, og frå Master i helseleiing til Erfaringsbasert master i helseleiing, kvalitetsbetring og helseøkonomi Endringar i samarbeidet om masterprogramma i helsefag mellom Det psykologiske fakultet og MO. Oppdeling i tre masterprogram: o Master i helsefag 5 studieretningar (MO) o Master i logopedi (PS) o Master i helsefremmande arbeid/helsepsykologi (PS) Det psykologiske fakultet (PS) Endring i den planlagde omorganiseringa av helsefaga får innverknad på PS, som opprettar master i logopedi og helsefremmande arbeid/helsepsykologi. Det matematisk-naturvitskapelege fakultet (MN) Slår saman bachelorprogramma i geofysikk og geologi til eitt studieprogram, med verknad frå hausten Faga skal vidareførast som separate studieretningar. Fakultetet ønskjer å inngå i samarbeidet om etablering av ein internasjonal master i klimafag (PERIKLES) frå Det juridiske fakultet (JU) Fakultetet har planar om å innleie samarbeid med HiB om ein fellesgrad i jordskifte. Prosjektet avventar finansiering. 2.2 Emne Talet på emne det blir tilbodne undervisning i, har vore sentralt i diskusjonen om tid til forsking. Utfasinga av dei gamle gradene i 2007 hadde liten innverknad på talet på undervisningsemne. Etter ein vekst på 34 emne frå 2007 til 2008, har talet på emne for UiB sett under eitt, vore stabilt frå 2008 til

28 Tabell 3 emne etter fakultet (FS) FAKULTET Nivå Det humanistiske fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det humanistiske fakultet Det juridiske fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det juridiske fakultet Det matematisk-naturvitskaplege fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det matematisk-naturvitenskaplege fakultet Det medisinsk- odontologiske fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det medisinsk- odontologiske fakultet Det psykologiske fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det psykologiske fakultet Det samfunnsvitskaplege fakultet Bachelornivå Masternivå Totalt Det samfunnsvitskaplege fakultet Examen philosophicum Bachelornivå Totalt Examen philosophicum Totalt Medan det er nedgang i talet på emne ved MN, har det vore ein markant auke på HF, og ein mindre auke på psykologi og jus 2. HF-fakultetet peikar på at auken i talet på emne har tekniske årsaker, t.d. oppretting av eigne emnekoder for variantar av det same emnet, der undervisning og vurderingsformer er den same som for hovudemnet. I følgje fakultetet vil emneporteføljen bli redusert over tid. 3. Rekruttering og dimensjonering: søknader, opptak 3.1 Søknader Søkjartal og opptak til UiB auka i 2009, etter nokre år med nedgang. Endringa i trenden har blitt forklart med finanskrise og nedgang i arbeidsmarknaden, kombinert med auka ungdomskull. For UiB held trenden fram i 2010 for program som er utlyste i SO, i motsetnad til dei fleste av dei andre universiteta. Søknaden til årsstudium hadde den sterkaste prosentvise Figur 7 Søknader, studieplassar opptak 2 Tala frå FS kan vere påverka av variasjon i rutinar for vedlikehald av kodesett for emne. MN gjev opp at det reelle talet på emne med aktiv undervisning har gått ned frå 446 i 2007 og 2008, til 425 i Også andre melder om at tala for fakulteta inneheld sovande emne, som ikkje burde vore registrerte som aktive. Meldingane tyder på at ytterlegare gjennomgang av emnekodene i FS er naudsynt for å kunne gje eit betre bilde av undervisningsbelastninga ved dei enkelte fakultet. 13

29 auken frå 2008 til 2009 med 20 %, mot 11 % for bachelorprogramma (lokale opptak inkludert). Betra søkjartal vil kunne styrkje institusjonen på sikt i m.a. i høve til inntakskvalitet og rekrutteringsgrunnlag for seinare opptak til master og doktorgradsnivå. Primærsøkjarar per studieplass er eit uttrykk for kor ettertrakta eit studium eller ein lærestad er. Universitetet i Bergen har ein ambisjon om å oppnå to søkjarar per studieplass utlyst i SO. Frå 2008 til 2010 har det vore ein auke frå 1,98 til 2,22 primærsøkjarar per studieplass. UiB ligg om lag på nivå med NTNU, men under UiO. Fleire tilhøve kan verke inn på søknader per studieplass; talet på utlyste studieplassar, populære fagtilbod, status som profesjonsutdanning og lærestadens geografiske plassering og oppland er faktorar som ikkje direkte vedkjem søkjarane si oppfatning av kvaliteten på utdanningane, men som kan påverke søknadstala. Innverknaden av geografi syner seg ved at dei fleste lærestader i hovudsak rekrutterer lokalt. UiB sine primærsøkjarar fordelte seg i 2009 på 40 % frå Bergen, 12 % frå Hordaland elles, til saman 69 % frå vestlandsfylka (Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland). Til samanlikning fordeler UiO sine søkjarar seg på 43 % frå Oslo, og 70 % frå Oslofjordregionen totalt (Østfold, Vestfold, Akershus og Oslo). Berre NTNU og NHH skil seg ut i sektoren med meir nasjonale rekrutteringsgrunnlag. Lokal utvikling i demografi, arbeidsmarknad og studietilbøyelegheit har difor mykje å seie for Figur 8 Primærsøkjarar per studieplass, universitet (SO) 14

30 rekrutteringsgrunnlaget. Tabell 4 Primærsøkjarar per studieplass, fakultet (SO) Primærsøkjarar Søknader per studieplass FAKULTET Det humanistiske fakultet ,9 1,8 1,7 1,8 Det juridiske fakultet ,6 3,4 3,5 3,5 Det matematisk-naturvitskaplege fakultet ,1 1,2 1,2 1,3 Det medisinsk-odontologiske fakultet ,7 3,4 3,2 3,8 Det psykologiske fakultet ,0 1,8 1,8 2,1 Det samfunnsvitskaplege fakultet ,1 2,1 2,2 2,3 Farmasi ,6 2,1 1,6 1,7 Totalt ,1 2,0 2,0 2,2 Bortsett frå jus hadde alle fakultet ein auke i talet på primærsøkjarar frå 2008 til Den største auken talmessig var ved SV-fakultetet, medan MN og MO hadde den største prosentvise auken, med høvesvis 22 og 23 %. MO- og Jus-fakulteta har dei høgste tala på primærsøkjarar per studieplass, med høvesvis 3,8 og 3,5. I rekrutteringssamanheng er det særleg tre område som er prioritert: språkfag, lektorutdanningar og realfag. Ein auke på 22 % for MN-fakultetet er difor gledeleg. MN har også vekst i søkjartalet i Også lektorutdanningane (ikkje medrekna PPU) oppnådde noko betre søkjartal i 2009 i høve til i 2008, og oppnådde ca. 1,5 primærsøkjarar per studieplass, mot ca. 1,2 i For språkfaga var endringa marginal, dei ligg jamt på ca. 1,7 søkjarar per studieplass. Trass i den positive utviklinga for enkelte program, ligg alle faga under institusjonsmålet på to søkjarar per studieplass, og det tyder på at det framleis er stort behov for auka innsats for rekruttering i desse faga. I forhold til studieløp på lågare nivå, er det særleg årsstudia som skil seg ut med høge søkjartal. Profesjonsfaga har størst auke, men også årsstudia ligg godt over bachelorgradene i søkjarar per studieplass. Tabell 5 Primærsøkjarar per studieplass, etter nivå (SO) Årsstudium 2,2 2,0 2,0 2,3 Bachelor, normert studietid 3 år 1,7 1,7 1,7 1,8 Bachelor, normert studietid 4 år 2,1 1,3 0,4 0,9 Master, normert studietid 5 år 3,1 3,0 2,9 3,0 Profesjonsstudium 3,7 3,5 3,6 4,2 Totalt 2,1 2,0 2,0 2,2 Av 83 utlyste program i SO, oppnådde 37 søknadstal på to primærsøkjarar eller betre. Elleve program oppnådde mindre enn ein søkjar per studieplass. Språk- og realfag dominerer gruppa med lågast søkning, og dette understrekar behovet for å halde fram med å fokusere på desse faggruppene i rekrutteringssamanheng. 3.2 Dimensjonering, opptak og fråfall Rett dimensjonering av studietilboda er sentralt i utviklinga av utdanningsverksemda. UiB vart i revidert statsbudsjettet for 2009 tildelt 160 nye studieplassar i basisfinansieringa. Styret ved UiB fordelte plassane med 50 på HF, 50 på MN, 8 på MO og 60 på SV (sak 15 Tabell 6 Opptak totalt inkl. lokalt, etter nivå. Vidareutdanning, forkurs ikkje medrekna (FS) Årsstudium Bachelor PPU, utvekslingsstudentar etc Master 1,5-2 år Integrert master Profesjonsstudium Totalt

31 78/09). I tillegg kjem plassar på master og PPU. SV-fakultetet har meldt at dei ønskjer 25 nye studieplassar i samband med ei eventuell oppretting av områdestudia. Psykologi har gjeve uttrykk for at dei kan måtte redusere opptaket, og viser til Handlingsromsutvalet og fakultetet sin overproduksjon av studiepoeng. Det vart teke opp fleire studentar på alle nivå i 2009 den sterkaste auken var på årsstudium og master. Med unnatak av jus, har det vore auke i opptaket på alle fakulteta frå 2007 til 2008 til Den sterkaste auken var på Det psykologiske fakultet, med ein auke på 24 % frå Tabell 7 Opptaksramme, søknader, opptak (SO) og fråfall i første semester Opptaksramme Primørsøkjarar Tilbod Opptak (møtt) Opptak per st.plass Fråfall Over- Slutta % slutta gang HF ,9 1,1 1, ,3 % JU ,1 1,2 1,0 11 3,0 % MN ,7 0,7 0, ,1 % MO ,1 1,0 1,1 15 4,3 % PS ,9 1,0 1, ,9 % SV ,9 1,1 1, ,7 % Farm ,2 1,1 1, Totalt ,9 1,0 1, ,4 % For å fylle opptaksramma i Samordna Opptak, vart det gjeve om lag 650 fleire tilbod om studieplass i 2009 i forhold til I forhold til tidlegare år, var det litt fleire som aksepterte tilbod om studieplass og møtte, slik at studieplassane vart overoppfylte med om lag 10 %, opp frå ei oppfyllingsgrad på 0,9 i Tabell 8 Fråfall etter første semester - studienivå, UiB (FS) Nivå Frafall Årsstudium 17,9 % Bachelor, 3 år 11,8 % Bachelor, 4 år PPU, utv.studentar 5,6 % Lågare nivå 7,6 % Master, 2 år 6,8 % Master, 5 år 3,1 % Profesjonsstudium 3,0 % Totalt 11,3 % Fleire av fakulteta har teke inn nokre fleire søkjarar enn opptaksrammene tilseier, for å kompensere for forventa fråfall av studentar i første semester. Fakulteta har eit gjennomsnittleg fråfall frå første til andre semester på ca 11 %. Fråfall i studia har vore eit sentralt tema dei seinare åra, og UiB har i 2009 gjennomført ei eiga trivsels- og studiegjennomføringsundersøking, omtala i kap. 5. Det er store skilnader i fråfall mellom ulike fakulteta og studieprogramma. På fakultetsnivå har HF-fakultetet det største fråfallet, medan JU og MO har låge fråfallsrater (3-4 %). Årsstudia merkar seg ut med eit særleg høgt fråfall, medan snittet for masternivå er lågt. Trass i auka tal på søkjarar vart ikkje opptaksramma på MN-fakultetet fylt, men opptaket var likevel klart betre enn i 2007 og Søkninga til UiB har auka i 2010, og vil truleg halde fram å auke grunna vekst i ungdomskulla i åra som kjem. Fakulteta har blitt bedne om å kommentere høve til ytterlegare auke i opptaka i Eit nasjonalt utval ( Handlingsromutvalget ) la våren 2010 fram ein rapport som syner at utdanningsverksemda ved UH-institusjonane er underfinansierte. Dette skuldast til dels at kostnadskategoriane som programma blir innplasserte i, ikkje speglar dei reelle kostnadane ved utdanninga, og dels skuldast det at basisfinansieringa ikkje speglar det reelle studenttalet. Basisfinansieringa til UiB baserer seg på ein årleg produksjon på 7750 årseiningar i studiepoeng, medan det reelle talet ligg rundt Trass i at opptaket er justert 16

32 for fråfall, fører opptaksrammer og opptakspraksis til at universitetet har eit høgre studenttal enn det er fullfinansierte studieplassar til, målt etter oppnådde studiepoeng. Ei eventuell nedlegging av områdestudium ved HF og oppretting av desse ved SV-fakultetet (jf. omtale av melde endringar i studietilbodet) vil dette innebere at opptaksrammene må omfordelast internt på fakulteta. Omfordelinga vil få konsekvensar for dimensjoneringa av studietilbodet ved fakulteta. 4. Resultatutvikling Utdanningsverksemda ved universitetet skal leggje til rette for at studentane skal gjennomføre normerte studieløp og utvikle studentane si evne til å gjennomføre studium og oppgåver innan fastsette rammer. Studiepoengproduksjon, kandidatproduksjon, stryk og fråfall er resultatindikatorar som syner i kva grad institusjonen når dei kvantifiserbare målsetjingane for utdanningsverksemda. Internt på universitetet går det eit hovudskilje mellom studieløp i profesjonsprogram og integrerte masterprogram, og studieløp i allmenne fag som følgjer eit 3+2-løp. Det går òg eit skilje mellom dei ordinære gradsstudia og årsstudia. 4.1 Studiepoeng Figur 10 Eigenfinansierte studiepoeng, universitet (DBH) Figur 9 Eigenfinansierte studiepoeng, fakultet (DBH) Studiepoengproduksjon er både eit mål på omfanget av utdanningsverksemda, på resultatoppnåing for institusjonen og den einskilde student, og ein sentral komponent i finansieringssystemet for høgre utdanning. Studiepoengproduksjonen (målt etter eigenfinansierte 60-studiepoengseiningar) ved UiB gjekk opp med 2 % i 2009, etter ein nedgang på 7 % frå 2006 til Utviklinga for UiB følgjer ikkje direkte utviklinga i opptak og studenttal. Nedgangen frå toppåret 2006 er prosentvis mindre for UiB enn for UiO, medan NTNU har hatt ei jamn vekst i studiepoengsproduksjonen i perioden. HF-fakultetet har hatt den største nedgangen i studiepoengproduksjonen på UiB sidan Alle allmenfakulteta (HF, SV, MN) hadde ein svak nedgang i talet på årseiningar frå 2008 til 2009 i følgje DBH, medan psykologi, MO og jus auka. 17

33 4.2 Studiepoeng per student og gjennomføring i høve til utdanningsplan Figur 11 Studiepoeng per student (DBH). Figur 12 Studiepoeng per student, fakultet (DBH) Studiepoeng per student er ein nøkkelindikator på resultatoppnåing. Kvalitetsreformen hadde som eit hovudmål å auke gjennomstrøyminga av studentar, og i perioden etter innføringa av reformen har universiteta hatt ein sterk auke i studiepoeng per student. Høgskulesektoren og dei nye universiteta er dominerte av korte profesjonsutdanningar. Her har det ikkje vore registrert ein tilsvarande auke, men utgangspunktet låg her på eit nivå godt over gjennomsnittet for universiteta. Av dei tradisjonelle universiteta har UiB hatt den klart sterkaste utviklinga, frå 37 årseiningar per student i 2003 til 43 i 2008 og 45 i UiB ligg i 2009 på nivå med dei nye universiteta og NTNU, og godt over UiO (38). Utviklinga er årsaka til at studiepoengproduksjonen totalt ikkje har gått ned parallelt med studenttalet. Alle fakulteta ved UiB har hatt ein auke sidan Auken er ikkje jamt fordelt. Det medisinsk-odontologiske fakultet har hatt den sterkaste utviklinga, frå eit allereie høgt nivå på 49 i Tabell 9 Studiepoeng per student etter 2003 til 59 i HF og MN ligg lågast blant studienivå (FS) fakulteta, med høvesvis 37 og 39 studiepoeng per student i Både HF, MN og PS hadde ein nedgang i indikatoren frå 2008 til SV låg stabilt, medan JU og MO gjekk opp. Gjennomstrøymingstala varierer mellom ulike former for studieløp. Integrerte master- og profesjonsstudium har eit høgt tal på studiepoeng per student, medan årsstudium Nivå Årsstudium 33,1 34,3 35,0 Bachelor, normert studietid 3 år 43,2 40,6 41,9 Bachelor, normert studietid 4 år 44,1 59,0 51,9 Master, normert studietid 2 år 40,7 42,7 44,5 Master, normert studietid 5 år 52,7 50,2 50,9 Master, erfaringsbasert, 1,5-2 år 53,6 23,8 21,5 Master, normert studietid 1-1,5 år 30,4 11,9 26,8 Profesjonsstudium 55,7 59,5 63,1 Totalt har ein låg studiepoengproduksjon. Årsstudentar har ikkje nødvendigvis mål om å ta eit heilt årsstudium, men kan t.d. søkje om opptak med siktemål å ta eit enkeltemne. Erfaringsbaserte og korte masterutdanningar blir gjerne tekne i samband med ein jobbfunksjon, og har lågare forventa studiepoengproduksjon. Ei utvikling som det er verdt å poengtere, er tilhøvet mellom master- og bachelorprogramma. Tradisjonelt har det vore sterkt fokus på gjennomføring på høgare nivå, som i mange 3 I KD sitt styringsparameter nyttar ein registrerte studentar i haustsemesteret som delegrunnlag. For UiB blir endringa då frå 42 i 2008 til 42,7 i I haustsemesteret er det tradisjonelt fleire registrerte studentar, som samstundes går opp til færre eksamenar. Gjennomsnittleg studenttal vår/haust blir difor ein betre indikator på reell utvikling i studieeffektivitet. Hovudkonklusjonane blir likevel dei same. 18

34 fagområde har hatt låg gjennomstrøyming. I 2008 og 2009 har produksjonen vore høgre på master- enn på bachelornivå. På aggregert nivå kan det peikast på to årsaker som medverkar til høgre tal på studiepoeng per student: studentane melder seg opp i fleire eksamenar enn før, og færre stryk. Strykprosenten har gått ned generelt i sektoren sidan innføringa av kvalitetsreformen, men sterkare ved UiB enn ved andre institusjonar. Nedgangen ved UiB er på 46 %, frå 9 % stryk i 2003 til 5 % i Dette er det lågaste talet i Figur 13 Strykprosent, universitet (DBH) universitetssektoren. Profesjonsstudia har lågast strykprosent ved MO-fakultetet er strykprosenten nede i 1,9 %, mot 8,6 % på MN. Indikatoren studiepoeng per student har ei svakheit i at den ikkje tek omsyn til at studentar har ulike målsetjingar med studiane sine. Dei fleste startar truleg studia med ein ambisjon om å ta ein grad, medan andre berre er interesserte i å ta enkeltemne, for så å avslutte studia. Ein måte å justere for dette på, er å ta utgangspunkt i planlagde mål for inneverande år, slik dei er formulerte i studentane sine utdanningsplanar. Etter denne indikatoren ligg UiB noko under dei andre universiteta i Den gjennomsnittlege måloppnåinga i forhold til avtalt utdanningsplan ligg på UiB på 80 % i Fleire av dei fakultære utdanningsmeldingane peikar på svakheiter ved datakvaliteten i indikatoren. Det er kommentert at indikatoren snarare viser kor godt vedlikeheldne utdanningsplanane er. Når UiO ligg over UiB på denne indikatoren i 2009, skuldast det først og fremst at studentane der planlegg færre eksamenar enn UiB i utdanningsplanane. Studentane ved UiO planla i 2009 å gjennomføre 37 studiepoeng, mot 46 på UiB. UiB ligg om lag likt med NTNU. Figur 14 Prosent gjennomføring i høve til utdanningsplan, universitet (DBH) Tabell 10 Prosent studiepoeng i forhold til utdanningsplan, planlagte studiepoeng per student, fakultet 2009 (FS) Fakultet Prosent gjennomført Planlagde stp pr student MO 96,5 % 40,6 Farmasi 92,5 % 42,4 JU 87,9 % 48,2 PS 81,0 % 53,7 SV 76,3 % 45,7 MN 73,2 % 47,0 HF 71,9 % 44,6 Føremonen med indikatoren er at den er lettare å anvende på lågare aggregeringsnivå enn studiepoeng per student, ettersom denne indikatoren vert påverka av at studentar kan vere registrerte på andre program (og institutt/fakultet) enn der eksamenen blir teken. I den fakultetsvise oversikta går det fram at MO som venta har den høgste gjennomføringsprosenten. MO er likevel det fakultetet som har færrast planlagde studiepoeng 19

35 per student, noko som kan tyde på ulik praksis i vedlikehald av utdanningsplanane på ulike fakultet. Ser vi på dei enkelte studieprogramma, finn vi at mange av ekstremverdiane (programma med høgast og lågast verdi på indikatoren) er knytte til små fag, som truleg vil syne stor variasjon i indikatoren over tid. Brote ned på studienivå syner indikatoren at årsstudia ligg markant under andre studieløp i gjennomføringsprosent. Indikatoren skal kunne ta høgd for at studentar skal kunne utforme utdanningsplanar ut frå lågare ambisjonar enn dei normerte 60 studiepoenga i året. Tabell 11 Prosent fullføring etter plan, studienivå (FS) Årsstudium 60,0 % 59,6 % 57,9 % Bachelorstudium 75,2 % 74,8 % 74,3 % Bachelorstudium, fireårig 73,7 % 97,0 % 87,8 % Mastergrad 2 år 90,6 % 84,6 % 86,2 % Mastergrad 5 år 89,2 % 91,7 % 89,1 % Profesjonsstudium 95,9 % 96,8 % 96,9 % Likevel ligg snittet for årsprogramma langt under dei gradsgjevande studieløpa. Det er og verdt å poengtere at bachelornivået ligg under nivået på toårig mastergrad, og at studentane på toårig master ligg tett opp til gjennomføringsgraden på integrerte masterprogram (og over i 2007). Med tanke på utfordringane ein står over for når det gjeld datakvalitet, skal ein vere forsiktig med å overtolke årlege endringar eller mindre skilnader mellom kategoriane, men det er rimeleg å tru at stabile skilnader over tid likevel uttrykker reelle tilhøve. 4.3 Gjennomføring på normert studietid Studiepoeng per student avgrensar fokus til eksamensproduksjon i eit gjeve kalenderår, og seier ikkje noko om i kva grad studentar fullfører studia innanfor fastsette rammer. Dette kan ein måle ved å følgje studentane frå studiestart til fullført grad i dei studieadministrative systema. Tabell 12 Gjennomføring på normert tid - bachelor (LIST/KD tilstandsrapport) Normert Innan H09 Normert Innan H09 Normert Innan H09 NTNU 17,9 25,4 15,2 19,6 14,6 15,7 UiB 27,7 42,7 29,8 38, ,1 UiO 20,4 31,6 24,2 33,4 22,4 24,9 UiTø 25,4 43,2 28,9 38,7 27,8 33,7 Av dei tradisjonelle breiddeuniversiteta har UiB den høgste delen av studentar som fullfører på normert tid, med 30 % i 2009 for bachelorgraden. Tala tek ikkje omsyn til studentar i permisjon eller andre gyldige grunnar til forseinka progresjon. Masterprogramma ved UiB har hatt ei sterkare utvikling enn det som kan dokumenterast for bachelor. Blant universiteta hadde UiB den lågaste gjennomføringsprosenten for avgangskullet i 2006 (studentar som starta toårig master i 2004), men låg som nummer to etter NTNU for 2009-kullet. 20

36 Tabell 13 Gjennomføring på normert tid, master (LIST/KD tilstandsrapport). Rekna ut frå studentar som tok til på studiet to år tidlegare Normert Innan H09 Normert Innan H09 Normert Innan H09 Normert Innan H09 NTNU 36,4 77,2 37, ,4 71,4 46,8 61,1 UiB 21 70,1 33,4 72,5 41,9 71,4 43,9 59,8 UiO 29,5 72,4 28,6 62,3 31,6 64,3 34,6 47 UiTø 33,2 79,6 44,1 72,4 35,3 62,1 30,3 36,1 Om lag 44% av kullet som starta på master ved UiB i 2007, fullførte på normert tid i % hadde fullført innan 2 ½ år. Av dei som vart tekne opp på master i 2006 og tidlegare, hadde om lag 70 % fullført hausten Dette kan tyde på eit fråfall på rundt 30 % på mastergraden. Medan det framleis er rom for forbetring på masternivået, er det samla inntrykket for indikatorane på studiepoengproduksjon og gjennomføring, at det må rettast eit sterkare fokus mot lågare grad bachelor og særleg årsstudium Ferdige kandidatar Figur 15 Uteksaminerte kandidatar, høgare og lågare nivå, universitet (DBH) Utdanningsverksemda har som mål å føre studentane fram til kandidattitlar og fullverdige universitetsutdanningar. Etter ein auke som følgde dei store studenttala på byrjinga av talet, flata utviklinga på UiB ut i 2007, og syner framleis ein mindre nedgang frå 2008 til Nedgangen kan knytast til ein årleg reduksjon i opptak og nye studentar frå 2004 til 2008, samt utfasing av gammal gradsstruktur i Utviklinga i kandidatproduksjonen følgjer ikkje direkte av utviklinga i opptak og studenttal. I Tabell 14 Ferdige kandidatar etter nivå og fakultet (FS) HF Bachelor Master, 2 år Master, 5 år 8 Totalt HF Totalt JU Master, 5 år MO Bachelor Master, 2 år Profesjonsstudium Totalt MO MN Bachelor Master, 2 år Master, 5 år Totalt MN PS Bachelor Lågare nivå (PPU) Master, 2 år Profesjonsstudium Totalt PS SV Bachelor Master, 2 år Master, 5 år Totalt SV Farmasi Master, 5 år Totalt forhold til den jamne nedgangen i opptak på 2000-talet, held kandidatproduksjonen seg meir stabil. Tala kan vere ein indikasjon på betring av studentgjennomstrøyminga, som truleg har ført til at ein større del av studentpopulasjonen fullfører gradsstudier, og på kortare tid. 08H HF-fakultetet har opplevd ein nedgang i kandidattalet dei seinare åra, både på bachelor- og masternivå. SV-fakultetet har ein høg og jamn produksjon på bachelornivå i forhold til dei 21

37 andre allmenfakulteta, men har hatt nedgang på master sidan toppåret i Psykologi har hatt størst auke. 5. Resultat, planar, utfordringar 5.1 Status for oppfølging av universitetsstyret sine mål og prioriteringar Universitetsstyret vedtok i 2009 fire område som skulle vere særskilt prioriterte for utdanningsverksemda: vidareutvikling av lektorutdanninga, profil, struktur og innhald for bachelorgraden, studentaktiv forsking og akademisk reieleg framferd. Fakulteta er bedne om å kommentere prioriteringane i utdanningsmeldingane Lektorutdanninga (HF, MN, SV, PS) I 2004 oppretta universitetet nye studieprogram som skulle føre fram til spesialiserte lektorutdanningar, i tillegg til det eksisterande tilbodet i praktisk-pedagogisk utdanning. Programma er ei tverrfagleg satsing, og byr på særskilde utfordringar i høve til organisering og administrasjon. Programma har vore prega av stort fråfall. Problemstillinga er tatt opp i Rapport og planer (styrets rapport til Kunnskapsdepartementet) for 2010: Lektorutdanningen Lektorutdanningen har en kompleks organisering som gir særskilte utfordringer i forhold til samordning og samarbeide mellom fakultetene. Det har vært behov for en avklaring av roller og ansvarsforhold i studiene, for å forankre fagtilbudet bedre på instituttene, og for å gjøre en avgrensning mot PPU-utdanningen. Et utvalg har utredet problemstillingene og gitt konkrete råd for videre utvikling av studiet. Utvalgets notat har vært på høring til fakultetene, og skal behandles videre i Rekruttering og frafall er særlig aktuelle problemstillinger innenfor lærerutdanningene. Selv om søkertalene har tatt seg noe opp i 2009, er søkningen relativt lav i forhold til utlyste studieplasser: Søkertal til lektorutdanningen Studieplasser utlyst i NOM Søkjarar, 1. prioritet Søknader totalt Opptak (møtt) Studentar Kandidater I 2004 ble 60 studenter tatt opp på studiene, 70 i Etter normert studietid skulle disse avlagt endelig eksamen i 2008 og Så langt er det uteksaminert 11 kandidater i 2008 og Dette må sies å være et for lavt tal og dersom tendensen fortsetter, vil må det vurderes å treffe ytterligere tiltak. Lærerutdanning er et satsingsfelt innenfor UH- nett Vest. I 2009 utarbeidet en arbeidsgruppe en innstilling med fremdriftsplan for videre samarbeid og arbeidsdeling om lærerutdanning mellom institusjonene. Høsten 2009 startet et prosjekt med et nasjonalt etterutdanningstilbud i skoleledelse (rektorskolen) og det første kullet har gjennomført 3 av 6 samlinger. Prosjektet vant en nasjonal konkurranse for etablering av denne typen etterutdanningsopplegg. 22

38 Dei fakulteta vert påverka av dette er bedne om å gjere greie for arbeidet med vidareutvikling av studieprogramma i Det psykologiske fakultet har ei koordinerande rolle i høve til lektorutdanninga, og fakultetet tilbyr undervisning i pedagogikk og PPU. Fakultetet har gjort eit betydeleg arbeid for å samordne og konsolidere studieprogramma i lektorutdanninga, og deltok i 2009 i ei rekkje arbeidsgrupper og fora for å betre studietilbodet. Fakultetet peikar på at gjensidig forplikting i forhold til den koordinerande rolla fakultetet har, er viktig, og at det er behov for ytterlegare avklaringar av mandat, myndigheit, og ressurstildeling både for lektorutdanning og universitetspedagogikk. SV-fakultetet tilbyr våren 2010 undervisning i tre fagdidaktiske emne. Fakultetet har behov for å rekruttere nytt undervisningspersonale i samfunnskunnskap. SV-fakultetet ser det som ei utfordring å nå måltal for opptak på geografi, og å organisere praksisplassar for informasjons- og mediekunnskap (samarbeid med Hordaland fylkeskommune). HF opplever stort fråfall frå lektorutdanningane, med stor grad av overgang til ordinære bachelor- og masterstudium. Fakultetet vurderer at det gjenstår mykje arbeid for å få lektorutdanningane til å fungere som dei bør. Det er gjort ein administrativ reorganisering, ved å opprette eit mindre programutval som er samansett av representantar frå dei involverte institutta og studentane. Fakultetet meiner tiltaket har ført til betre strategisk fokus, og trur det vil kunne medverke til betre resultatoppnåing i framtida. Det matematisk-naturvitskaplege fakultet har implementert alle delar av lektorprogrammet, og meiner at det fungerer tilfredsstillande, slik at arbeidet kan konsentrere seg om justeringar og forbetringar snarare enn store endringar. Det er i 2009 jobba med masterdelen av utdanninga, ein har førebudd tilpassa praksis våren 2010, oppretta nytt emne Forsking: Vitskapsteori, metode og bruk (MNF201), oppretta studieretning i skuleretta matematikk, oppretta eigne nettsider og starta planlegginga av ein toårig vidareutdanningsmaster i undervisning. Fakultetet ser særleg to utfordringar for vidare utvikling: Å få til ei samordning av fagdidaktikkemne i PPU og IL, og å få etablert ein permanent lesesal for studentane på lektorutdanninga. Framleis høgt fråfall, behov for avklaringar om ansvarsfordeling og studiekvalitets- og læringsmiljøproblematikk gjer at det framleis vil vere naudsynt å ha fokus på vidareutvikling i dei integrerte lektor- og adjunktutdanningane dei kommande åra Bachelorutdanninga studiegjennomføring, profil og kompetanse Kvalitetsreformen hadde som føresetnad at dei nye bachelorgradane skulle utgjere eit sjølvstendig kompetansenivå, med eigen relevans for samfunns- og arbeidsliv. Universitetet ser ei utfordring i å definere innhaldet og strukturen i gradene, slik at dei framstår som klare, attraktive sjølvstendige universitetsutdanningar. Mange av utdanningane har særlege utfordringar når det gjeld fråfall og studiegjennomføring. Fakulteta er bedne om å drøfte arbeidet sitt med oppfølging av styret sitt initiativ i denne saka. På MN-fakultetet er det igangsett aktivt utviklingsarbeid i fleire av bachelorutdanningane, med siktemål å skape relevante, etterspurde studietilbod som speglar forskingsfelta til fakultetet. SV-fakultetet har hatt fokus på problematikken, og vil halde fram arbeidet med å framheve bachelor som ein sjølvstendig kompetansegjevande grad. Fakultetet arrangerer m.a. vitnemålsseremoniar for ferdige kandidatar, og ser at færre sluttar på utdanninga. Den store omlegginga av studieprogramma på HF-fakultetet må sjåast i lys av problematikken, der programporteføljen i 2009 er lagt om med siktemål m.a. å gjere bachelorutdanningane meir synlege i rekrutteringssamanheng. Det medisinsk-odontologiske fakultet har hatt utfordringar knytte til studiegjennomføring for fakultetet sine to bachelorprogram. Fleire søkjer overgang 23

39 til medisinstudiet etter 1-2 år på bachelor i ernæring. I 2009 utarbeidde fakultetet ein rapport om korleis studiet kan tilpassast for betre å få fram tannpleiestudentane sin særeigne kompetanse. På Det psykologiske fakultet er bachelorprogramma under vurdering i samband med tiltak for dimensjonering, forenkling og optimalisering av fakultetet sine oppgåver som forskingsinstitusjon Akademisk reieleg framferd Akademisk reieleg framferd er ein sentral verdi for universitetet, og vart særleg eit viktig tema for universitetet i 2008, etter at det vart avdekt omfattande juks i obligatoriske oppgåver ved det juridiske fakultet. Avdekkinga skjedde etter at det vart innført programvare for kontroll av eksamenssvar (Ephorus), som òg er blitt teke i bruk andre stader på universitetet. Problemfeltet spenner vidare, ved at det t.d. omfattar forskingsetikk, sitatbruk og kjeldetilvisingar. Universitetet har utarbeidd ein handlingsplan for akademisk reieleg framferd Det juridiske fakultet orienterer om at arbeid for å fremje akademisk reieleg framferd og medvit vart sett på dagsordenen i Eit konkret satsingspunkt blir å setje akademisk medvit som eit læringsmål i studieprogrammet. Problemstillinga vil ha prioritet i 2010 og åra framover. MO-fakultetet har fokus på vurderingar av skikkethet, og har utarbeidd ein brosjyre om temaet, som blir distribuert til målgruppene på fakultetet og samarbeidsinstitusjonane. Studentane på fakultetet skal vidare delta i skrivekurs der etiske normer for vitskapleg forsking blir gjennomgått. Psykologi har hatt nært samarbeid med fakultetsbiblioteket om problemfeltet i mange år, og tilbyr kurs i informasjonskompetanse på enkelte av masterprogramma. SV-fakultetet har opplevd auka tendens til forsøk på fusk etter omlegginga av vurderingsformene til mappeevaluering og innleveringar. Fakultetet vil arbeide vidare med å iverksette tiltaka som er skildra i handlingsplanen. MN-fakultetet tilbyr gjennom fakultetsbiblioteket kurs i riktig sitering og kjeldebruk for alle nye studentar. Temaet inngår som del i mange innføringsemne på bachelor- og masternivå. Fakultetet etterspør i samband med handlingsplanen, eit betre og meir differensiert regelverk med klare enkle rutinar særleg for å behandle mindre fuskesaker. HF-fakultetet framhever at spørsmål knytte til forskingsetikk blir tekne opp på førelesningar ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap. Fakultetet har motteke PEK-midlar til eit prosjekt om etikk og studiekvalitet Studentaktiv forsking UiB profilerer seg som eit internasjonalt synleg forskingsuniversitet. Universitetet har som mål å introdusere studentane for forskingsspørsmål og -praksis tidleg i studieløpet. St. meld. 30 ( ) Klima for forsking gjekk inn for at studentar i større grad skulle involverast i institusjonane si forskingsverksemd, og temaet er vidare fremma av studentorgana ved universitetet. Studentaktiv forsking var tema for Utdanningsavdelinga sitt studiekvalitetsseminar 2009, med innlegg m.a. frå institutt for biologi (som vann KD sin utdanningspris m.a. for forskingskomponenten i deira 300-emner) og NTNU. Generelt møter alle studentar forskingsverksemda på masternivå, medan det er ulik praksis og haldningar i høve til integrasjon i forskargruppene. Problemstillingane er kanskje først og fremst synleg på bachelornivå, men undervisning og praksis i forskingsmetode, laboratorieøvingar, ekskursjonar m.m. står sentralt i mange fag. 24

