Miljøregnskap2007 Elretur AS

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Miljøregnskap2007 Elretur AS"

Transkript

1 Miljøregnskap2007 Elretur AS 1

2 Sammendrag Hvorfor miljøregnskap? Elretur arbeider for et velfungerende retursystem for EE-produkter som skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi / destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem. Forsvarlig håndtering av miljøgifter EE-produkter inneholder ofte fl ere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer. Miljøsanering av EE-avfallet krever derfor manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Alternativet til en forsvarlig miljøsanering vil være forbud eller strengere restriksjoner på bruk av miljøgifter i EE-produkter. Manglende substitutter ville på kort sikt kunne gi dårligere og dyrere produkter. I 2007 ble det sortert ut og behandlet tonn farlig avfall, tilsvarende ca. 5 % av alt EE-avfall. Gjenvinning reduserer avfallsmengden til deponi 77 % av EE-avfallet tonn - ble i 2007 gjenvunnet til nye råvarer. Mesteparten av dette er metaller, men også en god del plast og CRT-glass (fra fjernsyns- og dataskjermer) gjenvinnes. Ytterligere tonn (7 % av avfallet) gikk til energigjenvinning og 2 % av avfallet (2.000 tonn) gikk til termisk destruksjon. 2 Andelen av EE-avfallet som legges i deponi utgjorde i % tonn. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Redusert energiforbruk og reduserte utslipp av klimagasser Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 700 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for norske husholdninger. Elretur bidro i 2007 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser tilsvarende tonn CO 2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på kroner/tonn kan verdien av utslippsreduksjonen beregnes til 120 mill. kroner, dvs i nærheten av de samlede kostnadene ved retursystemet for EE-avfall. Håndtering av KFK-gasser står for mesteparten av utslippsreduksjonen (tilsvarende tonn), men gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig grad ( tonn) til beregnet reduksjon. 1 Prisnivå for utslippsrettigheter for CO 2 i januar Kilde: Nordpool.

3 Innhold 1. Innledning Oversikt over varestrømmer grunnlag for miljøregnskapet Prinsipper for miljøregnskapet Varestrømmen 5 3. Miljøregnskapet Forsvarlig behandling av miljøgifter Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser Avfallstransport Regneeksempler for ulike EE-produkter Storkjøkkenprodukter, andre store hvitevarer Kuldemøbler med KFK Fjernsynsapparater Småapparater Oppsummering 22

4 1. Innledning Formidle betydningen av et velfungerende retursystem Elreturs aktiviteter påvirker samlet ressursbruk i samfunnet. Et velfungerende retursystem skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden til deponi / destruksjon 3. Bidra til redusert energiforbruk og utslipp av klimagasser Hensikten med dette miljøregnskapet er å dokumentere Elreturs samfunnsansvar. Miljøregnskapet skal kunne brukes både til å formidle betydningen av et godt retursystem for EE-produkter og at dette er noe samfunnet bør bruke ressurser på. Miljøregnskapsmodell For at miljøregnskapet skal være nyttig i ulike anvendelser, etableres en miljøregnskapsmodell som muliggjør både uttak av aggregerte resultater (som f.eks spart energiforbruk knyttet til gjenbruk av metaller) og eksempler (som f.eks forteller hva Elretursystemet får ut av din gamle TV). Avgrensning til Elreturs ansvarsområder Elretur har ansvar for forsvarlig håndtering av EE-avfall. Det er også andre miljørelaterte problemstillinger knyttet til EE-produkter, men hvor Elretur ikke har defi nert ansvar eller påvirkningsmuligheter. Dette gjelder f.eks emballasje og produktenes levetid. Disse forhold kommenteres ikke nærmere i dette arbeidet. Innhold i dokumentet I kapittel 2 gis en oversikt over varestrømmer fra avfallsmottak til sluttdisponering og grunnlaget for miljøregnskapet. I kapittel 3 dokumenteres behandlingen av miljøgifter og foredling av avfall til energi og nye råvarer. I tillegg til totaltall for alt avfall Elretur behandler, vises i dette kapitlet også eksempler på hvordan ulike grupper avfall behandles. Viktige elementer i regnskapet er energiforbruk (spart energi) og utslipp av klimagasser. I kapittel 4 oppsummeres de viktigste funnene i arbeidet. Organisering av arbeidet Miljøregnskapet er utarbeidet av Vista Analyse AS, ved Ingeborg Rasmussen og Tor Homleid. Fra Elretur har Hans Løken, Ole Viggo Svendsen og Guro Kjørsvik Husby deltatt i arbeidet. 4

