Bank 1 Oslo Akershus konsern

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Bank 1 Oslo Akershus konsern"

Transkript

1 Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern

2 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET INTRODUKSJON BANK 1 OSLO AKERSHUS TILPASNING TIL KAPITALKRAVSFORSKRIFTEN KONSOLIDERING RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS OVERORDNET RISIKOPROFIL I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKOGRUPPER (DEFINISJONER) ELEMENTER I BANK 1 OSLO AKERSHUS RISIKO- OG KAPITALSTYRING Organisering og organisasjonskultur Strategisk målbilde Risikoidentifikasjon Risikoanalyse Stresstester Risikostrategier Kapitalstyring Rapportering og oppfølging Beredskapsplaner Compliance (etterlevelse) REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) OPPSUMMERING REGULATORISK KAPITAL KREDITTRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital MARKEDSRISIKO Styring og kontroll Porteføljeinformasjon Minimumskrav til ansvarlig kapital OPERASJONELL RISIKO Styring og kontroll Minimumskrav til ansvarlig kapital RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV (PILAR I OG PILAR II) FIGUR- OG TABELLISTE FIGURLISTE TABELLISTE Side: 2 av 34

3 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET 1.1 Introduksjon Krav om offentliggjøring av finansiell informasjon følger av finansieringsvirksomhetsloven 2-9c og er spesifisert i kapitalkravsforskriften 45 og 46. Pilar 3 skal bidra til at ulike markedsaktører bedre kan vurdere institusjonens risikonivå, risikostyring, kontroll samt kapitalisering. Informasjonen i dette dokumentet må vurderes sammen med øvrig publisert informasjon, herunder bankens års- og kvartalsrapporter. Som hovedregel oppdateres dokumentet årlig, men dersom det skjer vesentlige endringer med betydning for vurderingen av konsernets finansielle stilling vil dokumentet oppdateres med ny informasjon. Periodisk informasjon om kapitaldekning og minimumskrav til ansvarlig kapital er tilgjengelig i bankens kvartalsrapporter. 1.2 Bank 1 Oslo Akershus tilpasning til kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus fikk godkjennelse av Finanstilsynet til å benytte interne målemetoder (IRB) for kredittrisiko fra og med Godkjennelsen gjelder for hoveddelen av bankens kredittportefølje, og innebærer at bankens egne beregningsmodeller og klassifikasjonssystemer ligger til grunn for målingen av kredittrisikoen. Figur 1 Hovedmetodene for beregning av kapitalkrav for henholdsvis kreditt-, markeds og operasjonell risiko i Bank 1 Oslo Akershus OMRÅDE KREDITTRISIKO METODE Stater Standardmetoden 1) Institusjoner Standardmetoden 1) Foretak IRB grunnleggende metode uten bruk av sikkerheter 2) Massemarked Egenkapitalposisjoner MARKEDSRISIKO OPERASJONELL RISIKO 1) Det er gitt permanent unntak fra IRB-metode. 2) Noen mindre grupper innenfor foretak beregnes etter standardmetoden. Dette gjelder borettslag, samt foreninger, lag og organisasjoner. IRB-metode IRB Enkel risikovekt metode Standardmetoden Sjablongmetoden Banken rapporterer etter IRB-metoden for tilnærmet all kreditteksponering med pant i fast eiendom. IRBmetoden for massemarkedet innebærer at bankens modeller for misligholdssannsynlighet (PD), tapsgrad gitt mislighold (LGD) og eksponering ved mislighold (EAD) legges til grunn både for interne styringsformål og for kapitaldekning. Banken rapporterer etter grunnleggende IRB for en stor del av foretaksporteføljen. Bankkonsernet rapporterer etter sjablongmetoden for operasjonell risiko og etter standardisert metode (durasjonsmetoden) for markedsrisiko. Side: 3 av 34

4 2. KONSOLIDERING Tabell 1 Konsolideringsgrunnlaget til Bank 1 Oslo Akershus per Datterselskap Antall aksjer Bokført verdi (i kr. 1000,-) Andel og stemmerett Konsolideringsmetode Eiendomsmegler 1 Oslo og Akershus AS % Oppkjøpsmetoden Invest 3 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 4 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 5 AS % Oppkjøpsmetoden Invest 6 AS % Oppkjøpsmetoden Banken har pr fem heleide datterselskaper; EiendomsMegler 1 Oslo og Akershus AS som driver eiendomsmeglervirksomhet i de to fylkene (Oslo og Akershus), samt investeringsselskapene Invest 3, 4, 5 og 6, som alle er etablert av banken i forbindelse med overtakelse av eiendeler. Hensikten med de enkelte investeringsselskapene er å eie og drifte disse inntil selskapene eller de enkelte eiendommer kan selges til fornuftig pris. Konsernregnskapet til Bank 1 Oslo Akershus omfatter banken samt de ovennevnte heleide datterselskapene. Konsernregnskapet er avgitt etter internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS), og ved utarbeidelsen av regnskapet elimineres konserninterne transaksjoner. Ved kapitaldekningsberegningen for Bank 1 Oslo Akershus er de samme selskapene fullt konsolidert. Banken vektlegger at hele konsernet har en tilfredsstillende kapitalisering til en hver tid. Konsernets styrende organer har ikke lagt beskrankninger på styrets mulighet til å overføre kapital mellom morbanken og datterselskapene ut over det som følger av regulatoriske og andre lovbestemte beskrankninger. Det er heller ingen vedtektsbestemmelser som setter slike beskrankninger. Investeringer i felleskontrollert virksomhet Investeringer i felleskontrollert virksomhet blir bokført etter egenkapitalmetoden i konsernet og etter oppkjøpsmetoden i morbanken. Banken eier 7,74 % av Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA, hvor de andre eierne er banker i SpareBank 1-alliansen og SpareBank 1 Gruppen. Banken eier også 8,96 % av SpareBank 1 Boligkreditt AS, 12,19 % av SpareBank 1 Kredittkort AS, 5,95 % av SpareBank 1 Kundesenter, 5,70 % av SpareBank 1 Verdipapirservice og 1,40 % av SpareBank 1 Gruppen. Side: 4 av 34

5 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING I BANK 1 OSLO AKERSHUS 3.1 Overordnet risikoprofil i Bank 1 Oslo Akershus Styret i banken har vedtatt mål og prinsipper for risiko- og kapitalstyringen i konsernet, og derigjennom bestemt at målet med risiko- og kapitalstyring er å støtte opp under bankens og bankkonsernets strategiske mål, samt sikre finansiell stabilitet og forsvarlig formuesforvaltning. Dette skal oppnås gjennom: En sterk bedriftskultur som kjennetegnes av høy bevissthet om risikostyring. En god forståelse av hvilke risikoer som styrer inntjeningen. Å tilstrebe optimal kapitalanvendelse innenfor vedtatt forretningsstrategi, dog slik at de strategiske kapitalmål kan oppfylles til enhver tid. Å unngå at uventede enkelthendelser skal kunne skade konsernets finansielle stilling i alvorlig grad. Utnyttelse av synergi- og diversifiseringseffekter. 3.2 Risikogrupper (definisjoner) Banken er eksponert for ulike typer risiko, og de viktigste risikogruppene er: Kredittrisiko: risikoen for tap som følge av kundens manglende evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser. Konsentrasjonsrisiko: risikoen for at det oppstår en opphopning av eksponering mot en enkelt kunde-, bransje-, eller et geografisk område. Markedsrisiko: risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirmarkeder. Spreadrisiko: risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader. Operasjonell risiko: risikoen for tap som følge av utilstrekkelige eller sviktende interne prosesser eller systemer, menneskelige feil eller eksterne hendelser. Likviditetsrisiko: risikoen for at konsernet ikke er i stand til å refinansiere sin gjeld eller ikke har evnen til å finansiere økninger i eiendeler uten vesentlige ekstrakostnader. Eierrisiko: risikoen for at banken blir påført negative resultater fra eierposter i strategisk eide selskap og/eller må tilføre ny egenkapital til disse selskapene. Eierselskap defineres som selskaper hvor banken har en vesentlig eierandel og innflytelse. Forretningsrisiko: risikoen for uventede inntekts- og kostnadssvingninger som følge av endringer i eksterne forhold som markedssituasjonen eller myndighetenes reguleringer. Omdømmerisiko: risiko for svikt i inntjening og kapitaltilgang på grunn av sviktende tillit og omdømme i markedet, dvs. hos kunder, motparter, aksjemarked og myndigheter. Strategisk risiko: risikoen for tap som følge av feilslåtte strategiske satsinger. Compliance risiko: risikoen for at banken pådrar seg offentlige sanksjoner/bøter eller økonomisk tap som følge av manglende etterlevelse av lover og forskrifter. Side: 5 av 34

6 3.3 Elementer i Bank 1 Oslo Akershus risiko- og kapitalstyring For å sikre en effektiv og hensiktsmessig prosess for risiko- og kapitalstyring, skal rammeverket baseres på de elementer som reflekterer den måten styret og ledelsen ønsker å styre konsernet på: Strategisk målbilde. Organisering og bedriftskultur. Risikokartlegging (identifisering av risiko). Risikoanalyse. Stresstester. Risikostrategier. Kapitalstyring (inkl. avkastning, utbyttepolitikk og kapitaldekning). Rapportering. Oppfølging. Beredskapsplaner. Compliance (etterlevelse). Sammenhengen mellom de enkelte elementene kan visuelt fremstilles som i figuren nedenfor. Figur 2 Rammeverk for risiko- og kapitalstyring Strategisk målbilde Oppfølging Risikokartlegging Avkastning - Egenkapitalavkastning - Risikojustert avkastning. Rapportering Kapitalstyring Organisasjon, ledelses-, styrings- og bedriftskultur Risikoanalyse Stresstester Kapitaldekning Regulatorisk Kapitaldekning Internt Kreditorvern Risikostyringsstrategier Beredskapsplaner Likviditet Drift Kapitaldekning Compliance Side: 6 av 34

7 3.3.1 Organisering og organisasjonskultur Organisasjonskultur I prosessen for risiko- og kapitalstyring er organisasjonskulturen grunnmuren som de andre elementene bygger på. Organisasjonskulturen omfatter ledelsesfilosofi, lederstil og menneskene i organisasjonen med deres individuelle egenskaper som integritet, verdigrunnlag og etiske holdninger. Banken har etablert et tydelig verdigrunnlag og etiske retningslinjer som er gjort kjent i hele organisasjonen. Organisering Banken er opptatt av at uavhengighet skal være et viktig prinsipp i risikostyringen i banken. Ansvaret for risikostyring er derfor fordelt mellom bl.a. følgende ulike roller i organisasjonen: Styret i Bank 1 Oslo Akershus har ansvaret for å påse at banken har en ansvarlig kapital som er forsvarlig ut fra vedtatt risikoprofil og myndighetspålagte krav. Bankens styre fastsetter overordnede styrings- og risikomål, og fastlegger også de overordnede rammer, fullmakter og retningslinjer for risikostyringen i banken. Revisjonsutvalget er et underutvalg av styret som har til mandat å behandle saker vedrørende regnskap, risikostyring og internkontroll, og avgi innstilling til styret om resultatet av behandlingen. Administrerende direktør og den øvrige bankledelsen har ansvaret for at den overordnede risikostyringen utføres i tråd med styrets rammer og retningslinjer. Dette betyr at adm. direktør er ansvarlig for at det implementeres effektive risikostyringssystemer i banken, og at risikoeksponeringen overvåkes. Administrerende direktør er også ansvarlig for delegering av fullmakter og rapportering til styret. Den enkelte medarbeider har ansvaret for å forstå og daglig etterleve gjeldende lover/forskrifter, bransjestandarder og interne retningslinjer innenfor sitt ansvarsområde. Kredittkomiteen er et rådgivende organ for administrerende direktør i kredittbeslutningssaker, og opererer under hans fullmakt, jf. retningslinjer for kredittkomiteen. Valideringskomiteen skal etterprøve godheten i bankens interne kredittmodeller, og se til at modellene anvendes som en integrert del av bankens risiko- og kapitalstyring. Balanse- og risikostyringskomiteen er et rådgivende organ for bankens ledelse knyttet til overordnet risikostyring og balansesammensetning. Avdeling for risikostyring og compliance er organisert uavhengig av forretningsenhetene og rapporterer direkte til adm. direktør. Avdelingen har ansvaret for videreutvikling av rammeverket for risikostyring inkludert risikomodeller og risikostyringssystemer. Avdelingen er videre ansvarlig for uavhengig rapportering av risikobildet, samt en uavhengig vurdering av hvorvidt konsernet etterlever gjeldende lover og forskrifter. Internrevisjonen er et redskap for styret og administrasjonen som overvåker at risikostyringsprosessen er målrettet, effektiv og fungerer som forutsatt. Bankens internrevisjonsfunksjon er satt ut til et av de store, ledende revisjonsselskapene. Dette sikrer uavhengighet, kompetanse og kapasitet til enhver tid. Internrevisjonen rapporterer organisasjonsmessig til styret. Internrevisjonen skal regelmessig og minimum årlig revidere IRB-systemet, herunder modellene som ligger til grunn for beregning av risikoparameterne, anvendelse og etterlevelse av kapitalkravsforskriften Strategisk målbilde Styret i Bank 1 Oslo Akershus gjennomgår det strategiske målbildet minimum årlig, og foretar de ønskede endringer. På bakgrunn av det vedtatte strategiske målbildet utarbeides det en forretningsplan med grundige analyser og planlagte tiltak for å nå det strategiske målbildet. Risiko- og kapitalstyringen tar utgangspunkt i bankens strategiske målbilde og forretningsplan. Side: 7 av 34

