Møteinnkalling. Langsua Nasjonalparkstyre

Transkript

1 Møteinnkalling Langsua Nasjonalparkstyre Utvalg: Møtested: Tingvang, Øystre Slidre kommune Dato: Tidspunkt: 10:30 Eventuelt forfall må meldes snarest til Christian Rieber-Mohn på tlf eller e- post Jeg ber om at dere varsler deres vararepresentant dersom dere har forfall. Kaffe serveres fra kl. 10:00. Side1

2 Side2

3 Saksliste Utvalgssaksnr Innhold Lukket Arkivsaksnr ST 1/2014 Godkjenning av protokoll/innkalling 2014/1786 ST 2/2014 Velkommen v/ vertskommune 2014/1786 ST 3/2014 ST 4/2014 ST 5/2014 ST 6/2014 Revidert framdriftsplan for forvaltningsplanprosessen 2014 Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Dispensasjon - Gjenopptagelse av treningsfelt for hund ved Storeskag - Oppsetting av lavvo - Øystre Slidre fjellstyre Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Restaurering av trigonometriske punkt på Storhaugen og Skomakaråsen - Knut Robøle Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Fradeling for opprettelse av nytt punktfeste til ny DNT-hytte ved Bødalsnysetra gnr. 238 bnr. 1 - Høring ST 7/2014 Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Omlegging av kvistetrase mellom Synstgardseter og Liomseter - DNT Oslo og Omegn ST 8/2014 Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensajon Vintertransport til Liomseter turisthytte - DNT Oslo og omegn 2010/ / / / / /972 ST 9/2014 Referatsaker 2014/1786 RS RS RS RS RS Midler til forvaltning av nasjonalparker og tilhørende verneområder Rapport Gjennomføring av hundeløpet Gausdal maraton inkl. bruk av snøskuter Statusrapportering i prosjektet «Utvikling av knutepunkt for Langsua NP», avtalenr Høring - Inngjerding av utmarksbeite ved Framstadstølen Første utvalgsrunde av piloter for implementering av besøksforvaltning i Norges nasjonalparker Delegerte saker: 1/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Hersjømyrin 2014/ / / / / /1683 Side3

4 naturreservat Dispensasjon - Treningssamling for fuglehunder mars - Norsk Munsterlander klubb v/ Tor Suleng 2/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av varer og utstyr til allmenningsbu i Krusgrav 3/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Transport av utstyr til Bøllhaugbua og transport ifm. vedhogst til Klantebu, Bøllhaugbua, Buatindbua og Langsudalsbua - Styret i Bøllhaug Felæger 4/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av varer og utstyr til almenningsbu i Krusgrav 5/2014 Delegert vedtak - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av av rundballer til foringsplass for elg - Revåa - Tortjønnet 6/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av ved, varer og utstyr til hytte gnr. 53 bnr. 1 ved Fjelldokkvatnet - Øystre Slidre kommune 7/2014 Delegert vedtak - Tillatelse til bruk av snøskuter til transport av saltsteiner og materialer til gjerde 2014/ / / / / /700 8/2014 Delegert vedtak - Tillatelse - Leiekjøring i Fron 2014/1469 9/2014 Delegert sak - Langsua nasjonalpark - Dispensasjon - Motorferdsel Bruk av snøskuter til transport av materialer til hytte ved Skjellbreida - Andreas Jahr 10/2014 Delegert vedtak - Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Motorferdsel Bruk av snøskuter for transport av byggevarer til Åsgårdsætra (Nysetra) - John H. Slåen 11/2014 Delegert vedtak - Bruk av snøskuter til frakt av ved, varer, utstyr og materialer til Slugua seter ST 10/ / / /762 Eventuelt 2014/1786 Side4

5 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Ulf Ullring Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 3/ Revidert framdriftsplan for forvaltningsplanprosessen Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre har i møte 24. mars 2014 gjennomgått en revidert framdriftsplan for forvaltningsplanprosessen lagt fram av nasjonalparkforvalterne. Styret ber om aksept fra overordnede myndigheter for en framdriftsplan som innebærer at forvaltningsplanen kan sendes til godkjenning i Miljødirektoratet i Saksopplysninger Et utkast til forvaltningsplan ble sendt ut med høringen av verneplanen i Oppstartmelding om forvaltningsplanarbeidet ble sendt ut , og det ble bedt om innspill til arbeidet. Utkastet fra 2009 ble omarbeidet våren 2011, i tråd med vernevedtaket og innkomne innspill, men ble så lagt på vent, bl.a. i påvente av etableringen av et nasjonalparkstyre. Langsua nasjonalparkstyre sluttet seg til en plan for arbeidet med forvaltningsplanen for Langsua nasjonalpark og tilliggende verneområder på styremøtet 18. juni I henhold til denne planen skulle Fylkesmannen i Oppland, som midlertidig sekretariat for styret, starte skrivearbeidet fra august 2012 og gjennomføre første møterunde med både næringsutviklingsgrupper og referansegruppene samme høst. Denne planen lot seg ikke gjennomføre, fordi lokaliseringen av forvaltningsknutepunkt, ansettelsen av nasjonalparkforvalter samme med behandling av saker og annen drift av styret tok all arbeidskapasitet. På denne bakgrunnen ble det høsten 2012 laget en revidert framdriftsplan med mål om endelig godkjenning i Direktoratet for naturforvaltning (DN) desember 2014 (ST54/2012). Nasjonalparkstyret søkte DN om kr til forvaltingsplanarbeidet i 2013, og i tillegg søkte Fylkesmannen midler tilvarende 6 månedsverk for å bistå styret og sekretariatet i arbeidet. Langsua ble kun tildelt kr fra DN, og Fylkesmannen fikk ikke midler til å bistå styret og sekretariatet i forvaltningsplanprosessen. Med så lite midler ble det ikke mulig å gjennomføre møterunder, kartlegginger og utarbeidelse av bevarings- og forvaltningsmål i 2013 som planlagt. Den økonomiske situasjonen ble drøftet i nasjonalparkstyret på møtet 4. mars 2013, og prosessen ble ytterligere utsatt (ST24/2013). Styret tok saken opp med DN/Miljødirektoratet på et møte den 17. juni 2013 (ST59/2013), hvor også Fylkesmannen deltok. Etter dette møtet ble det utarbeidet et prosessnotat (arkivnr. 2013/1252, se vedlegg) for det videre arbeidet med forvaltningsplanen, og på styremøtet 24. juni 2013 sluttet styret Side5

