Humaniorameldingen - Innspill fra UiT Norges arktiske universitet

Transkript

1 Avdeling for forskning og utviklingsarbeid Deres ref.: Vår ref.: 2016/2834 Dato: Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 OSLO Humaniorameldingen - Innspill fra UiT Norges arktiske universitet Vi viser til invitasjon fra Kunnskapsdepartementet 12. februar 2016 om innspill til arbeidet med en stortingsmelding om humanistisk forskning og utdanning. Vi takker for muligheten for å gi innspill til Humaniorameldingen og ser fram til å lese den ferdige meldingen. Saken har vært på høring i de humanistiske fagmiljøene ved UiT, og det har kommet skriftlige innspill fra Fakultet for humaniora, samfunnsvitenskap og lærerutdanning (HSL-fak) og fra Tromsø Museum - Universitetsmuseet (TMU). Innledende kommentarer UiT vil berømme statsråden og Kunnskapsdepartementet (KD) for den tilnærmingen til humaniora som kommer til uttrykk i høringsbrevet. Brevet forteller at norske myndigheter anerkjenner humanioras sentrale plass i universitetssystemet. I tillegg er spørsmålene KD vil belyse langt på vei sammenfallende med spørsmål som de humanistiske fagmiljøene selv, ønsker å løfte frem som viktige for humaniora i dagens Norge. I høringsbrevet lister KD opp fire problemområder som særlig ønskes belyst: Fagintern relevans Samfunnsrelevans Arbeidslivsrelevans Skolen og lærerutdanningen Under blir hvert av områdene kommentert. Siden de to sistnevnte henger nært sammen blir disse kommentert under ett. Fagintern relevans Det finnes mange humanistiske fag og studietilbud som er så sentrale i forsknings- og utdanningssammenheng at ethvert universitet av en viss størrelse bør ha egne fagmiljø og studietilbud i fagene. Humaniora har også en rekke små fag som ikke hører hjemme i denne kategorien. For disse fagområdene er det av flere grunner fornuftig å tenke seg en sterkere Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no / org.nr

2 arbeidsdeling både nasjonalt og i nordisk sammenheng. For det første vil dette kunne hindre en situasjon der institusjonene utarmer egne miljø, eller parallelt legger ned tilbud slik at man i verste fall mister kompetanse og beredskap nasjonalt og internasjonalt. For det andre er det et problem for fagpersoner og studenter å skulle arbeide i miljø som er så små og fragmenterte at ordinære forsknings- og undervisningsaktiviteter er vanskelig, eller kanskje umulig å gjennomføre. For det tredje er det nødvendig å diskutere hvilke nye humanistiske fag som bør etableres på universitetsnivå i Norge, slik at oppbyggingen resulterer i levedyktige fagmiljø, og ikke i enkeltpersoner og nye fragmenterte miljø spredt rundt på enhetene. Dersom målet med sterkere arbeidsdeling er å få institusjonene til å ta et mer koordinert ansvar for hvor innsatsen skal kanaliseres, er dette positivt. Det er ikke tilstrekkelig å bare oppmuntre fagmiljøene selv til samarbeid. Vår erfaring er at SAK-prosesser i humanistiske fag som ikke skjer innenfor rammene av en fusjonsprosess, ikke gir nevneverdige resultater med henblikk på arbeidsdeling og konsentrasjon. Dersom Humaniorameldingen er et signal om at KD ønsker å spille en mer aktiv rolle for å få til arbeidsdeling, hilses dette velkommen. Dette bør imidlertid gjøres i samarbeid med institusjonene. UiT Norges arktiske universitet (UiT) vil særlig konsentrere sin fremtidige innsats omkring forskning på språk, litteratur, historie, arkeologi, religion og kultur i det (sub)-arktiske området. Dette vil også omfatte en videreføring av den allerede sterke satsingen på samisk- og urfolksrelatert forskning, forskning på andre språklige og kulturelle minoriteter og fremmedspråk, som blant annet russisk. I tillegg har UiT et ansvar for å videreutvikle de fagmiljøene som er nasjonalt og internasjonalt fremragende, herunder språkvitenskap. På disse satsingsområdene vil UiT ha godt utbygde studietilbud, til tross for at man som følge av demografien ikke alltid kan forvente store studentkull. Dette vil i sin tur kreve at man har en basisfinansiering som kan kompensere for lav studiepoengproduksjon og liten resultattildeling. TMU er regionens største museum og har unike samlinger som dokumenterer det mangfold av kulturer som er representert i nordområdene. Samlingene, som representerer en organisert kunnskapsoppbygging, er dessuten ofte den eneste dokumentasjonen innenfor et gitt felt. Sammen med de øvrige universitetsmuseene har TMU ansvar for at samlingene er tilgjengelige for forskning, både for universitetenes egne forskere og andre forskere i inn- og utland. Digitaliseringen av samlingene gjennom samarbeidet MUSIT, som drifter databaser og kreerer portaler for du ulike samlingsdatabasene, er sentral i så måte. Universitetsmuseenes samlinger er primærkilder, og er kilder til forskning og forvaltning for en rekke fagområder innen humaniora, kulturarv og kulturminneforvaltning. Samfunnsrelevans Under dette punktet stiller KD spørsmål om humaniora er tilstrekkelig samfunnsrelevant og om samfunnsrelevansen er tydelig nok. Etter vårt syn er ikke samfunnsrelevansen tydelig nok. Både Det nasjonale fakultetsmøtet for humanistiske fag og HSL-fak har ved UiT satt økt synlighet som et av sine viktigste strategiske mål. Slik begrepet «samfunnsrelevans» benyttes i den pågående evalueringen av norsk humanistisk forskning er dette et eksempel på en bred og pragmatisk tilnærming som tillater et mangfold av perspektiver på samfunnsnytten i humaniora. En humanistisk kjernekompetanse er å tolke kulturelle symboler, altså ord, bilder, historier, verdier med mer. Universitetsmuseenes samfunnsansvar er viktig. Ved UiT vil TMU videreutvikle sitt bidrag til kritisk refleksjon og diskusjon rundt de store samfunnsutfordringene knyttet til klima og miljø, UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 2