8 3.3.3 Risikoidentifikasjon Prosessen for risikoidentifikasjon er fremoverskuende og dekker alle vesentlige risikoområder i konsernet. Prosessen gjennomføres minimum årlig, og er i likhet med bankens rullerende prognoseprosess, en integrert del av konsernets strategiprosess Risikoanalyse Det gjennomføres grundige analyser av risikoene som er identifisert for å forstå risikoenes egenskaper med tilhørende årsaksmekanismer. Alle vesentlige risikoer er kvantifisert i den utstrekning det er mulig og det er foretatt beregning av behov for risikojustert kapital. Risikoanalysen skal også sikre at det foretas en kvalifisert og strukturert vurdering og dokumentering av de etablerte kontroll- og styringstiltakene Stresstester Stresstester er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker resultatet, balansen og kapitaldekningen til banken. Banken gjennomfører periodisk stresstester for de mest kritiske risikoområdene som bl.a. kreditt-, markeds- og likviditetsrisiko. Det gjøres både stresstest av enkeltfaktorer og scenarioanalyser hvor banken utsettes for en rekke tenkte negative hendelser gjennom en periode på minimum 3 år Risikostrategier Risikostrategiene definerer ønsket risikoprofil gjennom blant annet rammer for forventet tap, risikojustert kapital og måltall for risikojustert avkastning. Risikostrategiene vurderes minimum årlig og godkjennes av styret Kapitalstyring Banken har en målrettet prosess for kapitalstyring som i størst mulig grad skal sikre: En effektiv kapitalanskaffelse og kapitalanvendelse i forhold til bankens strategiske målbilde og vedtatte forretningsstrategi. Konkurransedyktig avkastning. En tilfredsstillende kapitaldekning ut fra valgt risikoprofil. Konkurransedyktige vilkår og en langsiktig god tilgang på innlån i kapitalmarkedene. Utnyttelse av vekstmuligheter i bankens definerte markedsområde. At ingen enkelthendelser skal kunne skade bankens finansielle stilling i alvorlig grad. Bankens kapitaldekningsmål uttrykkes gjennom mål for den regulatoriske kapitaldekningen, og gjennom interne mål for risikokapital basert på risiko og kapitalstyringsprosessen (ICAAP). Med grunnlag i fremskrivningene av det samlede kapitalbehovet foretar styret og ledelsen en samlet vurdering av om kapitalbehovet er tilpasset bankkonsernets nåværende og fremtidige kapitalbehov i et trefire års perspektiv Rapportering og oppfølging Et viktig element i en effektiv risikostyring er overvåking av den løpende risikoeksponeringen. Alle ledere er ansvarlige for den daglige risikostyringen innenfor sitt eget ansvarsområde, og de skal til enhver tid påse at risikoeksponeringen er innenfor de rammer som er besluttet av styret eller administrerende direktør. Bankens overordnede risikoeksponering og risikoutvikling følges opp gjennom periodiske risikorapporter til administrasjonen og styret. Overordnet risikoovervåking og rapportering foretas av avdeling for risikostyring og compliance som er uavhengig av de enkelte forretningsenhetene i banken. Side: 8 av 34

9 3.3.9 Beredskapsplaner Kjernevirksomheten til banker er å ta risiko, og denne risikoen vil over tid kunne påføre bankene større tap selv om bankene har gode risikostyringssystemer og prosesser. En slik situasjon kan medføre et alvorlig press på drift, kapitaldekning og fundingsituasjon. Banken har derfor utarbeidet beredskapsplaner for i størst mulig grad å kunne håndtere slike kriser hvis de skulle oppstå. Banken har beredskapsplaner for driftsavbrudd og øvrige sikkerhetshendelser, samt likviditet- og kapitaltilførsel Compliance (etterlevelse) Banken er opptatt av å ha gode prosesser for å sikre etterlevelse av gjeldende lovgivning. Effektive virkemidler for å oppnå dette er: Et tydelig verdigrunnlag som er klart kommunisert og forstått i organisasjonen. En prosess for å fange opp, kommunisere og implementere endringer i lovgivningen. En prosess for å teste etterlevelse av lovgivningen og følge opp med nødvendige tiltak. Side: 9 av 34

10 4. REGULATORISK KAPITAL - INFORMASJON PR. RISIKOGRUPPE (PILAR 1) I dette og etterfølgende kapitler er det redegjort nærmere for bankens rammeverk og styring av henholdsvis kreditt-, markeds- og operasjonell risiko. 4.1 Oppsummering regulatorisk kapital Pilar 1 omhandler som tidligere nevnt beregning av minstekrav til kapitaldekning for kredittrisiko, markedsrisiko og operasjonell risiko. Figuren nedenfor viser regulatorisk minimumskrav til ansvarlig kapital basert på Pilar 1 i kapitaldekningsregelverket sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital. I tillegg viser figuren det reelle kravet til ansvarlig kapital sammenlignet med faktisk ansvarlig kapital i bankkonsernet. Nytt regelverk for kapitaldekning trådte i kraft 1. juli 2013 og innebærer krav om ren kjernekapitaldekning på minimum 9,0 % og total kapitaldekning på minimum 12,5 %. Figur 3 Kapitalkrav sammenholdt med faktisk ansvarlig kapital pr Tilleggskapital Hybridkapital Ren kjernekapital Operasjonell risiko Markedsrisiko Kredittrisiko Minimumskrav til ansvarlig kapital (Pilar 1) - 8 % Reelt krav til ansvarlig kapital (Pilar 1)- 12,5 % Ansvarlig kapital Minimumskravet til ansvarlig kapital for banken basert på kapitaldekningsreglene i Pilar 1 var på MNOK (søyle 1) per , mens det reelle kravet til ansvarlig kapital var på MNOK (søyle 2) per Overgangsreglene sier at kapitalkravet ikke kan være lavere enn 80 % av minimumskravet beregnet etter tidligere regelverk (Basel 1). Ved årsskiftet har ikke overgangsreglene hatt noen effekt på kapitaldekningen for konsernet. Finanstilsynet legger til grunn at gulvet videreføres ut 2017 som en nedre grense for beregningsgrunnlaget. Per utgjorde faktisk netto ansvarlig kapital i bankkonsernet MNOK, hvorav en netto ren kjernekapital på MNOK. Side: 10 av 34

11 Prosent Figur 4 Utviklingen i regulatorisk kapitaldekning i perioden * Utvikling i totalkapital- og kjernekapitaldekning for * 16,0 % 14,0 % 12,0 % 10,0 % 8,0 % 6,0 % 4,0 % 2,0 % Ren kjernekapital Kjernekapitaldekning Kapitaldekning 0,0 % År (estimat) *Banken alene fra 2002 til 2008, og Bank 1 Konsern fra og med Estimat per Beregningene i figuren ovenfor er basert på gjeldende kapitaldekningsregelverk for det aktuelle året. Banken har som mål til enhver tid å ha en ren kjernekapitaldekning som overstiger regulatoriske minimumskrav (inkl. buffere) med minst 1 % -poeng. Figuren viser en positiv utvikling i regulatorisk kapitaldekning, og per var konsernets totalkapital-, kjernekapital- og ren kjernekapitaldekning henholdsvis 14,9 %, 14,0 % og 13,1 %. De reelle myndighetskravene er oppfylt og konsernets kapitalsituasjon anses å være tilfredsstillende ved utgangen av Finansdepartementet vedtok 13. oktober 2013 en endring i reglene om beregningsgrunnlaget for kapitalkrav for banker som bruker interne modeller. Endringen medfører at minstekravet til modellparameteren tap gitt mislighold (LGD) økes fra 10 % til 20 % fra 1. januar For Bank 1 Oslo Akershus medfører dette at den gjennomsnittlige IRB-risikovekten for eksisterende boliglån øker fra 11,8 % til 23,0 %. Som det fremgår av figur 4 betyr endringen at totalkapital- og kjernekapitaldekningen reduseres i størrelsesorden 1,5-2,0 prosentpoeng fra 1. januar Tabell 2 Minimumskrav til ansvarlig kapital fordelt på risikoområde (Pilar 1) Kapitalkrav 2013 (12,5 %) 2013 (8 %) 2012 (8 %) Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Kapitalkrav knyttet til overgangsordninger Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital Alle tall er oppgitt i MNOK Side: 11 av 34

12 Ansvarlig kapital Tabell 3 Opplysninger om ansvarlig kapital, herunder kjernekapital og tilleggskapital samt aktuelle tillegg, fradrag og begrensninger Bank 1 Konsern Innbetalt aksjekapital 457,3 356,1 Overkursfond 653,0 254,3 Annen egenkapital 1.437, ,4 Sum balanseført egenkapital 2.548, ,8 Utsatt skatt, goodwill og andre immaterielle eiendeler -34,0-27,7 Urealisert verdiendring overført til post ,7-1,7 Justeringer for urealiserte verdiendringer (post ) -3,6-2,7 50 % fradrag i kjernekapitalen -363,8-223,9 Avsatt utbytte klassifisert som egenkapital -65,6 - Hybridkapital 1) 150,0 150,0 Sum netto kjernekapital 2.234, ,8 Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital 1) og 2) 500,0 500,0 45 % av urealisert gevinst på investeringseiendommer 0,4 2,0 50 % av fradrag i tilleggskapitalen -363,8-223,9 Sum netto tilleggskapital 136,7 278,1 Netto ansvarlig kapital 2.370, ,8 1) Betingelser fremgår av neste tabell 2) Tidsbegrenset ansvarlig lånekapital får redusert egenkapitalverdien med 20 prosent hvert år de siste 5 årene før forfall. Siste år før forfall medregnes ikke lånet som ansvarlig kapital. Fradrag i kjernekapitalen og tilleggskapitalen har økt sammenlignet med Dette skyldes i all hovedsak økt eierandel i SpareBank 1 Boligkreditt AS (fra 7,76 % til 8,94 %) samt investering i SpareBank 1 Gruppen AS på 1,4 %. Ansvarlig lånekapital og fondsobligasjonskapital (hybridkapital) Tabell 4 Opplysninger om lånekapital og hybridkapital Bank 1 Oslo Akershus AS Tidsbegrenset: Lån 1 (forfall NOK mnd Nibor + margin) Lån 2 (forfall NOK mnd Nibor + margin) Lån 3 (forfall NOK mnd Nibor + margin) Sum tidsbegrenset Hybridkapital: Lån 4 (evigvarende - NOK mnd Nibor + margin)* Sum hybridkapital *Hybridkapital med incentiv til tilbakebetaling Sum ansvarlig lånekapital Hybridkapital kan maksimum utgjøre 15 prosent av samlet kjernekapital. Eventuelt overskytende teller som evigvarende ansvarlig lånekapital. Henviser til note 5 (kapitaldekning og kapitalstyring) i årsrapporten for 2013 for ytterligere beskrivelse av nytt regelverk som innføres fra Side: 12 av 34

