TILSYNSRAPPORT. Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Solund kommune 6924 Hardbakke E-post:

Transkript

1 Solund kommune 6924 Hardbakke E-post: TILSYNSRAPPORT Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa Solund kommune Solund barne- og ungdomsskule Sak 2015/2069

2 Innhald Samandrag Innleiing Om tilsynet med Solund kommune Solund barne- og ungdomsskule Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Tema for tilsyn Om gjennomføringa av tilsynet Skulens arbeid med opplæringa i fag Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Vurdering av behov for særskild språkopplæring Rettslege krav Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar Fylkesmannens konklusjon Frist for å rette lovbrot Kommunen sin frist til å rette...22 Vedlegg: Dokumentasjonsgrunnlaget

3 Samandrag Tema og formål Temaet for tilsynet retta mot skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet er: Skulens arbeid med opplæringa i fag, undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte, undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning, og vurdering av behov for særskild språkopplæring. Det blir presisert at tilsynsrapporten ikkje gir ei heilskapsvurdering av skuleeigaren og skulen. Rapporten omhandlar berre resultat knytte til temaet som er valt og på det tidspunktet tilsynet vart gjennomført. Gjennomføring Fylkesmannen gjennomførte dagsamling om det felles nasjonale tilsynet i Leirvik 13. januar 2015, der Solund kommune var representert ved skulefagleg ansvarleg og rektor ved Solund barne- og ungdomsskule. Informasjon om Utdanningsdirektoratet sitt rettleingsmateriell, lovkrava og metoden for tilsynet var tema på samlinga. Vi informerte vidare om at Fylkesmannen ville gjenomføre tilsyn i HAFS-regionen hausten Det vart òg lagt vekt på at kommunane og skulane, uavhengig av om dei fekk tilsyn, burde nytte tida framover til å vurdere eigne system og praksis opp mot tilsynstemaet. Tilsynet med Solund kommune vart opna gjennom varselbrev Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og intervju, sjå vedlegg. Det er gjennomført intervju med skuleleiing, elevar og lærarar som underviser i faga matematikk, engelsk og naturfag på 9. årstrinn. I tidlegare tilsyn har vi gjennomført spørreskjemaundersøking blant elevane på aktuelle årstrinn. Grunna få elevar på 9. årstrinn vart det denne gongen valgt eit kvalitativt intervju. Vi nytta videokonferanse og elevane fekk tilsendt informasjonsbrev om tilsynet og alle spørsmåla med forklaring på førehand. Under sjølve intervjuet tok vi opp att forklaringane til kvart enkelt spørsmål, før elevane fekk svare. Vi la vekt på at kvar enkelt elev skulle få svare på alle spørsmåla. Det vart understreka at elevane ikkje skulle føle seg pressa til å svare dersom dei var usikre, eller ikkje klarte å hugse att. Vi var merksam på at det var tidleg i skuleåret for elevane og at dei hadde avgrensa erfaring frå faga inneverande skuleår. Når det gjald spørsmåla om erfaring frå halvårssamtalen med læraren, bad vi elevane under intervjuet om å tenkje på samtalen som vart gjennomført våren Når det gjeld metode for tilsyn etter barnehagelova og opplæringslova har Utdanningsdirektoratet utarbeidd eiga handbok som Fylkesmannen skal nytte. Handboka ligg elles på Utdanningsdirektoratet sine internettsider. Det er levert inn elevsaker om spesialundervisning og særskild språkopplæring. Kommunen mottok ein førebels tilsynsrapport og vi gjennomførte sluttmøte med kommunen og skulen

4 Kommunen fekk frist til til å eventuelt kommentere førebels tilsynsrapport. Vi mottok eit kommentarskriv innan fristen. Dokumentet er kommentert under kapittel 1 til 6. Avdekte lovbrot Det er avdekt lovbrot under følgjande undertema: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Status på rapporten og vegen vidare I samband med tilbakemeldinga på førebels tilsynsrapport registrerer vi at kommunen og skulen er i ferd med å gjere rettingar, t.d. rutinar, årshjul og kompetanseheving for personalet. Vi reknar med at kommunen gjev fleire detaljar om dette i samband med tilbakemeldinga til Fylkesmannen i byrjinga av februar Fylkesmannen har i kapitla 3 til 6 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Solund kommune frist til å rette lovbrota, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. 4

5 1. Innleiing Fylkesmannen opna den tilsyn med skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa ved Solund barne- og ungdomsskule i Solund kommune. Felles nasjonalt tilsyn handlar om skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa og består av tre område for tilsyn: Skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa (som denne rapporten handlar om), forvaltningskompetanse og skulebasert vurdering. Utdanningsdirektoratet har utarbeidd rettleiingsmateriell 1 knytt til tilsynet, og Fylkesmannen har gjennomført informasjons- og rettleiingssamlingar. Det er kommunen som har det overordna ansvaret for at krava i opplæringslova blir etterlevde, jf. opplæringslova første ledd. Kommunen er derfor adressat for denne førebelse tilsynsrapporten. Tilsynet har avdekt lovbrot. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. 2. Om tilsynet med Solund kommune Solund barne- og ungdomsskule 2.1 Fylkesmannen fører tilsyn med offentlege skular Fylkesmannen fører tilsyn med kommunen eigar av offentlege skular, jf. opplæringslova 14-1 første ledd. Fylkesmannens tilsyn på opplæringsområdet er tilsyn med det lovpålagde, jf. kommunelova 60 b. Fylkesmannens tilsyn med offentlege skular er utøving av myndigheit og skjer i samsvar med reglane for dette i forvaltningsretten. I dei tilfella der Fylkesmannen konkluderer med at eit rettsleg krav ikkje er oppfylt, blir dette sett på som lovbrot, uavhengig av om det er opplæringslova eller forskrifter fastsett i medhald av denne lova som er brotne. 2.2 Tema for tilsyn Temaet for tilsynet er retta mot kjerneverksemda ved skulen: skulens arbeid med elevane sitt utbytte av opplæringa. Det overordna formålet med tilsynet er å medverke til at alle elevar får eit godt utbytte av opplæringa. Hovudpunkt i tilsynet vil vere: Skulens arbeid med opplæringa i fag Undervegsvurdering for å auke elevane sitt læringsutbytte Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning Vurdering av behov for særskild språkopplæring Tilsynet skal medverke til at kommunen som skuleeigar syter for at elevane: får kjennskap til og opplæring i måla som gjeld for opplæringa 1 5

