Saksframlegg. Trondheim kommune. MILJØPAKKE FOR TRANSPORT Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Henning Lervåg

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Saksframlegg. Trondheim kommune. MILJØPAKKE FOR TRANSPORT Arkivsaksnr.: 08/ Saksbehandler: Henning Lervåg"

Transkript

1 Saksframlegg MILJØPAKKE FOR TRANSPORT Arkivsaksnr.: 08/25207 Saksbehandler: Henning Lervåg Forslag til innstilling: Trondheim kommune vedtar å søke om tillatelse til bompengeinnkreving i 15 år for å finansiere miljøpakke for transport, vedtatt i bystyret i april Det forutsettes at brukerbetaling kommer i tillegg til statlige og ordinære fylkeskommunale midler. Trondheim kommune går inn for at finansieringen av miljøpakke for transport skjer i to trinn, med oppstart av bompengeinnkreving fra Miljøavgift på drivstoff innføres når lovgrunnlaget eventuelt åpner for det. Bompengesystemet utformes med tre hovedsnitt: Klett, Sluppen og Være /Trondheim øst. For å hindre uheldig omkjøring etableres også en stasjon i Fossestuvegen. Takstene vedtas endelig ca ½ år før oppstart. Følgende prinsipper legges til grunn: a) Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager hele døgnet b) Takstene tidsdifferensieres og er høyere i rushtidene og lavere på kveld/helg enn ellers på dagen. Tunge kjøretøy betaler dobbel takst. c) Det gis rabatt slik at den gjennomsnittlige inntekten per passering i bomstasjonene utgjør 67 % av taksten. Ved utforming av rabattsystemet vektlegges følgende: o Det gis rabatt for forskuddbetaling o Ved passering av flere bomstasjoner i samme innkrevingssnitt betales bare i første bomstasjon (gjelder på Klett og Sluppen) o I innkrevingssnittet på Klett gis rabatt til trafikanter som også passerer bomstasjoner på E39 o Det settes et tak der det maksimalt betales for et gitt antall passeringer per måned. Saksfremlegg - arkivsak 08/

2 BAKGRUNN Bystyret vedtok 24.04,08 Trondheim kommunes miljøpakke for transport basert på et forlik mellom 6 partier i bystyret. Dette er en konkret og ambisiøs plan som har som en overordnet målsetting å bidra til å redusere CO 2 utslippene fra vegtrafikk med 20 % innen Den totale kostnadsrammen er nærmere 6 mrd kr fordelt med halvparten til vegformål og halvparten til kollektiv-, miljø- og trafikksikkerhetstiltak. Miljøpakken består både av en tiltakspakke med virkemidler innenfor ulike sektorer og et forslag til finansieringsløsning som omfatter både offentlige bevilgninger og brukerfinansiering. Samlet sett tilfredsstiller pakken Veglovens krav til helhetlige bompakker. Dette åpner for at inntektene også kan benyttes til drift av kollektivtrafikk. Miljøpakken er framholdt som en viktig del av begrunnelsen for at Miljøverndepartementet tildelte Trondheim kommune Bymiljøprisen i 2008 som landets modigste klimaby. Også Vegdirektoratet har signalisert en svært positiv holdning til innholdet i pakken. Miljøpakken ble lagt ved kommunens høringsuttalelse til Nasjonal transportplan (NTP ) for å tydeliggjøre at kommunen har tatt signalene i Stortingets klimaforlik på alvor. Klimaforliket signaliserer at det vil bli lagt vesentlig vekt på klimapolitikken ved fordeling av statlige investeringsmidler i NTP og belønningsmidler til kollektivtrafikken. Avklaringer Kommunen inviterte våren 2008 nabokommunene til å bli med i et samarbeid om innføring av miljøavgift på drivstoff. Forslaget var å innføre en avgift på 95 øre i Trondheim og 60 øre i kommunene utenfor. Ingen av nabokommunene har valgt å bli med i et slikt samarbeid. Kommunen har derfor bedt Samferdselsdepartementet om å få innføre en avgift på 60 øre bare i Trondheim. Vi har bedt om å få prøve ut en slik ordning med hjemmel i forsøksloven, og har bedt om å få gjennomføre et forsøk (som representerer et unntak fra Veglovens 27A) i en periode på 4 6 år. Kommunen inviterte før sommeren Samferdselsdepartementet og vegmyndighetene til et samarbeid og en dialog om avklaring av formelle og juridiske problemstillinger knyttet til finansieringsløsningene. I høst har kommunen, vegvesenet og fylkeskommunen samarbeidet om et opplegg for å kunne starte innkreving av bomavgifter 1. januar Opplegget er drøftet med Samferdselsdepartementet og Vegdirektoratet. Spesielt gjelder det problemstillinger knyttet til spørsmålet om å innføre en lokal miljøavgift på drivstoff, og spørsmålet om hvorvidt konsekvensene av de anbefalte strategiene i pakken (konseptvalget) er tilstrekkelig utredet i forhold til bruk av alternative virkemidler. Departementet har avklart at det ikke er anledning til å gjennomføre et forsøk med miljøavgift på drivstoff, men vil vurdere å sette i gang et arbeid med en lovendring som muliggjør innføring av en slik avgift på mer permanent basis. De ønsker også at det gjennomføres konseptvalgutredninger (KVU) med etterfølgende kvalitetssikring (KS1) av alle bypakker. Det har i mange år vært faglig enighet lokalt om innhold og strategi for utviklingen av transportsystemet i Trondheim. Det avlastende hovedvegnettet lå allerede inne i den tidligere Trondheimspakken. I de senere åra er det i alt gjennomført 5 større transportutredninger som drøfter og belyser konsekvenser av ulike transportstrategier. Kommunen har utredet strategier for areal- og transportsystemet som innspill til NTP i 2002, transportplanmeldingen i 2004 og transportplanen i Vegvesenet har utarbeidet byanalyser som innspill til NTP-arbeidet både i 2003 og Hovedkonklusjonene er stort sett de samme i alle disse rapportene. I tillegg er det utført en konseptvalgutredning (KVU) med kvalitetssikring (KS1) for vegsystemet på Saksfremlegg - arkivsak 08/

3 Sluppen (Oslovegen/Sluppen bru). Denne utredningen omfatter i konseptsammenheng alle relevante tiltak i miljøpakken unntatt miljøavgift på drivstoff. Kvalitetssikrerne har hatt en del innvendinger til dette arbeidet. Når disse spørsmålene er avklart, kan alle de store vegprosjektene i miljøpakken gjennomføres uten ytterligere krav om utredning (KVU/KS1). Det er med andre ord bare finansieringsløsningen med miljøavgift på drivstoff som ikke er tilstrekkelig avklart i konseptsammenheng. KVU/KS1 Det er to måter dette kan løses på som representerer to ulike tempoplaner mht framdrift: 1. Samlet gjennomføring: Det gjennomføres en forenklet KVU/KS1 for miljøavgift på drivstoff parallelt med et eventuelt arbeid med forslag til lovendring mht miljøavgift 1. Når disse spørsmålene er tilstrekkelig avklart, fremmes pakken som er tenkt finansiert med bomavgift, miljøavgift på drivstoff og statlige midler, til behandling i Stortinget. Nye bomstasjoner etableres og avgiftsinnkrevingen starter når disse er på plass. 2. Gjennomføring i to trinn: Det fremmes en ren bompakke basert på bomavgifter og statlige midler til behandling i Stortinget. Samtidig starter arbeidet med en forenklet KVU/KS1 for miljøavgift på drivstoff og arbeid med forslag til lovendring mht miljøavgift 1. Nye bomstasjoner etableres etter behandling i Stortinget, men parallelt med arbeidet med KVU/KS1 for miljøavgift på drivstoff. Når bomstasjonene er på plass starter innkreving av bomavgifter. Spørsmålet om miljøavgift på drivstoff fremmes til behandling i Stortinget og eventuell innkreving starter når denne er behandlet. Den forenklede KVU/KS1-prosessen som forutsettes i begge alternativene, vil omfatte en drøfting av finansieringsløsninger med sikte på å belyse robusthet og konsekvenser av en miljøavgift på drivstoff i forhold til alternative løsninger. Dette kan enten være en endret takstprofil (økt avgift) i etablerte bomstasjoner, eller en utvidelse av antallet stasjoner med sikte på å begrense trafikken i spesielt sårbare eller problematiske områder. En forenklet KVU forutsettes gjennomført i løpet av et halvt år (fram til sommeren 2009). KS1 antas ferdigstilt i løpet av høsten Stortingsbehandling kan i alternativ 1 (samlet gjennomføring) skje i vårsesjonen 2010, slik at bomstasjonene er på plass ved inngangen til Vår erfaring med KVU/KS1- arbeidet, er at disse prosessene tar lengre tid enn planlagt. Det er en betydelig risiko for at kvalitetssikrer har spørsmål som det tar tid å avklare, og denne risikoen blir ikke mindre med en forenklet KVU. En viss usikkerhet har en også mht spørsmålet om lovendring. Avgiftsinnkrevingen vil derfor i tidligste fall kunne starte ved inngangen til 2011, men mer realistisk kanskje først til sommeren Med gjennomføring i to trinn (alternativ 2) vinner en tid ved at anlegg av bomstasjonene kan skje på et tidligere tidspunkt, og ved at en frikobler seg fra usikkerhet knyttet til spørsmål om miljøavgift på drivstoff. Med en snarlig avklaring kan en fortsatt rekke stortingsbehandling av bompakken i vårsesjonen 2009, slik at bominnkrevingen kan starte ved inngangen til Innkreving av en eventuell miljøavgift vil i tråd med ovenstående tidligst kunne starte sommeren 2010, men mer realistisk ved inngangen til Også i en totrinnsløsning forutsetter en at bominntekter går til kollektiv-, sikkerhet- og miljøtiltak. Det er viktig å få på plass miljøpakken for transport så raskt som mulig. Hvert år som går uten tiltak, 1 Dersom Samferdselsdepartementet velger å sette i gang arbeid med forslag til lovendring Saksfremlegg - arkivsak 08/