5 2. Oversikt over varestrømmer grunnlag for miljøregnskapet 2.1 Prinsipper for miljøregnskapet Miljøregnskap vs økonomisk regnskap Mens et ordinært, økonomisk, regnskap har fokus på å dokumentere verdiskapingen i en virksomhet, skal et miljøregnskap fokusere på hvordan virksomheten påvirker det ytre miljø. Ideelt sett ønsker vi virksomheter som gir en økonomisk verdiskaping samtidig som miljøet påvirkes positivt. Ordinære bedrifter maksimerer økonomisk resultat innenfor de miljømessige rammer samfunnet setter Det er ikke mange eksempler på virksomheter som gir både økonomisk og miljømessig gevinst. Målsettingen for ordinære virksomheter er derfor vanligvis å maksimere den økonomiske verdiskapingen innenfor en ramme av akseptable konsekvenser for det ytre miljø. Hva som er akseptable konsekvenser for det ytre miljøet bestemmes av myndighetene gjennom lover og reguleringer og kanskje i like stor grad av verdsettingen av miljøgoder blant enkeltindivider og bedrifter. For denne typen virksomheter blir miljøregnskapet en dokumenta sjon på omfanget av negative konsekvenser og hva virksomheten gjør med sikte på å redusere konsekvensene. Elretur: Maksimere miljøgevinstene innenfor akseptable økonomiske rammer Elretur avviker fra ordinær økonomisk virksomhet; Målsettingen med virksomheten er å maksimere miljøgevinster innenfor akseptable økonomiske rammer. Elreturs oppgave er å redusere de negative eksterne effektene knyttet til vårt forbruk av elektriske og elektroniske artikler. For å fi nansiere virksomheten innkreves gebyr ved salg av nye EE-produkter (etter prinsippet om at forurenser betaler). Miljøregnskapet bør derfor dokumentere både at virksomheten bidrar til å redusere eksterne effekter, at virksomheten drives kostnadseffektivt og at kostnadene knyttet til virksomheten er lavere enn den miljømessige gevinsten som kan beregnes. Eksterne effekter Når en virksomhet påvirker det ytre miljø på en måte som får (eller kan få) konsekvenser for andres velferd, sier vi at virksomheten gir eksterne effekter. Eksterne effekter kan være positive, men oftest vil det være snakk om negative eksterne effekter. Eksempler på dette er støy fra veitrafi kk og utslipp av lystgass fra gjødselproduksjon. EE-avfall kan på samme måte sees på som en ekstern effekt avledet av produksjon og forbruk av elektriske og elektroniske varer. Korrigere for eksterne effekter I den grad virksomheter og personer ikke tar hensyn til aktivitetene påvirker det miljøet negativt, har myndighetene muligheter til å regulere aktivitetene. Dette kan f.eks gjøres gjennom direkte reguleringer (forbud / påbud) eller ved bruk av avgifter/ subsidier. Avgifter er et egnet virkemiddel på områder hvor negative konsekvenser knyttet til utslipp er begrenset, og særlig på områder hvor naturen har evne til å motta utslipp i begrensede mengder. uten at det oppstår skadevirkninger (utnytte naturens rensekapasitet). For slike prissatte eksterne virkninger, forteller avgiftene noe om i hvilken grad utslippsreduksjoner verdsettes av samfunnet. For Elretur (og andre aktører) gir størrelsen på avgiftene dermed informasjon om hvor mye som bør settes inn på å regulere ulike typer utslipp. Ikke prissatte konsekvenser Når de negative konsekvensene er større eller usikre er forbud (f.eks forbudet mot PCB) og direkte reguleringer (f.eks påbud om forsvarlig behandling av ulike typer avfall) vanlige virkemidler. På disse områdene er det viktig å arbeide for redusert bruk av de skadelige stoffene, samtidig som det legges opp til sikker og kostnadseffektiv håndtering av det skadelige avfallet som oppstår. 2.2 Varestrømmen Elreturs rapportsystem datagrunnlag for miljøregnskapet Elretur har bygget opp et rapporteringssystem som gir detaljerte opplysninger om varefl yten fra mottak via behandlingsanlegg til sluttanvendelse av avfallsfraksjonene. Det er etablert to databaser som hjelpemidler i dette arbeidet: Innstat inneholder opplysninger om varefl yten innenfor den delen av retursystemet hvor Elretur har ansvar for innsamling og bearbeiding av avfallet, mens Reptool gir oversikt over varefl yten videre fram til gjenbruk/sluttbruk Gjelder ikke produkter som leveres til gjenbruk.