3 kulturell mangfold, migrasjon og kulturforståelse. Universitetsmuseene er veletablerte arenaer for dialog med samfunnet gjennom utstillingsvirksomheten, omvisninger, arrangementer, begivenheter og tiltak som åpner for ordskifte mellom forskere og publikum på nye måter. Det er et uttalt politisk ønske at forskningen skal bidra med løsninger til de store samfunnsutfordringene, og humaniora vil her være bidragsyter for å finne løsninger. UiT vil peke på følgende områder der forskning og kompetanse fra humaniora er nødvendig for å løse de store samfunnsutfordringene: Migrasjon og integrering Dette er en av de største og mest aktuelle samfunnsutfordringene vi står overfor. UiT regner derfor med at dette temaet vil bli koblet til de satsingsområdene regjeringen har meislet ut i langtidsplanen for forskning, når denne skal revideres. Et delaspekt i dette er sikkerhet og faktorer som påvirker oppfatningen av sikkerhet både på individ-, gruppe- og samfunnsnivå. Humanioras selvstendige og helt nødvendige bidrag her er vår kompetanse innenfor språk, kommunikasjon, kultur, religion og historie. Ved UiT er det også flere miljøer som forsker på migrasjon, deriblant migrasjons- og innvandringshistorie. Teknologiutviklingen Forskning innenfor eksempelvis nanoteknologi og bioteknologi gir humaniora en unik mulighet til å spille en mer aktiv og selvstendig rolle, siden det er stor grad av politisk enighet om at disse forskningsområdene ikke kan overlates til teknologene alene. Humanistisk forskning, med blant annet kompetanse innen filosofisk grunnlagsetikk, språk og kommunikasjon, historiske og kulturelle endringsprosesser, er nødvendig for å forstå de etiske, kulturelle og samfunnsmessige konsekvensene av teknologiutviklingen og teknologisk forskning, og kompleksiteten knyttet til disse prosessene. Flere humanistiske fag driver også egen innovasjon og teknologiutvikling, og ved UiT gjelder dette i særdeleshet fagmiljøet i samisk språkteknologi, Giellatekno. Arbeidet som gjøres ved Giellatekno handler om datamaskiner som kan for eksempel grammatikk, intelligente ordbøker, datastøttet språklæring, stavekontroller og maskinoversetting. Utvikling av terminologi og språkteknologiske verktøy er viktig for å styrke og fremme samiske språk, og forskningen på språkteknologi og urfolksspråk har bidratt til bevaring og revitalisering av urfolksog minoritetsspråk i hele det sirkumpolare nord. Forsknings- og utviklingsmiljøet rundt Giellatekno er også et godt eksempel på et felt preget av innovasjon, der man utvikler produkter som er fritt tilgjengelig for alle. Klima/Energi/Miljø Klimatrusselen gjør at vi står overfor en omfattende samfunnstransformasjon som ikke bare krever nye teknologier, men også endringer i politikk, praksiser, forståelsesformer og visjoner. Gjennomføring av en slik omstilling er avhengig av humanistisk forskning som kan bidra til å sette disse elementene i sammenheng. Ved UiT etableres nå et tverrfaglig senter for bærekraftig energi, der teknologiske og naturvitenskapelige miljø sammen med samfunnsvitenskapelige og humanistiske fagmiljø går sammen for å bygge kompetanse innen klima- og miljørelaterte spørsmål. Helse og velferdsstat Det er grunn til å tro at det vil skje store endringer i finansieringen og organiseringen av velferdsstatstjenestene de neste årene, på grunn av demografiske endringer og teknologiutviklingen. Det er viktig at de humanistiske fagene inkluderes i satsninger initiert av UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 3