40 Ved MN-fakultetet deltek studentane i feltarbeid, tokt, laboratorieundervisning og simulering, og har tradisjonelt nær kontakt med forskingsgruppene ved fakultetet. Fakultetet har vunne Ugleprisen og KD sin utdanningspris for utdanningsopplegg på institutta. SV-fakultetet tilbyr fleire emne på lågare nivå med prosjektoppgåver der studentane skal prøve seg som forskarar. Fleire institutt har masteremne som er knytte opp mot forskargruppene som er tilknytte instituttet. Farmasi har kurs i farmasøytisk forskingsmetodikk i 6. semester. Det psykologiske fakultet har i fleire år hatt ei satsing der studentane på alle nivå skriv oppgåver i tilknyting til og i samarbeid med ulike forskargrupper. Fakultetet utlyser studentstipend, og arbeider for å etablere utvekslingsavtaler med forskingsmiljø i USA i samband med forskingsprosjekt/masteroppgåve for studentane. Utvekslingsavtaler representerer økonomiske utfordringar, og fakultetet oppmodar universitetet til å prioritere og synleggjere slike avtaler. Fakultetet arbeider for ein smidig overgang frå grunnutdanning til forskarutdanning ved å opne for at masterarbeid kan utformast slik at det kan inngå som første arbeid i Ph.D.-avhandlinga. MO-fakultetet har over fleire år hatt ei forskarlinje som spesialisering i medisinstudiet, og oppretta i 2009 ei tilsvarande forskarlinje for odontologistudentar som ønskjer å spesialisere seg på forsking. Det juridiske fakultet har ikkje sterk tradisjon for studentaktiv forsking. Studentar har tilbod om å skrive masteroppgåve på 60 studiepoeng, mot ordinært 30. Dei tre siste åra har 10 studentar nytta tilbodet. 5.2 Innføring av læringsutbytteskildringar og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket Sidan 2006 har det vore krav om at skildring av læringsutbytte skal inngå i alle studieplanar ved norske universitet og høgskular. Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket vart vedteke i 2009, og innan 2012 skal studieplanane reviderast for å implementere rammeverket. Ny revisjon av studieplanane er eit stort arbeid, og i mange miljø kan krava i kvalifikasjonsrammeverket oppfattast som strenge. Alle institutt ved UiB har hatt tilbod om orienteringsmøte med tilpassa informasjon om kvalifikasjonsrammeverket, i regi av utdanningsavdelinga. I mai 2010 har dei aller fleste institutt gjort seg nytte av opplegget. Fakultetsmeldingane fortel gjennomgåande at dette er arbeid som er i gang, og at dei enkelte faga ligg ulikt an i prosjektet. Program som vart oppretta i 2010 har i stor grad implementert rammeverket. Fleire av fakulteta melder om at det er utforma ein strategi for arbeidet, men at det er nødvendig med avklaringar på nasjonalt nivå av karakterskildringane, for at arbeidet skal kunne fullførast. UHR har i mai 2010 fastsett dei endelege definisjonane som skal gjelde for rammeverket, og dette bør avklare grunnlaget for det vidare arbeidet. Enkelte av fakulteta etterlyser større involvering av fagleg personale. 5.3 Gjennomføring og fråfall Tiltak for å betre gjennomføring og hindre fråfall i studia har vore vektlagde over lengre tid. Sentrale tiltak er skildra i Rapport og planer : 25

41 Universitetet i Bergen gjennomførte i 2008 et studiegjennomføringsprosjekt. Det ble anslått at om lag 20% av studentene som var tatt opp til gradsstudier i perioden , hadde avbrutt studiene ved UiB våren Undersøkelsen ble fulgt opp i 2009 med en spørreundersøkelse om trivsel og studiemestring blant studenter tatt opp ved universitetet i samme periode. Undersøkelsen skulle blant annet kartlegge årsaker til studieavbrudd. Det viste seg at ytterligere 20% som hadde studieavbrudd, fortsatte på andre studier ved samme institusjon. De faktorene som best forklarte frafall var opptak til andre studier med høyere prioritet og manglende sosial tilhørighet i studiene. Parallelt med undersøkelsen ved UiB ble det samarbeidet i et nasjonalt prosjekt i 2009, i regi av DBH for å legge til rette for at begrepsavklaringer, definisjoner og terminologi på dette feltet ses i sammenheng med utarbeiding av analyserapporter fra DBH. Fakulteta er bedne om å orientere om eigne tiltak i forhold til dette. I tråd med skildringane av studentdata lenger framme i dokumentet, er problematikken i hovudsak knytt til allmennfakulteta (MN, SV, HF, PS). MN og SV orienterer spesielt om fråfallsproblematikken. Fakulteta har eit fråfall på %, frå første til andre semester (prosentdelen av studentar som aktivt har meldt seg av studiet), som er snittet ved UiB. MN knyt fråfallet i særleg grad til enkelte studieprogram (fysikk, datateknologi og geofysikk, med over 20 % fråfall frå første til andre semester). Eit tiltak som er sett i verk, er å dele opp informatikkstudiet i separate program for datateknologi og datavitskap, og auke ressursbruken på undervisning i desse faga. Fakultetet har òg programmøte for å integrere studentane tettare i studiesituasjonen. SV-fakultetet følgjer opp førstesemesterstudentar ved å plassere studentar som skal vidare i same fag, i same seminargruppe på ex.phil og innføringsemna. Studentar som ligg etter i studia blir kalla inn til samtale. Fleire fakultet etterspør eigna lokale for å kunne skape sosial tilhøyrsle, særleg er dette teke opp av HF-, SV- og MN-fakulteta. Desse fakulteta nemner òg gjennomgåande at det er manglande fellesarenaer i form av lesesalar osv.for dei integrerte lektor- og adjunktprogramma, og det høge fråfallet i desse faga kan såleis delvis knytast til manglande fagleg og sosial tilhøyrsle. 5.4 Programsensor og programevaluering Etter revidert kvalitetssikringshandbok blir fakulteta gjevne større fridom i opplegg for og bruk av programsensor og programevaluering. Programsensorordninga har vore i bruk over nokre år, og det er behov for oppsummering av fakulteta sine erfaringar med ordningane. Generelt gjev fakulteta positive tilbakemeldingar om ordninga, og mange stader har sensorrapportane fått ei sentral rolle i programevalueringane og planleggingsprosessane på fakultetsnivå. Det juridiske fakultet vidareførte hausten 2009 avtalar med programsensor etter at mandatet gjekk ut, og har gjeve programsensoren i oppgåve å gjennomgå fakultet sine rutinar i samband med sensur. Dette er ledd i ein samla strategi for programevaluering. Våren 2010 skal arbeidet vidareførast, og konkretiserast til evaluering av nye, reduserte eksamensordningar. Ved SV-fakultetet har nesten alle programma oppnemnt nye programsensorar. Fakultetet har utarbeidd ein ny avtalemal, ein ny mal for programsensorrapporten og m.a. spesifisert at programsensor berre skal vurdere karaktergjeving på emne utan ekstern sensor. Ved MN-fakultetet har institutta hatt svært ulike erfaringar med programsensorane og kva nytte fakultetet har av ordninga. Ordninga fungerer best der institutta har laga spesifikke arbeidsavtalar med klare mandat til sensorane. MOfakultetet ser på erfaringa med ordninga som særs positiv. Det er innarbeidd rutinar for 26

42 systematisk gjennomgang av innkomne rapportar. Sensorrapportane for 2009 har vore nytta til å redusere valfrie emne i humanbiologi, innspel til vidareutvikling av undervisning og organisering av studia i internasjonal helse, og kommentarar om behov for betring av læringsutbytteskildringar og integrerande element i indremedisin og kirurgi. Sensorane si overordna vurdering av undervisninga er positiv. Også Det psykologiske fakultet har gode erfaringar med programsensorane. Fakultetet har lagt om rutinane slik at alle rapportar blir leverte samstundes og dermed betre kan nyttast som styringsverktøy i planlegginga av utdanningsverksemda. Farmasi oppnemnde sensor i Sensor skal vurdere heile farmasiutdanninga ved UiB i Rapporten frå 2009 tok spesielt opp galenisk farmasi, og konkluderte med at studieprogrammet i farmasi var eit tilstrekkjeleg grunnlag for galinesiskundervisninga innan fysiologi og farmakologi. 5.5 Læringsmiljø, studentmedverknad, rammevilkår Læringsmiljø har fått fornya fokus ved institusjonen, ved at universitetet sitt læringsmiljøutval er revitalisert og det er oppretta ein eigen læringsmiljøpris. Dei fleste fakultet har aktive fagråd og studentutval som inngår i avgjerdsprosessar på relevante nivå. Det føregår aktivt arbeid på alle fakulteta med læringsmiljø, og særleg tilhøve knytte til eigna lokale og utstyr blir framheva som viktige. Fleire fakultet (MN, MO, PS, SV) melder om store utfordringar i høve til undervisning på dei største emna. Ved innføring av den reviderte modellen for internhusleige er det viktig å sikre at ordninga ikkje får negative konsekvensar for læringsmiljøet. Det juridiske fakultetet har i 2009 fått PEK-midlar til å gjennomføre undersøking av og tiltak for fagleg oppfølging av studentane. Prosjektet inneber at vidarekomne studentar som er tilsette som arbeidsgruppeleiarar får avsett tid til individuelle samtalar med studentane i arbeidsgruppa. Samtalane skal fange opp faglege og sosiale forbetringspunkt. Fakultetet har fått gode tilbakemeldingar på tiltaket, og erfaringane vil liggje til grunn for vidare arbeid med læringsmiljø. Fakultetet fekk i 2009 betre fysiske rammevilkår ved opninga av JUS2-bygget. Tilgjengelegheit er likevel eit problem. Lokala er vanskeleg tilgjengelege for rullestolbrukarar. Adgangskontrollsystemet til undervisningslokala skapar problem for sjølvstyrte obligatoriske arbeidsgrupper utan lærekrefter med tilgang til romma. Det psykologiske fakultet melder at dei ikkje lenger har fullt adekvate undervisningslokale m.o.t. storleik og utstyr, ettersom studenttalet vil auke på mange av programma i åra som kjem. Fakultetet melder om behov for nye undervisningslokale, inkludert spesialrom (lab, klinikkar). Fakultetet har og behov for lesesalplassar for lågaregradsstudentar i tilknyting til forskarmiljøa. Særleg er årsstudiet i psykologi ei utfordring, grunna stort studenttal. Faget har ei opptaksramme på 500, og samstundes inngår emna i bachelorstudia ved fakultetet. Fakultetet har difor behov for store undervisningslokale. MO-fakultetet peikar på at institutta og undervisningslokala er spreidd over ein stor del av byen, og at det difor blir vanskeleg å oppnå sosial og fagleg integrasjon på tvers av fagmiljøa, men også innan enkeltfag som t.d. helsefag. Samarbeidet med studentorganisasjonane fungerer tilfredsstillande. Store studentgrupper er ei utfordring i forhold til undervisningsrom og auditorium, og utgjer og eit problem i den kliniske undervisninga. Kliniske institutt melder om stort behov for oppgradering av utstyr i undervisningslokala, både datautstyr og inventar. I samarbeid med IT-avdelinga har fakultetet starta eit omfattande arbeid med å tilretteleggje brukarstøtteordningane i undervisningsromma. Arbeidet omfattar utskifting og oppgradering av utstyr. Areal i i nytt laboratoriebygg vart tekne i bruk i 2009 og dette gir betre 27

43 rammevilkår for enkelte studentar. Vidare er odontologibygget planlagt ferdigstilt i 2012, og nytt barne- og ungdomssenter er under planlegging. Dette vil føre til betre fysiske rammevilkår for større studentgrupper. MN-fakultetet vurderer situasjonen med lesesalsplassar for lågaregradsstudentar i hangaren som utilfredsstillande, både på grunn av lokala si utforming, og på grunn av støy. Fakultetet har kjøpt inn kollokvieøyar som har blitt populære og eit viktig supplement som arbeidsplassar for studentane. Fakultetet har ei utfordring knytt til dei tverrfaglege programma. Studentane på desse programma manglar samlingspunkt som t.d. felles lesesalsplass, noko som gjer fagleg og sosial integrasjon vanskeleg. Fakultetet ønskjer å bygge om delar av underetasjen i realfagsbygget til eit læringsmiljøsenter. Fakultetet melder om velfungerande studentorganisasjonar og eit godt fagleg og sosialt miljø på dei fleste av institutta. Institutta organiserer programmøte 1 2 gongar i semesteret, der studentane kan få praktisk informasjon, og høve til sosialt samvær. SV-fakultetet vektlegg studentmedverknad i alle ledd i avgjerdsprosessar som vedkjem studentane. Fagutvala fungerer ikkje optimalt på alle institutt, og det er sett i verk tiltak frå studentutvalet for å forbetre situasjonen. Studentane organiserer arbeidslivsdag, revy, quizkveldar, faglunch, julebord og andre tiltak for sosial og fagleg integrasjon. Ein arbeider med å greie ut om det er høve til å skaffe studentane eit lokale til sosiale aktivitetar, spesielt som øvingslokale for SV-revyen. Studentutvalet har peika på behov for betre hygieniske forhold i Ulrikke Pihls hus, og at alle undervisningslokale skal vere tilgjengelege for rullestolsbrukarar. Fleire institutt har peika på problem med timeplanleggingssystemet, og at det er ei belastning for staben. Fakultetet melder òg om behov for store nok undervisningsrom for dei største faga. Fakultetet må nytte undervisningsrom på andre fakultet, og dette skaper problem i timeplanlegginga. Enkelte lokale er dårleg eigna grunna manglande moglegheit for kombinasjon av tavle og AV-utstyr. Det humanistiske fakultetet framhevar at det er sett inn målretta innsats for å hjelpe studentane med å etablere fagutval der dette manglar. Studentutvalet har vore pådrivarar for å sikre gode tiltak som kan vidareutvikle studentane sin faglege og sosiale tilhøyrsle til fakultetet, m.a. ved å arbeide for etablering av forsamlingslokale for studentane, og ved å arrangere studentrevy våren Griegakademiet har over lengre tid mangla rom og utstyr. Overtakinga av Nygård skole vil truleg hjelpe på situasjonen for akademiet. Senter for farmasi meiner lokala som har vore stilte til disosisjon for senteret har vore tilfredsstillande, men vidare utvikling vil krevje fleire kontor- og laboratorieplassar. Det er behov for eit eige undervisningsrom for farmasi til undervisning i praktisk farmasi m.m. Dersom galenisk farmasi blir etablert, vil det bli behov for undervisnings- og forskingslaboratorium, samt kontorplassar. Som tiltak for sosial integrasjon, vart det i 2009 arrangert vinterfest for masterstudentane, samt tilsette. Studentane arrangerer òg studietur, julebord og vårfest. 28

44 6. Internasjonalisering Studentutveksling Det har i 2009 vore auka fokus på å forankre studentutvekslinga i faglege relasjonar, og arbeidet vil bli vidareført i Talet på utvekslingsstudentar totalt auka frå 2004, men utreisande studentar fall i 2008, for deretter å gå nesten tilsvarande mykje opp igjen i Frå 2003 til 2009 har talet på delstudieopphald i utlandet (utreisande studentar) auka med 87 %. Då kvalitetsreformen var innførd hadde NTNU flest utvekslingsstudentar, medan UiB og UiO låg likt. Etter 2005 har UiB hatt ein meir moderat vekst enn UiO og NTNU, og UiO har særleg hatt ein sterkare vekst i utreisande studentar. Likevel reiser studentane ved UiB ut i noko større grad enn ved UiO og NTNU (4,1 % av studentmassen i 2009, mot høvesvis 3,2 og 3,5 %). Balansen er markant forskjellig mellom dei tre institusjonane: medan UiO har hatt fleire ut- enn innreisande dei fleste åra etter 2003 (2009 er eit unntak), er det motsette tilfellet for NTNU og UiB. UiO og NTNU har like mange innreisande studentar i 2009, men UiO har langt fleire utreisande. UiB har som einaste institusjon hatt fleire innreisande enn utreisande i heile perioden, men differansen har gått ned i 2009, etter ein nedgang i innreisande studentar. Figur 16 Utvekslingsstudentar ex freemovers, Universitet (DBH) Figur 18 Innreisande studentar etter fakultet Fakultetsvis ved UiB er det klare skiljelinjer. SV-fakultetet er det største med relativt klar margin i heile perioden, også etter ein viss nedgang sidan toppåret Figur 17 Utreisande studentar etter fakultet Ved JU, MN, PS og SV går talet på utreisande studentar opp i 2009, medan det går ned ved HF og MO. Auken er størst ved JU og MN. Ved HF-fakultetet har det vore ein jamn nedgang i talet på utreisande studentar sidan 2005, og fakultetet vart passert av JU i utreisande studentar i 2009, men det er ein tendens til noko fleire innreisande. Medan MN, SV og HF i 2009 tok imot fleire studentar enn det sende ut, var det motsette tilfellet på MO, JU og PS. Det er ein liten auke i talet på innreisande studentar gjennom avtaler og nettverk frå 2008 til 2009 (1,4 %). Frå 2004 til 2009 har talet auka med 53 %. Det juridiske fakultet står for det meste av oppgangen, medan Det humanistiske og Det medisinsk-odontologiske fakultet har hatt den største nedgang. Totalt i perioden har HF ein oppgang i innreisande, og nedgang i utreisande studentar. 29

45 I strategisk plan for UiB er det formulert eit mål om at minst 20 % av studentane ved UiB skal ha gjennomført eit delstudieopphald i utlandet i regi av Universitetet. Tal frå FS syner at totalt 22 % av kandidatane som vart uteksaminerte i 2009 og 2008, har vore på eitt eller fleire utvekslingsopphald i regi av UiB i løpet av studietida (utvekslingsopphald over tre månader, frårekna freemovers (INDIVID)). I statistikken inngår ikkje studentar på gamle gradsprogram (hovudfag, cand.mag) eller joint degrees. Tabell 15 Andel kandidater som har vore i utvekslingsopphold (FS) Fakultet Grad Kandidatar Utveksling Prosent HF Bachelor % Master % Totalt HF 19% MN Bachelor % Master % Totalt MN 16% MO Bachelor % Master % Med % Odont % Totalt MO 10% PS Bachelor % Master % Psykologi % Totalt PS 25% SV Bachelor % Master % Totalt SV 28% Farmasi Master % JU Master % Alle % SV, psykologi og HF når måltalet på 20 % på bachelor nivå (oppnådde grader i 2009), medan MN ligg noko lågare i I 2008 var det berre SV og HF som nådde måltalet. På masternivå var prosentdelen av studentar som hadde vore på utveksling i løpet av heile studietida ved UiB 21 % ved SV-fakultetet, 15 % ved HF og 14 % ved MN-fakultetet for studentar med oppnådd MA-grad i For profesjonsstudia varierer utvekslingsprosenten frå 9 % på odontologi og 14 % på medisin til hele 35 % på jus og 46 % på psykologi blant studentar som oppnådde graden sin i Alle profesjonsstudia har hatt ein auke frå MO-fakultetet melder om at det er ein særskild utfordring å innpasse utvekslingsopphald i profesjonsstudia, ettersom studiet i hovudsak er organisert i obligatoriske kurs med faste krav til progresjon. Fakultetet melder at 43 % av avgangskullet på medisin i 2009 hadde hatt utvekslingsopphald i løpet av studiet, men at eit stort fleirtal var opphald under tre månader, som ikkje tel som utvekslingsopphald i utdanningsstatistikken. Også andre fakultet uttrykkjer ønske om å kunne synleggjere og rapportere om utvekslingsopphald under tre månader. UiB har lagt fram synspunktet for KD i samband med st.mld. 14 ( ). Fellesgrader Universitetet i Bergen har oppnådd måltalet for 2009 når det gjeld fellesgrader (6), og det er ein auke frå 2008 (4). UiB deltek i dag i fire Erasmus Mundus-program, ein nordisk fellesgrad 30

46 og fleire nordiske felles studieprogram, samt andre nasjonale og internasjonale studieprogram. I tillegg har eit nytt program fått EM status og vil starte opp frå hausten NOMA UiB er per mai 2010 med i 9 ulike NOMA-program, og bruken av NOMA, kvoteordninga og NUFU har blitt trekt frem som viktige dimensjonar i universitetet sitt engasjement i sør. Særleg fokus i 2009 I 2009 har det vore fokus på kopling mellom internasjonalt forskarsamarbeid og fagleg forankring av utvekslingsopphaldet. Det har og vore arbeidd mot at kvart studieprogram skal ha tilrettelagde tilbod om utveksling, og mange fakultetet har lagt ned ein stor innsats for å få det til. Likevel gjenstår ein del arbeid på enkelte fakultet. Det har og vore fokusert på at den engelskspråklege studieporteføljen til UiB må vedlikehaldast, og på god integrasjon av internasjonale studentar. 6.1 Fakultetsvis framstilling av internasjonalisering i utdanninga Det samfunnsvitskaplege fakultet Fakultetet har hatt ein liten auke i talet på utreisande studentar, frå 130 i 2008 til 139 i Fakultetet melder om ein nedgang i talet på innreisande studentar, og fakultetsleiinga ser dette som ei utfordring på studiesida som må møtes med langsiktige tiltak. Dei aller fleste av fakultetet sine bachelorprogram har lagt til rette for minst eitt semesters utveksling, oftast i tredje eller femte semester. Delen av masterstudentar som reiser på utveksling ser ut til å være aukande. Dei fleste studentar reiser ut via dei bilaterale avtalene som UiB har med universitet i alle verdsdelar. Fakultetet har god erfaring med at studentane nyttar seg av dei studietilboda som er anbefalt i studieprogramma. Anbefalingane gjeld eit avgrensa tal universitet som er kvalitetssikra med bakgrunn i faglege kontaktar. Fakultetet melder at mange av institutta har internasjonalt samarbeid som inkluderer både forsking og utdanning (td. Berkeley). Nokre av dei engelskspråklege masterprogramma gjev forskingsbasert undervisning og har ei bistands- og utviklingsprofil gjennom rekruttering av kvotestudentar frå sør/utviklingsland. Fleire av dei engelskspråklege masterprogramma har og blitt vidareutvikla som eigne fellesgradsprosjekt. Eksempel på dette er Systemdynamikk som har fått status som Erasmus Mundus masterprogram og skal starte opp hausten NOMAprosjekta ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for sammenliknende politikk er andre eksempel. Alle prosjekta har sin bakgrunn i godt etablerte forskingssamarbeid med universitet i Europa, Afrika, Asia og Latin Amerika. SV-fakultetet har dei siste årene hatt et breitt samansett studietilbod med eit stabilt tal emne som undervisast på engelsk. med sikte på internasjonal rekruttering i gradsprogram og delstudie. Likevel er delen av fakultetet sitt studietilbod som blir gjeve på engelsk relativt liten, særleg på lågare grads nivå. Den engelske emneporteføljen har vore størst på mastergradsnivå der dei aller fleste institutt kan tilby forskingsbaserte emne som svarer til minst 30 studiepoeng pr semester. Dei fleste av kursa i dei engelskspråklege masterprogramma er og opne for internasjonale utvekslingsstudentar og norske studentar. På lågare grads studium blir det tilbode både emne som er spesielt tilrettelagde for internasjonale studentar (dei såkalla Scandinavian Area Studies), og ordinære emne som inngår i studieprogramma for norske studentar. Erfaring viser likevel at dei norske studentane ofte 31

47 unngår dei engelskspråklige emna, særleg på lågare grad. Fakultetet har et fokus på arbeidet med å utvikle fleire engelske studietilbod på lågare grad. Det matematisk naturvitskaplege fakultet Fakultetet har hatt ein auke i talet på utreisande studentar, frå 58 i 2008 til 85 i Fakultetet og institutta har jobba aktivt med tiltak for å auke talet på utreisande studentar, og trekkjer særlig fram programmøte med utveksling som hovudtema og arrangementet Internasjonal dag i forbindelse med universitetet sitt nye tiltak Internasjonal veke som blei lansert i januar Med målretta tiltak og god informasjon har for eksempel talet på utreisande bachelorstudentar i fysikk og i petroleumsteknologi auka betydeleg det siste året. Talet på innreisande studentar er rimeleg stabilt, og fakultetet reknar difor med ei generell auke i talet på utvekslingsstudentar framover. Alle bachelorprogram på fakultetet har lagt til rette for utveksling hovudsakeleg i 5. eller 6. semester. Alle studentar som ønskjer det, har høve til å ta utvekslingsopphald. For alle bachelorprogramma finst det minst tre fagleg tilpassa utvekslingsavtaler. Fakultetet har sett av strategiske midlar for utvikling av eksisterande samarbeid og etablering av nye avtaler. Fakultetet ønskjer i større grad å leggje vekt på samanhengen mellom forsking i fagmiljøa og studentutveksling. Omtrent 20 % av alle emne på 200- og 300-nivå i alle fagdisiplinar blir underviste på engelsk. I tillegg har fakultetet ei stor portefølje av kurs som blir tilbodne på engelsk ved behov. Dette gjer at utanlandske studentar har mange og varierte fag å velje mellom. Alle kurs som blir tilbodne på engelsk er opne for både norske og internasjonale studentar. Også emne som inngår i internasjonale fellesgrader er opne for norske studentar når det er ledige plassar. Alle masterprogram ved fakultetet blir utlyste ut på engelsk til internasjonale søkjarar. All undervisning på masternivå blir tilbydd på engelsk når internasjonale studentar deltek. Fakultetet tilbyr fire engelskspråklege program som gjev ein fellesgrad. Joint Degree in Geoscience of Basins and Lithosphere vert tilbydd av Institutt for geovitenskap. Kjemisk institutt deltek i to Erasmus Mundus program der dei første studentane byrja hausten 2009: European Master in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL) og European Master in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC). Geofysisk institutt koordinerer den nordiske fellesgraden Marine Ecosystems and Climate (MARECLIM) som starta opp hausten Det juridiske fakultet Fakultetet har ein auke i utreisande studentar frå 85 i 2008 til 117 i 2009, i tillegg til ein solid auke i talet på innreisande studentar. På det integrerte masterprogrammet i rettvitskap er det lagt til rette for at studentane reiser ut på 5. studieår. Utanlandsstudia er godt integrerte i studiet ved at studentane kan ta spesialiseringsdelen av studiet sitt i utlandet (spesialemne og/eller masteroppgåve). I staden for å berre velje mellom fakultetet sine spesialemne, vert studentane oppfordra til og å velje mellom heile verda sine juridiske emne. Fordi talet på utreisande studentar ved fakultetet er høgt, er utveksling noko mange tenkjer på og snakkar om, og utveksling blir ein naturleg del av studentkvardagen på fakultetet. Fakultetet forsøkjer gjennom rettleiing å gje tilrådingar om kvar studentane kan reise for å oppnå størst mogeleg fagleg utbytte. Det er likevel ikkje tvil om at det finst eit forbetringspotensial her. Høvet til høgt fagleg utbytte og ei grundig fagleg spesialisering gjennom å ta ein eittårig mastergrad (LLM) medan ein er på utveksling, blir særskilt trekt fram. Særleg innanfor 32

48 Erasmusprogrammet, der fakultetet har svært mange avtaler, kunne man bli flinkare til å gi klare anbefalingar om kvar studentane bør dra for å få størst mogeleg faglig utbytte. Av historiske grunner har det ikkje vore nokon sterk tradisjon for organisert internasjonalt forskingssamarbeid. I dag tilstrebar fakultetet at nye utvekslingsavtaler opprettast på bakgrunn av at det er forskarkontakt mellom fakulteta. Då fakultetet ofte får henvendingar med spørsmål om å inngå av avtaler om studentutveksling utan at det har vore kontakt mellom forskarar på førehand, er det likevel ikkje alltid tilfelle at avtalar opprettast på bakgrunn av forskarkontakt. Det er vidare ei utfordring at nasjonale/institusjonelle geografiske prioriteringar, eller forskingssamarbeid ikkje nødvendigvis samanfell med studentane sine ønske for kvar i utlandet dei vil gjennomføre eit delstudium. At fakultetet har nær forskarkontakt med ein aktuell institusjon, og at dette trekkast fram som eit fagleg kvalitetsstempel i rettleiinga av studentane, ser ikkje ut til i særleg grad påverke kvar studentane ønskjer å reise. Fakultetet har et breitt tilbod av emne som undervisast på engelsk. Desse emna tilhøyrer spesialemnedelen på 5. studieår. Emna er opne for både norske og utanlandske studentar, men fakultetet melder at få norske studentar vel dei engelskspråklege emna. Det psykologiske fakultet Fakultetet har ein auke i talet på utreisande studentar frå 38 i 2008 til 52 i 2009, medan talet på innreisande er stabilt. Studentutveksling er ikkje i stor grad ei integrert del av fakultetets studieprogram, med unntak av psykologprogrammet der studentane allereie på det obligatoriske orienteringsmøtet får informasjon om utvekslingsmoglegheiter i løpet av studiet. I og med at studentane må reise på 3. eller 5. semester, og berre får reise eitt semester, så er det mange som tek til å tenkje utveksling allereie på 1. semester av studiet. Rettleiing om ulike reisemål og fagleg utbytte blir tilbydd studentane ved andre studieprogram, men primært via internasjonal koordinator. Det har vore stort fokus på fagleg forankring av studentutvekslinga ved fakultet. Det er ikkje ønskjeleg å inngå nye samarbeidsavtaler med universitet der det ikkje eksisterer forskingssamarbeid frå før. Ved kontaktreiser til utlandet kontaktast alltid fagmiljøa ved fakultetet først, slik at det er kjend på førehand kven som samarbeider med kven innanfor det respektive universitetet, og innanfor kva fagområde. Nokre gangar er det vanskeleg å avslå henvendingar innanfor Europa då det er ein fordel for studentane at dei har høve innanfor forskjellige land og utdanningsinstitusjonar i Europa, og da med tanke på både akademisk utbytte, gratis studieplass, og eit tilleggsstipend på kroner 3 000,- per månad. Dette blir tatt til følgje når henvendingar kjem, men då sjekkast universitetets faglige status og kva program/emne dei kan tilby studentane på engelsk før avtale vurderast og inngåast. Mange psykologiemne blir tilbodne til psykologstudentar, og nokre gangar og til andre alt etter kva akademisk bakgrunn dei har før de kjem til fakultetet. Når det gjeld kurs innan helsefremmande arbeid og gender and development, er det viktig at studentane som tar kurs her har bakgrunn innan desse fagområda/programma. Hausten 2010 opprettast to nye kurs på engelsk, der begge er bachelorkurs på 15 sp/ects. Det eine kurset er innan pedagogikk, og det andre innan folkehelse og helsefremmande arbeid. 33

49 Det medisinsk odontologiske fakultet Fakultetet har hatt ein liten nedgang i talet utreisande og innreisande. Det er få utanlandsopphald som er innarbeidd som faste delar av studieprogramma ved fakultetet, men det er visse kurs/emne eller deler av desse som - basert på erfaring og godkjenning frå fagmiljøet - eignar seg godt for utveksling. For studentar i den kliniske delen av profesjonsstudia er det særs verdifullt å reise på utvekslingsopphald der klinisk praksis er sentralt. Dette behovet ivaretakast og for innreisande studentar Utfordringar for faste rammer i denne samanheng er m.a. knytt til kapasitet. For medisinstudiet, med den største mengda studentar, leggast det til rette for ulike typar opphald gjennom studieløpet. For avgangskullet på medisin hausten 2009 (kull 03B) hadde i alt 38 stk studieopphald i utlandet som ein del av graden, dette tilsvarer 42,7 % av kullet. Opphalda har vore av ulik varighet, og hovuddelen har ikkje vore over 3 månader (dvs. blir ikkje rapport innan utvekslingsaktivitet ved fakultetet). Institutta og programutvala jobbar med betre tilrettelegging for utvekslingsopphald. Administrativt leggjast det til rette for å gjere tidlegare studentars erfaringar tilgjengeleg gjennom rapporter, informasjonsmøte, arrangement som Internasjonal dag etc. Det er sentralt for fakultetets program at det vert inngått avtaler der det faglege utbyttet er godt sikra. Mange obligatoriske element og lite valfridom bidrar til svak integrasjon av utvekslingsopphald i profesjonsstudia. Senter for internasjonal helse ivaretek gjennomgåande internasjonal aktivitet på masternivå. Deira deltaking i troped-nettverket og i Erasmus Mundus-konsortiet som administrerer den eittårige mastergraden (Master of Science in International Health) sikrar den internasjonale profilen ytterlegare. For masterstudia for øvrig er ikkje utveksling særlig utbreidd pr. i dag, men enkelte institutt har inngått nokre avtalar på feltet og ønskjer å stimulere ytterlegare til slike høve for utveksling. Ei kopling mellom studentutveksling og forskingssamarbeid er i tråd med fakultetets intensjon for internasjonalisering, då dette kan gje heilhetlig gode samarbeidsrelasjonar, men det vil krevje betydelig innsats både på institutt- og fakultetsnivå for å samordne aktiviteten i denne retninga. På masterstudia har vi eksempel på at forskingssamarbeid gjev grobunn for studentutveksling (Institutt for biomedisin), og vi kan byggje vidare på denne modellen også for andre studieprogram. Fleire institutt har tilbod om emne på engelsk ved fakultetet. Det er Senter for internasjonal helse og Institutt for biomedisin som utmerkar seg med volum på undervisningstilbodet på engelsk. For bachelor og profesjonsstudia har det vore vanskeligare å få etablert et engelsk undervisningstilbod for innkommande utvekslingsstudentar. Odontologiske fag har siste to år etablert eit tilbod om dette, og no meldast det og frå Institutt for indremedisin at det er ein intensjon om at siste semester i bachelor human ernæring i sin heilhet skal undervisast på engelsk for å tilretteleggje for utveksling. Institutt for klinisk medisin ønskjer og å arbeide vidare med planane for eit engelskspråkleg kvinne-barn-semester. Nokre institutt melder og om interesse for å auke aktiviteten innan internasjonalisering og har lagd eigne strategiar på feltet. Det humanistiske fakultet Fakultetet har nedgang i talet utreisande studentar frå 128 i 2008 til 99 i 2009, og har også ein nedgang i talet på innreisande studentar. Det er variasjon mellom fakultetets mange institutt og fagmiljø når det gjeld i kva grad det er tilrettelagt for utveksling i studieprogramma. Mange institutt har integrert utveksling i alle sine studieprogram, anten som spesialisering eller som frie studiepoeng. Nokre institutt 34

50 melder at de ikkje har det i alle sine program, og nokre melder at dei i 2010 vil arbeide for å tydeliggjøre kva avtaler som kan anbefalast i dei ulike studieprogram. Ei av årsakene til at det integrerte utvekslingsopphaldet ikkje har fungert optimalt blir oppgjeve å vere strukturen med fakultetet sine mange tverrfaglige studieprogram. Nokre institutt har hatt systematisk gjennomgang av avtaleporteføljen, medan andre melder at dei vil ha fokus på dette framover. Det har på mange institutt vore fokus på samanhengen mellom forskarsamarbeid og studentutveksling, men her er det variasjonar frå institutt til institutt. Nokre har ikkje føretatt grep for å få til ei kopling, medan andre har arbeidd for å få ein integrasjon mellom forskar- og studentutveksling i sine avtaler om internasjonalt samarbeid. Ved institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap har dei fleire eksempel på at utdanningssamarbeid og studentutveksling sjåast i samanheng med forskingssamarbeid og forskarutveksling. Det gjelder forskingsgruppa Helse-, velferd- og vitenskapshistorie og denne forskingsgruppa sitt nære samarbeid bl.a. med Glasgow. Masterstudentar og stipendiatar kan delta på hhv MA-seminar og sommarskular. Christopher Henshilwood har eit stort europeisk forskingsprosjekt og i kjølvatnet av dette er det inngått avtalar om studentutveksling. Bachelorprogram i Europastudium har ei avtale med Det jagellonske universitet i Krakow samt ei rekkje andre europeiske universitet. Nokre har både lærar og studentutveksling i sine erasmusavtalar, og det blir oppfatta som en styrking av kopling mellom lærer/forskar og studentutveksling Fleire av institutta har tilbod på engelsk. Fleire av dei framandspråklige emna på bachelornivå er opne for internasjonale studentar, med unntak av emne som fordrar kjennskap til norsk (språkemne). Senter for farmasi Studieløpet til begge studieprogramma i farmasi har mange obligatoriske emne som gjer det vanskeleg å få til et utanlandsopphald. For profesjonsstudiet blir ønsket frå universitetsstyret om internasjonaliserting ivareteke ved eit obligatorisk utanlandsopphald i England i 7. semester. For masterstudentane i farmasi for reseptarar blir det opp til kvar enkelt student å legge opp studieløpet slik at et utanlandsopphald blir mulig. Det er studentar som har reist ut under et av semestra før dei starta på masteroppgåva, men det har krevd ein del planlegging og tilrettelegging av studentane sjølve. På begge studieprogramma er det studentar som har reist ut i samband med masteroppgåva. Det har vore masterstudentar som har tatt praktisk del av masteroppgåva i Kina, Afrika og Danmark, for å gje nokre eksempel. 7. Sentrale studiekvalitetstiltak ved UiB Læringsmiljøutvalet og læringsmiljøprisen Det leggast stor vekt på utvikling av læringsmiljø som dimensjon i det praktiske arbeidet for kvalitetssikring av studia. Universitetet har et aktivt læringsmiljøutval. I 2009 er det arbeidd særleg med å utvikle ein handlingsplan for læringsmiljøarbeidet. Handlingsplanen skal etter planen iverksetjast i Det vart nedsett ei arbeidsgruppe for å utforme ei læringsmiljøundersøking, med plan om gjennomføring våren I 2009 ble det og oppretta en pris for beste læringsmiljø ved UiB. Formålet med læringsmiljøprisen er å gi anerkjennelse til miljøer eller enkeltpersoner ved universitetet som 35

