KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONEPLAN I FRØYA KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE.

Transkript

1 KOMMUNEPLANENS AREALDEL MED KYSTSONEPLAN I FRØYA KOMMUNE. PLANBESKRIVELSE. FORMÅL: Planen bygger på Planprogram fastsatt av Frøya kommunestyre Kommuneplanens arealdel består av et kart med bestemmelser for bruk, vern og utforming av arealer og fysiske omgivelser i hele kommunen. Arealdelen viser hvor i kommunen utbygging skal skje i form av bygging, og samtidig vises hvilke områder som skal brukes til landbruk, natur og friluftsliv. Arealdelen skal være en avveining mellom behov for byggarealer og et ansvar for bærekraftig utvikling og forsvarlig forvaltning av kommunens arealressurser. PLANENS VIRKEOMRÅDE: Kommuneplanens arealdel for Frøya kommune omfatter hele Frøya kommune sitt land og sjøareal. Revisjonen omfatter og vil erstatte kommuneplanens arealdel fra 2001, Kystsoneplanen fra 1999, Kommunedelplanene for Hamarvik/Flatval , Nordskag Kverva , Leirvika Bonenget , Sandvika Klubben Gurvikdalen , Dyrøya , Titran , Nesset/Dyrvik , Uttian , Mausund , Sula , Bogøya , Strandplan for Fillingsnes Øst ( ) og Reguleringsplan for Ottervika ( ). Strandplan for Solheim, vedtatte reguleringsplaner (unntatt Ottervika) og Kommunedelplanen for Sistranda omfattes ikke av rulleringen, og gjelder fortsatt. TEMATISKE UTREDNINGER: STRANDSONEN: Frøya kommune består av over 5400 øyer, holmer og skjær og har en lang strandlinje. Offisiell statistikk viser at kystlinjen for Frøya er 2255 km. Dette utgjør 2,7% av Norges kystlinje. Frøya har nest lengste kystlinje av alle kommunene i landet. (Beregnet i Gisline: 2700km kystlinje, noe som skyldes at det er tatt med flere øyer.) Strandsonen er en svært attraktiv del av kommunen og det er mye som skal skje her. I kommuneplanen fra 2001 og kommunedelplanene for Sula, Mausund, Dyrøya og Uttian, var det innført 35 m byggegrense i strandsonen for byggeområder og LNF-områder der det tillates spredt bygging. Ny kommuneplan inneholder en differensiert strandsoneforvaltning i tråd med PBL av og 11-9.nr.5. I planen er det lagt inn egen byggegrense i plankartet for områder der det er innført annen byggegrense enn 100 m. Byggegrensen varierer og er innført etter en konkret vurdering av det enkelte området. I gjennomgangen er det lagt vekt på å tillate fortsatt bygging i områder der strandsonen allerede er tatt i bruk til byggeformål. Her er det åpnet for fortsatt bygging /fortetting i strandsonen. I noen områder er byggegrensen 1

2 lagt i vegen. Frøya kommune har i denne planen lagt opp til en differensiert strandsoneforvaltning. Det er gjort vurderinger i områder med mange dispensasjoner og gitte byggetillatelser i strandsonen. Dyrøya: Hullet Norddyrøy Titran: Vavika/Madsvågen Kommuneplanen for Frøya inneholder arealer avsatt til sjøhus /naust som byggeområder. Dette begrunnes med at tradisjonen med naust fortsatt er viktig for innbyggere på Frøya. Areal til dette formålet omfatter areal der det finnes eksisterende naust og flere er videreført fra gjeldende kommunedelplaner. Noen få steder er områdene foreslått utvidet. Det er foreslått nye SN - byggeområder der det allerede finnes slik bebyggelse, og der en vet det er etterspørsel etter å bygge naust. 2