6 seg til formuleringene i dette notatet og at det skulle sendes DN. Prosesskrivet inkluderte en framdriftsplan, som da er siste versjon før denne. Heller ikke denne lot seg gjennomføre, men en del av tiltakene som er nevnt i prosesskrivet er satt i verk. Bl.a. fikk Langsua nasjonalparkstyre tilført nye ressurser i form av en ekstra nasjonalparkforvalterstilling høsten Diverse kartleggingsarbeid for ble også satt i gang høsten I tildelingen av midler til forvaltning av Langsua med tilhørende verneområder for 2014 er arbeidet med forvaltningsplanen tilgodesett med kr I tillegg er det satt av kr til møtevirksomhet i forbindelse med forvaltningsplanarbeidet i driftsbudsjettet til styret. Også i bestillingsdialogen var det satt av midler til arbeid som inngår i forvaltningsplanen, men i skrivende stund er ikke tilgjengelig sum klarlagt. Nasjonalparkstyret har derfor kr ? å bruke på arbeidet med forvaltningsplanen i Nasjonalparkforvalternes egeninnsats kommer i tillegg. Aktører, roller og organisering av arbeidet: - Langsua nasjonalparkstyre o Ansvarlig for å utarbeide forvaltningsplanen. o Ansvarlig for å gjennomføre tiltak i tråd med forvaltningsplanen. o \ansvarlig for å synliggjøre ressursbehovet for en god gjennomføring av forvaltningsplanarbeidet. o Styremedlemmer deltar aktivt på referansegruppemøtene. o Styremedlemmer deltar aktivt i møter med næringslivsaktører. - Fylkesmannen i Oppland o Sitter på kunnskap om verneområdene siden oppstarten av vernearbeidet i o Vil kunne bistå nasjonalparkforvalterne i det videre arbeidet, og vil dessuten fortsatt være involvert som forvaltningsmyndighet for Hynna naturreservat. Hynna inkluderes i prosessen, men må ha en egen forvaltningsplan fordi dette er et Ramsar-område med Fylkesmannen som forvaltningsmyndighet. o Bruke Fylkesmannens bruk-vern -prosjekt for å få inn et større fokus på verdiskaping enn det som hittil har vært vanlig for forvaltningsplaner. Marit Vorkinn, Bruk-vern prosjektet, og Ingjerd Thon Hagaseth, Prosjekt Dialog StatBedrift, er ressurser i dette arbeidet hos Fylkesmannen. - Referansegruppene fra verneplanprosessen reetableres for en vid samfunnsmessig involvering i forvaltningsplanprosessen. - Faglig rådgivende utvalg skal sikre involvering av ulike interesser i verneområdet: Grunneiere, næringsinteresser og miljøorganisasjoner. - Sekretariatet (nasjonalparkforvalterne) gjennomfører prosessen ved bl.a. inviterer til møter, ivaretar innspill, og fører planen i pennen. Prosessen: - Innhente nødvendige tilleggsregistreringer av biologisk mangfold (fugl). Utføres 2014, og er betalt i Innhente skjøtselsnotater for gjenstående kulturlandskapslokaliteter. - Innhente forslag om bevaringsmål/forvaltningsmål for landskap, kulturminner/kulturmiljø og friluftsliv. - Innhente kartlegging av veier, bygninger og andre tekniske inngrep. Utføres i , betalt i Kontakte alle aktører som er ansvarlige for stier, skiløyper og hundekjøringsløyper i verneområdene og be om eksakte traseer (helst med GPS) i løpet av henholdsvis sommeren 2014 og vinteren Ny oppstartsmelding for forvaltningsplanprosessen. - Møter med viktige/store enkeltaktører, som fjellstyrer, bygdeallmenninger, DNT osv. Side6