51 lykkes i å legge forholdene spesielt godt til rette for studentenes læring, gjennom faglig, pedagogisk og sosial innsats eller gjennom tilrettelegging av det fysiske eller psykososiale læringsmiljøet ved institusjonen. Prisen gjekk i 2009 til Institutt for biologi. Program for evaluering og kvalitetssikring (PEK) og Ugleprisen Frå 1996 har universitetet hatt øyremerka midlar for prosjekt som kan fremje ein evaluerings - og kvalitetskultur i fagmiljøa. Midlane har etter søknad stort sett blitt fordelte i to grupper: til forsøk og utvikling der vedkommande fakultet løyver halvdelen av meirutgiftene, og til forskingsprosjekt og oppbygging av forskingskompetanse innan universitetspedagogikk. Løyvingane til dei ulike prosjekta skjer på bakgrunn av søknad, og skal i hovudsak utgjere tilskott til tiltak som det enkelte fakultet sjølv planlegg og gjennomfører. Årleg har løyvinga lege på ca 1-1,5 millionar kroner. Frå og med 2005 går ein del av midlane til ein Pris for godt studiekvalitetsarbeid - Ugleprisen. For 2009 var tildelingane som følgjer: Det psykologiske fakultet Professor II i universitetspedagogikk, 3. års løyving, 3-årig prosjekt kr Evaluering av partnarskap for profesjonsutvikling - Samarbeid mellom skole og universitet, 3. års løyving, 3 årig prosjekt kr Academic writing and feedback from bachelor to PhD, 2. års løyving, 3-årig prosjekt kr Det humanistiske fakultet Etikk og studiekvalitet integrering av akademiske verdier og normer i studieløpet kr Det Juridiske fakultet Økt studietrivsel gjennom faglig tilbakemelding kr Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet BIFF - Biologer fullfører kr UGLEPRISEN-2009 gjekk til emnet Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett kr TOTALT kr Tildeling for 2010 Utdanningsutvalet vedtok på møte 4. November 2009 følgjande tildelingar for 2010: Academic writing and feedback from bachelor to PhD (framhald) kr Etikk og studiekvalitet (framhald) kr Auka studietrivsel gjennom fagleg tilbakemelding (framhald) kr Fråfall i den integrerte lektor- og adjunktutdanninga ved UiB (nytt) kr Teach as we preach: Digital kompetanse som del av lærarutdannaren si profesjonelle utvikling (nytt) kr Plagiat, signering og etikk- ein videopresentasjon (nytt) kr

52 Ugleprisen vart i 2009 tildelt BIO 300 Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett (2009). Dette emnet vart og tildelt Kunnskapsdepartementets Utdanningskvalitetspris, og trekkast fram som eit godt eksempel på studentaktiv forskning. Ugleprisen for godt studiekvalitets- og utviklingsarbeid for 2010 vart tildelt følgjande prosjekt, med kr til kvar: Emnet NANO100 Perspektiver i nanovitskap og nanoteknologi "Progress" i masterprogrammet i humanbiologiske fag 37

53 Vedlegg: samandrag av fakulteta sine utdanningsmeldingar I det følgjande presenterast nokre hovudpunkt frå fakulteta sine utdanningsmeldingar. Meldingane finnast som utrykte vedlegg til denne saka, og er og meir omfattande presentert i sjølve utdanningsmeldinga. Det humanistiske fakultet Studietilbod: Fakultetet har i 2009 gjennomført eit større arbeid med omorganisering av studietilbodet på bachelornivå. Fakultetet har særleg fokus på rekrutteringsproblematikk, og ønskjer med omlegginga å synleggjere fagtilbodet betre, og å føre studentar frå årsstudie og inn på bachelor. Til saman 21 disiplinære studieprogram er oppretta for å erstatte tidlegare tilrettelagte og frie program. Sju av dei ni tidlegare bachelorprogramma blir foreslått nedlagt i Fakultetet vil nytte dimensjoneringsprosessen til å analyserer program- og emnetilbodet i lys av samla ressurstilgang. HF oppfattar at det i store trekk er samsvar mellom dimensjonering og faglege oppgåver for dei tilsette, men at dei vanskelege økonomiske rammene gjer det vanskeleg å finne balanse mellom undervisning og forsking. Fakultetet melder ikkje ønske om endring i opptaksrammene. Resultat: Søkjartala gjekk opp frå 2008 til Fleire møtte ved studiestart, og dette motverkar trenden mot lågare studenttal. Talet på studentar har gått ned med 25% dei siste to åra, noko som er ei stor utfordring for fakultetet. Fråfallet etter førstesemester er på 14%, som er høgare enn snittet på UiB. Studentane avlegg 40,1 studiepoeng i snitt, som er lågare enn gjennomsnittet for UiB, men talet er ein auke frå tidlegare år. Fakultetet auka studiepoengproduksjon totalt frå 2008 til Kvalifikasjonsrammeverket: Dei nye studieplanane er så langt råd tilpassa nye krav om tilpassing til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket, men det gjenstår framleis mykje arbeid. Fråfall: Fakultetet ser dei nye programma som eit høve til å skape betre fagleg og sosial integrasjon i studentmiljøa, og å førebygge fråfall. Det planleggast tiltak for å skape tilhøyre til fagmiljøa i dei nye studieprogramma. Akademisk redelighet: Fakultetet mottok midlar over PEK-programmet i 2009 for prosjektet Etikk og studiekvalitet. Vidareutvikling av lektorutdanningsprogramma er sentralt for fakultetet. Lektorutdanninga: Fakultetet oppfattar at mange studentar søkjer overgang frå lektorprogramma til ordinære studieprogram. Internasjonalisering: Fakultetet har nedgang i talet utreisande studentar frå 128 i 2008 til 99 i 2009, og har også ein nedgang i talet på innreisande studentar. Det er variasjon mellom institutt og fagmiljø når det gjeld tilrettelegging for utveksling i studieprogramma. Ei av årsakene til at det integrerte utvekslingsopphaldet ikkje har fungert optimalt blir oppgjeve å vere strukturen med fakultetet sine mange tverrfaglige studieprogram. Nokre institutt har hatt systematisk gjennomgang av avtaleporteføljen, medan andre melder at dei vil ha fokus på dette framover. Det har på mange institutt vore fokus på samanhengen mellom forskarsamarbeid og studentutveksling, men her er det variasjonar frå institutt til institutt. Nokre har både lærar og studentutveksling i sine erasmusavtalar, og det blir oppfatta som en styrking av kopling mellom lærer/forskar og studentutveksling. Fleire av institutta har tilbod 38

54 på engelsk. Fleire av dei framandspråklige emna på bachelornivå er opne for internasjonale studentar, med unntak av emne som fordrar kjennskap til norsk (språkemne). Det juridiske fakultet Studietilbod: Fakultetet sitt fagtilbod er stabilt, og det er ikkje føretatt endringar i programporteføljen frå 2008 til Åtte nye emne vart etablert i Fakultetet planlegg etablering av ein felles master i jordskifte med HiB, og ein engelskspråkleg LLM-grad, men begge prosjekt avventar finansiering og er utsett til tidlegast Fakultetet melder at det ikkje er behov for endringar i opptaksrammene for Fakultetet legg vekt på at undervisninga skal konsentrerast i tid for å skjerme tid til forsking, men opplever mangel på interne lærekrefter. Fakultetet må nytte vidarekommande studentar og eksterne forelesarar utan forskarkompetanse i undervisninga. Forholdet vart peika på i NOKUT-evalueringa i Grunna stram ressurssituasjon har fakultetet kutta arbeidskrav i fjerde studieår, redusert eksamenstid til fire timer på alle nivå og sett umiddelbar stopp i studiekvalitetstiltak som medfører ekstra kostnader. Det uttrykkast uro for situasjonen. Resultat: Fakultetet reduserte opptaket med 71 frå 2008 til 2009 for å veie opp for høgt opptak i Det ventast auka søknad til studiet i 2010 etter reduksjon i opptaksrammene ved UiO. Informasjonsmateriale for søkjarar er spissa for å treffe betre studentar som er motiverte til eit lengre, krevjande studie. Fakultetet kan syne til gode resultat over lengre tid med omsyn til studiepoeng og kandidatproduksjon. Akademisk redelighet: Fakultetet har sett akademisk redelighet på dagsorden i 2009, og vil prioritere dette ytterlegare i Eit konkret satsingspunkt er å innarbeide akademisk medvit som læringsmål i studieprogrammet. Studentaktiv forsking: Fakultetet har ikkje sterke tradisjonar med studentaktiv forsking, men har ein opning for at studentar kan velje å skrive ein masteravhandling på 60 studiepoeng i staden for 30. Ti studentar har nytta tilbodet over dei tre siste åra, og planlegg å innarbeide forsking i nye studieplanar for femte studieår. Kvalifikasjonsrammeverket: Fakultetet har høgt medvit om krava i kvalifikasjonsrammeverket, og har ein strategi for implementering, men avventar avklaringar frå sentralt nivå i høve til karakterskildringar. Fråfall: Fakultetet har iverksett tiltak gjennom PEK-midlar for sosial og fagleg integrering, og gjennomført spørjeundersøking blant studentane. På bakgrunn av undersøkinga har ein gjennomført eit opplegg der leiarar for arbeidsgrupper har individuelle samtalar med studentane. Læringsmiljø: Fysiske rammevilkår er betra ved opninga av JUS2-bygget, men bygget har utfordringar i forhold til universell utforming. Studentane har ikkje allmenn tilgang, noko som er eit problem i forhold til undervisning og gruppearbeid i bygget. Programsensorar: Mandat for programsensorar vart forlenga i 2009, og fekk i oppgåve å vurdere om ordningen med sensorveiledninger, nivåkontroll mv. framstår som rasjonell og forsvarlig. Fakultetet vil evaluere ordninga med redusert eksamenstid i Internasjonalisering: Fakultetet har ein auke i utreisande studentar frå 85 i 2008 til 117 i 2009, i tillegg til ei solid auke i talet på innreisande studentar. På det integrerte 39

55 masterprogrammet i rettvitskap er det lagt til rette for at studentane reiser ut på 5. studieår. Av historiske grunner har det ikkje vore nokon sterk tradisjon for organisert internasjonalt forskingssamarbeid. I dag tilstrebar fakultetet at nye utvekslingsavtaler opprettast på bakgrunn av at det er forskarkontakt mellom fakulteta. Fakultetet har et breitt tilbod av emne som undervisast på engelsk. Desse emna tilhøyrer spesialemnedelen på 5. studieår. Emna er opne for både norske og utanlandske studentar, men det er et faktum at få norske studentar vel dei engelskspråklege emna. Det medisinsk odontologiske fakultet Studietilbod: Fakultetet har ikkje føretatt endringar i programporteføljen i perioden , ut over namneendringar. Masterprogramma i helsefag omorganiserast med oppdeling i tre program, der MO får ansvar for ein (master i helsefag fem studieretningar), og det psykologiske fakultet får ansvar for to (master i logopedi og master i helsefremmende arbeid/arbeidspsykologi). Fakultetet melder at det ikkje er ønske om studieplassendringar i Studieretninga på RAB-fag har spesielle utfordringar, og vil bli evaluert i Manglande basisfinansiering for master i klinisk ernæring er ei anna utfordring. Studentstatistikk: Fakultetet hadde ein auke i søknaden til profesjonsstudia og bachelor, men ein mindre nedgang på master. Færre tek imot tilbod om studieplass, og det har vore behov for suppleringsopptak m.a. på medisinstudiet. Fakultetet har ein stabil kandidatproduksjon, høg produksjon av studiepoeng og lågt fråfall i profesjons- og masterstudia. Bachelorprogramma har fråfallsproblem som er fokusert på Fråfall: Bachelor- og profesjonsprogramma har mykje felles undervisning i første studiår. Fakultetet opplever at mange studentar i bachelorprogramma i ernæring søkjer overgang til medisinstudiet etter 1-2 år. Dette gjer m.a. at kandidattalet i ernæringsstudiet er lågare enn forventa. Fakultetet har lagt restriksjonar på høve til overgangar frå hausten 2009, og iverksett tiltak for å profilere kompetansen til tannpleiestudentane betre. Fakultetet har fokus på skikkethetsvurderingar i helsefagutdanningar, og har i 2009 utarbeidd brosjyre som er distribuert i fagmiljøa. Studentar skal gjennomgå skrivekurs der etiske normer for vitskapeleg arbeid blir ivaretatt. Kvalifikasjonsrammeverk: Fakultetet hadde kvalifikasjonsrammeverket som tema på det årlege programutviklingsseminaret hausten 2009, og har skissert ein prosess der det jobbast på instituttnivå med studieplanane i 2010, og følgjast opp på fakultetsnivå i vårsemesteret Læringsmijø: Spreidd campus, heterogent fagmiljø og store skilnader i storleiken på fagmiljøa er utfordringar i høve til sosial og fagleg integrasjon på fakultetsnivå. Fakultetet manglar lokale for å ivareta behov for sosial og fagleg tilhørighet. Samarbeidet med studenttillitsvalde blir vurdert som positivt. Felles undervisning i førsteårsstudiet på medisin, odontologi og ernæring legg stort press på kapasitet ved auditoria i Bygg for biologiske basalfag. Store studentkull på medisin skapar kapasitetsproblem i høve til eigna lokale også på Haukeland universitetssjukehus og i klinisk undervisning. Det er behov for oppgradering av undervisningslokala i høve til inventar og datautstyr. I 2009 har fakultetet i samarbeid med IT-avdelinga starta arbeid med brukarstøtte, utskifting og oppgradering av utstyr. Det er tatt i bruk nye lokale i laboratoriebygget på haukeland, noko som betrar rammevilkåra for enkelte studentgrupper. Fakultetet har behov for nye lokale til studentarbeidsplassar, etter omdisponering av areal på Haukeland. Det arbeidast med planar å nytte Armauer Hansens hus til formålet, men bygget treng oppgradering for å fungere tilfredsstillande. 40

56 Programsensor: Fakultetet har positive erfaringar med programsensorordninga. Masterprogrammet i internasjonal helse etablerte programsensorordning , som det siste av programma på fakultetet. Odontologi utnemnte ny programsensor i haustsemesteret 09. Sensorrapportane blir gjennomgått systematisk på fakultetsnivå, og er eit viktig grunnlag for eksterne programevalueringar. Internasjonalisering: Fakultetet har hatt ein liten nedgang i talet utreisande og innreisande. Det er få utanlandsopphald som er innarbeidd som faste delar av studieprogramma ved fakultetet, men det er visse kurs/emne eller deler av disse som - basert på erfaring og godkjenning frå fagmiljøet - eignar seg godt for utveksling. For studentar i den kliniske delen av profesjonsstudia er det særs verdifullt å reise på utvekslingsopphald der klinisk praksis er sentralt. Dette behovet ivaretakast og for innreisande studentar. Mange obligatoriske element og lite valfridom bidreg til svak integrasjon av utvekslingsopphald i profesjonsstudia. Senter for internasjonal helse ivaretek gjennomgåande internasjonal aktivitet på masternivå. Ei kopling mellom studentutveksling og forskingssamarbeid er i tråd med fakultetets intensjon for internasjonalisering, då dette kan gje heilhetlig gode samarbeidsrelasjonar, men det vil krevje betydelig innsats både på institutt- og fakultetsnivå for å samordne aktiviteten i denne retninga. Fleire institutt har tilbod om emne på engelsk ved fakultetet, særleg Senter for internasjonal helse og Institutt for biomedisin. For bachelor og profesjonsstudia har det vore vanskeligare å få etablert et engelsk undervisningstilbod for innreisande utvekslingsstudentar. Det matematisk naturvitenskapelige fakultet Studietilbod: Fakultetet har revidert studietilboda i 2009 med siktemål å oppnå effektiv utnytting av undervisningsressursar og å unngå dublering av undervisning. Dette har medført omstrukturering og nedlegging av emne og studieprogram. Fakultetet har utarbeidd ein mekanisme ("paraply") for å synleggjere studiehøve knytt til tematiske forskingsområde, og håper dette skal bidra i profileringa av studietilbod for potensielle studentar, utan å måtte opprette nye studieprogram. Eit tverrfagleg masterprogram i teknisk sikkerhet vart oppretta i samarbeid med Høgskolen Stord/Haugesund, der opptaket skjer ved UiB, men rettleiing skjer ved høgskolen. Ein internasjonal grad i klimastudie (PERIKLES) er under planlegging for oppstart i 2011, og det søkjast om midlar gjennom Erasmus Mundus. Auken i studenttalet er ei utfordring særleg for emne som inngår i fleire program (t.d. kjemi). Særleg bachelorprogrammet i prosess- og petroleumsteknologi opplevde ein pressa situasjon i samband med opptaket. Fakultetet melder ikkje ønske om endring i opptaksrammene for 2011, men ønskjer å omdisponere mellom programma for best å kunne utnytte undervisningsressursane. Statistikk: Fakultetet hadde auke i søkjartal og opptak i Det vart avlagt 42,5 studiepoeng per student, og ein høgare totalproduksjon av studiepoeng enn måltalet på 1410 tilsa. Det vart registrert ein nedgang i kandidatproduksjon på høgare nivå, noko som vert knytt til lågare opptak dei føregåande åra. Lektorutdanninga: Trass i vedvarande utfordringar, ser fakultetet ei positiv utvikling i lektorutdanningsprogramma. I 2009 har det blitt jobba med å implementere masterdelen av lektorutdanninga, tilbod om tilpassa praksis i 2010, nytt emne i forskingsmetode og vitskapsteori, oppretta studieretning i skoleretta matematikk, og innleiing av planlegging av 41

57 ein toårig vidareutdanningsmaster. Av særlege utfordringar nemnast å få til ei samordning av fagdidaktikkemne i PPU og IL, og å få etablert lesesal og undervisningslokale med skulemateriell/naturfagsutstyr. Bachelorgraden: På instituttnivå arbeidast det kontinuerleg med revisjon av bachelorprogramma, og på bakgrunn av erfaringar og evalueringar er det gjort endringar på ei rekke av programma i Fakultetet uttrykker at "...den sterke og ensidige fokuseringen på marine fag og teknologi i deler av undervisningsmaterialet..." kan vere ei utfordring i rekrutteringssamanheng, ved at det kan oppfattast som at basisfaga har låg prioritet og status ved universitetet. Akademisk redelighet: Fakultetet tilbyr kurs i sitering og kjeldebruk for alle nye studentar, og problemstillingar inngår i mange innføringstema. Fagmiljøa etterlyser eit meir differensiert regelverk med klare reglar for å handsame mindre fuskesaker. Studentaktiv forskning: Studentane ved fakultetet har tradisjonelt nær kontakt med forskarmiljøa, og deltek praktisk i forskingsprosjekt gjennom kursa. Læringsmiljø: Auke i studenttal er ei utfordring særleg i eksperimentelle fag med krav om laboratorieøvingar, tilgang til datautstyr med spesielle lisensar etc. Mange av fagmiljøa er lokaliserte på Marineholmen, og ønskjer undervisning og lesesalsplassar for lågaregradsstudentar nær instituttet. Masterstudentane vurderast som godt integrerte i fagmiljøa. Mange av undervisningslokala er i svært dårleg stand. Kvalifikasjonsrammeverk: Fakultetet har utarbeidd tidsplan for arbeidet, og i samarbeid med Utdanningsavdelinga gjennomført besøksrunder med informasjonsmøte på alle institutt. Fakultetet saknar likevel retningslinjer for sentrale element i rammeverket, og gode eksempel. Det er laga websider med informasjon om krava til arbeidet og peikarar til ressursar. Gjennomføring og fråfall: Fakultetet oppfattar gjennomsnittleg fråfall frå første til andre semester som lågt, men med stor variasjon mellom programma. På bachelorprogramma i geofysikk, datateknologi og fysikk slutta 20% etter første semester. På masternivå er fråfallet ubetydelig. På informatikk er fråfallet totalt gjennom studieløpet eit problem, og eit tiltak for å betre på situasjonen har vore å dele programmet i to (datateknologi og datavitenskap). Fakultetet ser på tiltak for sosial og fagleg integrasjon som viktige, saman med opptakskrav. Alle program arrangerer programmøte for studentane 1-2 gangar årleg. Internasjonalisering: Alle bachelorprogram har tilrettelagt for utveksling, og 20% av emna vert tilbodne på engelsk. Alle masterprogram lysast ut på engelsk til internasjonale søkjarar. Fakultetet tilbyr fire fellesgradar og to NOMA-finansierte studieprogram, som medfører store administrative og praktiske utfordringar. Fakultetet etterlyser meir støtte og hjelp frå sentralt hold. Læringsmiljø: Fakultetet oppfattar lesesalstilbodet for lågaregradsstudentar som ueigna og lite tilfredsstillande. Særleg dei tverrfaglege programma har utfordringar i at dei saknar samlingspunkt som t.d. lesesalar. Fakultetet ønskjer å byggje læringsmiljøsenter i underetasjen på Realfagsbygget. Samarbeid med studenttillitsvalde fungerer bra, og dei fleste institutta har velfungerande fagutval og eit godt tilbod for fagleg og sosial integrasjon. Institutt for biologi mottok i 2009 UiBs læringsmiljøpris. 42

58 Programsensor: Institutta har svært ulike erfaringar med programsensorane og kva utbytte dei har av ordninga. Ordninga fungerer best der institutta har laga spesifikke arbeidsavtalar, klare mandat og problemstillingar for sensorane. I små fag er det ei utfordring å finne programsensorar i Norge. Internasjonalisering: Fakultetet har hatt ein auke i talet på utreisande studentar, frå 58 i 2008 til 85 i Fakultetet og institutta har jobba aktivt med tiltak for å auke talet på utreisande studentar, og trekker særlig frem programmøter med utveksling som hovedtema og arrangementet Internasjonal dag i forbindelse med universitetets nye tiltak Internasjonal uke som ble lansert januar Talet på innreisande studentar er rimelig stabilt, og fakultetet reknar difor med ei generell auke i talet på utvekslingsstudentar framover. Alle bachelorprogram på fakultetet har tilrettelagt for utveksling hovudsakelig i 5. eller 6. semester. For alle bachelorprogramma finst det minst tre fagleg tilpassa utvekslingsavtaler. Fakultetet har sett av strategiske midlar for utvikling av eksisterande samarbeid og etablering av nye avtaler. Fakultetet ønskjer i større grad å vektlegge samanhengen mellom forsking i fagmiljøa og studentutveksling. Omtrent 20 % av alle emne på 200- og 300-nivå i alle fagdisiplinar undervisast på engelsk. I tillegg har fakultetet ei stor portefølje av kurs som blir tilbodne på engelsk ved behov. Fakultetet tilbyr fire engelskspråklege program som gjev ein fellesgrad. Joint Degree in Geoscience of Basins and Lithosphere vert tilbodne av Institutt for geovitenskap. Kjemisk institutt deltek i to Erasmus Mundus program der dei første studentane byrja hausten 2009: European Master in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL) og European Master in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC). Geofysisk institutt koordinerer den nordiske fellesgraden Marine Ecosystems and Climate (MARECLIM) som starta opp hausten Det psykologiske fakultet Studietilbod: Fakultetet fekk 60 nye studieplassar i 2009, og melder ikkje ønskje om endring i opptaksrammer for Fakultetet produserer studiepoengseiningar som ikkje er fullfinansiert, og vil kritisk vurdere om det er aktuelt på lengre sikt å redusere opptaksrammene. Programtilbodet har vore stabilt frå 2008 til Etterutdanningsprogrammet i barnevern har blitt avslutta. Frå 2010 får fakultetet administrativt ansvar for program som er skild ut frå det tverrfakultære programmet i helsefag (logopedi og helseførebyggjing/arbeidslivspsykologi). Registrert auke i emneportefølje er resultat av tekniske endringar. Fakultetet har nedsett ein komite som skal foreslå forenkling og optimalisering av utdanningstilbodet, med siktemål å oppnå meir samanhengande tid til forsking. Fakultetet nyttar undervisningsrekneskap, og konkluderer med at personalet nyttar meir enn 48,5% av arbeidstida til undervisning. Dei næraste åra vil revisjon av profesjonsprogrammet få mykje merksemd, saman med dei nye masterprogramma og PPU. Studentstatistikk: Fakultetet har ein auke i talet på søkjarar. Fakultetet overbookar med 20% for å fylle talet på utlyste studieplassar. Bachelorprogramma har eit fråfall på 15%, som er over snittet for universitetet. Også masterprogramma har høgt fråfall (14%), medan profesjonsstudiet har eit lågt fråfall (7%). Fråfallet på profesjonsstudiet skuldast i hovudsak overgang til psykologistudie ved andre lærestader. Fakultetet har ein nedgang på 119 studentar frå 2008 til 2009, men har hatt ein auke i studiepoengproduksjon og kandidatar. Kravet til studiepoengproduksjon er redusert for 2010 frå 1050 til Særskilde utfordringar: Med referanse til handlingsromsutvalet påpeiker fakultetet at auken i studieplassar i 2009 begrensar handlingsrommet for fakultetet ettersom plassane ikkje er fullfinansierte. Kostnadane knytt til studieplassane er høgare enn prisen som er sett per studieplass av KD. Fakultetet har arbeidd for justering av finansieringskategoriane, og vil 43

59 halde fram med det i Fakultetet ser og forskarutdanningsprogramma som eit utdanningsanliggande, som er underfinansiert. Lektorutdanninga er ei stor utfordring. PPU fungerer godt, men på lektor- og adjunktutdanninga har fråfallet vore stort. Kommande evaluering vil kunne gje kunnskap for å setje i verk adekvate tiltak. Større satsingar: Det gjennomførast eit omfattande arbeid ved fakultetet for å revidere studieplanen på psykologistudiet, med siktemål om iverksetjing august Vidareutvikling av lektorutdanninga: Fakultetet har ei nøkkelrolle i lektorutdanninga ved UiB og er aktiv i ei rekke arbeidsgrupper og fora i arbeidet med vidareutvikling. Leiinga påpeiker at det er viktig å sikre gjensidig forplikting i forhold til den koordinerande rolla fakultetet har, og melder om fortsatt behov for avklaringar av mandat, myndighetsrolle og ressursfordeling mellom dei involverte fakulteta. Studentaktiv forsknig: Studentar på alle nivå skriv oppgåver i tilknytting til forskargruppene på fakultetet. Fakultetet lyser og ut studentstipend. Kvalifikasjonsrammeverk: Halvparten av studieplanane er justert i høve til kvalifikasjonsrammeverket, og den nye studieplanen på profesjonsstudiet skrivast i forhold til denne. Læringsmiljø: Fakultetet har ikkje lenger adekvate undervisningslokale i forhold til utsiktene til auka studenttal i åra som kjem. Årsstudiet i psykologi har ei opptaksramme på 500, og fakultetet har difor behov for undervisningslokale for store studentgrupper. Fakultetet har spilt inn til EIA og universitetsleiinga eit ønske om å få nytte det gamle odontologibygget. Programsensor: Fakultetet har gode erfaringar med sensorane, og har lagt opp rutinar der sensorane leverer rapporter samstundes, slik at dei kan inngå i planlegging for påfølgjande studieår. Fakultetet arbeider med å etablere strategiar for systematiske tilbakemeldingar til studentane i samband med emneevalueringar. Internasjonalisering: Fakultetet har ein auke i talet på utreisande studentar frå 38 i 2008 til 52 i 2009, medan talet på innreisande er stabilt. Studentutveksling er ikkje i stor grad ei integrert del av fakultetets studieprogram, med unntak av psykologprogrammet der studentane allereie på det obligatoriske orienteringsmøtet får informasjon om utvekslingsmuligheter i løpet av studiet. I og med at studentane må reise på 3. eller 5. semester, og får reise berre eitt semester, så er det mange som tek til å tenke utveksling allereie på 1. semester av studiet. Det har vore stort fokus på fagleg forankring av studentutveksling ved fakultet. Det er ikkje ønskeleg å inngå nye samarbeidsavtaler med universitet der det ikkje eksisterer forskingssamarbeid frå før. Hausten 2010 opprettast to nye kurs på engelsk, der begge er bachelorkurs på 15 sp/ects. Det eine kurset er innan pedagogikk, og det andre innan folkehelse og helsefremmande arbeid. Det samfunnsvitenskapelige fakultet Studietilbod: Fakultetet innførte fem nye årsstudium i 2009, og la ned eit bachelorprogram. Bachelor i politisk økonomi vurderast nedlagt. Programporteføljen vil vere under vurdering dei kommande åra. Talet på emne har vore stabilt mellom 2008 og Fakultetet oppfattar at ressursane brukt på undervisning har auka sidan innføringa av kvalitetsreformen, på bekostning av tid til forsking. Fakultetet meiner at eventuelle nye studieplassar i samband med yngrebølga, i utgangspunktet bør vere fullfinansiert. Fakultetet meiner likevel at ettersom ressursbruken til undervisning vil vere tilnærma uendra, kan det vere høve til å auke talet på studieplassar utan at desse er fullfinansierte. 44

60 Institutt for samanliknande politikk blir påverka av HF sine planar om nedlegging av programma i Europastudie, USA-studie og Latinamerikastudie. Fakultetet melder ønske om å overta studieplassane og vidareføre tilboda, i første omgang for Europa- og USA-studia, på sikt og Latinamerikastudia. Studentstatistikk: Søknad og opptak til bachelorprogramma gjekk noko ned i Søknaden til master har gått opp. Fråfall ligg under gjennomsnittet for UiB, men det har vore ein auke i fråfall på årsstudia. Fråfallet på årsstudia er på 22%. Som tiltak for redusert fråfall på bachelorprogramma blir nye studentar kontakta og plassert på seminargrupper med kommande medstudentar på ex.phil. og ex.fac. Alle studentar som ligg etter normert progresjon blir kalla inn til samtale. Studiepoengproduksjonen har gått noko ned på alle nivå, men ligg likevel tett opptil måltallet for 2009 (42 studiepoeng per student, mot mål på 43). Måltalet for studiepoeng per student er redusert til 41 for å få eit realistisk mål. Progresjon er ein utfordring framover. Det vurderast tiltak for å redusere talet på gjentakseksamenar. Talet på kandidatar er stabilt på bachelornivå, men har gått noko ned på master, dels som følgje av redusert opptak, dels som følgje av lågare studiepoengproduksjon. Talet på utreisande utvekslingsstudentar har auka, medan talet på innreisande har blitt redusert. Få engelske emnetilbod på bachelornivå er ei utfordring for internasjonaliseringsarbeidet, då dei fleste reiser på utveksling under bachelorstudia. Lektorutdanninga: Fakultetet tilsette i 2009 ein seniorkonsulent med særleg ansvar for lektorutdanninga, og koordinering av arbeidet opp mot juridisk fakultet. Studentaktiv forskning: Fakultetet tilbyr kurs i forskingsmetode på alle nivå, og fleire institutt legg opp valemna i tilknytning til forskargruppene ved instiutta. Kvalifikasjonsrammeverk: Det gjenstår mykje arbeid for adekvat implementering av kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet har gjennomført informasjonsmøte på institutta i samarbeid med utdanningsavdelinga. Fakultetet lagar ein framdriftsplan for arbeidet våren Læringsmiljøet: Fakultetet vektlegg studentmedverknad i avgjerdsprosessar på alle nivå. Alle institutt har fagråd, men det meldast om ujamn representasjon i fagråda. Det er stor aktivitet på studentsida i forhold til fagleg og sosial integrering. Studentutvalet har peika på dårleg hygienisk standard og dårleg luft i U.Pihls hus, og at ikkje alle lokale tilfredsstiller krav til universell utforming. Studentane uttrykker ønskje om lokale for sosiale tiltak som t.d. studentrevy. Det er ein vedvarande utfordring at fakultetet manglar store nok undervisningsrom for ex.phil og SV100. Dette gjer m.a. timeplanlegging vanskeleg. Programsensor: Fakultetet har utarbeidd ny sensoravtale og ny rettleiande mal for programsensorrapporten. Rapportane skal no m.a. kunne nyttast som grunnlag for utdanningsmeldinga. Det er utnemnd nye sensorar for alle program. Viktige prioriteringar i 2010: Dei viktigaste prioriteringane i 2010 er internasjonalisering, dimensjonering, auking av studiepoengproduksjon og gjennomstrømming, forskingsbasert undervisning og studienes arbeidslivsrelevans. 45

61 Internasjonalisering: Fakultetet har hatt ein liten auke i talet på utreisande studentar, frå 130 i 2008 til 139 i Fakultetet melder om ei nedgang i talet på innreisande studentar, og fakultetsleiinga ser dette som ei utfordring på studiesida som må møtes med langsiktige tiltak. De aller fleste av fakultetets bachelorprogram har lagt til rette for minst eit semesters utveksling, oftast i tredje eller femte semester. Andelen masterstudentar som reiser på utveksling ser ut til å være aukande. Dei fleste studentar reiser ut via dei bilaterale avtalene som UiB har med universitet i alle verdsdelar. Fakultetet har god erfaring med at studentane nyttar seg av dei studietilboda som er anbefalt i studieprogramma. Anbefalingane gjeld eit avgrensa tal universitet som er kvalitetssikra med bakgrunn i faglege kontaktar. Fakultetet melder at mange av institutta har internasjonalt samarbeid som inkluderer både forsking og utdanning (td. Berkeley). NOMA-prosjekta ved Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap og Institutt for samanliknande politikk er andre eksempel. Alle prosjekta har sin bakgrunn i godt etablerte forskingssamarbeid med universitet i Europa, Afrika, Asia og Latin Amerika. SV-fakultetet har dei siste årene hatt et breitt samansett studietilbod med eit stabilt tal emne som undervisast på engelsk med sikte på internasjonal rekruttering i gradsprogram og delstudie. Likevel er delen av fakultetet sitt studietilbod som gjevast på engelsk relativt liten, særleg på lågare grads nivå. Den engelske emneporteføljen har vore størst på mastergradsnivå der dei aller fleste institutt kan tilby forskingsbaserte emne tilsvarande minst 30 studiepoeng pr semester. Fakultetet har et fokus på arbeidet med å utvikle fleire engelske studietilbod på lågare grad Senter for farmasi Dei to programma knytt til senteret er tverrfaglege, med undervisning på MN- og MOfakulteta. Det er ikkje endring i studieplassar frå 2009 til Senteret melder ønske om auka tal på studieplassar til i Programma har god søknad, god gjennomstrømming og studiepoengproduksjon, og har eit aukande tal kandidatar. For å veie opp for fråfall i førstesemester vil senteret ta opp noko fleire studentar i Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverk er starta opp i 2010, og planen er at arbeidet ferdigstillast i vårsemesteret. Senteret har samarbeid med University of East Anglia, og studentane har såleis obligatorisk utanlandsopphald. Senteret har lågt fråfall og studentane har ein eigen lesesal, som aukar samhørighet og kullkjensle. Lokala har vore tilfredsstillande, men det er behov for auka kontor- og lesesalskapasitet dersom senteret skal starte utdanning i galenisk farmasi. Programsensor har fått i oppgåve å evaluere heile farmasiutdanninga ved UiB. 46

62 Samledokument: Utdanningsmeldingene 2009 fra fakultetene og Senter for farmasi 1

63 Utdanningsmelding 2009 Det humanistiske fakultet Universitetet i Bergen 2

64 UTDANNINGSMELDINGEN GENERELL OMTALE AV STUDIETILBUDET VED FAKULTETET Fakultetets arbeid med studieprogramportefølgjen har i 2009 konsentrert seg om organiseringen av studietilbudet på bachelornivå. Den tidligere porteføljen av tilrettelagte programmer i kombinasjon med 3 åpne programmer (Bachelor i språk, Bachelor i estetiske fag og Bachelor i historie og kulturfag) førte til at fagene var vanskelige å få øye på i rekrutteringsinformasjonen. De nye disiplinbaserte programmene som ble vedtatt i 2009 vil forhåpentligvis øke synligheten i SO, på eksternweb og ved nettsøk. Siden opprettelsen av de disiplinbaserte programmene har vi i all hovedsak sett at studenter som allerede er tatt opp ved fakultetet har søkt seg fra de tilrettelagte programmene til de åpne. Årsakene til dette er mange, og har sannsynligvis sammenheng med at studentene etter at å ha studert en stund erfarer at de kan ta de samme emnene og tilegne seg den samme kompetansen innefor de åpne programmene uten å være bundet av den relativt strenge studieløpet i de tilrettelagte programmene. Som et resultat av dette har vi de siste årene stadig vurdert programporteføljen, med sikte på å finne enklere og mer fleksible løsninger. Vi har i 2009 opprettet 21 nye studieprogrammer, alle disiplinbaserte. Disse erstatter både de åpne programmene nevnt ovenfor og tilrettelagte programmer. Etter vedtak i fakultetsstyret 16.mars 2010 er 7 av de resterende 9 tilrettelagte programmer foreslått nedlagt. To av programmene videreføres, Bachelorprogram i retorikk og bachelorprogram i språk og interkulturell kommunikasjon. Bachelorprogram Russisk Japansk Spansk språk og latinamerikastudium Språkvitenskap Tysk Digital kultur Kulturvitenskap Kunsthistorie Teatervitenskap Arkeologi Filosofi og idéhistorie Historie Religionsvitenskap Arabisk Engelsk Fransk Gresk Italiensk Latin Litteraturvitenskap Nordisk Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Disiplinbasert Antikke studium Tilrettelagt vedtatt nedlagt * Europastudium Kjønnsstudium Midtøstenkunnskap Tilrettelagt vedtatt nedlagt Tilrettelagt vedtatt nedlagt Tilrettelagt vedtatt nedlagt 3

