Samarbeidsregjeringens integreringsog mangfoldspolitikk. Juli 2005

Transkript

1 Samarbeidsregjeringens integreringsog mangfoldspolitikk Juli 2005

2 Samarbeidsregjeringens integrerings- og mangfoldspolitikk Foto: CF-Wesenberg Kommunal- og regionalminister Erna Solberg. Regjeringens utgangspunkt er at mangfold er positivt. Befolkningen i Norge er mer variert enn tidligere når det gjelder botid i landet, levemåter, opprinnelse, religion, hjemmespråk og kultur. Norge vil bli stadig mer mangfoldig, og politikken må tilpasses utfordringene. Innvandrerbefolkningen omfatter personer med foreldre som begge er født i utlandet. Per 1. januar 2005 utgjorde dette personer, og av dem hadde 46 prosent norsk statsborgerskap. Det er et mål at alle, uavhengig av opprinnelse og kjønn, skal ha like muligheter, rettigheter og plikter til å delta i det norske samfunnet, enten det er i skolen, i bomiljøet eller i organisasjonslivet. Deltakelse er viktig både for at samfunnet skal kunne nyttiggjøre seg alle ressurser i befolkningen, og for at den enkelte skal kunne påvirke sin egen livssituasjon. Det skal ikke utvikle seg store sosiale og økonomiske forskjeller som følger etniske skillelinjer. Forholdet mellom grupper og miljøer i befolkningen skal utvikle seg uten store sosiale spenninger og med god kontakt på tvers av de ulike gruppene. Regjeringen legger opp til en politikk for mangfold, som i prinsippet skal rette seg mot alle borgere i samfunnet. For å nå disse målene har regjeringen: Innført et individuelt tilrettelagt introduksjonsprogram for nyankomne flyktninger. Innført rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap for nyankomne innvandrere fra 1. september Religiøse ledere vil få særskilt opplæring. 2

3 Innført krav om norskopplæring for å få bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Styrket det rettslige vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. gjennom ny diskrimineringslov. Styrket dialogen med frivillige organisasjoner og med religiøse miljøer. Disse har et godt utbygd nettverk og vil være en viktig ressurs i det lokale arbeidet med integrering. Innført ny stønadsordning for eldre med kort botid i Norge. Styrket likestillingen mellom kjønnene, slik at innvandrerkvinner får muligheter til aktiv deltakelse i samfunnslivet på lik linje med befolkningen for øvrig. Vedtatt å opprette et eget direktorat for integrering og mangfold med oppstart fra 1. januar Lagt vekt på forsknings- og utviklingsarbeid. Tiltak som iverksettes skal være basert på god kunnskap, slik at de kan målrettes og gi best mulig effekt. Regjeringen har innført et introduksjonsprogram Det er regjeringens målsetting at nyankomne innvandrere skal få innpass i yrkes- og samfunnslivet og at den enkelte skal møtes med aktive tiltak når de skal etablere seg i en kommune. Et individuelt tilpasset introduksjonsprogram skal gi grunnleggende ferdigheter i norsk og innsikt i samfunnslivet, og inneholde tiltak som forbereder for deltakelse i yrkeslivet og/eller utdanning. Regjeringen mener at individuell kvalifisering er et gode for den enkelte, og for samfunnet, som vil kunne nyte godt av innvandrernes ressurser. Kommunene skal så snart som mulig og senest innen tre måneder etter bosetting i kommunen tilrettelegge et slikt helårlig heldagsprogram til flyktninger, personer med kollektiv beskyttelse i en massefluktsituasjon og personer som får opphold på humanitært grunnlag, samt familiegjenforente til de første to gruppene. Rett og plikt til deltakelse i intro- 3