6 6 Hovedgrupper, mottatt EE-avfall Tonn 11 Kuldemøbler med KFK, HKFK og HKF Kuldemøbler med NH3 og HC Store hvitevarer Små husholdningsapparater Datamonitorer Data-, telekommunikasjons - og kontorutstyr Fjernsynsapparater Lyd og bildeutstyr Leker, fritids- og sportsutstyr Medisinsk utstyr Salgsautomater Feilsorterte RENAS-varer Feilsorterte Elretur-varer SUM Tabell 2.1: Hovedgrupper, mottatt EE-avfall. Mottatt avfallsmengde, 2007 Avfallsmottaket sorterer på hovedgrupper Forhandlere av EE-produkter og kommunale avfallsanlegg er forpliktet til å motta EE-avfall. Kostnader og arbeid hos mottakerne av avfallet dekkes gjennom kommunale avfallsgebyr og av forhandlernes avanse på EE-produkter. Elretur holder mottaksanleggene med containere og annet utstyr, men har for øvrig ingen kostnader knyttet til mottakene. Ved mottakene sorteres avfallet i hovedgrupper (se tabell 2.1). Målt i mengde er de viktigste hovedgruppene kuldemøbler (kjøleskap og frysebokser) og store husholdningsapparater. Mottaksstasjoner (kommuer, forhandlere) Innsamling for gjenbruk Behandlingsanlegg: A Frasorterte farlig avfall B Bearbeide med sikte på gjenvining Bearbeide og kontroll Deponi, destruksjon Energigjenvinning Videre foredling til sekundær råvare Gjenbruk Material gjenvinning Vareflyt fysiske data og økonomiske data Figur 2.2 viser en prinsippskisse av Elreturs retursystem og hvilke deler som dekkes av de to databasene Reptool og Innstat. I Innstatsfæren har Elretur også økonomiske data i tillegg til de fysiske størrelsene har vi dermed oversikt over den økonomiske verdiskapingen (brutto) som skjer innenfor systemet. To typer avtaler inngås For å ivareta ansvaret for behandling av EE-avfallet, inngår Elretur to typer avtaler: 1. Transportavtaler 2. Behandlingsavtaler Transportavtaler: Fra mottak til behandlingsanlegg Elretur inngår avtaler med transportører for å hente EE-avfall ved mottak (forhandlere av EE-produkter, kommunale avfallsanlegg) og bringe dette til behandlingsanlegg etter defi nerte rutiner. Transportørene godtgjøres etter en avtalt pris pr. kilo avfall som blir levert til behandlingsanleggene. En samlet avfallsmengde på tonn pr. år genererer også et omfattende transportarbeid. Omlag halvparten av Elreturs netto kostnader ved retursystemet går med til transport fra mottak til behandlingsanlegg. Behandlingsavtaler sikrer dokumentasjon av forsvarlig håndtering og sluttbruk Avtalene som inngås med behandlerne skal sikre at EE-avfallet behandles i tråd med de forskrifter og målsettinger Elretur arbeider etter. I tråd med dette har behandlerne plikt til å dokumentere at alt avfall behandles forsvarlig, og de overtar (deler av det) det økonomiske ansvaret for avfallet som mottas 3. Behandlerne godtgjøres etter avtalt kilopris som varierer mellom ulike hovedgrupper EE-avfall. Det etableres også en nivå 0 pris (referansepris) for leveranser til sluttdisponering. Ved avvik (når det oppnås høyere eller lavere priser/kostnader) ved leveranse til sluttdisponering, deles gevinst / tap mellom Elretur og driver av behandlingsanlegget. Kjent verdi, kjent volum Innstat Kjent verdi, kjent volum Figur 2.2: Prinsippskisse, Elreturs retursystem. Ukjent verdi, kjent volum Reptool Stor andel av samlede returkostnader Brutto kostnader ved behandling av avfallet var (i henhold til kontrakter med behandlingsanleggene) noe over 1 kroner pr. kilo EE-avfall. Til fradrag kommer inntekter ved videresalg av de mest verdifulle fraksjonene til sluttdisponering slik at netto behandlingskos tnader i 2007 var på nivå med eller noe lavere enn transportkostnadene. 3 Godtgjørelse pr. kilo avfall ( behandlingsprisen ) er fastsatt ut fra et defi nert nivå på kostnader / inntekter behandlerne oppnår ved sluttdisponering av avfallet. Ved avvik fra disse nivåene deles tap / gevinst mellom Elretur og selskapene som har ansvaret for avfallsbehandlingen.