65 USA-studium Latinamerikastudium Språk og informasjon Retorikk Språk og interkulturell kommunikasjon Tilrettelagt vedtatt nedlagt Tilrettelagt vedtatt nedlagt Tilrettelagt vedtatt nedlagt Tilrettelagt - videreføres Tilrettelagt - videreføres * Fakultetets vedtak om nedlegges oversendes Universitetsstyret for endelig vedtak. I fakultetsstyremøtet 16. mars 2010 ble Bachelorprogrammet i kjønnsstudium lagt ned, med forbehold om at den faglige profileringen av kjønnsstudier ivaretas. Senter for kvinne- og kjønnsforskning (SKOK) har startet prosessen med å utarbeide et forslag til et studietilbud i kjønnsstudier for UiB på bachelor- og mastergradsnivå i tråd med fakultetsstyrets vedtak. Ved Griegakademiet Institutt for musikk er det et bachelorprogram i utøvende musikk eller komposisjon, og fra høsten 2010 er det opprettet et femårig integrert masterprogram i musikkterapi. De nye disiplinbaserte programmene gjør det etter fakultetets mening lettere for instituttene og fagmiljøene å sette i gang målrettede tiltak for å forebygge frafall og bedre integreringen i fagmiljøene. På masternivå har det vært liten endring i programporteføljen i Studentgjennomstrømmingen er bedret, og vi har flere studenter som fullfører på normert tid. Hovedproblemet på masternivå er rekrutteringen, som de siste årene ikke har hatt en tilfredsstillende utvikling. Vi håper at bedre fagtilhørighet gjennom disiplinbaserte bachelorprogram kan bedre rekrutteringen til master, men fakultetet må uansett vurdere tiltak vi kan iverksette for å bedre rekrutteringen. Det humanistiske fakultetet hadde i 2009 følgende aktive årskurs, som også er utlyst gjennom SO høsten 2010 Engelsk Filosofi Fransk Historie Kunsthistorie Nordisk Norsk som andrespråk Religionsvitenskap Spansk språk og latinamerikastudier Tysk Det har vist seg at svært mange av de som søker seg til årsstudiene har gjort det fordi de ikke finner sine fagønsker igjen i våre bachelorprogrammer. Det er svært uheldig når studenter som egentlig bør begynne med førstesemesterstudiet søker seg inn på årskurs og ikke på bachelorprogram. Vi har ikke klart å informere søkerne godt nok når det gjelder dette. Informasjon om førstesemesterstudiet som inngår som en sentral del av studiestartinformasjonen er også i hovedsak rettet mot bachelorstudentene. Det samme gjelder tiltak for å skape en sosial arene og forbygge frafall. Vi har i flere år jobbet med å tilpasse både søker- og opptaksinformasjon til denne studentgruppen, og håper at vi i større grad klarer å kanalisere dem inn på bachelorprogrammene ved dette opptaket. Måten studentene tas i mot på er viktig for at de skal komme godt i gang med studiene, og gjennom Infosenteret ved Det humanistiske fakultet gjøres det et vedvarende og godt arbeid for å ta imot studentene på en best mulig måte. Dette gjenspeiles også i arbeidet med studieplanene på førstesemesteremne hvor en prøver å legge opp til vurderingsordning og obligatoriske 4

66 aktiviteter som bidrar til å skape tilhørighet og gode arbeidsvaner som hjelper studentene å strukturere sin studiehverdag. 2. KVALITATIV OMTALE AV STUDIE- OG STUDENTSTATISTIKK: Opptak Program Primærsøkersøkersøkere Primær- Primær- Ja- Ja- Ja- BA Tilbud Tilbud Tilbud svar svar svar Møtt Møtt Møtt Antikke st Estetiske fag Europast Historie og kultur Kjønnsst Latinamerikast Litteraturst Middelalderst Midtøstenkunnskap Retorikk Språk og int. kommunkasjon Språk og info Språk USA-studium Integrert master Lektor - fremmedspråk Lektor -norsk Årskurs Engelsk Filosofi Fransk Historie Kunsthistorie Norsk som andrespråk Nordisk Religionsvit Spansk og latinamerikast Tysk I alt Opptakstallene på lavere nivå har hatt en positiv utvikling, og vi har også hatt en økning i antall studenter som har møtt. Fakultetet har store utfordringer knyttet til at antall studenter har gått ned med ca 25 % de siste to årene. I tillegg er det innenfor flere HF-fag en lav andel menn. Det vil derfor være et særlig mål for fakultetet å øke antall mannlige studenter. Opptaket i 2009 for bachelorprogrammet i utøvende musikk eller komposisjon kan vise til positive tall, med 300 søkere, hvorav 47 fikk tilbud om studieplass og 28 takket ja til studieplassen. 5

67 Rekrutteringssituasjonen på master er vist i tabellen under. Noen masterprogrammer, spesielt engelsk, lingvistikk og digital kultur, har en relativt stor andel internasjonale søkere. Behandlingene av disse søkerne er en stor jobb for de fagmiljøene det gjelder, og det bør avklares hvorvidt slike opptak gir tilfredsstillende avkastning i form av gode studenter og tilstrekkelig antall avlagte grader. Studieprogram Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak Søknad-opptak Arabisk Arkeologi Datalingvistikk Engelsk Musikkvitenskap * Filosofi Fransk Gresk Historie Historie m/samf.did Digital kultur Italiensk Kulturvitenskap Kunsthistorie Latin Lingvistikk Litteraturvitenskap Musikkterapi Nordisk Norrøn filologi Religionsvitenskap Russisk Spansk Teatervitenskap Tysk Utøvende musikk * ikke opptak 6

68 Griegakademiet Institutt for musikk (GA) har gjennomgående svært gode søkertall på de utøvende studiene både på bachelor- og masternivå, det samme gjelder det relativt nye studietilbudet i musikkterapi. GA har også gjort et målrettet arbeid for å bedre informasjonen til bachelorstudentene ved instituttet. Masterstudiet i etnomusikologi og musikkvitenskap er for tiden lagt på is, men det er et utrykt ønske fra instituttet at dette skal åpnes på nytt. Emner Vi har opprettet relativt mange emner også i Dette er i all hovedsak nye emnekoder på allerede eksisterende emner, for en stor del emner med 250-koder for å synliggjøre at emnene har bacheloroppgave som eksamensform, og derfor tilfredsstiller kravet til skriftlig arbeid i bachelorgraden. Samtidig gir endringene i emneporteføljen et signal om at det foregår en vedvarende kvalitetssikring av fagtilbudet på instituttene. Det er viktig at endringstakten ikke blir for stor, uten at dette får begrense muligheten for å tilpasse studietilbudet. Frafall nye studenter Av 1478 nye studenter høsten 2009 er 1212 registrert våren Dette gir frafall på 14 % (permisjon og overgang er ikke regnet som frafall). Frafallprosenten på UiB totalt er 11 prosent, som også er frafallsprosenten ved SV og MN, og vi ligger derfor høyere enn de fakultetene det er naturlig å sammenlikne oss med. Registrerte studenter Det humanistiske fakultet Tallet på registrerte studenter har sunket de siste årene, og det gir grunn til bekymring. Sett i sammenheng med en viss økning i opptakstall innebærer det at frafallet fra første til andre semester er for stor. Endringen av studieprogramporteføljen er delvis gjort med tanke på å bedre rekrutteringen gjennom å synliggjøre de fagene vi har. Det har også vært viktig å forholde seg til at studentene ser ut til å fortrekke de frie programmene, og at fokus på tilrettelagte programmer ikke har den tilsiktete positive effekten når det gjelder rekruttering. Som ledd i arbeidet med programporteføljen fremover vil hensynet til å rekruttere studenter og redusere frafallet være viktig. Gjennomføring i henhold til utdanningsplan Gjennomføringsprosent i henhold til utdanningsplan ligger på vel 70 % for bachelorprogrammene ved Det humanistiske fakultet. Vi anser dette for å være en lite hensiktsmessig måte å vurdere gjennomføringsprosenten på for et allmennfakultet som HF. Tallet gir i større grad utrykk for vedlikeholdsinnsatsen for å rydde i utdanningsplanene enn for studentenes reelle gjennomføringsprosent i forhold til normert tid. Disse tallene gir ikke et entydig bilde, og vil spesielt på masternivå og på program med få studenter være avhengig av enkeltstudenter og deres studieprogresjon. Den overordnede trenden kan allikevel ikke sies å være positiv, og fakultetet har her et forbedringspotensial. 7

69 Karakterfordeling Det humanistiske fakultet FAK HF Totalt 1400 Sum av ANTKANDT Totalt A B C D E F G H KARAKTER G = Bestått og H = Ikke bestått på bestått/ikke bestått-skalaen Karakterfordelingen avviker ikke fra karakterfordelingen ved UiB sett under ett og samsvarer med fjorårets oversikt. Generelt er det viktig å ha et kritisk blikk på utviklingen ved UiB og andre norske læresteder for å sikre at det ikke oppstår for store forskjeller mellom fakulteter/institusjoner. Studiepoengproduksjon Årsenheter fordelt på nivå Nivå Årstudium 264,16 246,67 278,10 Bachelor (3-årig) 1118,75 957,81 972,40 Bachelor (4-årig) 82,83 113,50 91,50 EVU, Norskkurs med mer 291,95 260,04 286,23 Master 532,33 402,08 370,33 Integrert lektorutdanning 83,25 100,21 102,75 Totalt 2373, , ,81 Tabellen gir en oversikt over produserte årsenheter (60 stp) per nivå for Det humanistiske fakultet i årene Total sett har vi en nedgang i årsenheter fra 2007 til 2009 på 11 %. Det kan imidlertid stilles spørsmål ved om 2007 er et passende utgangspunkt fordi vi da avsluttet de gamle gradene. Det førte til at en del studenter gjorde seg ferdig det året for å få cand.mag eller cand. philol-graden før det var for sent. Den mest bekymringsfulle utviklingen er nedgangen i antall avlagte studiepoeng på masternivå, der vi også har en nedgang fra 2008 til 2009, i motsetning til helhetsbildet som viser en marginalt positiv utvikling fra 2008 til Studiepoeng per student per semester H 2008-V 2008-H 2009-V 2009-H 8

70 V Årsstudium 19,7 14,7 17,4 13,5 17,8 14,0 Bachelor, normert studietid 3 år 21,1 20,0 19,4 15,9 20,0 20,1 Bachelor, normert studietid 4 år 40,1 4,3 57,7 4,3 47,0 5,0 Hovedfag-/magistergradsprogrammer ) 55,7 0,0 30,0 SEVU, Norskkurs med mer 11,4 10,7 10,7 13,4 22,3 15,4 Master, normert studietid 2 år 23,6 19,6 27,3 17,2 27,4 19,0 Master, normert studietid 5 år 22,6 25,2 21,2 23,7 21,7 22,7 Totalt Det humanistiske fakultet 20,9 17,0 19,8 15,4 22,3 17,8 Sum per år 37,9 35,2 40,1 For fakultetet totalt ser vi en økning i avlagte studiepoeng, der studentene i 2009 avlegger 40,1 studiepoeng (2008: 35,2 per student, 2007: 37,9 per student). Dette er en positiv utvikling, men som per i dag ikke kan kompensere for lavere opptakstall. Det er likevel en indikasjon på at utviklingen går i riktig retning, og at de tiltakene som gjøres for å bedre kvaliteten har effekt. Disse tallene avviker fra DBH-tallene fordi vi her har fått tall hvor studieproduksjon per semester er delt på antall studenter i det aktuelle semestre, mens DBHtallene er regnet ut ved å dele studiepoengproduksjonen for hele året på antall studenter i høstsemesteret. DBH-tallet blir naturlig nok lavere siden vi har noe frafall fra høstsemesteret til vårsemesteret etter. Utveksling Utreisende studenter AR - Årsstudium 2 B3 - Bachelor, normert studietid 3 år B4 - Bachelor, normert studietid 4 år 3 1 FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer 4 M2 - Master, normert studietid 2 år M5 - Master, normert studietid 5 år 4 ukjent 152 TOTALT Innreisende studenter FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer 3 LN - Lavere nivå M2 - Master, normert studietid 2 år 4 3 ukjent 100 TOTALT Fakultetet har hatt en viss nedgang i antall utvekslingsstudenter, både innreisende og utreisende. Samlet sett har fakultetet flere innreisende studenter enn utreisende studenter. I forbindelse med opprettelsen av de nye disiplinbaserte studieprogrammene vil instituttene gjennomgå de eksisterende utvekslingsavtaler med sikte på å anbefale universiteter som har vist seg å ha velfungerende studieopplegg for våre studenter. Fakultetet vil i året som kommer prioritere å øke antall studenter som benytter seg av våre avtaler. 3. GENERELL KVALITATIV PRESENTASJON AV RESULTAT, PLANER UTFORDRINGER OG PRIORITERINGER: Fagtilbudet Det humanistiske fakultet har en rekke små fag og det er en viktig del av fakultetets virksomhet å opprettholde grunnleggende fagområder innen den humanistiske tradisjon. Fakultetet har i 2009 gjort et omfattende arbeid for å kartlegge hvorvidt dimensjonering står i forhold til de arbeidsoppgavene fagmiljøene står overfor. Innenfor de fleste fagområdene er 9

71 det samsvar mellom dimensjonering og oppgave, men arbeidet i 2009 har imidlertid vist noe rom for forbedring ved enkelte fag. Samtidig er det viktig å sikre de store fagene med størst studenttilstrømming. En diskusjon om fakultetets fagportefølje er også en diskusjon av hva det vil si å være samfunnsrelevant, og av behovet for å opprettholde grunnleggende fagområder innen den humanistiske tradisjon. I en tid med økende vekt på næringsutvikling er det en utfordring å formidle den mer indirekte samfunnsrelevansen til de humanistiske fagene. Mange fag representerer dannelsestradisjoner som strekker seg langt tilbake i tid. Slike fag er avgjørende for å forstå de kulturelle og historiske rammene for samfunnsutvikling og samfunnsforståelse. Det er derfor viktig at ungdom også i fremtiden utdanner seg innenfor disse tradisjonene og fører dem videre. Samtidig må fakultetet erkjenne at det ikke alltid har vært like flink til å rette fokus på fagstudier, særlig innen språkfagene, som har en mer direkte samfunns- og yrkesrelevans. Fakultetet må uansett være villig til å rette et kritisk blikk på egen ressursbruk og egen fagportefølje. Dette vil skje innenfor den såkalte fagdimensjoneringsprosessen ved fakultetet, som videreføres i Arbeidet med å oppnå riktig balanse mellom undervisning og forskning vanskeliggjøres også av fakultetets økonomiske situasjon, og for enkelte fag skaper dette en kritisk situasjon. Som en del av arbeidet med de nye programmene ser instituttene også på hvordan de frie studiepoengene best kan kombineres med spesialiseringsfag og om det kan være ønskelig å tilby emnepakker i tillegg til enkeltemner. Kvalitetssikringssystemet Fakultetet har et veletablert kvalitetssikringssystem der instituttene regelmessig (enten årlig eller hvert semester) gjennomfører evaluering av studietilbudet. Dette skjer gjennom studentevaluering og forelesers egenevaluering av emnene og dernest en overordnet evaluering fra instituttet. Studieplanene for emnene/programmene revideres regelmessig som oppfølging av evalueringer. Det samme gjelder det pedagogiske opplegget. Bruk av programsensor/ekstern sensor inngår som en sentral og omfattende del av kvalitetssystemet og det gjøres et målrettet arbeid med rutiner og kontrakter for programsensorer ved instituttet. Dette arbeidet innebærer fordeling av arbeidsoppgaver mellom ekstern sensor på eksamen, programsensor og evaluering. I kvalitetsarbeidet generelt er aktive fagutvalg på instituttene en uvurderlig ressurs. Arbeidet med å tilpasse studieplaner til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket er kommet langt, men er ennå ikke fullført. Alle studieplaner for de nye studieprogrammene som ble opprettet i 2009 er i tråd med den nye malen, og fagmiljøene har gjennomført et godt arbeid med utviklingen av læringsutbyttebeskrivelsene. I forbindelse med dette arbeidet har det imidlertid vært en stor utfordring å utarbeide læringsutbyttebeskrivelser for de frie studiepoengene i graden. Fakultetet har i denne prosessen hatt en god dialog med Utdanningsavdelingen for å finne tilfredsstillende løsninger. For fakultetet er det viktig å ivareta studentenes mulighet til å velge fagkombinasjoner som de selv vurderer som viktige i forhold til egne mål og planer, og det er derfor viktig at studieplanene ikke legger for sterke føringer på de valgene. I den grad dette arbeidet ennå ikke er fullført, arbeider instituttene med dette. De nye bachelorprogrammene gir langt større muligheter for å integrere studentene i fagmiljøene og på den måten bidra til bedre gjennomstrømming og økt rekruttering til masterprogram. Instituttene har planlagt en rekke tiltak for å skape tilhørighet til fagmiljøene, f.eks. å skape en felles arena for mastergradsstudenter og phd-kandidater. I forbindelse med oppretting av de nye bachelorprogrammene har instituttene lagt planer for bedre oppfølging av studentene, som blant annet omfatter ukentlige felleslunsjer, seminar for nye studenter og samarbeid med fagutvalg for å legge til rette for faglige og sosiale arrangement. 10

72 Samlokalisering med fagmiljøene nevnes som en viktig faktor som kan skape faglig og sosial tilhørighet, spesielt for masterstudentene. I denne sammenheng er også det fysiske læringsmiljøet viktig. Det er ønskelig å skape større grad av forutsigbarhet i planlegging av undervisningen, og det er for noen fagmiljøer viktig å kunne få tilgang til lokaler som har nødvendig utstyr når de trenger det. Fakultetet har i de siste årene gjennomført en del oppgraderinger av mastergradslesesalene, men det er fremdeles store deler av fakultetets arealer som det ikke har vært mulig å prioritere innenfor de nåværende økonomiske rammene. I tillegg til det prosjekterte arbeidet med Nygårds skole (GA), ønsker fakultetet at Sydneshaugen skole i større grad enn nå skal bli et levende bygg og et viktig samlingspunkt for våre studenter. En innvendig rehabilitering av auditoriene og lesesalene vil bidra til dette. Oppfølging av prioriteringer fra universtesstyret Institutt for filosofi og førstesemesterstudier (FOF) har to emner som er knyttet til satsingsområdet Demokrati og rettstat, og markedsfører disse emnene også mot studenter ved andre fag. Instituttet har i tillegg jevnlige seminarer og veiledningsaktivitet innen etikk og internasjonal helse som er en sterk knytning til satsingsområdet internasjonal helse. Også et nytt emne i miljøfilosofi kan relateres til utviklingsforskning. Fra og med våren 2011 vil dette emne bli undervist på engelsk slik at det også kan tilbys utvekslingsstudenter. Fakultetet har videre hatt ansvar for masterprogrammet Region og regionalisering. Tilbudet gjennomføres i samarbeid med Det samfunnsvitenskapelige fakultet og Det juridiske fakultet. Programmet har hatt en jevn tilstrømming av søkere til programmet, og gjennomføringen for disse studentene kan sies å være tilfredsstillende. Utveksling og internasjonalisering Fakultetet jobber aktivt med å kvalitetssikre eksisterende utvekslingsavtaler og å etablere nye. Dette er særlig viktig i forbindelse med opprettelsen av de nye disiplinbaserte studieprogrammene. Fagmiljøene arbeider aktivt for å sikre gode avtaler som kan anbefales for studentene i programmene. Fakultetet har sett en økning i antall vitenskapelige ansatte som benytter seg av mulighetene for å reise til andre universiteter innenfor rammen av de etablerte Erasmus-avtalene. Dette er svært positivt for fakultetet å se denne utviklingen, samtidig som fagmiljøene melder om en del usikkerhet i forbindelse med finansiering. Mer forutsigbarhet på dette punktet vil være en fordel. Instituttene har lagt vekt på å tilby emner på engelsk for innreisende utvekslingsstudenter, og melder om arbeid for å videreutvikle dette tilbudet. Etikk Spørsmål knyttet til forskningsetikk og tekstproduksjon tas opp på forelesninger ved flere av fagene både på master og bachelornivå ved Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitskap (AHKR). Dette tilbudet blir våren 2010 utvidet til et to dagers seminar om forskningsetikk for masterstudenter. Så langt har dette vært et frivillig tilbud, men på sikt er det tenkt innarbeidet i ett av emnene i masterprogrammene. I 2009 fikk Institutt for filosofi og førstesemesterstudier tildelt PEK-midlene for sitt prosjekt Etikk og studiekvalitet. Tildelingen var en videreførelse av støtte til instituttets prosjekt fra Studentmedvirkning Det gjøres en målrettet innsats for å hjelpe studentene i gang med fagutvalg der dette mangler og å legge til rette for kontinuitet i studentdeltagelse i instituttenes prosesser og drift. Som et ledd i dette arbeidet har Humanistisk studentutvalg (HSU) vært i dialog med alle instituttlederne for samarbeide om å finne gode strukturer for studentmedvirkning. Studentutvalget har videre vært viktige pådrivere for å sikre gode tiltak som kan videreutvikle studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fakultetet, blant annet ved å arbeide for etableringen av forsamlingslokaler for studentene og ved å planlegge en studentrevy våren

73 Romsituasjonen For enkelte av fagene våre (digital kultur, språkvitenskap, datalingvistikk, teatervitenskap og kunsthistorie) stilles det relativt spesifikke krav til utstyr og utforming, og det er derfor behov for å reservere/gi fortrinnsrett til enkelte rom til bruk for disse fagene. Griegakademiet har over mange år hatt mangel på rom og utstyr. Etter overtakelsen av Nygård skole vinteren 2009 er det håp om at dette så raskt som mulig vil gi instituttet tilfredsstillende rammer for sin virksomhet. Videreutvikling av læreutdanning Selv om samarbeidet om de integrerte lektorutdanningene har stått i fokus i flere år, er det ennå en lang vei å gå før disse fungerer slik de bør. Program 60-stp enheter Studenttall % endr % endr Fremmedspråk 22,9 29,2 27,30 % ,80 % Nordisk 9,9 5,7-42 % % I 2009 gjennomførte fakultetet en administrativ reorganisering i tilknytning til den integrerte lektorutdanningen ved å opprette et mindre programutvalg bestående av representanter fra de involverte instituttene og studentene. Programutvalget har fått ansvar for å behandle løpende saker tilknyttet studietilbudet, noe som har bidratt til at Lærerutdanningsutvalget ved HF (LUHF) har fått et mer overordnet fokus på de strategiske og prinsipielle aspektene av lektorutdanningen. Fakultetet mener at dette vil bidra til å styrke studietilbudet, og vil gi positive effekter i forhold til studentene. Til tross for en viss positiv utvikling fra 2008 til 2009 for masterprogrammet i fremmedspråk er det viktig å påpeke at frafallsprosenten for lektorutdanningen generelt har vært alt for stor. Dette kan eksemplifiseres med 2007-kullet i nordisk-programmet, der de fleste av studentene har falt fra. Erfaringen er at mange studenter som søker opptak til den integrerte lektorutdanningen, etter relativt kort tid søker overgang til de ordinære studieprogrammene. I disse programmene er det mulig for studentene å fullføre et bachelor- og masterstudieløp og bygge på med den praktisk-pedagogiske utdanningen. Dette er det viktig at både fakultetet og universitetet tar tak i, og vi vil i året som kommer fortsette arbeidet med oppfølgingen av lektorutdanningen. Det er viktig at en i dette arbeidet er i stand til å se på de integrerte utdanningene med fordomsfrie og resultatrettede øyne. Det overordnede målet må være et studietilbud som er i stand til både å tiltrekke seg studenter og å holde på dem, og ikke minst som er i stand til å produsere kandidater som gjennom sin forskningsbaserte universitetsutdanning vil framstå faglig sterkere enn kandidater fra høyskolenes lærerutdanning, på tross av at denne i løpet av noen år også vil være på fem år. På grunn av det store frafallet fra de integrerte programmene, gjøres fremdeles det viktigste arbeidet med lærerutdanning ved Det humanistiske fakultet innefor de ordinære masterprogrammene i de aktuelle fagene, og for fakultetet er det derfor viktig å arbeide med kvalitet og rekruttering også når det gjelder disse programmene. Annet Vi har en liten, men økende andel av kandidater som ønsker to bachelorvitnemål slik det nå gis åpning for. I den sammenheng vil fakultetet sette i gang et arbeid der vi ser på vitnemålene våre og vurderer om dagens fremstilling av studieløpet i karakterutskriften kan forbedres. Det er blant annet behov for å kunne spesifisere mer enn en spesialisering på ett vitnemål slik at behovet for flere vitnemål per kandidat reduseres. Oppsummering Fakultetet har gjennomført et stort arbeid i forbindelse med programporteføljen ved å opprette disiplinbaserte studieprogrammer, og å redusere antall tilrettelagte studieprogram. Dette 12

74 arbeidet vil bidra til bedre å synliggjøre fakultetets fagtilbud, og vil forhåpentligvis derved bidra til økt rekruttering. Studieprogrammene vil også være et viktig virkemiddel for å øke studentenes faglig- og sosialtilhørighet til fagmiljøene. I året som kommer vil fakultetet fortsette sitt arbeid med å videreutvikle bevisstheten omkring kvalitetssikring, blant annet ved å utvide fokus til det tredje syklus, å sikre aktiv bruk av programsensorer for alle våre studieprogrammer og å utvikle bedre strategier for å sikre studentenes medvirkning i studiekvalitetsarbeidet. 13

75 Utdanningsmelding JUS 2009 I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Studietilbudet i 2009 omfatter - Forskerskolen (PhD-utdanningen omtales i egen melding) - integrert masterstudium i rettsvitenskap - enkeltemner ( spesialemner ) på 200-nivå som tilbys o som valgemner på masterstudiet o innreisende utvekslingsstudenter o andre programmer/fakulteter ved UiB o studenter fra andre institusjoner Det juridiske fakultet har også faglig ansvar for et emne (REG303) i det tverrfakultære masterprogrammet Region og regionalisering og et emne innen planrett (JUR640) som tilbys av SEVU. Antall studieprogram og emner Årsstudium Integr. master/profesjon MAJUR + overgangsprogram Sum Antall emner som undervises Antall engelskspråklige emner som undervises Det foreligger ikke konkrete planer om oppstart av nye programmer. Vi er i en dialog med HiB og Domsstoladministrasjonen om en mulig fellesgrad innen jordskifte vi avventer innspill med hensyn til finansiering. Det er ikke aktuelt med oppstart i Videre har vi under observasjon utsiktene til å starte opp med en eller flere engelskspråklige LLM-grader; det er av ressursmessige årsaker utsatt til tidligst høsten Spesialemnene ble revidert fra og med høsten 2008; nye emner er også kommet til etter det. Porteføljen er forholdsvis stor, men vi ønsker at emnene i ny form skal ha satt seg før vi vurderer eventuelle nedleggelser, og de tilbys uinnskrenket i Målsetningen er en portefølje som gjenspeiler fakultetets sentrale forskningsfelter samt inneholder viktige emner som ikke er obligatoriske. Både organiseringen av programmet og undervisningsplanleggingen legger vekt på at lærerne skal ha undervisningen sin konsentrert i tid, sånn at forskningstiden kan bli så effektiv og sammenhengende som mulig. Det er et problem at fakultetet ikke har tilstrekkelig interne lærekrefter. Viderekommende studenter og eksterne fagpersoner uten førstestillingskompetanse må benyttes for at undervisningskabalen skal gå opp. Fra 2009 ble det satt i verk sparetiltak som også har berørt studiesiden vi har beskåret eksamenstiden, vi har kuttet allerede knappe arbeidskrav i fjerde studieår og vi har satt umiddelbart stopp for studiekvalitetstiltak som medfører ekstra kostnader. Vi finner grunn til å uttrykke uro for den stillstanden dette representerer; vi frykter således at gode 1 I 2004 ble det opprettet et eget studieprogram i FS (MAJUR1) som hadde de juridiske emnene på 1.studieår tilknyttet seg (JUS111, JUS112, JUS113 og JUS114). Dette er en feilregistrering som er rettet i databasen V Overgangsprogram eksisterer så lenge det er studenter med aktiv studierett 14

76 utviklingstrekk ved vår studiekvalitet kan tape noe av sin virkning og verdi idet de ikke blir fulgt opp slik intensjonen var. Fakultetet anser ikke at det er aktuelt å redusere opptakstallene til masterstudiet. Vi bestreber oss i stedet for å få bedre kontroll med opptaket slik at de formelle opptakstall samsvarer bedre med de reelle opptakstall. II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk a. Fra årsplanen for 2009 Fra universitetsstyrets strategi - mål, oppgaver og krav: Det juridiske fakultetet skal bidra til å nå universitetets hoved- og delmål innenfor sine fagområder. På bakgrunn av styrets vedtatte budsjettrammer og årsplan, er følgende fakultetets resultatmål i 2009: - Å oppnå minst studiepoeng/årsenheter - Å uteksaminere minst 240 kandidater på mastergradsnivå - Å ha minst 150 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) - Å ha en gjennomstrømning på 48 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet I tillegg vil følgende indikatorer være grunnlag for vurdering av situasjonen ved fakultetet: - Antall studenter per vitenskapelig årsverk (ekskl. stipendiater og postdoktorer). - Antall fremmedspråklige utdanningstilbud. - Antall primærsøkere per studieplass Fakultetets resultater og planer vil bli drøftet i det årlige styringsdialogmøtet. b. Opptakstall Opptak til masterstudiet i rettsvitenskap: PRIMÆR- PRIMÆR- % % % % SØKERE TILBUD JASVAR MØTT SØKERE endr TILBUD endr JASVAR endr MØTT endr , , , ,3 Antallet primærsøkere til de 350 studieplassene gikk ned med 0,7 % fra 2008 til 2009; det er så liten variasjon at det ikke tillegges vekt, og skjedde etter at søkertallet i perioden hadde økt med nærmere 100 % (fra 619 til 1227). Vi venter en viss økning i søkertallet fra og med H2010, ettersom Det juridiske fakultet i Oslo har redusert sine opptaksrammer. Vi hadde i 2009 en tilsiktet reduksjon ved opptaket, ettersom antallet opptatte studenter i 2008 lå 71 ut over antall studieplasser som er 350. c. Frafall Frafall fra masterstudiet i rettsvitenskap: Nye studenter H09 Registrert V10 Permisjon V10 Sluttet % frafall MAJUR

77 Vi konstaterer at frafallet på dette stadiet er stabilt det tilsvarer 3 % som er det samme som i fjor. Hovedinntrykket er at frafallet er så lite at det for en stor del kan forklares med forhold utenfor studiesituasjonen. Fakultetet har gående en longitudinell studie av 2005-kullet. Disse studentene skal etter normert studieprogresjon være ferdig våren Vi venter at denne studien skal kunne si oss en del om grunnene til frafall fra masterstudiet i rettsvitenskap. Som ledd i både informasjonsarbeidet og frafallsarbeidet har vi i 2009 hatt fokus på en bedre spisset informasjon i forhold til rekruttering med tanke på opptaket H2010, slik at vi bedre treffer de studentene som har motivasjon og øvrige forutsetninger for å gjennomføre et krevende studium hos oss. Ved siden av dette legger vi selvsagt vekt på å opprettholde et læringsmiljø og en studiekvalitet som gjør at vi rekrutterer godt og at de som er tatt opp hos oss ønsker å gjennomføre studiet og settes i stand til det. Vi har ikke tatt med tall for frafall for JUSVALG (studierett til enkeltemner) ettersom det i disse tilfellene oftest er studentenes hensikt å studere bare ett semester; de har ingen studieplan som gir mening til et frafallsbegrep. Heller ikke INTL-JUS-studentene er tatt med, ettersom også de ofte er her for ett semester, og manglende registrering semesteret etter gir følgelig ingen relevant indikasjon. d. Studiepoengproduksjon innenfor utdanningsplan Masterstudiet Planlagt 91376, Gjennomført Gjennomføringsprosent 89,68 92,49 87,90 Gjennomføringsprosenten i forhold til planlagt utdanningsplan har gått ned fra 2008 til En mulig forklaring er at oppfølgingen av studenter som skulle ha sin utdanningsplan endret (som følge av etterslep) ikke ble gjennomført 100 %. Dette innebærer i tilfelle at nedgangen ikke er reell gjennomføringen i seg selv kan være som før, mens det er tilpassingen av utdanningsplan som ikke er optimal. En annen endring fra i fjor er at en sentral rutine for å stenge studieretter for inaktive studenter ikke ble kjørt som tidligere høsten 2009 det kan ha medført at reelt inaktive studenter fortsatt teller med i motsetning til det de gjorde i Videre registrerer vi at antall studenter som tar frivillig gjentak av eksamen er relativt stabil, andelen øker fra 14,3 til 14,4 %. Vi ser ikke bort fra at studentenes tilbøyelighet til å gjenta eksamener kan forklare noe av den svekkede gjennomstrømningen. Fakultetet arbeider kontinuering med evalueringer og undersøkelser som kan bidra til å forbedre læringsprosesser og læringsmiljø og vil ha særskilt fokus på forhold som kan forklare de variasjonene vi ser i gjennomføringen. e. Årsenheter og studiepoengproduksjon 16

78 Årsenheter % økning 1659,9 1578,8 1637,4 3,7 Vi konstaterer at vi har en økning fra 2008 på 3,7 % i antall produserte årsenheter, og at vi ligger over måltallet fra årsplanen på studiepoeng pr student pr semester vår høst vår høst vår høst 36,5 15,7 33,7 15,4 33,4 15,7 Studiepoengproduksjonen per student holder seg stabil i forhold til tallene fra Våren 2007 var produksjonen kunstig høy som følge av avvikling av Cand.Jur.-studiet samt at mange overgangsstudenter ble ferdig det semesteret. f. Kandidatproduksjon % økning ,3 Vi har uteksaminert 271 kandidater i 2009; en økning på vel 6 % fra 2008; vi oppfyller måltallet på 240 også der. g. Utveksling % endring Totalt Innreisende Utreisende Vi ser en betydelig økning i antallet utvekslingsstudenter og vi konstaterer at måltallet på 150 er overoppfylt. Dette er i god overensstemmelse med fakultetets og universitetets satsing på økt internasjonalisering. Vi registrerer særlig økende interesse for utveksling blant våre egne studenter. Det forklares med generell samfunnsutvikling i retning internasjonalisering, universitetets og fakultetets satsing, god tilrettelegging i studieopplegget og et godt og kreativt arbeid fra fakultetets tilsatte. Vi ønsker en fortsatt utvikling i samme retning. Vi må sørge for en parallell øking av antallet innreisende studenter for å unngå nedgang i studiepoengproduksjonen, men har for tiden ikke de nødvendige ressursene til å utvikle nye emner eller program for dette formålet. Det er et faktum at våre egne studenter ikke i stor grad søker seg til engelskspråklige emner, det betyr at disse emnene i praksis primært nyttes av våre innreisende utvekslingsstudenter. Vi ønsker å tilføre engelskspråklig litteratur og undervisning også tidligere i studiet, men dette vil ikke gi utslag i søkingen til engelskspråklige spesialemner på kort sikt. Se også punkt II.d om internasjonalisering 17

79 h. Måltallene for 2010 i. Generelt Generelt skal sies om målsetningene for 2010 at de preges av konsolidering heller enn ekspensjon jfr. fakultetets knappe ressursrammer (det gjelder så vel økonomiske som personellmessige ressurser). Våre uttrykte målsetninger for 2010 må derfor ikke leses som fakultetets faktiske ambisjonsnivå, men som et uttrykk for det vi anser oppnåelig innen realistiske rammer. ii. Studiepoengproduksjon: Årsenheter: Måltallet er her økt med 70 i forhold til 2009, men ligger litt under resultet for Studiepoengproduksjon pr student: 46. Gitt måltall for årsenheter og gitt studenttall, gir gjennomsnittlig produksjon i overkant av forutsetter derfor en mindre nedgang i studenttallet. Utveksling: 200. Dette er en økning på 33 % i forhold til måltallet for 2009, men ligger litt under resultatet for Dette bygger på en antatt reduksjon i studenttallet som følge av opptaket 2009 og økt andel utreisende studenter. Vi har en overvekt av utreisende i forhold til innreisende, noe som innebærer netto tap av studiepoengproduksjon hos oss. Det mest nærliggende tiltaket for å bøte på dette, vil være å øke det engelskspråklige tilbudet (f. eks. i form av en LLM-grad); noe som ikke er umiddelbart forestående så lenge vi befinner oss på minimumsnivå mht undervisningstilbud i masterstudiet. Fakultetet vil også fortsette å inngå nye avtaler om studentutveksling parallelt med en viss sanering av sovende avtaler. Grader: Vi tar sikte på å levere 260 mastergrader i 2010, en økning på 20 i forhold til måltallet for 2009, men litt under resultatet for I vårt strengt regulerte studium kan vi med en viss grad av sikkerhet si hvor mange studenter som vil oppnå graden ett eller to semester fram i tid. Variasjoner i kandidattall fra år til år forklares med variasjoner i opptakstall, historiske og dels tilfeldige svingninger i tilbøyelighet til å forlenge studiet for å gjenta eksamen, svingninger i tall på enkeltemnestudenter, i balansen i utveksling og andre faktorer. II. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer a. Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år: i. Videreutvikling av lærerutdanningen og forhold knyttet til bachelorutdanningen. Kommenteres ikke nærmere her. 18