13 PORTEFØLJESTYRING 4.2 Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for tap som følge av at kunder eller motparter ikke har evne eller vilje til å oppfylle sine forpliktelser overfor banken Styring og kontroll Figur 5 Sentrale elementer i bankens overordnede rammeverk for kredittstyring Kredittstrategi Kredittpolicy BM og PM Bevilgningsreglementet Kredittbehandlingsrutiner Kredittrisikoen styres gjennom bankens overordnede kredittstrategi, kredittpolicy for personmarked (PM) og bedriftsmarked (BM), bevilgningsreglement og kredittbehandlingsrutiner. I avsnittene nedenfor er de enkelte elementene beskrevet nærmere. Bankens kredittstrategi fastsettes av styret og oppdateres minimum årlig. Bankens kredittstrategiske rammer er fastsatt slik at de på en mest mulig hensiktsmessig og effektiv måte måler risikoeksponeringen, samt fanger opp endringer i den løpende risikoeksponeringen gjennom måltall som blant annet misligholdssannsynlighet, forventet tap og behovet for risikojustert kapital (uventet tap). De overordnede kredittstrategiske rammene er viderefordelt på de enkelte forretningsområdene. I tillegg setter de kredittstrategiske rammene særskilte begrensninger for konsentrasjonsrisiko knyttet til maksimal andel av bedriftskunder i kredittporteføljen, maksimale bransjeandeler, samt eksponering og risikoprofil på enkeltkunder. Kredittpolicy fastsettes av administrerende direktør og oppdateres minimum årlig. Kredittpolicyen består av konkrete prinsipper for kredittgivningen både på overordnet nivå og knyttet til enkelte særskilte områder som eiendomsfinansiering, prosjektfinansiering og deltagelse i syndikater. Eksempler på slike prinsipper er krav til andel egenkapitalfinansiering og restriksjoner ved finansiering av engasjementer med høy risiko. Bankens bevilgningsreglement fastsettes av styret, og oppdateres minimum årlig. Styret delegerer fullmakt til administrerende direktør samt PM- og BM-direktør. Administrerende direktør samt PM- og BM-direktør kan innenfor sine fullmakter videre delegere fullmakter. Kredittfullmaktene er personlige og differensieres blant annet ut fra et risikoperspektiv. Bankens kredittbehandlingsrutiner fastsettes av ansvarlig områdedirektør og revideres løpende. Kredittbehandlingsrutinene regulerer i detalj alle forhold knyttet til bankens kredittgivning. Kredittgivningsprosessen kan beskrives som vist i figuren nedenfor. Side: 13 av 34

14 Figur 6 Illustrasjon av bankens overordnede kredittvurderingskonsept Innledning Nærmere beskrivelse av kunden og formålet med lånesøknaden Inntjening Vurdering av hvorvidt kunden vil ha tilstrekkelig inntjening til å betjene løpende forpliktelser, renter og avdrag Tæring Vurdering av hvor lenge og hvordan kunden kan dekke løpende forpliktelser, renter og avdrag dersom inntjeningen svikter Ledelse Vurdering av hvorvidt det er tilstrekkelig ledelsesevne og kapasitet til å møte dagens krav og fremtidige utfordringer Beregning av misligholds - sannsynlighet Totalrisiko, vilkår og sikkerheter Vurdering av sikkerhetsobjekter og totalvurdering av risiko Sammenheng mellom risikobildet og de stilte vilkårene i saken Eksponering ved mislighold Tapsgrad ved mislighold Pris Vurdere hvorvidt risikojustert avkastning er tilfredsstillende Bankens risikoeksponering følges opp ved hjelp av bankens porteføljestyringssystem (PorTo) samt system for early warning. Porteføljestyringssystemet inneholder informasjon som gir mulighet for en effektiv oppfølging av risikoprofilen og styring av porteføljen. Bankens risikoeksponering følges opp, med særlig vekt på utviklingen i risikoklassifisering (migrasjon), forventet tap, økonomisk kapital og risikojustert avkastning. Det gjøres en månedlig oppdatering av porteføljeinformasjonen ved hjelp av interne og eksterne kundedata. Banken bruker et varslingssystem (early warning) som gir mulighet for løpende oppfølging av sentrale risikodrivere på kundene, som en viktig indikator for potensiell misligholdsutvikling. Hensikten er å fange opp sentrale utviklingstrekk på et tidligst mulig tidspunkt. Eksempel på slike risikodrivere er: Kortsiktig og gjentatte mislighold Utvikling i rammeutnyttelse (kassekreditter, byggelån og flexilån) Utvikling i antall avdragsutsettelser Offisielle kunngjøringer Avdeling for risikostyring og compliance foretar en uavhengig måling og rapportering av den samlede risikoeksponeringen til ledelsen og styret. Engasjementsgjennomganger blir gjennomført periodisk, for å påse at misligholdte og tapsutsatte lån er underlagt oppfølging, og at utlånsforskriftens bestemmelser om tapsnedskrivinger blir ivaretatt. Banken gjennomfører periodiske stresstester av kredittrisikoen. Dette er et viktig verktøy for å analysere hvordan mulige negative hendelser påvirker bankens resultat, balanse og kapitaldekning. Stresstestene gjennomføres ved at det enkelte engasjement scores under alternative makroøkonomiske forutsetninger og påfølgende konsekvenser i bankens portefølje. Banken driver kontinuerlig videreutvikling og etterprøving av risikostyringssystemet for å sikre at dette holder en god kvalitet over tid. Side: 14 av 34

15 Kredittrisikomodeller Banken benytter sammen med de øvrige bankene i SpareBank 1- alliansen, felles modeller for beregning av kredittrisiko på porteføljenivå og i kredittinnvilgelsesprosessen. Modellene er basert på statistiske beregninger, og er under løpende validering og videreutvikling. Pr benytter banken modellene både i den interne rapporteringen og i kapitaldekningsberegningen etter reglene for IRB grunnleggende for foretaksporteføljen samt IRB-metoden for massemarkedet. Modellene baserer seg i hovedsak på følgende komponenter: Figur 7 Risikoklassifiseringssystemet Misligholdssannsynlighet Kundene blir klassifisert i misligholdsklasser ut fra sannsynligheten for mislighold i løpet av en 12 måneders periode, beregnet ut fra langsiktig utfall. Eksponering ved mislighold Dette er en beregnet størrelse som angir bankens eksponering mot kunden ved mislighold. Tapsgrad ved mislighold Dette er en beregnet størrelse av hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Forventet tap Dette er det beløp man statistisk sett må forvente å tape (langsiktig utfall) i løpet av en 12 måneders periode. Risikogruppe Kunden får tildelt en risikogruppe basert på engasjementets forventede tap. Risikojustert kapital Risikojustert kapital beskriver hvor mye kapital banken må sette av som en buffer for fremtidig uventet tap. Risikoprising Banken bruker en prismodell tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem. Engasjementet blir klassifisert i risikoklasser ut fra sannsynligheten for at kunden misligholder sine forpliktelser i løpet av neste 12 månedersperiode. Sannsynligheten for mislighold beregnes ut fra et langsiktig snitt som skal representere misligholdssannsynligheten gjennom en konjunktursyklus. Misligholdssannsynligheten beregnes på grunnlag av historiske dataserier for finansielle nøkkeltall knyttet til inntjening og tæring, samt på grunnlag av ikke finansielle kriterier som adferd og alder. For å gruppere kundene etter misligholdssannsynlighet benyttes det ni misligholdsklasser (A I). I tillegg er det to misligholdsklasser (J og K) for kunder med misligholdte og/eller nedskrevne engasjementer. Definisjonen av den enkelte misligholdsklasse er vist i tabellen nedenfor. Tabell 5 Definisjon av misligholdsklasser Sannsynlighet for mislighold (%) Risikoklasse Fra og med Til A 0 % * 0,10 % B 0,10 % 0,25 % C 0,25 % 0,50 % D 0,50 % 0,75 % E 0,75 % 1,25 % F 1,25 % 2,50 % G 2,50 % 5,00 % H 5,00 % 10,00 % I 10,00 % 100 % J K Misligholdt Misligholdt/tapsnedskrevet *) For Basel II kapitalberegning er 0,03 % lavest tillatte PD for hver risikoklasse unntatt for engasjementer med stater. Side: 15 av 34

16 Mislighold og verdifall (nedskrivninger) Et engasjement anses som misligholdt dersom et av de følgende kriteriene er oppfylt: Et krav er forfalt med mer enn 90 dager og beløpet er over kr ,-, eller banken har grunn til å anta det er sannsynlig at debitor ikke klarer å tilbakebetale (fullt ut) i henhold til sine forpliktelser: o Banken foretar nedskrivning på grunn av svekket kredittverdighet. o Banken avhender en fordring til underkurs som følge av svekket kredittverdighet. o Banken gir som følge av betalingsproblemer hos motparten betalingsutsettelse eller ny kreditt til betaling av termin, eller avtaler endringer i rentesatsen eller andre avtalevilkår. o Det er begjært åpning av gjeldsforhandling, konkurs eller offentlig administrasjon hos motparten, eller det er innledet frivillig gjeldsforhandling. o Banken antar av andre grunner at forpliktelsen ikke vil bli oppfylt. Risikoparameterne i IRB-systemet benyttes også ved beregning av nedskrivningsbehov både på individuelle utlån og grupper av utlån. Et utlån eller en gruppe av utlån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet etter første gangs balanseføring av utlån, og den tapshendelsen reduserer utlånets fremtidige kontantstrømmer. Dersom objektive bevis for verdifall finnes, beregnes tap på utlån som forskjellen mellom balanseført verdi og nåverdien av estimerte fremtidige kontantstrømmer neddiskontert med effektiv rente. På grupper av utlån gjøres dette ved å identifisere utviklingen i den beregnede misligholdssannsynlighet (PD) basert på rescoring av kundene, og det beregnes en sannsynlig tapsforventning knyttet til hvert enkelt lån. Den totale tapsforventningen i porteføljen, fratrukket forventet tap knyttet til lån med individuell nedskrivning danner et minimums utgangspunkt for hva som må nedskrives som gruppetap. For at modellen skal være et godt verktøy i kredittbeslutningene og kunne brukes til å måle kapitalbehov må modellens anslag systematisk, altså over tid og over ulike segment, klare å skille mellom kunder som går i mislighold og ikke. Denne rangeringsevnen valideres periodisk, og resultatene følges opp av bankens enhet for risikostyring. Forventet eksponering ved mislighold EAD (Exposure at Default) EAD er en beregnet størrelse som angir forventet eksponering mot en kunde på misligholdstidpunktet. Beregningen tar utgangspunkt i den samlede eksponering mot kunden, inkludert eventuelle garantier og ubenyttede kreditter. Banken benytter følgende konverteringsfaktorer (KF) for IRB porteføljen: Engasjementstype Konverteringsfaktor (KF) Nedbetalingslån og trukne kreditter 100 % Ubenyttede kreditter i personmarkedet (PM) 100 % Ubenyttede kreditter i bedriftsmarkedet (BM) 75 % Garantier 75 % Tapsgrad ved mislighold LGD (Loss Given Default) Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene som påløper i forbindelse med inndrivelse av misligholdte engasjementer. Realisasjonsverdien på stilte sikkerheter fastsettes på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Når det gjelder massemarkedet benytter banken IRB-metode med bruk av sikkerheter, og tar hensyn til følgende hovedtyper ved beregning av regulatorisk kapital for kredittrisiko: Fast eiendom (bolig, andelsbolig og fritidsbolig) Kausjon Bankinnskudd Banken benytter IRB grunnleggende metode for foretaksengasjementer. Pant i næringseiendom er hovedtypen innenfor bedriftsmarkedet, men banken tar også pant i bankinnskudd, fordringer, driftstilbehør, varelager samt kausjoner. Kreditt sikret med salgspant i motorvogn ytes ikke av banken, men av felles Side: 16 av 34