7 Ulike priser ved behandling av avfallet Det er forskjeller i behandlingspris mellom ulike avfallsgrupper. Dette refl ekterer dels at det er ulike kostnader knyttet til behandlingen av avfallet og dels at ulike fraksjoner har ulik verdi når de går videre fra behandlingsanleggene til sluttdisponering I tabell 2.3 vises en oversikt over avfallsgrupper for varer som leveres fra behandlingsanleggene. 1 Kondensatorer med PCB eller PCT 2 Kvikksølvholdig lampe i LCD 3 Andre kvikksølvholdige komponenter 4 Batterier - lett tilgjenglige og/eller miljøfarlige 5 Tonerkassetter og fargetoner 6 Asbestholdige komponenter 8 Berylliumholdige komponenter 9 Div. væsker 21 Batterier - fjernet ved mekanisk prosess 22 Kretskort 23 Plast m/bromerte fl ammehemmende midler 24 CRT - glass, m/fl uoisert belegg 25 Fluorisert belegg fra CRT glass 26 NH3-gass fra amoniakkskap 27 Klimagasser HFK og HKFK til destruksjon 28 Ozonnedbrytende KFK-gasser til destruksjon 29 LCD skjermer 30 Eksterne elektriske kabler 31 Kondensatorer h>25 mm som inneholder miljøskadelige stoffer 41 Miljøsanert EE-avfall (ref. varegr.) til shredder 42 Mix av komponenter (powermix) til shredder 43 Kompressorer fra kuldemøbler 44 Metaller 45 Plast uten bromerte fl ammehemmere 46 Konusglass fra TV/monitor 47 Frontglass fra TV/monitor 48 Kobberspole fra TV/monitorer 49 Glass 50 Trevirke 51 Restavfall 52 Purskum bearbeiding og materialgjenvinning, andre avfallsgrupper går til energi gjenvinning, mens atter andre destrueres eller deponeres. Dette betyr at noen avfallsgrupper har en positiv verdi, mens behandlingsanleggene må betale for forsvarlig destruksjon / deponering av andre grupper. I fi gur 2.4 vises variasjon i verdi av avfallsfraksjonene ved levering fra behandlingsanleggene. Figuren er basert på gjennomsnittlig oppnådde priser for hver avfallsfraksjon. Miljøsanert EE-avfall til shredder er den klart største avfallsfraksjonen denne fraksjonen hadde i 2007 en gjennomsnittlig verdi på 68 øre pr. kilo levert fra behandlingsanleggene. De gunstigste prisene oppnås for fraksjoner med et høyt innhold av tilnærmet rene metaller og særlig fraksjoner som inneholder kobber og aluminium. 10,00 8,00 6,00 4,00 2,00 0,00 0 % 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% -2,00-4,00-6,00-8,00-10,00 Figur 2.4: Verdi av bearbeidet avfall ved levering fra behandlingsanleggene. Avfall som må destrueres eller deponeres har en negativ verdi. For enkelte (små mengder) avfallsgrupper, f.eks kvikksølv, beryllium og PCB er kostnadene pr. kilo høyere enn 10 kroner. Andre fraksjoner, hvor mesteparten av avfallet gjenvinnes f.eks CRT-glass har også en negativ verdi, fordi det er betydelige kostnader knyttet til gjenvinning av glasset. 7 Tabell 2.3: Avfallsgrupper, fra behandlingsanlegg. Mesteparten til metallkverner (shredder) En stor andel av EE-avfallet ender opp i metallkverner (shreddere) etter at miljøskadelige stoffer er frasortert. I gjennomsnitt for alt avfall som mottas er andelen ca 80 %. Andelen er høyest for storkjøkkenprodukter og hvitevarer (eks. kuldemøbler), mer enn 99 % av dette avfallet ender opp i metallkverner. Andelen til shredder er lavest (under 1/3) for datamonitorer og fjernsynsapparater. For disse produktene utgjør blyholdig glass (CRT-glass) en større andel av den samlede vekten. Verdi av avfallsfraksjonene Fra behandlingsanleggene går enkelte avfallsgrupper til videre Avfallet følges videre Behandlingsanleggene plikter å redegjøre for hvor og hvordan avfallet / sekundærråstoffet bearbeides videre til sluttbruk. Dette registreres i databasen Reptool. Her er inndelingen i ulike produkter langt fi nere databasen gir dermed grunnlag for et komplett bilde av gjenvinningsprosessen. I tabellen nedenfor vises oversikt over sluttbruk i Reptool. Fire hovedgrupper I Reptool fordeles sluttbruken på fi re hovedgrupper: Materialgjenvinning Energigjenvinning Termisk destruksjon Deponi Det er ikke alltid skarpe grenser mellom hovedgruppene. Avfall

8 som destrueres i forbrenningsovner vil f.eks i noen tilfelle tilføre energi til forbrenningsprosessen, mens det i andre tilfelle må tilføres energi for å gjennomføre destruksjon. Termisk destruksjon: kilo (2%) Energigjenvinning: kilo (7%) Energigjenvinning tonn (7 % av samlet mengde) EE-avfall går til energi gjenvinning. Det er hovedsakelig oljebaserte produkter (olje, plast og PU-skum) som gjenvinnes på denne måten. I tillegg er det noe trevirke. Termisk destruksjon tonn (2 % av samlet mengde) av avfallet destrueres i forbrenningsovner. Plast med bromerte fl ammehemmere og restavfall fra metallkverner (shreddere) er viktige bestanddeler i denne delen av avfallet. Deponi: kilo (14%) Figur 2.5: Oversikt over sluttbrukfraksjoner i Reptool, Materialgjenvinning: kilo (77%) Materialgjenvinning tonn mer enn tre fi redeler av EE-avfallet Elretur behandler går til materialgjenvinning. Mesteparten av det som gjenvinnes er metaller (jern, stål, aluminium, kobber mm), men det er også betydelige volumer av plast (2.000 tonn) og CRT-glass (6.000 tonn) som blir gjenvunnet. Deponi tonn (14 % av samlet mengde) legges i deponi. Mesteparten av dette er restavfall fra metallkverner. Gjenbruk I tillegg til retursystemet for avfall, arbeider Elretur med å legge til rette for økt gjenbruk av deler fra EE-materiell. Det er etablert returordninger for tonerkassetter, og i 2006 kjøpte Elretur seg inn i selskapet Alternativ Data AS med 51 % som arbeider med ombruk av dataprodukter. 8