4 duksjonsprogram gjelder personer i målgruppen mellom 18 og 55 år når de er bosatt i kommunen etter avtale mellom utlendingsmyndighetene og kommunene, og når de har behov for grunnleggende kvalifisering. Programmets innhold og lengde skal tilpasses deltakers bakgrunn, forutsetninger og behov, og det kan normalt vare inntil to år. Deltakelse i programmet utløser rett til en fast normert introduksjonsstønad tilsvarende to ganger folketrygdens grunnbeløp (G). Nå stilles det krav om deltakelse for å få utbetalt støtte. Regjeringen mener deltakelse i introduksjonsprogram vil fremme likestilling mellom kjønnene, i det rett til introduksjonsstønad gjelder likt for kvinner og menn såfremt den enkelte deltar i programmet. Som en del av tiltaksplanen mot fattigdom, har regjeringen satt i gang forsøk med bruk av kvalifiseringsprogram for sosialhjelpsavhengige innvandrere som etter flere år i Norge ikke har fast tilknytning til arbeidsmarkedet. Prosjektet legger vekt på kvalifisering og formidling til ordinært arbeid. Les mer om introduksjonsordningen på: Regjeringen innfører obligatorisk norskopplæring Kunnskaper i norsk er en viktig forutsetning for å kunne delta aktivt i samfunnet. 1. september 2005 blir det obligatorisk for nyankomne innvandrere å delta i 300 timer opplæring i norsk og samfunnskunnskap, og 50 av disse timene skal være opplæring i samfunnskunnskap på et språk innvandreren forstår. For første gang stilles det vilkår om gjennomført opplæring i norsk for å få bosettingstillatelse og norsk statsborgerskap. Utover de 300 timene obligatorisk opplæring, har kommunen plikt til å tilby inntil 2700 timer opplæring ved behov. Religiøse ledere vil få særskilt opplæring, tilpasset rollen de har som rådgivere for medlemmene i menigheten. En mest mulig korrekt forstå- 4

5 else av norske samfunnsforhold er avgjørende for at de skal ivareta denne oppgaven på en god måte, og ikke gi råd som bryter med grunnleggende prinsipper i det norske samfunnet. Les mer om rett og plikt til opplæring i norsk og samfunnskunnskap i Ot.prp. nr. 50 ( ) Om endringer i introduksjonsloven mv. her: Regjeringen har styrket vernet mot diskriminering på grunn av etnisitet, religion mv. Regjeringen fremmet i desember 2004 forslag til en ny lov som styrker vernet mot etnisk diskriminering. Loven ble vedtatt av Stortinget i april I loven er det satt forbud mot diskriminering på grunn av etnisitet, nasjonal opprinnelse, avstamning, hudfarge, språk, religion og livssyn. Direkte og indirekte diskriminering på disse grunnlagene blir forbudt. Forbudet omfatter trakassering og instruks om å diskriminere eller trakassere samt å benytte negative reaksjoner (gjengjeldelse) mot noen som har tatt opp en diskrimineringsklage. Loven skal gjelde på alle samfunnsområder, også for arbeidslivet og for boligmarkedet. Prinsippet om delt bevisbyrde er nedfelt i loven. Loven innfører også reaksjoner ved brudd på forbudet i form av oppreisning og erstatning. Regjeringen har også fremmet forslag til en lov om et nytt felles apparat, som skal håndheve flere lovverk med diskrimineringsvern, herunder diskrimineringsloven. Det opprettes et nytt Likestillings- og diskrimineringsombud og en Likestillings- og diskrimineringsnemnd. Loven ble vedtatt av Stortinget i mai Ombudet skal håndheve lovene, gi veiledning, være pådriver og drive dokumentasjonsarbeid. Nemnda vil få myndighet til å pålegge stansing eller retting i et pågående diskriminerende forhold, samt å ilegge tvangsmulkt dersom pålegg ikke etterleves. 5

6 Et mål med diskrimineringsloven er å fremme likestilling i et bredere og mer langsiktig perspektiv. Lovene og det nye håndhevingsapparatet skal være i funksjon fra 1. januar Ot.prp. nr. 33 ( ) om diskrimineringsloven finner du her: dok-bn.html Ot.prp. nr. 34 ( ) om diskrimineringsombudsloven kan du lese her: dok-bn.html Regjeringen har styrket dialogen med frivillige organisasjoner og religiøse miljøer Regjeringen mener at frivillige organisasjoner og religiøse miljøer er viktige medspillere for å skape legitimitet for statlig styring. Organisasjoner og religiøse miljøer som representerer innvandrere, må involveres i utvikling og gjennomføring av tiltak. Deltakelse i det sivile samfunn er også et mål i seg selv, og en forutsetning for at demokratiet skal fungere. 6