4 representerer forspilte muligheter og større etterslep av uløste problemer. Trondheim kommune og Statens vegvesen gjennomførte allerede i sommer de første tiltakene i planen. Det er også i den sammenheng viktig at de øvrige tiltakene i pakken kommer raskt. Kollektivtrafikken er nå prioritert med gjennomgående kollektivfelt i de sentrale delene av byen. Mens kollektivtrafikkens framkommelighet tidligere ble gradvis dårligere fra år til år, viser nå målingene for første gang en bedring. Bilbruken har samtidig blitt mindre. Dette forsterker behovet for å utvikle bedre transporttilbud for andre trafikanter (fotgjengere, syklister og kollektivtrafikanter). Bare tida og vegen Kommunen har bedt Samferdselsdepartementet om å få innføre miljøpakken for transport i to trinn slik det framgår av alternativ 2 foran. Fordi avklaringene med departementet har tatt lang tid, blir framdriftsplanen svært stram. Framdriftsplanen (tabell 1) viser en oversikt over når ulike oppgaver må gjennomføres, og vedtak fattes, for å ha: 1. et nytt bominnkrevingssystem på plass til januar innkreving av en eventuell miljøavgift på drivstoff fra sommeren 2010 Tabell 1: Framdriftsplan for å innføre bomavgift 1. januar 2010 og miljøavgift på drivstoff 1. juli 2010 TIDSSPLAN FOR INNFØRING AV EN MILJØPAKKE FOR TRANSPORT I TRONDHEIM Ansvar 1 Godkjenning av opplegg og framdriftsplan SD Utforming av innkrevingssystem for drivstoffavgift og 2 bomstasjoner TK/SVV 3 Vurdering av inntektspotensial og robusthet TK/SVV 4 Tilrettelegging for søknad om bompakke TK/SVV/STFK 5 Behandling av bompakke i bystyret TK Behandling av bompakke i fylkesting STFK Utarbeidelse av st.prop. bompakke VD/SD 8 Arbeid med lovendring for drivstoffavgift? VD/SD 9 Takstvedtak og garanti for bompakke i bystyret TK Takstvedtak og garanti for bompakke i fylkesting STFK 28/ Stortingsbehandling av bompakke SD 12 KVU Drivstoffavgift/finansiering TK/SVV 13 Planlegging og etablering av bomstasjoner TK/SVV 14 Åpning av bomstasjoner TK/SVV 15 KS1 Drivstoffavgift/finansiering VD/SD 16 Utarbeidelse av st.prop. drivstoffavgift VD/SD 17 Stortingsbehandling av drivstoffavgift SD Okt Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Sep Okt Nov Des Jan Feb Mar Apr Mai Jun Jul Aug Her framgår også hvem som har ansvar for de ulike oppgavene: TK: Trondheim kommune SVV: Statens vegevesen Region midt STFK: Sør-Trøndelag fylkeskommune SD: Samferdselsdepartementet VD: Vegdirektoratet INVESTERINGSRAMMER OG DRIFTSMIDLER Innholdet i miljøpakken er nærmere beskrevet i eget dokument 2. Pakken inneholder omtrentlige rammer for investeringer innefor ulike sektorer, samt ekstra driftsmidler til kollektivtrafikk. Kostnadsgrunnlaget er i hovedsak hentet fra prosjektarbeidet med E6-sør og Sluppen bru/oslovegen, samt transportplanen for Trondheim som ble vedtatt i februar Kostnadene for Byåsen tunnel er betydelig oppjustert i 2 Trondheim kommunes miljøpakke for transport et forlik mellom 6 partier i Trondheim bystyre ( Saksfremlegg - arkivsak 08/

5 forbindelse med KVU/KS1-arbeidet. Dette skjedde etter at Miljøpakken for transport ble vedtatt. Nærmere planavklaring er nødvendig for mange av tiltakene. Halvparten av kostnadsrammen omfatter tiltak for å bedre miljøforholdene og alternative transporttilbud til bil. Her inngår tiltak på statlig, fylkeskommunalt og kommunalt vegnett: o Kollektivtrafikk, investering: 400 mill. kr Investeringene omfatter framkommelighetstiltak, knutepunktsutvikling, universell utforming og forlengelse av trikkelinje. o Kollektivtrafikk, drift: 60 mill. kr/år (900 mill. kr over 15 år) Midlene kommer i tillegg til ordinære tilskudd og forutsettes å gå både til utvikling av rutetilbudet (stamruter) og til mer miljøvennlig materiell. Sør-Trøndelag fylkeskommune har nylig ferdigstilt et større utredningsarbeid i samarbeid med Trondheim kommune som danner grunnlag for videreutvikling av tilbudet. o Hovedvegnett gang og sykkel: 800 mill. kr Omfatter planlagte hovedruter for sykkel, både nyanlegg og oppgradering av eksisterende nett, slik det framgår av transportplanen. Om lag en tredjedel er knyttet til statlig vegnett. Tiltak langs innfartsårene fra sør og øst, samt tiltak i Midtbyen, er prioritert i første fase. o Trafikksikkerhetstiltak: 200 mill. kr Tiltaksbehovet er beskrevet i Trafikksikkerhetsplanen for Trondheim som ble vedtatt i mars Halvparten omfatter tiltaksbehov langs skoleveg, og den andre halvparten tiltak på andre veger. o Økt innsats mot trafikkstøy: 200 mill. kr Utbedring av boliger med innendørs støynivå over 40 db(a) i samsvar med transportplanen. I henhold til dagens forskrifter er vegholder pålagt å utbedre når støynivået er over 42 db(a) o Gatebrukstiltak Midtbyen: 100 mill. kr Kostnadsrammen omfatter ombygging av gater til kollektiv-/miljøgater, utvikling av kollektivknutepunkt, etablering av sykkelfelt, nye lyskryss og annen tilpasning for å etablere et nytt trafikksystem i Midtbyen etter åpningen av Nordre Avlastningsveg. o Miljø- og sikkerhetsmotiverte hovedveger: 500 mill. kr Dette er lokale hovedveger som bygges for skjerme boligområder for gjennomgangstrafikk. Her inngår : - Forsøkslia (65 85 mill. kr) - Brundalsforbindelsen (70 80 mill. kr) - Ny adkomst og kollektivveg Reppe (35 40 mill. kr) - Ranheimsvegen (25 30 mill. kr) - Elgeseter gate ( mill. kr) Den øvrige halvparten av midlene går til utbygging av hovedvegnettet (stamveger): Saksfremlegg - arkivsak 08/

6 o E6 sør 3 : 1600 mill. kr Omfatter ny firefelts veg på strekningen Jaktøyen 4 - Tonstad 5. Prosjektet er delt i tre utbyggingsetapper. Første fase omfatter strekningen mellom Tonstad og Sentervegen. Andre fase går fra Jaktøyen til Sandmoen, og siste fase fra Sandmoen til Sentervegen. Her inngår også utbygging av lokale vegtilknytninger som tverrforbindelsen i Johan Tillers veg og ekstra felt på Bjørndalsbrua. Reguleringsplaner er under utarbeidelse. o Oslovegen/Sluppen bru 3 : 1500 mill. kr Omfatter strekningen Sluppen Stavne, inkludert ny Sluppen bru og tunnel fra Sluppen til Munkvoll. Første fase omfatter bygging av Sluppen bru. Planprogram for konsekvensutredning knyttet til kommunedelplan er sendt på høring. FINANSIERINGSLØSNINGER Trondheim kommune legger til grunn at den samlede miljøpakken finansieres gjennom en kombinasjon av offentlige investeringer og brukerbetaling. Pakken omfatter i stor grad også statlige ansvarsområder gjennom utbyggingen av det avlastende stamvegnettet, hovednett for sykkel og kollektivtrafikk. Vi forventer at staten blir en aktiv medspiller som bidrar med sin andel av finansieringen. Resten finansieres med brukerbetaling. Brukerbetalingen forutsettes innkrevd gjennom miljøavgift på drivstoff og i innkrevingspunkter langs veg. Miljøavgift på drivstoff Miljøpakken forutsetter innføring av en lokal miljøavgift på drivstoff på 60 øre (pluss mva) for fylling av bensin og autodiesel innenfor Trondheim kommunes grenser. Avgiften forventes å gi en inntekt på 50 mill. kr 6 (60 mill. kr inkl. mva). Miljøavgiften er begrunnet ut fra ønsket om en mer rettferdig fordeling av kostnadene på alle bilister, ikke bare på de som jevnlig passerer bomstasjonene. Tiltakene i miljøpakken vil komme alle deler av byen til gode, og det er da rimelig at byrdene fordeles. I forhold til gjeldende ordning i Tromsø, vil forsøket i Trondheim ikke gjelde i et område med spesielle geografiske tilhøve, slik loven forutsetter. Imidlertid vil ordningen integreres i et helhetlig system der innkrevingspunkter (bomstasjoner) i praksis vil representere en betydelig reisemotstand på linje med det lange avstander ville gitt. Samferdselsdepartementet vil som nevnt ta stilling til om det skal settes i gang et arbeid med å lage et forslag til en lovendring som gjør dette mulig. Miljøavgift på drivstoff ble innført i Tromsø i 1990, og avgiften lå da på 50 øre per liter. Avgiften er senere indeksregulert og ligger nå på ca. 80 øre per liter, dvs noe høyere enn det som planlegges i Trondheim. Innføringen førte til en handelslekkasje for drivstoff i Tromsø på %. NORUT Samfunnsforskning 7 as har evaluert innføringen av miljøavgiften på drivstoff og er positiv i sine konklusjoner. To tredjedeler av privatbilistene er fornøyde med miljøavgiften på drivstoff og foretrekker i stor grad (75 %) miljøavgift på drivstoff framfor bomavgifter (13%). Det viser seg også at bedriftene ikke ser ut til å ha foretatt spesielle tilpasninger som følge av avgiften. Prosentandelen med drivstoffylling er omtrent sammenfallende med andelen kjøring utenfor kommunen. Kostnadene knyttet til administrasjon er også svært lave (<1 %). 3 Her inngår også anlegg for gang, sykkel og kollektivtrafikk. 4 Melhus grense 5 samt utvidelse til 6 felt i Okstadbakken 6 SINTEF Teknologi og samfunn (2008): Kvantifisering av mulige inntekter fra miljø- og parkeringsavgifter. Tallene er justert ut fra at en i rapporten har benyttet noe lavere avgift (60 øre per liter inkl. mva, ikke 60 øre ekskl. mva) 7 NORUT rapport 10/2003: Lokal drivstoffavgift i Tromsø , en evaluering. Saksfremlegg - arkivsak 08/