6 får tilbakemeldingar og blir involverte i eige læringsarbeid for å auke utbyttet av opplæringa får vurdert kontinuerleg kva for utbytte dei har av opplæringa blir følgde opp og får nødvendig tilrettelegging når utbyttet av opplæringa ikkje er tilfredsstillande Manglande etterleving av regelverket kan føre til at elevane ikkje får realisert sine moglegheiter eller får lite utbytte av opplæringa. 2.3 Om gjennomføringa av tilsynet Tilsyn med Solund kommune vart opna gjennom brev Fylkesmannen har kravd at kommunen legg fram dokumentasjon med heimel i kommunelova 60 c. Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på skriftleg dokumentasjon og opplysningar frå intervju, sjå vedlegg. 3. Skulens arbeid med opplæringa i fag 3.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med opplæringa i fag. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Rektor skal sikre at innhaldet i opplæringa er knytt til kompetansemål i faget Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter Læreplanverket for Kunnskapsløftet (LK06), jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. Det vil seie at opplæringa skal ha eit innhald som byggjer på kompetansemåla i læreplanen og medverkar til at dei blir nådde. Rektor må organisere skulen slik at dette blir sikra, jf. opplæringslova 2-3. Rektor skal sikre at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring og kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse Undervegsvurdering skal brukast som ein reiskap i læreprosessen og medverke til å forbetre opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Eleven skal kjenne til kva som er måla for opplæringa og kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane må kjenne til kompetansemåla i læreplanane for faga, og at dei er grunnlaget for vurderinga av eleven sin kompetanse. Dei skal òg kjenne til kva læraren legg vekt på når læraren vurderer ein prestasjon. Frå og med 8. trinn skal elevane kjenne til kva som skal til for å oppnå dei ulike karakterane. Kravet til at dette skal vere kjent, inneber noko meir enn at informasjonen er tilgjengeleg for elevane. Rektor må organisere skulen for å sikre at undervisningspersonalet formidlar dette til elevane. 6

7 Rektor skal sikre at opplæringa dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet / i faget og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Undervisningspersonalet skal leggje til rette og gjennomføre opplæringa etter LK06, jf. opplæringslova 2-3 og forskrift til opplæringslova 1-1. For dei fleste fag i grunnskulen og for nokre fag i vidaregåande skule er kompetansemåla førte opp per hovudtrinn eller etter fleire års opplæring. I slike tilfelle må rektor sikre at elevane får opplæring i alle kompetansemåla i faget / på hovudtrinnet gjennom opplæringsløpet. Opplæringslova 5-5 heimlar at ein elev som får spesialundervisning, kan ha unnatak frå kompetansemåla i dei ordinære læreplanane. Gjeldande opplæringsmål for eleven skal da gå fram av ein individuell opplæringsplan (IOP). I slike tilfelle må skulen sikre at opplæringa for eleven dekkjer dei individuelle måla. Alle elevar som har vedtak om spesialundervisning, skal ha IOP. Skulen skal utarbeide ein individuell opplæringsplan (IOP) for alle elevar som får spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-5. Det må gå fram av IOP-en kva for tidsintervall han gjeld for. Innhaldet i IOP-en skal samsvare med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa og synleggjere eventuelle avvik frå LK06. IOP-en skal vise mål for og innhaldet i opplæringa og korleis opplæringa skal gjennomførast, jf. opplæringslova 5-5. Reglane for innhald i opplæringa gjeld så langt dei passar for spesialundervisninga. Det kan føre til at måla for opplæringa vik av frå kompetansemåla i læreplanane i LK06. Før skulen/kommunen gjer eit enkeltvedtak om spesialundervisning, skal PPT utarbeide ei sakkunnig vurdering. Den sakkunnige vurderinga skal gje tilråding om innhaldet i opplæringa, mellom anna realistiske opplæringsmål for eleven, og kva for opplæring som gjev eleven eit forsvarleg opplæringstilbod. Vedtaket om spesialundervisning skal byggje på den sakkunnige vurderinga, og eventuelle avvik må grunngjevast. Vedtaket om spesialundervisning fastset rammene for opplæringa og dermed innhaldet i IOP-en. IOPen kan først takast i bruk etter at det er gjort enkeltvedtaket om spesialundervisning. IOP-en må ha eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring vik av frå LK06, og skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Reglane om innhald i opplæringa (kompetansemåla i læreplanane) gjeld for spesialundervisning så langt dei passar, jf. 5-5 i opplæringslova. Skulen skal leggje vekt på utviklingsmoglegheitene for eleven og dei opplæringsmåla som er realistiske innafor det same totale undervisningstimetalet som for andre elevar, jf. opplæringslova 5-1. Den individuelle opplæringsplanen skal vise måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5. Dersom vedtaket om spesialundervisning ikkje inneheld avvik frå LK06, eller berre har færre kompetansemål i eit fag enn i den ordinære læreplanen, må dette òg komme klart fram i IOP-en. Det må òg komme klart fram i kva for fag eller delar av fag eleven eventuelt skal følgje ordinær opplæring (i klassen). Skulen må ha ein framgangsmåte som opplyser om korleis ein skal sjå spesialundervisninga og den ordinære opplæringa i samanheng / arbeide saman i slike tilfelle. Framgangsmåten må vere kjent og innarbeidd av dei som har ansvaret for å utvikle IOP-en og for å gjennomføre opplæringa. 7

