NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim.

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim."

Transkript

1 t e v a h r e l a f Kong Knut be NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima! Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim Kr 40,- KLIMAREALISTENE klimarealistene.com

2 INNHOLDSFORTEGNELSE TEMPERATURVARIASJONER SIDEN SISTE ISTID - Ole Humlum... 4 URBANISERINGSEFFEKT - Ole Humlum... 6 EL NIÑO SOUTHERN OSCILLATION (ENSO) OG ANDRE PERIODISKE VARIASJONER - Ole Henrik Ellestad... 8 EN NATURLIG FORKLARING PÅ NÅTIDENS KLIMAENDRINGER - Ole Humlum...11 KLIMAMODELLER FRA 1988 HAR BOMMET TOTALT - Jan-Erik Solheim...13 FINGERAVTRYKKET SOM MANGLER - Jan-Erik Solheim...14 HVORFOR FEILER IPCCs LANGTIDSPROGNOSER? - Kjell Stordahl...15 HVORDAN VIRKER CO 2 I ATMOSFÆREN? - Jan-Erik Solheim...18 DEN VARIABLE SOL - Jan-Erik Solheim...20 KLIMA, MEDIA OG FORSKNING - Ole Henrik Ellestad...22 FORFATTERE Tidligere forskningsdirektør, forskningsinstituttleder og professor 2 Ole Henrik Ellestad som har lang erfaring som forsker og forskningsleder. Han har faglig bakgrunn i fysikalsk kjemi med spesialitet infrarød spektroskopi. Professor Ole Humlum, med spesialitet landskapsendringer forårsaket av klimavariasjoner. Han er forfatter av boka Det ustyrlige klima, som viser hvordan naturlige klimavariasjoner opp gjennom tidene har ført til viktige endringer i Europas historie. Denne boka kan kjøpes fra klimarealistenes Klimabutikk. Humlum er også ansvarlig for nettstedet Professor (emeritus) Jan-Erik Solheim. Han har lang observasjonserfaring og har undervist i astrofysikk ved Universitet i Tromsø. Forsker nå på sammenheng mellom vår sol og jordas klima. Dr. Philos Kjell Stordahl er ansatt i Telenor. Han har arbeidet med prognoser i 35 år. I klimasammenheng arbeider han med prognoser basert på periodiske variasjoner. Forfatterne har verken mottatt honorar for sitt arbeid, eller skrevet ut fra konklusjoner gitt på forhånd. INNLEDNING Dette hefte er laget etter oppdrag fra Klimarealistene. Forfatterne er av den oppfatning at klimadebatten i dag er for ensidig opptatt av hvordan vi skal oppnå utslippsreduksjoner av de såkalte klimagassene, først og fremst karbon dioksid (CO 2 ) som påstås å være årsak til temperaturstigninger. Vårt standpunkt er at det først må avklares om det virkelig er uvanlige globale temperaturøkninger, og om disse kan skyldes naturlige klimavariasjoner. Vi bemerker også at politikere støtter seg på det interstatlige klimapanelets (IPCC) konklusjoner som bygger på klimaberegningsmodeller. Disse gir prognoser på 0,2-0,6 C temperaturstigning per tiår, mens den globale temperaturen basert på satellittmålinger ikke har steget signifikant de siste 15 år. Vi mener at det ikke kan være riktig å stole på modeller som ikke er bekreftet av observasjoner og som gir gale resultater allerede for det første tiåret. Vi vil i dette heftet vise at det vi observerer av klimavariasjoner hittil ligger innenfor rammen av vel dokumenterte naturlige variasjoner. Vi som skriver dette er enige i at det finnes menneskeskapte lokale og regionale klimaendringer som følge av endringer av landskap, jordbruk, byer, utslipp av aerosoler, sot og klimagasser som ikke fantes tidligere. Men når naturlige variasjoner tas med, gir økt utslipp av CO 2 ingen klart observerbar effekt. Kong Knut befaler havet Kong Knut Sveinsson, konge av England, Danmark og Norge ( ) var ifølge sine hoffmenn så mektig at han kunne betvinge naturen. Men han fikk tronen båret ned til havkanten hvor han viste dem hvor avmektige menneskene er overfor naturens krefter. 2

3 SAMMENDRAG Den globale oppvarmingen vi nå observerer er innen rammen av naturlige variasjoner som kan beskrives som en jevn stigning på knapt 0,5 C/100 år. I tillegg er det en periodisk variasjon som gir pluss eller minus 0,2 C i forhold til den jevne stigning. Hittil er det ikke observert noen oppvarming ut over dette som kan tilskrives økte utslipp av CO 2. Den naturlige oppvarmingen vi hatt siden avslutningen av Den lille istid kan føre til en temperaturøkning på høyst 0,7 C til år Den kan bli lavere fordi sola nå forventes å gå inn i en svakere fase. NATURLIGE TEMPERATURVARIASJONER Figur 1: Observerte temperaturvariasjoner (blå kurve) som viser naturlige variasjoner i forhold til en jevn stigning på ca. 0,5 C/100 år. Denne temperaturstigningen startet i perioden ved avslutningen av Den lille istid. Perioder hvor det er lavere temperatur enn denne jevne stigning er skravert blått. Perioder med høyere temperatur enn den jevne stigningen er skravert rødt. Den tykke blå kurven viser stigning fra 1975 til 2000, som ifølge IPCC skyldes økte utslipp av CO 2, men som like gjerne kan skyldes naturlige variasjoner. Kurven er hentet fra et arbeid av Akasofu (2010). I vår klimabeskrivelse tar vi utgangspunkt i en enkel modell foreslått av Syun-Ichi Akasofu (2010), grunnlegger og første direktør ved Internasjonalt arktisk forskningsenter, Fairbanks, Alaska vist i figur 1. Han mener at temperaturvariasjonene kan forklares med periodiske variasjoner omkring en rett linje som stiger med 0,5 C/100 år siden avslutningen av Den lille istid for vel 100 år siden, og at en variasjon med periode år er den dominerende. Den siste stigningen startet omkring 1977 og har nå nådd sitt maksimum. Vi anser dette som en enkel, men likevel interessant forklaringsmodell for hvorfor vi har hatt temperaturøkning mellom 1977 og 2000 og deretter en utflatning. Hva som kan skje videre diskuterer vi i dette hefte. VÅRE KONKLUSJONER ER AT: De naturlige variasjoner er fortsatt den dominerende faktor i vår tids klimaendringer. Satellittmålinger viser at den globale temperaturen ikke har steget signifikant de siste 15 årene. Det måles en raskere temperaturstigning i urbane strøk i forhold til i grisgrendte. Det er svært vanskelig, kanskje umulig, å korrigere målinger for urban påvirkning riktig. Temperaturmålinger fra 60 meteorologiske europeiske målestasjoner, der få ligger i nærheten av store byer, viser liten temperaturøkning fra slutten av 1930 tallet. Havstrømmer i Stillehavet (PDO) og Atlanterhavet (AMO) har sykluser på rundt 60 år og er nå på vei mot kald fase. De langsiktige endringene i havstrømstemperaturen ser ut til å styres av endringer i posisjonene til jorda/månen, sola, Jupiter og Saturn. Det fremgår ikke av IPCCs langsiktige temperaturprognoser at de reflekterer de langsiktige endringene i havstrømmenes kalde og varme perioder. Det er betydelig usikkerhet i hvor stor effekt CO2, metan, skyer og solakivitet har på klima, men virkningen av endringer i skydekke overstiger langt virkningen av CO2. Satellitt- og radiosondetemperaturmålinger i ulike høyder i atmosfæren viser temperaturerendringer som ligger langt under estimert temperaturendring fra 20 ulike klimamodeller som beregner effekt av klimagasser. Flere vitenskapelig arbeider konkluderer med at forventet økning av CO2 kan føre til en økning av temperaturen på høyst 0,4 0,7 C fram til år Det er stor usikkerhet i langtidsprognoser for global temperatur fram til Antall observerte solflekker angir endringer i solaktivitet og er sterkt korrelert med effekt av total solutstråling. Antall solflekker opptrer med sykler på 9 13 år. Flere vitenskapelige arbeider konkluderer med at vi etter en lang periode med høy solflekkaktivitet, går inn i en periode med normal (som før 1920) eller vesentlig lavere (som ) solaktivitet. Dette kan føre til lavere globale temperaturer. IPCC mislykkes i sine klimamodeller og sine klimaprognoser. Uten å legge større vekt på naturlige periodiske variasjoner fører det til feilaktig modellering. LITTERATUR Akasofu, S.-I. 2010, On the recovery from the Little Ice Age, Natural Science, vol 2, ( Til de fleste avsnitt er det laget en kort litteraturliste med artikler som det er referert til i teksten eller andre artikler som gir ytterligere informasjon. Disse artiklene kan lastes ned fra nettstedet til klimarealistene ( Oppdatere klimadata finnes på nettstedet her kan det lett kontrolleres om prognoser oppfylles. 3

4 TEMPERATURVARIASJONER SIDEN SISTE ISTID Ole Humlum Vi lever i en mellomistid med raske og store klimavariasjoner. I løpet av de siste 3500 år har vår planet hatt 4 varmeperioder med ca års mellomrom og kjøligere perioder mellom disse. Vi lever nå i en slik varmeperiode som vi oppfatter som oppvarming etter den siste lille istiden. Oppvarmingen de siste 150 år kan fremstilles som en konstant stigning på 0,45 C /100 år samt en periodisk variasjon på ca. 0,2 C i tillegg. Figur 2. Kurven i øverste diagram viser temperaturen ved toppen av innlandsisen på Grønland, beregnet på grunnlag av oksygenisotoper i borekjerner (Grootes og Stuiver 1997, Alley 2000, Humlum, 2009). Til venstre sees siste del av den raske oppvarmingen etter siste istid. De første år av oppvarmingen er ikke vist, men ligger utenfor diagrammet. Noen velkjente historiske varmeperioder er framhevet med grønn farge. Den røde stiplede linje til høyre i øverste diagram antyder temperaturutviklingen på Grønland etter året 1855, hvor iskjernedataserien slutter. De samtidige globale temperaturendringer er mindre i utslag, men for vesentlige deler av planeten likevel stort sett sammenfallende. I det nederste diagram er med rød strek vist de samtidige endringer i atmosfærens CO 2 -innhold bestemt ved iskjerneundersøkelser. DET BLIR KALDERE For ca år siden begynte en ny utvikling. Fra da av falt temperaturen, men fortsatt avbrutt av skiftende varme og kalde perioder. Spesielt synes en rekke varme perioder å være rytmisk tilbakevendende med års intervall, og kan knyttes opp mot kjente historiske varmeperioder som vist på figuren. Oksygenanalysene fra Grønland går kun fram til året 1855, hvilket er før den nåværende varmeperioden begynte på alvor omkring Men sett i det tidsperspektivet som figur 2 viser, kan man ikke overraskes over at det kommer en varmeperiode akkurat i vår tid; det er ganske enkelt noe vi absolutt kan vente oss når vi kjenner fortiden. Det overordnede trekk ved utviklingen er imidlertid det vedvarende temperaturfall de siste år, som i geologisk forstand markerer innledningen til den neste istid. Figur 2 viser dessuten at det ikke på de siste år har vært sammenheng mellom temperatur og atmosfærisk CO 2, hverken på kort eller lang sikt. Ingen av de synlige temperaturtoppene motsvarer tilsvarende topper i CO 2 kurven. Dessuten har den atmosfæriske CO 2 -mengden ifølge diagrammet, de siste vel år vært stigende, mens temperaturen generelt synker. Vi konkluderer at CO 2 bestemt ikke har hatt en dominerende rolle i denne utvikling. Den siste istid opphørte for ca år siden, da den nåværende mellomistid begynte. Ved overgangen endret klimaet seg raskt i retning av et varmere klima. Undersøkelser av is kjerner fra innlandsisen (Grootes og Stuiver 1997, Alley 2000) på Grønland kan belyse dette (figur 2; bemerk at det er temperaturen ved toppen av innlandsisen som vises). Grønlandske data er spesielt interessante, da det har vist seg at temperaturen på Grønland i store trekk følger den globale temperaturen, med års forsinkelse (Brox et al. 2009). Kun den sydligste del av planeten, med bl. a. Antarktis, følger ikke Grønland, men er til dels i motsatt fase. Men kjenner man forholdene på Grønland, har man en god rettesnor for temperaturforholdene på størsteparten av vår planet. Den første del av mellomistiden var noe varmere enn nå, som følge av noe større solinnstråling. Også den gang var klimaet kjennetegnet ved betydelige variasjoner. Varme og kalde perioder vekslet om hverandre. Figur 3. Global temperaturutvikling siden januar 1850, til og med januar Med blå farge er vist de månedlige verdier, mens rød farge angir et glidende 61-måneders (ca. 5 år) gjennomsnitt. Kurven viser avvik fra gjennomsnittet av den såkalte normalperiode Kurven antyder eksistensen av periodiske varmeperioder (1875, 1940, 2000) med års intervall. For den øverste kurven er beregnet en trend (rettlinjet stigning) på 0,45 C/100 år. Når denne trekkes fra, får vi den nederste kurven som viser svingninger med periode år og utslag omkring 0,2 C. Data er samlet og beregnet av det engelske Hadley Centre og University of East Anglia Climatic Research Unit (HadCRU). 4

5 OPPVARMING ETTER DEN LILLE ISTID Den nåværende varmeperiode følger etter Den lille istid, som er betegnelsen på en kald periode etter den varme middelalderperioden. Forløpet av temperaturstigningen etter Den lille istid kan dokumenteres mer detaljert med vanlige meteorologiske temperaturmålinger (figur 3). Siden Den lille istids avslutning er den globale temperaturen steget omkring 0,8 C, hvilket er i samme størrelses orden som ved de tidligere varmeperioder. Temperaturstigningen har ikke vært ubrutt, men er foregått i to perioder; og Etter 2. verdenskrig var det en periode med sakte global avkjøling, selv om mengden av atmosfærisk CO2 også da var stigende. Ut fra forklaringsmodellen vist i figur 1, kan vi tolke temperaturutviklingen som en konstant stigning med 0,45 C/100 år pluss en variasjon med periode år med amplitude 0,2 C. Figur 4. Geografisk fordeling av endringen i årlig middeltemperatur i perioden fra sammenliknet med perioden Datakilde: NASA Goddard Institute for Space Studies (GISS). Bakkestasjoner i Arktis og Antarktis er relativt fåtallige, og detaljer i kartene bør derfor ikke overtolkes i disse områder. Det er dog tydelig, at polområdene har hatt helt forskjellig temperaturutvikling. Globale temperaturkurver som vist i figur 3 bør alltid tolkes med visse forbehold. De representerer et slags gjennomsnitt over tid, beregnet for et varierende antall stasjoner av varierende kvalitet, og er sjelden representative for et bestemt geografisk område. Temperaturkurven i figur 3 viser likevel at utsagn som den nåværende temperaturstigning er uten sidestykke i mange hundre tusen år er feil. Vi trenger ikke å gå lengre tilbake enn til tiden før 2. verdenskrig for å finne en liknende eller raskere temperaturstigning. TEMPERATUREN STIGER IKKE LIKT ALLE STEDER Temperaturstigningen etter Den lille istid har ikke vært jevnt fordelt, men har især vært tydelig for landområdene på den nordlige halvkule. Den sydlige halvkule har i det hele tatt kun sett mindre endringer. Dette er bemerkelsesverdig ettersom CO 2 varierer høyst 4% over kloden, og derfor stort sett er lik overalt. Figur 4 viser den geografiske fordeling av temperaturstigningen i siste del av det 20. århundre, som tydeligvis ikke er den samme overalt. Vanlige meteorologiske målinger i stort antall er kommet til i løpet av de siste 100 år, noen steder tidligere, noen steder senere. Den lengste meteorologiske måleserie er fra Midt-England og går tilbake til året 1659, mens mange målinger i Arktis og Antarktis først kom i gang etter 2. verdenskrig. Satellittmålinger av planetens temperatur startet først i Satellittmålinger har den fordel, at de stort sett dekker hele planeten, mens flertallet av de vanlige bakkemålinger foretas på land, som kun dekker 29% av planetens overflate. Dessuten ble mange av de tidlige meteorologiske målestasjoner etablert i byer, siden man da hadde hovedinteresse av å kjenne til forholdene på steder hvor det bodde mennesker. Hav og ubebodde landområder hadde naturligvis kun mindre interesse. En skulle tro at det stadig blir mer presise målinger av den såkalte globale temperaturen. Dette er ikke tilfelle. Antall stasjoner er meget ujevnt fordelt over jordas land og havområder, og er blitt kraftig redusert de siste 20 år. Antall stasjoner økte fram til 1970 hvor det var Deretter sank antallet til i Så ble antallet halvert på få år, muligens på grunn av Sovjetunionens fall, slik at det ved år 2000 var nede i ca Hvis man beregner temperaturmiddelverdien for de stasjoner som rapporterte, så var den omkring 10 C og fallende fram til Deretter steg den brått ca. 2 C. Det ser derfor ut som om en stor del av de stasjonene som rapporterte lave temperaturer har forsvunnet. Ved beregning av global temperatur prøver de ansvarlige institusjoner (GISS, CRU, NDC) å korrigere ut fra andre gjenværende stasjoner, men vi kan ikke se bort fra at temperaturhoppet omkring 1990 i de globale bakkedataserier er påvirket av reduksjon av antall stasjoner (Drake 2010). LITTERATUR Alley, R.B. 2000, The Younger Dryas cold interval as viewed from central Greenland. Quaternary Science Reviews 19, Brox, J.E., Yang, L., Bromwich, D.H. and Bau, L.-S, Greenland Ice Sheet Surface Air Temperature Variability: Journal of Climate 22, Drake, J. 2010, The influence of station numbers on temperature measurement, Energy and Environment, 21, Grootes, P.M. og Stuiver, M. 1997, Oxygen 18/16 variability in Greenland snow and ice with 103- to 105-year time resolution. Journal of Geophysical Research C102: Humlum, O. 2009, Det ustyrlige klima. Trykkefrihedsselskabets Bibliotek, Danmark. 184 sider (e-bok). ISBN (selges også fra Klimarealistene) 5

6 URBANISERINGSEFFEKT Ole Humlum Vi viser at temperaturmålinger i byer ikke nødvendigvis gir rett uttrykk for hvordan planetens temperatur varierer. Økt bebyggelse fører ofte til raskere temperaturstigning enn i ubebodde strøk. Ved å sammenligne temperaturmålinger ved 60 stasjoner, stort sett utenfor store byer i Europa, får vi at temperaturen de siste år ikke er høyere enn i årene, mens IPCC for Europa presenterer en sterk stigning de siste 20 år. Urbaniseringseffekten i meteorologiske måleserier er den lokale innflytelse, som nærheten til bebyggelse og oppvarmingskilder har på de målte temperaturene. Det er umiddelbart innlysende, at varmeutslipp fra biler, kjøleanlegg og bygninger kan påvirke måleserier fra meteorologiske stasjoner som ligger i eller nær byer eller andre store konstruksjoner, eksempelvis flyplasser. Men også endringer av farge og skyggeforhold vil påvirke temperaturmålinger. Feller man eksempelvis en skog, vil temperaturen i de nederste meter av atmosfæren oftest stige, siden stråling fra sola da kan nå bakken direkte og varme den opp. EN KJØRETUR GJENNOM OSLO Som eksempel på urbaniseringseffekten vises i figur 5 en temperaturkurve fra Oslo og omegn en vinterdag. Rent praktisk ble forsøket gjennomført ved å montere en avskjermet temperaturføler på taket av en bil. Under kjøring ble temperaturen registrert hvert 5 sekund. Selv om Oslo i verdenssammenheng kun er en middelstor by, ses urbaniseringseffekten tydelig. På den valgte vinterdagen var temperaturen inne i Oslo 7-8 C høyere enn i det åpne landskapet utenfor. Tilsvarende målinger foretatt om sommeren viser mindre forskjell, men likevel omkring 2 C høyere inne i Oslo enn utenfor. Det er med andre ord ingen tvil om at tilstedeværelsen av en by generelt resulterer i høyere målt lufttemperatur, sammenliknet med forholdene hvis byen ikke eksisterte. Dette betyr ikke, at en meteorologisk målestasjon lokalisert inne i en by måler feil. Den måler helt korrekt, men resultatet av temperaturmålingen er naturligvis påvirket av byen, og vil generelt være høyere enn hvis byen ikke hadde eksistert. Urbaniseringseffekten forventes å vokse i takt med byens størrelse, og har dermed økt over tid for de fleste byer, styrt av den generelle samfunnsutvikling, industrialisering og befolkningstallet. Figur 5. Kurve som viser temperaturvariasjon målt på kjøretur 25. januar 2007 gjennom Oslo fra øst til vest. Utstrekningen av tett bebyggelse er vist med pilen markert Oslo city, mens det åpne landskap karakteriserer områdene utenfor. T angir tunnel. Met.No angir lokaliseringen av Meteorologisk institutts målestasjon på Blindern i Oslo. Været var nesten overskyet med svak vind fra sørvest. Høydeforskjellen på ruten er ca. 90 m, og forklarer ikke den målte temperaturforskjell. 6

7 OBSERVASJONER UTENFOR BYER Som tidligere nevnt ligger mange meteorologiske stasjoner i eller nær byer, da man til å begynne med primært hadde interesse av å kjenne de meteorologiske forhold på steder hvor det bodde mennesker. De meteorologiske målestasjoner ble jo ikke planlagt med det formål å beregne en global temperatur. I så fall hadde man ofte valgt helt andre plasseringer enn de nåværende. Urbaniseringseffekten betyr imidlertid at mange av de eksisterende meteorologiske måleserier sannsynligvis viser en for kraftig temperaturstigning gjennom de siste 100 år, sammenlignet med det åpne landskap utenfor byene. Figur 6. Kurve som viser årlig temperaturvariasjon siden 1880, beregnet som gjennomsnitt for 60 meteorologiske stasjoner i Europa og på øyer i Nord- Atlanteren. Kun få av de benyttede stasjoner (København, Stuttgart, Zurich og Vilnius) ligger i storbyer. Kurven viser tydelig temperaturtoppen kort før 2. verdenskrig samt den nåværende temperaturtopp. Det er også tydelig, at disse to varmeperioder med 60 års mellomrom stort sett når opp til det samme nivå. Kartutsnittet nederst til høyre viser hvilke stasjoner som er tatt med i oversikten. Figur 6 viser et temperaturgjennomsnitt beregnet for 60 forskjellige meteorologiske stasjoner i Europa samt i Nord- Atlanteren. Kun få av stasjonene ligger nær en storby, og er derfor ikke særlig påvirket av urbaniseringseffekten. Disse data viser at det nåværende temperaturmaksimum er av samme størrelse som maksimum rett før 2. verdenskrig. Dermed kan sammensatte globale temperaturserier som eksempelvis vist i figur 3 være delvis misvisende. I disse inngår jo et stort antall stasjoner som er påvirket av urbaniseringseffekten. Noen steder forsøker man å korrigere for urbaniseringseffekten, mens man for andre steder har valgt å unnlate dette. Størrelsen av urbaniseringseffekten er nemlig generelt dårlig bestemt, og varierer ikke bare i takt med byens størrelse, men sannsynligvis også mye fra dag til dag, alt etter været. Oppgaven med pålitelig korreksjon over tid er derfor nesten uløselig. Observert temperatur (svart) for Europa sammenlignet med modeller slik det er fremstilt i IPCC klimarapport. Det blå skraverte båndet er forventet temperatur for modeller som kun har naturlige temperaturvariasjoner. Det røde skraverte båndet viser temperaturforløp med modeller som inkluderer antropogene effekter. (IPCC 2007:WG1-AR4). Dessverre er det ikke oppgitt hvilke stasjoner som er benyttet for å lage denne kurven som er svært forskjellig fra vår kurve gjengitt ovenfor. LITTERATUR Climate Change The Physical Science Basis, WG1, Fourth Assessments Report of the IPCC (ISBN ) (Technical Summary side 61) 7

8 EL NIÑO SOUTHERN OSCILLATION (ENSO) OG ANDRE PERIODISKE VARIASJONER. Ole Henrik Ellestad Mot årsskiftet 1997/98 inntrådte en rask temperaturøkning på opp til 6 C i lufta og 4-10 C i havet i den tropiske del av Stillehavet (20 N-20 S), spesielt i midtre og østlige områder, deler av Peru mm. Året hadde høyeste globale lufttemperatur basert på moderne målinger med utslag på nærmere 0,5 C (figur 3). Årsaken var en spesielt sterk variant av en naturlig klimasvingning i Stillehavet kalt El Niño Southern Oscillation (ENSO). El Niño er periodisk, men har vært unormalt aktiv som årlig begivenhet i og i og er årsak til høye globale temperaturer også i 2002, 2007 og Fenomenet er knyttet til Humboltstrømmen som normalt gir kaldt, næringsrikt vann nordover langs Sør-Amerikas vestkyst. Nær ekvator bøyer strømmen vestover og forsterkes av vinder fra øst. Vannet varmes gradvis opp på vei mot øyene i vest der havnivået kan bli inntil 1 m høyere (figur 7 midten). Etter hvert svekkes normaltilstanden. Det kalde vannet fortrenges ved at strømmen reverseres med varmt vann mot kysten mellom Peru og California (El Niño fase, figur 7 nederst). Store nedbørsmengder følger med, også i tørre områder. Etter hvert svekkes også denne fasen, og normaltilstanden med østlige vinder og kald havstrøm gjenopprettes. Dersom det blir kaldere enn i normalfasen betegnes fenomenet La Niña (figur 7, øverst). Havforskjellen mellom de to ytterpunkter er målt til +/- 16 cm. Figur 7. Havtemperatur og utbredelse av ENSO-fenomenet i tropisk del av Stillehavet (20 N til 20 S) i normalfasen (midten), den varme fasen El Niño nederst, og den kalde fasen La Niña øverst. I de to øverste figurene går havstrømmer og luftmasser vestover, mens de under El Niño går østover. (Fra NOAA/PML/TAO Project office) El Niñofasen utvikles i løpet av høsten, er normalt sterkest ved juletider og avtar så gradvis utover våren før den går over i normalfasen utover sommer og høst. La Niña kan eventuelt utvikles raskt eller gradvis i løpet av påfølgende år. I 2010 vedvarte El Niñofasen ut over året og begynte først å avta i august med en gradvis utvikling av en markant La Niña. El Niño inntrer med mellomrom på 2-7 år, vanligst hvert 5. år, som vist i figur 8. Den karakteriseres ved en indeks som er forholdet mellom atmosfæriske trykk på Tahiti og i Darwin, Australia. Årlige utslag i global temperaturkurve kan være betydelige på opp til 0,5 C, men midling over år reduserer avviket. ENSO påvirkes av en annen, nordlig oscillasjon i Stillehavet (PDO). I varme PDO-perioder økes antall El Niño, mens antall La Niña øker i PDOs kalde perioder. Fra forventes PDO å være i en kald fase. El Niño er kjent fra flere tusen år tilbake. Inkakulturen bygde vannkanaler med svake punkter som ved flom brøt sammen og ledet vannet bort på egnede steder. El Niño har stor innflytelse også på klima over hele kloden, spesielt i tropiske og subtropiske soner. Den gir store nedbørsmengder i California, landene vest for Andesfjellene og Kenya; bidrar til tørke nordøst i Brasil ( mennesker døde i 1877), Zimbabwe, Indonesia og Australia (inklusive store skogbranner); påvirker monsunen i Indiahavet; gir desimert fiske og tap av infrastruktur, eiendom og menneskeliv. Om vinteren gir den også varme på Canadas vestkyst slik som under OL i Vancouver i La Niña har andre effekter som flommen i østlige deler av Australia i januar Mange av disse effektene er i alarmerende medieoppslag tilskrevet menneskeskapt oppvarming, men har sine naturlige forklaringer. Ved El Niño er det i snitt en stor orkan som når fastlandet i Atlanterhavet og Karibhavet, i normalfasen 1,6 og under La Niña 2,2. De siste 5 årene har orkanaktiviteten vært rekordlav til tross for de høyeste CO2-utslipp. ENSO er studert systematisk siden 1890-årene, og forsk ningsinstituttet International Research Institute for Climate Prediction (IRI) ble etablert i slutten av 1980-årene parallelt med IPCC. Det bygde på de etablerte havforskningsmiljøene og store, mangeårige havforskningsprosjekter i regi av International Oceanographic Commission (IOC) under FN-organet UNESCO. Det er nå etablert et bøyesystem som skal kartlegge forholdene bedre og gi sikrere svar på årsak, effekter, varslingsmulighet og betydning for globale langtidsvarsler og klima. Men likevel er ENSOvariasjonene ikke tatt med i IPCCs teorier eller i deres klimaberegninger, hvilket er en veldokumentert mangel. Men rekordtemperaturer og ekstremeffekter fra ENSO rapporteres til stadighet fordekt som effekt fra økning av drivhusgasser. 8

9 PACIFIC DECADAL OSCILLATION (PDO) OG ATLANTIC DECADAL OSCILLATION (AMO) kan hentes fra: Jorda har til alle tider gjennomgått betydelige klimaendringer med sykluser fra mange millioner til noen få år. Noen er knyttet til solas variasjoner, men flere kortvarige sykluser fra 2 til vel 70 år er knyttet til havstrømmer og vinder selv om ekstraterrestriske forhold nok er underliggende årsak. Spesielt markant er en veldokumentert ca. 60 års syklus som kan spores 400 år tilbake i Stillehavet (PDO) og 140 år i Atlanterhavet (AMO). Tilhørende markante utslag fremgår av den globale temperaturkurven (figur 3). En beskrivelse av PDO ble publisert allerede i PDO karakteriseres med en indeks for havtemperaturvariasjoner i det nordvestre og nordøstre Stillehavet. I de to fasene veksler de nevnte områdene mellom varmt og kaldt hav og tilsvarende endring i lufttemperatur. Også variasjoner i så vel den tropiske som den sørlige del av Stillehavet helt ned til Antarktis er omtalt. Varme faser på år i det nordøstre Stillehavet mot USAs og Canadas vestkyst samt Alaska ble observert i periodene , og med tilsvarende kalde faser i de mellomliggende perioder som vist i figur 9. Fra 2008 og de neste 30 år forventes en kald fase. Forholdene blir i motfase på deler av den russiske stillehavskysten. Figur 9. Observert PDO-indeks Varme faser i og (rød), kald fase (blå). I 2008 skiftet PDO til ny 30-årig kald fase. Den kalde perioden er gjentatt fra 2008 som et mulig fremtidsscenario. (Easterbrook 2008) Figur 8. Øverst vises ENSO-variasjoner med ulik styrke i perioden mellom El Niño (rødt og varmt) og La Niña (blått og kaldt) med eventuelle normale mellomfaser. Den markante El Niño i 2010 og den sterke La Niña i 2011 er med ( Andre og tredje delfigurer viser effekter av den varme El Niño i perioden desember februar og i juni august. Fjerde og femte delfigur viser variasjoner i samme perioder under den kalde La Niña fasen. En ser at El Niño og La Niña fenomenene preger hele den tropiske og subtropiske sektor og deler av den tempererte sone. Det gir naturlige, men dramatiske effekter som i media svært ofte tillegges global oppvarming og drivhuseffekten. LITTERATUR Voituriez B. og Jacques G. 2000, El Niño facts and fiction: IOC Ocean Forum/UNESCO Publishing 2000 Wikipedia: El Niño og tilhørende henvisninger til bl.a. NOAA AMO (figur 10) har en tilsvarende syklus, men kan som tydelig fenomen, være inntil 10 år forsinket i forhold til PDO. Det er funnet en vippepunktsvariasjon (Chylek 2010), så når det er varm fase i Arktis blir det kaldere i Antarktis og omvendt. Siste 30 år har PDO gitt tilstrømning av varmt vann gjennom Beringstredet til Nordishavet mens AMO i enda større grad har bidratt fra det nordlige Atlanterhav. Det har avgjørende innflytelse på issmelting med påfølgende kraftig endring av albedo som igjen stimulerer til ytterligere oppvarming med markant utslag på den globale temperaturskala. Lokalt nås midlere temperaturendringer på over +/- 1,5 C. Globalt bidrar det med utslag fra topp til bunn i utslagene på ca. 0,4 C. 9

10 Figur 10. Atlantic Multidecadal Oscillation indeks (AMO) slik den er observert Sammenlignet med PDO kan den skifte fase inntil 10 år senere.( Det utgjør mer enn 60 % av den rapporterte oppvarming på ca. 0,5 C observert siden 1970 (se figurene 3 og 19). Det er flere periodiske variasjoner som influerer bl.a. North Atlantic Oscillation,(NAO, Moene 2009), som er forholdet mellom luftrykket ved Azorene/Portugal og Island og den nært beslektede og nyere Arctic Oscillation, AO. Sammen med havstrømssyklusene (flere enn de omtalte) former de vær og klimaperioder i Arktis og vår region, men det vil føre for langt å gå dypere inn i det her. I de nevnte varme periodene , , og var de globale oppvarmingshastigheter like store med ca. 0,16 C/10 år. De originale temperaturdata for Arktis slik de er rapportert fra de offisielle målestasjoner i hvert land og rapportert internasjonalt, viser at Arktis var like varm i 1930-årene og med like stor oppvarmingshastighet, spesielt på Grønland, som i nåværende varmeperiode. Også USA og mesteparten av Europa (se figur 6) hadde samme nivå. Og det er forholdene i Arktis som særlig bidrar til den globale temperaturøkning med tydelige periodiske utslag. Før CO2 hadde begynt å øke nevneverdig har kloden derved demonstrert at den selv er i stand til å generere oppvarmingsfaser av samme størrelse som de vi ser i dag. HAVTEMPERATURER OG HAVNIVÅ I likhet med atmosfæren har temperaturen i havene variert mye over tid. Sargassohavet hadde 2 C høyere overflatetemperatur for år siden enn i dag, i Middelalderen var det ca. 1 C høyere enn nå. Rundt år 500 og under Den lille istid var det ca. 1 C lavere enn dagens målinger. Tilsvarende tendenser finnes flere steder på kloden. Dette påvirker naturligvis havnivået fordi vannet utvider seg ved høyere temperatur og fordi oppvarming fra sola og havstrømmer stimulerer smelting av landbasert is og snø. Endringene følger samme tilnærmet lineære økning også i lange perioder med minimal CO 2 økning, f. eks. fra ca etter Den lille istid. Også dette avkrefter CO 2 -økningen som en viktig faktor. Etter 2003 har havtemperaturen avtatt svakt ifølge målinger med bøyer som flyter rundt i havene (Argos). Også havnivåstigningen har nå avtatt markant. Det er interessant at mindre, men tydelige variasjoner i havnivåstigningen reflekterer 60-års syklusene for PDO og AMO. Fenomenet El Niño er spesielt og interessant. Jordens varmeinnhold påvirkes ikke av om den kalde havstrøm går over eller under den varme strømmen. Men likevel måles markante utslag i global temperatur basert på de regionale endringer i hav- og lufttemperatur. Men fordampning og vindmønster påvirkes og dette kan videre lede til komplekse endringer i skymønsteret. Skyvariasjonene vil så kunne påvirke forholdet mellom innstråling og reflektert sollys (albedo) og dermed også temperaturen i berørte regioner. Men fenomenet har foregått hundrevis av år tilbake, sannsynligvis tusenvis av år og har ingen sammenheng med menneskeskapte påvirkninger. Men dette fremkommer ikke i medias omtale. LITTERATUR Easterbrook, D. J. 2008, Global Cooling is here. Evidence for Predicting Global Cooling for the Next Three Decades, ca/index.php?context=va&aid=10783 Moene, A. 2009, Globalt kaldere de neste 30 år?, Norsk Geofysisk Selskap årsmøte, IPCC har sett bort fra disse periodiske variasjonene uten dokumentert vitenskapelig argumentasjon. I stedet har de feilaktig tilordnet varmeperioden økt mengde CO2. Denne feilslutning preger også norske forsk ningsmiljøer og klimadebatten i norske media. Det er underlig siden ansette FN-organisasjoner som UNESCO og FAO, parallelt med IPCC, har stimulert til viktig forskning om naturlige svingninger og benytter resultatene i forståelse av havstrømmer og tilhørende klimaprognoser for primærnæringene. PDO og AMO er hovedbidragsytere til nåtidens global oppvarming sammen med kortvarige El Niñofaser og sterkere solaktivitet med et Grand Maximum for sola mellom 1923 og 2008, et av 19 de siste år (Usoskin et al. 2007). 10 Chylek, P. et al. 2010, Twentieth Century Bipolar Seesaw of the Arctic and Antarctic Surface Air Temperature, Geophys. Res. Lett. 37, L08703 Robinson, A. B. et al. 2007, Environmental effects of Increased Atmospheric Carbon Dioxide, J. Am. Phys. Surg. 12, Klyashtorin, L. B. 2001, Climate Change and Long-term Fluctuations of Commercial Catches The Possibilities of Forecasting, FAO, Fisheries Technical Paper 410, 4-11 Klyashtorin, L. B., 2007, Cyclic Climate Change and Fish Productivity, Government of the Russian Federation, State Committee for Fisheries of the Russian Federation, 8-55 Usoskin I. G., Solanki S. K. og G.A. Kovaltsov G.A. 2007, Grand minima and maxima of solar activity: New observational constraints, Astronomy and Astrophysics, 471, 301

11 EN NATURLIG FORKLARING PÅ NÅTIDENS KLIMAENDRINGER Ole Humlum Klimaendringene de siste 150 år kan fremstilles som en oppvarming etter Den lille istid samt en syklisk variasjon med periode ca. 60 år (se figur 1). Denne modellen forklarer oppvarmingen de siste 20 år av forrige århundre og den utflating av temperaturen vi nå observerer. Vi kan ikke finne at økte klimagassutslipp har gitt noen oppvarming i tillegg. Vår enkle modell beskriver en beskjeden oppvarming ut dette århundre, mens IPCC varsler en voldsom temperaturøkning som vi hittil ikke har observert tegn til. Et viktig argument mot klimapanelets (IPCC) hypotese om den store virkning utslipp av CO2 har for vårt klima, er vårt kjennskap til de utallige naturlige klimaendringer som vår planet har opplevd. Derfor er det naturligvis en innlysende mulighet, at også de nåtidige klimaendringer er naturlige. La oss innledningsvis igjen se på temperaturserien fra Grønland (figur 2). Den kan som nevnt betraktes som en nyttig rettesnor for klimautviklingen på mesteparten av planeten, de sydligste regioner unntatt. Temperaturutviklingen på jorda har de siste år stort sett vært fallende, men avbrutt av varmeperioder med års intervall. Data fra Grønland slutter i år 1855, men i figur 3 er det vist hvordan den etterfølgende temperaturstigning har vært til nå. Det som i denne forbindelse er interessant, er at den nåværende varmeperiode opptrer presis når man med kjennskap til fortiden ville forvente en varmeperiode. Dette er derfor den enkleste forklaring: at nåtidens varmeperiode er et resultat av denne naturlige, langperiodiske svingning, som er kjent gjennom minst de siste år. Med denne kunnskap er temperaturstigningen etter Den lille istid (se figurene 1 og 6) kun en gjentakelse av temperaturstigningen opp til den varme middelalderperioden, og vil bli etterfulgt av tilsvarende temperaturreduksjon som svarer til Den lille istid. Den viktige naturlige års variasjon kjennes igjen bl.a. fra studier av treringer, og er av forskerne Vasiliev og Dergachev (2002) satt i forbindelse med variasjoner i solaktivitet. Figurene 1 og 11 viser imidlertid at det overlagret denne lange svingning også opptrer flere kortere naturlige temperatursvingninger. Flere av disse kortere svingninger svarer til kjente oseanografiske variasjoner i Stillehavet (PDO) og Atlanterhavet (AMO), og har en periodelengde relatert månens variasjoner. Signal fra de store planetene Jupiter og Saturn finnes også i temperaturserier (Scafetta 2010). Figur 11. Diagram som viser den globale temperaturutvikling siden år 1600, basert på forskjellige kilder. Den kraftige blå kurven viser målt temperatur siden 1850 (se figur 3), mens den lyseblå kurven viser estimater lengre tilbake i tiden, av gradvis minskende nøyaktighet. Den røde kurven gir IPCCs prognoser fram til år 2100 (scenarie A2). Den grønne stiplede kurven angir en mulig temperaturutvikling, hvis CO2s innflytelse er beskjeden. Blir samtidig den fremtidige solaktivitet svak, kan utviklingen bli som vist med den blå stiplede kurve. Alle temperaturer refererer til en såkalt normal temperatur, beregnet som gjennomsnitt for perioden De to grønne firkanter angir to perioder med liten solaktivitet og lav temperatur. Noen klimarelaterte historiske begivenheter er markert. 11

12 MÅNENS BETYDNING At sola har innflytelse på jordas klima er neppe overraskende, men det er kanskje mer overraskende, at også månen synes å ha klimatisk betydning. Månen er hovedansvarlig for det døgnlige tidevann, som av den grunn utsettes for små hastighetsendringer i takt med månens rytmiske banevariasjoner om jorda. Til daglig har det ikke den store praktiske betydning, men endringene i tidevannsbølgen kan føre til periodisk oppstigning av varmt eller kaldt vann i havområdene. I det nordiske område kan månen på dette vis føre til større eller mindre innstrømning av varmt vann i Barentshavet og de tilgrensende deler av Arktis. Allerede i 2003 og 2006 identifiserte den norske forsker Harald Yndestad tydelige variasjoner i Barentshavets temperatur som svarte til månens periodiske variasjoner. På den bakgrunn er det derfor ikke overraskende, at månens perioder eksempelvis er tydelige i temperaturserien fra Svalbard, som ligger ved nordgrensen til Barentshavet. Oppstigning av kaldere eller varmere vann i verdenshavene påvirker i sin tur naturligvis atmosfæren over, og dermed hele jordas klima. PLANETENES BETYDNING Et detaljert studium av temperaturdata avslører forhold, som kanskje er ennå mer overraskende enn det at månen synes å innvirke på Jordas klima. Det ser nemlig ut til at også spesielt de to største planetene, Jupiter og Saturn kan ha betydning. Den tyngste planet i vårt solsystem er som kjent Jupiter. Den har en masse på 318 ganger jordas masse, mens Saturn som den nest største, har en masse tilsvarende 95 jordmasser. Jupiter bruker 11,9 år på et omløp om sola, mens Saturn bruker 29,5 år. Den forskjellige omløpstid gjør at de to planeter sett fra sola står i samme retning med 19,8 års mellomrom, hvilket også omtales som disse planeters synodiske periode. Når det inntreffer, vil hele solsystemets tyngdepunkt forskyves litt (et par hundrede kilometer) i forhold til solas midtpunkt i retning av Jupiter og Saturn, hvorved sola på tross av sin gigantiske masse hele tiden utsettes for en svingende bevegelse, hovedsakelig styrt av Jupiter og Saturn. Vi tenker oss at disse små, men vedvarende, påvirkninger kan resultere i små endringer i de prosesser og strømninger som foregår internt i sola, og dermed rytmisk kan påvirke solas samlede utstråling. I alle tilfelle er det interessant å notere, at en av de mest veldefinerte naturlige klimasvingninger på jorda har en periode på omkring 60 år (se figur 3, 6 og 10), hvilket er svært nær 3 ganger den synodiske periode for Jupiter og Saturn (3 x 19,8 = 59,4 år). Muligens kan den synodiske perioden til Jupiter og Saturn dermed være styringssignalet for denne kjente rytmiske klimavariasjon på jorda? Det kan i den forbindelse også nevnes at en tilsvarende 60 års periode tydelig ses i de små variasjoner, som hele tiden foregår i jordas rotasjonshastighet. UFULLSTENDIGE KLIMAMODELLER Det som sannsynligvis er en avgjørende misforståelse bak konstruksjon av dagens klimamodeller er det ennå ufullstendige kjennskap til disse forskjellige naturlige klimavariasjoner, ikke minst blant klimamodellbyggerne. Utviklingen av moderne klimamodeller begynte for alvor etter 1988, da IPCC ble opprettet. På det tidspunkt trakk flere av de naturlige temperatursvingninger i retning av varmere klima som vist i figurene 1 og 11. Dermed ble perioden karakterisert ved en tydelig oppvarming, slik som tidligere mellom 1920 og Da kjennskapet til de naturlige svingninger var sterkt mangelfullt, ble temperaturstigningen forklart ved en antatt effekt av økende konsentrasjon av CO2, og klimamodellene ble tilpasset denne antakelse. Temperaturstigningen forklares imidlertid enklere med samvirkende naturlige svingninger, mens antakelsen om CO2s store betydning bygger på en omstridt eller direkte feilaktig fortolkning av årsaken til temperaturstigningen. Denne temperaturstigning ville etter all sannsynlighet skjedd uansett endringer i atmosfærisk CO2-innhold. Kort etter år 2000 begynner de naturlige svingninger å trekke i motsatt retning, noe som fører til at temperaturen slutter å stige. Dette er kommet som en overraskelse for dagens klimamodeller, som legger stor vekt på CO2 og mindre vekt på naturlige klimavariasjonene. Sannsynligvis vil det i de kommende år gradvis bli tydeligere at klimamodellene bygger på en grunnleggende misforståelse, som kan føres direkte tilbake til feiltolkning av årsakene til temperaturstigningen For oss ser det ut til at naturlige variasjoner fortsatt er den dominerende faktor i vår tids klimaendringer. LITTERATUR Scafetta, N. 2010, Empirical evidence for a celestial origin of the climate oscillations and its implications, Journal of Atmospheric and Solar-Terrestial physics, 72, Solheim, J.-E. og Humlum, O. 2011, Astronomi og klima Del I Planetene og månen dirigerer jordas klima, Fra Fysikkens Verden, 73, Nr 1 Vasiliev, S.S. og Dergachev, V.A. 2002, The ~2400-year cycle in atmospheric radiocarbon concentration: bispectrum of 14 C data over the last 8000 years. Annales Geophysicae 20, Yndestad, H. 2003, A lunar-nodal spectrum in Arctic time series. ICES CM 2003/T Yndestad, H. 2006, The influence of the lunar nodal cycle on Arctic climate. ICES Journal of Marine Science 63, , doi: / j. icesjms

13 KLIMAMODELLER FRA 1988 HAR BOMMET TOTALT Jan-Erik Solheim Klimamodeller viste i 1988 at vi skulle få en kraftig oppvarming de neste 30 årene som følge av økte CO2 utslipp. Denne oppvarmingen er ikke observert. Temperaturen i 2010 ligger under det som var prognosen hvis CO2 utslipp ikke økte etter år Klimadebatten slik vi kjenner den i dag ble startet i 1988 da en gruppe tilknyttet NASA Goddard Space Flight Center under ledelse av James Hansen publiserte resultat av beregninger basert på 3-dimensjonale klimamodeller (Hansen et al. 1988), hvor 3 framtidsscenarioer ble beregnet: A: eksponentiell vekst i utslipp av CO2. B: Konstant vekst i utslipp. C: Stabilisering av utslipp i år 2000, dvs. ingen økning etter år Hansen la fram sine resultater for Kongressen i USA, og dette var en medvirkende årsak til at det internasjonale klimapanelet ble dannet. Hansen fikk Sofieprisen i Emissions (Gt C/yr) Global Fossil Fuel CO 2 Annual Emissions 4.7%/yr ( ) All SRES Scenarios Range 1.5%/yr ( ) 2.5%/yr ( ) A1C AIM Historical Data Total Gas Oil Coal A1FI IPCC "Marker" Scenarios Range Figur 13. Den sorte kurven viser totale utslipp som de 10 siste årene har steget med 2,5%/år og ligger i overkant av IPCCs prognose A1F1. Det vil si en eksponentiell økning. Figuren er fra J. Hansens nettsted ( edu/~mhs119/updatedfigures/). B2 B1T MESSAGE Figur 12 viser Hansens 3 scenarioer for perioden fram til 2019, og hvordan den globale temperaturen har utviklet seg til nå. Vi ser at etter år 2000 oppfører den globale temperaturen (gul kurve) seg som om utslippsøkningen er stanset, selv om det i realiteten er eksponentiell vekst i utslippene (scenarium A). CO 2 (ppm/year) Annual Data 5 Year Mean Annual CO 2 Growth A1FI B1 Alternative Scenario A1B Figur 14. CO 2 økningen i atmosfæren har vært konstant eller til dels minkende (under 2 ppm/år) de siste 10 årene. Dvs. i nærheten av scenario B, mens den grønne linjen tilsvarer konstante utslipp etter år 2000 (grønn rett linje). Figuren er fra J. Hansens nettsted ( UpdatedFigures/). Figur 12. Klimamodeller beregnet av J. Hansen med medarbeidere (1988) som viser scenarier fram til år 2019 basert på A: eksponentiell økning av CO2- utslipp, B: lineær økning, C: Ingen økning etter år Den gule kurven er observert global temperatur (HadCRUT3) etter 1988 da disse prognosene ble publisert. Vi ser at observasjonene ligger nær eller under scenario C Før vi går videre kan det være interessant å sammenligne utslipp og vekst av CO2 i atmosfæren. På J. Hansens nettsider finner vi oppdaterte kurver for utslipp fra menneskelige aktiviteter og årlig vekst av CO2 i atmosfæren. Ser vi på utslippene øker de eksponentielt (scenario A1F1), til dels raskere enn det IPCC antok (figur 13). Ser vi derimot på økningen av CO2 i atmosfæren (figur 14), er den konstant eller minkende. Den ligger faktisk under det som J. Hansen kalte Alternative scenario hvor det ble antatt at det skulle være null utslippsøkning av CO2 etter år Vi ser at veksten av CO2 i atmosfæren ligger betydelig under A1F1 prognosen. Det er derfor ikke samsvar mellom J. Hansens modeller fra 1988 og observert temperaturøkning de siste 22 år. Noe vesentlig må være galt i klimamodellene og/eller i forståelsen av CO2-kretsløpet. LITTERATUR Hansen, J. et al. 1988, Global Climate Changes as Forecast by Goddard Institute for Space Studies. Three-Dimensional Model, Journal of Geophysical Research, 93,

14 FINGERAVTRYKKET SOM MANGLER Jan-Erik Solheim Det er mange mulige årsaker til global oppvarming. Det kan være økt innstråling fra sola, utslipp fra vulkaner, endringer i ozonlaget, partikler i luften (aerosoler) eller økning av klimagasser. Et hovedmål for IPCC er å bevise at det er menneskelige utslipp som har ført til den globale oppvarmingen vi har observert. En måte å bevise dette på er å beregne hvordan de forskjellige typer oppvarmingsårsaker etterlater seg fingeravtrykk som gjør det mulig å identifisere årsaken. Klimagassenes fingeravtrykk er ikke påvist. Det må derfor være noe annet som er ansvarlig for oppvarmingen etter Det har hittil ikke vært presentert noe bevis på at oppvarmingen vi har observert etter 1950 skyldes klimagassutslipp slik som IPCC hevder. Et forsøk på bevis er gjengitt i IPCCs klimarapport 2007 (del 1, side 675). Her hevdes det at hvis det er klimagasser som er årsak til global oppvarming vil det skje en oppvarming i ca. 10 km høyde fra ekvator til 30 grader nord og sør. Dette er ikke observert. Forskjellen mellom observasjoner og modeller er vist i figur 15 som viser modellberegnet og observert temperaturendring i atmosfæren over tropene. De røde kurvene viser resultat av 20 modellkjøringer, og de nederste blå og grønne kurvene viser hva som er observert ved hjelp av radiosonder. Både observasjoner og modeller viser en temperaturstigning på ca. 0,2 C/10år ved bakken. Den tykke røde kurven viser gjennomsnittet av de 20 klimamodellene, og de tynne røde kurvene over og under viser spredningen av modellene (standardavvik). Alle modellene viser en økende temperaturstigning opp til 10 km høyde, mens observasjonene (blå og grønne kurver) viser langt mindre temperaturstigning med høyden, I tillegg til radiosonde data er det vist satellittmålinger (gule trekanter og ruter). Tegnene i kolonnen til høyre identifiserer måleserier som er brukt. Basert på manglende fingeravtrykk kan klimagasser frikjennes for global oppvarming de siste 50 år. LITTERATUR Douglass, D.H et al A comparison of tropical temperature trends with model predictions. International Journal of Climatology 28, Figur 15. Temperaturendringer med høyden over ekvator og til 30 grader nord og sør. Den røde tykke kurven viser gjennomsnitt beregnet for 20 klimamodeller, og de tynne røde kurvene over og under viser spredningen i modellene (standardavvik). De blå og grønne kurvene viser resultatet av målinger med radiosonder. De gule trekanter og ruter viser satellittobservasjoner. Rammen til høyre identifiserer de ulike måleserier (Douglass et al. 2008). 14

15 HVORFOR FEILER IPCCs LANGTIDSPROGNOSER? Kjell Stordahl Nedenfor viser vi at IPCC har mislykkes med sine klimamodeller og sine klimaprognoser. Temperaturstigningen har stagnert de siste år, mens IPCCs prognose gir en temperaturøkning på minst 3,6 C/100 år. Det er ikke bare usikkerheter i klimamodelleringen, men det er også forutsetninger og vektlegging av ulike sentrale variabler i modellene som er feil. Som vi påpeker er det også naturlige periodiske variasjoner som IPCC ikke tar hensyn til. Dette fører til feilaktig modellering. Figur 16 gir en oversikt over de viktigste klimavariabler i IPCCs modeller slik IPCC beskriver dem. Det ses at drivhusgassene CO2, CH4, N2O og andre langtlevende drivhusgasser (Halocarbons) har stor varmeeffekt. Det samme gjelder Ozon. De klimavariabler som har relativt stor avkjølende effekt er endring av landskap og aerosoler. Aerolsoler er uhyre små partikler av støv og dråper som stiger opp i atmosfæren og som også blir værende i bl.a. skyene en stund. Spesielt stor aerosolmengde genereres i store vulkanutbrudd. Det fremgår at CO2 i IPCCs modeller er den dominerende variabel. Metan (CH4) har en effekt som er om lag en tredjepart av CO2. USIKKERHETVURDERING AV KLIMAVARIABLER I IPCCs MODELLER I IPCCs siste hovedrapport vurderes effekten av de ulike klimavariabler ved å sette opp et usikkerhetsintervall av effekten og ved å angi hvor godt effekten av klimavariablene er forstått (høy, middels og lav grad av forståelse). Effekten på klimaet beregnes som påtrykk (RF i tredje siste kolonne som Wm -2 ). Det registreres at vanndamp har svært liten betydning. Det samme gjelder for sola. For vanndamp og sol er det satt opp usikkerhetsintervall som går nesten ned til 0 dvs. på grensen til ikke å ha betydning i klimamodellene. Alle klimavariabler som er vist i figur 16 er vurdert til å være lite eller middels godt forstått med unntak av Figur 16. Analyse av underlagsdata for perioden 1750 til 2005 har resultert i gjeldende strålingspåtrykk i watt/m 2 for de viktigste variabler i IPCCs klimamodeller. Den tredje siste kolonnen viser strålingspåtrykk med usikkerhet i beregningene (også markert i figuren i midten). Stolper mot høyre viser positive påtrykk (rød og oransje farge). Stolper til venstre viser negative påtrykk (blå farge). Den nest siste kolonnen viser hvor virkningen av de ulike pådriv er merkbar og den siste hvor godt forstått effekten er. Vi ser at det kun er klimagassene som antas å ha høy vitenskapelig forståelse. 15

16 drivhusgassene. I tillegg er det betydelig usikkerhet i hvor stor effekt CO2, metan, skyer og sola har. Dette ses av de usikkerhetsgrensene som er satt opp. Metan og vanndamp/skyer diskuteres nedenfor, mens virkningen av CO2 og sola omtales i egne kapitler. VARIASJON I VANNDAMP OG SOLAs PÅVIRKNING HAR OGSÅ BETYDNING Både solaktivitet og vanndamp i atmosfæren har i utgangspunktet stor betydning for klimaet. Vanndampens frekvensspekter for absorpsjon av returstrålingen fra jorda er totalt dominerende i forhold til de øvrige drivhusgassene. Uten en hypotese som på ingen måte er bevist fra IPCC, om positiv tilbakekopling fra CO2 til vanndamp, ville klimamodellene fungere enda dårligere. Skyer har grovt sett en dekningsgrad på 60%. S. Solomon (2010) påviste nylig at vanndamp/skyer har stor betydning i klimamodelleringen. Dette skyldes at skyer/ vanndampkonsentrasjonen på 2000-tallet er redusert med om lag 10 % i forhold til tidligere, hvilket i seg selv er i motstrid til klimamodellenes forventning. IPCC angir i kapittel 1 i sin hovedrapport (2007) at effekten av 2% reduksjon i skydekket svarer til effekten av en dobling av CO2-nivået. (Se også figur side 8 i hefte 1) Effekten av sola (se figur 16) er redusert til omtrent en fjerdedel i IPCCs hovedrapport (2007) i forhold til rapporten seks år tidligere. Dette er bemerkelsesverdig. I hovedrapporten er dette feltet nedgradert og omtales på knappe fem sider i den tusen sider lange rapporten. METANKONSENTRASJONEN STAGNERER I IPCCs hovedrapport er det i Summary for Policymakers og i Technical Summary nærmest underslått at klimagassen metan (CH 4 ) kun øker marginalt. Det har på 2000-tallet også vært år med nedgang i metantettheten. I hoveddelen i rapporten står det at dette er overraskende og at det ikke kan forklares. Også på dette viktige området, (se figur 15), er en klimavariabel tillagt stor betydning, men det ser ut til at denne er klart overvurdert fordi utviklingen av metantettheten stagnerer uten at en kan forklare hvorfor. GLOBAL TEMPERATURUTVIKLING Figur 1, 3 og 11 viser den globale temperaturøkningen over omlag 150 år. Det sees at temperaturutviklingen kan dekomponeres i en lineær trend med stigning på ca. 0,5 C/100 år og periodiske variasjoner på år. Figur 17 viser den globale temperaturen Her dekomponeres den globale temperaturutviklingen i horisontale og stigende trender. Det sees at det i perioden er en horisontal trend altså uten stigning. Så er det en markant stigning fra 1979 til år Deretter er Figur 17. Global temperaturutvikling relativt til gjennomsnitt for Lineær tilpasning med identifiserte knekkpunkter ved bruk av Chow test. Kilde: HadCRUT3. det igjen en horisontal trend fra Det må forventes at den horisontale trenden nå vil vare i mange år fordi den, som på starten av 40-tallet, også vil bygge inn en temperaturnedgang. I analysene for å finne signifikante knekkpunkter mellom horisontal trender og stigende trend er det brukt Chow (1960) test. TEMPERATUREN ØKER IKKE MED CO 2 UTSLIPPENE Figur 13 viser årlige globale CO 2 utslipp fra kull-, olje- og gassforbrenning. Det fremgår at det fra 1941 til 1978 har vært en svært sterk vekst i utslipp fra fossilt brensel. Figur 17 viser samtidig at den globale temperaturen ikke har økt i denne perioden. Det samme gjelder fra Det er kun i perioden 1979 til 2000 at veksten er analog. I en periode på nærmere 70 år er det bare et fåtall år der det kan se ut til at det er samvariasjon mellom menneskeskapt CO 2 utslipp og global temperatur. Dette sår sterk tvil om at CO 2 i særlig grad påvirker global temperaturutvikling. IPCCS 100-ÅRS PROGNOSER Figur 18 viser IPCCs 100-års prognoser. De er basert på 4 ulike utslippsalternativer. I tillegg er HadCRUT3 global temperaturkurve lagt inn. Det er angitt 100-års prognoser for 4 scenarioer med ulike utslippsalternativer. Imidlertid ligger det globale utslippsvolumet klart høyere enn det høyeste alternativet i figuren (A2 alternativet). Dette betyr at den globale temperaturøkningen i perioden ifølge prognosen kan bli større enn 3,6 C. Usikkerhetsintervallet for denne prognosen er fra 3 til 4 C i år Med høyere utslipp, vil dette usikkerhetsintervallet forskyves ytterligere oppover. På nettsiden til CICERO Senter For Klimaforskning er det skrevet: FNs klimapanel (IPCC) regner med at gjennomsnittstemperaturen vil stige med mellom 1,4 og 5,8 C som følge av menneskelig påvirkning i tidsrommet Forskjellen mellom det høyeste og det laveste tallet skyldes delvis usikkerhet om hvordan det globale klimasystemet virker, men først og fremst skyldes det usikkerhet om hvor store utslippene blir. Disse anslagene tar ikke hensyn til eventuelle nye tiltak for å redusere utslippene. 16

17 Det kan så langt konstateres at utslippsvolumet fortsetter å øke og det er vanskelig å se tiltak som kan redusere utslippene ned til et A2 nivå det høyeste alternativet. Se også figur 13 og artikkel av Stordahl (2010). Vanligvis er det ikke lett å etterprøve en prognosemodell. Det nytter ikke i etterhånd å revidere en modell og så sammenligne prognosene med observerte data. Vi har imidlertid en glimrende mulighet til å gjøre dette for IPCCs 100-års temperaturprognoser. Den modellen som IPCC presenterte i sin hovedrapport (2001) er den samme som presenteres i hovedrapporten i Se SPM 5 side 14 i IPCCs hovedrapport The Physical Science Basis (2007). Vi kan konstatere at samme prognosemodell gjelder for 2006 som for år Det er i seg selv bemerkelsesverdig at en prognosemodell ikke er endret på 6 år når de globale temperaturdataene viser stagnasjon i denne 6-årsperioden. Etterprøving av langtidsprognosen viser at temperaturen på 2000-tallet har stagnert og at temperaturen isteden ligger under IPCCs temperaturprognose der forutsetningen var at utslippene skulle ligge på 2000 nivået. Dette er så store avvik at IPCC klart har mislykkes med sine klimaprognoser. Phil Johns, leder av Climate Research Unit ved East Anglia University der de har ansvaret for statistikk over globale temperaturmålinger, (HadCRUT3), kom for en tid siden med følgende kommentar: Den globale temperaturen hadde ikke gått signifikant opp på de siste 15 år. Dette sitatet har gått verden rundt. Her er det viktig å forstå hva signifikans er. En statistiker vil vanligvis ha 95 % signifikans for å komme med en konklusjon. Det betyr at det skal være 95 % sannsynlighet for å ha riktig konklusjon. Phil Jones fant altså at det ikke var så mye som 95 % sannsynlighet for at det hadde vært en global oppvarming de siste 15 år. Vi har gjort tilsvarende beregninger basert på de bakkebasert målingene HadCRUT3 og på satellittmålingene UAH MSU og RSS MSU og får samme konklusjon det vil si at det ikke er noen signifikant global temperaturøkning de siste 15 årene. Figur 18. Prognoser for globale temperaturendringer i IPCCs hovedrapport 2001 og Blå kurve i figuren viser global temperaturutvikling (HadCRUT3) fra 1850 og fram til nå. Skyggelegging bak kurvene viser usikkerheter i observasjoner og spredning i modeller. LITTERATUR Climate Change The Physical Science Basis, WG1, Fourth Assessments Report of the IPCC (ISBN ) Gregory C. Chow (1960). Tests of Equality Between Sets of Coefficients in Two Linear Regressions. Econometrica 28 (3): Klimarealistene, hefte 1: Om variasjoner i skydekke, side 8-9 Solomon, S. 2010, Contributions of Stratospheric Water Vapor to Decadal Changes in the Rate of Global Warming, Science vol 327, 1219 Stordahl, K. 2010, Global temperatur og veksten i CO 2 utslipp. Forskning.no 21. januar 2010 ( januar/240353) 17

18 HVORDAN VIRKER CO 2 I ATMOSFÆREN? Jan-Erik Solheim Da modellberegninger ikke synes å stemme med den mangel på temperaturstigning som observeres, bør en være forsiktig med å bruke klimamodeller til å bestemme klimafølsomhet. Ut fra observasjoner kan en beregne en maksimal temperaturstigning på 0,7 C i år 2100 som følge av økte klimagassutslipp. Dersom oppvarmingen etter Den lille istiden fortsetter som de siste 150 år, vil den globale temperaturen være 0,2-0,7 C høyere i år 2100 enn i referanseperioden Det er ingen uenighet om at CO 2 er en viktig gass for livet på jorda. Den inngår i fotosyntesen som gjør at planter binder karbon og produserer oksygen. Sammen med andre klimagasser, bidrar CO 2 til at infrarød stråling (varme) blir holdt igjen i atmosfæren, noe som fører til at det blir levelige temperaturer på jorda for de livsformer vi kjenner til. Den viktigste klimagassen er imidlertid vanndamp (H 2 O). Siden 70% av jorda er dekket av vann, gir dette oss et stabilt klima. Jorda mottar stråling fra sola. Ca. halvparten av denne kommer som synlig lys og slipper gjennom vår atmosfære, og varmer opp hav og land. Det er påstått at klimagassene fører til at vi lever i et drivhus, og virker som en dyne som holder på varmen. Og med mer CO 2 blir dyna tykkere. Dette er en misforståelse. Et drivhus blir varmere fordi det har vegger og tak som hindrer luft å sirkulere. Det er som en PC uten vifte. Den blir fort for varm og ødelegges. På jorda er forholdene annerledes: Luften sirkulerer fritt fra varme til kalde områder. Det er store temperaturforskjeller mellom ekvator og polene, sommer og vinter, dag og natt, i direkte sollys og skyggefulle områder, åpent og skogkledd landskap. Vann fordamper og løftes opp fra bakken. Dette fjerner varme som transporteres oppover i atmosfæren til kaldere områder. Ved kondensasjon dannes skyer, varme frigjøres i høyden, og regn kjøler de lavere luftlag og bakken. VIRKNING AV CO 2 VED KONSTANT SKYDEKKE OG SOL Dersom alle andre deler av atmosfæren ikke endrer seg, og innstråling fra sola og skydekket holdes konstant, kan virkningen av økt CO 2 beregnes: Det som skjer med infrarød stråling fra bakken som har den energien (i spektralbånd) som CO 2 reagerer på, er at den blir fanget av CO 2 -molekyler noen få meter over bakken. Ved kollisjoner overfører CO 2 - molekylene umiddelbart denne energien til de andre gassene i atmosfæren som er nitrogen (78%), oksygen (21%) og argon(1%). CO 2 utgjør mindre enn 0,04%. Varme transporteres oppover ved at varm luft stiger(konveksjon), og øverst i atmosfæren slippes den ut som stråling med 18 den temperatur som er i denne høyden. Stråling på andre bølgelengder enn der klimagasser absorberer slipper igjennom atmosfæren rett fra bakken. Gjennom disse vinduene kan vi med infrarøde detektorer se jordas overflate fra verdensrommet. Stråling i CO 2 -båndene vil også bli sendt ut fra CO 2 - molekyler med synkende temperatur oppover i atmosfæren, og absorbert av CO 2 -molekyler høyere oppe og overført til de øvrige gassene i disse lagene. Til slutt er det så få CO 2 molekyler igjen, at strålingen slipper ut. Da er temperaturen mellom -50 og -60 C. Blir det mer CO 2 så varmes atmosfæren noe opp i denne høyden for å kunne slippe ut mer stråling (fingeravtrykket). Beregninger viser at virkningen av økt CO 2 er logaritmisk (Behrs lov). Dette betyr at en dobling av CO 2 fra 100 til 200 ppm, har same virkning som fra 400 til 800 ppm. Figur 19 viser at en temperaturøkning som følge av økt CO 2 uten tilbakekopling, maksimalt kan utgjøre ca. 0,7 C i år Temperaturendring (C) Figur 19. Observert årsmiddelverdi av global temperatur (HadCRU3 svarte sirkler) t.o.m. 2010, sammenlignet med stigning 0,45 C/100år (som i figur 3). Et gult bånd ±0,2 C fra den rette linjen markerer naturlige temperaturvariasjoner siden 1850 (se figur 3), som vi antar vil fortsette. Innenfor dette båndet ser vi naturlige svingninger med periode 60 år som fra 2011 og utover er vist som en stiplet linje. Dette gir en temperaturøkning i år 2100 på 0,3 C i forhold til Den røde linjen er forventet temperaturstigning dersom den skyldes CO 2 uten tilbakekopling basert på satellittdata etter 1979 (Douglass og Christy 2008). Som nullpunkt er brukt middeltemperaturen som i IPCCs siste hovedrapport. POSITIV ELLER NEGATIV TILBAKEKOPLING? -0.5 Det som er den store usikkerheten er hvordan en temperaturøkning i den øvre atmosfære (som ikke er observert se avsnitt om fingeravtrykket), skal kunne forplante seg til bakken og der gi temperaturøkning. I klimamodellene brukes en forsterkningsfaktor, som ifølge IPCC kan gi en temperaturøkning på mer enn 6 C ved

19 bakken med dobling av CO 2 i atmosfæren, noe som kan komme til å skje ca. år 2200 hvis CO 2 øker med 2 ppm/år slik som i de siste årene (figur 14). Den gule stripen i figur 19 viser hvordan temperaturutviklingen vil være i dette århundret basert på ekstrapolasjon av trend og variasjon fra 1860, slik som demonstrert i figur 3. Først når observasjoner gjennom mange år ligger utenfor denne stripen, kan vi anse denne enkle modellen for motbevist. Klimaforskere som Lindzen (2007) og Spencer og Braswell (2008) har kommet fram til negativ tilbakekopling og at en dobling av atmosfærisk CO 2 kan gi 0,5-0,6 C oppvarming. Ut fra observasjoner av naturlige påtrykk har Idso (1998) funnet at en dobling av CO 2 kan gi en oppvarming på 0,4 C eller mindre, mens Douglass og Christy (2008) har studert satellittmålinger og funnet at det er en svak global trend siden 1979 som kan skyldes CO 2 uten tilbakekopling. Denne kan gi 0,7 C oppvarming i Ifølge Lindzen (2007) skyldes høyst 1/3 av oppvarmingen siden 1979 økning av klimagasser, og CO 2 -bidraget til oppvarming i forrige århundre er mindre enn 0,4 C. Disse verdiene er usikre da de like gjerne kan forklares med økt effekt fra sola siden Maunder minimum som falt sammen med Den lille istid og det moderne supermaksimum for solaktivitet Dersom CO 2 ikke har noen målbar virkning, og de periodiske variasjoner fortsetter, hvilket er meget sannsynlig, vil den globale temperaturen i år 2100 være omtrent som i VANNDAMP OG SKYER SOM TERMOSTAT I beregningene beskrevet ovenfor er vanndampmengden holdt konstant. Imidlertid er det observert en nedgang i vanndamp i den høyden hvor stråling slipper ut. Dette har ført til at atmosfæren har blitt mer gjennomsiktig, og stråling slipper ut fra lavere og varmere høyder. Dette har ført til mer effektiv avkjøling. Dette er jordas termostat, som er innrettet slik at jordas atmosfære kjøles på den mest effektive måten. Dette er utledet teoretisk av F. M. Miskolczi (2007), som har vist at den teorien som brukes i strålingstransportmodeller for jordas atmosfære, er ufullstendig, idet det ikke tas hensyn til at en del av strålingen slipper ut direkte fra bakken i strålingsvinduer. Han viser at siden jordoverflaten er 70% vann, vil vanndampinnholdet i atmosfæren alltid justere seg slik at avkjølingen blir mest mulig effektiv. Mer CO 2 fører derfor til mindre vanndamp (som er observert), ingen endring i strålingstapet og konstant temperatur. Figur 20 viser forventet temperaturstigning fram til år 2100 ut fra forskjellige scenarioer. Ved nærmere analyse viser det seg at CO 2 mengden i atmosfæren følger temperaturen i havet meget nøye. Dette indikerer at havtemperaturen kontrollerer hvor mye CO 2 som blir løst opp eller utgasset fra havet, idet kaldere vann kan ta opp større kornsentrasjoner av CO 2 (Henrys lov) Dette er beskrevet i mer detalj i artikler av Fred Goldberg (2009) og Paulo Cesar Soares (2010). grader C Temperaturstigning til 2100 Ms ID UTB fig3 I2000 I16 CI Figur 20. Beregnet temperaturstigning fra perioden til for forskjellige prognoser. Grønn farge angir øvre og nedre grense for antatt temperaturstigning. De forskjellige stolpene er fra høyre: CI: CICERO (nettsted); I16 IPCC (fig. 16); I2000: IPCC200-utslipp konstante fra år 2000; fig3 lineær trend til 2100; UTB: hvis CO 2 virker uten tilbakekopling (se fig.19); ID: Hvis CO 2 virker som andre naturlige påtrykk (Idso 1998); Ms: En teoretisk beregning når også vanndamp tas med (Miskolczsi 2007). Temperaturendringen er beregnet ut fra antatt CO 2 mengde på 560 ppm i år LITTERATUR Douglass, D. H. og Christy, J. R., 2008, Limits on CO 2 Climate Forcing from Recent Temperature Data of Earth, Energy and Environment Goldberg, F. 2009, Rate of Increasing Concentrations of Atmospheric Carbon Dioxide Controlled by Natural Temperature Variations, Energy and Environment, 19, Idso, S. B. 1998, CO 2 -induced global warming: a skeptic s view of potential climate change, Climate Research, 10, Lindzen, R. S. 2007, Taking greenhouse warming seriously, Energy and Environment, 18, Miskolczi, F. M. 2007, Greenhouse effect in semi-transparent planetary atmospheres, Quarterly Journal of the Hungarian Meteorological Society, 111, 1-40 En annen viktig komponent er skyer. Det vises til (Spencer og Bracewell 2008) at skyer er den termostaten som holder temperaturen på bakken innenfor visse grenser. Vi har også naturlige klimapådriv som vulkanutbrudd og endringer i energistrøm og magnetfelt fra sola. Etter slike pådriv kan jordas klima komme ut av balanse som det tar tid å justere. Soares, P.C. 2010, Warming Power of CO 2 and H 2 O: Correlation with Temperature Changes, International Journal of Geosciences, 1, Spencer, R. W. og Braswell, W. D. 2008, Potential Biases in Feedback Diagnosis from Observational Data: A Simple Model Demonstration, Journal of Climate, 21,

20 DEN VARIABLE SOL Jan-Erik Solheim Vår planet beveger seg i det ytterste atmosfærelag av vår nærmeste stjerne Sola. Det merker vi ved en kontinuerlig vind fra sola som stryker forbi jorda, noen ganger rolig, andre ganger i stormkast. Energi fra sola bestemmer klimaet på jorda. Noe av temperaturøkningen de siste 100 år kan skyldes at sola har hatt en ekstrem aktiv periode. Denne perioden er nå over, og vi forventer en mer normal eller svakere sol. Dette kan føre til et kaldere klima i slutten av dette århundre. Vårt klima styres av energi fra sola. Mesteparten kommer som elektromagnetisk stråling. Strålingen ved jordas bane er nå omkring W/m 2. Den har i løpet av de siste 400 år økt med ca. 3 W/m 2 eller 0,2% som vist i figur 21 øverst. Vi ser at det var lavere innstråling enn nå fram til ca Denne perioden kalles også Den lille istid. Et spesielt lavt nivå i kalles Maunder minimum og et tilsvarende kalles Dalton minimum (se figur 11). Dette var også perioder med lav solaktivitet. SOLFLEKKER OG SOLAKTIVITET Sola har til tider noen mørke flekker. Det er områder med lavere temperatur, som ser mørkere ut. I nærheten av disse er det aktive områder hvor det strømmer ut stråling med høyere frekvenser enn synlig lys, og derfor kun kan observeres i ultrafiolett eller røntgen. Denne strålingen bidrar til oppvarming av vår øvre atmosfære og kan gi klimaeffekter. Antall solflekker varier med en periode på 9-13 år. Temperaturen på jordas nordlige halvkule er i gjennomsnitt 0,1-0,2 C høyere ved solflekkmaksimum enn ved minimum. For steder i Norge er det også en sammenheng mellom lengden av en solflekkperiode og temperaturen i neste periode, slik at det er lavere middeltemperatur i en periode som følger etter en lang solflekkperiode, og høyere temperatur i en periode som følger etter en kort solflekkperiode. (Solheim 2010). Den solflekkperioden som sluttet i 2008 var den lengste på 200 år. Ut fra denne sammenhengen venter vi nå vesentlig lavere temperaturer i Norge i dette 10-året. Figur 21. Øverst: Rekonstruksjon av total solutstråling målt ved jordbanen i perioden og en prognose for årene Nederst: Solflekktall fra år 1600 til 2010, med prognose fram til Blått er varm sol og rødt er kald sol (Abdussamatov 2009). 20

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim

NATUREN. ikke menneskene styrer jordens klima! KLIMAREALISTENE. klimarealistene.com. Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim t e v a h r e l a f Kong Knut be NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima! Redigert av professor (emeritus) Jan-Erik Solheim Kr 40,- 2. utg. KLIMAREALISTENE klimarealistene.com Innholdsfortegnelse

Detaljer

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget

FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget FNs klimapanels femte hovedrapport Del 1: Det naturvitenskapelige grunnlaget Rapporten beskriver observerte klimaendringer, årsaker til endringene og hvilke fysiske endringer vi kan få i klimasystemet

Detaljer

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur.

Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Sammenheng mellom CO 2 og temperatur. Odd Vaage, forsker Jan-Erik Solheim, professor (emeritus) I kommentarer til innlegg om klimaet i forskning.no er det reist spørsmål om sammenhengen mellom CO 2 og

Detaljer

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp

Global temperatur og veksten i CO2-utslipp 1 http://www.forskning.no/artikler/2010/januar/240353/print Global temperatur og veksten i CO2-utslipp Hvorfor går ikke den globale temperaturen opp når CO2-konsentrasjonen går svært markant opp over en

Detaljer

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet

Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Globale klimaendringers påvirkning på Norge og Vestlandet Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

Klimaendringer i polare områder

Klimaendringer i polare områder Klimaendringer i polare områder Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen For 100 år siden (1904-1913)

Detaljer

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO.

Et svar på kommentar til heftet fra direktørene Eystein Jansen ved Bjerknessenteret og Cecilie Mauritzen, CICERO. KLIMAREALISTENE Postboks 5337 Majorstuen, 0304 OSLO post@klimarealistene.com Enhetsregisteret 995 314 592 6.10.2012 NATUREN ikke menneskene styrer jordens klima Et svar på kommentar til heftet fra direktørene

Detaljer

Hva gjør klimaendringene med kloden?

Hva gjør klimaendringene med kloden? Hva gjør klimaendringene med kloden? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Verdens befolkning bor ikke i Norge Verdens matprodukjon skjer ikke i Norge Verdens biodiversitet finnes ikke i Norge

Detaljer

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling

Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Havets rolle i klimasystemet, og framtidig klimautvikling Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt, Nansensenteret, Bergen Bjerknessenteret for klimaforskning, Bergen Geofysisk

Detaljer

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden.

En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Kronikk Petermanns flytende is-shelf brekker opp En gigantisk kalving har funnet sted på Petermann-shelfen på Grønland. 28 kilometer av shelfens ytre del løsnet og driver nå utover i fjorden. Ola M. Johannessen

Detaljer

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim

det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Klima i endring - Kva betydning kan det ha for Breim og folket som bur her? Olav M. Kvalheim Universitetet it t t I Bergen Rekonstruert temperatur Global temperatur, Loehle&McCulloch (2008) 0.525 0.399

Detaljer

Vær, klima og klimaendringer

Vær, klima og klimaendringer Vær, klima og klimaendringer Forsker Jostein Mamen, met.no Byggesaksdagene, Storefjell, 11. april 2012 Disposisjon Drivhuseffekten Den storstilte sirkulasjonen Klimaendringer Naturlige Menneskeskapte Hvilke

Detaljer

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden

Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Alle snakker om været. Klimautvikling til i dag og hva kan vi vente oss i fremtiden Den Norske Forsikringsforening 21/11 2007 John Smits, Statsmeteorolog Men aller først litt om Meteorologisk institutt

Detaljer

Hvordan blir klimaet framover?

Hvordan blir klimaet framover? Hvordan blir klimaet framover? helge.drange@gfi.uib.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2009 Støy i debatten Norges klima Siste 100

Detaljer

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB

Global oppvarming følger for vær og klima. Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Global oppvarming følger for vær og klima Sigbjørn Grønås, Geofysisk institutt, UiB Hovedbudskap Holde fast på hva vi vet sikkert: at konsentrasjonen av drivhusgasser øker og at dette skyldes menneskers

Detaljer

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida?

Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket klima får vi i framtida? Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/klimaendringer-globalt/utviklingsbaner/ Side 1 / 6 Utviklingsbaner (RCPer) - hvilket

Detaljer

Hvor står vi hvor går vi?

Hvor står vi hvor går vi? - Framfor menneskehetens største miljø-utfordring - IPCC-2007: Enda klarere at menneskeheten endrer klimaet - Til Kina Hvor står vi hvor går vi? Helge Drange Helge.drange@nersc.no.no G. C. Rieber klimainstitutt,

Detaljer

Er klimakrisen avlyst??

Er klimakrisen avlyst?? Er klimakrisen avlyst?? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå Sommeris i Arktis 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Nytt

Detaljer

Klimavariasjoner og -endring

Klimavariasjoner og -endring Klimavariasjoner og -endring helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner Lufttemperatur Havtemperatur Havnivå 2008 2009 2010 2011 2012 For 100 år siden (1903-1912) Siste tiår (2003-2012) Endring av varmeinnhold

Detaljer

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8

LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 LØSNINGSFORSLAG, KAPITTEL 8 REVIEW QUESTIONS: 1 Beskriv én-celle og tre-celle-modellene av den generelle sirkulasjonen Én-celle-modellen: Solen varmer opp ekvator mest konvergens. Luften stiger og søker

Detaljer

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted?

Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? Hva skjer med klimaet sett fra et naturvitenskaplig ståsted? helge.drange@gfi.uib.no Noen observasjoner CO 2 (milliondeler) CO 2 i luft (fra Mauna Loa, Hawaii) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste

Detaljer

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen?

Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? Klima i endring. Hva skjer og hvorfor? Hvor alvorlig er situasjonen? helge.drange@gfi.uib.no Litt historikk og noen myter CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (milliondeler) 1958 http://www.esrl.noaa.gov/gmd/ccgg/trends/

Detaljer

GEF1100 Klimavariabilitet

GEF1100 Klimavariabilitet GEF1100 Klimavariabilitet Ada Gjermundsen Oktober 2017 Klimavariabilitet Klimavariabilitet: langtids variasjoner eller endringer i gjennomsnittstilstanden intraseasonal climate variability: månedlige variasjoner

Detaljer

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen

Nansen Environmental and Remote Sensing Center. Vann og mat konferansen, Grand, 18. oktober 2012 Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje (2012). Oppdatert framskriving av havstigning langs

Detaljer

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller

Kunnskapen om klima. Forklart gjennom vær- og klimamodeller Kunnskapen om klima Forklart gjennom vær- og klimamodeller @RasmusBenestad 1. Er det en påviselig endring i klimaparameterne er et resultat av menneskelig aktivitet? 2. Er det endring av klima primært

Detaljer

Norges vassdrags- og energidirektorat

Norges vassdrags- og energidirektorat Norges vassdrags- og energidirektorat Klimaendringer og følger for hydrologiske forhold Stein Beldring HM Resultater fra prosjektene Climate and Energy (2004-2006) og Climate and Energy Systems (2007-2010):

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter Numerisk modellering xx(fortid,

Detaljer

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015

Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Klimasystemet: Hva skjer med klimaet vårt? Borgar Aamaas Forelesning for Ung@miljø 2015 14. oktober 2015 Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet

Detaljer

Nytt fra klimaforskningen

Nytt fra klimaforskningen Nytt fra klimaforskningen helge.drange@gfi.uib.no Global befolkning (milliarder) Global befolkning (milliarder) Globale CO2 -utslipp (Gt-C/år) Målt global temperatur 2008 2009 2010 2011 2012 1912 Andre

Detaljer

Regionale vannstandsendringer

Regionale vannstandsendringer Regionale vannstandsendringer Jan Even Øie Nilsen Om 100 år Sannsynlige rammer for stigning av havnivå i et 100 års-perspektiv, i cm relativt til land. Drange, H., J.E.Ø. Nilsen, K. Richter, A. Nesje

Detaljer

Klimaproblemer etter min tid?

Klimaproblemer etter min tid? 1. Bakgrunn 2. Status i dag 3. År 2035, 2055, 2100 4. Oppsummering Klimaproblemer etter min tid? Helge Drange helge.drange@nersc.no, Nansensenteret Bjerknes senter for klimaforskning Geofysisk institutt,

Detaljer

Å modellere fremtidens klima

Å modellere fremtidens klima Å modellere fremtidens klima Maria Sand, forsker ved CICERO Senter for klimaforskning Illustrasjon: climate-dynamics.org 14 størrelsesordener som må modelleres 10 11 s Sub-grid-prosesser Værvarslingsmodell

Detaljer

Obligatorisk oppgave 1

Obligatorisk oppgave 1 Obligatorisk oppgave 1 Oppgave 1 a) Trykket avtar eksponentialt etter høyden. Dette kan vises ved å bruke formlene og slik at, hvor skalahøyden der er gasskonstanten for tørr luft, er temperaturen og er

Detaljer

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde?

Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Planetene bestemmer solflekkperiodens lengde? Det er mye som tyder på at planetene bidrar til å styre Solas aktivitet. Solaktiviteten viser nemlig variasjoner som samsvarer med bevegelsesmønstre hos planetene.

Detaljer

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB

Solaktivitet og klimaendringer. Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Solaktivitet og klimaendringer Sigbjørn Grønås Geofysisk institutt, UiB Budskap Solaktivitet spiller en stor rolle for naturlige klimaendringer Mye usikkert i forståelsen av hvordan solaktivitet virker

Detaljer

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B.

Lufttrykket over A vil være høyere enn lufttrykket over B for alle høyder, siden temperaturen i alle høyder over A er høyere enn hos B. Oppgave 1 a) Trykket i atmosfæren avtar eksponentialt med høyden. Trykket er størst ved bakken, og blir mindre jo høyere opp i atmosfæren vi kommer. Trykket endrer seg etter formelen p = p s e (-z/ H)

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF 1100 Klimasystemet Eksamensdag: Torsdag 8. oktober 2015 Tid for eksamen: 15:00 18:00 Tillatte hjelpemidler: Kalkulator Oppgavesettet

Detaljer

Klimautfordringen globalt og lokalt

Klimautfordringen globalt og lokalt Klimautfordringen globalt og lokalt helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2015, 7.3 milliarder Geofysisk institutt Data: U.S. Universitetet Census

Detaljer

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation

GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation GEF1100 ENSO: El Niño -Southern Oscillation Ada Gjermundsen Oktober 2017 Teleconnections El Niño-Southern Oscillation (ENSO): Periodisk variasjon (hvert 2-7 år) i havoverflatetemperaturer (El Niño) og

Detaljer

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 8

Klima i Antarktis. Klima i Antarktis. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 8 Klima i Antarktis Innholdsfortegnelse Klima i Antarktis Publisert 26.08.2015 av Norsk Polarinstitutt De siste tiårene er det registrert betydelig oppvarming over deler av Antarktis. Også havtemperaturen

Detaljer

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv?

Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? Hvilke utfordringer vil RVR tjenesten møte i et 50+ års perspektiv? helge.drange@gfi.uib.no (Klima)Forskningen har som mål å forstå, ikke spå Observasjoner xx(fortid, nåtid) Teori Fysiske eksperimenter

Detaljer

Hva står vi overfor?

Hva står vi overfor? Klimascenarioer for Norge: www.bjerknes.uib.no Hva står vi overfor? På vegne av NorClim-prosjektet (men også andre resultater) Helge Drange Helge Drange helge.drange@nersc.no norclim.no Forvaltning, industri,

Detaljer

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing

Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Klima i Norge 2100 Kunnskapsgrunnlag for klimatilpassing Asgeir Sorteberg Geofysisk Institutt, UiB Bjerknessenteret, UiB The size of this warming is broadly consistent with predictions The balance of climate

Detaljer

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt

Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Nettkonferansen Molde, 4.-5. desember 2007 Klimaprognosers innvirkning på nedbør, vind og temperatur regionalt Jan Erik Haugen Meteorologisk institutt, Oslo Global middel temperatur har økt raskere siste

Detaljer

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader

Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Endringer i klima, snødekke og permafrost i Norge og på høyere breddegrader Ketil Isaksen Folkemøte om klimaendringer Bystyresalen i Kristiansund, 18. mars 2014 1 Innhold Globale klimaendringer Klimaendringer

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO Navn : _FASIT UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Midtveiseksamen i: GEF 1000 Klimasystemet Eksamensdag: Tirsdag 19. oktober 2004 Tid for eksamen: 14:30 17:30 Oppgavesettet

Detaljer

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice)

DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a) potensiell temperatur b) tetthet c) trykk d) temperatur e) konsentrasjon

Detaljer

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren.

Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Klimadebatt Atmosfærens CO2-økning er menneskeskapt Geokjemiske lover og målinger viser at menneskelig aktivitet er den viktigste årsaken til økningen av CO2-innholdet i atmosfæren. Richard Bellerby Forsker

Detaljer

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen?

Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? Vær og klima fram mot 2050-2100. Vil været spille på lag med logistikkbransjen? John Smits, Losbykonferansen 2015 Ny klimarapport legges frem i dag! 2 Vær og klima fram mot 2050-2100 Dagens tekst -Vær

Detaljer

Sot og klimaendringer i Arktis

Sot og klimaendringer i Arktis Sot og klimaendringer i Arktis Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/polaromradene/arktis/klima/sot-og-klimaendringer-i-arktis/ Side 1 / 6 Sot og klimaendringer i Arktis Publisert 15.05.2017

Detaljer

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt

Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt Klimatilpasning tenke globalt og handle lokalt helge.drange@gfi.uib.no Observerte endringer di CO 2 i luften på Mauna Loa, Hawaii CO 2 (millionde eler) Mer CO 2 i luften i dag enn over de siste ~1 mill

Detaljer

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"?

Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av drivhuseffekten? Kan opptak av atmosfærisk CO2 i Grønlandshavet redusere virkningen av "drivhuseffekten"? Lisa Miller, Francisco Rey og Thomas Noji Karbondioksyd (CO 2 ) er en viktig kilde til alt liv i havet. Ved fotosyntese

Detaljer

Klimaendringene naturlige og/eller menneskeskapte

Klimaendringene naturlige og/eller menneskeskapte Klimaendringene naturlige og/eller menneskeskapte Ulike faktorer som kan påvirke klima Ole Henrik Ellestad Klimaseminar Tekna Oslo avdeling 14.Oktober 2010 El Niño years La Niña years Alle El Niño år slår

Detaljer

FNs klimapanel (IPCC)

FNs klimapanel (IPCC) FNs klimapanel (IPCC) Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/klima/fns-klimapanel-ipcc/ Side 1 / 6 FNs klimapanel (IPCC) Publisert 15.05.2017 av Miljødirektoratet FNs klimapanel ble etablert

Detaljer

Økosystemet i Barentshavet

Økosystemet i Barentshavet 1 Økosystemet i Barentshavet 1.1 Havklima Barentshavet er et sokkelhav på omtrent 1.4 millioner km 2 hvor størstedelen er grunnere enn 300 m og det midlere dypet er 230 m (Figur 1.1). Bunntopografien har

Detaljer

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit

Klima og vær i Nittedal Klimaendringer. av Knut Harstveit Klima og vær i Nittedal Klimaendringer av Knut Harstveit Innhold Generelt om vær og klima Litt teori Tåkeforhold og lokalklima i Nittedal Observerte dataserier av Temperatur Nedbør Snø Temperaturen i Nittedal

Detaljer

Petermanns flytende isshelf brekker opp

Petermanns flytende isshelf brekker opp Nansen Senter for Miljø og Fjernmåling Thormøhlensgate 47 5006 Bergen tlf. +47 55 205800 faks +47 55 205801 admin@nersc.no kontakt: Prof. Ola M. Johannessen tlf +47 901 35 336 ola.johannessen@nersc.no

Detaljer

Vær, klima og snøforhold

Vær, klima og snøforhold Vær, klima og snøforhold 14.01.2016 Eldbjørg D. Moxnes eldbjorgdm@met.no Statsmeteorolog v/ Meteorologisk Institutt Langrenn, løping, sykling, svømming...treningsnarkoman :) Været som var Vinteren 2018...

Detaljer

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter

Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter Jordsystemmodellering muligheter og usikkerheter helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Målt endring i global temperatur, jan-april måned Geofysisk institutt Universitetet i

Detaljer

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur

Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for akvakultur Nr. 38-2017 Rapport fra Havforskningen ISSN 1893-4536 (online) Fysisk oseanografiske forhold i produksjonsområdene for oppdatering august 2017 Jon Albretsen og Lars Asplin www.hi.no Prosjektrapport Rapport:

Detaljer

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Klima i Norge Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/klimainorge/klimainorge-2100/ Side 1 / 5 Klima i Norge 2100 Publisert 23.11.2015 av Miljødirektoratet Beregninger viser at framtidens

Detaljer

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen:

a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren SVAR: Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: Oppgave 1 a. Hvordan endrer trykket seg med høyden i atmosfæren Trykket avtar tilnærmet eksponentialt med høyden etter formelen: pz ( ) = p e s z/ H Der skalahøyden H er gitt ved H=RT/g b. Anta at bakketrykket

Detaljer

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig

Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Teorien om naturlige variasjoner har styrket sin stilling vesentlig Ole Henrik Ellestad, Leder Klimarealistene Periodiske variasjoner. Det siste året har forskerne Ole Humlum, Jan-ErikSolheim og Kjell

Detaljer

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv?

Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? WWW.BJERKNES.UIB.NO Hva ser klimaforskerne i krystallkulen i et 20 års perspektiv? av Tore Furevik & Helge Drange Bjerknessenteret for klimaforskning, Universitetet i Bergen Seminar CTIF NORGE, klima og

Detaljer

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE

REPORTASJEN KLIMA. krype FOTO: ARNFINN LIE REPORTASJEN KLIMA Havnivå krype FOTO: ARNFINN LIE 20 TEKNISK UKEBLAD 1813 et kan nedover Global havnivåstigning blir ikke rettferdig fordelt. De neste hundre årene kan havet synke i Tromsø, Trondheim og

Detaljer

En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 2012

En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 2012 En trinnvis visuell beskrivelse av den globale OHC-utviklingen fra 1969 til 212 Vi deler verdenshavet inn etter ENSOs to pendelsektorer Øst og Vest. Det ene subsett følger Øst, det andre følger Vest. De

Detaljer

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene!

Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Debatt: Ingen fare med CO2-utslippene! Klimadebatt: Menneskenes CO2-utslipp vil, slik jeg ser det, ikke føre til noen forurensing, irreversibel global oppvarming eller klimakrise. Artikkel av: Eirik H.

Detaljer

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere

Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Hva hvis? Jorden sluttet å rotere Jordrotasjon Planeter roterer. Solsystemet ble til for 4,5 milliarder år siden fra en roterende sky. Da planetene ble dannet overtok de rotasjonen helt fram til i dag.

Detaljer

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016

Klimaendringer og klimarisiko. Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 Klimaendringer og klimarisiko Borgar Aamaas For Naturviterne 10. november 2016 FNs bærekraftsmål Forskning ved CICERO CICEROs tverrfaglige forskningsvirksomhet dekker fire hovedtema: 1.Klimasystemet 2.Klimaeffekter,

Detaljer

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049?

Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Hva har skjedd med klimasystemet i 2049? Helge Drange helge.drange@gfi.uib.no Helge Drange Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Global befolkning (milliarder) 2013, 7.1 milliarder Helge Drange Geofysisk

Detaljer

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima?

Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Hvordan kan kraftforsyningen tilpasse seg et endret klima? Bjørn Egil Kringlebotn Nygaard bjornen@met.no Vi skal snakke om: Hva vet vi om klimaendringer Klima og ekstremvær påvirkning på kraftledningsnettet

Detaljer

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet

Klimasystemet og klimaendringer. Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Klimasystemet og klimaendringer Resultater i NORKLIMA Spesialrådgiver Jostein K. Sundet Noen karakteristika om klimasystemforskningen I NORKLIMA Den er i stor grad grunnforskningsrettet Grunnleggende for

Detaljer

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8

GEF Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 GEF1100 - Løsningsforslag til oppgaver fra kapittel 8 i.h.h.karset@geo.uio.no Oppgave 1 a) Basert på Figur 5.5 i boka (Figur 1 i dette dokumentet), hvorfor trenger vi en meridional sirkulasjon? Svar: Basert

Detaljer

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon

Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon 03.07.2012 / NVE 200903388-6 Oppdatert referanseperiode for kraftproduksjon Innhold Bakgrunn... 1 Trender og klimaendringer... 1 Økt nedbør i Norge... 3 Klimaendringer og tilsig... 3 Ny referanseperiode

Detaljer

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon

Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Strålingspådriv, klimasensitivitet og strålingsubalanse En vurdering av jordas klimasituasjon Sigbjørn Grønås, prof. em. meteorologi, Geofysisk institutt, UiB James Hansen, NASA og Columbia University

Detaljer

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi

Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet. Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Side 1 av 5 (GEOF100) Universitetet i Bergen Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen GEOF100 Introduksjon til meteorologi og oseanografi Fredag 6. desember 2013, kl. 09:00-14:00 Hjelpemidler:

Detaljer

Klimaendringer ved kysten

Klimaendringer ved kysten Klimaendringer ved kysten Martin Mathiesen UniResearch Haugesund 2018-11-06 Hva får vi spørsmål om? Havkonstruksjoner: Tidevann + stormflo + bølgekam + klima Landanlegg: Tidevann + stormflo + bølgehøyde

Detaljer

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis?

Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Kan vi stole på klimamodellenes profetier for Arktis? Øyvind Byrkjedal Geofysisk Institutt og Bjerknessenteret, Universitetet I Bergen Profetier for Arktis Observert trend 1953-2003, vinter Modellert trend

Detaljer

IPCC, From emissions to climate change

IPCC, From emissions to climate change IPCC, 2007 From emissions to climate change Increased greenhouse effect Global temperature change Warming during the period 1880-2012 is 0.85 C The first decade this century is the warmest in the period

Detaljer

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no

Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Varmere våtere villere. Hva skjer med klimaet og hva er konsekvensene? Helge Drange helge.drange@nersc.no Klimautfordringen Globalt, 1860-2100 Anno 2008 Støy i debatten Norges klima Siste 100 år Neste

Detaljer

Oseanografi og klima i Barentshavet

Oseanografi og klima i Barentshavet Oseanografi og klima i Barentshavet Harald Loeng og Randi Ingvaldsen Barentshavet er et grunt og svært produktivt havområde med store naturlige variasjoner i temperatur og isdekke. Her møter kaldt, arktisk

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: GEF1 Eksamensdag: 3. November 9 Tid for eksamen: 9.-1. Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen Tillatte hjelpemidler:

Detaljer

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon

Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon WWW.BJERKNES.UIB.NO Variabiliteten i den Atlantiske Thermohaline Sirkulasjon Hvordan påvirker dypvannsdannelesen i det nordlige Atlanterhavet den større sirkulasjonen i Atlanterhavet? VEILEDERE: Helge

Detaljer

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag.

FYS1010 eksamen våren Løsningsforslag. FYS00 eksamen våren 203. Løsningsforslag. Oppgave a) Hensikten er å drepe mikrober, og unngå salmonellainfeksjon. Dessuten vil bestråling øke holdbarheten. Det er gammastråling som benyttes. Mavarene kan

Detaljer

Lokale og regionale klimascenarier for Norge

Lokale og regionale klimascenarier for Norge Lokale og regionale klimascenarier for Norge V/ / Eirik J. Førland, Meteorologisk institutt, Oslo Seminar-Veidirektoratet Veidirektoratet,, Gardermoen 29.mars 2007 Regionale og lokale klimascenarier lages

Detaljer

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%.

NOEN BEGREP: Husk at selv om det regner på bakken der du er kan relativt luftfuktighet være lavere enn 100%. Vær/klima parametere Begrepsforklaring Kestrel- Winge Våpen as NOEN BEGREP: Teksten under er ment å gi en praktisk innføring i enkle begrep som relativ fuktighet, duggpunkttemperatur og en del andre parametere

Detaljer

NOTAT. Feiing og salting i Strømsås-tunnelen mars innledende analyse. Norsk Regnesentral SAMBA/27/04. Magne Aldrin. 9.

NOTAT. Feiing og salting i Strømsås-tunnelen mars innledende analyse. Norsk Regnesentral SAMBA/27/04. Magne Aldrin. 9. Feiing og salting i Strømsås-tunnelen mars 2004 - innledende analyse NR Norsk Regnesentral ANVENDT DATAFORSKNING NOTAT PM10, Stromsaas SAMBA/27/04 Magne Aldrin 9. november 2004 3 4 5 6 7 8 3 4 5 6 7 8

Detaljer

Det internasjonale polaråret

Det internasjonale polaråret Det internasjonale polaråret 2007 2008 02.12.08 Geir Vatne Geografisk institutt Norges teknisk naturvitenskapelige universitet (NTNU) Innhold Hvorfor er polarforskning viktig? Hva er Det internasjonale

Detaljer

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet?

Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? Klimaendringer fortere enn vi trodde Hva kreves av næringslivet? (presentert av Tore Furevik, tore@gfi.uib.no) helge.drange@gfi.uib.no Geofysisk institutt Universitetet i Bergen Byutviklingskonferansen

Detaljer

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid

Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Klimaendringer i Norge og nasjonalt klimatilpasningsarbeid Cathrine Andersen Det nasjonale klimatilpasningssekretariatet Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) Klima og miljø: Lokale og

Detaljer

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM

Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM Populærvitenskaplig beskrivelse av forskningsprosjektet EarthClim med hovedvekt på den norske jordsystemmodellen NorESM På vegne av EarthClim, Helge Drange (helge.drange@gfi.uib.no) EarthClim Integrated

Detaljer

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning

Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning. Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning Klimaforskning: utslippskutt OG tilpasning Pål Prestrud CICERO Senter for klimaforskning 1 IPCCs klimascenarier for 2030 og ( 2007 (IPCC 2100 2 Utviklingen av klimascenarier 3 Nåværende utslipp av CO2

Detaljer

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt

tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt tekst stine frimann illustrasjoner tom andré håland Strek Aktuelt Hvor Hva vet vi sikkert om klimakrisen? Hva vet vi ikke? Blir hetebølgene hetere? Flykter torsken fra våre farvann? Vitenskapsmagasinet

Detaljer

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende

KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende KORTFATTET løsningsforslag (Forventer mer utdypende svar på del 2). DEL 1: Flervalgsoppgaver (Multiple Choice) Oppgave 1 Hvilken av følgende variable vil generelt IKKE avta med høyden i troposfæren? a)

Detaljer

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ

DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ DETALJREGULERING ENGENES HAVN KONSEKVENSUTREDNING AV KULTURMINNER OG KULTURMILJØ Beregnet til Ibestad kommune Dokument type Konsekvensutredning Deltema Klima Dato 14.09.2015 KONSEKVENSUTREDNING DETALJREGULERING

Detaljer

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst?

Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Er trevirke en klimanøytral energikilde? Gir økt hogst for energiformål en klimagevinst? Foredrag på WWF-seminar Bjart Holtsmark Statistisk sentralbyrå 13. desember 11 1 Bakgrunn Råd fra en rekke forskere

Detaljer

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør

Trond Iversen. Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet. Professor Ass. Forskningsdirektør Klimascenarier for Norge med vekt på faktorer som kan øke transportsektorens sårbarhet Trond Iversen Professor Ass. Forskningsdirektør Konferansen: Transport, miljø og forskning, 02.04.2008 Innhold Litt

Detaljer

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret

EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret EKSTREMVÆR - HVA KAN VI VENTE OSS? ANNE BRITT SANDØ Havforskningsinstituttet og Bjerknessenteret Klimakonferansen for fiskeri- og havbruksnæringen, Trondheim 17.-18. November 2015 Norsk klimaservicesenter

Detaljer

Meteorologisk institutt

Meteorologisk institutt 1 Året 2014 5. januar 2015 Direktør Anton Eliassen 11.12.2014 2014 - et av de varmeste årene globalt 3 2014 - et av de varmeste årene globalt 4 Årstemperatur i Oslo, avvik fra normal 2014: 2,6 C over normalen

Detaljer