7 - Møter i næringslivsgrupper, spesielt reiseliv og landbruk, for innspill til forvaltningsplanprosessen. Besøksforvaltning og skjøtsel av kulturbetinget mark vil være to viktige tema som skal avklares i hver sine delplaner (besøksstrategi og skjøtselsplan for kulturlandskap). Gjennomgang av motorferdselbruken/-behovet er et annet viktig tema. - Gjennomføre minst to møterunder med referansegruppene, hvor de viktigste temaene tas opp. Drøfte innspill fra næringslivsgruppene i referansegruppene. - Sende utkast til faglig gjennomgang i Miljødirektoratet. - Gjennomføre bred høring, inkl. åpne høringsmøter. - Forankre forvaltningsplanen i referansegruppene, faglig rådgivende utvalg og nasjonalparkstyret etter høring gjennom siste møterunde. - Sende forvaltningsplanen til Miljødirektoratet for endelig godkjenning. Vurdering Overordna mål: Sende forvaltningsplanen, inkludert forvaltningsplan for Hynna, besøksstrategi og skjøtselsplaner, for Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder, til Miljødirektoratet for endelig godkjenning innen 2 år etter oppstartsmelding sendes ut. Etter en drøfting med styreleder av situasjonen etter årets tildeling, foreslår nasjonalparkforvalterne et løp hvor vi bruker midlene for 2014 på forberedende utredninger og møter, gjennomfører høringsprosessen i referansegruppene og faglig rådgivende utvalg i 2015, og tar sluttbehandling i nasjonalparkstyret og oversendelse og godkjenning i Miljødirektoratet i Tankene bak dette er dels å være ferdig med utredningene før høringsrunden starter, og at høringsprosessen med referansegruppene kan foregå innenfor et årsbudsjett, slik at vi vet hva vi har av ressurser å bruke på dette. Når først møteprosessen starter bør vi være sikre på at vi kommer i mål som planlagt. Arbeidet med en forvaltningsplan, inkludert en besøksstrategi og skjøtselsplaner er en viktig og omfattende prosess, som det er viktig å se til blir så grundig som mulig innenfor de økonomiske og tidsmessige rammene vi har å forholde oss til. Side7

8 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2013/ Saksbehandler: Christian Rieber-Mohn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 4/ Langsua nasjonalpark - Haldorbu landskapsvernområde - Dispensasjon - Gjenopptagelse av treningsfelt for hund ved Storeskag - Oppsetting av lavvo - Øystre Slidre fjellstyre Forvalters innstilling Med hjemmel i forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde 4, gir Langsua nasjonalparkstyre Øystre Slidre fjellstyre dispensasjon til å arrangere trening for fuglehunder ved Storeskag i Haldorbu landskapsvernområde innenfor område vist på kart i henhold til søknad. Dispensasjonen gjelder for perioden Nasjonalparkstyret gir samtidig dispensasjon til midlertidig oppføring av lavvo i forbindelse med treningsperioden. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: Plassering av lavvoen avgjøres i samråd med nasjonalparkforvalter. Når treningsperioden utløper må lavvoen fjernes. Saksopplysninger Øystre Slidre jeger- og fiskerforening har søkt Øystre Slidre fjellstyre om å gjenoppta bruk av et tidligere treningsområde for fuglehund ved Storeskag i Øystre Slidre statsallmenning. Samtidig søkes det om tillatelse til å sette opp en lavvo som sosialt samlingspunkt i treningsperioden. Det søkes i første omgang om å gjenoppta bruken av treningsfeltet i perioden til 10.9., som en prøveperiode. Treningsfeltet er lokalisert slik: Side8

9 Kart som viser forslag til treningsfelt for fuglehund Øystre Slidre fjellstyre har gjennomført en høringsrunde av søknaden, og avventer endelig avgjørelse til nasjonalparkstyret har behandlet saken. Vurdering Hjemmelsgrunnlag FOR Forskrift om vern av Haldorbu landskapsvernområde, Øystre Slidre kommune, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven, nml) Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Haldorbu landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet, åpent og vakkert naturog kulturlandskap der stølslandskapet med beitebruk, stølsbebyggelse og stølsvoller, kulturminner utgjør en vesentlig del av landskapet sin egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark, myr og ferskvann/våtmark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I landskapsvernområdene er jakthundtrening tillat til tider og i områder som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan. I utkast til forvaltningsplan fra 2009 er det bl.a. foreslått følgende retningslinjer for denne type ferdsel (s. 39): «I nasjonalparken og i landskapsvernområdene er det tatt et eget punkt om at jakthundtrening bare er tillatt i områder og til tider som er godkjent for slik bruk i forvaltningsplan» Side9

10 «Det ligger flere felt for jakthundtrening i området, der det trenes ulike typer jakthunder. Aktiviteten må i forvaltningsplanprosessen vurderes i forhold til sårbart dyreliv, beiteområder for bufe, samt andre friluftsutøvere for å fastsette områder og perioder der disse aktivitetene skal kunne foregå.» Når forvaltningsplanen foreligger vil jakthundtrening være tillatt til tider og i områder som er godkjent i planen jf. verneforskriften 3 pkt Inntil forvaltningsplanen foreligger må det dispenseres for denne type aktivitet. Kunnskapen om området er godt dokumentert (nml 8). Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen. Det er dermed ikke behov for å ta i bruk «Føre-varprinsippet» (nml. 9). Treningsperioden er planlagt i en tidsavgrenset periode på høsten utenom ordinær båndtvangstid, som en prøveordning. Med gitte vilkår mener forvalter at tiltaket (både jakthundtrening og midlertidig oppsetting av lavvo) kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verneverdier i området jf. nml 10. Sjansen for miljøskade vurderes som svært liten som følge av aktivitetene. Eventuell forsøpling må fjernes av tiltakshaver (nml 11). Med gitte vilkår vurderes tiltakene å være i samsvar med nml 12 (miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder). Side10