8 3.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gjeve i intervju av rektor, lærarar og elevar på 9. årstrinnet i faga; matematikk, engelsk og naturfag. 3.3 Fylkesmannens vurderingar 1. Sikrar rektor at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag? Skuleleiinga forklarar i eigenvurderinga at kompetansemål for fag skal stå på elevane sine arbeidsplanar og vekeplanar. Desse planane vert lagt ut til elevar og foreldre på skulen si læringsplattform «its learning» kvar andre veke. Kommunen har etter sluttmøte informert om at arbeidsplanane vert delt ut i papirformat, hengt opp på klasseromma og lagt ut på skulen si nettside. Skuleleiinga kontrollerer ikkje planen systematisk, men prøver å syte for at dei tilsette er kjende med denne praksisen. Lærarane skriv i si eigenvurdering at dei er kjende med at kompetansemål for fag skal stå på arbeidsplanar/vekeplanar, men er usikker på om avvik på området vert fulgt opp frå leiinga si side. I intervju går det fram at skulen for nokre år sidan gjorde eit grundig arbeid når det gjeld kompetansemål og elevvurdering, men seinare har ikkje dette blitt følgt opp i særleg grad. Både gjennom eigenvurderingskjema og intervju er ein usikker på kva som er dagens praksis, t.d. i forhold til nytilsette. Skulen har utarbeidd eit årshjul som m.a. syner når lærarane skal lage årsplanar i faga. Lærarane legg årsplanane i faga på skulen sin felles server. Gjennom intervju kjem det fram at rektor stolar på lærarane når det gjeld at opplæringa i faga er knytt til kompetansemåla. Men i intervju kjem det òg fram at det ved skulen ikkje er etablert rutine som sikrar at lærarane knyter innhaldet i faga til kompetanseplanar, t.d. i form av tilbakemeldingar eller ved stikkkontroll. Innleverte arbeidsplanar viser at kompetansemåla med læringsmål er førte opp, men både gjennom eigenvurdeingsskjema og intervju går det fram at det varierer mellom faga i kva grad kompetansemåla er førte opp på elevane sine arbeidsplanar. Dei nasjonale læreplanane i dei tre faga vi kontrollerer i tilsynet vart revidert per Det kjem fram i intervju at skulen nyttar læreverk frå 2008 i to av faga. I intervju kjem det fram at det ikkje vart gjennomført eit kollektiv og leiarstyrt arbeid med dei lokale læreplanane i samband med læreplanrevisjonen i På spørsmål om det ville blitt fanga opp, dersom eit kompetansemål hadde blitt utegløymt frå fagplanane svarar både rektor og lærarane at dette truleg ikkje ville blitt fanga opp, og at sikringa på dette området ikkje er god nok. Når det gjeld i kva grad det ved skulen har rutinar for å fange opp ev. endringar i dei nasjonale læreplanane, får vi gjennom intervju varierande svar i kva grad rektor informerer om dette til lærarane. 8

9 2. Sikrar rektor at undervisningspersonalet tek vare på eleven sin rett til å kjenne til mål for opplæring, kva som blir vektlagt i vurderinga av eleven sin kompetanse? Skuleleiinga forklarar i eigenvurdringa at dei prøver å sikre dette så langt ein klarer. Lærarane skriv i sine eigenvurderingar at dei er blitt informert om elevane sin rett til å kjenne til både mål for opplæringa og kva som blir lagt vekt på i vurderinga av kompetansen, men at dei ikkje kjenner til eit system for å verifisere at det faktisk skjer. Vidare er det usikkert om det er eit system for å informere og sikre nytilsette sin praksis på området. Det kjem fram i intervju med skuleleiinga at det er utarbeidd malar for vekeplan, arbeidsplan og årsplan i fag, men at det ikkje har vore gjennomført kollektive prosessar for korleis dei tilsette skal bruke verktøya i opplæringa. Det vert forklart slik: «Det vart arbeidd med vurdering for læring for nokre år sidan. Dette må vi følgje opp». Det kjem vidare fram i intervju med skuleleiinga at skulen gjennomførte ei kartlegging i samband med Ungdomstrinnssatsinga. Kartlegginga synte at elevane kjende til måla for opplæringa, men spesielt på barnetrinnet (mellomsteget) var elevane usikre på om dei forstod måla for opplæringa. Slik Fylkesmannen forstår det er det usikkert i kva grad skulen har følgt opp dette funnet i ettertid. 3.Sikrar rektor at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP? Skuleleiinga forklarar i eigenvurdringa at dei prøver å sikre dette så langt ein klarer. Lærarane skriv i sine eigenvurderingar at dei ikkje opplever at skuleleiinga sikrar at opplæringa samla dekkjer alle kompetansemåla på hovudtrinnet og dei individuelle opplæringsmåla i IOP. Det vert her vist til manglande tilbakemelding på årsplanar i fag og fråvær at jamlege pedagogiske oppfølgingssamtalar. I kommunen si tilbakemelding etter førebels rapport går det fram at lærarane/teama kan be om pedagogisk samtale med rektor. Det går fram av skulen sitt årshjul at årsplanane i fag skal vere ferdig innan 3. oktober skuleåret Det er faglærar og teamleiar som er ansvarleg for at dette vert gjort. Det kjem fram i intervju med skuleleiinga at teamleiarane (1.-4.), (5.-7.) og ( ) har fått ein eigen tidsressurs dette skuleåret og at rektor også skal ha felles møtetid med teamleiarane kvar måndag. Det er laga ein møteplan for bruk av tid for fellesmøta fram til jul med tema som er knytt til skulen sitt årshjul. Skuleleiinga forklarar i intervju at ein ved skulen i haust har arbeidd med å samle årsplanane i fag, og at ein til no ikkje har vore gode nok på dette. Det kjem fram i intevju at det ved skulen ikkje er ein etablert rutine der skuleleiing gjev lærararne tilbakemeldingar på årsplanar i faga, jf. kontrollspørsmål 1. Det er tilsett spesialpedagog i halv stilling i kommunen. Dette året disponerer skulen denne ressursen. Kontaktlærar har ansvar for å koordinere kontakten mellom lærar i fag og spesialpedagogen (som har timane). Han/ho skal følgje opp IOP. Rektor deltek også i fleire ansvarsgrupper for elevar og les igjennom IOPane når dei blir laga. 9