80 ii. Akademisk redelighet Arbeidet for å fremme akademisk redelighet og også en videre akademisk bevissthet i rettsstudiet er satt på dagsorden i 2009 og blir fakultetets sentrale satsing i utviklingen av undervisning i Ved oppfølging av studentenes skriftlige arbeider, både generelt og på individnivå, har vi kunnet avdekke hvor og hvordan det er behov for å sette inn ressurser. I dette arbeidet har fakultetet nær dialog med studentutvalget. Et konkret satsingspunkt vil være å søke å innarbeide akademisk bevissthet som læringsmål i programmet. Både studenter og lærere må involveres i arbeidet i første omgang må vi belyse behovet for å formulere og formidle denne typen tenking i undervisningen, dernest må vi drøfte hva det konkret innebærer innen vår tradisjon disse prosessene bør ikke være forbigående, men inngå som en levende del av vår diskurs. De enkelte emnene må i sin tur farges av denne vinklingen i enda større grad enn i dag. Fakultetet ønsker å sette fokus på at et program og en grad må være mer enn summen av de emnene det er satt sammen av; vi må i tillegg ha en helhetstenking som formidler akademiske tradisjoner, akademisk redelighet, akademisk bevissthet i relasjon til rettsvitenskapen. Arbeidet med å videreutvikle disse tankene og implementere dem i vårt studium, vil være sentralt for 2010 og i årene framover. iii. Studentaktiv forskning Det juridiske fakultet har ingen sterk tradisjon for studentaktiv forskning. I cand.jur.- studiet hadde vi et mindre innslag av det, i form av et tilbud til noen få studenter om å skrive en særavhandling. Denne ble skrevet gjennom en prosess som i mange tilfeller innebar integrering i et forskningsmiljø. Tilsvarende ordning er videreført som tilbud om å skrive masteroppgave på 60 studiepoeng (i motsetning til oppgave på 30 sp som er det vanlige) det er fortsatt meget få studenter som omfattes, de tre siste årene gjelder det 10 studenter til sammen. Disse får kun 20 timer veiledning hver. Vi er imidlertid i ferd med å utforme konkrete tiltak for å bedre kvaliteten i vårt femte studieår innenfor de gjeldende økonomiske rammer; i dette prosjektet har studentaktiv forskning en sentral plass både direkte og indirekte. Prosessen løper parallelt med organisatoriske tiltak for å bedre rammevilkårene for forskningen. Vi har forventninger til at vi skal kunne se resultater av dette arbeidet i løpet av 1 2 år. iv. Øvrige prioriteringer fra universitetsstyret Fra Universitetets årsrapport 2009 (s. 9 flg.): Årsplanen for utdanningene for 2009 trakk fram følgende områder som spesielt prioriterte: Videreutvikling og strategisk bruk av kvalitetssystemet o Oppfølging av nasjonalt rammeverk, inkludert beskrivelser i studieplanene av læringsutbytte. o Styrking av læringsmiljøet o Etikk i utdanning Oppfølging av NOKUTs evalueringer 19

81 Frafallsproblematikk Dimensjonering av fagtilbudene. Styrking av regionalt og internasjonalt samarbeid om utdanningstilbud Oppfølging av Kunnskapsdepartementets merknader i etatstyringsmøtet Arbeide for nok tid til forskning for vitenskapelige ansatte Internasjonalisering Fakultetet anser at det ambisjonsnivået institusjonen har for sitt kvalitetssikringssystem er motiverende for arbeidet. I 2009 har vi drevet videre det systematiske arbeidet fra tidligere, samt iverksatt mindre enkelttiltak. Vi har ikke satset på større tiltak idet vi har avventet den reviderte kvalitetshåndboken og vi avventer dessuten signaler om hvilke omlegginger som vil følge av tilpassingen til kvalifikasjonsrammeverket. o For så vidt gjelder læringsutbyttebeskrivelser har fakultetet hatt disse på plass for våre obligatoriske emner allerede i flere år. o Læringsmiljøet bearbeides fortløpende. På studiesiden har det nye dekanatet etablert gode fora for dialog med studentutvalget vi finner grunn til å knytte forventninger til dette samarbeidet. Vi arbeider kontinuerlig med å samle inn og nyttiggjøre oss studentenes innspill til alle sidene ved studiemiljøet. o Etikk i utdanningen, som sentral del i en større akademisk dannelsesprosess, vil være fakultetets hovedsatsingsområde i den nærmeste tiden. Vi vil arbeide for å integrere dette bedre i undervisningen. Målsetningen er at etikk og akademisk dannelse ikke skal sees som noe ekstra i forhold til studiet, men at det i stedet skal være uløselig knyttet til faget selv. I 2009 har vi lagt et godt grunnlag for dette arbeidet. Et sentralt punkt i NOKUTs rapport anbefaling om å vurdere 3+2-ordning for rettsstudiet, har fakultetet besluttet å ikke forfølge på det nåværende tidspunkt. De øvrige forbedringspunktene som påpekes, har vi dels integrert i de jevnlige kvalitetsprosessene og dels formulert som oppgaver for en arbeidsgruppe som skal levere sin innstilling til konkrete tiltak i løpet av våren Frafallsproblematikk: Viser til tabell og omtale under II c Dimensjonering av fagtilbudet: Som profesjonsfakultet har vi uhyre liten fluktuasjon i fagtilbudet, og anser ikke at vi er sentrale innenfor dette delmålet. Styrking av regionalt og internasjonalt samarbeid om utdanningstilbud: Regionalt har vi vært i dialog med HiB om et felles utdanningstilbud; dette er inntil videre stilt i bero ettersom Domstolsadministrasjonen som sentral finansieringspart for øyeblikket ikke er på banen. Internasjonalt samarbeid: Vi har tre utenlandske professor II, samt noen tilknyttede utenlandske professorer som underviser i spesialemner på masterdelen av studiet. Vi har til nå ikke utviklet noen formelle samarbeidsstrukturer med andre institusjoner i form av fellesgrader eller annet. Vi ser heller ikke dette som nær forestående, idet det må anses å være en relativt ressurskrevende. Arbeide for nok tid til forskning. Vi viser til punkt I. Internasjonalisering: Vi viser til punkt II g, samt eget vedlegg om internasjonalisering 20

82 b. Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Det juridiske fakultet har for lengst innført læringsutbyttebeskrivelser ut fra de forutsetningene som har ligget til grunn siden Vi har aktivt engasjert oss i debatten om kvalifikasjonsrammeverk og anser at vi har en høy bevissthet om dette. Vi har også en strategi for hvordan arbeidet videre må organiseres. Vi forholder oss imidlertid noe avventende idet vi imøteser innspill fra UiB som kan avklare sammenhengen med læringsutbyttebeskrivelsene og med (de ennå ikke endelige) karakterbeskrivelsene. Etter vår oppfatning kan ingen av disse elementene sees løsrevet fra de øvrige. c. Gjennomføring og frafall. Viser til tabell og omtale under I.c og II d. Pr i dag anser vi ikke at vi har et problem med frafall; dersom pågående undersøkelser avdekker noe annet, vil vi nytte data vi har fra denne undersøkelsen og øvrige evalueringer som grunnlag for å vurdere tiltak. d. Internasjonalisering Vi viser til nærmere redegjørelse i vedlegg som svar på egen forespørsel datert 19. februar Som følge av fagfeltets egenart har det til nå ikke vært sterke tradisjoner for engelskspråklig litteratur og undervisning; dette er i ferd med å endre seg, men prosessen vil ta tid. Vi venter derfor ikke noen rask endring mht integrering av engelske elementer i undervisningen i de obligatoriske emnene, selv om emneansvarlige lærere oppfordres sterkt til det. Se også punkt IIg om utveksling e. Læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, akademisk/sosial integrering, studentmedvirkning I 2009 fikk fakultetet tildelt midler fra Program for Evaluering og Kvalitetsutvikling ved UiB for å gjennomføre undersøkelse og tiltak for faglig oppfølging av studentene, i området akademisk/sosial integrering. Med ytterligere midler i 2010, er tiltaket videreført og evalueres fortløpende. Tiltaket innebærer konkret at viderekomne studenter som er ansatt i undervisningen som arbeidsgruppeledere, får avsatt tid til individuelle samtaler med de studentene i sin arbeidsgruppe. Samtalene skal fange opp så vel faglige som sosiale forbedringspunkter. Prosjektet startet med omfattende spørreundersøkelser til studenter på studieår. En rapport er utarbeidet fra dette materialet Kartlegging av studiemiljøet våren Studentsamtalene ble gjennomført med bakgrunn i resultatene fra undersøkelsen. Vi har fått meget gode tilbakemeldinger etter de første fasene av prosjektet. De første studentsamtalene evalueres i disse dager. Erfaringene fra prosjektet vil legges til grunn i den videre planleggingen av læringsmiljøet, så vel mht tiltak som mht den ordinære driften. 21

83 Fakultetets fysiske rammevilkår ble bedret høsten 2009 idet vi tok i bruk JUS2 med nye undervisningslokaler. Imidlertid har det knyttet seg begrensninger til bruken. Adkomst til og utformingen av selve undervisningslokalene er ikke tilpasset krav til universell utforming. Lokalene er svært vanskelig tilgjengelig for rullestolbrukere. Adgangskontrollsystemet til undervisningslokalene baseres på at lærere skal ha adgang og ta med sine studenter. Dette skaper problemer for våre selvstyrte, obligatoriske arbeidsgrupper som nettopp ikke har lærer. En midlertidig løsning med lånekort i fakultetets Informasjonssenter er iverksatt, men anses ikke som formålstjenelig på sikt. JUS2 innebærer likevel en lettelse i rom-situasjonen for fakultetet. Vi konstaterer at vi har et velfungerende fakultetsbibliotek med ansatte som er proaktive i forhold til undervisningen og som yter et positivt bidrag til læringsmiljøet. Fakultetet har et godt og åpent samarbeid med studentutvalget, noe som innebærer at vi får raske og presise meldinger der studentene har noe å utsette for læringsmiljøet betyr det økt kvalitet idet vi kan være i forkant og unngå at problemer utvikler seg. f. Programsensor og programevaluering Fakultetet har nedsatt en arbeidsgruppe som skal følge opp konkrete tiltak på bakgrunn av NOKUT-evalueringen. Den fortløpende emneevalueringen av alle emner på studieår gjør at vi til enhver tid har oppdatert informasjon om hvordan studentene opplever utdanningen. De punktene som påpekes i evalueringen, vil i varierende utstrekning føre til endringer både faglige og ressursmessige hensyn setter grenser her, men evalueringene får betydning for fakultetets prioriteringer. De nyopprettede spesialemnene på masterdelen av studiet ble evaluert studieåret 2008/2009. Et betydelig arbeid for å kartlegge trivsel og trivselstiltak er gjort som under universitetets Program for Evaluering og Kvalitetssikring. Dette arbeidet pågår fortsatt og fakultetet har forventninger til den vinklingen dette har, til forskjell fra tradisjonelle studiekvalitetsundersøkelser. Høsten 2009 ble mandatet for tidligere programsensorer forlenget, og oppgaven de fikk var å gjennomgå våre rutiner i forbindelse med vår sensur, herunder vurdere[r] om ordningen med sensorveiledninger, nivåkontroll mv framstår som rasjonell og forsvarlig. Dette er ledd i en samlet strategi for programevaluering. Fra er det foretatt oppnevning av programsensorer for en ny 4-årsperiode, og våren 2010 følges arbeidet fra høsten 2009 opp med konket vurdering av eksamensordningen det har sitt utspring i at vi har redusert eksamenstiden fra seks til fire timer for alle emner på 1. 4.studieår (femte studieår har lenge hatt fire timers eksamen). III. Innspill til universitetets strategiske plan: Fakultetsstyret oppnevnte i møte en strategikomite som skal forberede fakultetets arbeid med ny strategiplan for perioden Vi har derfor ikke på 22

84 det nåværende tidspunkt noen gjennomarbeidete innspill til universitetets revisjon av strategiplan. Vi vil likevel nevne et punkt i tilknytning til det vi har sagt om frafall: Det kunne være ønskelig om universitetet satte større fokus på selektiv rekruttering; en mer spisset rekrutteringsprosess, formulert ut fra de enkelte program og med større faglige krav til presentasjon og eventuelt også til opptakskriterier. På den måten kan vi oppnå en bedre ressursutnyttelse idet vi ventelig vil redusere frafall og vi vil kunne oppnå en situasjon der fagtilbudet og studentmassen er bedre tilpasset hverandre. Vi vil også gjerne ha satt fokus på øvrige aspekter ved studiekvalitet; til nå har undervisningskvalitet hatt den dominerende rollen, mens vi anser at øvrige kvalitetsaspekter (inntak, program, resultat og rammekvalitet) bør ha et større selvstendig fokus. Vi ser også gjerne at det tas skritt for ytterligere å aktivere og bevisstgjøre vitenskapelig personell i arbeidet med å utvikle universitetet; vi frykter at et for ensidig administrativt engasjement vil kunne virke til at de endringsprosesser som vedtas og tilsynelatende gjennomføres, ikke når inn til vår egentlige virksomhet forskning og undervisning. Et eksempel i denne sammenhengen er arbeidet med å utvikle og implementere et nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk for høyere utdanning. 23

85 IV: Tilleggsnotat bestilt 19. februar, om den internasjonale virksomheten: 1) Studentutveksling som en integrert del av fakultetets studieprogram På det integrerte masterprogrammet i rettvitenskap er det lagt til rette for at studentene reiser ut på 5. studieår. Utenlandsstudiene er godt integrert i studiet ved at studentene kan ta spesialiseringsdelen av studiet sitt i utlandet (spesialemner og/eller masteroppgave). Istedenfor å kun velge mellom fakultetets spesialemner, oppfordres studentene til også å velge mellom hele verdens juridiske emner. Det er kontinuerlig fokus på utveksling og utvekslingsmuligheter ved fakultetet, både gjennom halvårlige informasjonsmøter, jevnlige besøk fra samarbeidsinstitusjoner, Internasjonal dag og individuell veiledning. Vårt inntrykk er at studentene allerede tidlig i studiet begynner å tenke på om, og hvor de vil reise på utveksling. Fordi antallet utreisende studenter ved fakultetet er høyt (se pkt II g i utdanningsmeldingen) er utveksling noe mange tenker på og snakker om, og utveksling blir en naturlig del av studenthverdagen på fakultetet. Fakultetet forsøker gjennom veiledning å gi anbefalinger om hvor studentene kan reise for å oppnå størst mulig faglig utbytte. Det er likevel ikke tvil om at det finnes et forbedringspotensial her. Muligheten for høyt faglig utbytte og en grundig faglig spesialisering gjennom å ta en ettårig mastergrad (LLM) mens man er på utveksling trekkes spesielt frem. Fakultetet har nå avtaler om LLM-studier på åtte ulike universitet, men på grunn av skolepenger og høye karakterkrav er dette likevel ikke et utvekslingstilbud som er aktuelt for alle. Særlig innenfor Erasmusprogrammet, der fakultetet har svært mange avtaler, kunne man bli flinkere til å gi klare anbefalinger om hvor studentene bør dra for å få størst mulig faglig utbytte. Faglige råd og studentenes interesser stemmer ikke alltid overens, fordi studentenes motivasjon for delstudier i utlandet ikke alltid først og fremst er det faglige utbyttet alene. Vi ser for eksempel at studentene ønsker seg til bestemte steder år etter år, uavhengig av hvordan tilbakemeldingene om faglig utbytte har vært fra disse stedene. I denne sammenheng er det også viktig å være klar over at faglig kvalitet på studietilbudet hos vertsuniversitetet og faglig utbytte ikke alltid er to sider av samme sak. Manglende faglig utbytte, eller mindre utbytte enn forventet, kan skyldes andre ting enn for dårlig faglig tilbud hos vertsinstitusjonen. For eksempel vil både studentens språkferdigheter og studentens evne til å tilpasse seg andre studiesystem spille inn. 2) Utdanningssamarbeid og studentutveksling i sammenheng med og forskningssamarbeid og forskerutveksling Av historiske grunner har det ikke vært noen sterk tradisjon for organisert internasjonalt forskningssamarbeid. I senere år har vi sett eksempler på at kontakt mellom forskere (forskerkontakt, ikke forskningssamarbeid) har ført til etablering av nye utvekslingsavtaler. I dag tilstreber fakultetet at nye utvekslingsavtaler opprettes på bakgrunn av at det er forskerkontakt mellom fakultetene, for på denne måten å best mulig kunne kvalitetssikre tilbudet til våre studenter. Da fakultetet ofte får henvendelser med spørsmål om inngåelse av 24

86 avtaler om studentutveksling uten at det har vært kontakt mellom forskere på forhånd, er det likevel ikke alltid tilfelle at avtaler opprettes på bakgrunn av forskerkontakt. Men fordi vi har sett at det som begynner som samarbeid om studentutveksling tidvis videreutvikles til også å omfatte forskerkontakt og potensielt også forskningssamarbeid, er vi ikke negative til å inngå slike avtaler så lenge det aktuelle universitetet ser ut til å ha et tilfredsstillende tilbud til våre studenter. Det er videre en utfordring at nasjonale/institusjonelle geografiske prioriteringer, eller forskningssamarbeid ikke nødvendigvis sammenfaller med studentenes ønsker for hvor i utlandet de vil gjennomføre et delstudium. At fakultetet har nær forskerkontakt med en aktuell institusjon, og at dette trekkes frem som et faglig kvalitetsstempel i veiledningen av studentene ser ikke ut til i nevneverdig grad påvirke hvor studentene ønsker å reise. Utdanningssamarbeid Gjennom 15 år har fakultetet samarbeidet med School of Law ved Hamline University, USA, blant annet om et sommerprogram som Hamline tilbyr i Norge. Fakultetet bidrar med lærerkrefter og en del praktisk tilrettelegging. Ut over dette benytter fakultetet lærerkrefter fra enkelte av samarbeidspartnerne våre, og mottar dessuten enkeltlærere gjennom Erasmusprogrammet. I tillegg er enkelte av fakultetets forskere engasjert som lærere ved noen av samarbeidsfakultetene våre. I planene om opprettelse av LLM-grad vurderes også muligheten for å ha LLM-grad som Joint Degree sammen med en av våre samarbeidspartnere. Disse planene er likevel lite konkrete, og en eventuell oppretting av en fellesgrad er ikke nært forestående. 3) Studietilbud på engelsk Fakultetet har et bredt tilbud av emner som undervises på engelsk. Disse emnene tilhører spesialemnedelen på 5. studieår. Antallet engelskspråklige emner ble økt da spesialemnene ble revidert høsten 2008 fra 170 studiepoeng fordelt på 8 emner i 2007/2008 til 255 studiepoeng fordelt på 21 emner i 2008/2009. I 2009 hadde fakultetet totalt 245 studiepoeng fordelt på henholdsvis 125 studiepoeng fordelt på 12 i vårsemesteret, og 120 studiepoeng fordelt på 8 emner i høstsemesteret. Emnene er åpne for både norske og utenlandske studenter, men det er et faktum at få norske studenter velger de engelskspråklige emnene; våren 2009 møtte 6 av våre egne masterstudenter til engelskspråklig eksamen, høsten 2009 var tallet 8 (av hhv 119 og 268 MAJUR-studenter møtt til alle spesialemneeksamener de to semestrene). Se også punkt II g og III d i utdanningsmeldingen. 4) Mottak av internasjonale studenter/stipendiater/forskere Fakultetet har gode rutiner for mottak av internasjonale studenter. Gjennom semesteret holdes det jevnlige kontaktmøter mellom innreisende studenter og administrasjonen ved fakultetet. Dette skal være et møtested der studentene kan stille spørsmål de måtte ha og der de skal kunne ta opp eventuelle problemer. Oppmøtet har variert. Fakultetet har videre et tett samarbeid med studentorganisasjonen ELSA som gjør en uvurderlig jobb når det gjelder å skape et sosialt miljø og fritidsaktiviteter for de innreisende studentene. 25

87 Fakultetet har etablert rutiner for organisering av mottak og opphold for internasjonale stipendiater og forskere. Fakultetet har bestemt at den besøkende skal knyttes til en fagperson som har ansvar for at den besøkende integreres i fagmiljøet. Modulene i forskerskolen undervises normalt på norsk. Mottak av internasjonale PhDkandidater er dermed en utfordring både i forhold til internasjonale kandidater som er tatt opp på fakultetets PhD-program, og når det kommer forespørsler om utveksling på PhD-nivå. Ett av målene i fakultetets internasjonaliseringsplan var å styrke utvekslingen på PhDnivå. En av forutsetningene for å kunne sende våre kandidater ut, er at vi også har noe å tilby kandidater som vil komme hit. Dette er noe det vil arbeides videre med. 5) Bruk av internasjonale nettverk Fakultetet er engasjert i flere fagspesifikke internasjonale nettverk på fakultetsnivå, og drar nytte av disse i forhold til internasjonale prosjekter og faglig samarbeid innenfor forskning, forskerutdanning, utdanning og undervisning. Fakultetet er medlem av fire nettverk som først og fremst fokuserer på utdanningssamarbeid/studentutveksling: Caen-Würzburg nettverket, Kiel-nettverket, Rotterdam-nettverket og et Nordplus-nettverk som inkluderer alle nordiske fakultet som tilbyr juristutdanning. I tillegg deltar fakultetet årlig på møte i European Law Faculties Associaton (ELFA). Videre er forskere ved fakultetet engasjert i tverrfaglige forskningsprosjekt i Nepal og Uganda, og i ulike nordiske juridiske forskernettverk. Fakultetet har ikke brukt de institusjonelle medlemskapene i internasjonale nettverk i nevneverdig grad. De institusjonelle nettverkene blir i mange tilfeller for generelle fakultetet opplever å ha mer utbytte av de fagspesifikke nettverkene. 6) Strategiske valg og prioriteringer for bilateralt samarbeid Ledelsen ved fakultetet ser behov for å videreutvikle eller etablere utdannings- og forskningssamarbeid i land som Russland, Kina, India og Australia. Selvsagt i tillegg til fortsatt vedlikehold og videreutvikling av avtaler og samarbeid i Europa for øvrig og USA. Slik fakultetet ser det, vil det være hensiktsmessig med noen nasjonale eller institusjonelle strategiske valg og prioriteringer som kan virke styrende på hvor ressursene settes inn i forhold til etablering av nytt samarbeid. Likevel vil det også være behov for ressurser til opprettholdelse og videreutvikling av allerede eksisterende avtaler og samarbeid i andre områder/land enn de som blir ansett å være spesielt viktige. Fakultetets strategiarbeid og deriblant ny handlingsplan for den internasjonale virksomheten, er helt i startfasen. Fakultetet har derfor ikke på det nåværende tidspunkt noen gjennomarbeidete innspill til universitetets revisjon av strategiplan. 7) Handlingsplan for den internasjonale virksomheten Universitetets strategiske handlingsplan for den internasjonale virksomheten har ved Det juridiske fakultet blitt konkretisert i en egen Internasjonaliseringsplan for fakultetet som har sju ulike delmål som favner om områder innenfor både utdanning og forskning. Den lokale 26

88 internasjonaliseringsplanen har vært styrende for fakultetets internasjonale virksomhet i perioden. Dette gjelder for eksempel styrking av det engelskspråklige valgemnetilbudet ved fakultetet, øking av mulighetene studentene våre har til å studere ved gode institusjoner i utlandet og tilrettelegging for at studentene våre kan komme inn på LLM-studier i utlandet. Delmål det har blitt arbeidet med, men som likevel ikke kan sies å være oppnådd, er styrking av den internasjonale orienteringen av studiet (se også punkt III d i Utdanningsmeldingen) og styrking av utvekslingen på PhD-nivå. Videre har det blitt innledet prosesser for styrking av det internasjonale forskningssamarbeidet. Flere av delmålene og de tilhørende tiltakene fra perioden vil det være naturlig at videreføres også til neste planperiode. 27

89 Forslag til Utdanningsmelding 2009 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Godkjennes av fakultetsstyret i møte 5. mai april

90 Innholdsfortegnelse: I. Generell omtale av studietilbudet...30 Fakultetets program- og fagtilbud...31 Nye studieplasser...31 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk...32 III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer.33 Oppfølging av styrets mål og prioriteringer...33 Videreutvikling av lærerutdanningen...33 Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse...34 Akademisk redelighet og etiske verdier i utdanningen...36 Studentaktiv forskning...37 Bedring av romforholdene og undervisningsutstyret i læringssituasjonen...37 Læringsutbytte...37 Gjennomføring og frafall...38 Internasjonalisering...39 Læringsmiljø og studentmedvirkning...40 Kvalitetssikring...41 Programsensorordning...41 Emneevaluering...41 Vedlegg: Studie- og studentstatistikker ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå ) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall ) Gjennomføring og frafall ) Resultat

91 I. Generell omtale av studietilbudet Fakultetets studietilbud dekker alle fakultetets forskningsområder. For en effektiv utnyttelse av undervisningsressurser og for å unngå dublering av undervisning er det i 2009 blitt gjennomført en revisjon over emneporteføljen med nedleggelse og omstrukturering av emner og studieprogram som et naturlig resultat av dette. Den tverrfaglige og tverrfakultære undervisningen representerer en spesiell utfordring. Fakultetet mener imidlertid at det er viktig å se undervisningstilbudet ved UiB i sin helhet og unngå dublering av undervisning. På den andre siden er vi oppmerksom på at man ved etablering av tverrfaglige og tverrfakultære programmer ikke bare kan kombinere eksisterende emner fra de involverte fag uten å ta hensyn til programmets faglige egenart. For å få et høyt faglig nivå og god progresjon i et tverrfaglig program må det tas høyde for å lage tilpassete emner som dekker det reelle behovet. Dette kom tydelig fram under arbeidet med det tverrfaglige studieprogrammet i nanoteknologi som startet høsten Langt over halvparten av masterprosjektene ved fakultetet er av en slik art at de er avhengige av ekstern finansiering. Hvis vi også i framtiden skal knytte mastergradsarbeidet opp mot forskningsfronten på den internasjonale arena, mener fakultetet at UiB i større grad må bidra finansielt til mastergradsstudiene. I tillegg til kontinuerlig justering av utdannings- og undervisningstilbudet gjennom de årlige (og halvårlige) studieplanendringene, har instituttene enten hatt eller holder på med større gjennomgang og revisjoner av studietilbudet. Fakultetet ser det som viktig at studietilbudet har en balanse mellom forutsigbarhet og innovasjon i tråd med utviklingen i samfunnet og i forskningen. Å få til begge deler er en stor utfordring innenfor svært trange budsjettrammer, og vi har erfart at det å etablere nye program er ressurskrevende og ikke alltid like hensiktsmessig. Fakultetet har derfor utarbeidet et forslag til en mekanisme for synliggjøring av studiemuligheter knyttet til tematiske forskningsområder (paraply-mekanisme). Denne mekanismen er ment å komplementere de formelle studieprogrammer og -retninger. Fakultetet er tilfreds med at Utdanningsutvalget har anerkjent mekanismen, og imøteser at arbeidet med å tilrettelegge for denne mekanismen kommer i gang (bl.a. i Eksternweb). I 2009 ble det inngått et tverrfaglig samarbeid mellom Institutt for fysikk og teknologi (UiB) og Høgskolen Stord/Haugesund om et mastergradsstudium i teknisk sikkerhet med oppstart høsten Studentene tas formelt opp ved UiB, men får veiledning ved Høgskolen Stord/Haugesund. Emner kan i løpet av studiet tas ved begge institusjonene. Samarbeidet innebærer at Høgskolen Stord/Haugesund får belønningsmidler for sine kandidater til tross for at det formelle ansvaret ligger ved UiB. Fakultetet har en rekke tematiske områder med stort potensiale for nye studietilbud, men hvor finansieringen per i dag ikke er avklart. Eksempler for dette er samarbeidsområder med Det medisinsk-odontologiske fakultet og med Høgskolen i Bergen. Slikt samarbeid om gradsstudier vil gi et styrket regionalt/nasjonalt utdanningstilbud og økt faglig samarbeid. Institutt for geovitenskap ønsker å starte opp med en internasjonal mastergrad i klimastudier (PERICLES) i løpet av høsten Studieplanen er utarbeidet og godkjent og det søkes nå om midler gjennom Erasmus Mundus programmet. Som tidligere nevnt, foregår det en kontinuerlig revidering, koordinering og tilpasning av emne- og programporteføljen både med tanke på kvalitetsutvikling av utdanningen og en god og fornuftig tids- og ressursbruk. 30

92 I denne sammenheng ønsker fakultetet å minne om at økt undervisningsbelastning som følge av Kvalitetsreformen bare representerer én av flere mulige årsaker til at de vitenskapelige ansatte opplever å få for lite sammenhengende tid til forskning. Fakultetets program- og fagtilbud Høsten 2009 var det utlyst 684 studieplasser gjennom Samordna Opptak (SO) fordelt på 15 bachelorprogrammer, 2 integrerte lærerutdanninger (4-årig adjunkt og 5-årig integrert med master), 1 profesjonsstudium, samt 1 årsstudium i naturvitenskapelige fag (tab 1). Antall bachelorprogram er uendret, til tross for sammenslåing og oppdeling av programmer med påfølgende navneendring. Økningen av opptaksrammen med 50 studieplasser er omtalt i neste kapittel. Fakultetet har det administrative ansvaret for 2 tverrfakultære bachelorprogram, informatikkmatematikk-økonomi (IMØ) og miljø- og ressursstudier. Videre deltar fakultetet i masterprogram i farmasi (ansvarlig: Senter for farmasi), bachelorprogram i informasjons- og kommunikasjonsteknologi (ansvarlig: SV-fakultetet), bachelorprogram i kognitiv vitenskap (ansvarlig: SV-fakultetet), samt bidrar med to studieretninger innen masterprogram for ernæring (ansvarlig: Programstyret for ernæring, Medisinsk-odontologisk fakultet). De to realfaglige studieprogrammene for integrert lærerutdanning er tverrfakultært organisert (ansvarlig: MN-fakultetet/Programstyret for lærerutdanning). Ved fakultetet er det opptak til masterstudier både høst og vår, med hovedopptak til høstsemesteret. På masternivå ble det høsten 2009 tilbudt studieplasser på 17 ordinære masterprogram med til sammen 58 studieretninger. Masterprogram i nanovitenskap ble offisiell oppstart høsten I tillegg ble det utlyst studieplasser på tre internasjonale Joint Master program innen geofysikk og kjemi. Den samlede opptaksrammen på masterstudier var dermed på 287 plasser (tab 2c). Alle 100- og 200-emner ved fakultetet er på 10 studiepoeng, 300-emner er på 5, 10 eller 15 studiepoeng, og 400-emner er på 5 studiepoeng hver. En del av emnene på 200-, 300- og 400- nivå er emner eller seminarserier som bare undervises ved behov. Emneporteføljen inneholder i tillegg emner som inngår i tverrfakultære studieprogram og dermed rekrutterer studenter fra flere fakultet. Fakultetet tilbyr et begrenset antall emner på 400-nivå. PhD-studenter velger stort sett emner fra det store utvalget av emner på 300-nivå og komplementerer med deltagelse på nasjonale og internasjonale forskerkurs. Gjennom etablering av nasjonale og internasjonale forskerskoler bidrar fagmiljøene til en rekke forskerkurs som ikke er studieplanfestet. Studieplanendringer for studieåret har medført en reduksjon i emneporteføljen fra 446 emner til 425 emner (tab 1). Gjennom SEVU tilbys det i tillegg emner innen informatikk, HMS og risikoanalyse, fysikk og marinbiologi. Skolelaboratoriet i realfag tilbyr, i samarbeid med instituttene, videreutdanning i realfag for lærere i matematikk og naturfag (til sammen 60 studiepoeng), og har kurstilbud og andre aktiviteter for lærere og skoleklasser. Nye studieplasser Ved semesterstart høst 2009 møtte 590 laveregradsstudenter. Opptaksrammen var på 684 studieplasser, som inkluderer de 50 nye studieplassene på lavere grad som fakultetet ble tildelt like før sommeren 2009 (tab 2a). Prosessen med tildelingen av studieplasser gav utfordringer i forhold til mottak og praktisk organisering. 31

93 Til masterstudier var opptaksrammen i 2009 på 287 studieplasser (inkludert 10 nye plasser) og det møtte 291 studenter (tab 2c). Det er store forskjeller i veiledningskapasiteten og veiledningsbyrden på de ulike studieretningene. Mens enkelte studieretninger må avvise kvalifiserte kandidater, er det ledig kapasitet på andre. Med økt opptaksramme på bachelorstudiene ser vi mulighet for økt søking til masterstudier om noen år. Økningen i antall studenter ved flere av våre studieprogram har medført utfordringer knyttet til dublering av undervisningen i store grunnemner med felt- og/eller laboratorieundervisning. Grunnkurset i matematikk (MAT111) måtte dublere forelesingsserien, i tillegg måtte grunnkurs i geologi, prosess- og petroleum, og kjemiundervisningen utvides betydelig. Selv uten tildeling av de 60 ekstra studieplassene til fakultetet, ville vi totalt sett hatt en økning i antall studenter høsten Det var 124 flere laveregradsstudenter som møtte frem ved semesterstart høsten 2009 sammenlignet med 2008 (tall fra DBH). Dette gav særlige utfordringer knyttet til brukeremneundervisning (emner som undervises på tvers av programmene). I fakultetsstyremøte 14. oktober 2009 ble det satt ned en arbeidsgruppe for tverrfaglige studieprogrammer og brukeremneundervisning for å se på de utfordringer fakultetet har knyttet til denne type undervisning. Vi håper at vi gjennom gruppens arbeid kan få skissert noen mekanismer for å håndtere faglige og administrative utfordringer knyttet til tverrfaglig undervisning. Midlene som fulgte de nye studieplassene ble i sin helhet fordelt til de berørte instituttene. Mange studieprogram har kjemi som obligatorisk emne, og det har derfor vært nødvendig å legge til rette for tilstrekkelig kapasitet på kjemikurset KJEM110 i forbindelse med økningen i antall studieplasser. Denne økningen har blant annet krevd bygningsmessige tilpasninger som oppgradering av ventilasjonsanlegget ved Kjemisk institutt for å kunne avvikle laboratorieundervisningen på en forsvarlig måte. Fakultetet mener økningen i antall søkere høsten 2009 har vært svært gledelig og håper på en positiv utvikling i søkermassen for de kommende opptak. Enkelte av studieprogrammene våre opplevde imidlertid en presset situasjon i forbindelse med opptaket høsten 2009, spesielt bachelorprogrammet i prosess- og petroleumsteknologi. Programmet er avhengig av ressurspersoner fra industrien for å kunne gi et faglig tilfredsstillende tilbud. I tillegg er det press på administrative ressurser og utfordringer knyttet til avvikling av ekskursjoner og laboratorieundervisningen for så mange studenter som programmet har i dag. Basert på erfaringene fra 2009 ser fakultetet at det for neste opptak kan bli nødvendig med en omdisponering av de 684 plassene internt mellom programmene for å best kunne utnytte de totale undervisningsressursene. II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk Fakultetsstyret vedtok 16. desember 2009 måltall for fakultetets faglige aktivitet for 2010, herunder resultatmål for studenttall og studiepoengsproduksjon. I løpet av 2010 skal fakultetet utarbeide ny utdanningsstrategi for neste periode. Arbeidet med strategien er noe forsinket ettersom nytt dekanat først var endelig klart i mars inneværende år, og det er derfor vanskelig på det nåværende tidspunkt å si noe om satsingsområder fremover. Det er imidlertid foretatt budsjettmessige prioriteringer i studiebudsjettet for satsinger innen enkelte konkrete områder. Disse områdene omfatter blant annet studiekvalitetsarbeid, internasjonalisering, implementering av phd-handlingsplan og kompetanseheving for studieadministrasjonen. I tabell 4e i vedlegget er resultatmålene for 2009 sammenlignet med oppnådd resultat. 32