11 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Christian Rieber-Mohn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 5/ Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon Restaurering av trigonometriske punkt på Storhaugen og Skomakaråsen - Knut Robøle Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir Knut Robøle dispensasjon til å restaurere to trigonometriske punkt på Storhaugen (Langsua nasjonalpark) og Skomakaråsen (Espedalen landskapsvernområde). Dispensasjonen er gitt med hjemmel i verneforskriftene for henholdsvis Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde 4, jf. naturmangfoldloven 48. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: De trigonometriske punktene må restaureres på en slik måte at de blir så like punktene de erstatter som mulig. Det må kun benyttes materialer og maling som ikke inneholder miljøfarlige stoffer. Ved eventuelt mangelfullt vedlikehold eller av hensyn til verneformål og verneverdier, vil de trigonometriske punktene kunne fjernes av forvaltningsmyndigheten. Det gis melding med fotodokumentasjon til forvaltningsmyndigheten så snart restaureringen er ferdig. Det forutsettes at grunneier og kommunen har gitt tillatelse til tiltaket. Saksopplysninger I sin søknad datert skriver Knut Robøle: «I over 40 år har jeg gått mye i Gausdal vestfjell, både vanlige fjellturer og på rypejakt. De mange trig.punktene har vært og er gode referansepunkter i terrenget; ja i dårlig sikt kan de være viktige markeringer som hjelper en til å kjenne seg igjen og holde riktig kurs. Nå er det dessverre slik at tidens tann har begynt å sette sine meget alvorlige spor også på dette området; noen av signalene har råtnet helt og falt ned slik at det bare ligger noen ståltråder og rester av treverket igjen. Og noen av de andre kommer snart etter; bordene i signalene begynner å bli oppspist av sopp og råte, og begynner å løsne enkeltvis. Jeg er klar over at disse signalene har utspilt sin rolle for Kartverket, som bare bruker satellitter i sitt arbeid med punktregistrering. Kartverket vil da naturligvis heller ikke bruke ressurser på å holde signalene vedlike. For meg betyr imidlertid noen av disse hyggelige trig.punktene veldig mye, og forfallet har bekymret meg i mange år. Jeg har derfor kommet til at jeg gjerne vil restaurere i hvert fall to av dem som en høyst privat dugnad. De to jeg tenker på er den på Skomakeråsen og den på Storhaugen. Jeg Side11

12 har tatt nøyaktige mål, og ønsker å lage helt like kopier. Jeg har sendt forespørselen til Kartverket, Gausdal fjellstyre og Statskog som ikke hadde innvendinger mot foretaket; fra Kartverket fikk jeg sågar med "Veiledning i bygging av trigonometriske signaler". Jeg håper derfor at de ovenstående adressater heller ikke har noen innvendinger, slik at mine beskjedne prosjekter kan gjennomføres til sommeren!» Hjemmelsgrunnlag FOR Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 punkt 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 punkt 5.1). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I alle verneområdene er inngrep av enhver art i utgangspunktet forbudt jf. 3 punkt 1.1 i verneforskriftene for hhv. nasjonalparken og landskapsvernområdene, og 3 bokstav c i verneforskriftene for naturreservatene. Tiltaket det søkes om er ikke nevnt i verneforskriftenes unntaksbestemmelser. Det må dermed vurderes etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jf. 4 i verneforskriften for både nasjonalparken og landskapsvernområdet og 48 i naturmangfoldloven. Vurdering Trigonometriske punkt, slik de er beskrevet i søknaden, blir ikke lenger vedlikeholdt da de er erstattet av andre, mer tidsmessige metoder for oppmåling/kartlegging. Siden tallet har de trigonometriske punktene satt sitt preg på landskapet da de som regel har vært plassert på høyder/topper i terrenget. Som følge av manglende vedlikehold er mange av de trigonometriske punktene falt ned og fremstår som skjemmende. Rester av ståltråd kan dessuten medføre fare for skade på dyr mennesker. Fjellstyret har fjernet restene av flere trigonometriske punkt da de framstår som avfall. Det bør settes vilkår til en eventuell dispensasjon om hvordan eventuelt manglende vedlikehold bør håndteres. Kunnskapen om området er godt dokumentert, jf. nml 8 (kunnskapsgrunnlaget). Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i samband med verneplanprosessen. Det er ikke avdekt at restaurering av de trigonometriske punktene på Storhaugen og Skomakaråsen kan føre til skade eller nevneverdig forstyrring. Føre-var-prinsippet jf. nml. 9 er vurdert som ikke relevant i denne saken. Det kan argumenteres for at disse punktene ikke skal restaureres da de har utspilt sin rolle og funksjon. Da tiltaket er såpass beskjedent og innebærer en videreføring av lignende tiltak, kan det gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området jf. nml 10 (økosystem-belastning). Prinsippet om dekking Side12