10 4. Har alle elevar som har vedtak om spesialundervisning IOP? Skuleleiinga og dei tilsette forklarar i sine eigenvurderingar at det vert laga IOP dersom elevar har enkeltvedtak om spesialundervisning. I rutinen «Årshjul: Rutinar for individuelt tilpassa tiltak og spesialundervisning» står det at individuell opplæringsplan skal ferdistillast i månadsskifte august september. I samband med elevsakene som er sendt inn finn vi IOPar frå førre skuleår i to av sakene datert , Ingen av elevane har fått utarbeidd IOP for inneverande skuleår, desse var under arbeid då tilsynet fann stad. I skulen sitt årshjul går det fram at IOP skal innleverast 20. oktober skuleåret Samsvarer innhaldet i IOP-en med enkeltvedtaket når det gjeld innhaldet i opplæringa, medrekna når det er gjort avvik frå LK06? Ein gjennomgang av innsendte saker syner at det er samsvar mellom i IOP ane og enkeltvedtaka når det gjeld innhaldet i opplæringa. 6.Har IOP-en eigne mål for opplæringa når eleven si opplæring skal avvike frå ordinære læreplanar? Det er levert inn ei elevsaker der det går det fram av enkeltvedtaket at eleven si opplæring kan avvike frå ordinær opplæringsplan. Vedtaket er fatta og IOP for inneverande år er under utarbeiding. Det går fram av eleven sin IOP for førre skuleår at eleven ikkje fulgte ordinær læreplan i nokre fag og under dette hadde eleven eigne mål for opplæringa. 7. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at IOP-en er samordna med den ordinære opplæringa (klassen)? Det går fram av eigenvurderinga til leiinga at det blir lagt til rette for samordning gjennom at spesialpedagogen og faglæraren skal ha tid til felles planlegging. I intervju med skuleleiinga vert det understreka at rektor har gjeve beskjed om at lærarane må sjå klassen sin plan i samanheng med individuelle opplæringsplanar. Dette skal vere kjent for lærarane, men at denne samordninga kan bli betre. Lærarane forklarar seg litt ulikt om dette forholdet i intervju. Nokre peikar på at det er eit krav om at samordning skal skje og at det m.a. er lagt til rette for dette ved at personar er fysisk samlokalisert. Men det er ikkje bestemte krav til korleis samordninga skal gjerast i praksis. Andre tilsette forklarar at det ikkje er gode nok rutinar for samording av IOP opp mot den ordinære opplæringa. 3.4 Fylkesmannens konklusjon Med sikre meiner vi at rektor både må gje føringar og ha oppfølging slik at skulen har eit system. Skulen har dokumentert at rektor gjev føringar i form av at det skal lagast eller reviderast årsplanar i fag kvar haust og at planane skal leggjast ut på ein felles 10

11 læringsplattform. Rektor har likevel ikkje eit system for oppfølging der det vert sikra at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte fag. Systemet er i praksis basert på at rektor i stor grad stoler på at lærarane knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i faga. I dette ligg òg at skulen manglar eit system for å fange opp endringar/revisjonar av læreplanar. Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla i læreplanen. Det tyder at elevens samarbeidsevne, faglege interesse, sjølvstende, initiativ og innsats 2 ikkje skal vere ein del av vurderingskriteriet i faget. Det er heller ikkje høve til å trekke inn orden og åtferd i vurderinga av kompetansen, jf. forskrift til opplæringslova 3-3. Rektor har ikkje etablert eit system for å sikre at skulen ser alle kompetansemåla på hovudtrinnet i samanheng. Systemet er også her i praksis basert på at rektor stoler på at lærarane. Det er gjeve føringar som skal sikre at IOP-ar blir samordna med den ordinære opplæringa i klassen, men kva som er framgangsmåten synes ikkje å vere avklart i fellesskap i personalet. Det er og slik at rektor i større grad enn i dag bør sikre at denne samordninga faktisk skjer. Når det gjeld å samordne spesialundervisninga med den ordinære opplæringa, er det t.d. ikkje utarbeidd oversyn som syner kva ansvar som høyrer til dei ulike lærarfunksjonanane. Skulen sitt arbeid med opplæring i fag imøtekjem ikkje dei aktuelle lovkrava. 4. Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 4.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte av opplæringa. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og/eller i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Elevane skal få rettleiing i kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Elevane skal bli kjende med måla for opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Dette gjeld for alle årstrinn og gjeld òg for elevar med individuelle mål i ein IOP. Elevane skal bli i stand til å forstå kva dei skal lære, og kva som er formålet med opplæringa. Lærarane gjennomfører opplæringa og må kommunisere dette til elevane. Elevane skal få rettleiing i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget. Eleven skal kjenne til kva som blir vektlagt i vurderinga av hans eller hennar kompetanse, jf. forskrift til opplæringslova 3-1. Det inneber at elevane skal kjenne til 2 Grunnlaget for vurdering i fag er kompetansemåla. Faktorar som orden og oppførsel, fråvær, arbeidsinnsats og forutsetningar skal ikke liggje til grunn for vurderinga i fag, dersom dette ikke fremgår av kompetansemåla. Om eleven er tilstades, arbeidsinnsatsen og orden er viktige forutsetningar for læring, men skal vurderast i dialog om annan utvikling og vurdering av orden og oppførsel. Unnataket er i kroppsøving, kor innsats inngår som ein del av vurderingsgrunnlaget. 11