94 Studentene ved fakultetet har i 2009 oppnådd 1450 studiepoeng per årsenheter (resultatmål: 1410) og produsert 42,5 studiepoeng per registrert student (resultatmål: 43), samlet sett for lavere og høyere grad. Fakultetet anser dette som en god resultatoppnåelse. Samtidig kan man si at et økt antall årsstudenter (ikke knyttet til et program) kan gi en noe svakere totalprogresjon, fordi disse ofte ikke har intensjon om å ta et fullt studieår. I 2009 avla 217 kandidater en mastergrad (tab 4a). Dette tallet er noe lavere enn de to forrige år og målet om 230 kandidater ble dermed ikke oppnådd. Noen studenter som hadde planlagt avslutning i 2009 har fått innvilget utsatt innlevering og vil komme med på resultatet for Opptakstallene har vist store svingninger de siste årene, med et lavt inntak i 2008 (213 møtt) med påfølgende lave resultattall. I 2009 har derimot over 290 studenter påbegynt et masterstudium, og vi kan i fremtiden regne med et økt antall avlagte grader. For 2009 er det registrert 157 innreisende internasjonale studenter på fakultetet, inkludert både utvekslingsstudenter og gradsstudenter (kvote, NORAD). Av våre egne studenter reiste 67 ut på tilrettelagte avtaler. Til sammen var det dermed 224 utvekslingsstudenter på fakultetet (tab 4d). Resultatmålet i fakultetets budsjett var 225 inn- og utreisende studenter. Det er viktig å merke seg at internasjonale selvfinansierte gradsstudenter (16 oppmøtt i 2009), samt studenter på fellesgrader som tilbringer en del av studietiden sin ved fakultetet, ikke telles med i statistikken over utvekslingsstudenter. Disse studentene bidrar i stor grad til et internasjonalt studentmiljø på instituttene. Fakultetet og instituttene jobber aktiv med tiltak for å øke antall utreisende studenter. Her kan det nevnes programmøter med utveksling som hovedtema og arrangementet Internasjonal dag i forbindelse med universitetets nye tiltak Internasjonal uke som ble lansert januar Med målrettete tiltak og god informasjon har for eksempel antall utreisende bachelorstudenter i fysikk og i petroleumsteknologi økt betydelig det siste året. Antall innreisende studenter er rimelig stabilt, og vi regner derfor med en økning i antall utvekslingsstudenter fremover. III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Oppfølging av styrets mål og prioriteringer Videreutvikling av lærerutdanningen Det er fortsatt mange utfordringer knyttet til lærerutdanningen ved fakultetet. Mye oppleves likevel som positivt. Alle deler av lektorprogrammet er nå implementert og ser ut til å fungere brukbart, slik at man framover i større grad kan fokusere på justeringer og forbedringer, framfor større endringer. Studentenes fagutvalg for integrert lektor- og adjunktutdanning (FIL) ser ut til å være godt etablert og dette oppleves som svært positivt i forhold til å skape godt miljø og samhold mellom studentene og som mulig medspiller til å videreutvikle programmene. I 2009 har det blant annet vært jobbet med følgende utviklingstiltak: Implementering av masterdelen av lektorutdanningen i samarbeid med de involverte instituttene. I den forbindelse ble det kartlagt hvilke typer masteroppgaver ved de ulike instituttene som kan være aktuelle for lektorstudentene og hvilke emnevalg de forutsetter. Det ble utviklet en avtaletekst for masterdelen av studiet, og man er blitt enig om en arbeidsfordeling mellom institutt og lærerutdanningsutvalg. 33

95 Forberedelser til tilpasset praksis våren Arbeidet har involvert kartlegging av emnevalg for studentene, tilpassing av timeplaner for emner ved UiB, kontakt med forelesere og med praksisskoler i samarbeid med praksiskonsulent ved Det psykologiske fakultet. Gjennomføringen av tilpasset praksis våren 2010 skal evalueres av programsensor. Det nye emnet Forskning: Vitenskapsteori, metode og anvendelse (MNF201), som ble opprettet i forbindelse med revideringen av IL-studieplanen ble undervist for første gang høsten Skolerettet matematikk ble opprettet som studieretning på masterprogrammene i matematikk og i anvendt og beregningsorientert matematikk med oppstart høsten Det er 2 studenter som til nå har valgt dette. Nettsider for fakultetets lærerutdanning er blitt opprettet og videreutviklet i løpet av Innledende planlegging av en 2-årig videreutdanningsmaster i undervisning. I perioden framover vil særlig disse sakene være avgjørende for den videre utviklingen av lærerutdanningen på fakultetet: Å få til en samordning av fagdidaktikkemner i PPU og IL. Saken er ennå ikke avklart. En av årsakene til det er at saken om justering i organisering i lærerutdanningen (sak 09/130) ikke er avklart og før dette er på plass, kommer man ikke videre med samordningssaken. Det vil også i forhold til andre saker være svært viktig at organiseringssaken kommer til en avklaring. Å få etablert en permanent lesesal for IL-studentene og et undervisningsrom med skolemateriell/naturfagsutstyr for eksempel i samarbeid med Skolelaboratoriet. Siden lærerutdanningen er organisert på tvers av institutt og fakultet, og dermed ikke er etablert et fysisk sted, kan studenter og ansatte lett føle seg hjemløse. Egen lesesal og undervisningsrom kan bidra til å skape bedre samhold og tilhørighet. Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse Fakultetet tilbyr bachelorstudier innen alle de klassiske realfagene biologi, kjemi, fysikk, molekylærbiologi, geologi, geofysikk, matematikk og informatikk. Det er et spesielt fokus på marine studier, miljø og klima, i tillegg til teknologiske fagområder som nanoteknologi, datateknologi og petroleums- og prosessteknologi. Alle bachelorprogram er i større eller mindre grad tverrfaglige og inneholder tverrfaglige emner enten i spesialiseringen eller som anbefalinger i den valgfrie delen. I alle programmer er det krav om matematikk i graden. På instituttene og i fagmiljøene foregår det et kontinuerlig arbeid med faglig innhold og studiekvalitet på bachelorprogrammene. Dette fremgår av instituttenes utdanningsmeldinger for Institutt for biologi startet høsten 2007 en stor prosess med revidering av bachelorgraden i biologi. Arbeidet er nå kommet i mål og det foreligger et forslag til en helt ny bachelorutdanning i biologi som i større grad skal være en naturvitenskapelig bachelorgrad. Forslaget er utarbeidet etter prinsipper som støtter opp under de viktigste satsingsområdene for utdanning ved UiB. Bachelorgraden skal være en moderne og profilert biologiutdanning som gir et godt grunnlag for videre studier, mulighet for å oppnå opptaksgrunnlag til PPU og den skal være en egen og selvstendig grad med relevans for aktuelle yrkesveier. For å øke gjennomføring og hindre frafall skal studentene møte biologien allerede i første semester og få mer laboratorie- og feltundervisning. Det gis godt rom for delstudium i utlandet i det tredje studieåret. 34

96 Profilen på bachelorgraden i fysikk gir god kompetanse i fysikk, gir mulighet for å oppnå opptaksgrunnlag til PPU i matematikk og fysikk, og gir godt grunnlag for masterstudier i fysikk. Programstudentene etterlyser likevel endringer i kurssammensetningen for å gi plass for både informatikk og statistikk i graden. Fysikk har hatt en jevn søkning til studiet, men de siste årene er det flere studenter som ikke klarer å gjennomføre programmet på grunn av svak faglig bakgrunn i matematikk og fysikk fra skolen. Instituttet mener derfor at det bør vurderes innføring/innskjerping av opptakskrav. Med oppstart høsten 2009 ble det tverrfaglige programmet i petroleums- og prosessteknologi slått sammen til ett program med en bredere søkerprofil. I starten av studiet blir det lagt stor vekt på å kombinere de klassiske realfagene fysikk, matematikk, kjemi og geologi for å gi studentene et godt grunnlag. Studentene kan så velge en fordypning i enten petroleums- eller prosessteknologi etter det tredje semesteret. Studenter med kunnskaper i begge felt er etterspurt av industrien. Gjennom hele studiet blir det holdt kontakt med industrien gjennom ekskursjoner og gjesteforelesere. Spesialiseringen i det tredje studieåret gir et godt grunnlag til masterstudier i enten petroleums- eller prosessteknologi. Stor økning i antall nye studenter har gitt store ressursmessige belastninger. Etter en større intern evaluering av programmene i geofysikk og i geologi ble det vedtatt å slå sammen de to programmene til et felles bachelorprogram i geovitenskap. Endringen implementeres fra høsten De to tidligere bachelorprogrammene beholdes som separate studieretninger, og sammenslåingen vil derfor kun få begrenset innvirkning på den faglige profilen. Bachelorutdanningen tar sikte på å gi studentene en bred innføring i ulike geologiske og geofysiske disipliner, og kombinerer teoretisk og laboratoriebasert undervisning med ekskursjoner i inn- og utlandet. Kandidater fra geovitenskap er etterspurt i petroleumsindustrien og samfunnsrelevansen oppleves som god. Økte studenttall har gitt instituttet logistiske og økonomiske utfordringer, og fokus ligger nå på å opprettholde bredden av undervisningsformer og høy studiekvalitet. Bachelorprogram i meteorologi og oseanografi er et såkalt matematikktungt studium, hvor det er vanskelig å rekruttere mange nok godt kvalifiserte søkere. Instituttet mener likevel at programmet har den riktige profilen og at ferdige kandidater med solid kompetanse i matematikk og fysikk er ettertraktede i arbeidslivet. Utfordringen er å rekruttere og å beholde studentene med rett faglig bakgrunn. Bachelorprogram i informatikk ble med virkning fra høsten 2009 delt opp i to bachelorprogram, datavitenskap og datateknologi, for bedre å møte ulike søkergrupper. Datavitenskap er mer teoretisk rettet enn datateknologi. Det er foreløpig litt for tidlig å trekke noen konklusjoner om endringene har vært vellykkete for studentene. Med innføringen av de to nye programmene ble samarbeidet med Høgskolen i Bergen på emnenivå utvidet og studentene kan ta enkelte kurs på begge institusjoner. Kjemisk institutt har hatt bachelorutdanningen i kjemi som et prioritert område i 2009 og dette arbeidet fortsetter i inneværende år. Instituttet har hatt en prosess i forhold til omlegging av bachelorgraden som munnet ut i en revidert bachelorgrad i kjemi. Egenevalueringsarbeidet i 2008 og rapport fra programsensor har definert vesentlige premisser for revisjonen. Beskrivelsen av en Eurobachelor (Tuning-prosjekt) ble en sentral rettsnor i utarbeidelsen av en revidert bachelor. I løpet av prosessen har studentrepresentanter deltatt og programsensor ble brukt som rådgiver. Den største endringen i bachelorgraden er at spesialiseringen blir utvidet med andre realfaglige emner innen fysikk, matematikk/statistikk og molekylærbiologi. Den reviderte bachelorgraden skal gi et bedre grunnlag for å promotere faget som balansert mellom bredde/tverrfaglighet og fordypning i kjemi. Fokus i det videre arbeidet er lagt på å heve undervisningskvaliteten og å få til en god faglig progresjon i studiet. 35

97 Bachelorstudiet i nanoteknologi skal gi studentene en bred basiskunnskap i de naturvitenskapelige disiplinene fysikk, kjemi, molekylærbiologi og matematikk. Ansvaret for de tre Nano-emnene i programmet er fordelt på tre institutter. Studiet er utpreget tverrfaglig og krever mye faglig innsats av studentene. Programstyret har stort fokus på å skape faglig og sosial trivsel. Nanostudenter møter faget tidlig i studiet og blir tidlig introdusert i forskningsmiljøer gjennom prosjekt- og laboratorieemner. Nanoprogrammet viser høy studiepoengsproduksjon, god gjennomføring og lite frafall. Det er en utfordring å finne prosjektplasser for alle studenter og derfor er prosjektemnet i andre semester en begrensende faktor. Molekylærbiologisk institutt har drøftet programsensors rapport og gjør flere av de sentrale emnene obligatorisk i bachelorgraden for å styrke den faglige profilen. Det settes også ned en komité av emneansvarlige som skal gå gjennom pensumet i felleskap for å sikre god faglig flyt og sammenheng mellom emnene, og det jobbes med tiltak for å få ned strykprosenten i noen av emnene. Instituttet har en løpende vurdering av ressursbruken i undervisningen og det er innledet drøftinger med andre institutter om undervisningsmessig samarbeid. Det bør diskuteres om den sterke og ensidige vektleggingen på marine fag og teknologi i deler av informasjonsmaterialet er ønskelig. Gode potensielle søkere kan feilaktig få inntrykk av at basisfagene, som danner ryggraden i hele studietilbudet ved vårt fakultet, har en lav stjerne ved UiB. Den tidligere omtalte mekanismen for synliggjøring av studiemuligheter knyttet til tematiske forskningsområder (paraply-mekanisme) på Eksternweb muliggjør det å kunne vise basisfagene og den faglige bredden på en bedre måte. En problematikk fakultetet vil jobbe videre med er tilbudet om forskningsbasert undervisning i de tverrfaglige og tverrfakultære bachelorprogrammer Informatikk-matematikk-økonomi (IMØ) og Miljø- og ressursfag. Det tilbys ikke egne masterprogrammer som bygger direkte på bachelorprogrammene, men bachelorgraden kvalifiserer for opptak til flere masterprogram avhengig av den valgte spesialiseringen i bachelorgraden. Dette krever at studentene gjør tidlige veivalg i sin bachelorutdanning. Akademisk redelighet og etiske verdier i utdanningen Universitetsbiblioteket har siden 2006 tilbudt kurs i riktig sitering og kildebruk for alle nye norske og internasjonale studenter ved fakultetet. Akademisk redelighet, samt håndtering av vitenskapelig materiale og data, inngår som tema i mange innføringsemner på bachelor- og masternivå i alle fagområder. Flere institutter vil mer bevisst innarbeide opplæring i etikk og akademisk skriving i de ulike kursene. I nanoteknologi er det satt fokus på etikk og etiske verdier gjennom hele studieløpet. Akademisk skikk for sitering og kildebruk, og fagetiske aspekter blir tatt opp i alle NANOemner. På masternivå er det opprettet et eget emne i nanoetikk. I informatikk er det stor aktivitet knyttet til datasikkerhet og de etiske sidene av databruk og programmerings-design. Det undervises om datasikkerhet på alle nivå. I kjemiemner informeres studentene skriftlig og muntlig om sikkerhetsregler på lab, akademisk redelighet og definisjon av fusk. Institutt for biologi vil innføre et skrivekurs tidlig i den reviderte bachelorgraden. Generelt rapporterer instituttene om bedre informasjon til studentene, økt bruk av Ephorus og økt bevissthet blant emneansvarlige for å ta opp etiske spørsmål og god kildebruk med studentene. I forbindelse med handlingsplanen for etikk og redelighet i utdanningen etterlyser fagmiljøene et bedre og mer differensiert regelverk med klare, enkle rutiner for å behandle fuskesaker. 36

98 Instituttene opplever store utfordringer knyttet til dette, og etterlyser enkle sentrale retningslinjer og rutiner som muliggjør en rask og lokal håndtering av mindre fuskesaker. Studentaktiv forskning Med mye feltarbeid, tokt, laboratorieundervisning og simulering har studentene ved fakultetet tradisjonelt sett nær kontakt med forskningen eller deltar praktisk i forskningsprosjekter gjennom kursene. Gode eksempler på slike kurs og emner er ulike feltkurs i geologi og emnene Eksperimentalfysikk med prosjektoppgave (PHYS117), Laboratoriekurs i beregningsvitenskap (MAT264), Biologisk dataanalyse og forsøksoppsett (BIO300) og Perspektiv i nanovitenskap og teknologi (NANO100). De to sistnevnte emner er prisbelønnet for sitt undervisningsopplegg, BIO300 vant Ugleprisen og den nasjonale kvalitetsprisen i 2009, mens NANO100 vant Ugleprisen i 2010 og er nominert til den nasjonale prisen. Et annet godt eksempel er at mer enn 20 års datasamling fra studenter på vinterøkologikurs på Finse resulterte i 2008 i en artikkel i det prestisjetunge tidsskriftet Nature. Bedring av romforholdene og undervisningsutstyret i læringssituasjonen Med mange fagområder med felt-, laboratorie-, og eksperimentell undervisning settes det høye krav til praktisk tilrettelegging, organisering, teknisk personale og ikke minst til utstyr og lagringskapasitet. Også teknologifag krever eksperimentell øvelse og praksis, og med økning av antall studenter har store nok undervisningslokaler for eksperimentelle øvelser blitt en begrensende faktor. For emner som krever spesialutstyr, for eksempel tilgang til datamaskiner/softwarelisenser eller mikroskoper, kan antall tilgjengelige enheter sette en øvre grense for studentopptak. Mange av våre fagmiljøer er nå lokalisert på Marineholmen, og fagmiljøene ønsker undervisning nært instituttet. Tilgjengeligheten til undervisningslokaler i Høyteknologisenteret og Thormøhlensgate 51 dekker ikke behovet når flere institutt ønsker å legge sin undervisning på Marineholmen. Laveregradsstudentene har ikke noe tilbud om leseplasser i området, og dette er et stort savn. Masterstudentene derimot er i stor grad integrert i fagmiljøet. Fakultetet og de ulike instituttene opplever visse utfordringer etter at EIA overtok drift av undervisningslokalene. Mange av lokalene er i svært dårlig stand, de har utdatert innredning, ødelagte møbler og hadde trengt nedvask. Lokalene er lite representative i forhold til disputaser og andre arrangementer, dette gjelder lokaler både i Høyteknologisenteret, Realfagbygget og i Jahnebakken. Fakultetet ønsker også et tettere samarbeid i forhold til daglig drift av auditoriene. Her finnes det et forbedringspotensial for at tilbudet skal bli godt nok for forelesere og studenter. Når det planlegges endring eller oppgradering av undervisningsrom er det meget viktig at brukerne av rommene tas med i planleggingen. Læringsutbytte Fra og med 2007 skal alle nye studieprogram som blir vedtatt ha en beskrivelse av læringsutbytte. For en del emner har instituttene skrevet læringsutbyttebeskrivelser i forbindelse med studieplanendringer. Etter at det nasjonale rammeverket for høyere utdanning ble publisert våren 2009 med frist for implementering ved utgangen av 2012, har fakultetet utarbeidet en ny tidsplan for dette 37

99 arbeidet. I januar gjennomførte Utdanningsavdelingen en besøksrunde på våre institutter med informasjonsmøter om kvalifikasjonsrammeverk og læringsutbytte. Flere institutter har begynt på dette arbeidet i forbindelse med mer eller mindre omfattende revisjoner av studieprogrammene. Det hersker imidlertid fortsatt usikkerhet, spesiell når det gjelder nivået som læringsutbyttebeskrivelser skal ta utgangspunkt i, hvordan man formulerer læringsutbytte på riktig måte, og hvilke fellesindikatorer og fellesformuleringer som skal gjelde ved UiB. Noen fagmiljøer gir klart uttrykk for at de vil avvente retningslinjer og generelle karakterbeskrivelser fra UHR før de setter i gang med revisjonsarbeidet. Det etterlyses også en avklaring av hvorvidt både læringsmål og læringsutbytte skal beskrives, og hvordan disse to begrepene i så fall brukes og avgrenses mot hverandre. Fakultetsadministrasjonen har laget en nettside med samlet informasjon og nyttige lenker som hjelp for fagmiljøene. Det vi mangler er flere gode eksempler for program- og emnebeskrivelser som kan brukes som best practice -eksempler og ressurspersoner og spesialister fra realfaglige miljøer som kan være rådgivere og kan kvalitetssikre arbeidet. Gjennomføring og frafall 69 % av søkerne som får tilbud om studieplass på 3-årig bachelorprogram og 89 % av de som takker ja til studieplassen møter opp og registrerer seg (tab 2a). Fakultetet har et lavt frafall mellom første og andre semester på 3-årige bachelorprogram. 89 % av studentene som begynte høsten 2009 har også registrert seg våren % tok permisjon i andre semester, og 2 % søkte overgang til et annet program. Også for de to forrige årskullene 2007 og 2008 har over 85 % av de som registrerte seg i førstesemesteret registrert seg i neste vårsemester. Frafallsprosent er imidlertid forskjellig for de enkelte bachelorprogrammene. På geofysikk, datateknologi og fysikk sluttet over 20 % etter første semester. Et frafall på rundt 10 % fra første til andre semester for fakultetet som helhet, regnes som lavt og er nesten på nivå med frafall på profesjonsstudier. Fakultetet oppnådde disse lave frafallstallene etter et systematisk arbeid med sosiale og motiverende forhold sammen med økte forkunnskapskrav ved opptak. De matematikktunge bachelorprogrammene ønsker enda strengere opptakskrav, fordi studenter uten full fordypning i matematikk på videregående skole erfaringsmessing får problemer med å følge normert studieprogresjon. Fakultetet har en reduksjon i studenttall fra andre til tredje semester og ytterligere reduksjon i seinere semestre. For noen bachelorprogram er høy reduksjon av studenttallet en utfordring. På bachelorprogram i informatikk har man lenge slitt med dårlig gjennomføring og relativ stort frafall. Oppdelingen av studiet i to programmer med forskjellige opptakskrav og profil, samt økt ressursbruk på grunnundervisningen, er tiltak for å snu denne trenden. De første inntrykkene etter endringene er at de nye studentkullene er mer aktive og flinkere. Spesielt på profesjonsstudier og på noen av bachelorprogrammene hvor studentene møter faget i praksis i løpet av det første studieåret, registreres det mindre frafall. Fakultetet har funnet en sammenheng hvor fag med mye felt- og laboratoriearbeid kommer bedre ut i forhold til frafall enn fag med mer teoretisk preg. For å møte studentenes behov for sosiale og motiverende tiltak seinere i studiene, har fakultetet innført krav om faste programmøter ved alle studieprogram. Ressurssituasjonen medfører imidlertid at disse møtene ikke alltid prioriteres like høyt og fakultetet har fortsatt en utfordring med å finne egnede tiltak for å beholde flere av de gode studentene. 38

100 På grunn av det generelt lave frafallet fra første til andre semester er det flere enn tidligere fra hvert kull som fullfører utdanningen, noe som medfører at det totale studenttallet øker når opptakstallene har vært stabile og til dels økende det siste tiåret. På masternivå er frafall blitt helt ubetydelig siden innføring av opptakskrav og tidsfrist på masterstudiet. Vårsemesteret 2010 var det kun 6 % av studentene med opptak til masterstudiet høst 2009 som ikke registrerte seg, og 3 % har tatt permisjon (tab 3). Erfaringen tilsier at de fleste som dropper ut av masterstudiet slutter i løpet av det første semesteret. De øvrige studentene fullfører som regel masterstudiet innenfor tidsfristen. Internasjonalisering Alle bachelorprogrammer har tilrettelagt for utveksling hovedsakelig i 5. eller 6. semester. Alle studenter som ønsker det, har mulighet for utvekslingsopphold, men i programmer med færre valgfrie emner innebærer dette mer arbeid for å finne kurs som kan passe inn i graden. For alle bachelorprogrammene finnes det minst tre faglig tilpassete utvekslingsavtaler. Instituttene jobber kontinuerlig og målbevisst med vedlikehold og oppretting av relevante utvekslingsavtaler. Dette er ikke alltid like lett, for eksempel er det ikke mange læresteder som tilbyr kurs innen petroleumsteknologi. Fakultetet har satt av strategiske midler for utvikling av eksisterende samarbeid og etablering av nye avtaler. Fakultetet ønsker i større grad å vektlegge sammenhengen mellom forskning i fagmiljøene og studentutveksling. Mange institutter vil fokusere på de avtalene som er faglig forankret. Omtrent 20 % av alle emner på 200- og 300-nivå i alle fagdisipliner undervises på engelsk. I tillegg har vi en stor portefølje av kurs som tilbys på engelsk ved behov. Dette gjør at utenlandske studenter har mange og varierte fag å velge mellom. På det elektroniske søknadsskjema kan vi imidlertid kun lyse ut emner hvor vi kan garantere plass, dvs mange av våre attraktive tokt, felt- og laboratoriekurs er ikke med på course list. Det gis ikke egne kurs for utenlandske studenter ved fakultetet, men alle kurs som tilbys på engelsk er åpne for både norske og internasjonale studenter. Også emner som inngår i internasjonale fellesgrader er åpne for norske studenter når det er ledige plasser. Kjemisk institutt tilbyr nå et eget HMSkurs på engelsk til utenlandske studenter. Vi opplever at mange internasjonale studenter etterspør prosjektoppgaver utenom det ordinære emnetilbudet, spesielt innen de eksperimentelle fagene biologi, molekylærbiologi og kjemi, men instituttene har i liten grad veiledningskapasitet å tilby disse. I tillegg til det sentrale mottaket arrangerer fakultet informasjonsmøte for internasjonale studenter. Her får de informasjon om fakultetsspesifikke forhold som emnepåmelding, lesesaler, eksamen osv. I forbindelse med informasjonsmøtet arrangeres det et veiledertorg hvor studentene får treffe studiekonsulentene fra instituttene. I samarbeid med Universitetsbiblioteket, avdeling realfag, tilbys alle nye utenlandske studenter et kurs i biblioteksbruk, korrekt sitering og kildebruk (innføring og avansert). Alle masterprogram ved fakultetet lyses ut på engelsk til internasjonale søkere. All undervisning på masternivå tilbys på engelsk når internasjonale studenter deltar. Internasjonale masterstudenter deler som regel lesesaler med norske studenter, og blir best mulig integrert i faglige og sosiale sammenhenger. På Institutt for biologi er det for tiden 40 internasjonale masterstudenter, dette utgjør en tredjedel av instituttets masterstudenter. Tradisjonelt deltar mange av fakultetets masterstudenter aktivt på internasjonale konferanser. Dette honoreres med studiepoeng for presentasjoner og studentene får dekket reisen av instituttene gjennom en egen reisestøtteordning. 39

101 Fakultetet tilbyr fire engelskspråklige program som gir en fellesgrad. Joint Degree in Geoscience of Basins and Lithosphere tilbys av Institutt for geovitenskap. Kjemisk institutt deltar i to Erasmus Mundus programmer hvor de første studentene begynte høsten 2009: European Master in Quality in Analytical Laboratories (EMQAL) og European Master in Advanced Spectroscopy in Chemistry (ASC). Geofysisk institutt koordinerer den nordiske fellesgraden Marine Ecosystems and Climate (MARECLIM) som startet opp høsten Det medfører store administrative og praktiske utfordringer knyttet til fellesgradene og instituttene etterlyser mer støtte og hjelp fra sentralt hold. En utfordring fremover er å rekruttere norske studenter inn i de europeiske fellesprogrammene. Fellesprogrammene har meget sene opptaksfrister og norske studenter foretrekker derfor norske masterprogram. Geofysisk institutt hadde i studieåret 2008/2009 åtte studenter fordelt på to NOMA-finansierte studieprogrammer ved instituttet. Instituttet bemerker at de bruker store administrative og faglige ressurser på disse, men får ingen belønningsmidler da disse regnes som eksternt finansierte studieplasser (NORAD/SIU). Fakultetet sender hvert år studenter til UNIS. Minst 20 % av masterstudentene i geofysikk tar deler av studiet på UNIS. Disse regnes i rapporteringssammenheng ikke som utvekslingsstudenter, men de utgjør en ønsket studentmobilitet fra fakultetet. Vi har også erfart at vår tilknytning til UNIS gjør oss attraktive for en stor gruppe utenlandsstudenter som er interessert i det unike miljøet og fagtilbudet som UNIS tilbyr. I 2008 utarbeidet fakultetet i samarbeid med UNIS en handlingsplan for å øke rekrutteringen til UNIS-studier. Læringsmiljø og studentmedvirkning Fakultetet hadde høsten 2009 møte med Læringsmiljøutvalget der læringsmiljøet hadde et særskilt fokus. Ett av hovedpunktene som ble formidlet var den utilfredsstillende situasjonen når det gjelder leseplasser for våre studenter på lavere grad. Hangaren i Realfagbyggets underetasje egner seg dårlig som lesesal, både på grunn av selve utformingen, men også fordi hellene som ligger utenfor lager mye støy i forbindelse med ferdsel på utsiden av bygget. I tillegg til Hangaren disponerer studentene noen leseplasser i Auditoriefløyen, men dette er relativt få plasser. Vi har sett en tendens til at studentene i større grad bruker kantinen som arbeidsplass. De siste årene har fakultetet kjøpt inn kollokvieøyer som er plassert i Realfagbygget og i Johannes Brunsgate (Matematisk institutt). Disse er svært populære og har blitt et viktig supplement som arbeidsplasser for studentene. Fakultetet har en utfordring knyttet til de tverrfaglige programmene i petroleum- og prosessteknologi, nanoteknologi og lærerutdanningen. Studenter på disse programmene savner et felles samlingspunkt som f. eks felles lesesal, noe som ville vært en viktig arena for faglig/sosialt fellesskap. I motsetning til de disiplinbaserte programmene finnes det ikke et naturlig moderinstitutt der de kan treffe andre studenter og ha et felles samlingspunkt. I forbindelse med møte i Læringsmiljøutvalget lanserte fakultetet ideen om et læringsmiljøsenter i Realfagsbyggets underetasje. Vi ønsker, i samarbeid med biblioteket, å bygge om deler av underetasjen og legge tilrette for studentene med ulike typer tilbud i forhold til lesesal og grupperom i kombinasjon med kantine og biblioteksressurser. Videre planer for dette følges opp med Eiendomsavdelingen. De fleste instituttene har velfungerende fagutvalg som sammen med instituttene tilrettelegger for et faglig og sosialt tilbud med tanke på å integrere nye studenter og å skape trivsel. Fagutvalgene får som regel praktisk og økonomisk støtte fra instituttene. Institutt for biologi mottok i 2009 UiB sin læringsmiljøpris, nominert av studenter fra eget fagutvalg. 40

102 Studentene er representert i alle faste utvalg og styreorganer i henhold til det lover og regler krever. I tillegg er studentene representert i mange av de arbeidsgrupper som settes ned ved fakultetet. Vi opplever studentene som svært viktige bidragsytere i utvalg og arbeidsgrupper. Fakultetet har merket seg at studentene var godt representert i arbeidet med revisjon av bachelorprogrammene. Vi ser en positiv trend i forhold til økt studentpolitisk engasjement og det arbeides for et tettere samarbeid mellom fakultetet og Realistutvalget (RU). Alle studieprogrammene arrangerer programmøter for studentene 1-2 ganger i semesteret. Disse møtene skal gi studentene både praktisk og faglig informasjon om det studiet de følger og en mulighet for sosial samvær, og dermed øke trygghet og tilhørighet. Regulariteten og formen på programmøtene kan variere noe fra institutt til institutt. Både faglig-sosiale bidrag fra fagutvalgene og programmøtene oppfattes som viktige tiltak mot frafall. Kvalitetssikring Programsensorordning Programsensorordningen ved fakultetet ble innført trinnvis, de første programmene fikk programsensor i høst 2005 og de siste programmene oppnevnte sin programsensor høsten Instituttene beretter om svært ulike erfaringer med programsensorene og hvilken utbytte de har av ordningen. Samarbeidet med programsensorene fungerer best hvor instituttene har laget spesifikke arbeidsavtaler med klar formulerte mandater og problemstillinger for programevaluering. På noen institutter har programsensorene blitt aktivt involvert i de store programrevisjonene som har blitt gjennomført og har deltatt på programmøter hvor de fikk snakket med programstyrene og studentene. Disse instituttene er også veldig positive til en videreføring av ordningen. For enkelte programmer hvor det finnes et lite fagmiljø i Norge er det en utfordring å finne egnede programsensorer. I 2008 ble det gjennomført en større egenevaluering av programmene og flere institutter mener at de har hatt stor utbytte av denne. Fakultetet har nylig sendt en drøftingssak til instituttene angående bruk av ekstern sensor på muntlige emneeksamener og har bedt instituttene å ta saken opp med sine respektive programsensorer og med studentene. I forbindelse med utarbeiding av læringsutbyttebeskrivelser har flere institutter planer om å trekke programsensor inn i prosessen. Emneevaluering Etter fakultetets retningslinjer for emneevaluering har instituttene evaluert alle store grunnkurs og obligatoriske emner i bachelorgraden. I tillegg ble en del av emnene på høyere nivå evaluert etter instituttenes egne evalueringsplaner. Alle emner skal evalueres minst en gang i løpet av en treårs periode. Det er vanlig å bruke elektronisk evalueringsskjema på MiSide, men svarprosenten er ofte lav. Kjemisk institutt har i flere år brukt egenutviklete, velfungerende spørreundersøkelser med programmet Reflex, men hadde problemer ved overgang til SurveyXact, da det ikke ble tilbudt opplæring i det nye programmet fra UiB sin side. Noen institutter har gode erfaringer med referansegrupper som blir oppnevnt blant studentene i begynnelsen av semesteret og som deltar i muntlige midtveisevalueringer eller leverer evalueringsrapporter i slutten av semesteret. Institutt for biologi vil nå i samarbeid med studentorganisasjonene jobbe for å forbedre evalueringsmetodene og oppfølging av resultatene. 41

103 Til tross for varierende suksess med emneevalueringene har instituttene og forelesere en god dialog med studentene og setter pris på innspill og kritikk fra studentene, og bruker det i studiekvalitetsarbeidet (se Læringsmiljø og studentmedvirkning). Foreleserprisen 2009 gikk til Prof. Knut Børve etter nominasjon av kjemistudentene. 42

104 Vedlegg: Studie- og studentstatistikker 1) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå 2) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall 3) Gjennomføring og frafall 4) Resultat ) Oversikt over antall program og emner, fordelt på nivå Tabell 1. Antall studieprogram og emner Studieprogram Årsstudium Bachelorprogram, normert studietid 3 år Bachelorprogram, normert studietid 4 år Master, normert studietid 2 år Inkl Joint master studieretninger/søknadsalternativer Master, normert studietid 5 år Master, normert studietid 1 1,5 år PhD-programmer Totalt antall programmer Emner (Grunnleggende emner, nivå I) Bacheloremner (Videregående emner, nivå II) Bacheloremner (Tredjeårsemner, nivå III) Didaktikk-emner (Praktisk pedagogisk utdanning) Didaktikk-emner (Høyere grads nivå) Masteremner (Videreutdanning lavere grad) Skolelaboratorium (Videreutdanning lavere grad) SEVU (Doktorgrads nivå) Totalt antall emner som undervises Merknader til tabell 1: Studieprogram: I denne oversikten er bare studieprogram oppført som var åpne for opptak i Nedlagte program som fortsatt har aktive studenter er ikke ført opp. - Bachelorprogram: Program som er lyst ut i SO. Bachelorprogram i miljø- og ressursfag lyses ut med to søknadsalternativer, men telles kun som ett program. - Master, normert studietid 2 år: De fleste studieprogram tilbyr flere studieretninger (kursiv). Studieprogram uten studieretninger telles med som ett søknadsalternativ. - PhD-programmer: Det er bare ett PhD-program ved fakultetet. Emner: Denne oversikten er bearbeidet ihht listene fra Utdanningsavdelingen (Tredjeårsemner): Didaktikkemner inngår i den integrerte lærerutdanningen. - SEVU-emner (Videreutdanning lavere grad): Emnene i denne kategorien har veldig ulik opplegg, organisasjonsform eller finansiering. Noen emner er identiske med ordinære emner, mens andre er spesielt opprettet som EVU-tilbud. Følgende typer emner fra DBH-listen telles ikke med i denne listen over aktive emner: - Farmasiemner som er identiske med kjemiemner, men har en egen FARM-kode - UNIS-emner: Tilhører ikke MN-fakultetet, men er registrert i FS under fakultetet. - Løkemner: Deler av større emner som studenten kan få uttelling for. 43

105 - Masteroppgaver med emnekode FAG399 føres ikke opp under emner. - Master-studieretninger er ikke emner. 2) Opptaksrammer, søknadstall, opptak og studenttall Tabell 2a. Studieplasser, søkere, opptak, fremmøte 2009 (SO - Samordna Opptak) Program Studieplasser Primærsøkere Endring Søkere/ plass Tilbud Ja-svar Møtt Biologi , Geofysikk , Met./oseanografi , Geologi , Havbruksbiologi , Datateknologi , Datavitenskap , Kjemi , Matematiske fag , Molekylærbiologi , Nanoteknologi , Petroleums- og prosessteknologi , Fysikk , IMØ , Miljø- og ressurs (MN) , Miljø- og ressurs (SV) , Sum 3-årige bachelorprogram , Årsstudium , årig int. lærerutdanning , årig int. lærerutdanning , Fiskehelse (profesjon) , Sum Integr. master/profesjon , Sum Samordna opptak , Merknader til tabell 2a: - Antall studieplasser etter ekstratildeling i statsbudsjettet (krisepakke) 44

106 Tabell 2b. Masteropptak DBH-tall (inkluderer Søknadsweb, INTGRAD, KVOTE) Program Pr.søker Tilbud Møtt Pr.søker Tilbud Møtt Pr.søker Tilbud Møtt Biologi Ernæring Fiskeribio./forvaltning Havbruksbiologi Marinbiologi Geofysikk Joint Master MARECLIM 3 Fysikk Petroleumsteknologi Prosessteknologi Geovitenskap Informatikk Kjemi Nanovitenskap Joint Master QAL 4 Joint Master ASC 7 Anv./beregn.matematikk Matematikk Statistikk Molekylærbiologi Tabell 2c. Masteropptak Studieplasser, søkere, opptak, fremmøte 2009 Program Studieplasser* Primærsøkere Endring Søkere/ plass* Tilbud Ja-svar Møtt Biologi Ernæring Fiskeribio./forvaltning Havbruksbiologi Marinbiologi BIO: BIO: 3, Geofysikk Joint Master MARECLIM GFI: 15 GFI: 2,7 3 Fysikk Petroleumsteknologi Prosessteknologi IFT: IFT: 4, Geovitenskap GEO: GEO: 3, Informatikk INF: INF: 6, Kjemi Nanovitenskap Joint Master QAL 4 Joint Master ASC KI: 40 KI: 1,7 7 Anv./beregn.matematikk Matematikk Statistikk MI: MI: 4, Molekylærbiologi MBI: MBI: 5, * per institutt , Merknader til tabell 2b og 2c: 45