17 selskap i Sparebank 1 alliansen, Sparebank 1 Finans Østlandet AS. Bankens motregningsadgang følger alminnelige regler i norsk lov. Sikkerhetsverdiene beregnes med utgangspunkt i markedsverdier, fratrukket en reduksjonsfaktor som skal hensynta mulige verdifall ved evt. realisasjon. For foretak beregner banken regulatorisk kapital for kredittrisiko etter grunnleggende IRB-metode uten bruk av sikkerheter, og myndighetsfastsatt LGD på 45 % benyttes. Det benyttes sju klasser (1 7) for klassifisering av engasjementers sikkerhetsdekning. Sikkerhetsdekningen er realisasjonsverdien (markedsverdien, som justeres med tanke på de forhold som fører til at verdien av sikkerheten blir lavere ved realisasjon ved mislighold og konkurs enn ved fortsatt drift) målt i forhold til eksponering ved mislighold (EAD). Tabell 6 Sikkerhetsklasser Risikoprising I forbindelse med kredittinnvilgelse benytter banken en risikoprisingsmodell som utgangspunkt for prisfastsettelse. Risikoprismodellen tar utgangspunkt i de samme hovedkomponentene som bankens risikoklassifiseringssystem, og disse komponentene danner grunnlaget for beregning av nødvendig avkastning på risikojustert kapital på det enkelte engasjement. Tabell 7 Modeller som benyttes i kapitalkravsrapporteringen Tabellen viser de interne modellene som benyttes i kapitalkravsberegningen, og de unntakene som p.t. er underlagt standardmetodeberegninger. IRB-systemet etterprøves gjennom både kvalitativ validering og kvantitativ validering: Risikoklasse Sikkerhetsdekning (realisasjonsverdi) 1 Over 120 % 2 Over 100 % 3 Over 80 % 4 Over 60 % 5 Over 40 % 6 Over 20 % 7 Inntil 20 % Engasjementskategori Kundesegment PD-modell EAD-modell LGD-modell Massemarked - pant i bolig og fast eiendom Massemarked - øvrig massemarked Foretak Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle PM-kunder og alle personlig næringsdrivende som i banken er registrert med personnummer. Alle foretak, unntatt segmentene nedenfor. Institusjoner og stater Borettslag Foreninger, lag og organisasjoner PD-modell PM EAD-modell PM/BM PD-modell PM EAD-modell PM/BM PD-modell BM EAD-modell PM/BM Standardmetoden LGD-modell PM LGD-modell PM Regulatorisk LGD Kvantitativ validering: Den kvantitative valideringen skal sikre at bankens estimater for misligholdssannsynlighet (PD), konverteringsfaktor (for bruk ved fastsettelse av eksponering ved mislighold, EAD) og tapsgrad gitt mislighold (LGD) holder en tilstrekkelig god kvalitet. Det gjennomføres ulike typer analyser som ser nærmere på modellenes evne til å rangere engasjementer (diskrimineringsevne), evne til å fastsette riktig nivå på risikoparameterne og stabiliteten i modellenes estimater. Kvalitativ validering: Gjennomgangen skal kunne påvise at IRB-systemet er godt integrert i organisasjonen, og at det utgjør en sentral bestanddel av bankens risikostyring og beslutningstagning (anvendelse). IRB-systemet omfatter de modeller, arbeids- og beslutningsprosesser, kontrollmekanismer, IT-systemer og interne retningslinjer og rutiner som er knyttet til klassifisering og kvantifisering av kredittrisiko ved bruk av interne modeller. Følgende områder vurderes: Side: 17 av 34

18 o o o o o o o o Integrasjon i strategi, policy, prosedyrer og rutiner. Anvendelse av modellene (PD, EAD/KF og LGD) i kredittinnvilgelsen. Anvendelse av prismodell i kredittsystemet. Anvendelse av modellene i porteføljestyring og ledelsesrapportering. Kompetanse. Kvalitet i saksbehandling. Kvalitet i data og rammeverk. Observasjoner og innspill fra internrevisjonen, og oppfølgingen av disse. Internrevisjonen reviderer IRB-systemet årlig, i henhold til Kapitalkravsforskriftens Sammenligning av estimater for risikoparametere med faktiske utfall Sammenligningen av estimerte risikoparametere med faktisk utfall gjøres med basis i en inndeling av kredittporteføljen i personmarkeds- og bedriftsmarkedsengasjementer. Tabell 8 Estimert mislighold (PD) og faktisk mislighold (DR) PD-modeller PD og DR for PM - pant i bolig og fast eiendom Gjennomsnitt observert Predikert* Observert Predikert* Observert Predikert* Observert fom ,45 % 0,54 % 1,33 % 0,43 % 1,39 % 0,45 % 0,83 % PD og DR for PM øvrig 3,24 % 1,99 % 3,12 % 1,68 % 3,34 % 1,65 % 2,16 % PD og DR for BM *Regulatorisk estimat benyttet 7,26 % 4,33 % 5,34 % 2,08 % 4,25 % 2,52 % 3,37 % Tabellen ovenfor viser PD-modellens treffsikkerhet på misligholdsnivå, dvs. i hvor stor grad de estimerte misligholdsnivåene treffer med faktisk observert misligholdsnivå over tid. PD-modellene for både PM og BM overestimerer på totalnivå, og PM-modellen med pant i bolig og fast eiendom overestimerer også på flere risikoklasser isolert sett. Misligholdsestimatene er kalibrert inn mot et misligholdsnivå som skal representere misligholdsnivået gjennom en konjunktursyklus (langsiktig utfall). Faktisk observert mislighold viser at de regulatoriske bufferne er konservative. Tabell 9 Estimert og faktisk konverteringsfaktor (KF) for ubenyttede kredittrammer og garantier KF-modeller KF for PM med pant i bolig og fast eiendom KF for PM øvrig Anslag Observert Anslag Observert Anslag Observert Gjennomsnitt observert fom % 71 % 100 % 72 % 100 % 69 % 70 % 100 % 70 % 100 % 94 % 100 % 98 % 98 % KF for BM 75 % 61 % 75 % 58 % 75 % 56 % 64 % KF for garantier BM 75 % 35 % 75 % 30 % 75 % 33 % Konverteringsfaktoren (KF) definerer hvor stor andel av ubenyttet kredittramme som forventes trukket opp ved mislighold. For personmarkedet er KF-faktor for kredittrammer konservativt satt til 100 prosent. Dette betyr at eksponering ved mislighold (EAD) er lik full rammeutnyttelse. Valideringsresultatene viser at faktisk konverteringsfaktor for porteføljen som har pant i eiendom varierer mellom 60 og 80 prosent (ca. 70 prosent i gjennomsnitt for perioden 2004 til 2013), mens faktisk konverteringsfaktor for porteføljen uten pant i eiendom varierer mer, og gjennomsnittet har vært på 98 prosent. KF-modellenes anslag for kredittrammer og garantier i BM synes å være robuste, og inneha tilstrekkelige sikkerhetsmarginer mellom antatt KF og det faktiske nivået. Side: 18 av 34

19 Tabell 10 Estimert og faktisk tap gitt mislighold (LGD) LGD-modeller LGD for PM med pant i bolig og fast eiendom LGD for PM øvrig LGD for BM Regulatorisk LGD* Observert** 2011 Observert** 2012 Observert** % 7,6 % 1,4 % 5,6 % 44 % 3,0 % 1,9 % 7,2 % 45 % 30,2 % 10,9 % 14,1 % * Regulatorisk LGD. For massemarked er gjeldende overgangsordning EAD-vektet gjennomsnittlig LGD på minst 10 prosent. ** Observert LGD (konstatert tap i % av misligholdte året før. Andel som inndrives fra usikrede engasjementer samt innbetalinger fra langtidsovervåking er ikke hensyntatt). Tapsgrad ved mislighold beskriver hvor mye banken potensielt kan tape dersom kunden misligholder sine forpliktelser. Vurderingen tar hensyn til verdien av underliggende sikkerheter og de kostnadene banken har ved å drive inn misligholdte engasjement. Banken fastsetter realisasjonsverdien på stilte sikkerheter på bakgrunn av egne erfaringer over tid, og slik at disse ut fra en konservativ vurdering reflekterer den antatte realisasjonsverdi i en lavkonjunktur. Tabellen viser at observert tapsgrad varierer en del. Når det gjelder observert tapsnivå i PM med pant i bolig skyldes ca. 62 % av tapene i 2013 to boliglån. Estimert tapsgrad over tid anses å være tilstrekkelig, og bufferne er på et forsvarlig nivå. Tabell 11 Verdiendringer i IRB porteføljene (MNOK) Massemarked PM Massemarkedene Foretak Massemarkeder Eiendom Øvrig og SME Sum verdiendringer Individuelle nedskrivninger (MNOK) i Forventet tap (estimert) i MNOK av portefølje ved periodens begynnelse Individuelle nedskrivninger i 2013 i prosent av portefølje ved periodens begynnelse Forventet tap (estimert) i prosent av portefølje ved periodens begynnelse 1,83 % 2,60 % 0,24 % 1,67 % 0,12 % 0,07 % 0,17 % 0,58 % 0,94 % 0,40 % 0,28 % 0,21 % 0,22 % 0,19 % 0,96 % 1,10 % Bankens estimerte tap har vært vesentlig større enn de faktiske individuelle nedskrivningene i perioden Porteføljeinformasjon Generell informasjon Informasjon om bankens kredittrisiko omfatter beskrivelse av utlånsportefølje, tapsutsatte eller misligholdte engasjementer samt øvrig relevant informasjon knyttet til kredittrisiko. Etterfølgende tabeller vedrørende kredittrisiko omfatter foruten lån til kunder også lån til finansinstitusjoner samt bankens døtre. Side: 19 av 34

20 Tabell 12 Eksponeringer til kunder før og etter nedskrivninger (MNOK) Engasjementstype Engasjementsbeløp per Engasjementsbeløp per Gjennomsnittlig engasjementsbeløp 2013 PM BM Brutto engasjement kunder Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivninger Nedskrivning garantier 0 0 Netto engasjement kunder Bankens kredittportefølje, målt i EAD, hadde en vekst på 1,0 mrd. kroner i løpet av Det er en vekst i personmarkedsområdet på 7,6 %, mens det er en nedgang i bedriftsmarkedet på 2,8 %. Banken har i de siste årene hatt stor vekst i personmarkedet, blant annet som følge av etablering av flere lokalbanker i bankens markedsområde. I september 2013 ble lokalbanken på Eidsvoll åpnet. Figur 8 Kredittporteføljen fordelt på forretningsområder PM 67 % BM 33 % Tabell 13 Kredittporteføljen inndelt etter geografiske områder (MNOK) Geografi (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier Oslo Akershus Øvrige Sum kredittportefølje Bankens geografiske hovedmarked, Oslo og Akershus, står for 91 % av porteføljen. Den øvrige delen består blant annet av syndikater innen SpareBank 1- Alliansen, samt finansiering av prosjekter til kunder som også opererer utenfor Oslo- og Akershusregionen. Figur 9 Kredittporteføljen fordelt på geografisk område Øvrige 9 % Akers hus 30 % Oslo 61 % Tabell 14 Kredittporteføljen inndelt etter bransjer (MNOK) Forretningsområde (MNOK) EAD herav ubenyttet kreditt Garantier BM Eiendom Varehandel Industri Hotell, Restaurant og Reiseliv Forretningsmessig tjenesteyting Øvrige Sektorer PM Sum kredittportefølje Side: 20 av 34

21 Bankens massemarkedsportefølje (PM) er størst med en andel på 67 %. Denne består for det meste av engasjementer som er sikret med pant i bolig og annen fast eiendom. Innen foretaksektoren (BM) er eiendomsbransjen den største med 21 % andel av bankens totalportefølje. Tabell 15 Kredittportefølje etter beregningsmetoder (MNOK) Beregningsmetode (MNOK) Banken benytter interne målemetoder (IRB) for beregning av kapitalkrav på størstedelen av bankens kredittportefølje. Unntakene fra IRB er små porteføljer bestående av kategoriene stater/kommuner, institusjoner, borettslag og foreninger/lag, hvor banken inntil videre benytter standardmetoden. EAD herav ubenyttet kreditt Garantier IRB Standard Institusjoner Foreninger og lag Borettslag Stater/kommuner Sum kredittportefølje Den største porteføljen som beregnes etter standardmetoden er institusjoner, hvor den største eksponeringen til en enkeltkunde utgjør 750 MNOK. Figur 10 Kredittportefølje fordelt på beregningsmetode Stand ard 4 % For å beregne kapitalkrav for bankens egenkapitalposisjoner benyttes IRB enkel risikovekt metode. IRB 96 % Tabell 16 Eksponeringer for risikoklasser under IRB-metoden (MNOK) Risikoklasser (MNOK) A B C D E F G H I J K Massemarked Eiendom Massemarkedene SME og Øvrige Sum Massemarked Foretak Sum Kredittportefølje Totaler/ Vektet gjennomsnitt EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 2 % 5 % 7 % 10 % 13 % 18 % 27 % 39 % 52 % 10 % 89 % 13 % LGD 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 10 % 9 % 10 % 10 % 37 % 10 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 8 % 21 % 29 % 36 % 51 % 64 % 64 % 82 % 108 % 0 % 91 % 44 % LGD 49 % 47 % 46 % 42 % 47 % 49 % 42 % 49 % 47 % 51 % 67 % 47 % KF 98 % 98 % 98 % 98 % 99 % 100 % 99 % 99 % 98 % 100 % 100 % 99 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 2 % 5 % 7 % 10 % 14 % 19 % 29 % 40 % 56 % 7 % 90 % 14 % LGD 12 % 12 % 11 % 11 % 11 % 11 % 12 % 11 % 12 % 22 % 50 % 11 % KF 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % 100 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 17 % 39 % 50 % 68 % 77 % 95 % 123 % 152 % 180 % 0 % 0 % 93 % LGD 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % 45 % KF 88 % 78 % 83 % 84 % 94 % 89 % 88 % 95 % 92 % 99 % 99 % 88 % EAD Ubenyttet ramme Risikovekt 2 % 8 % 13 % 28 % 24 % 52 % 96 % 96 % 123 % 6 % 24 % 38 % LGD 12 % 14 % 15 % 21 % 16 % 25 % 36 % 28 % 30 % 24 % 46 % 21 % KF 100 % 98 % 98 % 95 % 99 % 95 % 91 % 97 % 96 % 100 % 99 % 96 % Tabell 16 viser IRB-porteføljenes risikovekter, LGD og KF fordelt på de forskjellige risikoklassene. Her vises også porteføljenes størrelse i form av EAD i tillegg til ubenyttet kreditt. IRB porteføljens fordeling på risikoklasser, målt i EAD, er også vist i figur 10. Her kan vi se at mesteparten av bankens portefølje er sentrert rundt risikoklassene C til F, som har PD i intervallet 0,25 % til 2,5 %. Side: 21 av 34