9 3. Miljøregnskapet Innhold i dette kapitlet Med utgansgpunkt i varestrømmene slik de er beskrevet i kapittel 2, der vi i dette kapitlet nærmere på miljøeffekter av Elreturs virksomhet: I avsnitt 3.1 gjennomgås Elreturs arbeid med sanering av miljøgifter og klimagevinster knyttet til sanering av KFK-gasser. I avsnitt 3.2 beregnes energi- og klimagevinster knyttet til gjenvinning av avfall, I avsnitt 3.3 gjennomgås avfallstransportene nærmere med sikte på å kartlegge omfanget av forurensning og eksterne kostnader knyttet til denne aktiviteten. I avsnitt 3.4 ser vi på variasjoner i energi- og klimagevinster mellom ulike hovedgrupper av avfall. Innstat og Reptool grunnstamme i miljøregnskapet Grunnstammen i miljøregnskapet er varestrømmene slik vi fi nner dem i Innstat og Reptool. Ved utarbeidelse av miljøregnskapet og miljøregnskapsmodellen, bearbeides data med sikte på å: a) Kartlegge ressursbruk i Elretursystemet, bl.a undersøke om det er eksterne kostnader (f.eks knyttet til transport) som bør inkluderes i et miljøregnskap. Dersom det er slike størrelser som bør inngå i modellen, legges disse på som faktorer knyttet til den/de prosesser som berøres. b) analysere eksterne kostnader / energiforbruk / forurensning ved Elreturs energi- og materialgjenvinning sammenliknet med tilsvarene ved produksjon av primærråvarer. Disse regnes pr. enhet output fra Reptool modellen gir direkte kobling tilbake til volum av ulike typer avfall. c) etablere koblinger (faste koeffi sienter) mellom output fra Reptool og input til Innstat slik at mengden av ulike sluttprodukter fra Reptool blir en direkte funksjon av mengden av ulike avfallsmangder levert til Innstat. Koblingen gjøres i to trinn: Output fra Innstat (sorterte fraksjoner) bestemmes av input til Innstat (mengder av ulike avfallsgrupper), Output fra Reptool bestemmes av Output fra Innstat. Forutsetter fast sammensetning For å forenkle miljøregnskapet, baseres modellen på faste sammenhenger mellom volum av ulike hovedgrupper til mottaksanleggene og volum av ulike avfallsgrupper fra behandlingsanleggene. Andelen beregnes på grunnlag av data fra InnStat for Framgangsmåten påvirker ikke kvaliteten på aggregerte resultater, men gir noe usikkerhet knyttet til resultatene når vi ser på enkeltgrupper av avfall i avsnitt 3.4. Gjennomsnittskostnader begrenset beslutningsrelevans Det tilgjengelige datagrunnlaget inneholder aggregerte størrelser, dvs at det er mulig å beregne gjennomsnittskostnader og gjennom snittsinntekter ved ulike aktiviteter. Disse størrelsene er vel egnet til å gi et bilde av virksomheten, men ikke særlig relevant i forhold til å vurdere endringer i praksis for ulike deler av Elreturs virksomhet. Både transport og avfallsbehandling er virksomheter som ofte er preget av høye faste kostnader, lave marginalkostnader og fallende gjennomsnittskostnader. Med en slik kostnadsstruktur har informasjon om gjennomsnittskostnad for et gitt volum begrenset verdi. Tallene som presenteres i dette avsnittet må vurderes i lys av dette. 3.1 Forsvarlig behandling av miljøgifter Miljøgifter kan føre til irreversible skader Miljøgifter er kjemikalier som er lite nedbrytbare, kan hope seg opp (akkumulere) i levende organismer og er giftige. Begrepet giftig omfatter i denne sammenheng også langtidsvirkninger som kreft, reproduksjonsskader og arvestoffskader. Miljøgifter kan føre til irreversible skader både på miljø og helse. Svært lite nedbrytbare stoffer kan spres over store avstander, også til andre deler av jordkloden, og kan på den måten ende opp i sårbare områder som Arktis. Føre var - prinsippet og direktiver og regelverk Norge har ambisiøse målsettinger innenfor kjemikaliepolitikken og bygger politikken på føre var-prinsippet; Det skal iverksettes tiltak for å redusere eller eliminere en identifi sert konkret trussel fra kjemi kalier selv om kunnskapsgrunnlaget er usikkert. Bruk av farlige stoffer og miljøgifter i elektrisk og elektronisk utstyr reguleres i et eget EU-direktiv, det såkalte RoHS-direktivet (Directive 2002/95/EC on the restriction of the use of certain