7 Regjeringen har innført supplerende stønad for personer med kort botid i Norge Regjeringen vil sikre eldre innvandrere og andre med liten eller ingen alderspensjon fra folketrygden en minsteinntekt på nivå med minstepensjon. Les mer om den nye stønadsordningen i Ot.prp. nr. 14 ( ) her: dok-bn.html Regjeringen har lagt fram forslag til ny statsborgerlov I januar 2005 fremmet regjeringen forslag om ny lov om statsborgerskap, som ble vedtatt av Stortinget i juni Regjeringen ønsker at alle som er født i Norge eller har til hensikt å bo her på permanent basis, skal bli norske statsborgere. Statsborgerskap innebærer en sterk formell tilknytning til landet. Ikke minst gir statsborgerskapet en rett og et ansvar til å delta i demokratiske prosesser. De siste ti årene har rundt personer fått innvilget norsk statsborgerskap pr år. Regjeringen forutsetter at bakgrunnen for en søknad om å bli norsk statsborger er et ønske om å delta i fellesskapet, og en tilslutning til de grunnleggende verdiene som vårt samfunn bygger på. Det innføres en høytidelig markering i forbindelse med overgangen til norsk statsborgerskap. Bakgrunnen for dette er å understreke statsborgerskapets betydning for deltakelse og inkludering, og å ønske nye statsborgere velkommen. Ansvaret for slike seremonier legges til fylkesmennene. Deltakelse i seremonien skal være frivillig. 7

8 Prinsippet om at den enkelte bare skal ha ett statsborgerskap videreføres i ny statsborgerlov. Det vil si at den som søker om norsk statsborgerskap, som hovedregel må være løst fra det statsborgerskapet hun/har har fra før. Prinsippet innebærer også at dersom en norsk statsborger søker om og innvilges statsborgerskap i et annet land, vil vedkommende automatisk miste det norske statsborgerskapet. Noen kan likevel ha dobbelt statsborgerskap, for eksempel fordi de får mer enn ett statsborgerskap ved fødsel, eller fordi det ved søknad om norsk statsborgerskap gjøres unntak fra kravet om å si fra seg annet statsborgerskap. Unntak fra kravet om løsning fra tidligere statsborgerskap gjøres når løsningskravet vurderes som umulig eller urimelig. Mor og far skal likestilles når det gjelder å overføre norsk statsborgerskap til barnet, slik at barnet automatisk blir norsk ved fødselen, uansett om det er mor eller far som er norsk. Syv års botid for å bli norsk statsborger etter søknad videreføres i den nye loven. For enkelte grupper kreves kortere botid. Det er også nedfelt et språkkrav som vilkår for norsk statsborgerskap i ny lov. Den nye statsborgerloven vil tidligst tre i kraft i 1. september Ot.prp. nr. 41 ( ) om statsborgerloven finner du her: dok-bn.html Regjeringen har trukket opp prinsipper og mål for inkludering og deltakelse i det norske samfunnet Vårt samfunn har en sammensatt befolkning med ulik bakgrunn, etnisitet, religion, kultur, språk og levemåte. Fokus i Stortingsmelding nr. 49 ( ) Mangfold gjennom inkludering og deltakelse Ansvar og frihet, ligger i hovedsak på barn og unge som er etterkommere av innvandrere, og hvordan vi kan sikre deres rett og muligheter til å ta egne 8

9 valg for sine liv, uten begrensinger på grunn av hudfarge, kulturbakgrunn eller religion. I det flerkulturelle samfunnet må vi balansere to hensyn mot hverandre: Det å utvikle fellesskap og fredelig sameksistens, samtidig som vi tar hensyn til at folk er forskjellige og at de skal ha rett til å leve forskjellig. Større mangfold og nye måter "å være norsk" på utfordrer både flertallet og mindretallet i befolkningen. Stortingsmeldingen drøfter hvordan samfunnet skal forholde seg til at folk er ulike og lever livene sine forskjellig, og hvilke prinsipper som er viktige for å håndtere nye dilemmaer og problemstillinger. Tilpasning av offentlige tjenester til nye behov og brukere er sentralt. Stortingsmeldingen skisserer ulike mål for førstegenerasjons innvandrere og etterkommere. Målet er at de sosiale og økonomiske ulempene som foreldrene kan ha fordi de har innvandret, ikke skal gå i arv til barna. Hvordan etterkommere vil plassere seg i samfunnet som voksne, blir den viktigste målestokken på om integrerings-, inkluderings og mangfoldspolitikken lykkes. Regjeringen har startet arbeidet med å utvikle målbare og konkrete mål og rapporteringsrutiner for hva fagdepartementene skal oppnå på sine ansvarsområder i forhold til innvandrerbefolkningen. Stortingsmeldingen ble lagt fram i oktober 2004 og ble behandlet i Stortinget i mai Stortingsmelding nr. 49 ( ) kan du lese her: dok-bn.html 9