7 I Trondheim er utgangspunktet ganske forskjellig fra Tromsø, og det er vanskelig å anslå hvor stor handelslekkasjen til nabokommunene vil bli. SINTEF 8 har som grunnlag for sine beregninger av mulige inntekter fra miljøavgift på drivstoff, anslått en lekkasje på 25-40%. Ved å samordne miljøavgiften på drivstoff og bomplasseringen reduseres gevinstene ved å fylle drivstoff i nabokommunene. Tabellen viser hvilke ekstra kostnader en miljøavgift på drivstoff på 75 øre (60 øre + mva) betyr per fylling for personbiler og lastebiler. Den viser også i hvilken størrelsesorden avgiften i en bomstasjon kan ligge. Tabell 2: Oversikt over kostnader pga miljøavgift på drivstoff og forventede passeringskostnader i bomsnitt Biltype Antall liter drivstoff per fylling Miljøavgift på drivstoff Avgift i bom (t/r) Personbil kr 20 Lastebil < 8 tonn kr 40 Stor lastebil kr 40 For personbiler er besparelsen ved å kjøre til en nabokommune for å fylle ikke større enn de ekstra transportkostnadene som dette medfører (bomavgift og lengre kjørelengde). For lastebiler kan det derimot være noe å hente. Denne besparelsen spises imidlertid fort opp av de ekstra tids-/lønnskostnadene som dette fører med seg. Derfor kan vi anta at det også i Trondheim vil være svært få som har noe tjene på å kjøre ut av kommunen for å fylle rimeligere drivstoff i nabokommunen. På samme vis som i Tromsø vil det være lønnsomt å fylle tanken i en av nabokommunene når en likevel er der av andre grunner. Dette vil bety noe reduserte inntekter for bensinstasjonene i Trondheim, men kanskje ikke så mye mer enn det en observerer i Tromsø. Innkrevingspunkt langs veg Miljøpakken inneholder en del fastlagte prinsipper for plassering av innkrevingspunktene: - Innkrevingspunktene skal settes opp i tilstrekkelig antall rundt stamvegprosjektene E6 sør, Oslovegen/Sluppen bru og E6 øst. - Innkrevingspunktene settes opp i ytre deler av byen hvor trafikkveksten har vært særlig høy. - Innkrevingspunktene plasseres slik at de gir tilstrekkelige inntekter, hindrer uheldige omkjøringsruter og oppleves rimelige av brukerne. Forslag til plassering av bomstasjoner tar utgangspunkt i alternativ flere bomstasjoner og lavt avgiftsnivå som er beskrevet i kapittel 7 i formannskapsak 0079/08: E6 sør, Sluppen bru og Oslovegen, planlegging og finansiering ( ). Dette alternativet: - har tilstrekkelig inntjening - gir begrensede muligheter for, og gevinster av, omkjøring langs avgiftsfrie ruter - oppfattes som relativt rettferdig i den forstand at de fleste som betaler har god nytte av nyanleggene, mens det er få brukere som slipper av avgift Alle innkrevingspunktene ligger her på stamveg. For å ivareta kravene til en helhetlig bompakke, er det i tillegg nødvendig med innkreving også utenfor stamvegnettet. Likeså må innkrevingspunktene plasseres slik at de både begrenser gevinsten av å fylle drivstoff i en nabokommune og omkjøring langs alternative ruter. Det foreslås etablert tre bomsnitt for å ivareta disse kravene ett i søndre del av kommunen (Klett), ett i 8 Handelslekkasjen er ikke beregnet, men lagt inn som en forutsetning i SINTEFs beregninger. Saksfremlegg - arkivsak 08/

8 midtre del (Sluppen) og ett i nordre/østlige del (Være). De tre bomsnittene danner da to bysoner der trafikantene betaler hver gang de kjører mellom bysonene eller til/fra nabokommunene. Det er vurdert flere alternative løsninger med fra 1 til 4 ekstra bomstasjoner utenfor stamvegnettet for å danne disse bomsnittene. Flere bomstasjoner er i denne sammenheng først og fremst et avbøtende tiltak for å hindre unødig omkjøring. SINTEF har foretatt trafikkberegninger 9 for å vise hvilke endringer vi må forvente i trafikkstrømmene som følge av bomplasseringen. Alternativ 1: Alternativ 2: Alternativ 3: Alternativ 4: Ett innkrevingspunkt utenfor stamveg. Denne plasseres på Malvikvegen ved Væretrøa. To innkrevingspunkt utenfor stamveg. Som alternativ 1, men med ytterligere ett innkrevingspunkt i Fossestuvegen. Tre innkrevingspunkt utenfor stamveg. Som alternativ 2, men med ytterligere ett innkrevingspunkt på Kongsvegen ved Granåsen Fire innkrevingspunkt utenfor stamveg. Som alternativ 3, men med ytterligere ett innkrevingspunkt på Rv 704 på Torgård. Tabell 3: Beregnet omkjøring langs alternative avgiftsfrie ruter Omkjøringsruter Dagens trafikk kjt/døgn Alternativ 1 kjt/døgn Alternativ 2 kjt/døgn Alternativ 3 kjt/døgn Alternativ 4 kjt/døgn Søndre snitt Fv 737 Rødde (101 %) (99 %) (102 %) + 70 (7 %) Rv 704 Klæbu vest (9 %) (9 %) (10 %) (33 %) Fv 885 Klæbu nord (21 %) (24 %) (25 %) (66 %) Midtre snitt Granåsen (5 %) (5 %) (35 %) (35 %) Fossestuvegen (58 %) (48 %) (49 %) (50 %) Tillerbruvegen (22 %) (40 %) (39 %) (41 %) Kongens gt v/skansen (6 %) (7 %) (8 %) (8 %) Østre snitt Fv 873 Jonsvannet (55 %) + 30 (55 %) + 30 (55 %) + 30 (55 %) Vi har gode erfaringstall som viser effekten når bomringen i Trondheim ble tatt ned i Trafikkberegningene viser betydelig større trafikkreduksjon i bomsnittene enn det som må forventes ut fra disse erfaringene. Det vil senere være nødvendig å kalibrere transportmodellen for å få resultater som samsvarer bedre med erfaringene. Resultatene antas likevel å gi et bra bilde av de relative endringene, og er derfor nyttig for å vurdere hvor sannsynligheten for omkjøring er størst. Trafikkendringer i alternativ 1: Beregningene viser at de klart største problemene med omkjøring kan forventes i Fossestuvegen. Her erfarte en også at det var nødvendig å sette opp en ny bomstasjon for å hindre omkjøring i den tidligere bomringen. Trafikkveksten i Fossestuvegen er beregnet til 2900 kjt/døgn (58 %). 9 Trafikkbergningene er gjennomført av SINTEF Teknologi og samfunn ved bruk av transportmodellen TASS5. Samme modell er tidligere benyttet i lignende analyser i Trondheim. SINTEF har levert rådata som er bearbeidet av byplankontoret. Resultatene er ennå ikke rapportert på annen måte. Grunnlagsdataene er i all hovedsak fra Vi har benyttet de relative resultatene og omregnet disse ut fra de nyeste tilgjengelige trafikktallene for dagens situasjon. Disse er hentet fra konsekvensutredningen for E6 sør, konseptvalgutredningen for vegsystemet på Sluppen og fra egne trafikkregistreringer. Det er benyttet en gjennomsnittstakst på 10 kr per passering i bomsnittene. Det er forutsatt innkreving begge veger, alle dager og hele døgnet. Saksfremlegg - arkivsak 08/

9 Ellers forventes noe økt trafikk i Kongens gate, ca 1400 kjt/døgn (6 %), og på fylkesvegen mellom Torgård og Rødde, ca 1000 kjt/døgn (100%). I Kongens gate er trafikken fra før stor, så den relative endringen blir liten. Nordre avlastningsveg vil overta mye av trafikken i Kongens gate når den står ferdig ved påsketider i På Fv 737 mellom Torgård og Rødde betyr trafikkveksten en fordobling av trafikken. Beregningene viser ellers bare små endringer i trafikkstrømmene. Også på Granåsen er veksten relativt liten (ca 650 kjt/døgn = 5 %). Effekten av supplerende bomstasjoner: Med ett ekstra innkrevingspunkt i Fossetuvegen (alternativ 2) unngår en trafikkvekst her. I stedet viser beregningene en halvering i forhold til dagens nivå. Med ytterligere ett innkrevingspunkt i Granåsen (alternativ 3) reduseres trafikken i Kongsvegen betydelig, men en får likevel ikke trafikkreduksjon i Midtbyen. Gjennomkjøringen av Midtbyen blir faktisk heller litt større enn tidligere, hvilket må bety at det nå blir mer attraktivt for flere fra Byåsen å kjøre gjennom Midtbyen i stedet for over Bjørndalsbrua. Med ytterligere ett innkrevingspunkt på Rv 704 mot Klæbu (alternativ 4) forsvinner i hovedsak omkjøringen langs Fv 737 over Rødde. Derimot øker omkjøringen til Klæbu via Fv 885 i nord noe. Klæbu kommune har diskutert egen bomfinansiering for en ombygging av denne riksvegen, men dette spørsmålet er foreløpig uavklart. Anbefalt forslag På bakgrunn av disse resultatene anbefales alternativ 2, lagt til grunn for utformingen av bomsystemet i Trondheim. Plasseringen av bomstasjoner og trafikken i de aktuelle snittene framgår av figur 1. Ferge Figur 1: Forslag til innkrevingssnitt for bomavgift med trafikktall for de aktuelle snittene Søndre snitt: Saksfremlegg - arkivsak 08/