hazardous substances in electrical and electronic equipment). RoHS-direktivet ble implementert i Norge 1.juli RoHSdirektivet har forbud mot bly, kvikksølv, kadmium, seksverdig krom og to grupper bromerte fl ammehemmere; Poly-Bromerte Bifenyler (PBB) og Poly-Bromerte Difenyl-Etere (PBDE) i elektriske og elektroniske produkter. For enkelte bruksområder er det vedtatt unntak. SFT har utarbeidet et forslag til revidert vedlegg til produktforskriften som harmonerer med RoHS-direktivet. I tillegg trådte EUs nye kjemikalieregelverk REACH ( Registration, Evaluation, Authorisation of CHemicals ) i kraft i EU 1. juni REACH forordningen har vært sendt på høring i Norge, og en norsk oversettelse av REACH er klar i løpet av nærmeste framtid. 9 Formålet med REACH er å skaffe mer kunnskap om et større antall kjemiske stoffer, og begrense bruken av de mest skadelige

10 stoffene slik at mennesker og det ytre miljøet får bedre beskyttelse. I tillegg får industrien i EØS-området mer ansvar for sine kjemikalier. REACH vil ha en implementeringsperiode på inntil 11 år, og full nytte av regelverket vil derfor tidligst bli synlig fra Miljøgifter i EE-produkter EE-produkter inneholder ofte fl ere komponenter med innhold av miljøskadelige stoffer som kvikksølv, kadmium, krom, halogenerte stoffer som KFK, PCB, PVC og brommerte fl ammehemmere. Asbest og arsen er andre stoffer som brukes i ulike EE-produkter. For farlig avfall gir avfallsmengden isolert sett begrenset informasjon om verdien av forsvarlig håndtering av avfallet. Kvikksølv og PCB utgjør langt mindre mengder målt i innsamlet avfall, men er på grunn av skadepotensialet - likevel vel så viktig å håndtere forsvarlig. Høy andel gjenvinnes Mer enn 70 % av det farlige avfallet går til materialgjenvinning eller energigjenvinning, 20 % går til termisk destruksjon, mens under 10 % legges i deponi. 10 Kostnadskrevende behandling Miljøsanering, eller identifi sering og sortering av miljøfarlige elementer fra EE-avfallet krever manuell demontering og er dermed en kostnadskrevende prosess. Risikoen og konsekvensene som følger av spredning av miljøgifter forsvarer kostnadene ved miljøsaneringen. Lønnsomt for produsentene Alternativet til en forsvarlig miljøsanering vil være forbud eller strengere restriksjoner på bruk av miljøgifter i EE-produkter. Manglende substitutter ville på kort sikt kunne gi dårligere og dyrere produkter. Omdømmemessig må det også betraktes som et pluss at EE-næringene tar ansvar for miljøgiftene i egne produkter. Mengde farlig avfall Av totalt tonn EE-avfall ble det i 2007 sortert ut og behand let tonn (5 %) farlig avfall. En stor del (44 %) av det farlige avfallet var plast med brommerte fl ammehemmere. Det er også betydelige mengder av urenset CRT-glass fra TV- og dataskjermer og kretskort fra ulike produkter. KFK-gasser, forbudt siden Forsvarlig håndtering av KFK-gasser fra kuldemøbler utgjør en viktig del av Elreturs virksomhet. KFK-gasser er skadelige for ozon-laget og er også skadelige klimagasser. De variantene av KFK-gassene som har vært brukt i kuldemøbler er (KFK R11 som ble brukt i isolerende skum) til (KFK R12 brukt i kjølekretser) ganger så skadelige klimagasser som CO 2. KFK-gasser har ikke vært tillatt brukt eller produsert siden Likevel inneholder fortsatt en stor andel av kuldemøblene som kasseres disse gassene. 90 tonn KFK gir besparelse tilsvarende tonn CO 2 Totalt ble det i 2007 samlet inn 113 tonn KFK-gasser, fordelt med 80 tonn R11 og 33 tonn R12. Dette tilsvarer årlige klimautslipp på over tonn. KFK-gasser inngår ikke i Kyoto-protokollen, men klimautslippene som spares gjennom Elreturs innsats for håndtering av KFK-gasser tilsvarer mer enn 1 % av Norges samlede utslipp av CO eller om lag 10 % av utslippene fra personbiler. Mengde (kg) Behandling Plast med brommerte fl ammeh Energigjenv. (75%) / term.destruksjon Urenset CRT-glass Materialgjenv, noe til deponi. Kretskort Material- og energigjenv. Olje Termisk destr. (85 %), energigjenv. Batterier Materialgj., term. destr og deponi KFK-gasser fra kuldemøbler Termisk destruksjon Tonerkassetter Ombruk (60 %), destruksjon og gjenv. Asbest Deponi Kondensatorer med PCB eller PCT Materialgjenv, term. destr. og deponi Komponenter med beryllium Deponi NH3-gass Deponi Komponenter med kvikksølv Deponi LCD-skjermer med lyskilde Materialgjenv. (75 %) og termisk destr. Kvikksølvlampe fra LCD-skjerm 458 Termisk destruksjon Miljøfarlige kondensatorer uten PCB 386 Termisk destruksjon Tabell 3.1: Oversikt over mengder av ulike typer farlig avfall behandlet i Se vedlegg 1 for nærmere omtale av ulike gassers klimavirkninger. 5 Kilde: Norges samlede utslipp av CO2 utgjorde i ,5 millioner tonn (utslipp som omfattes av Kyoto-protokollen, dvs bl.a uten internasjonale transporter).