13 av kostnad ved miljøskade jf. nml. 11 er ikke relevant i denne sammenhengen. Forutsatt at materialene fraktes inn til fots og at materialene ikke inneholder miljøfarlige stoffer, vurderes tiltaket å være i samsvar med nml. 12 (miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder). Konklusjon Det kan selvsagt argumenteres for at disse punktene ikke skal restaureres da de har utspilt sin rolle og funksjon. Samtidig vurderes søkers initiativ til å ta vare på og restaurere to trigonometriske punkt som positivt og konsekvensene i forhold til verneformål og verdier som svært beskjedne. Forvalter mener, etter en samlet vurdering, at vilkårene for å dispensere fra naturmangfoldloven 48 er oppfylt, og anbefaler at dispensasjon innvilges. Side13

14 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Christian Rieber-Mohn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 6/ Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dispensasjon - Fradeling for opprettelse av nytt punktfeste til ny DNT-hytte ved Bødalsnysetra gnr. 238 bnr. 1 - Høring Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyret gir sin tilslutning til fradeling for opprettelse av nytt punktfeste til ny DNThytte ved Bødalsnysætra i Espedalen landskapsvernområde i henhold til søknad fra Statskog SF datert Saksopplysninger Gausdal kommune har sendt på høring søknad fra Statskog SF om fradeling for opprettelse av nytt punktfeste til ny DNT-hytte ved Bødalsnysætra i Gausdal statsallmenning. Bakgrunnen for søknaden er at DNT Lillehammer har planer om å oppføre ei overnattingshytte ved Jotunheimstien mellom Kittilbu og Liomseter i Gausdal statsallmenning. Dette ønsket er begrunnet med at avstanden mellom Kittilbu og Liomseter for de fleste, og særlig barnefamilier, blir for lang for en dagsetappe. DNT Lillehammer har tidligere vurdert et par aktuelle lokaliteter for tomt i området. Etter befaring der Statskog, fjellstyret, nasjonalparkstyret, kommunen og DNT deltok, var det enighet om at alternativ A var det beste alternativet. Tomta ligger sør for setergrenda, vest for Jotunheimstien og ca. 100 m sør for bekken som renner ut fra Slivatnet, jf. kartutsnitt nedenfor. Side14

15 Kartutsnitt Planene om ei DNT-hytte ved Bødalsnysætra har vært kjent en stund, og er avklart i verneplanen for Langsua nasjonalpark ved at forskrift for Espedalen landskapsvernområde 3 pkt. 1.3 bokstav d åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. Søknaden er vurdert i samsvar med FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Vernebestemmelser og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende. Videre presiseres at allmennheten skal gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging (jf. 1 i verneforskriftene for landskapsvernområdet). I utgangspunktet må det ikke gjøres tiltak som kan endre det verna landskapet sitt særpreg eller karakter vesentlig, jf. verneforskriften 3. Samtidig er det i samme paragraf pkt. 1.3 bokstav d åpnet for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til oppføring av nye bygninger i forbindelse med etablering av overnattingstilbud ved Bødalsnysetra. Side15

16 Vurdering Verneforskriften omtaler dette tiltaket særskilt og det anses avklart gjennom verneplanen. En klar forutsetning for oppføring av DNT-hytta er lokalisering av aktuell tomt. For å oppfylle denne forutsetningen bør nasjonalparkstyret formelt gi sin tilslutning til lokalisering av tomt for ny DNT-hytte. I følge rapporten fra befaringen var det bred enighet om lokalisering av tomta. Ved å plassere den et stykke unna setra, vil hensynet til både verneverdiene og setereierne bli ivaretatt på en god måte. Vurdering etter de miljørettslige prinsipper 8 Kunnskapsgrunnlaget: Kunnskapen om området er godt dokumentert. Det er gjennomført konsekvensutredninger for området i forbindelse med verneplanprosessen. Tiltaket er dessuten avklart gjennom verneplanprosessen. 9 Føre-var-prinsippet: Prinsippet er vurdert som ikke relevant i denne saken. 10 Økosystem-belastning: Vernebestemmelsene regulerer strengt mulighetene til å oppføre nye bygninger i verneområdene. Med aktuell lokalisering mener forvalter at tiltaket kan gjennomføres uten nevneverdige virkninger på verdier i området. 11 Dekking av kostnad ved miljøskade: Prinsippet er ikke relevant for delingssaken, men vil måtte vurderes ved behandling av byggesaken. 12 Miljøforsvarlege teknikker og driftsmetoder: Prinsippet er ikke relevant for delingssaken, men vil måtte vurderes ved behandling av byggesaken. Side16

17 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/912-0 Saksbehandler: Christian Rieber-Mohn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 7/ Langsua nasjonalpark - Dispensasjon Omlegging av kvistetrase mellom Synstgardseter og Liomseter - DNT Oslo og Omegn Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir DNT Oslo og Omegn dispensasjon til omlegging av kvistetrase mellom Synstgardseter og Liomseter i henhold til søknad. Dispensasjonen gis med hjemmel i 4 i henholdsvis verneforskriften for Langsua nasjonalpark og Espedalen landskapsvernområde. Saksopplysninger DNT Oslo og Omegn søker pr. e-post datert om tillatelse til å legge om deler av kvistetraseen mellom Synstgardseter og Liomseter. Det har i mange år vært en kvistet trase på østsiden av Nedre Revsjøen, som har fungert som transportløype til Liomseter. Brua over Revåa forsvant under flommen i 2013 og kommer i følge søker sannsynligvis ikke til å bli bygget opp igjen. Det vil dermed ikke være mulig å bruke denne traseen. DNT ønsker derfor å ta i bruk den opprinnelige traseen på vestsiden av Nedre Revsjøen og Skomakertjønnet. Til søknaden er det vedlagt et kart som viser eksisterende og ønsket trase: Side17