3 Naustene har en funksjon som viktig del av tradisjonelt friluftsliv i Frøya kommune, og ikke bare til oppbevaring av båter. Dette er tradisjonelle bygg som har funksjon for oppbevaring av nødvendig utstyr for båtliv og fiske. Det er utarbeidet bestemmelser og retningslinjer for bebyggelse i strandsonen. Det er viktig med tilgang til sjøen for innbyggerne og de fleste ønsker å bruke sjøen til friluftsliv og rekreasjon. Hittil har mange etablert kai/bryggeanlegg ved dispensasjoner og enkeltvise privatetableringer. Frøya kommune ønsker flere felles småbåtanlegg. Planen inneholder vel 63 småbåthavner med ulik planstatus og størrelse. Disse er plassert etter en vurdering av hvor det er eksisterende anlegg og eksisterende planer. Det er avsatt areal i sjø. Det er foretatt en vurdering på bakgrunn av lokalkunnskap og etterspørsel etter båtplasser. Det forutsettes at småbåtanlegg har areal til fasiliteter: naust, slipp, parkering og veg, men dette vil bli videre utredet i en egen småbåthavnplan som skal gjennomføres i samarbeid med Kysten er klar. LANDSKAPSANALYSEN: LANDSKAPSANALYSE: (Temakart landskap 2010) Frøya kommune er en del av landskapsregion 24 (Nijos), kystbygdene Nordmøre og Trøndelag. Frøya kommune omfatter to underregioner: 24.05: ytre Hitra og 24.07: Frøya. I overordna stor skala er landskapet åpent og uten begrensninger mot horisonten. Frøya kommune består av over 5400 øyer, holmer og skjær. Frøya kommune har høyeste punkt over havet på 76 moh noe som medfører fritt utsyn mot horisonten i store deler av kommunen. Opplevelsen av å se jordkrummingen er flott og spesiell. Øyriket oppleves som åpent og storslått og skiftinger i vær og vind gir unike opplevelser. Viktigste landemerker er fra gammelt av fyrene. 3

4 Halten fyr I dag har også trykkbasseng for vannforsyning funksjon som landemerker. Temakart landskap bygger på en bratthetsanalyse som viser viktige former i landskapet. Det som er markert som viktige landskapstrekk viser karakteristiske og særegne landskap som er unike for Frøya. I tillegg er det viktig å ta hensyn til landskapet i all byggevirksomhet og inngrep ikke forringer kvalitetene i det lokale landskapet. Froan verneområde har verneformål landskapsvern /naturreservat. Deler av landskapsvernet omfatter sjøarealer. Landarealene består for en stor del av kystkulturlandskap i ulik grad av hevd. Flere steder er det klare spor etter lyngbrenning og beiting av vegetasjonstypen kystlynghei som Norge har et særskilt ansvar for. Fast bosetting i Froan er viktig for Frøya kommune. Kjerrvågsundet Landskapet i hele kommunen er særegent og spesielt stort sett treløst og med utsyn mot åpent hav de fleste steder. Kystlinja er mange steder opprevet med trange små fjorder og sund og skjærgård. Inne på Frøya finnes et stort antall små og store vann innimellom bergknauser, myrer og graskledte forsenkninger. Stor variasjon lokalt i småskalalandskapet. 4

5 Ørnberget Vegetasjonen består av kystlynghei både røsslynghei og lynghei. Beitetrykk har i tidligere tider sørget for at landskapet er treløst, noe som etter hvert vil endre seg med færre beitedyr. Fra gammelt av er bebyggelsen lagt i le i terrenget og orientert mot sjøen. Mye av bebyggelsen ligger innenfor 100-metersonen fra sjøen. I strandsonen/fjæra ligger ulike naust og sjøhus som framstår som en naturlig del av landskapet. Etter 1900 er vegene blitt viktigere lokaliseringskriterier for bebyggelsen. Bebyggelsen ligger i små klynger spredt utover øyene. Noen steder er det klare konsentrasjon av bygninger som den tradisjonelle fiskeværbebyggelsen på Titran, Mausund, Halten og Sula. Titran Mausund Øyrekka har bebyggelse til dels spredt utover landskapet, men ofte lokalisert i beskytta forsenkninger i terrenget. Nærheten til sjøen er viktig for lokaliseringen av bebyggelsen fra gammelt av. 5

6 Halten Gjessingen Landskapet medfører at stort sett alle tekniske tiltak og inngrep vil være synlige, og dette setter særlige krav til utførelse og plassering. ANALYSE AV RISIKO OG SÅRBARHET (ROS) Formålet med å analysere risiko og sårbarhet er å gi trygge og robuste lokalsamfunn. Videre skal en unngå at arealbruk skaper fare for liv og helse. En risiko og sårbarhetsanalyse skal også redusere klimaendringer sin trussel mot liv, helse og materielle verdier og samfunnsnyttige funksjoner og infrastruktur. Frøya kommune er ikke utsatt for skred i form av jord-, stein-, snø eller kvikkleire. Det er ikke registrert radon i grunnen. Naturgitte farer for Frøya kommune er havnivåstigning og ekstremvær i form av sterk vind og nedbør, springflo m.m. Av naturgitt risiko er det vind, flom og nedbør og springflo som kan utgjøre fare i forhold til bosetting. Ingen byggeområder bolig rammes av dette. Større næringsområder er etter 2008 etablert på kote + 3. Bygninger som naust/sjøhus vil kunne rammes av springflo/havnivåstigning, men dette er bygninger som ikke benyttes til varig opphold og beboelse. Byggetillatelse for sjøhus/naust og bygninger i strandsonen må sikre at de bygges slik at de tåler at sjøen når inn til gulv ved stormflo og sterk vind. Det stilles krav om at nye turistanlegg, næringsområder og andre byggeområder nært sjøen tar høyde for framtidig havnivåstigninger og etableres på kote + 3,0 o.h. Vurdering av byggeområder i forhold til fare for støy fra vegtrafikk, flytrafikk, industri med mer. Mange boliger ligger langs RV 714 og RV 716 som randbebyggelse. Dette medfører at skoleelever transporteres med buss til skolene. Det er planer for bygging av gang/sykkelveg langs de trafikkerte vegene med mye bebyggelse. Trafikken er ikke større enn at det er akseptabelt i forhold til støy. 6