11 Basert på dagens kvotepris for CO 2 utslipp (160 kr/tonn), representerer håndteringen av tonn en verdi på 96 mill. kroner. 3.2 Gjenvinning gir redusert forbruk av energi og sparer naturressurser Flere målsettinger I tillegg til å sikre en forsvarlig behandling av miljøgifter (farlig avfall), er det en målsetting av avfallsbehandlingen skal bidra til: reduserte avfallsmengder til deponi mindre forbruk av nye råvarer redusert energiforbruk (og derigjennom mindre utslipp av klimagasser) Høy måloppnåelse oppnås gjennom å legge til rette for høy gjenvinningsandeler for avfallsfraksjonene. salgsverdien av avfallsfraksjonene utgjorde gjennomsnittlig 0,68 7 kr pr. kilo. Verdien ved avsetning varierer mellom ulike avfallsgrupper ved levering fra behandlingsanlegg. Høyest verdi har avfallsgrupper som inneholder en stor andel edle metaller (bl.a kretskort og kobberspoler fra TV-monitorer). I den andre enden av skalaen fi nner vi bl.a kondensatorer, kvikksølvholdige komponenter og KFK-gasser som har negativ pris levert fra behandlingsanlegg. Jern og stål Jern og stål utgjør de viktigste sluttbrukerfraksjon fra behandlingsanleggene og utgjør ca. halvparten av den totale mengden EE-avfall ( tonn). Dette utgjør i underkant av 5 % av alt metallskrap som gjenvinnes i Norge. Utslippsbesparelsen ved gjenvinning er beregnet til mellom 1,1 og 1,3 kilo CO 2 pr kilo jern eller stål 8. Samlet CO 2 besparelse ved Elreturs gjenvinning av jern og stål er beregnet til tonn pr. år. Ved materialgjenvinning spares energi fordi omsmelting av metallskrap og brukt glass krever mindre energi sammenliknet med smelting av jomfruelig materiale. Ved energigjenvinning utnyttes energien i avfallet i stedet for at dette går til deponi. Foredling bidrar til å dekke kostnader ved avfallsbehandlingen Ved siden av miljøaspektet, bidrar foredlingen av avfallet til nye råvarer også til å dekke deler av kostnadene ved avfallsbehandlingen. Netto inntekter ved salg til sluttdisponering dekker fortsatt bare en beskjeden andel (mindre enn 25 %) av samlede kostnader ved Elreturs avfallsbehandling, men for enkelte typer avfall er andelen betydelig høyere. Økende verdi på avfallsfraksjoner er grunnleggende positivt, men øker også faren for at avfall håndteres utenfor det organiserte retursystemet, noe som reduserer sikkerheten for forsvarlig behandling av miljøgifter. Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Plast, Materialgjenvinning Plast, energigjenvinning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 3.2: Sluttdisponering av avfallet, fordeling på hovedgrupper. Aluminium Fordi råaluminium er svært energikrevende å produsere, er energibesparelsen ved gjenvinning langt høyere enn for jern og stål. Det regnes med en CO 2 besparelse på 10 kilo pr. kilo skrapaluminium. I 2007 ble det gjenvunnet ca tonn aluminium i Elretursystemet. Dette gir dermed tonn spart CO Behandling og avsetning Brutto kostnader 6 knyttet til behandling av avfallet utgjorde i 2007 ca. 1,11 kroner pr. kilo avfall. Med fratrekk for referanseverdien av fraksjonene (0,34 kroner pr. kilo avfall), er gjennomsnittlig avtalt behandlingspris 0,77 kroner pr. kilo. Brutto behandlingskostnad er høyest for de produkter som inneholder størst andel farlig avfall (kuldemøbler med KFK, datamonitorer og fjernsynsapparater) og lavest for produkter med lite farlig avfall og stort innslag av metaller (kuldemøbler uten KFK, andre store hvitevarer). Økende verdi ved sluttbruk gir reduserte (netto) kostnader I henhold til inngåtte avtaler dekkes ca. 30 % av behandlingskostnadene av inntekter ved avsetning av fraksjonene til sluttbruk. I 2007 ble det oppnådd vesentlig høyere priser bl.a for metaller Kobber Sammenliknet med andre metaller, er energimengdene som går med til å framstille primærkobber store. Pr kilo gjenvunnet kobber oppnås dermed en CO 2 besparelse på 20 kilo. Med noe over tonn gjenvunnet kobber, er klimabesparelsen ca tonn pr. år. Andre metaller Elretur besørger også gjenvinning av mindre kvanta av bly og kvikksølv, samt noe større kvanta som rubriseres som andre metaller. For disse metallene forutsetter vi i beregningene samme energi- og klimabesparelser som for jern og stål, dvs 1,2 kilo spart CO 2 pr kilo gjenvunnet metall. Med denne forutsetning 6 Brutto kostnader = avtalt behandlingspris + referansepris (nivå 0) for fraksjoner levert fra behandlingsanleggene. 7 I praksis er dette tallet noe for høyt, da det bl.a baseres på verdien etter at gruppen Andre metaller er sortert til rene metaller. Kostnadene ved denne sorteringen er ikke inkludert i behandlingsprisen Elretur betaler. 8 Forutsetninger hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning (Bergfald&Co AS) som igjen baseres på arbeider utført bl.a av Återvinningsindustrierna i Sverige.