10 I tidligere forslag (jf formannskapssak 0079/08) lå bomstasjonen på utsiden av Klettkrysset. Etter ønske fra fylkeskommunen er stasjonene foreslått flyttet til innsiden/bysiden av rundkjøringen på Klett. Dermed unngås at regional trafikk mellom E6 og E39 belastes. Det blir ett innkrevingspunkt på E6 og ett på Rv 707 sør for Klett. Det er kjt/døgn som passerer bomsnittet i dag. Dette utgjør 80 % av trafikken over bygrensa mot sør. Det meste av trafikken utenfor snittet er trafikk mellom Trondheim og Klæbu. Forbindelsen til Melhus over Rødde (Fv 737) er den eneste relevante omkjøringsruten. Midtre snitt: Bomstasjonene plasseres på E6 i Okstadbakken, på Sluppen bru og i Oslovegen sør for Sluppen bru. I tillegg foreslås opprettet en stasjon i Fossestuvegen for å hindre lekkasjetrafikk via Fossegrenda. Det passerer kjt/døgn gjennom bomsnittet. Dette utgjør 87 % av trafikken mellom søndre og nordre del av byen. Etter at det er innført bomavgift på privat vegforbindelse mellom Selsbakk og Byåsen, er det bare to andre omkjøringsruter (Granåsen og Tillerbruvegen). Ingen av disse ser ut til få vesentlig trafikkvekst. Nordre/østre snitt: I nord har en ferge mot Fosen som allerede representerer et avgiftssnitt. Likeså har en bomavgift på E6 øst som stort sett løper i hele perioden. Det er ikke anledning til å plassere ytterligere stasjoner på E6 øst fordi dette vil redusere trafikken og dermed også inntektene for dette prosjektet. I tillegg til bomstasjonen på E6 øst, foreslås et nytt innkrevingspunkt plassert på Malvikvegen ved Væretrøa. Sammen med stasjonen på E6 øst fanger disse stasjonene så godt som all trafikk østover ( kjt/døgn). Omkjøring via Jonsvannet er mulig, men lite attraktivt. Takstpolitikk I miljøpakken er det fastlagt en del prinsipper for takstene i innkrevingssystemet: - De skal utformes slik at belastningen ikke blir urimelig dersom man må passere flere innkrevingspunkter - Innkrevingspunktene skal ha en rushtidseffekt med høyere pris i rush, slik at det blir en trafikkregulerende effekt og reduksjon av uheldig køkjøring. Det er flere rimelighet- og rettferdighetsbetrakninger som kan knyttes til spørsmål om takspolitikk: - at de som får mest nytte av de nye vegsystemene bør betale mest - at mange bør bidra til å finansiere en pakke tiltak som vil komme hele byen til gode - at man til en viss grad bør betale i forhold til kjørelengde, det vil si for hver enkelt tur, og mer for lange turer enn for korte. - at det bør være en viss maksimalgrense for belastning, blant annet for pendlere - at rushtidstrafikanter bør betale mest fordi det er da vegsystemet overbelastes, og fordi kollektivtilbudet er best i rushtiden. - at en bør unngå økte trafikkbelastninger i boligområder, jf forutsetningen om å hindre unødige omkjøringsruter - at det tas hensyn til eventuell belastning i andre bomvegsprosjekter. De fleste av disse rimelighetsbetraktningene er i tråd med transportøkonomiske og samfunnsøkonomiske effektivitetshensyn 10 og alle er forsøkt ivaretatt i forslaget. Som utgangspunkt for takstregimet i de tre bomsnittene (Klett, Sluppen og Ranheim), foreslås følgende prinsipper: 10 Bortsett fra maksimalgrensen som gir rabatt for storbrukere Saksfremlegg - arkivsak 08/

11 - Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager hele døgnet - Takstene tidsdifferensieres og er høyere i rushtidene og lavere på kveld/helg enn ellers på dagen. Med utgangspunkt i en gjennomsnittstakst på 10 kr kan taksten varieres på følgende måte 11 : o 15 kr i rushtid o 10 kr ellers på dagen (før kl. 18:00) o 7 kr på kveld og i helg Tunge kjøretøy betaler dobbel takst. Dette gir høyest pris i de mest købelastede periodene og relativ små sprang i pris. Endelige vedtak om takster forutsettes gjort på et seinere tidspunkt når prosjektkostnader og inntektsberegninger er kvalitetssikret ytterligere. Disse skal bestemmes endelig ca ½ år før innkreving starter. - Det gis rabatt slik at den gjennomsnittlige inntekten per passering i bomstasjonene utgjør 67 % av taksten. Ved utforming av rabattsystemet vektlegges følgende: o Det gis rabatt for forskuddbetaling o Ved passering av flere bomstasjoner i samme innkrevingssnitt betales bare i første bomstasjon (gjelder på Klett og Sluppen) o I innkrevingssnittet på Klett gis rabatt til trafikanter som også passerer bomstasjoner på E39 for å redusere totalbelastningen for pendlingstrafikken o Det settes et tak der det maksimalt betales for et gitt antall passeringer per måned. Dagens bompengeinnkreving på E6 øst vil fungere som et eget prosjekt med egne takster. Foreslått etablering av et nytt innkrevingspunkt på Malvikvegen ved Være kan bidra til å øke inntektspotensialet for E6 øst. INNTEKTSGRUNNLAG Inntektsgrunnlaget er per i dag ikke helt avklart. Den største usikkerheten er knyttet til størrelsen på statlige investeringer og til miljøavgiften på drivstoff. Det vil fortsatt være knyttet en del usikkerhet mht inntektsforutsetningene inntil hovedprinsippene avklares i en stortingsproposisjon i løpet av vårsesjonen NTP , som ventes vedtatt i mars/april 2009, og behandlingen av søknad om belønningsmidler, som også avklares i løpet av våren, vil imidlertid gi viktige føringer for de statlige investeringene de nærmeste årene. Disse blir først kjent etter at bystyret og fylkestinget behandler Miljøpakken for transport i januar/februar 2009, men før neste behandling i månedsskiftet april/mai. Inntil den tid vil finansieringsspørsmålet være gjenstand for forhandlinger. Vi forholder oss her til det finansieringsforslaget som er lagt til grunn i miljøpakken og i tidligere dialog med statlige myndigheter, men har lagt vekt på også å beskrive usikkerheten knyttet til de ulike finansieringselementene. Konsekvensene av endrede inntektsforutsetninger belyses senere i avsnittet om robusthet. Inntekter av bomavgift Inntektsberegningene er gjennomført i nært samarbeid med Statens vegvesen Region midt. De er basert på de samme beregningsmessige forutsetningene som er benyttet i arbeidet med E6 sør 12. De viktigste er: 11 Rushtidstrafikken i Trondheim utgjør ca 26 % av totaltrafikken, trafikken på dagtid ca 34 % og trafikken på kveld/helg ca 40 %. 12 Jf formannskapsak 0079/08 Saksfremlegg - arkivsak 08/

12 - Trafikktallene er hentet fra KU for E6 sør og KVU for vegsystemet på Sluppen, supplert med egne registreringer for lokalvegnettet - Trafikkreduksjon i bomstasjon = 2 % per betalt kr inntil 5 kr og 1 % per betalt kr over 5 kr - Gjennomsnittlig takstnivå er 10 kr for personbiler - Gjennomsnittlig inntekt per bilpassering er 6,67 kr, dvs. at rabattsystemet utformes innenfor denne rammeforutsetningen - Avgiftsinnkreving i alle bomstasjoner starter Innkrevingskostnader er 2 mill. kr/år per bomstasjon Med disse forutsetningene gir bomstasjonene en årlig netto inntekt på 260 mill. kr per år før Byåsen tunnel bygges, og 280 mill. kr per år etter at denne er åpnet. Dette er et relativt forsiktig anslag av flere grunner, og det er mer sannsynlig at inntektene blir noe høyere enn lavere 13. Inntekter av miljøavgift på drivstoff Ut fra SINTEFs beregninger vil en miljøavgift på 60 øre +mva som tidligere beskrevet gi en inntekt på 50 mill. kr per år + 10 mill. kr i mva. Tromsøs erfaringer er at innkrevingskostnadene er nærmest neglisjerbare (<1%). Siden miljøavgiften er kombinert med en bomplassering som begrenser faren for handelslekkasje, er det vel også her mer sannsynlig at inntektene blir høyere enn lavere enn beregnet. Det er derimot fortsatt usikkert om det blir en lovendring som åpner for bruk av miljøavgift på drivstoff i Trondheim. Belønningsmidler/ekstraordinære midler til kollektivtrafikk Belønningsmidlene er tradisjonelt innvilget for ett år. Det åpnes nå for muligheter til å søke om mer langsiktige midler for en periode på 4 år. Etter at Transportforsøket er avviklet, er det Sør Trøndelag fylke som står som søker. Ved siste tildeling fikk Trondheimsområdet mill. kr. Siden den tid er rammen fordoblet, samtidig som belønningsaspektet er tillagt større betydning. Trondheim kommunes miljøpakke for transport har høstet stor anerkjennelse blant sentrale myndigheter. Ut fra dette bør det ikke være urimelig at en kan få innvilget i størrelsesorden 60 mill. kr per år slik en her har lagt til grunn. Belønningsordningen representerer fortsatt ingen langsiktighet. Foruten usikkerheten knyttet til bevilgningene de nærmeste 4 årene, vet en heller ikke hvor lenge ordningen vil eksistere. Det er her forutsatt at ordningen varer i 10 år. Nasjonal transportplan Bompakkeperioden på 15 år omfatter NTP , samt 5 år videre. Stamvegnettet forventes realisert i den første 10-årsperioden, og det er her lagt til grunn en årlig statlig bevilgning på 100 mill. kr per år i denne perioden. Dette omfatter foruten stamvegprosjektene også statlige investeringer til sykkel, kollektivtrafikk og miljø- og sikkerhetstiltak innenfor statlig ansvarsområde. I de siste 5 åra av planperioden er det verken spesifisert belønningsmidler eller NTP-midler, men forutsatt at staten samlet sett årlig bevilger et vesentlig lavere beløp (60 mill. kr per år). I tråd med miljøpakkens 13 Det forutsettes at det oppnås 12 % trafikkreduksjon i bomsnittene hvilket nok er noe høyere enn det en skulle forvente ut fra erfaringene med Trondheimspakken. Det forutsettes 14 mill. kr i årlig innkrevingskostnad for 7 bomstasjoner, mens innkrevingskostnadene for 26 stasjoner i Trondheimspakken i 2004 var 20 mill. kr. I tillegg er nok allerede dagens trafikk noe høyere enn det som er hentet fra tidligere utredninger og registreringer som fort blir 2-3 år gamle tall. Saksfremlegg - arkivsak 08/