10 Regjeringen har vedtatt å opprette et eget direktorat for integrering og mangfold Regjeringen har bestemt at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal deles og at det fra 1. januar 2006 skal opprettes et nytt Integrerings- og mangfoldsdirektorat (IMDI). Hensikten med å opprette direktoratet er å styrke, målrette og koordinere arbeidet med å integrere og inkludere innvandrere og deres etterkommere i Norge. Direktoratet vil få ansvar for å iverksette politikken for integrering og mangfold og skal være et kompetansesenter for kommunene og andre samarbeidspartnere. Viktige oppgaver for direktoratet vil være å iverksette statens politikk for bosetting av flyktninger og å følge opp introduksjonsloven, rett og plikt til norskopplæring og Stortingsmelding nr. 49 ( ). Integrerings- og mangfoldsdirektoratet vil få en samordnings- og pådriverrolle overfor andre statlige sektormyndigheter, kommuner og fylkeskommuner. IMDI vil ha hovedkontor i Oslo samlokalisert med UDI, med regionale enheter i Oslo, Gjøvik, Kristiansand, Bergen, Trondheim og Narvik. Regjeringen ønsker raskere bosetting av flyktninger En raskest mulig bosetting i kommunen etter at oppholds- eller arbeidstillatelse er innvilget, er av stor betydning for den enkeltes tilpasning og deltakelse i samfunnet. Rask og god bosetting reduserer kommunenes utgifter. I dag er gjennomsnittlig oppholdstid i asylmottak i overkant av syv måneder etter vedtak om opphold. Det er for lenge. Våren 2005 var det i underkant av 2400 personer i asylmottakene som har vedtak om opphold i Norge. For å få til rask og god bosetting i kommunene, ønsker regjeringen et enda tettere og mer forpliktende 10

11 samarbeid med kommunene og KS (tidligere Kommunenes Sentralforbund). Regjeringen har også igangsatt en ekstern evaluering av bosettingsordningen med tanke på effektivisering. Regjeringen vil bekjempe rasisme og diskriminering Rasisme og diskriminering er i strid med de verdier menneskerettighetene bygger på. I juli 2002 la regjeringen fram Handlingsplan mot rasisme og diskriminering Tiltakene i planen retter seg særlig mot satsningsområdene arbeidsliv, offentlige tjenester, skole/utdanning, politi/påtalemyndighet/domstoler, dokumentasjon/overvåking, Internett, lokalmiljø og styrking av det rettslige vernet mot etnisk diskriminering. Planen gjelder diskriminering både mot personer med innvandrerbakgrunn, personer med bakgrunn fra nasjonale minoriteter og urfolk. Det er opprettet et utvalg for oppfølgingen av tiltakene i planen. Handlingsplan mot rasisme og diskriminering ( ) finner du her: En statusrapport for gjennomføring av handlingsplanen pr 1. juni 2004 kan du lese her: 11

12 Regjeringen vil øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge Regjeringens handlingsplan med tiltak for å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn er nå gjennomført. Tiltakene rettet seg mot å styrke språk- og samfunnskunnskapene både hos barn og deres foreldre, få mer foreldresamarbeid i skolen, bedre oppfølgingen av enslige mindreårige, øke deltakelsen i kultur og idrett og bedre det kriminalitetsforebyggende arbeidet. Regjeringen ønsker å satse videre på to av områdene i planen: Gjennomføre ytterligere tiltak som skal bedre språkkunnskapene hos førskolebarn gjennom språkkartlegging på helsestasjoner og språkstimulering i barnehager. Styrke foreldrerollen gjennom foreldreveiledning og bedre samarbeid mellom skole og hjem. Handlingsplanen finner du her: En oppsummering av gjennomføringen av tiltakene finner du her: dok-bn.html Regjeringen vil bekjempe tvangsekteskap, kjønnslemlestelse og menneskehandel Tvangsekteskap er forbudt, og å medvirke til dette har flere års strafferamme. Både gutter og jenter opplever å bli truet eller presset til å gifte seg mot sin vilje. Regjeringen vil bekjempe tvangsekteskap gjennom krisehjelp til ungdom, tiltak i utdanningssektoren, kompetansehevende og holdningsskapende tiltak, informasjon, internasjonalt samarbeid og 12