18 Kartutsnitt som viser tidligere trase (merket X) og ønsket trase merket med heltrukken blå linje. Hjemmelsgrunnlag FOR Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 punkt 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 punkt 5.1). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m., og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. I alle verneområdene er opparbeiding og merking av stier, skiløyper o.l. i utgangspunktet forbudt jf. 3 punkt 1.1 i verneforskriftene for hhv. nasjonalparken og landskapsvernområdene. Nasjonalparkstyret kan imidlertid gi tillatelse til oppsetting av skilt og merking av nye stier og skiløyper i samsvar med forvaltningsplan, jf. forskrift for vern av Langsua nasjonalpark 3 punkt 1.3 bokstav h og forskrift for vern av Espedalen landskapsvernområde 3 punkt 1.3 bokstav p. I utkast til forvaltningsplan (2009) er det bl.a. sagt følgende om sti- og skiløypenettet: Side18

19 «Det må i forvaltningsplanprosessen gjøres en gjennomgang av sti- og skiløypenettet i forhold til traseer, status, hvordan de skal merkes, ansvar, omfang av bruk, tidsperiode for merking og preparering av skiløyper med mer, i hele området som grunnlag for å kunne vurdere behov for eventuelle justeringer, og hvor eventuelle nye stier og skiløyper bør gå. Traseene som fastsettes og kartfestes i forvaltningsplanen, vil være godkjente for vedlikehold etter verneforskriftene. Vurdering Verneforskriftene åpner for at forvaltningsmyndigheten kan gi tillatelse til merking av nye skiløyper i samsvar med forvaltningsplanen. Forvaltningsmyndigheten har signalisert at arbeidet med forvaltningsplanen vil bli prioritert høyt i tiden fremover. Så lenge planen ennå ikke er ferdig må søknaden behandles etter de generelle dispensasjonsbestemmelsene, jf. verneforskriftenes 4. Brua over Revåa forsvant i flommen i mai Før denne brua ble oppført, for anslagsvis år siden, gikk løypetraseen der DNT nå søker om å få etablert ny løype. Kunnskapsgrunnlaget (jf. nml 8) vurderes som ivaretatt gjennom verneplanprosessen der det også ble gjennomført konsekvensutredning. Føre-var-prinsippet (nml 9) kommer derfor ikke til anvendelse. Omlegging av en forholdsvis kort strekning til der den gikk tidligere, vurderes å påvirke økosystemet (nml 10) i svært liten grad. Prinsippet om dekking av kostnader ved miljøforringelse (nml 11) vurderes ikke å ha relevans i dette tilfellet. Side19

20 LANGSUA NASJONALPARKSTYRE Saksfremlegg Arkivsaksnr: 2014/972-0 Saksbehandler: Christian Rieber-Mohn Dato: Utvalg Utvalgssak Møtedato Langsua Nasjonalparkstyre 8/ Langsua nasjonalpark - Espedalen landskapsvernområde - Dokkfaret landskapsvernområde - Dispensajon Vintertransport til Liomseter turisthytte - DNT Oslo og omegn Forvalters innstilling Langsua nasjonalparkstyre gir med dette DNT Oslo og omegn dispensasjon fra motorferdselsforbudet i Langsua nasjonalpark, Espedalen og Dokkvatnet landskapsvernområder for nødvendig snøskutertransport av varer, utstyr, personell og gjesters bagasje mellom Synstgardseter og Liomseter i forbindelse med drift av turisthytta etter trasé som beskrevet i søknaden. Gjester kan sitte på med nevnte transport så lenge dette ikke fører til flere turer. Dispensasjonen er gitt med hjemmel i 3 pkt. 6.3, bokstav d i verneforskriften for Langsua nasjonalpark 3 pkt. 6.3 bokstav i verneforskriftene for Dokkfaret landskapsvernområde og Espedalen landskapsvernområde 6.3 pkt. 6.3 bokstav i. Dispensasjonen omfatter også inntil to transportturer ved ekstraordinært behov (uvær/innbrudd o.l.) for arbeid på/ettersyn av turisthytta utenom betjent periode. Dispensasjonen gjelder til og med påske Hvis forvaltningsplanen er vedtatt før det, må det søkes på nytt. Dispensasjonen gjelder kun motorferdsel knyttet til drift rundt påske som beskrevet i søknaden. Følgende vilkår gjelder for dispensasjonen: All kjøring skal foregå på godt vinterføre slik at varige skader i terrenget unngås. Unødvendig forstyrrelse av dyrelivet skal unngås. Personer kan sitte på med transporten så lenge dette ikke fører til flere turer. Ren persontransport er ikke tillatt. Snøskuteren skal merkes slik at det tydelig fremgår at dette gjelder næringstransport til Liomseter turisthytte. Alternativt kan leiekjører godkjent av kommunen benyttes. For at tillatelsen skal være gyldig neste år må det etter endt sesong sendes inn kjørebok til forvaltningsmyndigheten med frist 1. juni. Her skal det fremgå dato for turene og formål (dvs. transport av varer/utstyr, personell og/eller gjesters bagasje, ekstraordinært behov). Saksopplysninger DNT Oslo og omegn viser til tillatelse gitt av Fylkesmannen i Oppland i 2012 og søker pr. e-post datert om videreføring av tillatelse til transport med snøskuter til Liomseter turisthytte. Tillatelsen som ble gitt i 2012 gjaldt til og med påsken Det søkes om videreføring av tillatelsen, gjerne for 3-4 år. Side20

21 Transporten foregår etter rute vist på kart i opprinnelig søknad. Utgangspunktet er Synstgardsetra. Slik ruta er vist på kartet berører den så vidt Hynna naturreservat, før den går inn i Espedalen landskapsvernområde nær Sildviksætran. Deretter følges stort sett sommervegen til Slia før løypa tar av fra denne mot nasjonalparkgrensen ved utløpet av nedre Revsjøen. Løypa går videre gjennom nasjonalparken rett mot Liomseter der den siste strekningen går gjennom Dokkfaret landskapsvernområde. Brua ved nedre Revsjøen ble tatt av flommen i DNT har søkt om omlegging av traseen som følge av dette (egen sak). Turisthyttas behov for transport er knyttet til drift av hytta i vintersesongen, til sammen ca. to og en halv uke i forbindelse med påsken. I søknaden fra 2011 er følgende formål nevnt: Innreise, oppstart og avslutning av sesongen, varetransport, akutt servicebehov på teknisk utstyr, transport av gjester. I tillegg er det beskrevet behov for transport ved stort snøfall/uvær eller ved mistanke om innbrudd/behov for å sikre bygningsmassen. Hjemmelsgrunnlag FOR Forskrift om vern av Langsua nasjonalpark, Øystre Slidre, Nord-Aurdal, Nordre Land, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland FOR Forskrift om vern av Dokkfaret landskapsvernområde, Gausdal kommune, Oppland FOR Forskrift om vern av Espedalen landskapsvernområde, Gausdal, Sør-Fron og Nord-Fron kommuner, Oppland LOV Lov om forvaltning av naturens mangfold (Naturmangfoldloven) Verneforskrift og verneformål Langsua nasjonalpark med tilliggende verneområder ble vedtatt opprettet gjennom verneplan for Langsua av Kongen i statsråd 11. mars Langsua nasjonalparkstyre har forvaltningsmyndigheten for alle verneområdene med unntak av Hynna naturreservat. Fylkesmannen i Oppland er fortsatt forvaltningsmyndighet for Hynna, fordi det er et Ramsar-område med internasjonal vernestatus. Formålet med Langsua nasjonalpark er bl.a. å ta være på et stort, sammenhengende og i det vesentlige urørt og villmarkspreget naturområde, og videre å ta vare på et lavfjellsøkosystem med et egenartet og variert biologisk mangfold herunder arter, bestander og naturtyper (jf. verneforskriften for Langsua nasjonalpark 1). Videre skal allmennheten gis anledning til uforstyrret opplevelse av naturen gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Dyrelivet, herunder hi, reir, hekke, yngle- og gyteplasser, er vernet mot skade og unødvendig forstyrrelse ( 3 punkt 3.1). All ferdsel skal skje varsomt og ta hensyn til vegetasjon, dyreliv og kulturminner ( 3 punkt 5.1). Formålet med Espedalen landskapsvernområde er å ta vare på et natur- og kulturlandskap med økologisk verdi, kulturell verdi, opplevelsesverdi, og som er identitetsskapende (jf. 1 i verneforskriftene). Videre er formålet å ta vare på og opprettholde et egenartet og vakkert natur- og kulturlandskap der seterlandskapet med beitebruk, seterbebyggelse og setervoller, kulturminner m.m. utgjør en vesentlig del av landskapets egenart, og å ta vare på biologisk mangfold som preger landskapet, herunder naturtyper som bl.a. naturbeitemark og slåttemark. Allmennheten skal også gis anledning til natur- og landskapsopplevelse gjennom utøvelse av naturvennlig og enkelt friluftsliv med liten grad av teknisk tilrettelegging. Formålet med Dokkfaret landskapsvernområde er bl.a. å ta vare på store, sammenhengende naturområder med et rikt dyre- og planteliv med stor økologisk verdi, som preger landskapet, samt ta vare på biologisk mangfold/naturmangfold, herunder naturtyper som bl.a. myr, ferskvann/våtmark, naturbeite-/slåttemark og arter knyttet til disse (jf. 1 i forskriftene for landskapsvernområdet). I alle verneområdene er motorferdsel til lands, til vanns og i lufta under 300 m fra bakken i utgangspunktet forbudt jf. 3 punkt 6.1 i verneforskriftene for hhv. nasjonalparken og landskapsvernområdene, og 5 bokstav a i verneforskriftene for naturreservatene. Det er likevel tatt inn en hjemmel for forvaltningsmyndigheten til å kunne tillate bruk av beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter eller luftfartøy til Liomseter for transport av varer, gjesters bagasje og personell i forbindelse med drift av betjent turisthytte, i samsvar med forvaltningsplan (jf. verneforskriftene for nasjonalparken 3 pkt. 6.3, bokstav d og landskapsvernområdene 3 pkt. 6.3, bokstav i og for Hynna naturreservat 7 bokstav aa). Forholdet er også omtalt i skissen til forvaltningsplan som ble sendt ut sammen med verneplanen da den var på høring (2009): Side21