13 målsetting om å begrense trafikkveksten, er det ikke forutsatt inntektsvekst som følge av trafikkvekst i perioden. Dette gir et forventet inntektsgrunnlag på 6,75 mrd. kr i perioden slik det framgår av tabell 4. Tabell 4: Forventet inntektsgrunnlag i bompakkeperioden (2008-kr) INNTEKT/ÅR Brukerfinansiering: Bomavgift Miljøavgift på drivstoff Statlige bevilgninger: Belønningsmidler NTP Uspesifisert (mill. kr) (mill. kr/år) (mill. kr) (mill. kr/år) Sum (mill. kr) TOTALT Totalt sett utgjør her brukerfinansieringen 72 % og statlige bevilgninger 28 %. De statlige investeringene (ekskl. belønningsordningen) utgjør 19 % 16. ROBUSTHET Siden det fortsatt er en del usikkerhet knyttet til finansieringen, må miljøpakken nødvendigvis være robust nok til å kunne la seg gjennomføre om forutsetninger endres. Det betyr at en enten må ha mulighet til å øke inntektene eller redusere kostnadene tilsvarende. Gjennom parallellinnkreving, der innkreving av avgift starter samtidig med utbygging, reduseres kapitalkostnadene og følsomheten for svingninger i disse. Dersom en alternativt skulle vente med å innkreve avgift til etter at anleggene var utbygd, ville det være nødvendig med om lag 40 % mer inntekt for å finansiere samme utbygging. Ved å tilpasse utbyggingstempoet til inntektene blir finansieringen mer robust samtidig som det blir rom for større investeringer. Eksempel på utbyggingsplan Tabell 5 viser et eksempel på en utbyggingsplan som er samstemt med forventet inntektsgrunnlag. Det er ikke nødvendig å ta stilling til utbyggingstempo og utbyggingsrekkefølge for de ulike prosjektene nå. Hensikten er derfor bare å synliggjøre hvilket tempo og utbyggingsomfang som kan være mulig med de inntektsforutsetningene som er lagt til grunn. Eksempelet viser at miljøpakken kan la seg finansiere med disse inntektsforutsetningene hvis hovedtyngden av investeringene fordeles over ca. 13 år. Da har en også rom for å takle en del uforutsette kostnader eller inntektsbortfall. Noe raskere utbyggingstempo kan også være mulig hvis inntekts- og kostnadsforutsetningene holder. Med høyere takster vil anlegg kunne lånefinansieres og realiseres raskere. 14 Miljøavgift på drivstoff forutsettes igangsatt Byåsen tunnel forutsettes åpnet for trafikk Sammenligning med statlig finansieringsandel på andre bomprosjekter må foretas uten at en tar med belønningsmidler, og ofte også uten at en tar med statlige investeringer til sykkel, kollektiv, miljø og sikkerhet (når slike ikke inngår i prosjektet). Saksfremlegg - arkivsak 08/

14 Tabell 5: Eksempel på en utbyggingsplan som er tilpasset forventet inntektsgrunnlag Prosjekt/år Sum) E6 sør Tonstad - Senterv E6 sør Jaktøyen-Sandmoen E6 sør Sentervn-Sandmoen Utvidelse Bjørndalsbru (E6 sør) Sluppen - Stavne Byåsen tunnel Elgeseter gate Forsøkslia Selsbakk Brundalsforbindelsen Ranheimsvegen Reppe Øvrige lokalveger Gatebrukstiltak Midtbyen Kollektivinvesteringer Hovedvegnett sykkel Trafikksikkerhet skoleveg Trafikksikkerhet øvrige veger Støytiltak Kollektivdrift Sum investering/drift Brutto inntekt Kostnad bomstasjon/drift Netto inntekt Akkumulert reserve I henhold til denne utbyggingsplanene kan de største anleggene ferdigstilles som følger: : E6 sør, første etappe fram til Sentervegen : Sluppen bru, samt gatebrukstiltak i Midtbyen : Oslovegen fram til Nordre avlastningsveg : E6 sør, Sandmoen Jaktøyen (Melhus) : E6 sør, Sentervegen Sandmoen : Byåsen tunnel (Sluppen Munkvoll) : Ombygging av Elgeseter gate Storparten av de miljø- og sikkerhetsmotiverte nye lokale hovedvegene kan være på plass i 2016, mens investeringer i sykkelvegnett, kollektivanlegg, støytiltak, trafikksikkerhet og tilskudd til drift av kollektivtrafikk kan foregå noenlunde jevnt i hele perioden. Konsekvenser av inntektssvikt og kostnadsvekst På inntektssiden er den største usikkerheten som nevnt knyttet til statlige bevilgninger og muligheten for å ta i bruk miljøavgift på drivstoff. Miljøavgiften bidrar med 60 mill. kr per år (inkl. mva) eller totalt 870 mill. kr i perioden. En slik inntektssvikt lar seg kompensere gjennom å øke takstene i bomstasjonene fra 10 kr til 12,30 kr. Utbyggingsplanen i tabell 5 gir en akkumulert reserve på om lag 500 mill. kr ved utløpet av perioden med de inntektsforutsetningene som er lagt til grunn. Hvis en anvender denne reserven, samt aksepterer et noe lavere utbyggingstempo, kan hele innholdet i pakken realiseres i løpet av 15 år med en takst i bomstasjonene på 11 kr. Det samme resonnementet kan benyttes for å beskrive konsekvensene av lavere statlige bevilgninger og kostnadsvekst. Ved å endre takstene fra 10 kr til 12,30 kr (eventuelt 11 kr) kan en kompensere for: - 45 % lavere statlige bevilgninger - 14 % høyere utbyggingskostnader Saksfremlegg - arkivsak 08/

15 Finansieringen av miljøpakken er m.a.o. svært robust og vil kunne takle betydelige svingninger i inntekter og kostnader uten større konsekvenser. Hvis en for eksempel øker takstene i bomstasjonene til 15 kr, øker inntektene i perioden med hele 1,9 mrd. kr. Konklusjon Rådmannen mener det nå foreligger et godt grunnlag for å videreføre arbeidet med en miljøpakke for transport i Trondheim og anbefaler at: Trondheim kommune vedtar å søke om tillatelse til bompengeinnkreving i 15 år for å finansiere miljøpakke for transport, vedtatt i bystyret i april Det forutsettes at brukerbetaling kommer i tillegg til statlige og ordinære fylkeskommunale midler. Trondheim kommune går inn for at finansieringen av miljøpakke for transport skjer i to trinn, med oppstart av bompengeinnkreving fra Miljøavgift på drivstoff innføres når lovgrunnlaget eventuelt åpner for det. Bompengesystemet utformes med tre hovedsnitt: Klett, Sluppen og Være /Trondheim øst. For å hindre uheldig omkjøring etableres også en stasjon i Fossestuvegen. Takstene vedtas endelig ca ½ år før oppstart. Følgende prinsipper legges til grunn: a) Trafikantene betaler i begge retninger, alle dager hele døgnet b) Takstene tidsdifferensieres og er høyere i rushtidene og lavere på kveld/helg enn ellers på dagen. Tunge kjøretøy betaler dobbel takst. c) Det gis rabatt slik at den gjennomsnittlige inntekten per passering i bomstasjonene utgjør 67 % av taksten. Ved utforming av rabattsystemet vektlegges følgende: o Det gis rabatt for forskuddbetaling o Ved passering av flere bomstasjoner i samme innkrevingssnitt betales bare i første bomstasjon (gjelder på Klett og Sluppen) o I innkrevingssnittet på Klett gis rabatt til trafikanter som også passerer bomstasjoner på E39 o Det settes et tak der det maksimalt betales for et gitt antall passeringer per måned. Rådmannen i Trondheim, Håkon Grimstad kommunaldirektør Saksfremlegg - arkivsak 08/

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål

Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Miljøpakken i Trondheim - Et byutviklingsprosjekt med hårete mål Adm. & politiske prosesser Vekting av kollektivtrafikk Innholdet i pakken Hva M&R kan lære Henning Lervåg Prosjektleder Trondheim kommune

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune. MILJØPAKKE FOR TRANSPORT - STORTINGSBEHANDLING AV TRINN 1 Arkivsaksnr.: 08/25207

Saksframlegg. Trondheim kommune. MILJØPAKKE FOR TRANSPORT - STORTINGSBEHANDLING AV TRINN 1 Arkivsaksnr.: 08/25207 Saksframlegg MILJØPAKKE FOR TRANSPORT - STORTINGSBEHANDLING AV TRINN 1 Arkivsaksnr.: 08/25207 Forslag til vedtak: Formannskapet gir sin tilslutning til gjennomføring av trinn 1 i Miljøpakken for transport

Detaljer

Miljøpakke Trondheim Erfaringer så langt og muligheter i Trinn 2

Miljøpakke Trondheim Erfaringer så langt og muligheter i Trinn 2 Teknologidagene 2010: Miljøpakke Trondheim Erfaringer så langt og muligheter i Trinn 2 14.10.2010 Henning Lervåg Prosjektleder Ambisiøse, men likevel realistiske miljømål CO 2-20% Koll: -40% Bil: Bilandel

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør

Miljøpakke for transport i Trondheim. m/økonomisk tilbehør Miljøpakke for transport i Trondheim m/økonomisk tilbehør Et klimavedtak som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune

Miljøpakke for transport i Trondheim. Tore Langmyhr, Trondheim kommune Miljøpakke for transport i Trondheim Tore Langmyhr, Trondheim kommune Transportplanen 08.02.07 Byutvikling med fortetting og riktig lokalisering av virksomheter Prioritering av kollektivtransport og sykkel

Detaljer

Innspill til statsbudsjett 2019 og vurdering av lånebehov

Innspill til statsbudsjett 2019 og vurdering av lånebehov Vedlegg 32-18 Innspill til statsbudsjett 2019 og vurdering av lånebehov Kontaktutvalget ba i siste møte om at det arbeides videre med et handlingsprogram for 2019-2029 med utgangspunkt i tidligere føringer

Detaljer

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken

Miljøpakken. Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken Hva skjer i Trondheim og hvordan har de fått det til? Oppturer og nedturer underveis i arbeidet. Henning Lervåg, Leder Miljøpakken Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Status for prosjekter i Trøndelag Miljøpakken for transport i Trondheim 19.09.12 Henning Lervåg Prosjektleder Både investeringsprogram og politiske forpliktelser Politiske virkemidler: Investeringsprogram:

Detaljer

Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt

Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt Hva er Miljøpakken? Berit Brendskag Lied Regionvegsjef Statens vegvesen Region midt Hvorfor? Trondheimsregionen er i sterk vekst. Vi må derfor legge til rette for mer effektiv trafikkavvikling både for

Detaljer

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder Miljøpakke for Transport i Trondheim Juni 2011 Henning Lervåg Prosjektleder 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Utfordringer: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972

Saksframlegg. BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 Saksframlegg BELØNNINGSTILSKUDD TIL BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK 2009-2012 Arkivsaksnr.: 09/27972 ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: Formannskapet er fornøyd

Detaljer

Miljøpakken. mål, resultater og planer. Trondheim 27. november 2012 Henning Lervåg Leder Miljøpakken

Miljøpakken. mål, resultater og planer. Trondheim 27. november 2012 Henning Lervåg Leder Miljøpakken Miljøpakken mål, resultater og planer Trondheim 27. november 2012 Henning Lervåg Leder Miljøpakken 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Bakgrunn: Byvekst - Klima - Folkehelse 5 000 4 500 4

Detaljer

Vedlegg Miljøpakkens prosjektrammer og inntektsgrunnlag

Vedlegg Miljøpakkens prosjektrammer og inntektsgrunnlag Notat fra Sekretariatet Vedlegg 13-18 Miljøpakkens prosjektrammer og inntektsgrunnlag 219-23 Rammene for tiltak i Miljøpakken ble sist behandlet lokalpolitisk av bystyret og fylkestinget i 212 og vedtatt

Detaljer

Saksframlegg. Trondheim kommune støtter forslaget om å ta bort avgiften på rampene på Ranheim når bomstasjonen på Være kommer i drift.