107 - Primærsøkere omfatter søkere på det ordinære opptaket gjennom Søknadsweb, kvotesøkere og internasjonale selvfinansierte søkere. - Opptaksrammer (antall studieplasser) oppgis som samlet kapasitet per institutt, dvs instituttene fordeler søkerne internt på studieprogram/studieretninger. - Vi har ingen tall for søkere på de nye Joint Master programmene. Tabell 2d. Registrerte studenter på bachelor- og masternivå (DBH) Institutt VÅR HØST VÅR HØST VÅR HØST Geofysisk institutt Institutt for biologi Institutt for fysikk og teknologi Institutt for geovitenskap Institutt for informatikk Kjemisk institutt Matematisk institutt Molekylærbiologisk institutt Integrert lærerutdanning Uspesifisert Sum Merknader til tabell 2d: - Hovedopptak er på høsten med Samordna Opptak og hovedopptak på masterprogrammene - Uspesifisert inkluderer årsstudenter, studenter på videreutdanning (EVU), hospitanter, utvekslingsstudenter og gjestestudenter - Studenter på gamle grader som i DBH-tabellen sorterer under uspesifisert er i denne tabellen tilordnet tilsvarende institutt. - Tverrfaglige program ble tilordnet det administrativt ansvarlige instituttet, dvs BA IMØ til Institutt for informatikk, BA nanoteknologi til Kjemisk institutt. 46

108 3) Gjennomføring og frafall Tabell 3. Studieprogresjon og frafall for nye studenter H 2009 Program Nye stud H09 Reg V10 Perm V10 Overgang Sluttet Biologi Geofysikk Met./oseanografi Geologi Havbruksbiologi Datateknologi Datavitenskap Kjemi Matematiske fag Molekylærbiologi Nanoteknologi Petroleums- og prosessteknologi Fysikk IMØ Miljø- og ressurs (MN) Miljø- og ressurs (SV) Sum 3-årig bachelor Årsstudium årig int. lærerutd årig int. lærerutd Fiskehelse (profesjon) Biologi Ernæring 3 3 Fiskeribio./forvaltning Havbruksbiologi 5 5 Marinbiologi 6 6 Geofysikk Joint Master MARECLIM Fysikk Petroleumsteknologi Prosessteknologi Geovitenskap Informatikk Kjemi Anv./beregn.matematikk 5 5 Matematikk 1 1 Statistikk 3 3 Molekylærbiologi Sum 2-årig master Sum Merknader til tabell 3: - Det slutter flest masterstudenter på de programmene hvor det er størst press fra arbeidsmarkedet (prosessteknologi, geovitenskap, informatikk) 47

109 4) Resultat 2009 Tabell 4a. Ferdige kandidater Nivå Studieprogram Bachelor, normert studietid 3 år Bachelorgrad Bachelor, normert studietid 4 år 4-årig lærerutdanning 2 M2 - Master, normert studietid 2 år Joint MA Water Studies Aquaculture & Fisheries 1 Beregningsvitenskap 1 Biologi Fiskeribiologi & forvaltning Fysikk Geofysikk Geovitenskap Havbruksbiologi Informatikk Kjemi Marinbiologi Matematikk Molekylærbiologi Anvendt & beregn. matematikk Ernæring Petroleumsteknologi Prosessteknologi Statistikk Water Studies Totalt Master, normert studietid 2 år Hovedfag Cand.scient 22 Siv.Ing 2 Master, normert studietid 5 år Fiskehelse Master, normert studietid 1 1,5 år 3 Totalt høyere grad Totalt Tabell 4b. Studiepoeng per student Programnivå Årsstudium 30,8 36,8 30,7 Bachelor, normert studietid 3 år 43,4 42,6 42,0 Bachelor, normert studietid 4 år 35,5 40,7 47,1 Master, normert studietid 2 år 42,9 44,6 45,8 Master, normert studietid 5 år 52,7 50,6 50,3 Totalt 42,0 42,8 42,5 48

110 Tabell 4c. Årsenheter Programnivå Årsstudium 66,7 62,0 42,8 Bachelor, normert studietid 3 år 818,9 801,2 806,2 Bachelor, normert studietid 4 år 10,7 8,8 10,8 Høyere nivå (Hovedfagsprogrammer, gjester ) 64,8 16,4 17,7 Lavere nivå (Utvekslingsstudenter, hospitanter, EVU) 80,6 85,0 84,4 Master, normert studietid 2 år 404,8 420,8 415,6 Master, normert studietid 5 år 56,3 62,6 72,8 Totalt 1502,8 1456,8 1450,1 Merknader til tabell 4c: - Den store nedgangen i årsenheter på Høyere nivå er naturlig fordi 2007 var det siste året en kunne avlegge et hovedfag, og samtidig har UA innstrammet opptak av gjestestudenter. Tabell 4d. Utveksling (Antall studenter) Studenttype Nivå Studieprogram Utreisende Bachelor, normert 3 år Biologi 9 6 Met./oseanografi 3 4 Geofysikk 2 3 Geologi 5 6 Havbruksbiologi 1 4 Informatikk 1 Kjemi 7 5 Matematiske fag 4 2 Molekylærbiologi 4 4 Petroleumsteknologi 1 6 Fysikk 3 9 Prosessteknologi 1 1 IMØ 1 Miljø- og ressursfag MN 2 Miljø- og ressursfag SV 1 Totalt Bachelor, normert 3 år Forskerutdanning 8 Master, normert 2 år 3 3 Master, normert 5 år Integrert lærerutdanning 1 2 UKJENT 64 Totalt utreisende Innreisende Lavere nivå Internasj. avtaler Master, normert 2 år Biologi 1 (Kvote, NORAD) Fiskeribiologi og forvalt. 9 Geofysikk 1 Geovitenskap 1 1 Informatikk 2 5 Kjemi 1 Anv/beregn. matematikk 1 49

111 Fysikk 1 2 Water Studies 2 Totalt Master, normert 2 år Master, 1,5-2 år Mphil Solid Earth 1 Forskerutdanning 3 5 UKJENT Totalt innreisende Totalt Merknader til tabell 4d: - Farmasi-studentene som reiser til University of East Anglia som en fast del av spesialiseringen blir rapportert av Senter for farmasi og ble derfor ikke tatt med i denne oversikten (i Utdanningsmeldingen 2008 er disse inkludert). - Under 2-årige masterprogram er kun kvotestudenter og NORAD-studenter registrert i denne tabellen. Selvfinansierte internasjonale studenter og fellesgradstudenter er ikke med i datagrunnlaget. Tab 4e. Fakultetets resultatmål 2009 Resultatmål Minst 1410 studiepoeng/årsenheter Minst 230 kandidater på masternivå Minst 225 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende) Øke gjennomstrømningen til 43 studiepoeng per registrerte student for høyere og lavere grad samlet Minst 1,2 primærsøkere Oppnådd resultat 1450 studiepoeng/årsenheter 217 kandidater på masternivå 224 utvekslingsstudenter - 67 utreisende, 157 innreisende (i tillegg 16 internasjonale selvfinansierte gradsstudenter) 42,5 studiepoeng per student 1,19 primærsøkere 50

112 UTDANNINGSMELDING 2009 Det medisinsk-odontologiske fakultet Godkjent i Studieutvalget (sak 11/10), skal vedtaksbehandles i Fakultetsstyret

113 1. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Studieprogramporteføljen ved Det medisinsk-odontologiske fakultet var ved utgangen av 2009 som følger: Bachelorprogram - Bachelor i human ernæring - Bachelor i tannpleie Integrerte masterprogram / profesjonsstudier - Medisinstudiet - Tannlegestudiet - Forskerlinjen (tilbys til 10 prosent av studentene på medisinstudiet) - Master i farmasi (fakultetet deltar med undervisningsansvar for ca. 50 prosent av emnene i det tverrfakultære programmet, administrert av Senter for farmasi) Masterprogram - Master i humanbiologiske fag 3 studieretning human fysiologi - Master i humanbiologiske fag studieretning medisinsk cellebiologi - Master i humanbiologiske fag - studieretning Biomedical Image Sciences - Masterprogram i internasjonal helse - Masters programme in Oral sciences - Master of philosophy in Health promotion - Erasmus Mundus European Master of Science in International Health - Master i ernæring studieretning human ernæring - Master i ernæring studieretning klinisk ernæring - Erfaringsbasert master i helseledelse, helseøkonomi og kvalitetsforbedring i helsetjenester (SEVU) - Klinisk masterstudium for fysioterapeuter i Manuell terapi (MFMT) - Master i helsefag studieretning sykepleievitenskap - Master i helsefag studieretning fysioterapivitenskap - Master i helsefag studieretning radiografi- og bioingeniørfagene (RAB) - Master i helsefag studieretning genetisk veiledning Master i helsefag er tverrfakultært, og er knyttet til Det psykologiske fakultet som har ytterligere to studieretninger. De 8 instituttene ved fakultetet har i tillegg undervisning knyttet til forskerutdanningen og forskerskoler, spesial-/spesialistutdanningen i odontologi, legers etter- og videreutdanning, internasjonale samarbeidsprosjekter med mer. I tabellvedlegget til utdanningsmeldingen gis en oversikt over de totalt 379 emnene som er registrert ved instituttene på fakultetet (tabell 1 Emner). Det er en relativt stabil emneportefølje ved de ulike instituttene, men oversikt over nivåinndelingen viser endringer knyttet til omkoding av emner (f.eks på bachelor i tannpleie, med reduksjon av emner på 100-nivå). Oversikten over studieprogram (tabell 2) viser at vi samlet ved fakultetet har registrert 56 studieprogram. Dette antallet representerer bredden av de studietilbudene som eksisterer, og inkluderer også programkoder for hospitering og spesielle kurs. Nedgangen fra 2008 til 2009 er ikke uttrykk for en generell nedgang, men et uttrykk for opprydding i registreringen av program. Studietilbudene ved fakultet er for øvrig listet opp i punktet over. 3 F.o.m. høsten 2010 skifter studieprogrammet navn til Master i medisinsk biologi. 52

114 Endringer i studieprogram/-retninger som er behandlet på programutvalgs-/fakultetsnivå i løpet av 2009, er som følger - Endring av navn på studieprogrammet Master i humanbiologiske fag til Master i medisinsk biologi med virkning fra høsten Endring av navnet på studieprogrammet Master i helseledelse og økonomi til Erfaringsbasert master i helseledelse, kvalitetsforbedring og helseøkonomi. Programmet er administrert av Senter for etter- og videreutdanning (SEVU). - Endringer i samarbeidet om masterprogrammene i helsefag mellom Det psykologiske fakultet og MOF. Oppdeling til tre masterprogrammer; Master i helsefag 5 studieretninger (MOF), Master i Logopedi (PSYFA) og Master i helsefremmende arbeid/helsepsykologi (PSYFA). Masterprogram i logopedi vil også videre ivaretas under den helsefaglige profilen. - Spesialistutdanningen odontologi - studieplanene for de 8 ulike fagspesifikke løpene er vedtatt i tråd med nye vedtatte spesialistregler fra helsemyndighetene Fakultetets studietilbud er etterspurte utdanninger som dekker ulike behov i helsevesenet og samfunnet for øvrig. Det pågår en kontinuerlig evaluering av innholdet i de enkelte fagene i forhold til ny viten om utredning og behandling av sykdommer. I denne sammenheng tas det også hensyn til ev behov for utvikling av nye tilbud, og hvilken form tilbudene skal ha. Arbeid med fellesgrader kan for eksempel stimulere til samarbeid og fungere godt for involverte fagmiljø, og slikt arbeid pågår i dag her primært ved Senter for Internasjonal helse. Andre institutt er også aktuelle for videreutvikling av fellesgradssamarbeid. Fakultetet deltar aktivt i undervisningen av farmasistudentene, og avventer for tiden avklaring på permanent organisatorisk forankring av fagmiljøet. Skulle vårt fakultet få hovedansvaret for studietilbudet i farmasi vil vi se dette som en positiv utfordring. Studietilbudet i ernæring er fremdeles å anse som studier under etablering ved fakultetet, og vi uteksaminerer våren 2010 vår første masterkandidat i klinisk ernæring. Studiet er krevende både i forhold til studenttall, organisering, bemanning og kostnader. Manglende basisfinansiering har gitt ekstra store utfordringer. Når det gjelder mastertilbudet vårt innen helsefag, har studieretningen på RAB-fag spesielle utfordringer. Forhold rundt emner, veiledning og bemanning gjør at ansvarlig institutt (Institutt for samfunnsmedisin) i løpet av 2010 foretar en grundig evaluering av tilbudet. Fakultetet er i en strategiprosess som skal munne ut i en ny strategi for MOF Ny strategi vil blant annet legge føringer for prioriteringer på utdanningsfeltet i den aktuelle perioden. 2. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk 4 Opptak, studieplasser og studenttall Søkertallene for 2009 (jfr. tabell 3 Opptak) viser totalt sett en økning i antall primærsøkere til våre studieprogram i forhold til 2008 (fra 1171 i 2008 til 1306 primærsøkere i 2009). For profesjonsstudiene, inkludert bachelor i tannpleie var det en liten økning i søkertallene. Den største økningen var imidlertid på bachelor i human ernæring (BAMD-NUHUM), der økningen gikk fra 38 primærsøkere i 2008 til 91 primærsøkere i Denne økningen kan ha flere forklaringer, med et studieprogram som har blitt mer profilert og nå med mulighet for en påbygging til master. En forventning om å kunne bruke ernæringsstudiet som springbrett 4 I dette punktet refererer alle tallene til tabeller i vedlegget til meldingen. Tallene er levert av Utdanningsavdelingen ved UiB, og baserer seg på kvalitetssikrede tall fra fakultetene i de semestervise rapporteringsrundene. 53

115 til medisinstudiet kan også være en del av årsaken til økte søkertall (jfr. punkt om frafall under). For masterprogrammene våre var det samlet sett en generell nedgang i søkertallene i Studieprogrammene Master i helsefag Genetisk veiledning (MAMD-GENV) og Klinisk masterstudium - Manuell terapi (MAMD- MANT) har opptak annethvert år og hadde ikke opptak høsten For Master i klinisk ernæring (MAMD-NUCLI) var det andre gang med opptak høsten 2009, med stabile opptakstall. Kvalifiserte søkere til det masterstudiet i klinisk ernæring forventes å øke ettersom tilsiget av kvalifiserte kandidater øker 5. For mastergraden i humanbiologiske fag har det vært behov for å videreutvikle en rekrutteringsstrategi for å tiltrekke fagmiljøet gode masterstudenter, dette gjelder særlig for studieretningene Biomedical image Sciences (MAMD-HUIMG) og Human fysiologi (MAMD- HUFY). En navneendring for programmet, sammen med profilering under fagfeltet naturvitenskapelige og teknologiske fag (i stedet for helsefag) forventes å være strategisk viktige endringer i denne forbindelse. Vi håper å se flere søkere til programmet høsten Av tabell 3 a ser vi at antall ja-svar pr. tilbud har gått ned de siste to årene, og dette medfører at det må gis flere tilbud i hovedopptaket. I 2009 opplevde vi at det bl.a. for medisinstudiet var nødvendig med økt tilbud gjennom suppleringsopptak før vi hadde et studenttall som var ønsket ved oppstart. For profesjonsstudiene våre har overbooking over flere år vært vurdert som hensiktsmessig ift produksjon av ferdige kandidater. Siden 2008 har fakultetet fått en mer restriktiv holdning til dette. Vi ser at de store studentgruppene gir kapasitetsproblemer i undervisningen både når det gjelder auditorie- og laboratorieplasser, klinikker, utplassering med mer. I neste omgang påvirker de høye studenttallene studiekvaliteten, og dette oppleves meget uheldig for undervisningsansvarlige og studenter. Det er svært lite frafall på våre studieprogram. Tabell 4 - Studieframhald og frafall for nye studenter viser dette i forhold til studenter tatt opp høsten Vi ser at av de 349 nye studentene er det 330 som fremdeles er registrert som studenter for våren Av de 19 som ikke studerer dette semesteret er det 5 som har permisjon. De 14 som i tabellen er registrert som sluttet fordeler seg jevnt på flere studieprogram. Vi har en stabil mengde studenter på fakultetet, og dette er relatert til forutsigbare opptaksrammer for mange studieprogram. For 2009 hadde vi registrert 1626 studenter (mot 1640 på samme tid i 2008), jfr. tabell 5 - Registrerte studenter ved fakultetet. I tabell 6 - Studietilbud gjennom Samordna opptak (SO) - synliggjøres antall studieplasser på studieprogram gjennom SO i Antall studieplasser på disse profesjonsstudiene har fastlagte rammer, og fakultetet melder i utgangspunktet inn det samme antall studieplasser for 2011/2012 som vi har hatt de siste årene, jfr. siste kolonne i tabellen. Studiepoengproduksjon Av studiepoeng som skulle vært avlagt iht utdanningsplaner er det for ,5 % av studiepoengene som er avlagt. Dette innebærer en liten prosentøkning fra 2008 (95 %) jfr. tabell 7, Gjennomføring iht utdanningsplan. Vi ser av fordelingen på studieprogram at det er profesjonsstudiene (inkl. bachelorstudiene) som har den høyeste prosenten. Dette er tall som forventet, da vi har faste rammer for studieplanene og klare progresjonskrav. Den høye 5 På bakgrunn av en situasjon med begrenset søkertall til master i klinisk ernæring og økte opptakstall til bachelor i human ernæring fikk fakultetet våren 2009 omdisponere tildeling av nye studieplasser for studieåret 2010/11. 5 plasser på masternivå ble disponert som 8 plasser på bachelornivå. 54

116 prosenten som fremkommer for Integrert master i odontologi skyldes overgang mellom ny og gammel studieplan, der studiepoengomfanget i siste semester overstiger normtallet. Gjennomføringsprosenten ligger litt lavere for masterprogrammene våre, men her er det stadig tiltak ved instituttene i forhold til oppfølging av masterkandidater. Vårt fakultet ved programutvalg for humanbiologiske fag - fikk i denne sammenheng Ugleprisen ved UiB 2009 for prosjekt med oppfølging av masterstudenter. Den totale studiepoengproduksjonen på studieprogrammene våre fremkommer av tabell 8 Årsenheter (hver årsenhet består av 60 studiepoeng). Vi ser at det er en økning fra 1539 årsenheter i 2008 til 1618 årsenheter i 2009, en økning på 79 (tilsvarende 4740 studiepoeng). Økningen er primært knyttet til medisinstudiet, der i alt 1086 av fakultetets 1618 årsenheter ble avlagt. Vi ser hvordan effekten av endringer i studieplaner på studiet får forholdsmessige store utslag, og utslaget i denne perioden er knyttet til studieplanovergang fra 150-planen til Medisin 2005: høy uttelling av studiepoeng i de siste studieår på 150-planen kombineres med en jevn studiepoengproduksjon gjennom studiet i Medisin I forbindelse med denne studieplanovergangen vil fakultetet ha en midlertidig forhøyet studiepoengproduksjon i perioden Vi har også en positiv økning i studiepoengproduksjonen på bachelor i tannpleie og bachelor i human ernæring, der stabilitet i kullstørrelser er en vesentlig faktor i denne sammenheng. Samlet sett har vi også en liten økning i studiepoengproduksjonen på de 2-årige masterprogrammene våre. Noen av masterprogrammene våre har opptak kun annethvert år (f.eks manuell terapi), og dette gir utslag i studiepoengproduksjonen. Vi ser dette også for sykepleievitenskap, som hadde opptaksstopp i 2007/08. I resultatmålene for 2009 skulle vi oppnå minst 1410 studiepoeng/årsenheter og ha en gjennomstrømning på 45,0 studiepoeng pr registrerte egenfinansierte student for høyere og lavere grad samlet. Fakultetet oppfyller dette målet med god margin, med 1618 årsenheter i studiepoeng for Vi oppfyller også måltallet pr. student, jfr. tabell 9 - Studiepoeng pr. student; studiepoengproduksjon samlet for vår (34,9 sp) og høst (24,4 sp) gir summen 57,5 studiepoeng pr. student gjennom studieåret. Dette samsvarer for øvrig med tallene under tabell 7 over, Gjennomføring iht utdanningsplan. Ferdige kandidater Vi har en liten økning i kandidatproduksjonen fra 2008 til 2009 (fra 303 til 315 kandidater) jfr. tabell 10 Ferdige kandidater. Økningen knytter seg til store avgangskull i både medisin og odontologi, der vi uteksaminerte hhv 151 og 53 kandidater. Vi har en positiv økning også i masterprogrammet i humanbiologiske fag, der kandidattallet steg fra 12 til 22 kandidater fra 2008 til For bachelorprogrammet i human ernæring, som uteksaminerte kandidater for andre gang i 2009, var det en nedgang fra 12 til 6 kandidater. Nedgangen skyldes i hovedsak at det var svært mange studenter som søkte opptak til og fikk innpassing på medisinstudiet. Vi omtaler dette forholdet nærmere under punktet om frafall under. Det var i fjoråret også en nedgang i antall kandidater fra farmasi fra 17 til 12 kandidater - som hadde hovedveileder og avsluttet mastergraden sin ved vårt fakultet. Totalt sett har fakultetet oppfylt måltallene for kandidatproduksjon for 2009, der kravet var å uteksaminere minst 258 kandidater på mastergradsnivå (inkl. profesjon). Av det totale tallet på 315 kandidater var 297 kandidater innenfor denne kategorien. 55

117 Internasjonalisering Fakultetet har i 2009 ikke oppfylt måltallet som var å ha minst 105 utvekslingsstudenter (innog utreisende). For 2009 har vi registrert 63 utvekslingsstudenter, jfr. tabell 11 Utveksling. Aktiviteten på avtalene i ERASMUS/Sokrates er imidlertid på samme nivå som fjoråret, med hhv 27 og 30 inn-/utreisende studenter. Vi ser reduksjonen på samarbeid innen Nordplus, på individbaserte og bilaterale avtaler og for NORAD, og det er flere årsaker til dette. Ved medisinstudiet, som står for den største andelen aktivitet innen utveksling, vanskeliggjør studieplanforhold internt og endringer ved våre samarbeidsuniversitet studieopphold som kan forhåndsgodkjennes. Dette forsterkes også ved at vi ikke har tilstrekkelige tilbud til innreisende engelskspråklige studenter. Vi kommenterer feltet nærmere under del 3. Det er viktig for fakultetet å presisere at de rapporterte tallene alene ikke synliggjør den satsingen på internasjonal studentaktivitet vi har. Vi har lagt til rette for studieopphold av kortere varighet innen global helse, i medisinstudiets valgtermin og under desentral blokkundervisning 6. Det er også ulike aktiviteter i regi av Senter for internasjonal helse som bidrar til en større bredde. 3. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordringer og prioriteringer Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse: Fakultetets to bachelorprogram; Bachelor i human ernæring (20 studieplasser) og Bachelor i tannpleie (21 studieplasser) har begge hatt utfordringer knyttet til studiegjennomføring. For bachelor i human ernæring er det samme opptakskrav som for medisin- og odontologistudiet, i tillegg til at det første studieåret er tilnærmet likt for de tre studiene. Tendensen har vært at bachelorstudenter i ernæring søker seg over på medisin eller odontologi etter et eller to år på bachelorstudiet. Begrensninger i ledig kapasitet på medisinstudiet, i tillegg til nye nasjonale opptaksregler gjør at denne muligheten er redusert allerede fra høsten For bachelor i tannpleie har Institutt for klinisk odontologi jobbet systematisk med å ta fatt i frafallsproblematikken. En arbeidsgruppe leverte i 2009 en rapport om hvordan studiet kan tilpasses for bedre å kunne få frem tannpleierstudentenes egenartede kompetanse. Det er satt inn tiltak i undervisningen for å fremme ønsket profil, bl.a. med tidlig hospitering i Den offentlige tannhelsetjenesten, studentaktiviserende undervisning og kalibrering av kliniske lærere. Selv om avgangskullet i 2009 var et lite kull, er det nå et jevnt økende studenttall på øvrige kull som bidra til en positiv utvikling av tannpleierstudiet. Akademisk redelighet: Med mange studieprogram innenfor menneskebehandlende profesjoner er det ved fakultetet et naturlig fokus på skikkethetsvurderinger i helsefagutdanninger. Fakultetet har fulgt opp et arbeid som ble gjort av en arbeidsgruppe i 2008; det er i løpet av fjoråret utarbeidet en veileder og distribuert en brosjyre om skikkethet til alle målgrupper på fakultetet og ved våre samarbeidsinstitusjoner. Vi ser det som avgjørende å få etablert gode rutiner for å melde inn og følge opp bekymringer om studenters atferd og holdninger. 6 For avgangskullet på medisin høsten 2009 (kull 03B) hadde i alt 38 stk studieopphold i utlandet som en del av graden, dette tilsvarer 42,7 % av kullet. Oppholdene har vært av ulik varighet. 56

118 I oppfølgingen av studenter som skal skrive oppgaver i profesjonsstudiene er det vedtatt en harmonisering av praksis som innebærer at alle studenter bl.a. skal delta på et skrivekurs der også etiske normer for vitenskapelig forskning blir gjennomgått. De samme studentgruppene har også emner i regi av Institutt for samfunnsmedisinske fag som ivaretar kunnskap om normer for vitenskapelig virksomhet og forskningsetikk. Studentaktiv forskning: Det er i løpet av året opprettet Forskerlinje for odontologistudenter, som en utvidelse av Forskerlinjen som allerede eksisterer for medisinstudenter ved fakultetet. Dette er et tiltak som ses som meget gunstig for å rekruttere unge helsefagstudenter til en forskerkarriere. Det er ved fakultetet også fulgt opp arbeid med å etablere gode systemer for tidsbruk blant vitenskapelig tilsatte. Inneværende semester igangsettes et pilotprosjekt for webbasert registrering av undervisningsrelaterte arbeidsoppgaver. Registreringssystemet skal tas i bruk for undervisningsregistrering ved hele fakultetet fra og med kommende studieår. Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket På dette området er arbeidet fulgt opp i varierende grad i våre fagmiljøer, og fakultetet har fra høsten 2009 aktivt støttet opp under arbeidet ved instituttene i dette. Vi hadde det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket og læringsutbytte som tema på vårt årlige programutvalgsseminar i høstsemesteret, og alle programutvalgene ved fakultetet deltok på dette. Fakultetet har skissert en prosess der det i løpet av 2010 skal jobbes på instituttnivå med å revidere/tilpasse emnebeskrivelsene til gjeldende rammer. Programutvalgene skal i tillegg utarbeide forslag til beskrivelser av læringsutbytte for de enkelte studieprogram. I starten av 2011 skal arbeidet følges opp med kvalitetssikring på fakultetsnivå, der både programsensorer, programutvalgene og Studieutvalget skal bidra. I denne fasen vil også beskrivelsene på programnivå bli utarbeidet og ferdigstilt. Vi tar sikte på at vi i god tid før den endelige fristen for tilpassing til kvalifikasjonsrammeverket vil være i mål med vårt arbeid. I foreliggende innspill fra instituttene meldes det om at de er på god vei i forhold til skissert prosess. Noen institutt (IKO, IBM, ISF) har over tid arbeidet med å læringsutbyttebeskrivelser i studieplanene, og det jobbes med den endelige tilpasningen til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Øvrige institutt (IFI, KIR, IKM, Gades, SIH) har pågående arbeid med dette våren 2010, noen avvikler interne arbeidsseminarer og noen ønsker ytterligere støtte fra fakultetet i arbeidet. SIH melder at alle kurs som er troped-akkreditert har kursbeskrivelse som i stor grad følger de gitte rammene for læringsutbyttebeskrivelser. Gjennomføring og frafall Det er primært for bachelorstudiene våre at gjennomføring og frafall er et tema, og denne situasjonen er allerede beskrevet over. De øvrige profesjonsstudiene har minimalt med frafall. For masterstudiene våre er det gjennomgående høy gjennomføringsgrad, og dette er et resultat av målrettet arbeid med oppfølging av masterstudenter ved aktuelle institutt (SIH, IBM og ISF). ISF har ved studieretningene i helsefag hatt en ekstra utfordring ved at mange av studentene er voksne mennesker som kombinerer utdanning med fortsatt praktisering av yrket sitt. For disse er det avgjørende å komme godt i gang med studiene, og å få god oppfølging ved ev sykemeldinger og permisjoner. ISF melder at skjerpede rutiner for oppfølging av studentene under arbeidet med masteroppgaven har gitt positive resultater. Internasjonalisering 57

119 Det er få utenlandsopphold som er innarbeidet som faste deler av studieprogrammene ved fakultetet, men det er visse kurs/emner eller deler av disse som - basert på erfaring og godkjenning fra fagmiljøet - egner seg godt for utveksling. For studenter i den kliniske delen av profesjonsstudiene er det meget verdifullt å reise på utvekslingsopphold der klinisk praksis er sentralt. Dette behovet ivaretas også for innreisende studenter, i opplegg kalt clinical rotation. Utfordringer for faste rammer i denne sammenheng er bl.a. knyttet til kapasitet. Kliniske institutt på Haukeland og Institutt for klinisk odontologi melder om at tilrettelegging av individuelt tilpasset klinisk undervisning krever store ressurser både faglig og administrativt. I samarbeidsrelasjonene med hhv sykehus og Odontologisk klinikk er det avgjørende med forutsigbare rammer, og det blir også et spørsmål om økonomiske incentiv. Dette er punkter som fakultetet vurderer tiltak i forhold til. Fakultetet ønsker også at vårt tilbud til internasjonale studenter skal styrkes, og flere institutt har tilbud om emner på engelsk. Tabell 12 viser at vi totalt har tilbud om 64 emner undervist på engelsk (herav 56 emner på master), og at det er SIH og IBM som utmerker seg med volum på undervisningstilbudet på engelsk. For bachelor og profesjonsstudiene har det vært vanskeligere å få etablert et engelsk undervisningstilbud for innkommende utvekslingsstudenter. Odontologiske fag har siste to år etablert et tilbud om dette, og nå meldes det også fra Institutt for indremedisin at det er en intensjon om at siste semester i bachelor human ernæring i sin helhet skal undervises på engelsk for å tilrettelegge for utveksling. Institutt for klinisk medisin ønsker også å arbeide videre med planene for et engelskspråklig kvinne-barn-semester. Andre institutt melder også om interesse for å øke aktiviteten innen internasjonalisering. Programutvalgene ved fakultetet er sentrale i forhold til internasjonalisering, og det ligger i mandatene for utvalgene å legge til rette for utvekslingsmuligheter. Vi ser at utvalgene i økende grad tar dette ansvaret; i programutvalg for ernæring er det arbeid i gang for å få til avtaler for studiet, og i programutvalget for odontologi er det i 2009 vedtatt en strategi for internasjonalisering i grunnstudiene. Fakultetet har i arbeidet med å forankre internasjonaliseringsarbeidet ved fakultetet også opprettet en nettverksgruppe for administrativt ansatte, og hatt fokus på rutineutvikling på området. Et tett samarbeid med instituttene er nødvendig for å kunne følge opp intensjonene om økt internasjonalisering. Vi har også etablert en fast samarbeidsrelasjon med studentene våre, ved å ha to timelønnede studentmedarbeidere for utveksling. Studentmedarbeiderne fungerer som et bindeledd mellom studieseksjonen og studentene i informasjon og tilrettelegging for både innreisende og utreisende studenter. De er tilgjengelige på felles mailadresse, har fast trefftid for studenter og deltar i planlegging og videreutvikling av tiltak rundt utveksling. Læringsmiljø Fakultetet har institutter spredt over aksen fra Sandviken (Seksjon for psykiatri), via Kalfarveien (Institutt for samfunnsmedisinske fag) til Årstadvollen (Odontologiske fag og Internasjonal helse) og hele Haukelandsområdet. Vi har en heterogen studentgruppe, med stor andel av studenter på profesjonsstudier og masterstudenter som går på uensartede studieprogram. Blant bachelor- og profesjonsutdanningene har vi små studieprogram (tannpleie og ernæring) som lett blir marginalisert i forhold til odontologi- og medisinstudiet. Campus er så spredt at mange studentgrupper ikke har noe kontakt på tvers av fagmiljøene. Instituttene - der studentene oppholder seg - får en helt sentral funksjon for det studentene opplever som et godt læringsmiljø. Fakultetets utfordring er å legge til rette for gode læringsmiljø, og mange faktorer spiller inn: informasjonsflyt, undervisningslokaler/- utstyr, brukerstøtte, studentarbeidsplasser etc. Faglig/sosial integrasjon 58

120 Studenttillitsvalgte har egnede kanaler for å melde om problemer eller saker som skal tas opp, bl.a. gjennom de etablerte programutvalgene. Ved flere av instituttene er det faste møtepunkt med kulltillitsvalgte, og på fakultetsnivå er det et fast samarbeidsforum mellom undervisningsledelsen og Medisinsk-odontologisk studentutvalg (MOSU). Studenttillitsvalgte kalles i tillegg inn til faste kontaktmøter med Informasjonssenteret på fakultetet for oppdatering og gjennomgang av viktige saker. Undervisningslokaler og -utstyr Store studentgrupper utgjør en utfordring for undervisningsrom og auditorier ved fakultetet. Felles undervisning for studentgruppene i ernæring, medisin og odontologi i første studieår gir press på kapasiteten ved auditoriene i Bygg for biologiske basalfag. For medisinstudiet, der studentkullene de siste årene har vært store, videreføres dette problemet til undervisningslokaler på Haukeland universitetssykehus. De store kullene medfører også betydelige ulemper og praktiske problem for studentene i den kliniske undervisningen. Kliniske institutt melder om stort behov for oppgradering av undervisningslokaler i sentralblokken, både når det gjelder datautstyr og inventar. Fakultetet har i 2009 med godt og tett samarbeid med IT-avdelingen - startet et omfattende arbeid med tilrettelegging av brukerstøtteordning i undervisningsrom. Arbeidet innebærer utskifting og oppgradering av utstyr, i tillegg til at ordningen med PC-vakter fases gradvis inn også for undervisningslokalene på sykehuset. Fakultetet har løpende dialog med Helse- Bergen for å sikre godt samarbeid og tilrettelegging for undervisning av studenter. Behovet for å ivareta tilhørighet til de aktuelle fagmiljøene er vanskelig i forhold til mange studentgrupper, da fakultetet ikke har hensiktsmessige lokaler til å ivareta dette behovet. Bl.a. gjelder dette i helsefag, der undervisningen i den felles studiedelen foregår spredt på flere undervisningsbygg. Det er også behov for rom til opplegg med gruppebasert undervisning. Noen av instituttene våre har i 2009 tatt i bruk arealer i det nye laboratoriebygget på Haukeland. Dette medfører bedre rammevilkår for noen av fagmiljøene. Nybygget for odontologiske fag, som etter planen skal være klart til innflytting i 2012, vil bety en betydelig bedring for undervisningsmiljøet på Årstadvollen. Et nytt Barne- og ungdomssenter er under planlegging i regi av Helse Bergen. I dette senteret skal Seksjon for pediatri og Barnepsykiatri ha nye undervisningsarealer. Det er dialog mellom Institutt for klinisk medisin/fakultetet, Eiendomsavdelingen UiB og Helse Bergen for å sikre at tilstrekkelig arealbehov blir dekket. Fakultetet engasjerer seg i arbeidet med utbedret ferdighetssenter på Haukeland, et senter som vil medføre store muligheter og betydelig forbedring av læringsmiljø i forhold til simuleringstrening og teamarbeid. Opplegget vil også kunne inkludere flere studentgrupper. I tillegg ønskes det fra de kliniske instituttene at det legges mer vekt på arealer til økt tilrettelegging for poliklinisk undervisning. Tilrettelegging for god undervisning innebærer for flere av våre studier også tilrettelegging for gode praksisplasser ved utplassering i desentrale sykehus, tannklinikker etc. I odontologi, medisin, tannpleie og ernæring ivaretas utplasseringsordninger der krav til kalibrering av veiledere/veiledende institusjon følges opp samtidig med tilrettelegging for praktiske forhold (studentenes reise og opphold). Fakultetet følger med på det arbeidet Universitets- og høgskolerådet gjør for å kartlegge og gi forpliktende føringer på feltet. Studentarbeidsplasser I forbindelse med omdisponering av lokaler i sentralblokken jobber fakultetet med å finne løsninger for å erstatte et betydelig antall studentarbeidsplasser. Disponering av Armauer 59