22 Det kan søkes om transport av ved, varer og utstyr med beltekjøretøy på snødekt mark eller luftfartøy til buer, hytter og støler/setrer innenfor alle verneområdene.retningslinjer for transport av varer med mer til turisthytter og åpne buer i området dekkes av ovennevnte bestemmelser.liomseter kan i den betjente perioden vinterstid (per i dag rundt påske) også søke om å få transportere gjesters bagasje og personell (de som arbeider på eller utfører tjenester for turisthytta) med beltekjøretøy på snødekt mark mellom Synstgardseter og Liomseter, eller transport med luftfartøy Gjester kan sitte på med transporten så lenge dette ikke fører til flere turer. Vurdering Gjennom verneplanprosessen er det foretatt en avveining mellom verneformål/-verdier og andre interesser i området. Dette gjenspeiler seg i verneforskriftene, der det i dette tilfellet er tatt inn hjemmel for at forvaltningsmyndigheten skal kunne tillate motorisert transport i de aktuelle verneområdene knyttet til driften av Liomseter. Forholdet er også omtalt i skissen til forvaltningsplan, og det vil bli vurdert å gi ytterligere retningslinjer i forvaltningsplanen. I verneplanprosessen ble det skissert en trasé som gikk noe lenger inn i Hynna naturreservat enn det som nå er inntegnet på kart i søknaden, der det ser ut som om reservatet så vidt blir berørt. Det må i den kommende forvaltningsplanprosessen vurderes om transporten/løypetraseen kan legges utenom Hynna naturreservat. Kunnskapsgrunnlaget vurderes å være godt ivaretatt gjennom verneplanprosessen herunder konsekvensutredning (nml 8). Føre-var-prinsippet (nml 9) kommer derfor ikke til anvendelse. Transport rundt påske langs den aktuelle traseen vil normalt ikke medføre nevneverdig belastning på økosystemet, (nml 10). Prinsippet om kostnadsdekning ved miljøforringelse (nml 11) vurderes ikke som relevant i denne sammenheng, og prinsippet om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder (nml 12) vurderes å være tilstrekkelig ivaretatt gjennom dispensasjonen og vilkårene som følger denne. Verneforskriftene hjemler ikke ren transport av gjester, slik det er søkt om. Side22

23 ST9/2014Referatsaker Midlertilforvaltningavnasjonalparkerogtilhçrendeverneområder2014/1973 Rapport GjennomfçringavhundelçpetGausdalmaratoninkl. brukavsnçskuter2013/5826 Statusrapporteringiprosjektet«UtviklingavknutepunktforLangsuaNP, avtalenr /8492 Hçring-InngjerdingavutmarksbeitevedFramstadstçlen2013/8629 Fçrsteutvalgsrundeavpiloterforimplementeringavbesçksforvaltningi Norgesnasjonalparker2014/781 Side23

24 Delegertsak Hersjçmyrinnaturreservat-2014-Dispensasjon-Treningssamlingforfuglehunder /2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Espedalenlandskapsvernområde- mars-norskmunsterlanderklubbv/torsuleng2014/1683 2/2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskutertiltransportavvarerogutstyrtilallmenningsbui Krusgrav2014/1305 3/2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Haldorbu landskapsvernområde-dispensasjon-motorferdsel-2014-transportav utstyrtilbçllhaugbuaogtransportifm.vedhogsttilklantebu,bçllhaugbua, BuatindbuaogLangsudalsbua-StyretiBçllhaugFelæger2014/529 4/2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskutertiltransportavvarerogutstyrtilalmenningsbui Krusgrav2014/1136 5/2014Delegertvedtak-Dokkfaretlandskapsvernområde-Dispensasjon- Motorferdsel-2014-Brukavsnçskutertiltransportavavrundballertil foringsplassforelg-revåa-tortjçnnet2014/1193 6/2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel Brukavsnçskutertiltransportavved,varerogutstyrtilhyttegnr.53 bnr.1vedfjelldokkvatnet-øystreslidrekommune2014/593 7/2014Delegertvedtak-Tillatelsetilbrukavsnçskutertiltransportav saltsteinerogmaterialertilgjerde2014/700 8/2014Delegertvedtak-Tillatelse-LeiekjçringiFron2014/1469 9/2014Delegertsak-Langsuanasjonalpark-Dispensasjon-Motorferdsel BrukavsnçskutertiltransportavmaterialertilhyttevedSkjellbreida- AndreasJahr2014/748 Side24

25 10/2014Delegertvedtak-Langsuanasjonalpark-Espedalen landskapsvernområde-motorferdsel-2014-brukavsnçskuterfortransport avbyggevarertilåsgårdsætra(nysetra)-johnh.slåen2014/ /2014Delegertvedtak-Brukavsnçskutertilfraktavved,varer,utstyrog materialertilsluguaseter2014/762 Side25