Saksframlegg. Trondheim kommune støtter forslaget om å ta bort avgiften på rampene på Ranheim når bomstasjonen på Være kommer i drift. Saksframlegg MILJØPAKKE FOR TRANSPORT I TRONDHEIM Status og samarbeidsrutiner, høring av takst- og rabattsystem samt prioritering av prosjekter i 2010 Arkivsaksnr.: 08/25207 Saksbehandler: Henning Lervåg

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik

Miljø- og transportpakke i Trondheim. Ordfører Rita Ottervik Miljø- og transportpakke i Trondheim Ordfører Rita Ottervik Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk

Detaljer

Miljø- og transportpakke i Trondheim

Miljø- og transportpakke i Trondheim Miljø- og transportpakke i Trondheim Et klimaforlik som omfatter en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale om: Trafikkbegrensende arealbruk Restriktiv parkeringspolitikk

Detaljer

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der

Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der Vedlegg 1 Utdypende beskrivelse av viktige føringer for utforming av bompengeordninger i byomra der En enkel vurdering av de viktigste føringene for utforming av bompengeordninger i byområdet er foretatt

Detaljer

Miljøpakken i Trondheim

Miljøpakken i Trondheim Miljøpakken i Trondheim Kjetil Strand Statens vegvesen Region midt Trondheim Trondheim Norges 3. største by Bergen Stavanger Oslo Stor befolkningsvekst 240 000 175 000 Byens utstrekning 1915-2000 1915

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Mål Resultat så langt Hva skjer framover Organisering September 2014 Tore Langmyhr Miljøpakken: Både politiske forpliktelser og investeringsprogram Politiske virkemidler:

Detaljer

Tidsplan for 2014-saken

Tidsplan for 2014-saken Prosjekter 014 Tidsplan for 014-saken - Trondheim kommune Sør-Trøndelag fylkeskommune - 07.05.13: Kommunalt råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne - 08.05.13: Ungdommens bystyre 14.05.13: - Saken

Detaljer

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til

E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N. Fylkesrådet legger saken fram for fylkestinget med slikt forslag til Saknr. 10/7624-2 Ark.nr. Q10 Saksbehandler: Per Olav Bakken E6 GARDERMOEN - KOLOMOEN - FINANSIERING FASE 3 - MINNESUND - LABBDALEN N Fylkesrådets innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken fram for

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Globalt perspektiv Miljøpakken for transport i Trondheim.. lokale utfordringer 8.10.2009 Henning Lervåg Byplankontoret Trondheim kommune Utfordringer: Byvekst Klima 5 000 4 500 4 000 3 500 3 000 Årlig

Detaljer

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23.

Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. NVF Transport i byer: Seminar Reykjavik 22.-23. september 2014: «Endring av reisevaner» Miljøpakken Trondheim: lavere klimagassutslipp kortere bilkøer mindre trafikkstøy Eva Larsen Statens vegvesen Region

Detaljer

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Januar 2012

Miljøpakke for Transport i Trondheim. Januar 2012 Miljøpakke for Transport i Trondheim Januar 2012 Miljøpakke for transport: en helhetlig pakke av tiltak 6 partier i Trondheim bystyre har underskrevet en avtale: Politiske virkemidler: Investeringsprogram:

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim - Betydning for bylufta? Mål Resultat så langt Hva skjer framover Suksesskriterier Utfordringer Bedre Byluft forum sep 2014 Tore Berg, Miljøenheten TK (ref.: Tore

Detaljer

Miljøpakken mål, virkemiddel og resultater

Miljøpakken mål, virkemiddel og resultater Byutvikling for bedre luft og klima: Miljøpakken mål, virkemiddel og resultater Trondheim 8. oktober 2012 Henning Lervåg Prosjektleder Både investeringsprogram og politiske forpliktelser Politiske virkemidler:

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram (23) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K21 Arkivsaksnr: 2014/4043-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2015-18 (23) for Miljøpakke for transport

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 MØTEREFERAT Vår dato 27.11.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 31.10.2014, 11:00 15:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, Lars Aksnes, Tore Sandvik, Berit

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato:

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 121 Arkivsaksnr.: 13/6768-2 Dato: 27.05.13 PRINSIPPVEDTAK TRAFIKANTBETALING OG VIDEREFØRING AV AVTALE OM BELØNNINGSMIDLER â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET

Detaljer

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012

KVUer - transport- og bypolitikken. Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 KVUer - transport- og bypolitikken Gyda Grendstad Statens vegvesen Vegdirektoratet 23.Januar 2012 1. Nye politiske signaler med NTP 2010-2019 to delt politikk- by/land For byer legges vekt på: - helhetlig

Detaljer

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring

Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring Saksframlegg Arkivsak-dok. 17/8582-1 Saksbehandler Arild Richard Syvertsen Utvalg Møtedato Fylkesutvalget 27.06.2017 Mulighetsstudie Bymiljøpakke arendal- og grimstadregionen - høring 1. FORSLAG TIL VEDTAK

Detaljer

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017

Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken. Rita Ottervik, 23. mars 2017 Hva Trondheim har fått ut av Miljøpakken Rita Ottervik, 23. mars 2017 2008: Byen og køene vokser - 0 kr fra staten til transport i Trondheim 2017: 0 kr fra staten har blitt 7200 millioner Slik startet

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12.

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00. Saksliste. Godkjenning av referat fra møte 14.12. MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 25.04.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 20.03.2013, 10:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore

Detaljer

I denne kollektivutredningen har vi tatt utgangspunkt i følgende:

I denne kollektivutredningen har vi tatt utgangspunkt i følgende: 1 Forord Trondheim kommune har i juni 2008 vedtatt en miljøpakke for transport i Trondheim. I St.prp. nr. 85 i 2009 samtykket Stortinget i at bompengeselskapet får løyve til å sette i gang innkreving av

Detaljer

8. Klimautslipp fra transport i kommunens virksomhet reduseres med 40 %

8. Klimautslipp fra transport i kommunens virksomhet reduseres med 40 % Bakgrunn for Miljøpakken Miljøpakken er et samarbeid mellom Trondheim kommune, Statens vegvesen og Sør-Trøndelag fylkeskommune, og skal gi bedre hovedvegnett og kollektivtilbud, og bedre forholdene for

Detaljer

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken

Statens vegvesen. Mulighet for bompengefinansiering av trafikkløsning i Presterødbakken Statens vegvesen Notat Til: Fra: Kopi til: Bypakke Tønsberg-regionen Statens vegvesen Region sør, Styrings- og strategistab Saksbehandler/telefon: Karl Sandsmark Vår dato: 12.04.2016 Vår referanse: 16/55426-2

Detaljer

Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal

Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal Arkiv: Q33 Arkivsaksnr: 2017/1212-2 Saksbehandler: Ole Christian Iversen Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Kommunestyret Omlegging av takst- og rabattstruktur E6 Trondheim-Stjørdal

Detaljer

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad

Askøyveiene AS. Askøypakken. Statusrapport bompengesøknad Askøyveiene AS Askøypakken Statusrapport bompengesøknad Februar 2011 INNLEDNING Askøy kommune er en vekstkommune. Folketallet er ca. 25.000 i dag og ventes å passere 30.000 rundt 2025. Næringslivet er

Detaljer

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet

39/15 Orientering om forenklet analyse av kostnader for å nå nullvekstmålet MØTEREFERAT Vår dato 6.10.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 2.10.2015, 8 10:30 Sted: Miljøpakkens prosjektrom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik,

Detaljer

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor?

Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Kollektivtrafikken i Trondheim de 3 siste årene er en suksess Hvorfor? Innlegg på kollektivkonferanse i Kristiansand 19.04.12 v/torbjørn Finstad,, leder av kollektivgruppen i Miljøpakken Ansvarsdeling,

Detaljer

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen

LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK. Vedlegg til saken: A: Trykte vedlegg: - Statens vegvesen - Finansiering av FV 863 Langsundforbindelsen SAKSFRAMLEGG Arkivsaksnr.: 09/544-19 Løpenr.: 5810/11 Arkiv: Q30 SAKSARKIV Saksbehandler: Jan Egil Vassdokken LANGSUNDFORBINDELSEN - FINANSIERINGSTILTAK Innstilling til v e d t a k: ::: Samferdselskomiteens

Detaljer

Økonomiske konsekvenser av å redusere rushtidsavgiften i Bymiljøpakken

Økonomiske konsekvenser av å redusere rushtidsavgiften i Bymiljøpakken Økonomiske konsekvenser av å redusere rushtidsavgiften i Bymiljøpakken Sekretariatet august 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no

Detaljer

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013

Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Jærenpakke 2 Statusrapport juni 2013 Samferdselssjef Gottfried Heinzerling Utgangspunkt: Arbeidet med Jærenpakke 2 er basert på konseptvalgutredningens alternativ 3A. KVU: Konsept 3A «Buss- og jernbanebasert

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 26.5.2014, 9:00 14:00

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 26.5.2014, 9:00 14:00 MØTEREFERAT Vår dato 7.7.2014 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 26.5.2014, 9:00 14:00 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik, STFK

Detaljer

Trafikantbetaling av Buskerudbypakke Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen

Trafikantbetaling av Buskerudbypakke Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen Trafikantbetaling av Buskerudbypakke 2 1. Historikk 2. Mulighetsstudien 3. Videre prosess 4. Videreføring av belønningsordningen Hva sier Buskerudbyens samarbeidsavtale? ATM prosjektet skal initiere og