12 kva som kjenneteiknar ulik grad av kompetanse, og kva det blir lagt vekt på i vurderinga av ein prestasjon. Kravet til at det skal vere kjent for eleven, inneber at det ikkje held at informasjonen ligg på Internett, eller at ein kan få informasjonen ved å spørje læraren. Lærarane må kommunisere grunnlaget for vurderinga til elevane. Elevane skal få tilbakemeldingar på kva dei meistrar, og rettleiing i kva dei må gjere for å auke sin kompetanse. Vurderinga undervegs i opplæringa skal gje god tilbakemelding og rettleiing til eleven og vere ein reiskap i læreprosessen, jf. forskrift til opplæringslova 3-2. Undervegsvurdering skal medverke til at eleven aukar sin kompetanse i fag, jf. forskrifta Undervegsvurderinga skal elevane få løpande og systematisk, ho kan både vere skriftleg og munnleg, skal innehalde grunngjeven informasjon om kompetansen til eleven og skal gjevast med sikte på fagleg utvikling. Elevane skal involverast i vurderinga av eige læringsarbeid. Elevane skal delta aktivt i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga fagleg utvikling, jf. forskrift til opplæringslova Lærarane må syte for at elevane blir involverte i dette. Eleven si eigenvurdering skal vere ein del av undervegsvurderinga. Elevane skal frå og med 8. årstrinn få halvårsvurderinga utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane i halvårsvurderinga gjev informasjon om elevane sin kompetanse i faga og rettleiing om korleis elevane kan auke kompetansen sin. Halvårsvurdering i fag er ein del av undervegsvurderinga og skal uttrykkje eleven sin kompetanse knytt til kompetansemåla i læreplanverket, jf. forskrift til opplæringslova Halvårsvurdering skal òg gje rettleiing i korleis eleven kan auke kompetansen sin i faget. Halvårsvurdering utan karakter skal elevane få gjennom heile grunnopplæringa og gjeld alle elevar uavhengig av vedtak og type opplæring. Det er ikkje sett krav til kva form vurderinga skal ha. Vurderinga kan derfor vere både skriftleg og munnleg. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande opplæring skal vurderinga gjennomførast midt i opplæringsperioden. Frå og med 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane få vurdering utan karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Frå 8. årstrinn og i vidaregåande skule skal elevane i tillegg ha halvårsvurdering med karakter midt i opplæringsperioden og på slutten av året dersom faget ikkje blir avslutta. Skulen må gjennomføre halvårsvurderinga utan karakter på riktige tidspunkt og ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at vurderinga til lærarane har eit innhald i samsvar med forskrifta. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av utviklinga til eleven ut frå måla i IOP-en. 12

13 For elevar med spesialundervisning skal skulen, i tillegg til halvårsvurdering med og utan karakter, ein gong i året utarbeide ein skriftleg rapport. Rapporten skal mellom anna gje vurdering av eleven si utvikling i forhold til måla i IOP, jf. opplæringslova 5-5. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at elevane får årsrapportar på riktige tidspunkt og at årsrapportar har eit innhald i samsvar med forskrifta. 4.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gjeve i intervju av rektor og lærarar i på 9. årstrinnet i faga; matematikk, engelsk og naturfag. I forhold til dette kapittelet er det også gjennomført intervju med elevar på 9. årstinn. 4.3 Fylkesmannens vurderingar 8. Rettleiar lærarane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til? Lærararne skriv i sine eigenvurderingar at dei rettleiar elevane om kva for kompetansemål frå LK06 eller mål i IOP-en som opplæringa er knytt til. Kompetansemål for fag skal stå på elevane sine arbeidsplanar og vekeplanar. Planane vert lagt ut til elevar og foreldre på skulen si læringsplattform «its learning» annankvar veke. Det kjem fram i intervju med dei tilsette at elevane får informasjon om måla for opplæringa på ulike måter, t.d. på arbeidsplanen, vekeplanen, i timar og i forkant av innleveringar og prøver. Dette er stadfesta i intervju med elevane. 9. Rettleiar lærarane elevane i kva det blir lagt vekt på i vurderinga i faget? Både leiinga og lærarane forklarar i eigenvurderinga at elevane får rettleiing om kva det blir lagt vekt på i vurdering av faget. I intervju med lærararne kjem det fram at elevane vert presentert for vurderingskriterier i fag i forkant av prøver og innleveringer. Dette vert stadfesta i intervju med elevane. Det kjem òg fram i intervju med lærarar og elevar at det kan gå noko tid frå elevane startar opp med eit tema til vurderingskriteria vert presentert, då som sagt i samband med prøver eller større oppgåver. Det kjem vidare fram i intervju med tilsette at elevane får slik rettleiing på bakgrunn av tidlegare innarbeidd yrkespraksis og forholdsvis ny utdanning på området, andre forklarar at dei er usikker på om nytilsette får informasjon som skal sikre elevane sine rettar på området. 10. Gjev lærarane elevane tilbakemeldingar på kva dei meistrar i faga? I skulen sitt årshjul for skuleåret er det lagt inn datoar for halvårlege utviklingssamtalar med elevane og foreldresamtalar. Faglærar utarbeider ei skriftleg vurdering per elev i forkant av halvårssamtalane. Kontaktlærar samanfattar vurderingane og sender skjema heim til orientering før 13

14 samtalane skal finne stad. I samband med tilsynet er det sendt inn døme på skriftleg vurdering med framovermelding i to fag skuleåret Lærarane forklarer både i eigenvurderingane og i intervju at dei gjev elevane tilbakemelding på kva dei skal meistre i faga. Elevane forklarar i intervju at det ikkje er så ofte at lærarane forklarar eleven undervegs kva han/ho får til. 11. Rettleiar lærarane elevane om kva dei må gjere for å auke kompetansen sin i det enkelte faget? Både skuleiinga og lærarane forklarar i eigenvurderinga at lærararne rettleiar elevane om kva dei må gjere for å auke kompeatsen sin. Det er vist til skulen sin praksis med vurderingsskjema i samband med foreldrekonferansar. I intervju kjem det også fram døme på at elevane leverer skriftleg arbeid på læringsplattforma «its learning» og at læraren gjev skriftleg attendemelding og kva dei må gjere for å få oppgåva godkjendt. Elevane forklarar i intervju at tilbakemeldingane i første rekke er knytt til prøver og halvårssamtalen. Etter presentasjonar blir dei gjerne fortalt kva som er bra og kva dei må arbeide meir med. 12. Syter lærarane for å involvere elevane i vurderinga av i eige læringsarbeid? Skuleleiinga forklarar i eigenvurderinga at dette vert delvis gjort og at det kan variere noko korleis dette vert ivareteke av lærararne. I intervju med skuleleiinga kjem det fram at det ikkje er innarbeidd felles retningsliner, og at ein må arbeide meir med dette. I intervju med elevar og lærarar kjem det fram at ein arbeider med dette i varierande grad i faga. Det varierer i kva grad elevane opplever å vere involverte i vurdering av eiga læring. 13. Får elevane frå og med 8. årstrinn halvårsvurdering utan karakter midt i opplæringsperioden i alle fag og på slutten av opplæringsåret i fag som ikkje er avslutta? I skulen sitt årshjul går det fram at ein gjennomfører foreldrekonferansar i november og mai. I samband med desse får elevane halvårsvurdering i fag. 10. klasse har konferansar før påske i vårhalvåret. Til dette nyttar skulen eit eige vurderingsskjema som inneheld skriftleg vurdering av måloppnåinga i faga og korleis eleven kan auke kompetansen i faga. 14. Har skulen implementert rutine som sikrar at det i halvårsvurderinga a) blir gjeve informasjon om eleven sin kompetanse i faga? B) blir gjeve rettleiing korleis eleven kan auke kompetansen sin? Med bakgrunn i skulen sitt årshjul gjennomfører skulen halvårsvurdering i fag i samband med foreldrekonferansar i november og mai. 10. klasse har konferansar før påske i vårhalvåret. På vurderingsskjemaet er det ei skriftleg vurdering av 14