4 andre fagområder, og utvikler egne tilnærminger til hvordan utfordringene kan løses innenfor rammene av velferdsstatens grunnleggende ideer. Et mer spesifikt forskningsområde under dette hovedtemaet der humanister har bidratt over lengre tid, er helsekommunikasjon, med forskere fra blant annet fagområder som litteraturvitenskap og anvendt språkvitenskap. Arbeidslivsrelevans Den mest opplagte arbeidslivsrelevansen til humaniora ved de norske universitetene har vært og er lektorutdanning. Det fremtidige behovet for flere kvalifiserte lektorer i norsk skole, og den store tilstrømningen av studenter til integrerte lektorutdanninger over hele landet, gir unike muligheter for flere humanistiske fag. Skal man ta vare på disse må det imidlertid bli en økt bevissthet omkring humanioras plass i lektorutdanningen, både blant institusjonene, ansatte og studenter. UiT har i de senere årene igangsatt arbeid for at tradisjonelle universitetsfag som utdanner lektorer skal utvikle flere skolerelevante emner, som bedre kan forberede studentene på arbeid i skolen. Med fusjonene i 2009 og 2013 har UiT fått ansvar for grunnskolelærerutdanningen. Humanistiske fag som norsk og engelsk er bærebjelker i disse utdanningene. En utfordring både på UiT og andre universiteter som driver grunnskolelærerutdanning, er å finne frem til gode modeller for samarbeid og arbeidsdeling mellom tradisjonelle humanistiske universitetsmiljø og søstermiljø som kommer fra høgskolene. UiT mener at fremtiden ligger i økt og bedre samarbeid, slik at lærerutdanningene både kan blir mer forskningsbaserte og mer praksisrelevante. De humanistiske fagene som ikke eller kun delvis driver lektor- og lærutdanning har andre utfordringer med henblikk på arbeidslivsrelevans. Én utfordring er å vise at fagene og utdanningene - også i sin nåværende form - faktisk kvalifiserer for en rekke yrker og at de aller fleste studentene kommer i arbeid etter endt utdanning. UiT har brukt mye ressurser på å utforme studiekatalog og annen studentinformasjon på en slik måte at de enkelte studietilbudenes yrkesrelevans trer bedre frem. Samtidig er det interessant å se nærmere på ordninger som kan bringe flere studentgrupper i kontakt med arbeidslivet underveis i studiene. Det kan være emner med mulighet for hospitering i bedrifter, organisasjoner o.l., praksisopphold i forbindelse med bachelor- eller masteroppgaven, eller også at humanistiske fag i større grad samarbeider med arbeidslivet når det gjelder masteroppgaver og ph.d.-avhandlinger. Koplingene mot arbeidslivet bør imidlertid ikke knyttes til én bestemt bransje eller sektor, men gi studentene konkrete eksempler på hvilke muligheter som finnes og styrke studentenes bevissthet om egen kompetanse. Arbeidslivsrelevans bør også diskuteres ut fra hvilke utdanninger samfunnet har behov for. I forhold til språkfagene og fremmedspråkene spesielt er det etter vårt syn behov for en bred nasjonal gjennomgang av språkopplæringen på alle nivå i utdanningssystemet, både for å bedre opplæringen og for å bygge opp relevante kompetansemiljø på universitetene. De humanistiske fakultetene i Norge har derfor tatt initiativ til en strategi for fremmedspråk. Konkrete forslag til tiltak vil bli sendt inn fra Det nasjonale fakultetsmøtet innen relativt kort tid. Kulturforståelse er viktig for arbeidslivet på mange felt. Gode historiekunnskaper, erfaringer fra tidligere endringsprosesser, samt forståelse for andre kulturer er viktige kunnskaper i et samfunn i endring. Universitetsmuseene har en viktig rolle i norsk reiseliv. Trendene i reiselivet er i endring med større fokus på tema- og opplevelsesturisme, og der kombinasjonen av natur og kulturelementer gjør norsk reiseliv til en attraksjon i verdensklasse. Museenes kunnskaper, utstillinger, arrangementer og andre tiltak er en viktig del av denne satsingen. Universitetsmuseene underviser UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 4

5 og lager egne pedagogiske opplegg for skoleklasser og har tilsatte med relevant pedagogisk kompetanse. Det er særlig i opplæringen i historie-, kulturkunnskap og realfagene at samlingene og kompetansen ved universitetsmuseene blir benyttet. Skolebesøkene bidrar til å skape interesse for forskning allerede tidlig i utdanningsløpet og kan anses som rekrutteringsarenaer til humanistisk forskning. Vennlig hilsen Lasse Lønnum Universitetsdirektør Pål Vegar Storeheier forskningsdirektør Dokumentet er elektronisk godkjent og krever ikke signatur UiT / Postboks 6050 Langnes, N-9037 Tromsø / / postmottak@uit.no / uit.no 5