22 Figur 11 IRB porteføljens fordeling over risikoklassene (MNOK) A B C D E F G H I J K Tabell 17 Eksponeringer fordelt på løpetid for (MNOK) Gjenstående løpetid pr Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder Ubenyttet kreditt og garantier Sum brutto engasjement herav Institusjoner (EAD) Endring siste år Engasjementstyper På forespørsel <1 år 1-5 år over 5 år Sum Utlån/trukne eng. til kunder Ubenyttet kreditt og garantier Sum brutto engasjement herav Finansinstitusjoner (EAD) Engasjementene i kategorien på forespørsel består av rammekreditter hvor kunden har kreditt som kan trekkes på. Økningen i kredittporteføljen har vært i nedbetalingslån. Tabell 18 Engasjement og sikkerheter for massemarkedsområdet (MNOK): Kategori EAD Sikkerhet i bolig (%) Sikkerhet i annet (%) Usikret (%) Massemarked Eiendom ,1 % 0,1 % 5,8 % Massemarked SME ,8 % 0,0 % 16,2 % Massemarked Øvrige 461 2,1 % 7,5 % 90,4 % Sum % 0 % 8 % Massemarkedsområdet består i all hovedsak av boliglån i personmarkedet, som er sikret med pant i fast eiendom eller andelsboliger. Nedskrivninger, mislighold og resultatført tap etter kundegruppe Tabell 11 viser utsatte engasjementer og tap fordelt etter sektorer. Første kolonne viser engasjementer med verdifall, definert som total saldo på engasjementer hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger. Forfalte engasjement, definert som engasjement som er misligholdt ved forfallstidspunktet, er vist i andre kolonne. Tredje kolonne viser individuelle og gruppevise nedskrivninger, mens siste kolonne viser resultatførte tap i Tabell 12 har samme informasjon som tabell 11, men sortert etter geografi. Tabell 13 viser sammensetningen av netto resultatførte tap for 2012 fordelt på personmarked og bedriftsmarked. Side: 22 av 34

23 Tabell 19 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter sektor (MNOK) Forretningsområde (MNOK) Misligholdte Tapsutsatte ikke-forfalte Resultatførte Individuelle nedskrivninger engasjementer med engasjementer verdiendringer i perioden BM Eiendom Varehandel Industri Hotell, Restaurant og Reiseliv Forretningsmessig Tjenesteyting Øvrige Sektorer PM Sum Den første kolonnen i tabellen viser EAD på misligholdte engasjementer med verdifall, i henhold til Utlånsforskriftens 2-4 som sier at et lån har verdifall dersom det foreligger objektive bevis på at en tapshendelse har inntruffet, og tapshendelsen reduserer lånets estimerte fremtidige kontantstrømmer. Tapsutsatte ikke forfalte engasjementer er engasjementer som ikke er misligholdt, men hvor det er foretatt individuell nedskriving. Individuelle nedskrivninger viser bokførte individuelle nedskrivninger. Resultatførte verdiendringer i løpet av perioden er nettoverdien av siste års nedskrivninger og tilbakeføringer. I 2013 har det vært netto tilbakeføringer i bedriftsmarkedsporteføljen som følge av realisasjoner knyttet til et stort konkursbo. Tabell 20 Kreditt og forringelsesrisiko fordelt etter geografi (MNOK) Geografi (MNOK) Misligholdte Tapsutsatte ikke-forfalte Individuelle Resultatførte engasjementer med engasjementer nedskrivninger verdiendringer i Oslo Akershus Øvrig Sum Tabellen viser EAD på misligholdte og tapsutsatte engasjementer geografisk fordelt og bokførte individuelle nedskrivninger ved utgangen av året. Konstaterte individuelle tap i 2013 er på 17 MNOK. I dette tallet ligger tilbakeføringer av tidligere tapsnedskrivninger på om lag 35 MNOK i bedriftsmarkedsporteføljen som gjelder et stort konkursbo i Osloregionen. Tabell 21 Individuelle nedskrivninger og nedskrivninger på grupper av utlån (MNOK) Nedskrivningstype (MNOK) Balanse Bokførte nedskrivninger Tilbakeførte Balanse Individuelle nedskrivninger Gruppevise nedskrivinger Sum nedskrivninger Bedriftsmarkedets andel av økningen i bokførte nedskrivninger er 51 %, mens personmarkedets andel er på 49 %. Motpartsrisiko for derivater Motpartsrisiko for derivater er nærmere beskrevet i kapittel (markedsrisiko), og inngår i bankens kapitalkrav for kredittrisiko for foretak og institusjoner. Side: 23 av 34

24 4.2.3 Minimumskrav til ansvarlig kapital Tabell 22 Minimumskravet til ansvarlig kapital fordelt på engasjementer (MNOK) Kategori Engasjement Engasjement EAD Minimumskrav til ansvarlig kapital konsolidert Foretak Spesialiserte foretak Foretak uten spesialiserte Sum foretak Massemarked Massemarked SME Massemarked Eiendom Massemarked Øvrige Sum massemarked Minimumskrav kredittrisiko IRB 784 Stater 12 1 Institusjoner Foretak Spesialiserte foretak Foretak uten spesialiserte Massemarked Massemarked Øvrige Øvrige eiendeler SA Konsolidert 52 4 Minimumskrav standardmetoden Egenkapitalposisjoner 190 % risikovekt % risikovekt % risikovekt Fradrag i kapitalkrav som følge av krysseierfradrag -53 Sum egenkapitalposisjoner Samlet minimumskrav til ansvarlig kapital knyttet til kredittrisiko Side: 24 av 34

25 4.3 Markedsrisiko Markedsrisiko er risikoen for tap som skyldes endringer i observerbare markedsvariabler som renter, valutakurser og verdipapirkurser. Risikoen for endringer i verdipapirpriser som skyldes endringer i generelle kredittpriser blir regnet som markedsrisiko. Risiko knyttet til verdifall i eiendomsmarkedet er også inkludert i markedsrisikoen. Bankens gjeldende investeringspolicy tilsier at det normalt ikke skal investeres i aksjer eller aksjerelaterte og aksjelignende instrumenter, og banken har da også en beskjeden beholdning av slike instrumenter. Markedsrisiko i bankkonsernet er derfor i hovedsak knyttet til bankens investeringer i obligasjoner og sertifikater. I tillegg er det knyttet markedsrisiko til bankens eiendommer. Spreadrisiko inkluderes også i bankens markedsrisikoberegning, og defineres som risikoen for endringer i markedsverdi/realistisk verdi av obligasjoner mv. og engasjementer som følge av generelle endringer i kredittspreader Styring og kontroll Bankens styre fastsetter hvert år et sett av retningslinjer som regulerer bankens markedsrisiko. Siste revisjon av retningslinjene ble foretatt i styremøte 26. juni Formålet med retningslinjene er å tilrettelegge for en god avkastning på bankens overskuddslikviditet, dog innenfor fastlagte rammer for risikoeksponering. Plasseringer skal skje i likvide papirer med lav til moderat risiko. Banken investerer hovedsakelig i papirer med den hensikt å til enhver tid tilfredsstille kravene til deponering i Norges Bank. Banken har over en lengre periode gjort tilpasninger mot fremtidig regelverk ref. Basel III. Pr er over 60 % av bankens obligasjonsportefølje investert i statsgaranterte papirer og OMFer. Retningslinjene beskriver videre rammene for risikotagningen, organiseringen av og rammene for investeringsaktivitetene, herunder detaljerte rammer for renterisiko, aksjeeksponering og derivater. Retningslinjene suppleres også med Kredittlinjer i valuta og kapitalmarked som beskriver maksimale rammer for motpartseksponering mot konkrete motparter og for konkrete risikokategorier (basert på bransje, rating og løpetid). Alle kvantitative retningslinjer og rammer gitt av styret er implementert i handelssystemet (SimCorp Dimension) som benyttes av både front-, middel- og back-office. Risk Manager foretar løpende rammekontroll, og rapporter umiddelbart eventuelle rammebrudd til leder for området. Rammeutnyttelser rapporteres til styret minst kvartalsvis Porteføljeinformasjon Et verdipapirs verdi avhenger av faktorer som er spesifikke for de enkelte utstederne og av generelle markedsbevegelser. Bankens eksponering mot denne formen for risiko er regulert gjennom rammer for maksimale investeringer i de ulike porteføljene. Tabellen nedenfor gir en oversikt over sentrale interne rammer pr og faktisk rammeutnyttelse pr og pr Side: 25 av 34

26 Tabell 23 Sentrale interne rammer og faktisk rammeutnyttelse Beskrivelse Maksimal negativ renteendring ved parallellskift på 1 % eller ved tvist i rentekurven Beholdningsverdi renter og aksjer i % av forvaltningskapital, eksklusiv SpareBank 1 Boligkreditt og SpareBank 1 Næringskreditt Andel utlandske verdipapirer i totalporteføljen (eksklusiv AAAratede papirer, samt utenlandske finansinstitusjoner) Maksimal ramme 35 MNOK (absoluttverdi) Eksponering Eksponering ,6 MNOK 9,4 MNOK 15 % 10,7 % 11,0 % 10 % 0 % 0 % Maksimal tillatt durasjon i renteporteføljen 1,5 år 0,21 år 0,14 år Maksimal andel av totalporteføljen mot enkeltutsteder innenfor kraft/energi Maksimal eksponering i enkeltutstedelse med gjenværende løpetid over 1 år. Gjelder ikke statslån, statsgaranterte lån, lån utstedt av kommuner eller fylkeskommuner og lån utstedt av norske boligkredittforetak. 5,0 % 1,5 % 1,8 % 20 % 5,0 % 8,6 % Plassering i industri og andre 100 % vektere 40 % 5,0 % 10,8 % Plassering i omløpsaksjer 0 MNOK* 6,2 MNOK 7,1 MNOK Valutaposisjon totalt 30 MNOK 6,9 MNOK 5,6 MNOK Valutaposisjon enkeltvaluta 15 MNOK 2,1 MNOK 1,0 MNOK * Banken skal normalt ikke ha aksjeplasseringer i handelsporteføljen, men styret har bevilget unntak for spesifikke investeringer. Valutarisiko Valutarisiko oppstår som følge av at fordringer og gjeld i utenlandsk valuta er i ubalanse over tid. Bankens rammer for valutaposisjoner fastsettes vesentlig lavere enn maksimalrammen i forskrift. Valutaeksponeringen er således lav og risikoen på egen balanse er svært begrenset. Tabell 24 Bankens valutaeksponering, fordelt på enkeltvalutaer Morbank Brutto valutaeksponering NOK Konsern (1000 NOK) SGD SEK CHF EUR JPY GBP DKK USD Andre Sum Total valutaramme på bruttoposisjoner Total ramme per valutasort Res.effekt e. skatt ved 3 % endring Res.effekt e. skatt ved 10 % endring Bruttoeksponeringen er definert som summen av lange og korte valutaposisjoner konvertert til norske kroner (NOK). Renterisko Banken måler renterisiko som den samlede resultateffekten på bankens balanseposter og utenom balanseposter ved skift i rentekurven. Det er satt rammer for hvor stor resultateffekt som tillates gitt parallellskift og vridninger på rentekurven. Renterisikoen begrenses også gjennom rammer på maksimal vektet løpetid og durasjon i verdipapirporteføljen. For å minimere bankens renterisiko benyttes i stor grad rentebytteavtaler. Sikringsforretninger gjennomføres med anerkjente norske og utenlandske banker for å redusere egen risiko. Derivatforretninger er knyttet til ordinær bankvirksomhet og gjennomføres for å redusere risiko knyttet til bankens innlån i finansmarkedene, og for å avdekke og redusere risiko relatert til kunderettede aktiviteter. Per utgangen av 4. kvartal 2013 var renterisikoen innenfor styrefastsatt ramme. Side: 26 av 34

27 Motpartsrisiko for derivater Kredittrisikoen som oppstår i forbindelse med handel i derivater inngår i den totale kredittrisikoen i banken. Ved beregning av kapitalkrav benyttes markedsverdimetoden. Det er inngått CSA-avtaler (Credit Support Annex) med de fleste største bankene. CSA-avtalene begrenser maksimal eksponering gjennom markedsevaluering av porteføljen og margininnbetaling når verdiendringen i porteføljen overstiger maksimal avtalt ramme. Myndighetenes kapitalkrav tar hensyn til slike avtaler ved at kapitalkravet reduseres. Tabell 25 Oversikt over motpartsrisiko for derivater mv. pr (MNOK) Type derivat Valutainstrumenter i handelsportefølje Renteinstrumenter i handelsportefølje Renteinstrumenter utenfor handelsportefølje (sikringsbokført) Nominell verdi Tabellen ovenfor gir en oversikt over bankens rente- og valutainstrumenter i og utenfor handelsporteføljen. Banken har i kapitaldekningssammenheng definert samtlige papirer som ikke er sikringsbokført som en del av bankens handelsportefølje. Derivatene blir bokført til virkelig verdi over resultatet. Gevinster blir ført som eiendeler og tap ført som gjeld for alle rentederivater. Kun sikringer knyttet til bankens innlånsvirksomhet defineres som virkelig verdi sikring i henhold til IFRS standard IAS 39. Øvrig sikring defineres som økonomisk sikring. Banken benytter seg ikke av kontantstrømssikring. Pr var virkelig verdi av sikringsinstrumentene netto 340 MNOK. Til sammenligning var dette 319 MNOK pr Tabell 26 Valuta- og renteinstrumenter til virkelig verdi (MNOK) 543,2 16,7 3,8 0, ,1 102,2 79,6 6, ,0 300,3 60,1 4,8 0,0 0,0 0,0 0,0 Kredittderivater Bruttoverdi før motregning 9.233,3 419,1 143,5 11,5 Effekt av motregning 5.780,1 144,4 28,9 2,3 Nettoverdi etter motregning 3.453,2 274,7 114,6 9,2 *) Minimumskravet til ansvarlig kapital (8 %) beregnes i sin helhet etter standardmetoden. Kredittekvivalent Vektet beløp Minimumskrav til ansvarlig kapital *) Valuta- og renteinstrumenter (MNOK) Kontraktssum Virkelig verdi Kontraktssum Virkelig verdi Eiendeler Forpliktelser Eiendeler Forpliktelser Til virkelig verdi over resultatet Valutainstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) Øvrige rentederivater Sum valuta- og renteinstrumenter Til sikringsformål Valutainstrumenter Rentebytteavtaler (swap) (dekker også cross currency) Sum valuta- og renteinstrumenter Sum valutainstrumenter Sum renteinstrumenter Sum BMB opsjoner Sum valuta- og rentederivater Side: 27 av 34

28 Egenkapitalrisiko Egenkapitalrisiko utenfor handelsporteføljen kan deles i to; egenkapitalrisiko i konsoliderte datterselskaper og direkte aksjeeksponering. Porteføljen til bankens investeringer kan deles inn i fem kategorier ref. tabellen nedenfor. Tabell 27 Oversikt over bokført verdi og virkelig verdi, gevinster og tap (MNOK) Type investering Bokført verdi Virkelig verdi Realiserte gevinster eller tap pr Det beregnes i kapitaldekningssammenheng krysseierfradrag for investeringer i finansinstitusjoner som overstiger 2 % av ansvarlig kapital i den mottakende finansinstitusjon. Totalt sett blir bankens ansvarlige kapital redusert med 658,5 MNOK i henhold til gjeldende regelverk ref. 7 i Forskrift om beregning av ansvarlig kapital. Tabell 28 Opplysninger om investeringer fordelt etter formål pr (MNOK) Urealiserte gevinster eller tap pr Beløp medregnet i kjernekapital eller tilleggskapital Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat 0,0 0,0 0,0 0,0 0,0 Finansielle investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital 9,9 6,2 0,0 0,0 0,0 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat 220,7 220,7 0,0 30,8 0,0 Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital 58,9 58,9 0,0 0,0 0,0 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet 973,8 973,8 0,0 0,0-658,5 Sum 1.263, ,7 0,0 30,8-658,5 Formål Investeringer Beløp Finansielle investeringer til virkelig verdi over resultat 0,0 Finansielle investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital Øvrige finansielle investeringer 9,9 Strategiske investeringer til virkelig verdi over resultat Strategiske investeringer tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapital Nets Holding AS (DK) 219,3 Nordito Property AS 1,4 Øvrige strategiske investeringer 58,9 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet Eiendomsmegler 1 Oslo & Akershus AS 57,6 SpareBank 1 Boligkreditt AS 714,3 SpareBank 1 Gruppen AS 171,6 SpareBank 1 Kredittkort AS 18,9 SpareBank 1 Kundesenter AS 0,0 SpareBank 1 Verdipapirservice AS 3,4 Alliansesamarbeidet SpareBank 1 DA 7,9 Invest 3 AS 0,0 Invest 4 AS 0,0 Invest 5 AS 0,0 Invest 6 AS 0,1 Sum 1.263,4 I tabellene 27, 28 og 29 er aksjer og andeler klassifisert som enten til virkelig verdi over resultatet eller som tilgjengelig for salg til virkelig verdi mot egenkapitalen. Endring i virkelig verdi fra inngående balanse resultatføres som inntekt fra finansielle investeringer. Aksjer i datterselskap og felleskontrollert virksomhet bokføres til kostpris og verdivurderes løpende. Behov for nedskrivninger vurderes fortløpende. Side: 28 av 34

29 Tabell 29 Oversikt over type og verdi av børsnoterte aksjer, unoterte aksjer i diversifiserte porteføljer og andre engasjementer (MNOK) Verdi Verdi Type Unotert 283,3 251,9 Omsatt på børs 6,2 3,9 Øvrige 973,8 672,4 Sum 1263,4 928,2 Datterselskap og felleskontrollert virksomhet er definert som øvrige. Den resterende aksjeporteføljen er primært unotert, med unntak av ett papir som er omsatt på børs (Visa Inc.) Minimumskrav til ansvarlig kapital Posisjons-, valuta og varerisiko Generell risiko knyttet til posisjonsrisiko beregnes ved bruk av durasjonsmetoden jf. kapitaldekningsforskriftens Kapitalbehovet for markedsrisiko er etter denne tilnærmingen beregnet til 95,6 MNOK per Tabell 30 Minimumskravet til ansvarlig kapital (MNOK) Minimumskravet til ansvarlig kapital Posisjonsrisiko 95,6 105,5 - Herav egenkapitalinstrumenter 1,0 1,1 - Herav gjeldsinstrumenter 94,6 104,3 Valutarisiko 0,0 0,0 Varerisiko 0,0 0,0 Sum 95,6 105,5 Oppgjørsrisiko Oppgjørsrisiko er beregnet med utgangspunkt i bankens tilgodehavende i inngåtte FX Spot, FX Forward og FX Swap. Som nedenstående tabell viser har banken en relativt lav oppgjørsrisiko tilknyttet denne porteføljen. Tabell 31 Oppgjørsrisiko (1000,-) Tid til forfall Uoppgjorte transaksjoner til avtalt pris Positiv differanse mellom avtalt pris og markedspris (salg) og markedspris og avtalt pris (kjøp) <= 4 dager dager dager dager > 45 dager Sum *) Minimumskravet til ansvarlig kapital (8 %) beregnes i sin helhet etter standardmetoden. Vektet beløp Minstekrav til ansvarlig kapital* Side: 29 av 34

30 4.4 Operasjonell risiko Operasjonell risiko omhandler risikoen for tap som følge av: 1. Mennesker: Brudd på rutiner/retningslinjer, manglende kompetanse, uklar policy, strategi eller rutiner, interne misligheter. 2. Systemer: Svikt i IKT og andre systemer. 3. Kriminalitet, naturkatastrofer og andre eksterne årsaker Styring og kontroll Operasjonell risiko er en risikokategori som fanger opp alt det vesentlige av kostnader forbundet med kvalitetsbrister i bankens løpende virksomhet. Mens bankene bevisst tar markeds- og kredittrisiko, er operasjonell risiko en risikotype man i størst mulig grad ønsker å unngå. Operasjonell risiko styres hovedsakelig gjennom; Organisatorisk oppbygging og fullmakter. Krav til medarbeidernes kompetanse (formelt og reelt). Instruksverk for utførelse av arbeidet (retningslinjer, rutine- og arbeidsbeskrivelser), herunder spesifikke data- og sikkerhetsrutiner. Rapporteringsprosedyrer. Registrering og oppfølging av forbedringstiltak. Registrering og oppfølging av tap og hendelser. For øvrig benyttes SpareBank 1-alliansnens felles rammeverk og modeller for styring og oppfølging av operasjonell risiko. Hendelsesrapportering Det rapporteres fortløpende innenfor områdene tap og hendelser, kortreklamasjoner og klagesaker i den hensikt å avdekke svakheter og iverksette forbedringstiltak til bankens prosesser og rutiner. Banken arbeider kontinuerlig med forbedring av rapporteringskulturen slik at man i størst mulig grad skal klare å fange opp alle vesentlige hendelser som inntreffer. De uønskede hendelsene gir viktige innspill i arbeidet med å avdekke svakheter i bankens kontroll- og styringstiltak. Årlig lederbekreftelse og oppfølging av forbedringstiltak Hver avdelingsleder er ansvarlig for å implementere tilfredsstillende kontrolltiltak i egen enhet, samt rapportere oppover i organisasjonen om status og eventuelle brudd. Rapportering om status skal skje minimum årlig, basert på rammeverket i internkontrollforskriften. Både intern enhet for risikostyring og compliance, samt internrevisjonen, gjennomfører tester av kvaliteten i - og etterlevelse av internkontrolltiltakene. Årlige lederbekreftelser basert på rammeverket i internkontrollforskriften gjennomføres ved at administrative ledere i banken gjennomgår risikoer og kontroll i sine respektive områder, og rapporterer oppover i organisasjonen hvorvidt kontrollene er gjennomført i egen avdeling. Lederbekreftelsen er et verktøy for løpende å kunne identifisere problemområder, og gi bankens ledelse bedre forståelse av positive sider og svakheter i risikostyringen. Dette vil sikre at ledelsen er bedre i stand til å allokere ressurser til de rette forbedringstiltakene. Lederbekreftelsene skal underbygge følgende internkontrollmålsettinger: 1. Målrettet og effektiv drift. 2. Nøyaktig og pålitelig økonomisk rapportering. 3. Etterlevelse av lover og forskrifter. Det er områdene selv som har ansvaret for at alle tiltakene følges opp i henhold til de frister som er satt. Avdeling for Risikostyring og Compliance rapporterer status til bankens ledelse og styret gjennom den kvartalsvise risikorapporten. Avdeling for Risikostyring og Compliance er ansvarlig for å se til at det forefinnes et system for identifisering, måling og rapportering av risikoen så langt dette anses som hensiktsmessig. Side: 30 av 34

31 Styret mottar årlig en uavhengig vurdering fra internrevisjonen på konsernets risiko og om internkontrollen virker hensiktsmessig, og er betryggende. Veien videre Bank 1 Oslo Akershus har ingen konkrete planer om å benytte avanserte metoder for beregning av minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko (AMA), men deltar sammen med de andre større alliansebankene og Universitetet i Stavanger (UiS) i et FoU-prosjekt som har til hensikt å utvikle metodikk, verktøy og modeller innenfor styring og måling av operasjonell risiko. Uavhengig av om banken skulle ønske å ta i bruk avansert metode for beregning av det regulatoriske minimumskravet til kapital for operasjonell risiko, forventer banken at de verktøy og modeller en får tilgang til gjennom prosjektet vil styrke bankens styring og kontroll med operasjonell risiko Minimumskrav til ansvarlig kapital Banken har fra 1. kvartal 2008 benyttet sjablongmetoden ved beregning av kapitalkrav for operasjonell risiko under Basel II-regelverket. Tabell 32 Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko fordelt på de ulike forretningsområdene Bank 1 Oslo Akershus (NOK 1000) Egenhandel og formidling (18 %) Banktjenester for bedriftskunder (15 %) Banktjenester for massemarkedskunder (12 %) Betaling og oppgjørstjenester (18 %) Sum Bank 1 Oslo Akershus AS EiendomsMegler 1: Megling for massemarkedskunder (12 %) Andre datterselskaper: Betaling og oppgjørstjenester (18 %) Sum Bank 1 Konsern Minimumskravet til ansvarlig kapital for operasjonell risiko er beregnet i prosent av snitt inntekt for hvert forretningsområde de 3 siste årene. Side: 31 av 34

32 5. RISIKOJUSTERT KAPITALBEHOV Bankens risikojusterte kapitalbehov består av minimum regulatorisk kapitalbehov etter Pilar I med tillegg for vurdert kapitalbehov etter Pilar II. Hovedtyngden av tilleggene i Pilar II består av nødvendig kapital tilknyttet konsentrasjonsr i kredittporteføljen. 5.1 Risikojustert kapitalbehov (Pilar I og Pilar II) Nedenstående tabell viser risikojustert kapitalbehov pr og Tabell 33 Risikojustert kapitalbehov pr og Risikojustert kapitalbehov pr (MNOK) Pilar I uten Basel 1-gulv Pilar II Risikojustert "korreksjon" kapitalbehov Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko (inkl. restbalanse) Likviditetsrisiko Eierrisiko* Forretningsrisiko Diversifiseringseffekter Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov før bufferkrav (8 % kapitalkrav) Bufferkrav (4,5 % regulatorisk bufferkrav) -12,5 % Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov pr *I tillegg har 658,5 MNOK gått til fradrag i bankens anvarlige kapital (krysseierfradrag) Risikojustert kapitalbehov pr (MNOK) Pilar I uten Basel 1-gulv Pilar II Risikojustert "korreksjon" kapitalbehov Kredittrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko (inkl. restbalanse) Likviditetsrisiko Eierrisiko* Forretningsrisiko Diversifiseringseffekter Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov før bufferkrav (8 % kapitalkrav) Bufferkrav pr (1 %) - 9 % Sum nødvendig risikojustert kapitalbehov pr *I tillegg har 457,6 MNOK gått til fradrag i bankens anvarlige kapital (krysseierfradrag) Risikojustert kapitalbehov inkl. kysseierfradraget har siste år økt med hele 775 MNOK. Dette skyldes i all hovedsak en kombinasjon av økt eierrisiko (kapitalkrav + krysseierfradrag) og økt regulatorisk kapitalkrav (fra 9 % til 12,5 %). Figur 12 Fordelingen av risikojustert kapitalbehov på de ulike risikogruppene med utgangspunkt i risikoeksponering pr ,4 % 0,5 % 44,3 % Kredittrisiko inkl. konsentrasjonsrisiko Operasjonell risiko Markedsrisiko Likviditetsrisiko 10,9 % 5,3 % Eierrisiko inkl. krysseiefradrag 0,6 % Forretningsrisiko Side: 32 av 34

Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014

Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014 Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2014 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern

Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2013 www.sparebank1.no/oa Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern

Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 1. halvår 2012 www.sparebank1.no/oa Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1

Detaljer

Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014

Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014 PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern 2014 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo Akershus konsern

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo Akershus konsern Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo Akershus konsern per 4. kvartal 2011 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INTRODUKSJON...

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo. per

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo. per Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo per 31.12.2010 www.sparebank1.no/oslo Innholdsfortegnelse 1. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET... 4 1.1 INTRODUKSJON...

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Jernbanepersonalets Sparebank 1 1 Innledning og formål med dokumentet 2 Organisasjonsstruktur og strategisk utvikling 2 3 Konsolidering

Detaljer

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo AS 2009

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften. Bank 1 Oslo AS 2009 PILAR 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Bank 1 Oslo AS 2009 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON... 3 1.1.1 Generelt om Bank

Detaljer

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III

SKAGERRAK SPAREBANK. Basel II PILAR III SKAGERRAK SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2017 Kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 Tysnes Sparebank INFORMASJON I SAMSVAR MED KRAVENE I KAPITALKRAVSFORSKRIFTENS DEL IX (PILAR 3) Kapitaldekning

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo AS Innholdsfortegnelse

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften. Bank 1 Oslo AS Innholdsfortegnelse Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravforskriften Bank 1 Oslo AS 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...

Detaljer

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III

Jæren Sparebank. Basel II PILAR III Jæren Sparebank Basel II PILAR III 30.06.2015 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 Kapitaldekningsregler... 3 2 ANSVARLIG KAPITAL OG KAPITALKRAV... 5 2.1 Ansvarlig kapital... 5

Detaljer

2017 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 108.561 Overkursfond 457 Sparebankens fond 132.171 Gavefond 205 Utjevningsfond 1 Kompensasjonsfond 222 Sum egenkapital 241.618 Fradrag for ansvarlig

Detaljer

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204.

Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst Sum ren kjernekapital Fondsobligasjoner Sum kjernekapital 204. 2016 Sparebankens fond 121.651 Gavefond 205 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital 75.227 Overkursfond 680 Utjevningsfond 1 Sum egenkapital 197.764 Fradrag for ansvarlig kapital i andre fin.inst.

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON. Jan Bendiksby PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON Jan Bendiksby Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV... 2 2.1 Ansvarlig

Detaljer

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III

BAMBLE SPAREBANK. Basel II PILAR III BAMBLE SPAREBANK Basel II PILAR III 31.12.2015 Det nye kapitaldekningsregelverket baseres på tre pilarer: Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital De metodene som banken bruker ved beregning av minimumskravene

Detaljer

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

PILAR 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften PILAR 3 2015 Bank 1 Oslo Akershus konsern Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET... 3 1.1 INNLEDNING... 3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. SpareBank 1 SR-Bank 2007

Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon. SpareBank 1 SR-Bank 2007 Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon SpareBank 1 SR-Bank 2007 2 SpareBank 1 SR-Bank INNHOLD 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER 4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2011 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

PILAR lll. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN

PILAR lll. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN PILAR lll Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften BANK 1 OSLO AKERSHUS KONSERN 2016 Innholdsfortegnelse 1. KAPITALKRAVSREGELVERKET...3 1.1 INNLEDNING...3 1.2 BANK 1 OSLO

Detaljer

Risiko- og Kapitalstyring 2013. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og Kapitalstyring 2013. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og Kapitalstyring 2013 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010

PILAR 3 - Basel II. KLP Kapitalforvaltning AS 2010 PILAR 3 - Basel II KLP Kapitalforvaltning AS 2010 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Kapitalkrav... 3 3 Styring og kontroll av risiko

Detaljer

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling

Glåmdalsmegleren AS % 33 % Kongsvinger Eiendomsmegling Selskaper som ikke er konsolidert og hvor investeringen heller ikke er fratrukket i ansvarlig kapital Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Glåmdalsmegleren

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 Oppdatert per 31. desember 2012 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II - Kapitaldekningsreglene...3 2.1

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS PILAR 3 BASEL II 2011 Gothia Finans AS Side 2 av 10 INNHOLD 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 3 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 3 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og

Detaljer

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert)

1. kvartal 2011 Sør Boligkreditt AS (urevidert) 1. KVARTAL 2011 (urevidert) Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2011 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert

Detaljer

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital

Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar I: Minimumskrav til ansvarlig kapital Pilar II: Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig oppfølging Pilar III: Institusjonenes offentliggjøring av informasjon Kombinert bufferk

Detaljer

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS.

Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitaldekning i Pareto Wealth Management AS. Kapitalkravsforskriften er et direkte resultat av et EU-direktiv (Basel II) som er inndelt i tre pilarer. Pilar 1 definerer minstekravet til kapitaldekning,

Detaljer

Kapitalkravsforskriften / Basel II. Pilar 3

Kapitalkravsforskriften / Basel II. Pilar 3 Kapitalkravsforskriften / Basel II Pilar 3 2007 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...4 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER...4 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og kapitalstyring 2012 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2011 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2013 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen

PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR Cathrine Dalen PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON FOR 2015 Cathrine Dalen Innhold OFFENTLIGGJØRING AV FINANSIELL INFORMASJON (PILAR 3)... 2 1. INNLEDNING OG FORMÅL MED DOKUMENTET... 2 2. KAPITALKRAV...

Detaljer

Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Lønnstakere o.l. 7.287.313 424.937 41.164 7.753.415 Personmarked boligkreditt 1.904.685 1.904.685 Næringssektor fordelt: Jordbruk, skogbruk, fiske 730.306

Detaljer

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER...

1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... Pilar III 2012 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND SPAREBANK... 4 2 RISIKOSTYRING

Detaljer

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010.

Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal 2010. Helgeland Boligkreditt AS, 3. kvartal. Kort om virksomheten Helgeland Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Helgeland Sparebank og har hovedkontor i Mo i Rana, med adresse Jernbanegata 8601 Mo

Detaljer

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel

Andel av stemmerett. Forretningskontor Type virksomhet. Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Navn Antall aksjer Bokført verdi Eierandel Andel av stemmerett Forretningskontor Type virksomhet Larvikmegler'n AS 5.000 1.023 35 % 35 % Larvik Eiendomsmegling Enigheten Holding AS 63.000 1 100 % 100 %

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern

Risiko- og kapitalstyring 2012. SpareBank 1 SR-Bank konsern Risiko- og kapitalstyring 2012 SpareBank 1 SR-Bank konsern Innhold INNLEDNING... 3 SPAREBANK 1 SR-BANK... 4 SPAREBANK 1 ALLIANSEN... 5 FORMÅL MED RISIKO- OG KAPITALSTYRING I SPAREBANK 1 SR-BANK... 6 OVERORDNET

Detaljer

Pilar 3 2014 BN Bank ASA

Pilar 3 2014 BN Bank ASA Pilar 3 2014 BN Bank ASA Innhold Innledning... 3 Kapitaldekningsregelverket... 4 1.1 Pilar 1 Minimumskrav til ansvarlig kapital...6 1.2 Pilar 2 Vurderingen av samlet kapitalbehov og individuell tilsynsmessig

Detaljer

Uaktuelt for Vik Sparebank.

Uaktuelt for Vik Sparebank. Uaktuelt for Vik Sparebank. Kapitaldekning 2017 2016 Innbetalt aksjekapital/egenkapital/beviskapital - - Overkursfond - - Sparebankens fond 150.700 141.000 Gavefond 2.200 2.000 Utjevningsfond - - Sum egenkapital

Detaljer

Kombinert bufferk rav 56,4

Kombinert bufferk rav 56,4 Kombinert bufferk rav 56,4 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning 18.886 - - 18.886 Lønnstakere o.l. 1.074.080 21.535 1.630 1.097.245 Utlandet 941 55-996 Næringssektor

Detaljer

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009

Sør Boligkreditt AS 4. KVARTAL 2009 4. KVARTAL 2009 Sør Boligkreditt AS 2 4. kvartal 2009 Sør Boligkreditt AS er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er etablert for å være bankens foretak for utstedelse av obligasjoner

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS

PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Side 1 av 9 PILAR 3 BASEL II 2009 Gothia Finans AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX. Pilar 3. Oppdatert per 31. Desember 2013 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX Pilar 3 2013 Oppdatert per 31. Desember 2013 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet...3 2 Basel II/Basel III - Kapitaldekningsreglene...3

Detaljer

SPAREBANKEN SØR PILAR 3

SPAREBANKEN SØR PILAR 3 SPAREBANKEN SØR PILAR 3 2008 0 INNHOLD 1. INNLEDNING... 2 2. KAPITALDEKNINGSREGELVERKET - BASEL II... 2 3. KONSERNFORHOLD OG KONSOLIDERING... 3 3.1 Oversikt over konsernet... 3 3.1.1 Selskaper som er fullt

Detaljer

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2013 2014 (mill. kr) 2014 2013 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.937 1.877 11.547 12.523 Kasse-/drifts- og brukskreditter

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2011 2012 (mill. kr) 2012 2011 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.901 1.920 10.697 10.250 Kasse-/drifts- og brukskreditter

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 79.235 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.316.240 66.790 18.689 2.401.719 Utlandet 2.844 35-2.879 Næringssektor

Detaljer

Redegjørelse i henhold til Pilar

Redegjørelse i henhold til Pilar RISIKO OG KAPITALSTYRING Redegjørelse i henhold til Pilar 3-2016 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalforskriftens kapitell IX (pilar 3) 1.Innledning og formål med dokumentet Formålet med dette dokumentet

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3

Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 Offentliggjøring av sentral risikoinformasjon Basel II - Pilar 3 2008 Innholdsfortegnelse 1. BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 2. KONSOLIDERING... 4 3. RISIKO- OG KAPITALSTYRING... 4 3.1 FORMÅL...

Detaljer

Kombinert bufferkrav

Kombinert bufferkrav Kombinert bufferkrav 72.538 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 2.269.662 63.049 17.703 2.350.414 Utlandet 4.773 39-4.812 Næringssektor

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2016 BN Bank ASA Investorinformasjon 4. kvartal 2016 Satser på nye forretningsområder Personmarked For å styrke inntjeningen ytterligere er BN Bank godt i gang med å tilby forbrukslån og med å etablere en eiendomsmeglervirksomhet

Detaljer

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket.

Kapitalkrav. Innledning. Ansvarlig kapital. Pilar 3 1. Foretakets samlede kapitalbehov vurderes ut fra pilarene i Basel II regelverket. Pilar 3 1 Innledning Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at Pareto Nordic Investments AS («PNI» eller «Foretaket»)

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 1. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS

PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS PILAR 3 BASEL II 2014 arvato Finance AS Innhold 1. Basel II - Kapitaldekningsregler... 2 1.1 Pilar 1 minimumskrav til ansvarlig kapital... 2 1.2 Pilar 2 vurdering av samlet kapitalbehov og tilsynsmessig

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2009 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

0 ...... 2... 2... 2... 2... 4... 4... 5... 5... 5... 6... 6... 7... 8... 8... 9... 10... 10... 10... 11... 12... 16 1 2 3 4 5 6 7 8 9 10 11 12 Kredittrisiko er risiko for tap som skyldes at kunder/motparter

Detaljer

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 2012 2013 (mill. kr) 2013 2012 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 1.877 1.901 10.250 11.547 Kasse-/drifts- og brukskreditter

Detaljer

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften

Pilar 3. Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften Pilar 3 Offentliggjøring av finansiell informasjon etter kapitalkravsforskriften 1 Pilar 3 SpareBank 1 Gruppen 1. SPAREBANK 1 GRUPPEN ORGANISERING, STRUKTUR OG REGELVERK... 3 1.1. INTRODUKSJON TIL NYE

Detaljer

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1.

per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 1. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q1 utgjør 25,06 MNOK (21,90 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,08 MRD per utgangen av Q1 (1,00 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 19,49

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 4. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 4. kvartal 2017 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person-og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

Kombinert bufferk rav

Kombinert bufferk rav Kombinert bufferk rav 100.345 Utlån og fordringer Ubenyttede rammer Garantier Sum Offentlig forvaltning - - - - Lønnstakere o.l. 1.819.947 105.074 40.710 1.965.731 Utlandet 887 - - 887 Næringssektor fordelt:

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017

BN Bank ASA. Investorinformasjon 2. kvartal 2017 BN Bank ASA Investorinformasjon 2. kvartal 2017 Kort om BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person-og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2018

BN Bank ASA. Investorinformasjon 3. kvartal 2018 BN Bank ASA Investorinformasjon 3. kvartal 2018 BN Bank ASA Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked. Banken har hovedkontor i Trondheim og avdelingskontor

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Kvartal 2014 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. kvartal 2014 Brutto renteinntekter pr 31. mars 2014 utgjør 14,9 millioner kroner (14,2 millioner kroner pr 1.

Detaljer

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016

PILAR 3 - rapport. KLP Kapitalforvaltning AS 2016 PILAR 3 - rapport KLP Kapitalforvaltning AS 2016 Innhold 1 Innledning... 2 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav Pilar 1... 3 2.1 Ansvarlig kapital... 3 2.2 Minstekrav til ansvarlig kapital etter reglene

Detaljer

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014).

Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet var 21. mars 2014). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2014 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansielle informasjon for 2014 (dato for oppstart av bankvirksomhet

Detaljer

Delårsrapport 2. kvartal 2016

Delårsrapport 2. kvartal 2016 Delårsrapport 2. kvartal 2016 BB Finans AS Delårsrapport for 2. kvartal 2016 BB Finans AS er inne i sitt 32. driftsår. Selskapet er et finansieringsforetak og har som formål å yte forbrukerfinansiering,

Detaljer

Pilar 3 2013 BN Bank ASA

Pilar 3 2013 BN Bank ASA Pilar 3 2013 BN Bank ASA Innhold...3...4 for BN Bank ASA...9 4. Konsolidering...11 i BN Bank ASA...11...15 2 Krav til finansinstitusjonenes beregning av kapitaldekning, Basel II, trådte i kraft 1. januar

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2010 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL KAPITALDEKNINGSREGLENE... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV KAPITALDEKNINGSREGLENE I HAUGESUND

Detaljer

Pilar III Drangedal Sparebank. Oversikt over obligasjonslån/gjeldsbrevlån i pengemarkedet: Behandlingsrisiko

Pilar III Drangedal Sparebank. Oversikt over obligasjonslån/gjeldsbrevlån i pengemarkedet: Behandlingsrisiko Oversikt over obligasjonslån/gjeldsbrevlån i pengemarkedet: Behandlingsrisiko Valuta Opptatt år Forfall Nominell rente Rentekostnad Beløp Fondsobligasjon nok 2007 evigvarende 2,29 % 658 25 mill. Ansvarlig

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON OM KAPITAL OG RISIKOFORHOLD Q4 2017 Kontakt Martin Aandstad Nilssen Tlf: 22 00 93 07 E-post: ma@carnegie.no 1. INNLEDNING Carnegie AS (heretter «Carnegie»)

Detaljer

Sum 2.954

Sum 2.954 232.501 Sum 2.954 Fra 01.01.2018 skal alle banker rapportere kapitaldekning konsolidert med eierandel i samarbeidsgrupper. Banken har en eierandel på 2,34 % i Eika Gruppen AS og på 3,97 % i Eika Boligkreditt

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans. 3. Kvartal DELÅRSRAPPORT Landkreditt Finans 3. Kvartal 2014 LANDKREDITT FINANS Beretning 3. kvartal 2014 GENERELT Landkreditt Finans AS ble stiftet i oktober 2007, og fikk godkjenning som kredittforetak fra Finanstilsynet

Detaljer

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1.

per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). MNOK) 1. Delårsrapport 2. kvartal 2019 MNOK) 1. per Q2 utgjør 93,13 MNOK (49,62 Inkludert resultatet hittil i år utgjør bankens 1,13 MRD per utgangen av Q2 (1,03 MRD). Resultat etter beregnet skatt utgjør 74,34

Detaljer

Risiko- og kapitalstyring

Risiko- og kapitalstyring Risiko- og kapitalstyring 1 Innledning 2 Oppsummering a. Pilar 1 b. Pilar 2 c. Pilar 3 3 Nåværende kapitalsituasjon Pilar 1 4 Kapitalbehov Pilar 2 5 Stresstester og senarioer knyttet til økonomiske tilbakeslag

Detaljer

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll

Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Pilar 3 1 Finansiell informasjon og informasjon om styring og kontroll Finansiell virksomhet innebærer et behov for styring av risiko. Pilar 3 i kapitalkravsforskriften, Basel II, stiller krav til at («PAM»

Detaljer

Delårsrapport SpareBank 1 Factoring AS Per 1. kvartal 2019 F O R T R O L I G

Delårsrapport SpareBank 1 Factoring AS Per 1. kvartal 2019 F O R T R O L I G Delårsrapport Per 1. kvartal 2019 Delårsrapport per 1. kvartal 2019 har sin virksomhet innen finansiell factoring inklusive kjøp av fordringer. UTVIKLING I RESULTAT OG STILLING Selskapet kan vise til fortsatt

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. Desember 2016

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. Desember 2016 Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. Desember 2016 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over datterselskaper... 2

Detaljer

2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3

2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3 2 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 3 4 SpareBank 1 SR-Bank SpareBank 1 SR-Bank 5 Kredittrisiko Kredittrisiko Markedsrisiko Operasjonell risiko Standardmetoden Standardmetoden Basismetoden Grunnleggende

Detaljer

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 31.12.15 31.12.16 (mill. kr) 31.12.16 31.12.15 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.421 2.166 11.164 11.635 Kasse-/drifts-

Detaljer

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår Delårsrapport Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2014 Landkreditt boligkreditt Beretning 1. halvår 2014 Resultatet Brutto renteinntekter pr 30. juni 2014 utgjør 31,3 millioner kroner (29,0 millioner kroner

Detaljer

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ).

Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Innholdsfortegnelse. Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr ). 1 Offentliggjøring av finansiell informasjon for 2016 (Pilar 3) Foretak: Komplett Bank ASA (org.nr 998 997 801). Dokumentet gjelder finansiell informasjon for 2016 Innholdsfortegnelse 1. Innledning...

Detaljer

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011

PILAR 3. Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS. Gjensidige Investeringsrådgivning AS. Oppdatert pr. 31.12.2011 PILAR 3 Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS Og Gjensidige Investeringsrådgivning AS Oppdatert pr. 31.12.2011 1. Innledning Gjensidige Pensjon og Sparing Holding AS er et heleid datterselskap av Gjensidige

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3)

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) Oppdatert per 31. desember 212 Innhold 1 Innledning og formål med dokumentet... 3 2 Ansvarlig kapital og kapitalkrav... 3 2.1

Detaljer

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014

Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 Kvartalsrapport Trøgstad Sparebank - 3. kvartal 2014 1 Trøgstad Sparebank 3. kvartal 2014 Resultat Trøgstad Sparebank oppnådde pr. 3. kvartal 2014 et driftsresultat før skatt på NOK 27.311 mill. mot NOK

Detaljer

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon

1. kvartal 2010. Kapitaldekningen ved utgangen av kvartalet er 9,2 %, hvorav alt var kjernekapital. Generell informasjon 1. KVARTAL 2010 Sør Boligkreditt AS 2 1. kvartal 2010 Generell informasjon Sør Boligkreditt AS ble etablert høsten 2008 og er et heleid datterselskap av Sparebanken Sør. Selskapet er samlokalisert med

Detaljer

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK

Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - ASKIM SPAREBANK Informasjon i samsvar med kravene i kapitalkravsforskriftens del IX (Pilar 3) 31. desember 2014 - INNHOLDSFORTEGNELSE 1. Innledning og formål med dokumentet... 2 2. Konsolidering... 2 2.1 Oversikt over

Detaljer

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder

Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder Note 8 - Utlån til og fordringer på kunder 31.12.14 31.12.15 (mill. kr) 31.12.15 31.12.14 Utlån fordelt på fordringstype - - Leiefinansieringsavtaler (finansiell lease) 2.166 1.937 12.527 11.164 Kasse-/drifts-

Detaljer

Pilar III. Kapitalkravsforskriften

Pilar III. Kapitalkravsforskriften Pilar III Kapitalkravsforskriften 2008 Innholdsfortegnelse 1 BASEL II NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.1 INTRODUKSJON TIL NYE KAPITALDEKNINGSREGLER... 3 1.2 IMPLEMENTERING AV NYE KAPITALDEKNINGSREGLER

Detaljer

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV

CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV CARNEGIE AS PILAR 3 OFFENTLIGGJØRING AV INFORMASJON OM KAPITAL OG RISIKOFORHOLD Q4 2018 Kontakt Martin Aandstad Nilssen Tlf: 22 00 93 07 E-post: ma@carnegie.no 1. INNLEDNING Carnegie AS (heretter «Carnegie»)

Detaljer

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår

DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt. 1. Halvår DELÅRSRAPPORT Landkreditt Boligkreditt 1. Halvår 2015 LANDKREDITT BOLIGKREDITT Beretning 1. halvår 2015 Brutto renteinntekter pr 30. juni 2015 utgjør 29,5 millioner kroner (31,3 millioner kroner pr 1.

Detaljer

BN Bank ASA. Presentasjon 1. kvartal 2019

BN Bank ASA. Presentasjon 1. kvartal 2019 BN Bank ASA Presentasjon 1. kvartal 2019 BN Bank direktebank med landsdekkende virksomhet innen både PM og BM Landsdekkende forretningsbank konsentrert om forretningsområdene person- og bedriftsmarked.

Detaljer