15 måloppnåinga i faget og korleis eleven kan auke kompetansen i faget. På skjemaet er det ein rubrikk for førebels karakter. Det kjem fram i intervju med elevane om halvårssamtalen og halvårsvurderinga at ein her går grundig igjennom kva dei skal lære og kva dei kan gjere for å bli betre i faga. 15. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at årsrapporten inneheld ei vurdering av elevens utvikling ut frå måla i IOP-en? Det kjem fram i intervju med skuleleiinga at skulen har rutinar for utarbeiding av IOP og årsrapport. Dei tilsette samarbeider i dette arbeidet og leiinga har tydeleggjort rutinane for dei tilsette dette skuleåret. Innsendte elevsaker syner at årsrapportane inneheld ei vurdering av elevane si utvikling ut frå måla i IOP. 4.4 Fylkesmannens konklusjon Kravet om rettleiing til elevane om kva det blir lagt vekt på i vurdering i fag inneber at eleven skal kjenne til kriteria/kva det blir lagt vekt på før eleven er i ein vurderingssituasjon. Føremålet med vurdering er både å fremje læring og gje uttrykk for kompetanse undervegs og ved avslutninga av opplæringa. Undervegsvurdering er eit reiskap i denne læreprosessen, og skal gje lærarane grunnlag for tilpassa opplæring og elevene høve til å auke kompetansen sin i det enkelte faga. Dette inneberer at elevane må få tydeleg og god tilbakemelding og rettleiing i løpet av opplæringa. Underveisvurderingen skal gjevast løpende og systematisk, og kan gjevast både munnleg og skriftleg. Spørsmålet blir når er elevane i ein vurderingssituasjon ved Solund barneog ungdomsskule og om vurderingskriteria er gjort kjende for elevane i forkant. Vi kan slå fast at elevane ved skulen får rettleiing om vurderingskriteria i forkant av prøver, presentasjoner og større arbeid, men det er truleg behov for at skulen og dei tilsette arbeidar meir med å utvikle ein kollektiv vurderingspraksis og avklare kva som kjennerteiknar undervegsvurdering av elevane. Herunder involvering av elevane i eige læringsarbeid. Elevane skal delta i vurderinga av eige arbeid, eigen kompetanse og eiga faglige utvikling. Eigenvurderinga gjev eleven høve til å få eit medvete forhold til eiga læring og utvikling, og er viktig for utviklinga av læringsstrategiar og kritisk tenkning. Ein elev som har eit medvete forhold til eigen kompetanse i faga og kva lærebehov han eller ho har, kan gje læraren verdifull informasjon for å tilpasse opplæringa best mogleg. Det er difor viktig at læraren legg til rette for at eleven får høve til slik eigenvurdering. I skulen sitt innsendte årshjul for tilpassa opplæring og speialundervisning opererer ein med halvårsrapport i desember og juni. Men det er i dag krav om ein årleg rapport for elevar med vedtak om spesialundervisning utifrå eleven sin individuelle opplæringsplan. Desse elevane har også rett på få individuell undervegsvurdering og rettleiing i samsvar med forskrifta i opplæringslova, jf kap. 3. Kommunen opplyser i samband med førebels rapport at dei har endra årshjulet i samsvar med gjeldande reglar, dvs. ein årleg rapport for spesialundervisninga. 15

16 Når der gjeld kravet om å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid, finn vi at lærarane sin praksis ikkje er i tråd med lovkrava. 5. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 5.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Læraren skal, som ein del av undervegsvurderinga, vurdere om den enkelte eleven har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, jf. forskrift til opplæringslova Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte slik at lærarane systematisk og løpande vurderer om elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljø blir vurdert for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, og skulen må vurdere og eventuelt gjennomføre tiltak innafor tilpassa opplæring. Alle elevar har krav på tilpassa opplæring, jf. opplæringslova 1-3. Dersom ein elev ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, skal skulen først vurdere og eventuelt prøve ut tiltak innafor det ordinære opplæringstilbodet, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må sjå på om tiltak knytte til arbeidsmåtar, vurderingspraksis og arbeidsmiljø kan medverke til at eleven får tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Framgangsmåten for dette må vere kjent og innarbeidd. Dette skal skulen gjere før eleven eventuelt får tilvising til PPT for ei sakkunnig vurdering med tanke på spesialundervisning. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om elevane har behov for spesialundervisning, og sikre at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. I nokre tilfelle vil skulens vurdering og eventuelle utprøving av tiltak etter opplæringslova 5-4 konkludere med at eleven ikkje kan få tilfredsstillande utbytte av opplæringa innafor det ordinære opplæringstilbodet. Eleven har da krav på spesialundervisning, jf. opplæringslova 5-1. Det er viktig at prosessen for å kunne gje spesialundervisning blir starta så snart som mogleg etter at behovet for dette er avdekt. Undervisningspersonalet har derfor både plikt til å vurdere om ein elev treng spesialundervisning og å melde frå til rektor når det er behov for det, jf. opplæringslova 5-4. Skulen må ha ein framgangsmåte som er kjent og innarbeidd blant lærarane slik at dei vurderer og melder behov for spesialundervisning. 16

17 5.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gjeve i intervju av rektor og lærarar på 9. årstrinnet i faga: matematikk, engelsk og naturfag. 5.3 Fylkesmannens vurderingar 16. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevar har tilfredstillande utbytte av opplæringa? Skuleleiing forklarar i intervju at skulen gjennomfører obligatoriske kartleggingsprøver og nokre frivillinge kartleggingsprøver i fag. Det er ikkje lagt fram eit heilskapleg oversyn som syner kva kartleggingsprøver skulen nyttar på ulike trinn og fag i samband med tilsynet. Skulen har per i dag ikkje noko system eller praksis for systematisk oppfølging av resultata av kartleggingsprøvene for alle elevar, med tanke på å vurdere om elevane får eit tilferdstillande utbytte av opplæringa. Skulen har kjøpt inn VOKAL. I eigenvurdering og i intervju kjem det fram at det er regelmessige drøftingar kring enkeltelevar på lærarteama og at det er tett kontakt med PPT dersom oppmelding er aktuelt. Lærarane stadfestar i intervju at det er samtalar på teama kring enkeltelevar og at elevane elles får tilbakemelding via innsatsskjema kvar andre veke og på halvårssamtalane. 17. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredstillande utbyte av opplæringa blir gjenomført vurdering av a) arbeidsmåtar, b) vurderingspraksis, c) læringsmiljøet. Det kjem fram i intervju med skuleleiinga at det ikkje er ein innarbeidd framgangsmåte på skulen som skal å sikre at det for elevar som ikkje får eit tilfredstillande utbyte av opplæringa blir gjennomført vurdering av både arbeidsmåtar, vurderingsparksis og læringsmiljøet til eleven. Intervju med tilsette viser at dei ikkje kjenner til kva som er skulen sin framgangsmåte dersom ein elev ikkje har tilferdstillande utbyte. Kommunen viser i samband med førebels rapport til tilvisingsskjema til PPT, det det går fram kva kartleggingar skulen skal gjennomføre før endeleg tilvising til PPT. Kommunen peikar også på at dei må innarbeide ein betre praksis som omfattar vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet til elevane. 18. Gjennomfører skulen tiltak i dei tilfella det blir avdekt at elevane ikkje har tilfredstillande utbyte av opplæringa? Skuleleiinga forklarar i si eigenvurdring at tiltak i hovudsak vert sett i verk etter utgreiing frå PPT. Lærarane forklarar i eigenvurderinga at spesialundervisning og bruk av alternativ opplæringsarena er døme på tilpassing av undervisninga. Det kjem fram døme i intervju med lærarane at dei tilpassar den ordinære opplæringa: «Vi har elevar som ikkje har vedtak om spesialundervisning som vi 17

18 har kjøpt læreverk på lydbok til, eller vi tilpassar arbeidsmengda på vekeplanen», vidare vert det oppsummert «Det er uttalt at vi skal tilpasse undervisninga, men vi er som lærarar aleine om å vurdere tilpassinga og kva tiltak vi set inn». 19. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å vurdere om a) elevane har behov for spesialundervisning og b) at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor? Skuleleleiinga forklarar i eigenvurderinga at framgangsmåten går fram av skulen sin plan for arbeidet med spesialundervisning. Der står det at det skal kartleggast og registrerast behov for spesialundervisning i perioden september til desember. I intervju med skuleleiinga vert det utdjupa at leiinga ikkje har vore presis på kva som er framgangsmåten for å vurdere behovet for spesialundervisning og kva som er framgangsmåten ved melding til rektor «men, det er små forhold og lærarane tek kontakt». I intervju med lærarane kjem det m.a. fram at ein er usikker på om det er ein inarbeidd framgangsmåte på området. 5.4 Fylkesmannens konklusjon Skulen har ikkje ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. Skulen skal ha vurdert og eventuelt ha prøvd ut tiltak i dei tilfella der blir avdekt at elevane ikkje har tilfredsstillande utbytte innafor det ordinære opplæringstilbodet med sikte på å gje elevane eit tilfredsstillande utbytte før det blir gjort sakkunnig vurdering. Skulen har heller ikkje ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje har tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av arbeidsmåtar, vurderingspraksis og læringsmiljøet. Skulen har ikkje ei felles forståing av kva som ligg i omgrepet tilfredstillande utbytte av opplæringa. Skulen har heller ikkje ein innarbeidd framgangsmåte for kva tiltak som skal setjast i verk dersom ein finn at ein elev ikkje har tilfredstillande utbytte av opplæringa. Vi finn ikkje at det ved skulen er ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at lærarane melder behov for spesialundervisning til rektor. Skulen sitt arbeid på området er ikkje i tråd med lovkrava. 6. Vurdering av behov for særskild språkopplæring 6.1 Rettslege krav Nedanfor har vi opplyst om dei rettslege krava for tilsynet med skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. Vi viser òg til kva for reglar i opplæringslova og i forskrift til opplæringslova krava er knytte til. Skulen må ha ein innarbeidd framgangsmåte for å kartleggje elevane sine ferdigheiter i norsk. For elevar med behov for særskild norskopplæring må ein innarbeidd framgangsmåte sikre at det blir vurdert om eleven òg har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. 18

19 Elevar i grunnopplæringa med anna morsmål enn norsk og samisk har rett til særskild norskopplæring til dei har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den ordinære opplæringa på skulen, jf. opplæringslova 2-8. Om nødvendig har elevane òg rett til morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Kommunen har ansvaret for at kartlegginga av norskferdigheitene til eleven blir gjord før vedtaket om særskild språkopplæring. I dei fleste tilfella er det skulen som gjennomfører kartlegginga. Skulen må òg vurdere om eleven eventuelt har behov for morsmålsopplæring, tospråkleg fagopplæring eller begge delar. Skulen må ha ein kjent og innarbeidd framgangsmåte som sikrar dette. Elevar med vedtak om særskild språkopplæring skal få kartlagt sine norskferdigheiter undervegs i opplæringa. Skulen skal òg kartleggje eleven undervegs i opplæringa når eleven får særskild språkopplæring, jf. opplæringslova 2-8. Dette for å vurdere om eleven har tilstrekkelege ferdigheiter i norsk til å følgje den vanlege opplæringa på skulen. Skulen må gjere ei individuell vurdering av tidspunktet for dette. 6.2 Fylkesmannens undersøkingar Fylkesmannens vurderingar og konklusjonar er baserte på innsendt skriftleg dokumentasjon, eigenvurderingar og opplysningar gjeve i intervju av rektor. 6.3 Fylkesmannens vurderingar 20. Har skulen ein innarbeidd framgangsmåte for å kartlegging av elevane sine ferdigheiter i norsk? Skuleleiinga stadfestar i eigenvurderinga at skulen har ein innarbeidd framgangsmåte på området. Kommunen har eigne retningsliner; særskild språkopplæring for minoritetsspråklege elevar i Solund kommune. Her går det fram at kommunen skal kartleggje kva dugleik elevane har i norsk før det blir gjort vedtak om særskilt språkopplæring.det går vidare fram at det er rektor som har det faglege og administrative ansvaret for den særskilte språkopplæring for minoritetsspråklege elevar. I samband med tilsynet er sendt inn gjennomført kartleggjing av to elevar ved Solund barne- og ungdomsskule for skuleåret I intervju med skuleleiinga vert det forklart at alle nye minoritetsspråklege elevar blir kartlagt. 21. Dersom eleven har behov for særskilt norskopplæring; har skulen ein innarbeidd framgangsmåte som sikrar at det vert vurdert om eleven også har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring? Det går fram av dei kommunale rutinane at det skal vurderes om eleven har behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring. Skuleleiinga stadfestar i eigenvurderinga at elevane sitt ev. behov for morsmålsopplæring og tospråkleg fagopplæring blir vurdert. Dette vert stadfesta i intervju. 19

20 Det er dokumentert eitt vedtak der det er gjeve tilbod om tospråkleg fagopplæring inneverande skuleår. 22. Blir elevar med vedtak om særskilt språkopplæringkartlagde undervegs i opplæringa? I rektor si eigenvurdering går det fram at skulen gjennomfører kartlegging av elevane undervegs i opplæringa. I samband med tilsynet er det sendt inn kartlegging av grunnleggjande språkkompetanse (elev 1 og elev 2) og vurderingsskjema grunnleggajnde språkkompetanse (elev 2) som er gjennomført på ulike tidspunkt i skuleåret. 6.4 Fylkesmannens konklusjon Solund barne- og ungdomsskule har dokumentet eit godt nok system i forhold til dei rettslege krava for skulens arbeid med å vurdere behov for særskild språkopplæring. 7. Frist for å rette lovbrot Fylkesmannen har i kapitla 3 til og med 6 konstatert lovbrot. I denne rapporten får Solund kommune frist til å rette lovbrot, jf. kommunelova 60 d. Frist for retting er Kommunen må innan denne datoen sende Fylkesmannen ei erklæring om at det ulovlege forholdet er retta, og ei utgreiing om korleis lovbrotet er retta. Dersom lovbrot ikkje er retta innan den fastsette fristen, vil Fylkesmannen vedta pålegg om retting. Eit eventuelt pålegg om retting vil ha status som enkeltvedtak og kan klagast på, jf. forvaltningslova kapittel VI. Følgjande pålegg er aktuelle å vedta etter utløpet av rettefristen i denne rapporten: 20

21 Skulens arbeid med opplæring i fag Solund kommune må syte for at det lokale arbeidet med læreplanar ved Solund barneog ungdomsskule oppfyller krava til opplæringslova 2-3, jf. forskrift til opplæringslova 1-1, 3-1 og 3-2. Solund kommune må i samband med dette sjå til at: a. Rektor sikrar at undervisningspersonalet knyter innhaldet i opplæringa til kompetansemål i det enkelte faget. b. Rektor sikrar at undervisningspersonalet tek vare på elevens rett til å kjenne til - mål for opplæringa - kva som blir vektlagt i vurderinga av kompetanse c. Rektor sikrar at opplæringa samla dekkjer - alle kompetansemåla på hovudtrinnet 2. Solund kommune må syte for at arbeidet med individuelle opplæringsplanar ved Solund barne- og ungdomsskule er i samsvar med opplæringslova 5-1 og 5-5. Solund kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at IOP-en er samordna med planane for den ordinære opplæringa (klassen). Undervegsvurdering for å auke eleven sitt læringsutbytte 3. Solund kommune må syte for at den individuelle undervegsvurderinga ved Solund barne- og ungsomsskule medverkar til at elevane får realisert sine moglegheiter til å nå måla for opplæringa, jf. opplæringslova 5-5 og forskrift til opplæringslova 3-1, 3-2, 3-11, 3-12 og Solund kommune må i samband med dette sjå til at: a. Lærarane syter for å involvere elevane i vurderinga av eige læringsarbeid. Undervegsvurdering som grunnlag for tilpassa opplæring og spesialundervisning 4. Solund kommune må syte for at Solund barne- og ungdomsskule sikrar at utbyttet av opplæringa for den enkelte eleven blir systematisk vurdert og følgt opp, jf. opplæringslova 1-3, 5-1, 5-4 og 5-5 og forskrift til opplæringslova Solund kommune må i samband med dette sjå til at: a. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at lærarane systematisk og løpande vurderer om alle elevane har tilfredsstillande utbytte av opplæringa. b. Skulen har ein innarbeidd framgangsmåte for å sikre at det for elevar som ikkje får tilfredsstillande utbytte av opplæringa, blir gjennomført vurdering av 21