7 Farer forårsaket av tiltak og inngrep. (høyspent/ strømforsyning): traseen for høyspent og strømforsyning er lagt inn i plankartet, og må tas hensyn til ved plan om tiltak. Restriksjonsområde for vannverk er ført inn i plankartet for Kirkdalsvatnet og Hammarvatnet vannverk. Risikovurdering ved vannforsyning er gjort i egen risikoanalyse. Det er utarbeidet egen ROS - analyse for helse og beredskap. (Felles med Hitra kommune.) Forenklet konsekvensutredning for foreslåtte nye utbyggingsområder: Nye boligområder: Byggeområdene UB1,UB2, UB14,UB15,UB16 for bolig i Hammarvik/Flatval. Området har infrastruktur i form av veger, vann og avløp med kapasitet som kan utnyttes bedre. Det er ikke gjort registreringer av særlig viktig biologisk mangfold. Ny Gang-og sykkelveg og ny FV716 er allerede regulert. Områdene vil få fin utsikt og ligger gunstig til for tilgang til friområder med turmuligheter både på land og mot sjøen. Må videre utredes i forhold til nærhet til Hamarvika næringspark. (Igangsatt KU for mulig utvidelse næringsparken kan gi svar på om dette er et problem som krever avbøtende tiltak.) For byggeområdet på Flatøya må det foretas utredning av forhold knyttet til byggeforbud i strandsonen og landbruksområder. Byggeområder bolig Nordskag: Måsøval(UB7): Planlagt regulert område for boliger(6-7), næring (eksisterende oppdrett)og småbåthavn m/naustområder. Området er gunstig i forhold til sol og utsikt. Teknisk infrastruktur finnes (vann, avløp og veg). Avhengig av skoleskyss inntil G/S-veg evt bygges til Nordskag. Området har også en etablert turistbedrift i nærheten. Krever avklaring av forhold i sjø og kulturminner. Foreslåtte byggeområder for bolig på Dyrøya UB 8 og UB 9 krever vurderinger i forhold til bygging i strandsonen, adkomst og trafikkmessige forhold. Er også satt av til byggeformål i gjeldende plan. For Dyrøya er det vesentlig å utrede konsekvenser knyttet til evt.flytting av trafikknutepunkt hit. Foreslått nye byggeområder fritidsbolig; Hallaren UF 24 og Stølan UF 23. Begge områdene har vært ute på offentlig ettersyn, og har fått innsigelsesvarsler på bakgrunn av inngrep i strandsonen. Dette må utredes videre for begge områdene. Ellers ingen kjente konsekvenser i forhold til biologisk mangfold eller klimamessige farer. Småbåthavner krever egne utredninger. INNHOLDET I PLANEN TEMATISK ETTER AREALFORMÅL: Kommuneplanen har følgende hensynssoner: Hensynssone for bevaring av naturmiljø: Froan landskaps- og naturvernområde: Omfatter det arealet som er vernet etter naturmangfoldloven. Hensynssonen betyr at forvaltningen av Froan skal ta hensyn til verneforskriften, og Fylkesmannen er myndighet. For land og sjøarealene er det lagt inn formål i 7