Detaljer

Status Bypakke Nord-Jæren. Stine Haave Åsland 5. januar 2017

Status Bypakke Nord-Jæren. Stine Haave Åsland 5. januar 2017 Status Bypakke Nord-Jæren Stine Haave Åsland 5. januar 2017 Samferdselsdepartementets vurdering av Bypakke Nord-Jæren Ambisjonene i pakken er i tråd med de nasjonale målene for trafikkvekst i storbyområdene

Detaljer

Saksframlegg. Miljøpakken - Søknad om gjennomføring av trinn 2. Trondheim kommune

Saksframlegg. Miljøpakken - Søknad om gjennomføring av trinn 2. Trondheim kommune Saksframlegg Miljøpakken - Søknad om gjennomføring av trinn 2 Arkivsak.: 12/8503 Forslag til vedtak/innstilling: Trondheim kommune vedtar å søke om endring av innkrevingssystemet for å finansiere innholdet

Detaljer

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben

Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør. Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben Bransjetreff Arendal 11.11.2013 Bypakker og bymiljøavtaler i Region sør Avdelingsdirektør Dagfinn Fløystad Styring- og strategistaben 1 NTP 2014-2023: Bymiljøavtaler Mål i NTP 2014-2023 og Klimameldingen

Detaljer

Byrådssak 271/10. Dato: 4. mai 2010. Byrådet. E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner BBY-714-200513584-74

Byrådssak 271/10. Dato: 4. mai 2010. Byrådet. E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner BBY-714-200513584-74 Dato: 4. mai 2010 Byrådssak 271/10 Byrådet E 39 Bergen - Os. Plassering av bomstasjoner NIHO BBY-714-200513584-74 Hva saken gjelder: I Nasjonal transportplan (2010-2019) er det gitt klarsignal for å bygge

Detaljer

Forslag til finansiering av Harstadpakken. Hans-Arne Haugland Prosjektleder Harstad/Bjarkøy

Forslag til finansiering av Harstadpakken. Hans-Arne Haugland Prosjektleder Harstad/Bjarkøy Forslag til finansiering av Harstadpakken Hans-Arne Haugland Prosjektleder Harstad/Bjarkøy Bakgrunn Transportplan for Harstad 1995 Kommuneplan for Harstad 2009 Trafikksikkerhetsplan for Harstad 2010-2013

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad

Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Miljøpakken for transport i Trondheim, seminar Miljøringen 12.november 2014, kommunikasjonsrådgiver Hans Kringstad Bred politisk allianse Mål: Endre reisevaner til 50 % bil, 50 % miljøvennlig Finansiering:

Detaljer

E18 Lysaker Ramstadsletta forslag til bompengeordning. Kommunaldirektør Arthur Wøhni`

E18 Lysaker Ramstadsletta forslag til bompengeordning. Kommunaldirektør Arthur Wøhni` E18 Lysaker Ramstadsletta forslag til bompengeordning Kommunaldirektør Arthur Wøhni` 28.08.18 E18 Lysaker - Ramstadsletta Forslag til finansiering med bompenger Fra Statens vegvesen -Region øst Grunnlag

Detaljer

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato:

Saksframlegg. Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/ Dato: Lillehammer kommune Saksframlegg Saksb: Nanna Egidius Arkiv: Q33 18/8732-2 Dato: 23.10.2018 Saken behandles slik: UTVALG MØTEDATO UTVALGSSAKNR Kommunestyret 29.11.2018 KS-/ Formannskapet 13.11.2018 FS-/

Detaljer

3/15 Handlingsprogram 2015-18: Finansieringstabell og høringsuttalelser. 6/15 Statlige avklaringer av rammer for forhandlig av Bymiljøavtaler

3/15 Handlingsprogram 2015-18: Finansieringstabell og høringsuttalelser. 6/15 Statlige avklaringer av rammer for forhandlig av Bymiljøavtaler MØTEREFERAT Vår dato 25.2.2015 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 4.2.2015, 10:00 13:15 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Rita Ottervik, TK Lars Aksnes, SVV Tore Sandvik, STFK

Detaljer

Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes

Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene. Fung. vegdirektør Lars Aksnes Vegdirektørens time Signaler og forventninger til bompengeprosjekter og bompengeselskapene Fung. vegdirektør Lars Aksnes Innledning Bompenger blir et stadig viktigere instrument for vegfinansiering, tross

Detaljer

RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING

RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING Arkivsaksnr.: 06/169-181 Arkivnr.: PLAN 84 Saksbehandler: Rådgiver politikk og samfunn, Anne Grønvold RV 4 I LUNNER KOMMUNE - PRINSIPPUTTALELSE TIL BOMPENGEORDNING Hjemmel: Rådmannens innstilling: Lunner

Detaljer

Miljøpakken. Resultater Virkemidler Erfaringer. Tore Langmyhr Miljøpakkens Sekretariat sept 2017

Miljøpakken. Resultater Virkemidler Erfaringer. Tore Langmyhr Miljøpakkens Sekretariat sept 2017 Miljøpakken Resultater Virkemidler Erfaringer Tore Langmyhr Miljøpakkens Sekretariat sept 2017 Miljøpakkens kjennetegn 10 klare og etterprøvbare mål Nullvekst i biltrafikken og 20 % red. klimagass Ambisiøse,

Detaljer

Saksframlegg. 3) Prioriterte oppgaver på fylkesvegnettet i Trondheim framgår av vedlegg 2. ::: Sett inn innstillingen over denne linja

Saksframlegg. 3) Prioriterte oppgaver på fylkesvegnettet i Trondheim framgår av vedlegg 2. ::: Sett inn innstillingen over denne linja Saksframlegg FYLKESVEGPLAN 2010-2019 Arkivsaksnr.: 09/12397 Saksbehandler: Tore Langmyhr ::: Sett inn innstillingen under denne linja Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune forutsetter at spleiselaget

Detaljer

Inntektsforutsetninger og erfaringer. første halvår med drift i Bymiljøpakken

Inntektsforutsetninger og erfaringer. første halvår med drift i Bymiljøpakken Inntektsforutsetninger og erfaringer første halvår med drift i Bymiljøpakken Sekretariat for Bymiljøpakken mai 2019 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger

Detaljer

Omlegging til mer miljøvennligtransport Hvordan gjør vi det inspirasjon fra Miljøpakken

Omlegging til mer miljøvennligtransport Hvordan gjør vi det inspirasjon fra Miljøpakken Omlegging til mer miljøvennligtransport Hvordan gjør vi det inspirasjon fra Miljøpakken 13.2.2017 Henning Lervåg leder Miljøpakkens sekretariat Miljøpakkens kjennetegn 10 klare og etterprøvbare mål Nullvekst

Detaljer

Revidert bymiljøavtale

Revidert bymiljøavtale Revidert bymiljøavtale 2018 29 Gjeldende avtale 2016-2023: Det åpnes for å vurdere en eventuell reforhandling av bymiljøavtalen etter at Nasjonal transportplan for perioden 2018 2029 er lagt fram. Ved

Detaljer

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg Arkivsak-dok. 12/00339-1 Saksbehandler Laila Vestby Saksgang Møtedato Sak nr. Plan- og økonomiutvalget 02.02.2012 Bystyret 16.02.2012 Prinsippvedtak om bompengefinansiering av transportpakke Nedre Glomma/Sarpsborg

Detaljer

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim

Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport i Trondheim Arkiv: K00 Arkivsaksnr: 2015/4020-2 Saksbehandler: Rolf Brovold Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Formannskapet Uttalelse til forslag til handlingsprogram 2016-2019 (2024) for Miljøpakke for transport

Detaljer

Saksframlegg. 2) Transportplan for Trondheim, inkludert handlingsprogram , legges fram for politisk behandling medio 2005.

Saksframlegg. 2) Transportplan for Trondheim, inkludert handlingsprogram , legges fram for politisk behandling medio 2005. Saksframlegg TRANSPORTPLANMELDING FOR TRONDHEIM Arkivsaksnr.: 04/12441 Saksbehandlere: Tore Langmyhr og Merete Kvidal Forslag til innstilling: 1) Det videre transportplanarbeidet skal legge opp til en

Detaljer

Økonomiske konsekvenser Rushtidsavgift

Økonomiske konsekvenser Rushtidsavgift Økonomiske konsekvenser Rushtidsavgift Oppdatert med trafikktall for oktober 2018 Besøksadresse: Bergelandsgata 30, 4012 Stavanger Postadresse: Postboks 43, 6861 Leikanger bymiljopakken@vegvesen.no www.

Detaljer

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE

MØTEINNKALLING. Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært SAKSLISTE KARMØY KOMMUNE MØTEINNKALLING Utvalg: Formannskapet Møtested: Formannskapssalen Møtedato: 08.05.07 Tid: Kl. 17.30 Ekstraordinært Eventuelle forfall må meldes til møtesekretær på telefon 52 85 74 19/21.

Detaljer

04.09.2014. Buskerudbypakke 2

04.09.2014. Buskerudbypakke 2 04.09.2014 Buskerudbypakke 2 Felles areal- og transportplan er vedtatt Fremlagt skisse er grunnlag for drøfting og forhandling med staten Buskerudbypakke 2 finansiering Statlige midler Bymiljøavtalemidler

Detaljer

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset

Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset Tilleggsnotat vedrørende sørvendte ramper i Sluppenkrysset I forbindelse med et innspill fra Selsbakk velforening ble det avholdt et folkemøte hos Selsbakk velforening med representanter fra bygningsrådet.

Detaljer

Inntektene fra bomsnitt mot Klæbu kommer i tillegg med ca 15 mill kr per år, totalt ca 170 mill kr.