121 Hansens hus til dette formålet er den løsningen det jobbes med, men bygget må oppgraderes før det kan tas i bruk til formålet. Våre studentgrupper er for øvrig spredt rundt på lokaler der det også gis tilbud om leseplasser og pc-stuer, og fakultetet følger opp utviklingen i bruk av disse lokalene. Med mange studenter i en travel klinisk hverdag er det viktig å kunne møte de behovene studentene har for selvstudier og gruppearbeid, og vi ser spesielt at grupperom er noe fakultetet må legge bedre til rette for i kommende periode. Programsensor og programevaluering Fakultetets erfaring med programsensorordningen så langt er meget positiv. Fagmiljøene ser programsensor som en viktig bidragsyter til en gjennomgang av studiene, og vi har innarbeidet rutiner på systematisk gjennomgang av innkomne rapporter. Programutvalgene ved fakultetet er helt sentrale i dette arbeidet, og vi har merket oss endringene i retningslinjene for programsensorer der det åpnes for at programsensors rapporter danner grunnlag for en ekstern programevaluering. Vi er meget positive til dette, og ser dette som særlig gunstig i forhold til profesjonsstudiene der programsensor gjennom oppnevningsperioden sin systematisk får dekket de ulike delene av studiene. Programsensorordningen er på plass for alle studieprogram ved fakultetet som dekkes av programutvalg, sist for masterprogrammene i internasjonal helse (f.o.m ). De odontologiske fagene knyttet til seg en ny programsensor fra høstsemesteret 2009, etter at 4-årsperioden for deres første programsensor utløp. For programsensorene i helsefag og humanbiologiske fag utløper første sensorperiode ved utgangen av Programsensorrapporter (hovedfunn): I løpet av 2009 forelå det programsensorrapporter som bidro til å sette undervisningskvalitet og organisering av undervisning på dagsordenen. Programsensorrapporten for humanbiologiske fag våren 2009 ga innspill til endringer i studieretningen medisinsk cellebiologi, med emnegjennomgang, betydelig reduksjon i antall valgfrie emner og etablering av nytt metodekurs. For masterprogrammene i internasjonal helse ga programsensorrapporten mange gode tilbakemeldinger, men det ble pekt på muligheter for videreutvikling av undervisning og organisering av studiene. Nettbasert undervisning er et av punktene som nevnes. I tillegg pekes det på hvor sårbar den administrative støtten til programmene er og hvordan dette begrenser handlingsfriheten til oppfølging av strategisk viktige områder. Programsensor for medisin hadde undervisningsevalueringer av Institutt for indremedisin og Institutt for kirurgiske fag i Punkter som kommenteres er behov for bedring av læringsutbyttebeskrivelser og integrerende elementer i studiet, gruppestørrelsen i klinisk undervisning, bruk av poliklinikker i studentundervisning og tilbakemelding på journalarbeid. I det odontologiske miljøet er hele fagporteføljen vurdert gjennom programsensors periode, og det er funnet få mangler eller behov for endringer i det faglige tilbudet. Dette stemmer også overens med NOKUT-evalueringen fra 2006, der punkter for oppfølging dels har blitt fulgt opp i løpet av programsensors periode. Med ny programsensor og ny periode er det nå planlagt at programsensor skal bidra med å kvalitetssikre prosessen rundt den eventuelle utskillelsen av Odontologisk klinikk fra UiB til Hordaland fylkeskommune. For helsefagene har programsensor hatt en tett dialog med alle studieretningene, deltatt på evalueringsseminar og i møte med programutvalget. Innspill til felles studiedel, med endret vurderingsopplegg og drøfting av karakterfordeling, har bl.a. vært tema siste periode. I ernæring er det foretatt jevnlige justeringer av emneinnhold og programprofil, med programsensor som sentral aktør. Særlig har fokus på oppbygging av klinisk ernæring vært viktig i

122 Ved de fleste institutt avholdes det årlige evaluerings-/undervisningsseminar, der tilbakemeldinger på undervisningsopplegg er et av de sentrale punktene. Ved omorganiseringen i 2008 la fakultetet opp til en modell med programutvalg, og de syv programutvalgene har som del av sitt mandat å ivareta kvalitetssikring og evaluering av undervisningen. Resultatene fra evalueringene blir behandlet i det aktuelle programutvalg eller i undervisningsutvalg ved instituttene. Oppsummering: Resultatoppnåelse og samlet vurdering I resultatmålene for 2009 skulle vi oppnå minst 1410 studiepoeng/årsenheter og ha en gjennomstrømning på 45,0 studiepoeng pr reg student før høyere og lavere grad samlet. Slik vi har sett under del 2 av meldingen er disse resultatmålene oppnådd med god margin; med 1618 årsenheter og 57,5 studiepoeng pr reg student. Gode resultater her er også knyttet til tidligere omtalt midlertidig forhøyet studiepoengproduksjon i perioden Fakultetet har også oppfylt måltallene for kandidatproduksjon for 2009, der målet var å uteksaminere minst 258 kandidater på mastergradsnivå (inkl. profesjon). Av det totale tallet på 315 kandidater var 297 kandidater innenfor denne kategorien. Totalt sett hadde vi i 2009 et antall på 63 inn- og utreisende studenter ved fakultetet, hvorav 36 innreisende og 27 utreisende studenter. Måltallet for perioden var å ha minst 105 utvekslingsstudenter (inn- og utreisende), og i forhold til de rammene som er satt for utvekslingsaktiviteten oppfyller vi ikke dette. Vi har imidlertid mye aktivitet som ikke faller inn under rammene for rapportering, og jobber videre med å se hvordan tilrettelegging kan gjøres for å synliggjøre dette. Vi vil vi si oss godt tilfredse med den aktiviteten som gjenspeiles i vår utdanningsvirksomhet. Bredden i studietilbudet og oppfølgingen av studentgruppene våre utgjør en styrke for fakultetet, og vi vil fortsette å utnytte potensialet som ligger i gjensidig utveksling av kompetanse og erfaring mellom de forskjellige studieprogrammene. Fakultetet avslutter våren 2010 arbeidet med strategiplan for perioden Arbeidet med kvalifikasjonsrammeverket gir også nyttig stimulering av arbeidet med studiekvalitet. Sammen med samfunnets endrete behov for biomedisinsk og helsefaglig kompetanse legger dette grunnlag for videreutvikling av våre studieprogrammer. Arbeid med ny studieplan for medisinstudiet er påbegynt, og dette arbeidet vil være spennende og ikke minst ressurskrevende i strategiperioden. Som et innspill til fornying av universitetets strategiske plan vil vi ønske at det legges til rette for støtte til pedagogisk utviklingsarbeid ved fakultetene. I tillegg er det viktig med ytterligere stimulering av tverrfaglig undervisnings- samarbeid og samhandling. 61

123 UTDANNINGSMELDING 2009 FOR DET PSYKOLOGISKE FAKULTET UTDANNINGSMELDING FOR DET PSYKOLOGISKE FAKULTET...62 I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet...63 II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk...64 Emner (se tabell 1 i vedlegg)...64 Studieprogram (se tabell 2 i vedlegg)...64 Opptak (se tabell 3 i vedlegg)...65 Studieprogresjon og frafall for nye studenter (se tabell 4 i vedlegg)...65 Registrerte studenter (se tabell 5 i vedlegg)...66 Studietilbud Samordna opptak (SO, se tabell 6 i vedlegg)...66 Gjennomføring i henhold til utdanningsplan (se tabell 7 i vedlegg)...66 Årsenheter (se tabell 8 i vedlegg)...66 Studiepoeng per student (se tabell 9 i vedlegg)...66 Ferdige kandidater (se tabell 10 i vedlegg)...67 Utveksling (se tabell 1 i vedlegg)...67 III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordinger og prioriteringer...69 Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år...69 Videreutvikling av lærerutdanningen...69 Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse...70 Akademisk redelighet...70 Studentaktiv forskning...70 Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket...70 Gjennomføring og frafall...70 Internasjonalisering...70 Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, akademisk og/eller sosial integrering, studentmedvirkning...71 Bruk av programsensor og programevaluering...71 Vedlegg...72 Tabell 1: Emner...72 Tabell 2: Studieprogram...72 Tabell 3: Opptak...73 Tabell 4: Studieprogresjon og frafall for nye studenter...74 Tabell 5: Registrerte studenter...74 Tabell 6: Studietilbud SO...74 Tabell 7: Gjennomføring i henhold til utdanningsplan...75 Tabell 8: Årsenheter...76 Tabell 9: Studiepoeng per student...77 Tabell 10: Ferdige kandidater...78 Tabell 11: Utveksling

124 I. Generell omtale av studietilbudet ved fakultetet Vurdering av samlet progam- og fagtilbud. Fakultetet er et breddefakultet og vurderer dette som en faglig styrke. Fakultetet favner om flere helserelaterte studieperogram samtidig som fakultetet også tilbyr pedagogiske, samfunnsfaglige, og naturvitenskapelig orienterte emner og programmer. Det psykologiske fakultet tilbyr i dag 4 bachelorutdanninger (pedagogikk, folkehelse og helsefremmende arbeid, generell psykologi, arbeids- og organisasjonspsykologi) samt årsstudiet i psykologi. Til bachelorutdanningene tas det opp 40 studenter per år per program, til årsstudiet i psykologi er opptaksrammen 500 i året. Videre tilbyr fakultetet profesjonsstudium i psykologi (årlig opptak: 82), 7 masterprogram (pedagogikk - inkl. ikt-basert master, helsefremmede arbeid og helsepsykologi, health promotion, arbeids- og organisasjonspsykologi, logopdi, gender and development, og barnevern, til sammen gjennomsnittlig opptak 80 pr. år). Fakultetet tilbyr også ettårig PPU (opptak 180 pr. år). I tillegg til fakultetets egne studieprogram er vi også satt til å forvalte to andre områder på universitetets vegne; i) praksis og oppfølging av nasjonal rammeplan for alle studieretninger på lærer/utdanningene og ii) gi pedagogisk opplæring til alle nyansatte i vitenskapelige stillinger samt tilby etter- og videreutdanning innen universitetspedagogikk. Sammenhengende tid til forskning: Forenkling og optimalisering av bachelorprogrammene: Det er nedsatt en komite (februar 2010) som skal foreslå forenkling og optimalisering av utdanningstilbudet for de fire bachelorgradene og årsstudiet i psykologi. Ett av siktemålene med arbeidet er å medvirke til at det er mulig med mer sammenhengende tid til forskning for de involverte foreleserne. Komiteen leverer sitt forslag i mai Fakultetet har siden 2008 benyttet undervisningsregnskap for hver vitenskapelig ansatt med bakgrunn i behov for å verne om forskningstid samt ha et så godt planleggingsverktøy som mulig også for å medvirke til mer sammenhengende tid til forskning. Fakultetet har i flere år eksplisitt oppfordret undervisningsgruppene til å samarbeide slik at hver og en får utløst så mye sammenhengende tid til forskning som mulig. Fakultetet har i flere tilfeller erstattet vakanser med midlertidig tilsatte, dette medfører opplæring og behov for mer admintrasjon. Videre gjelder at fakultetet samlet sett leverer flere studiepoengt enn det vi er finansiert for. Konklusjonen er at de vitenskapelig ansatte gjennomsnittlig har en større undervisningsbelastning enn 47,5% av arbeidstiden, og mer tid til sammenhengende tid til forskning er fortsatt noe å strekke seg etter. Oppsummering av fakultetets arbeid med studieporteføljen, med vekt på samlet vurdering av resultater og områder som skal gis særlig prioritet: [dette tar utgangspunk i måloppnåelse og analysene vil fokusere på sterke og svake områder] 1. Forenkling og optimalisering av bachelorprogrammene (se over). Fakultetet ønsker å opprettholde våre bachelortilbud til samme antall studenter som i dag selv om porteføljen kan bli forenklet. 2. Begynnende drøftinger av spørsmål om årlig opptak på masterprogrammene: Av ressursmessige grunner tar alle masterprogrammene bortsett fra logopedi opp studenter annet hvert år. Dette medfører en lekkasje av gode og interesserte studenter fra våre studieprogram, og fakultetet har startet en diskusjon om og hvordan det kan være mulig å ta opp studenter årlig. 63

125 3. Resultater: tilfredsstillende mht. gjennomstrømning, studiepoeng etc. Enkelte program har problemer med gjennomstrømning 4. Områder som gis særlig prioritet: De nærmeste to årene vil psykologprogrammet gis mye oppmerksomhet knyttet til ny studieplan med oppstart høst 2011, der også opptaket pr. år er utvidet fra 72 til 82. Videre vil de andre nye studieplassene gis prioritet og oppmerksomhet: (logopedi og PPU). Forslag til endringer i studieprogramporteføljen: 1) Forenklinger og optimalisering av den samlede bachelorporteføljen (se over). Innholdet her blir ikke klart før i mai ) Planlagte tverrfaglige satsninger: ingen 3) Vurdering av opptakskapasitet og fakultetets tildelte opptaksrammer og behov/ mulighet for justeringer: Fakultetet har studenter tilsvarende 119 årsenheter uten fullfinansiering. Fakultetet har ingen konkrete planer om å endre opptaksgrunnlaget på programmene for studieåret , men vil kritisk vurdere om det på lengre sikt er aktuelt å redusere antallet studenter som ikke er fullfinansiert, dette vil vi se opp i mot behovet for også å utvikle studieprogrammene og de 60 nye studieplassene fakultetet ble tildelt i brev av juni II. Kvalitativ omtale av vedlagt studie- og studentstatistikk Vurdering av resultatoppnåelse fra året før: Vår vurdering er at resultatene samlet sett er gode når det gjelder antall avlagte studiepoeng, antall kandidater m.m. Emner (se tabell 1 i vedlegg) Oversikten over emner ved fakultetet viser en økning i antall emner på både lavere og høyere nivå. Økingen skyldes stort sett tekniske endringer og ikke en reell økning. Det har blitt registrert emner innen universitetspedagogikken i FS, og enkelte av emnene på profesjonsstudiet i psykologi er blitt endret fra lavere til høyere nivå i FS. Noe av økningen skyldes også tekniske tilpasninger for ulike studentgrupper og innbærer ikke en reell etablering av nye emner. Dette gjelder blant annet for masterprogrammet i barnevern der det er opprettet dobbelt sett at emner for masteroppgaven i og med at det både tilbys som et deltids- og et fulltidsstudium. Økningen i antall engelskspråklige emner skyldes en bevisst satsing ved fakultetet på å tilby emner for innreisende utvekslingsstudenter. Det reelle antallet er noe høyere enn det som er registrert i FS. Det forventes at antall emner vil holde seg stabilt i En evt. økning vil først og fremst slå inn på PhD-nivå da emner på doktorgradsnivå skal registreres i FS i løpet av Studieprogram (se tabell 2 i vedlegg) Tallene i tabellen viser at fakultetet tilbyr samme antall studieprogram i 2009 som i Innad i programporteføljen har det skjedd en endring ved at universitetspedagogikk har blitt registrert som nytt studieprogram, og et av studieprogrammene knyttet til etter- og videreutdanning i barnevern har blitt avsluttet. Ellers har det ikke skjedd noen endringer. Eventuelle endringer i knyttet til bachelorprogrammene vil tidligst ha virkning fra høsten

126 Opptak (se tabell 3 i vedlegg) Opptak gjennom Samordna opptak For opptak til grunnstudier (årsstudium og bachelorprogrammene) viser oversikten en gjennomsnittlig økning i antall søkere per studieplass, fra 1,8 i 2008 til 2,1 i Bacheloprogrammet i arbeids- og organisasjonspsykologi har flest søkere med 5 søkere per studieplass, mens bachelorprogrammet i folkehelse og helsefremmende arbeid har færrest søkere med 0,9 søkere per studieplass (dette er en økning fra 0,7 søkere per studieplass året før). Det psykologiske fakultet har gjennomsnittlig minst to primærsøkere for hver studieplass, og dette ligger innenfor måltallet som er signalisert av universitetsstyret. Det er en kontinuerlig målsetting å fylle opp antall utlyste studieplasser. Fakultetet har derfor overbooket med ca. 20 prosent. Tabellen viser at møtt per studieplass ligger på 1,2 når vi ser hele fakultetet under ett. For særlige populære programmer som arbeids- og organisasjonspsykologi og generell psykologi, er tallet noe høyere. Målet for 2010 er at fakultetet fortsatt skal ha minst to primærsøkere 7 per studieplass. Vi vil derfor fortsette praksisen med å overbooke ved opptak for å sikre at vi fyller alle studieplassene. Lokale opptak Flesteparten av fakultets masterprogram har opptak annet hvert år. Tabellen viser tall for de masterprogrammene som hadde opptak med start høsten Sett under ett var det totalt 3,4 søkere per studieplass på fakultets masterprogrammer høsten Masterprogrammet i helsefag helsefremmende arbeid og helsepsykologi topper statistikken med 6,1 søkere per studieplass. Tallet for antall møtte og antall studieplasser er sammenfallende hvis man ser på totaltallet for alle masterprogrammene med opptak høsten Studieprogresjon og frafall for nye studenter (se tabell 4 i vedlegg) Tallene i tabell 4 viser et frafall (de som slutter ved UiB) av studenter fordelt på studieprogram ved fakultetet. Totalt sett har 12,4 % av nye studenter ved fakultetet høsten 2009 sluttet eller fått overgang til andre programmer i løpet av det første semesteret De fire bachelorprogrammene har et samlet frafall på 15,3 % av studentene. Bachelorprogrammet i pedagogikk har et frafall på 10 personer, mens det har sluttet mellom 5-6 personer på hvert av de tre andre bachelorprogrammene. Fakultetet er opptatt av frafallsproblematikk, og det jobbes kontinuerlig med å kartlegge årsakene til frafall. Da flere av emnene på bachelorprogram krever studierett på det aktuelle programmet, ser fakultetet det som naturlig at ikke alle som starter på et treårig bachelorprogram fullfører. Noen av søkerne kan for eksempel kun være interessert å studere ett enkeltemne, noe som likevel krever studierett på selve bachelorprogrammet. I tillegg registrerer vi at noen av våre programmer har stort primærfrafall. Dette gjelder særlig ettårig praktisk-pedagogisk utdanning. Når det gjelder frafall etter første semester derimot, ser vi av tallet i tabellen at PPU har moderat frafall på 5,4 %. 7 En søker som har satt det aktuelle studieprogrammet, for eksempel bachelorprogram i folkehelse og helsefremmende arbeid, som førsteprioritet ved søknad om opptak til grunnstudier ved UiB. 65

127 På de toårige masterprogrammene er frafallet 14,4 % totalt sett. Fakultetet ser alvorlig på at frafallet på masterprogrammene er såpass stort, da vi helst ser at flest mulig fullfører sine masterstudier. Vi vurderer fortløpende tiltak for å forebygge frafall. Frafallet på profesjonsstudiet i psykologi er på 7,1 %. Frafallet regnes som lite på dette studieprogrammet. Årsakene til det frafallet som er, er i all hovedsak at studentene begynner på tilsvarende studium ved andre læresteder. På årsstudiet i psykologi er frafallet på 12,5 %. Dette tallet avviker ikke fra tilsvarende tall i Tatt i betraktning at vi tilbød 914 studieplasser i 2009 er dette innenfor normalen av det som er forventet. Registrerte studenter (se tabell 5 i vedlegg) Tallene for registrerte studenter viser en jevn nedgang fra 2006 til 2009, med 119 færre registrerte studenter i 2009 enn i 2008 og 143 færre enn i Til tross for at vi har hatt en nedgang i antall studenter de siste årene har fakultetet likevel hatt en økning i antall årsenheter, ferdige kandidater og studiepoeng per student. Det psykologiske fakultet ser positivt på at våre studenter holder en jevn og god studieprogresjon. Studietilbud Samordna opptak (SO, se tabell 6 i vedlegg) Her er det ingen endring i forhold til programportefølje og antall studieplasser fra året før. Gjennomføring i henhold til utdanningsplan (se tabell 7 i vedlegg) Den totale gjennomføringsprosenten i forhold til planlagte versus gjennomførte studiepoeng var ved fakultet i 2009 på 81,0 %. Dette er en liten økning fra 2008 og 2007 da den var på henholdsvis 78,1 og 78,7 %. På flere at masterprogrammene ser man at gjennomføringsprosenten ligger på over 100 %. Her har studentene tatt flere studiepoeng enn det som er planlagt i forhold til utdanningsplanen sin. Årsenheter (se tabell 8 i vedlegg) Fakultetet har hatt en økning til 1208,9 årsenheter og oppfyller måltallet for 2009 på 1020 enheter med god margin. Måltallet for 2010 er 1125 enheter. Vi regner med at den samlede utdanningsproduksjonen forblir stabil, og tror at fakultetet vil holde seg innenfor måltallet. Studiepoeng per student (se tabell 9 i vedlegg) Gjennomsnittlig studiepoengproduksjon per år per student ved fakultet er 46,4. Fakultetet når dermed målkravet for 2009, som var på 43 studiepoeng per student. Dette innebærer også en økning i forhold til tidligere år, der tallet var 44,4 studiepoeng per student i 2008 og 42,9 i Årsstudium: 38,2 studiepoeng per student Bachelorprogrammene: 42,2 studiepoeng per student Praktisk-pedagogisk utdanning: 62,9 studiepoeng per student 66

128 Masterprogrammene: 44,7 studiepoeng per student Profesjonsstudiet i psykologi: 58,5 studiepoeng per student Måltallet for 2010 er det samme som for 2009, det vil si, 43 studiepoeng per student. Ferdige kandidater (se tabell 10 i vedlegg) Selv om fakultetet har hatt nedgang i antall registrerte studenter, jf. tabell 5, har antallet ferdige kandidater økt med 16,7 % i forhold til i Kandidatproduksjonen på masterprogrammene fluktuerer en del fra år til år siden flesteparten av våre masterprogram har opptak annet hvert år. I tillegg har en del av masterprogrammene deltidsstudier der studentene har kontraktsfestet 50 % progresjon. Når det gjelder ferdige kandidater på profesjonsstudiet i psykologi, så har dette ligget noenlunde jevnt. Opptaksrammen er på 72 studenter i året og om vi tar høyde for forventet naturlig variasjon i form av permisjoner, sykdom og frafall, så er tallet på uteksaminerte studenter i tråd med dette. Utveksling (se tabell 1 i vedlegg) Tabell 11 viser at det fremdeles er slik at det er studentene ved profesjonsstudiet i psykologi som særlig reiser ut. Av totalt 61 utreisende går 39 på profesjonsstudiet. Totalt antall inn- og utreisende i 2009 er 98. Dette er en økning i forhold til 2008, men fakultetet når ikke måltallet på 105. Fakultetet har imidlertid en relativt omfattende utveksling med fagmiljøer i Cape Town og Durban (Sør-Afrika) der fakultetet hvert semester har 2-4 studenter i ekstern klinisk praksis som del av psykologutdanningen (16 uker pr. student). Dette regnes ikke med i FS. Fakultetet gir også et engelskspråklig tilbud til studenter fra Australia på lavere nivå, disse regnes heller ikke med i FS fordi emnet er på for få studiepoeng. Måltallet for 2010 er det samme som for Fakultetet må derfor fortsette det målrettede arbeidet med å etablere utvekslingsavtaler og utvekslingsmulighetene på de ulike studieprogrammene for å nå målet om 105 inn- og utreisende studenter. Fakultetet har startet et langsiktig arbeid med å kunne tilby emner på til sammen minimum 60 studiepoeng med undervisning på engelsk til innreisende studenter på bachelornivå. Spesielle utfordringer/problemer: I tråd med den nylig avleverte "Handlingsrom for kvalitet" (februar 2010) vil fakultetet understreke viktigheten av å vurdere opptaksrammene og samlet kapasitet i forhold til finansieringen av studieplassene. Det psykologiske fakultet mottok til sammen 60 nye studieplasser i 2009, og det foreligger ikke løfter om fullfinansering av disse, noe som entydig begrenser handlingsrommet til fakultetet. I henhold til analysen fra Handlingsromsrapporten er det i dag færre fullfinansierte studieplasser enn det var ved innføringen av Kvalitetsreformen i Departementets finansieringskategorier for studieplasser reflekterer heller ikke at personell, praksis og utstyrskostnadene knyttet til flere av studiene ved fakultetet er betydelig høyere enn den prisen KD har satt per studieplass, slik også rapporten "Handlingrom for kvalitet" 67

129 peker på. For oss gjelder dette særlig flere av de mest ressurskrevende studiene (psykologprogrammet, lærerutdanningen og master i logopedi). Det har vært arbeidet aktivt fra fakultetets side med en justering av finansieringskategoriene, og dette arbeidet må prioriteres også i 2010 og eventuelle ytterligere justeringer av opptaksrammer må derfor sees i sammenheng med utviklingen i forhold til søkertallene, gjennomføring, frafall og tilgjengelige ressurser. Forskerutdanningen får en stadig tydeligere og viktigere plass ved fakultetet og likner i form og omfang på studieprogram. Vi ser derfor forskerutdanningene ved fakultetet også som et utdanningsanliggende, og den er underfinansiert. Ved flere av utdanningsprogrammene, særlig ved psykologprogrammet, har vi ikke erstattet avganger med nye faste stillinger, dette har medført slitasje på de berørte undervisningsmiljøene. Lektor- og lærerutdanningene: PPU fungerer godt om vi ser på gjennomføringstallene. Den integrerete lektorudanningen: For det første kullet på den integrerte lektorudanningen har frafallet som kjent vært svært stort. Vårt fakultet betjener deler av dette programmet og ser det som svært viktig å fatte riktige beslutninger om den videre utforming og eksistens. Kommende evaluering og frafallsundersøkelse finansiert over (PEK-midler) vil kunne gi kjennskap som gjør oss bedre i stand til å igangsette adekvate tiltak. Universitetspedagogikk: Dette miljøet har utviklet inngående kjennskap til undervisnings- og utdanningspraksiser ved UiB og vil kunne utgjøre en viktig samarbeidspartner ved utvikling av søknader om å bli tildelt status som senter for fremragende utdanning. Samtidig er gruppen liten og derfor meget sårbar for vakanser. Fakultetet vil ha spesiell oppmerksomhet rettet mot dette feltet med tanke på å konsolidere og videreutvikle det. Større satsinger som planlegges gjennomført: Fakultetet innfører instituttorganisering 1.mai 2010, og overgangen er grundig diskutert og planlagt. Ett studieprogram vil være instituttovergripende (psykologprogrammet) mens de andre finner sin plass i de nye instituttene. Programstyrene vil være sammensatt som før. Det pågår et omfattende arbeid ved fakultetet i forhold til å revidere studieplanen på psykologprogrammet, og i trår med tidligere vedtak tas det sikte på å innføre ny studieplan i august Fakultetet har nedsatt en ressurs- og implementeringskomité som levere sin rapport 31.mars Fakultetet tar sikte på å behandle studieplanen før sommeren 2010 for videresending til Undervisningsutvalget tidlig på høsten Måltall for 2010 og planlagte virkemidler for å nå disse målene (Eventuelle justeringer av fastsatt måltall for 2010 må kommenteres. I budsjettrundskrivet som sendes ut i juni vil fakultetet bli bedt om å melde inn måltall for 2011): Dagens beholdning på 1402 registrerte studenter er i tråd med kvotene på de ulike programmene, inkludert gjestestudenter fra andre fakulteter og institusjoner. Med en reduksjon av studenttallet, er det også forventet at den totale produksjonen blir værende lavere enn tidligere år. De siste to årene har produksjonen ligget i gjennomsnitt på rundt 1050 årsenheter. Nytt krav for 2009 er satt til 1020 årsenheter, noe som samsvarer bra med beholdning av studenter og krav til gjennomføring. 68

130 Tallet på uteksaminerte kandidater på profesjonsstudiet i psykologi har ligget noenlunde jevnt. Opptaksrammen til programmet er på 82 studenter i året, og om vi tar høyde for noe naturlig variasjon i form av permisjoner, sykdom og frafall, så er tallet på uteksaminerte studenter i tråd med dette. Kandidatproduksjonen på de øvrige masterprogrammene varierer en del ved fakultetet siden det er opptak til de ulike programmene annethvert år, samt at en del av programmene har deltidsstudier der studentene har kontraktsfestet 50 % progresjon. I forhold til samlet resultatmål for kandidatproduksjon er målet nådd. Fakultetet har ingen planer om å endre måltallene. Vi forventer å nå de forskjellige måltallene, inklusive tallet for studentutveksling. III. Generell kvalitativ presentasjon av resultat, planer, utfordinger og prioriteringer Status for oppfølging av universitetsstyrets mål og prioriteringer inneværende år Videreutvikling av lærerutdanningen Det psykologiske fakultet har per nå studieplanansvar for ettårig påbygningsstudium i praktisk pedagogikk, og fakultetet er leverandør av pedagogikk til alle studieprogram/studieretninger innen lærerutdanningen, dvs. både påbyggingsstudiet og de integrerte studieløpene. Fakultetet har også ansvar for praksis knyttet til alle studieopplegg i lærerutdanningen. For inneværende periode er det lagt ned et betydelig arbeid for å samordne og konsolidere studieprogrammene i lærerutdanningen, og fakultetet var også i 2009 aktiv i en rekke arbeidsgrupper og fora som arbeider med å forbedre lærerutdanningen. Fakultetsledelsen vil her understreke viktigheten av å sikre gjensidig forpliktelse i forhold til den koordinerende rollen fakultetet har i de tverrfaglige studieprogrammene på lærerutdanningen og for universitetspedagogikk. Det er forsatt behov for ytterligere avklaringer av mandat og myndighetsrolle samt ressurstildeling for fakultets koordinerende funksjon og oppbygging av forskningsvirksomheten knyttet både til lærerutdanning og universitetspedagogikk KD tildelte lærerutdanningene ved UiB i alt 50 nye studieplasser i revidert nasjonalbudsjett for Det ettårige påbyggingsstudiet i praktisk pedagogikk fikk 40 nye studieplasser, mens integrert lektorutdanning ved Det humanistiske fakultet fikk tildelt 10 nye studieplasser. Vi har de siste årene hatt en nedgang i søkere til det ettårige påbyggingstudiet for PPU. Dette kan muligens forklares med at studieprogrammet har hatt et ustabilt tilbud av sentrale undervisningsfag fra år til år. 8 Med dagens organisering av lærerutdanningen har Det psykologiske fakultet ikke myndighet over fag og dimensjonering av studieplasser på studieprogrammet til tross for at vi er studieplanansvarlige. Det er derfor vanskelig for fakultetet å sette inn tiltak som sikrer at vi når måltallet på 180 kandidater i året. Fakultetet ønsker å satse på lærerutdanning og vurderer å utvikle flere fagkombinasjoner som kan gjøre det attraktivt å følge fakultetets emner med tanke på lærerutdanning. Flere 8 Dette gjelder særlig det å kunne tilby et stabilt og forutsigbart fagtilbud innen sentrale undervisningsfag som språk, religion, historie fra år til år. 69

131 nytilsettinger i den vitenskapelige staben sikrer kvalitet på undervisningen og oppfølging av studentene. Bachelorutdanningen studiegjennomføring, profil og kompetanse Fakultetets fire bachelorprogrammer er under diskusjon (se over). Gjennomføringen varierer noe mellom programmene, men er gjennomgående tilfredsstillende. Vi registrer en positiv tendens, både i forhold til antall søkere, studiepoengsproduksjon Akademisk redelighet Fakultetet har i nært samarbeid med fakultetsbiblioteket arbeidet med akademisk redelighet i mange år. Noen av våre masterprogrammer (blant annet Gender and Development, Barnevern og Helsefremmende arbeid/ Health Promotion) har i flere år satset på kurs i informasjonskompetanse. Dette er godt etablerte opplegg som også andre studieprogram ved fakultet kan dra nytte av. Studentaktiv forskning Det psykologiske fakultet har i flere år hatt en satsing der studenter på bachelor- og masterprogrammene og psykologstudiet skriver sine bachelor-, semester-, master- og hovedoppgaver i nær tilknytning til og i samarbeid med ulike forskningsgrupper. Vi har gode erfaringer med vår praksis på området. Videre har fakultetet en mangeårig erfaring med å utlyse studentstipend. Fakultetet arbeider også for å etablere utvekslingsavtaler med ambisiøse forskningsmiljøer i USA i forbindelse med forskningsprosjekt/ hovedoppgave for studenter. Dette er imidlertid et felt som reguleres av økonomi og andre forhold. Det er derfor ønskelig at UIB prioriterer og synliggjør arbeidet med slike avtaler sammen med de andre fakultetene. Fakultetet har også lagt vekt på å etablere smidige overganger mellom grunnutdanning og forskerutdanning, blant annet ved at master- og hovedoppgavearbeid kan utformes slik at det kan inngå som første arbeid i en Ph.D.-avhandling. Status i arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Fakultetet vil også i 2010 ha fokus på arbeidet med innføring av læringsutbyttebeskrivelser og implementering av det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket. Per mars 2010 er program- og emnebeskrivelser justert i hht. til det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket ved over halvparten av programmene og emnene. Forslaget til ny studieplan for psykologstudiet skrives i hht. til denne. Gjennomføring og frafall Har det vært gjennomført tiltak for å hindre frafall/øke faglig-sosial tilhørighet? Årsstudiet i psykologi har foretatt undersøkelser blant studentene om arbeidsvaner, motivasjon og langsiktige planer med studiene. Programstyret for bachelor- og masterstudiet i arbeids- og organisasjonspsykologi har utredet frafallstemaet blant egne studenter. Samlet sett begynner vi å få et overblikk over frafalls- og mobilitetsproblematikken og vil i 2010 forholde oss aktivt til dette innen hvert studieprogram. Internasjonalisering I hvilken grad er utenlandsopphold innarbeidet i studieprogrammene/ hvordan er utvikling i den engelske emneporteføljen, annet. Internasjonalisering har i flere år vært et satsingsområde 70

132 for fakultetet, og vi ønsker å videreføre satsingen ved å innarbeide og opprettholde utenlandsopphold i samtlige av studieprogrammene våre. Hittil er dette særlig vellykket på psykologstudiet. Samtlige av de andre programmene har dette på dagsorden, og fakultetet har som uttalt strategi at samarbeid særlig bør søkes der det foreligger forskningssamarbeid. Parallelt har fakultetet startet en treårsstrategi med sikte på å utvide vår engelske emneportefølje. Ambisjonene er å løpende gjøre det mulig for innreisende bachelorstudenter å planlegge og sette sammen 60 studipoeng der vi gir engelskspråklige undervisning i våre emner. Arbeidet startet i 2009 og er godt i gang. Fakultetets vurdering av læringsmiljøet; fysiske rammevilkår, akademisk og/eller sosial integrering, studentmedvirkning. Har det vært gjennomført, eller planlegges det gjennomført tiltak for bedret faglig/sosial integrasjon? Spesielle utfordringer i undervisningslokaler og - utstyr? Fakultetet har ikke lenger fullt adekvate undervisningslokaler verken med henblikk på størrelse eller utstyr sett i lys av at studenttallet vil øke på mange av våre studieprogrammer i årene som kommer. Vi har fått nye studieplasser innen lærerutdanning, logopedi og psykologprogrammet. Dette aktualiserer behovet for å oppgradere eller få nye undervisningslokaler inklusiv spesialrom (lab, klinikker). Dette tydeliggjør fakultetets mer generelle behov for lesesalsplasser i tilknytning til våre fagmiljø. Særlig gjelder dette lesesalsplasser på lavere grad. Vi har særlige utfordringer knyttet til stort studenttall på årsstudiet i psykologi. Studiet har en opptaksramme på 500 studenter, i praksis er studenttallet høyere da emnene også inngår i bachelorprogrammene ved fakultet og samtidig er åpne for andre studenter ved UiB som valgfrie emner. Forelesningene har noen tidligere semester vært gjennomført i kinosal eller ved at en og samme forelesning har vært holdt 2 ganger (dobbel forelesning). Vi vil igjen sterkt understreke behovet fakultet har for et forelesningslokale for store studentgrupper. Videre er dette en utfordring for profesjonsprogrammet i psykologi, og fakultetet har spilt inn til UiB ledelsen og EIA at det er ønskelig å vurdere mulig overflytting til det tidligere odontologibygget. Bruk av programsensor og programevaluering Fakultetet har gode erfaringer med programsensorene. Vi har nylig lagt opp rutiner slik at rapporter fra programsensorene leveres samtidig. De kan dermed inngå i planlegging for kommende studieår i regi av programstyrene, kvalitetsutvalg for undervisning og evaluering (KUE) og fakultetsstyret. Fakultetet vil fortsette å tydeliggjøre rollen til ekstern programsensor som et særlig viktig korrektiv inn i studieprogrammene. Andre endringer i opplegg/ metode i evalueringsvirksomheten? Fakultetet vil i 2010 sette økt fokus på kvalitetssikringssystemet på utdanningssiden ved fortsatt å evaluere minst 33 % av alle emner det gis undervisning i per semester. De er også ønskelig å sikre tettere oppfølging av evalueringene ved å bruke evalueringsresultatene direkte i kvalitets- og utviklingsarbeidet på de ulike studieprogrammene. Fakultetet legger vekt på at studentevalueringene skal brukes aktivt i kvalitetssikringsarbeidet. Inntrykket gjennom evalueringsrapportene og samtaler med program- og emneansvarlige viser at så er tilfelle. Likevel kan denne oppfølgingen lett bli usynlig for studentene og vitenskapelig ansatte som har bidratt til evalueringsgrunnlaget. Fakultetet arbeider derfor med å utvikle strategier for systematisk tilbakemelding til studenter og faglærere på hvordan evalueringene er fulgt opp. 71

133 Vedlegg Tabell 1: Emner ARSTALL Data Antall av EMNEKODE UND_ENGELSK andel eng und Antall av EMNEKODE UND_ENGELSK andel eng und Antall av EMNEKODE UND_ENGELSK 1 0 0,0 % 2 0 0,0 % ,0 % ,3 % ,6 % ,0 % ,0 % ,0 % ,0 % ,4 % ,5 % ,0 % ,4 % ,5 % andel eng und Tabell 2: Studieprogram INSTIUTT VIDEREUTD (Alle) (Alle) Antall av STUDIEPROGRAMKODE ARSTALL_RAPP NIVÅNAVN AR - Årsstudium B3 - Bachelor, normert studietid 3 år FU - Forskerutdanning. Doktorgrads-/PhD-programmer HN - Høyere nivå (Hovedfag- /magistergradsprogrammer ) LN - Lavere nivå M2 - Master, normert studietid 2 år PR - Profesjonsstudium Totalt

134 Tabell 3: Opptak Samordna opptak: Lokale opptak: Lokalt opptak Studieplasser Møtt Søkere Møtt per studieplass Søkere per studieplass Master i GAD ,75 1,35 Mastergrad i barnevern ,29 2,5 Mastergrad i helsefrem ,20 6,1 Mastergrad i ped ,90 2,85 Mastergrad i ped. deltid ,90 4,1 Mastergrad i logopedi ,90 3,65 Total ,00 3,4 73