8 tråd med plan og bygningsloven både på land og sjø. Landområdene er LNFområder både med og uten tillatt spredt bygging. Stormyra og Vassholmen er områder vernet i medhold av Lov om naturmangfold. Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø: Hammarvatnet, Titran;Heia, Halten, Rottingen, Vågøya. Hensynssone restriksjonsområder for drikkevannskildene: Drikkevann. Innført hensynssone for restriksjonsområdet for drikkevann. Hensynssone for framtidig Vindmølleområde. Areal avsatt for vindmøller med bestemmelser avventer konsesjonsbehandling Hensynssoner som gjelder båndlegging i påvente av reguleringsplanarbeid: Kverva - er et mindre boligområde (6-7 boliger) som berører byggeforbud i strandsonen. Sørøyan på Uttian. Det er satt i gang Konsekvensutredning og reguleringsplanlegging for Sørøyan. Skarpneset er satt av i påvente av reguleringsplanarbeid. Gjeldende reguleringsplan skal fortsatt gjelde. Vedtatte reguleringsplaner fortsetter å gjelde i disse sonene. Landskap og biologisk mangfold Restriksjoner for nasjonalt viktige forekomster registrert i biologisk mangfold og prioriterte arter (registrering 2008) - Temakart biologisk mangfold og prioriterte arter dat. xx og viktige landskapstrekk fra landskapsanalysen. (Temakart landskap). AREALFORMÅLENE: Areal til næring, erverv - og industriområder: Nordskag industriområde: vedtatt reguleringsplan videreføres og er satt av som hensynssone i kommuneplanen. Området er i bruk av Salmar /Innovamar og er fortsatt stort nok til å gi rom for bedriftenes vekst. Tilfredsstillende tilgang til sjø. Har ledig plass. 8

9 Nordskag Hamarvik/Flatval- reguleringsplan og konsekvensvurdering er under arbeid. Gjeldende reguleringsplan er satt av som hensynssone i kommuneplanen. Bedrifter innen dette næringsområdet har behov for større arealer. Det er igangsatt konsekvensutredning og reguleringsplanlegging for mulig utvidelser. Det er ikke satt av utvidelsesareal i kommuneplanen. Nesset næringspark- Nylig vedtatt reguleringsplan videreføres som hensynssone i kommuneplanen. Her er det noe ledig areal. Melkstaden /Nordhammervik ligger hovedsakelig innenfor i kommunedelplan Sistranda. Det er satt i gang reguleringsplan og konsekvensutredning i dette området. Planlagt område vil gi ca +/- 200 da nytt næringsareal med tilgang til sjø. Dette området er tidligere utpekt som det nye store næringsområdet av et politisk utvalg som utredet mulig nytt næringsområde for Frøya kommune. Valen området: I dette området er det etablert mange bedrifter og næringsvirksomheter gjennom dispensasjoner fra arealdelen. I flere av sakene er det understreket at etableringen burde skjedd gjennom en reguleringsplan, men pga tid med mer er det innvilget dispensasjoner. Det er i en del av sakene stilt vilkår i forbindelse med dispensasjonen i form av krav om dokumentasjon og plan for masseuttak, krav om ferdigstilling innen en viss tid osv. Arealbruken er ikke konsekvensutredet da etableringene har kommet over lang tid. I Kommuneplanen er næringsområdene innarbeidet i planen, og det er innført bestemmelser med krav om dokumentasjon for nye tiltak både for typer bedrifter, fylling i sjø og masseuttak. Arealet for næring er noe utvidet i forhold til det som er i bruk for å gi rom for utvikling. Området har tilgang til sjø. Valen 9

10 Leirvikhavn /Bonenget: Arealbruken fra tidligere kommunedelplan er videreført. Areal avsatt til næring i kommunedelplanen er videreført i kommuneplanen. Næringsarealene er ikke fullt utnyttet. Leirvika/Bonenget Sørdyrøy- her er eksisterende næringsarealer ved slipp og trelast innarbeidet i arealplanen. Disse områdene er tidligere ikke innarbeidet i planer areal i bruk til formålet er tatt med. Slippen har sjøadkomst. ørnflaugvågen Uttian, Hestøya: areal avsatt til næring i gjeldende kommunedelplan er videreført. Ingen utvidelse av arealet. Uttian, Melløya: areal avsatt til forretning i gjeldende kommunedelplan er endret til næring. Ingen utvidelse av arealet Måsøyvalen: eksisterende næringsareal er tatt inn i planen. I området pågår også reguleringsarbeid for både næring og bolig avsatt som byggeområde i kommuneplanen. Titran: Videreført arealbruk for næring fra kommunedelplan. Avsatt som både næring og turisme der dette er bruken i dag. Avsatt som næring i område med tidligere landbasert oppdrett ikke i drift. Ingen nye. Mausund: videreført eksisterende næringsområder fra reguleringsplaner og kommunedelplan. Sula: Videreført næringsareal fra kommunedelplanen. 10

11 Landanlegg for havbruksnæringen er avsatt som næringsareal i arealdelen der dette er kjent. Noen av anleggene innarbeidet i reguleringsplaner. Strategi: Det er vurdert at det ikke er behov for å sette av ytterligere areal til næring i arealdelen for kommende periode. Det er fortsatt ledige areal tilgjengelig for næring i kommunen. Det er viktig å beholde konsentrasjonen av næringer på de etablerte områdene avsatt til formålet i stedet for å etablere nye. Vesentlig at de områdene som er etablert opparbeides og tilrettelegges med god infrastruktur og at de beholdes som næringsparker/samling av flere bedrifter. Areal til reiseliv og turisme: Følgende eksisterende større anlegg til formålet er videreført i planen: Håvika/Havsgård, reguleringsplan videreføres. - Dette området er ikke ferdig utbygd eller fullt utnyttet. Moloen for småbåthavna er svært stor og ruvende i landskapet. Bør videre utbygges og driftes som næringsområde. Videre utbygging må til for å gjøre området mer attraktivt. Håvika havsgård Klungervika, reguleringsplan videreføres. Området er i drift med overnattingsutleie og båtutleie. 11

12 Vågnes,reguleringsplan videreføres, er i drift. Gurvikdalen, satt av i kommuneplanens arealdel i tråd med kommunedelplan Gurvikdalen. Området er i drift med fisketurisme og overnatting. Nært småbåthavn. Foreslått utvidelse av småbåthavn. Uttian: Reguleringsplan Storbåtbukta og reguleringsplan på Sørøyan videreføres, som hensynssone. Regulert areal på Sørøyan er ikke ferdig etablert eller bygd ut. Ledig areal til formålet ledig kapasitet. Stor kapasitet til dette arealformålet. Madsvågen- reguleringsplan videreføres hensynssone Vavika- regulerinsplan videreføres- hensynssone Mausund- eksisterende arealbruk i kommunedelplan videreføres. Hensynssone reguleringsplan. 12

13 Mausund Sula rorbuer reguleringsplan videreføres. Området er i ferd med å bygges ut Sula Titran areal fra kommunedelpan videreføres. Avsatt noe areal til turisme eksisterende virksomhet videreføres. Avsatt areal mot Kjerrvågsundet til turistformål. Dette er anlegg som er etablert eller delvis etablert og arealbruken er videreført i ny plan. Vedtatt reguleringsplan for Titran Rorbuer er videreført. Titran Ottervika- regulert større område for tett fritidsbebyggelse og småbåthavn. Fritidsbebyggelse for private hytter og utleievirksomhet, men ikke tatt i bruk til formålene. Vurderes omregulert, og er i første omgang lagt inn i arealdelen som LNFR uten åpningsbestemmelser. 13

14 Froan: Etablert noe turistvirksomhet - overnatting og utleie i Halten og på Sauøya. Foreslått nye areal for byggeområde sjøhus/naust og bolig/fritid spredt på Sørburøy, Gjessingen, Sauøya. I tillegg forslaget om videre bygging i Halten. Strategi: Ingen nye områder spesielt avsatt til turistformål. Det er etablert mindre tilbud i kombinasjon med både landbruk og fiskerinæring, men dette er ikke avsatt som egne formål i arealplanen. Krav omreguleringsplan ved utvidelser av tiltak. Denne næringen er i vekst. Bruker landskap og naturressurser og kommunens fortrinn på en bærekraftig måte. Areal til bolig: Strategi: Frøya kommune har stabilt innbyggertall, og har målsetting om å fortsatt beholde eller øke folketallet. Bosettingsmønsteret med grender ønskes videreført. (Kommuneplanens samfunnsdel des.2008). Behovsvurdering: I gjennomsnitt gis det byggetillatelser for stk. boliger pr. år i Frøya kommune. En planperiode på 4 år vil si at planen bør inneholde bortimot 80 nye boligtomter. 80 % av bosetting/ nye boliger bygges på strekningen Flatval Nesset m/ Uttian. Det er på den strekningen det er størst press på boligbygging. Tilgangen på byggeareal er sikret i planen. Det er avsatt mer areal til formålet enn behovet i planperioden. Dette er gjort på bakgrunn av at Frøya ønsker å legge til rette for flere innbyggere. - Sistranda er vedtatt som kommunesenter og styrkes med områder for videre boligbygging og senterfunksjoner. Kommunedelplan for Sistranda ble vedtatt og her er ledig areal til sentrumsformål, boligbygging, næring og småbåthavner. I tillegg finnes områder satt av til LNF med spredt boligbygging. I Sistranda har en nylig vedtatt reguleringsplan for bolig på Beinskardet med plan for ca. 80 boligenheter. I tillegg er det satt av areal til fortetting av eksisterende boligområder og noe LNF spredt. Omfattes ikke av planen. -Hamarvik/Flatval/Nabeita har egen skole og areal for boligbygging. Hamarvik/Flatval er et attraktivt område for bosetting. Det er stor etterspørsel etter boligtomter og lite tilgjengelig ledige tomter i dette området. Det er tatt inn i arealdelen arealer for byggeområde bolig i dette området. I tillegg er noen byggeområder for bolig utvidet noe for fortetting. I tillegg finnes områder satt av til LNF med spredt boligbygging videreført fra gjeldende plan. - Uttian: På Uttian er det ønskelig med flere boligtomter. Områder lagt ut som LNF med tillatt bolig /fritidsbolig med krav om regulering for mer enn 4 boliger. Utvidet noe 14

15 fra kommunedelplanen. Her er det stort ønske om å få fortsette å bygge boliger nærmere sjø enn 100 meter. - Dyrøya: Noe utvidelse av areal for byggeområde bolig. Fortetting av eksisterende områder for boligbygging. I tillegg finnes områder satt av til LNF med spredt boligbygging, som er utvidet noe. Hullet: Tillatt flere LNF spredt bolig og fritid. Ett område tidligere satt av til forretning i kommunedelplanen endret til boligformål. (UB 9 - Krav om reguleringsplan før utbygging. ) På Dyrøya er det stor aktivitet rundt Setervågen med trafikk(ferge) og næringsvirksomhet. Vurderes som trafikknutepunkt. - Nesset/Dyrvik: Nylig åpnet boligfelt i 2009 har fortsatt ledige tomter. Avsatt byggeareal for boliger som kan fortettes. I tillegg finnes et mindre område satt av til LNF for spredt boligbygging. - Strømøy/Svellingen. I dette området har det ikke vært vedtatt noen kommunedelplan tidligere. Området er attraktivt for bosetting men det er knyttet til å komme nært sjøen og tilgang til naust. Finnes et areal til boligområde ved gamle Stølan skole fortsatt noe utvidet. Satt av LNF-områder med tillatt spredt både bolig og fritidsbolig. Totalt ca 37 enheter. Satt av LNFspredt bolig/fritid Svellingen. - Nordskag/ Kverva. Nordskag/Kverva har behov for arbeidskraft pga næringsområdet med fabrikken til Salmar. Eksisterende boligområde på Nordskag har ikke ledige tomter. Reguleringsplan for Hålahaugan boligområde er vedtatt med ca 15 boligtomter. Det er avsatt et Byggeområde for bolig i Måsøyvalen. Området har eksisterende næring og eksisterende bolig- og fritidsbebyggelse. Krav om reguleringsplan før utbygging. Ikke videreført areal til LNF spredt. - Titran: Her er eksisterende byggeområde for bolig og fritidsbolig videreført med krav om reguleringsplan ved bygging av mer enn 4 nye. Ikke press på boligbygging her. Men ønske om mulighet for å bygge bolig. I tillegg finnes områder satt av til LNF med spredt bolig og fritids- bolig bygging. Areal til LNF spredt bolig/fritid er ikke utvidet, men videreført. Videreført LNF spredt fritid ved Stabbenområdet. Titran er i utgangspunktet et tett bebygd fiskevær. Fritidsbebyggelsen i området framstår som en videreføring av denne byggeskikken. - Mausund: Areal til bolig videreført fra gjeldende plan. Turistvirksomhet tatt inn flere områder til LNF- spredt fritidsbolig og bolig. Mange ønsker om bygging i strandsonen. Sjøhus/naust- områder er delvis videreført fra kommunedelplanen. 15

16 - Sula: Noen byggeområder B/F er tatt ut av planen pga landskapshensyn. Det er foreslått nye byggeområder for naust og fritidsbolig. Sula har pr i dag en kommunedelplan med byggeformål. Dette bygger sannsynligvis på tidligere karakterisering som tettbygd strøk i forhold til tidligere strandplanlov. (Unntak fra byggeforbud i 100-meteren.) Sula opplever sterk etterspørsel etter fritidseiendommer med tilhørende naust. Det er nedgang i fast bosatte på øya. Krav om reguleringsplan før bygging. Areal til fritidsbolig/hytte. Fritidsboliger etableres i egne byggeområder for formålet, men de etableres også spredt i LNF-områder der det er tillatt spredt bygging. Det er avsatt få nye områder til byggeområde fritidsformål i planen. Følgende reguleringsplaner inneholder i hovedsak areal til fritidsbolig, og planene videreføres: Klungervika Godhavna 5/15 Håvika Havsgård Lavdalsskaget Nedre Lavdal- Fillingsnes Vest- Avløsskaget- Mannvika/Sildfatet - Hamburglandet Høynesset- Veisan 3/ Rotvikskaget- bebygd Levika Dahlø Skagan- Husvika 14/2, Auka Uttian 26/2-25/3-04, Titran Innersida , Vavika , Madsvågen , Sula Rorbuer Storbåtbukta Hytteområde Lille Aursøy Høgholmen hytteområde, Dragsnes hytteområde, Dragsnes øst (forretning), Vågnes, bebygd Asplia, bebygd Stor-Aursøya hytteområde, Fritidseiendommer ikke bebygd Hamburglandet 9 Håvika havsgård gnr 2 bnr 1,5,6 og gnr 2 bnr 3 Mer enn 30 Korsheia 9 Levika - Dahlø 2 Veisan, deler av Gnr 3 Bnr Fillingsnes vest, del av gnr.4, bnr Rotvikskaget 7 Nedre Lavdal 14 Lavdalsskaget 12 16

17 Godhavna, deler av gnr 5, bnr 21 3 Godhavna, deler av gnr 5 bnr 15 8 Avløsskaget (del av gnr 5 bnr 4) 3 Nordskaget industriområde 3+ Valen fritidshavn 2+ Husvika hyttefelt gnr 14 bnr 2,9 12 Tverrvågen 3+ Asplia 4 Tungvågen fritidshavn, del av gnr 51, bnr 2 3+ Mannvika Sildfatet 15+ Flatval 2+ Hamarvika 3+ Hammervold 3+ Ervika havn 4+ Madsvågen 8+ Vavika 6+ Nesset Industriområde 3 S/N Ottervika 8+ (tette felt) Skagan 33 Dragsnes vest deler av gnr 57 bnr 2,24 7 Dyrøy fergeleie 1+ Klungervika gnr 55 bnr 3 1+ Auka 4 Dragsnes hytteområde 6 Mausund havneområde 5 Storaursøya 4 Storbåtbukta 38 Høgholmen hytteområde 4 Uttian gnr 26 bnr 2 3+ I regulerte felt er det egne bestemmelser for den enkelte plan. Bestemmelser for bygging i strandsonen er forenklet og fornyet.(bestemmelsene 3.10) Frøya har maksimal tomtestørrelse på 800 m2 for tomt til fritidsbolig. Vurdering: Frøya kommune har stort potensiale for fritidsboliger. Deler av kommunen mangedobler innbyggertallet i sommerhalvåret. Mange eksisterende bolighus brukes som fritidsboliger. Frøya kommune har ikke hatt noen egen strategi i forhold til fritidsboliger. Utygging er i stor grad skjedd på bakgrunn av private initiativ og ønsker fra grunneiere. Fritidsboliger finnes i dag spredt i hele kommunen både i felt og som spredt etablering i LNF-områder. 17

18 Eksempel Fillingsnes Eksempel Håvika Sula Fritidsboliger er endret fra å være reine `hytter` til å bli hus nr.2, med krav om strøm, vann, kloakk med mer. Dette gir utfordringer i forhold til tilpassing til terreng og landskap i det åpne kystlandskapet som er særegent for Frøya. Det er viktig med klare bestemmelser for hvordan slik bebyggelse skal løses, og med særlig fokus på forholdet til strandsonen. Omgjøring av bolig til fritidsbolig og blanding fritidsbolig og bolig er vanlig. Fordelene med det kan være at en opprettholder liv i hus/bygder som ellers ville vært tomme og forfalt. Det blir liv og miljø i den tiden på året da fritidsboliger benyttes. Tar vare på gamle hus og opprettholder tilbud i butikker og handel. Nybygging av fritidsboliger kan føre til at grunneiere tjener penger på tomtesalg/realiserer eiendom, og det kan gi arbeid for lokalt næringsliv som snekkere og andre håndverkere. Negative konsekvenser knyttet til fritidsboliger kan være slitasje på infrastruktur (veger), forsøpling, nedbygging av dyrkamark/beite, nedbygging av utsatte strandområder og privatisering av strandsone. Konflikt er rundt plass til fritidsbåter. Bygging i verdifullt landskap. Krav om vann/avløp kan gå ut over 18

19 kommunal økonomi, og eventuelle krav om omsorgstilbud dersom pensjonister blir fastboende. Det er viktig å vurdere etablering av nye fritidsboliger i forhold til landskap og naturgrunnlag. Det er vesentlig at slike etableringer ikke ødelegger det særegne som gjør Frøya attraktiv for både fastboende, turister og feriefolk. Strategi: Frøya kommune har tilstrekkelig areal avsatt til bygging av fritidsboliger for planperioden. Det er ønskelig at arealer avsatt til formålet bebygges før det etableres nye areal til formålet. For hytte/fritidsboligområder stilles krav til reguleringsplanlegging og avklaringer av bilveger, parkering og tilrettelegging for vann, avløp mm før det åpnes for utbygging. Dette for å unngå store planendringer etter tomter er solgt. Viktig på ferdigstille regulerte felt for å inngå at de blir liggende som uferdige byggeområder som sår i landskapet. Areal til spredt fritidsbolig er mindre enn i forrige kommuneplan. Men LNF F er som formål benyttet flere steder der det ikke er snakk om behov for hyttefelt. Dette dekker behovet for at mange ønsker fritidsbolig i områder der de selv er vokst opp. Areal til byggeområder for sjøhus /naust: Arealdelen for Frøya inneholder arealer avsatt til sjøhus /naust som byggeområder. Dette på bakgrunn av at tradisjonen med naust fortsatt er viktig for innbyggere på Frøya. Disse omfatter områder der det allerede finnes naust, og stort sett er de også avsatt til formålet i gjeldende arealdel. Noen steder er områdene foreslått utvidet. Det er foreslått nye SN - byggeområder der det allerede finnes slik bebyggelse, og en vet det er etterspørsel etter å bygge naust. Dette er tradisjonelle bygg som vil ha funksjon som oppbevaring av nødvendig utstyr for båtliv/fritidsfiske.(bestemmelser og retningslinjer) Areal til Landbruks - natur- og friluftsområder (uten annen bebyggelse enn til stedbunden næring). Største del av kommunens areal utgjøres av dette formålet. Dette utgjør areal til landbruksnæring, beitebruk, friluftsliv for allmenheten, vann og vassdrag. Størstedelen av strandsonen inngår også i dette arealformålet. Arealformålet består av viktige landskapsområder og areal med viktig biologisk mangfold. Disse arealene utgjør en viktig ressurs for framtidige generasjoner og er reserveareal for framtidige generasjoner. LNF - områdene omfatter også viktige landskapstrekk og områder med registrerte kjente kulturminner. 19

20 Trimhytta Sistranda Ervikvatnet Stutvassdalen Beiteområde Dyrøya Areal til Landbruks - natur- og friluftsområder (med tillatelse til spredt utbygging av fritidsbolig eller bolig.) Dette er arealer der det er åpnet for å bygg spredt bolig og fritidsbebyggelse etter særskilte lokaliseringskriterier og vilkår. Dette arealformålet er redusert i forhold til gjeldende kommuneplan. Areal til småbåthavner. (Eget notat) Planen har satt av areal til småbåthavner på i alt 65 steder. Disse er plassert etter en vurdering av hvor det er eksisterende anlegg og eksisterende planer. Det er avsatt areal i sjø, men småbåtanlegg krever også fasiliteter som naust, slipp, parkering, veg. Forslagene til småbåthavner har ulik størrelse og 20

21 gjeldende planstatus. Plan for småbåthavner videreføres i Kysten er klar sitt prosjekt for småbåthavnplan. Gurvikdalen Bonenget Dyrøy(Øyn) Dyrøy(Øyn) Setra: FH,SBH,Ferge 21

22 Håvika havsgård Halten havn Bogøya- Noen inngår i gjeldende reguleringsplaner, noen ligger i gjeldende kommunedelplaner. Noen er etablert, mens andre ikke er etablert. Det forutsettes at videre behandling av dispensasjoner for flytekaier med mer henvises til områder avsatt til småbåthavn. Areal for bruk og vern i sjø sjødelen av kommuneplanen. I planen er det satt av areal til fiskerihavner Disse er videreført fra gjeldende kommuneplan. Arealbruken i sjødelen er i hovedsak videreført fra Kystsoneplanen fra Dette på bakgrunn av få nye innspill i denne delen og tilbakemelding om at gjeldende kystsoneplan har fungert tilfredsstillende for næringene. Fiskerihavner: I Frøya kommune finnes følgende fiskerihavner: Aursøyane, Bremnesvågen, Dyrvik, Gjæsingen, Halten, Hammervågen, Havnevågen(flatval), Inntian,Kya, Mausundvær (Måøyholet og Gårdsøyakeila), Nesset,Sandvik, Sauøya, Sistranda, Sula, Sætervågen, Sørburøya, Titran og Ørnflaugvågen. I flere av disse er det gitt dispensasjon for etablering av småbåthavner. De skal i alle tilfelle forbeholdes yrkesfiskere og annen bruk må underordnes dette formålet. Kystverket har forvaltningsansvar. Fiskerihavnene er navngitt i plankartet. Titran Sandvika 22

23 Dyrøya Dyrøy: Ferge, fiskerihavn, småbåthavn Måøyholet Sula Ørnfløyvågen Bremnesvågen 23

24 Andre formål som planen inneholder: gravlunder kirker skoler vannverk sykehjem 24