Inntektene fra bomsnitt mot Klæbu kommer i tillegg med ca 15 mill kr per år, totalt ca 170 mill kr. Forslag fra Geir Waage (Ap), Knut Fagerbakke (SV), Marte Løvik (Sp), Geirmund Lykke (KrF), Yngve Brox (H), Jan Bojer Vindheim (MDG), Arne Byrkjeflot (R), Jon Gunnes (V): 1. Trondheim kommune vedtar å søke

Detaljer

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2

Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Høringsuttalelse til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke 2 Hensikten med saken er å gi en felles høringsuttalelse fra de 5 kommunene og Buskerud fylkeskommune til Konseptvalgutredning for Buskerudbypakke

Detaljer

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland

Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker til behandling høsten 2010: KVU høringsuttalelse (konseptvalgutredning for Grenland) Bypakke Grenland Felles saker i et regionalt samarbeid Forpliktende samarbeid på tvers av kommunegrenser

Detaljer

Helhetlig samferdselsløft i Buskerudby-området

Helhetlig samferdselsløft i Buskerudby-området Buskerudbypakke 2 Helhetlig samferdselsløft i Buskerudby-området Behov for omfattende satsing på tog, buss, vei, sykkel, gange, pendlerparkeringer og knutepunkter de kommende 15-20 årene. Vi følger opp

Detaljer

Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner grense - Jaren

Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner grense - Jaren Arkivsaksnr.: 06/169 Lnr.: 312/17 Ark.: PLAN 84 Saksbehandler: rådgiver politikk og samfunn Anne Grønvold Forslag til omlagt takst- og rabattstruktur for bompengeinnkrevingen på strekningen Rv 4 Lunner

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Nedre Glomma. Mandat for byutredning i Nedre Glomma I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for

Detaljer

Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene

Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Saknr. 17/306-3 Saksbehandler: Rune Hoff Strekningen E16 Kongsvinger-Slomarka - Forslag om omlegging av dagens takst- og rabattstruktur ved bomstasjonene Innstilling til vedtak: Fylkesrådet legger saken

Detaljer

Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken

Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken Slik har Trondheim stanset veksten i biltrafikken Kjennetegn ved Miljøpakken Viktige grep Resultater Bymiljøavtale Kjetil Strand Strategisjef Statens vegvesen Region midt Vegen og vi nr 3 2007.. Nedlegging

Detaljer

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø.

I dette mandatet beskrives krav til innhold, organisering av og framdrift for byutredningen for Tromsø. Mandat for byutredning i Tromsø I retningslinje 2 (R2) for arbeidet med Nasjonal transportplan 2018-2029 ble transportetatene bedt om å lage byutredninger for å belyse virkemidler og kostnader for å oppfylle

Detaljer

Prop. 102 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak)

Prop. 102 S. ( ) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Prop. 102 S (2017 2018) Proposisjon til Stortinget (forslag til stortingsvedtak) Revidert finansieringsopplegg for E6 Helgeland nord, inkl. utbedring av strekningen Krokstrand sentrum Bolna, i Nordland

Detaljer

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti

Rv 80 Løding-Vikan inkl Tverlandsbrua. Finansiering og kommunal garanti Byplankontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 04.11.2009 61916/2009 2004/3191 113 Saksnummer Utvalg Møtedato Formannskapet 18.11.2009 09/160 Formannskapet 23.11.2009 09/171 Bystyret 10.12.2009

Detaljer

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr

Saksframlegg. BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Saksframlegg BELØNNINGSORDNING FOR BEDRE KOLLEKTIVTRANSPORT OG MINDRE BILBRUK Arkivsaksnr.: 05/00495 Saksbehandler: Tore Langmyhr Forslag til vedtak: 1) Trondheim kommune prioriterer følgende områder for

Detaljer

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2

Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/ Dato: HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Frode Graff Arkiv: 026 N00 &13 Arkivsaksnr.: 13/5869-2 Dato: 27.05.2013 HØRINGSUTTALELSE TIL KONSEPTVALGUTREDNING FOR BUSKERUDBYPAKKE 2 â INNSTILLING TIL FORMANNSKAPET/BYSTYRET:

Detaljer

Veiprising til skrekk og advarsel?

Veiprising til skrekk og advarsel? Veiprising til skrekk og advarsel? Erfaringer fra arbeidet i Tromsø kommune Kommunevegdagene 2011 Tromsø 23-24.mai Hvordan får Tromsø folk til å reise annerledes? Reisemiddelfordeling i Tromsø 40 % av

Detaljer

Storbyer i utakt med Klimameldingen

Storbyer i utakt med Klimameldingen Biltrafikken skal reduseres kraftig, men: Storbyer i utakt med Klimameldingen Av Bård Norheim og Katrine Kjørstad Norheim er daglig leder i Urbanet Analyse og medlem av MD s faglige råd for bypolitikk.

Detaljer

Miljøløftet Tiltak og virkemidler

Miljøløftet Tiltak og virkemidler Miljøløftet Tiltak og virkemidler Adelheid Nes, sekretariatsleder. 07.11.2017 Innhold Kort om byvekstavtalen i Bergen Målsettinger og porteføljestyring Tiltak og virkemidler Måloppnåelse 07.11.2017 Kort

Detaljer

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen

BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen BISEK: Holdningsundersøkelse i Trondheim- og Oslosregionen Kåre Skullerud, Farideh Ramjerdi & Jon Martin Denstadli BISEK Workshop, Januar 26, 2015 Oslo Disposisjon Holdningsundersøkelse i Trondheimsregionen

Detaljer

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402

SAKSFRAMLEGG. Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 SAKSFRAMLEGG Saksbehandler: Merete B. Hessen Arkiv: Q12 Arkivsaksnr.: 11/402 Rådmannens innstilling: 1. Det vises til vedlagt utredning fra Statens Vegvesen, region nord 2. Skånland kommune ber om at det

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 14.6.2013, 10:00 14:15. Godkjenning av referat fra møte 3.5.2013

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 14.6.2013, 10:00 14:15. Godkjenning av referat fra møte 3.5.2013 MØTEREFERAT Vår referanse Vår dato 23.8.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 14.6.2013, 10:00 14:15 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore Sandvik,

Detaljer

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse

Namdalseid kommune. Saksframlegg. Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Namdalseid kommune Saksmappe: 2012/8181-32 Saksbehandler: Kjell Einvik Saksframlegg Fv17 Steinkjer - Namsos, bomvegprosjektet. Uttalelse Utvalg Utvalgssak Møtedato Namdalseid formannskap Namdalseid kommunestyre

Detaljer

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt?

Fakta om bompenger. Hvorfor bompenger? Hvem bestemmer bruk av bompenger? Hvilke roller spiller de ulike aktørene i et bompengeprosjekt? Fakta om bompenger Utarbeidet for E6-forum Oppland, av Statens vegvesen v/e6 Biri-Otta-prosjektet og Oppland fylkeskommune. Det som fremgår her, er vanlig praksis for alle norske vegprosjekt. Her får du

Detaljer

Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim

Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim Areal- og parkeringspolitikk i Trondheim 1998 1999 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 Trender: Byvekst Klimautfordringer 5 000 4 500 4 000 Årlig befolkningsvekst i Trondheim og Trondheimsregionen

Detaljer

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016

Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Organisering av Region vest Solamøtet 2016 «Møte med Rogalandsbenken» 12. januar 2016 Helge Eidsnes Regionvegsjef 1 [mrd. kr] Budsjettutvikling 2011-2017 Region vest: totalbudsjett 16 14 12 10 Fylkesveg

Detaljer

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten

Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten Finansieringsanalyse Fase 1 Vegpakke Salten 28.11.2005 INNLEDNING... 3 1 PROSJEKTOVERSIKT... 4 1.1 AKTUELLE PROSJEKTER:... 4 1.1.1 Forslag til Fremdriftsplan... 6 1.2 STATLIGE INVESTERINGER... 6 1.2.1

Detaljer

SITUASJONSBESKRIVELSE

SITUASJONSBESKRIVELSE Partnerskapet SITUASJONSBESKRIVELSE Sammenvevd bo- og arbeidsmarked Høy andel av samlet vekst i landsdelen Spredt bosetting Sterk vekst i biltrafikken -rushtidsproblematikk For lav kollektiv- og sykkelandel

Detaljer

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30. Godkjenning av referat fra møte 14.6.2013

MØTEREFERAT. Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken. Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30. Godkjenning av referat fra møte 14.6.2013 MØTEREFERAT Vår dato 18.10.2013 Gjelder: Møte i Kontaktutvalget for Miljøpakken Dato og tid: 4.10.2013, 9:30 12:30 Sted: Ordførerens møterom Til stede: Referent: Rita Ottervik, TK Tore Sandvik, STFK Lars

Detaljer

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst).

b. Hva er siste gjeldende samlede kostnadsanslag for Nye Veier sin portefølje og hva er siste samlede anslag for samlet bompengenivå (kr og pst). Meld.St. 33 (2016-2017) Nasjonal transportplan 2018-2029 Spørsmål 6. Av vedlegg 1 framgår det at det for veiprosjekter i regi av Statens vegvesen fram til første halvdel av 2030-tallet skal gjennomføres

Detaljer

Forslag til Bypakke Nord-Jæren

Forslag til Bypakke Nord-Jæren Forslag til Bypakke Nord-Jæren Februar 2015 Bypakke Nord-Jæren BYPAKKE NORD-JÆREN Bypakke Nord-Jæren blir ny bompengepakke i,, og fra 2017. Vedtaket i fylkestinget kan leses på www.rogfk.no/vaare-tjenester/samferdsel/bypakke-nord-jaeren

Detaljer

Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse.

Fylkestinget viser til Statens vegvesen brev av 11. Juli 2013, og gir følgende uttalelse. Saknr. 12/3486-15 Saksbehandler: Rune Hoff Fylkesrådets innstilling til vedtak: ::: Sett inn innstillingen under denne linja Fylkesrådet legger saken frem for fylkestinget med slikt forslag til vedtak:

Detaljer

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017)

Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) Byggebørsen 10.Februar 2014 Investeringer nye prosjekt. Drift/vedlikehold og fagkontrakter for Statens vegvesen i Sør-Trøndelag 2014 2015 (2017) v. Avdelingsdirektør Eva solvi Noen stikkord Riksveg Handlingsprogram

Detaljer

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune

Nasjonal transportplan : Bysatsing gjennom byvekstavtaler. Bjørne Grimsrud. Formannskapet i Kongsberg kommune Nasjonal transportplan 2018-2029: Bysatsing gjennom byvekstavtaler Bjørne Grimsrud Formannskapet i Kongsberg kommune 18.10.2017 Strategiske mål 2030 Tilrettelegge for framtidens transportsystem Utvikle

Detaljer

Miljøpakken for transport i Trondheim

Miljøpakken for transport i Trondheim Miljøpakken for transport i Trondheim Ca 11 mrd 2010-2025 Bedre Hovedvegnett (50 %) kollektivtilbud tilbud til gående og syklende Mindre klimagassutslipp køproblemer trafikkstøy Færre trafikkulykker Virkemidler

Detaljer