13 endringer i regelverket. Det er opprettet en telefonlinje og et eget kompetanseteam mot tvangsekteskap. Kjønnslemlestelse er forbudt, og medvirkning til dette har en øvre strafferamme på 8 år. En rekke tiltak som omfatter informasjon, bevisstgjøring og holdningsskapende arbeid er iverksatt. Nyankomne innvandrere gis informasjon om regelverket som forbyr henholdsvis kjønnslemlestelse og tvangsekteskap, og signerer en erklæring om at informasjonen er mottatt. Yrkesgrupper som kommer i kontakt med jenter som kan stå i fare for å bli lemlestet, har plikt til å avverge kjønnslemlestelse. Menneskehandel er i global sammenheng et omfattende og økende problem. Regjeringen arbeider for å forebygge, avdekke og straffeforfølge forbrytelser knyttet til handel med kvinner og barn. Menneskehandlerne skal straffeforfølges og ofrene gis bistand og beskyttelse. Tiltakene er nedfelt i en egen handlingsplan. I juni 2005 la regjeringen fram 22 nye og spissede tiltak mot menneskehandel. Les mer om bekjempelse av tvangsekteskap her: bn.html Les mer om bekjempelse av kjønnslemlestelse her: kjonnslemlestelse/bn.html Les mer om bekjempelse av menneskehandel her: 13

14 Regjeringen har lagt vekt på forsknings- og utviklingsarbeid Tiltak som iverksettes skal være basert på god kunnskap, slik at de kan målrettes og gi best mulig effekt. For å øke deltakelsen i samfunnet for barn og unge med innvandrerbakgrunn, er omfattende utviklingsarbeid prioritert når det gjelder enslige mindreårige flyktninger og kartlegging av språkkunnskaper hos fireåringer. Levekår til barn med innvandrerbakgrunn og innvandrede kvinner er dokumentert. I forbindelse med innføring av ny introduksjonsordning, har det over flere år vært drevet omfattende utprøving i kommunene. Evalueringer har gitt kunnskap om hvor flaskehalser finnes. Kommunal- og regionaldepartementet har siden 1991 samarbeidet med Statistisk sentralbyrå (SSB) om å utvikle innvandrerrelatert statistikk. SSB skal på oppdrag fra departementet gjøre en ny levekårsundersøkelse i om innvandrere med bakgrunn fra ti forskjellige ikke-vestlige land og deres etterkommere. Undersøkelsen vil omhandle økonomi, boforhold, arbeid, helse, utdanning, opplevd diskriminering, språk, sosial kontakt og familie både i Norge og i opprinnelseslandet, spesielle utfordringer på arbeids- og boligmarkedet og statsborgerskap. Norge deltar i EUs ikke-diskrimineringsprogram som blant annet gir støtte til transnasjonale prosjekter for å styrke evnen til å motarbeide diskriminering. Utvikling av utdanningstilbud for tolkestudenter og styrking av minoritetsperspektivet i offentlige tjenester har vært andre satsningsområder. Regjeringen vil i perioden støtte forskningsprogrammet Internasjonal migrasjon og etniske relasjoner (IMER) som administreres av Norges forskningsråd. 14

15 Les mer om forskning og utvikling på integrerings- og mangfoldsfeltet her: Les mer om SSBs statistikk her: 15

16 For mer informasjon: Design & produksjon: Publikasjonsnummer: H-2170 Opplag: 5000 Flere brosjyrer kan bestilles fra: Kommunal- og regionaldepartementet Integrerings- og mangfoldsavdelingen Postboks 8112 Dep, 0032 Oslo Telefon sentralbord, Regjeringskvartalet: Telefon Integrerings- og mangfoldsavdelingens forværelse: Telefaks: E-post: