TEMASKRIFT 3 - UTARBEIDELSE AV EGET VÅPEN

Transkript

1 Tempelherreordenen Priorat Norge Heraldisk Utvalg Temaskrift Nr 3/2011 Redigert 17 jun 2011 TEMASKRIFT 3 - UTARBEIDELSE AV EGET VÅPEN 1 Hensikt Fordypning innen heraldikk er et av satsningsområdene til Tempelherreordenen, og det er oppfordret til at alle riddere bør anskaffe sitt eget heraldiske våpen. Hensikten med dette temaheftet er å gi en hjelp til Ridderne om hvordan et personlig våpen eller familievåpen kan anskaffes, og hva som må til for å få dette godkjent. Dette temaskriftet går ikke i detalj, hverken historisk, kunnskaps- eller begrepsmessig. Derimot forsøker vi her å holde det hele i enkle termer, og gi tilstrekkelig mengde informasjon til at Ridderne kan starte å drodle litt rundt arbeid på eget våpen. Temaskrift 2 omfatter anbefalt litteratur for dem som ønsker å fordype seg i emnet. Jeg benytter ofte begrepet han gjennom dokumentet, og i det begrepet mener jeg både kvinnelige og mannlige riddere/våpenantakere. 2 Innledning og referanser, henvisninger O.S.M.T.H. guidelines for Visual Identity & Branding Owe Wagermark Grand Prior sommerbrev 2008 Temaskrift 1. Hva er HERALDIKK - Historie, bruk og betydning Bjørn Sund Temaskrift 2. Heraldiske kilder: anbefalt litteratur, foreninger og nettsteder Bjørn Sund 3 Prosess Prosessen med å anskaffe våpen er som følger, uansett om våpenet skal være personlig eller et familie- /slektsvåpen: Våpenantakeren undersøker hvilke muligheter som finnes. Se mer om dette under punktet Ideer. Det lages skisser av våpenet. (På dette punkt bør en person med heraldisk kompetanse være koblet inn i arbeidet). Det gjøres undersøkelser om våpenet er tilstrekkelig unikt. Våpenet rentegnes og sendes inn for godkjenning. Våpenet godkjennes og publiseres Våpenet tas i bruk

2 4 Våpenets bestanddeler 4.1 Skjold Skjoldet er våpenets hovedbestanddel, og danner bakgrunnen for de figurer og symboler man måtte ønske å bruke. Formen på skjoldet kan varieres, avhengig av smak og tiltenkt bruksområde. Det er helheten som gjør våpenet unikt. Det anbefales for øvrig at ridderne benytter det franske skjoldet, kjent fra ca , for å kunne få en ensartet skjoldform blant ridderne. Se skissen til høyre. Som nevnt er det innholdet i skjoldet våpenbildet som er viktig. Våpenets særegenhet utgjøres av en kombinasjon mellom tinkturer og figurer. Det vises for øvrig til Temaskrift Skjoldinndelinger Et skjold kan i prinsippet deles inn i mange felt. Det mest vanlige er 1 4 felt. Primært bør 1 felts våpen tilstrebes, men 2 felt kan også være aktuelt. 4-deling (kvadrert våpen) eller enda mer detaljert, bør absolutt unngås. Skjoldmerkene (eller figurene) i de forskjellige feltene kan være flere forskjellige, eller samme figur kan gjentas. Regelen med en farge og et metall gjelder innen hvert av feltene. Det vil si at teoretisk kan et kvadrert våpen ha 8 forskjellige tinkturer. (Dette er kun teori og ikke helt praktisk gjennomførbart). Se nedenfor om tinkturer. Det finnes mange måter å dele et skjold på. Det kan for eksempel være kløvd eller delt i 3 eller 4, det kan være skrådelt til høyre eller venstre osv, osv. Da dette blir for detaljert for dette temaskriftet, nevnes det bare her. For dypere studier vises det til litteraturlisten i temaskrift 2. Det jeg vil fram til er at det finnes et utall av muligheter. Fransk skjold. Bredde; 6 enheter, Høyde; 7 enheter (henholdsvis 3+4) 1 felt 2 felt delt 2 felt kløvd 4 felt kvadrert Fiktivt kvadrert våpen Jeg vil også nevne at snittflaten mellom feltene kan også varieres i utforming/utførelse, det kan legges inn border osv., uten å gå inn på detaljene i dette skriftet. Det er som vi skjønner mange muligheter. Men det er et helt fundamentalt forhold vi skal ha i betraktning; enkelheten. Tilstreb alltid et så enkelt og lettfattelig våpen som mulig. Flerdelte skjold blir fort detaljerte, og vanskelig å gjengi særlig som miniatyrer. 2

3 4.1.2 Figurer Figurer i et våpenskjold kan være mange. Felles for alle figurer er at de enkelt skal kunne beskrives med tekst blasonering (se nedenfor). Figurene kan omfatte: Geometriske figurer (heraldiske figurer) Gjenstander (objekter), så som verktøy, våpen, rustningsdeler, symboler etc. Dyr, både reelle og fabeldyr (herunder fisker, fugler, reptiler, insekter osv.). Disse kan gjengis i sin helhet, eller man kan bruke bare deler av disse (hode, eller poter, eller kun overkropp etc.) Planter/vekster (trær osv). Det må aldri forekomme tekst eller bokstaver i våpenet. (Tidvis syndes det her, men tro aldri at du har funnet presedens dersom du kommer over et slikt våpen. Dette er ansett som svak heraldikk noe som umulig kan være ønskelig.) Et gammelt prinsipp sier at enhver heraldisk figur må ha vært kjent innen utgangen av middelalderen. (Dermed bortfaller figurer som bil, fly, lap-top etc.) Tinkturer Tinkturer er et fellesbegrep om enkelt sagt farger. Disse kan deles inn i tre grupper: Farger: kun de rene fargene - rødt, grønt, blått og sort Metall: Gull og sølv (gjengitt som henholdsvis gult og hvitt) Pelsverk: i hovedsak hermelin og gråverk (I tillegg kommer i spesielle tilfeller: Naturfarger: hudfarget (f eks på en arm), eller brunt (f eks en trestubbe), men dette anses i dag å være dårlig heraldikk. Hvert våpenfelt skal i prinsippet kun inneholde 1 farge og 1 metall. Pelsverk har liten tradisjon i Norge/Norden, og bør kun benyttes i helt spesielle tilfeller. I så fall erstatter det metall. Det viktigste prinsippet er farge på metall, metall på farge og dette må ikke fravikes. Dette betyr at to farger ikke kan grense mot hverandre, ei heller to metaller. Se mer om tinkturer i temaskrift Hjelm Hjelm kan i norsk heraldisk tradisjon velges fritt, men vær klar over at du ikke skal lengre enn til Sverige før reglene her er betydelig strengere. Fra gammelt av hette det at åpent visir er forbeholdt kongelige/høyadel, åpent visir med bøyler kun adelige og dermed lukket visir for ikke-adelige. På toppen av hjelmen skal det ligge en vulst en slags flettet krans av tøy som holder hjelmkledet på plass. Tinkturene i vulsten skal være de samme som i hjelmkledet. 4.3 Kroner Et veldig spesielt område. De fleste kronetyper er forbeholdt kongelige og adelige. Det finnes dog unntak, hvor enkelte kroner kan brukes av andre. Hovedregelen er at de personer som er tildelt kroner, kan benytte denne kronen i sitt våpen. Bruk av kroner vanskeliggjør en godkjenning, og anbefalingen er kort og godt; glem kroner. 3

4 4.4 Hjelmklede Hjelmkledet kan tegnes i mange varianter, fra det helt enkle til fantasifulle kreasjoner av frynser og fliker som omslutter hele skjoldet. Det er ingen regler for hvordan hjelmkledet skal utformes, så her står kunstneren ganske fritt. Et praktfullt hjelmklede beriker våpenet, men det kan lett overdrives og bli for pompøst. Måteholdenhet er et nøkkelord. Hjelmkledet bør dog ta inn i seg tinkturene fra skjoldet. Enkelt hjelmklede Kunstnerisk hjelmklede. Benkestok 4.5 Hjelmtegn Hjelmtegn er et objekt, en figur eller et element som settes oppå hjelmen, og er en del av det komplette våpenet. Hjelmtegnet kan være en repetisjon fra skjoldfigurene, eller kan være et supplerende element. Hjelmtegnet skal kunne beskrives verbalt (blasoneres) på samme måte som skjoldet. 4.6 Motto Motto eller valgspråk presenteres som regel i et banner under våpenet. Dette er ofte lite beskrevet i heraldiske verk, men er faktisk ikke helt uviktig for våpenet. Valgspråket er noe som det skal leves opp til noe som er viktig for brukeren av våpenet. Det kan være en setning (kort) eller nøkkelord. Valgspråket kan presenteres på forskjellige språk, det nasjonale språk eller latin. Personlig vil jeg anbefale norsk for norske riddere, selv om latin er det offisielle språket i Tempelherreordenen. Grunnen til at jeg anbefaler norsk er at valgspråket enkelt skal minne oss om våre selvvalgte livsverdier uten å måtte bruke ordbok. 4.7 Supportere Supportere eller skjoldholdere er figurer som holder eller støtter våpenskjoldet. Disse brukes tradisjonelt av adel (ofte høyere adel) og tildeles dermed normalt av autoriteter som har myndighet til dette. Dette er lite brukt i norsk heraldikk, og bør absolutt unngås. 4.8 Attributter Dette er tilbehør som i utgangspunktet ikke tilhører selve våpenet, men heller beskriver brukeren av våpenet. Attributter henges under skjoldet. Noen kjeder kan også omslutte skjoldet. For eks vil et familievåpen med attributter gi våpenet et personlig preg. Tempelherrekorset som halskors er en gjenstand som kan benyttes som attributt. Medaljer og ferdighetsmerker benyttes ikke som attributter. Huset Hohenzollerns våpen som preussiske konger og tyske keisere brukte. Vi ser her attributter som ordenskjeder og bånd, og skjoldholdere. Selve våpenskjoldet er vel et grelt eksempel på det motsatte av enkelhet. 4

5 5 Ideer Det aller første og viktigste spørsmålet ved valg av våpen er: Hva ønsker vi å formidle med våpenet? Med moderne termer kan vi spørre: hva ønsker vi å markedsføre? Dette spørsmål bør tenkes grundig gjennom før våpenet utformes og publiseres. Det er nemlig ikke slik med et valgt våpen som med logoen til et firma som endres i henhold til et skiftende market. Et våpen skal kunne brukes gjennom generasjoner og ikke endres (dvs blasoneringen våpenbeskrivelsen står fast). Et våpen er som et flagg et viktig identitetssymbol og identiteten reduseres ved endringer. Gjennomfør godkjenningsprosessen parallelt med utviklingen av våpenet. Det vil si at du tidlig må koble inn en person med heraldisk kompetanse. En viktig del av godkjenningsprosessen er å undersøke våpenets originalitet. Eksisterer det allerede et tilsvarende våpen? Er våpenet av en slik art at det vanskelig kan godkjennes? Det er ofte skuffende å være svært fornøyd med et våpen som er testet over lang tid, og som viser seg å ikke bli godkjent. Hvordan skal vi så velge et våpen? Hvordan gjør vi dette i praksis? Det er flere teknikker som kan benyttes. Jeg vil i de påfølgende punkt prøve å belyse noen av dem. Søk etter våpen i forskjellige publikasjoner, eller på nettet for å få ideer. Finn en sparringspartner og drodle og diskuter forskjellige utkast. Ofte snubler man over utilsiktede men svært gode løsninger. Bruk fantasien. Bruk magefølelsen og ikke vær for kritisk i de innledende fasene. Selvsagt må reglene følges, men innledningsvis: vær kreativ! 5.1 Tidligere familie- eller slektsvåpen Undersøk slektsregistre om det finnes forfedre som hadde egne våpen som altså var våpenførende i vår terminologi. Etter at likestillingsloven ble innført vil mange hevde at tidligere prinsipper om manns- og kvinnelinjer er opphevet. Andre mener at dette gjelder kun for våpenmerker som skapes etter at loven tiltrådte mens atter andre mener at heraldikken ikke omfattes av denne loven. Her får den enkelte ta et personlig valg, men det er likevel et gammelt heraldisk prinsipp å differensiere et våpen dersom du ikke nedstammer i rett mannslinje fra en våpenførende person. Diskuter dette med den heraldikeren du måtte kontakte, dersom du kommer så langt at du vil ha et våpen. Et våpen bør ha statutter for bruk, og disse statuttene skal beskrive hvem som kan bruke våpenet, og evt. hvordan det skal varieres. Der det finnes slike statutter, kan våpenet gjenbrukes i henhold til disse. Finnes det derimot ikke slike statutter, er det den tradisjonelle bruksmåten som gjelder. Det grunnleggende heraldiske prinsippet er en eier en bruker. Samme våpen skal aldri symbolisere/brukes av flere brukere. Merk bare at en slekt i norsk heraldisk tradisjon er en bruker. Rent personlige våpen (våpenmerker som kun skal kunne brukes av ett individ) er sjeldent i Norge, med ett viktig unntak: Riddervåpen/personlige våpen tildelt av, eller utarbeidet til bruk i, Ordener og Ordenslignende selskaper. 5.2 Geografi Et våpen kan henvise til spesielle geografiske fenomener fra det sted som våpenantakeren kommer fra eller et annet sted som er betydningsfullt. 5

6 5.3 Oppvekststed Stedet våpenantakeren kommer fra kan også gi inspirasjon til personlig/familievåpen. Det kan være særegenheter fra bygda, så som en tradisjonell næring osv. Kommunevåpen benytter ofte slike elementer i sine skjold. 5.4 Yrke Et våpenbilde kan gjenspeile brukerens yrke gjennom f eks verktøy og andre gjenstander som er representativt for yrket. Foreldrenes yrke kan også være aktuelt. Det samme gjelder andre forfedre. Våpenantakeren bør føle en viss tilknytning til yrket. 5.5 Gjenstand En spesiell gjenstand som er viktig og beskrivende for våpenantakeren kan benyttes iht de regler som gjelder for gjenstander. Hva som er beskrivende er opp til våpenantakeren selv å vurdere. 5.6 Begivenheter Spesielle historiske, eller andre begivenheter som har vært betydningsfull for egen eller forfedres liv kan benyttes som et utgangspunkt for våpenet. Ledende personer eller pionerer kan også være utgangspunkt. Det viktige her er at våpenantakeren må ha et forhold til hendelsen som gjør at han føler en viss identitet. 5.7 Navn Våpenantakerens navn kan også danne utgangspunkt for komposisjon av et våpenbilde. Tekst skal jo ikke forekomme, slik at navnet må henspeile til gjenstander eller figurer. Vi snakker her om et talende våpen. F eks kan navnet Eikenes beskrives som en eik på et nes (Nes vil bli framstilt som en geometrisk figur). Vi kan også gjennom bruk av geometriske figurer forme enkelte bokstaver. 6 Blasonering Wagermark Blasonering er en verbal beskrivelse av et våpens innhold og utforming etter gamle, og nøye definerte normer. Dette vil en heraldiker eller heraldisk kunstner kjenne til. Dette stiller krav til figurvalg i våpenet, da enkelte figurer vil være helt umulig å beskrive med de faste og enkle uttrykk. Vi kan si at blasoneringen er selve arbeidsbeskrivelsen eller oppskriften av våpenet, og våpenutførelsen er en tolkning basert på denne arbeidsbeskrivelsen. På grunn av forskjellige tolkninger, kan ett og samme våpen over tid, eller tegnet av forskjellige kunstnere, variere en god del. Som vi skjønner, er nøyaktig blasonering svært viktig. Vi går ikke i dybden på dette temaet heller, men vi skal ha dette i tankene når vi designer et våpen. For spesielt interesserte anbefaler jeg litteraturhenvisningen i temaskrift 2. 7 Hjelp til utforming Enhver våpenantaker kan bruke den hjelp som han selv synes er nødvendig for arbeidet. Han står fritt i å velge om han vil benytte en anerkjent heraldiker til å utforme våpenet eller om han vil gjøre det selv (med unntak av godkjenningen). 6

7 Uansett må den som utformer våpenet ha gode kunnskaper innen heraldikk og godkjenningsprosesser. Medlemmer av heraldisk gruppe i Tempelherreordenen Priorat Norge har slik kompetanse, og kan bistå riddere med våpenutvikling, og føre våpenet fram til godkjenning. Kostnader ifm våpenutvikling kan variere betydelig. De fremste, etablerte heraldiske kunstnerne tar gjerne ,- til ,- avhengig av hvor omfattende bistand som ønskes. Det tar tid å utarbeide et godt heraldisk våpen mange timer vil gå med. I tillegg kommer det faktum at du bruker en persons fagkompetanse, akkurat som hos en advokat, en arkitekt eller annen faglig ekspertise som denne har ervervet seg gjennom års studier og praksis. Som en tommelfingerregel kan du regne med at prisen hos mange heraldikere inkludert Ordenens egne vil kunne ligge rundt kr ,-. I tillegg kommer kostnaden til selve godkjenningen og publiseringen. 8 Godkjenning Det siste trinnet er selve godkjenning og publisering av våpenet. Det er flere steder hvor dette gjøres. Et eksempel er Skandinavisk Vapenrulla. Den person med heraldisk kompetanse som bistår arbeidet har detaljkunnskaper her, og vil finne beste løsning for våpenantakeren. I godkjenningsprosessen vil våpenet bli vurdert av en gruppe heraldikere som også sammenligner andre eksisterende og tidligere våpen for å avgjøre om våpenet til antakeren er tilstrekkelig unikt. Blir våpenet godkjent, blir det publisert. Dersom ikke vil saken sendes i retur, og gjerne med forslag om endringer der det er praktisk. Det kan, med bakgrunn i godkjenningsprosessen, være en fordel å benytte en person med heraldisk kompetanse også til design av våpen, da det som nevnt er denne som har ansvaret for å føre våpenet fram til godkjenning. Lykke til med anskaffelsen av eget våpen! NON NOBIS DOMINE, NON NOBIS, SED NOMINI TUO DA GLORIAM 7