12 12 beregnes en besparelse på tonn CO 2 pr år ved gjenvinning av andre metaller. Glass Mesteparten av glasset som gjenvinnes innenfor retursystemet for EE-avfall er CRT-glass fra fjernsyns- og dataskjermer. Dette glasset inneholder miljøgifter som gjør at det bare kan gjenbrukes i tilsvarende produkter. I smelteprosessen oppnås en klimabesparelse på 0,6 kilo CO 2 pr kilo glassavfall. Med tonn CRT glass gjenvunnet, oppnås dermed tonn spart CO 2. Trevirke Det håndteres også mindre mengder trevirke innenfor Elretur. Dette avfallet går til energigjenvinning. Energigjenvinning av trevirke bidrar til reduserte klimautslipp både fordi vi unngår forbrenning av oljeprodukter (1,34 kilo CO 2 pr kilo trevirke) og fordi vi unngår metanutslipp (0,6 kilo CO 2 pr kilo trevirke) som følger av deponering (forråtnelse) av trevike. Volumene av trevirke er beskjedne 112 tonn pr. år, dvs at også klimabesparelsen fra gjenvinning av trevirke er marginal tonn CO 2, tilsvarer 27 mill. kroner Samlet bidrar spart energiforbruk ved gjenvinning til en reduksjon i CO 2 -utslipp på tonn pr. år (forutsatt bruk av olje i smelte prosessene). Med en kvotepris på 160 kroner / tonn, tilsvarer dette en verdi på 27 mill. kroner pr. år. Denne verdien refl ekteres (i hvert fall delvis) i prisene på skrap, fordi smelteverk i land som omfattes av Kyotoavtalen må dekke sitt energiforbruk gjennom kjøp av utslippskvoter 9. Fordi vi ikke kan regne med sparte utslipp ved forbrenning av plast (som gir samme utslipp som forbrenning av fyringsolje), er nesten hele utslippsreduksjonen knyttet til materialgjenvinning Transport fra mottak til behandlingsanlegg Energigjenvinning Materialgjenvinning KFK-gasser Figur 3.3: Oversikt over CO 2 - besparelser i retursystemet, Klimautslippene ved transport er beskjedne sammenliknet med gevinstene ved materialgjenvinning. I fi gur 3.3 vises samlede CO 2 - besparelser ved gjenvinning sammenliknet med utslippene knyttet til transport av avfallet fra mottak til behandlingsanlegg. Av fi guren går det fram at energi- og klimabesparelsen som oppnås gjennom gjenvinning av glass og metaller langt overstiger transportutslippene (se avsnitt 3.3). Bidraget fra energigjen vinning og redusert mengde til deponi er beskjedne. 700 mill. kwh spart energi Samlet tilsvarer energimengdene som spares ved Elreturs gjenvinning av energi og materialer nærmere 700 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for ca husholdninger, men utgjør samtidig ikke mer enn ca 0,7 % av det årlige forbruket av elektrisitet i Norge. 3.3 Avfallstransport Avtaler med transportører sikrer innhenting av avfall fra mottaksstasjoner til behandlingsanlegg Avfallsbehandlingen i Elretursystemet genererer store mengder transport. Transportørene som inngår avtaler med Elretur har ansvar for å hente avfall på defi nerte hentesteder (totalt ca i Norge) og bringe det til behandlingsanlegg. Store variasjoner i godtgjørelse til transportørene Transportørene som frakter avfall fra mottak til behandlingsanlegg mottar en godtgjørelse for dette arbeid pr. kilo avfall som tran sporteres. Godtgjørelsen pr. kg avfall varierer. Dette refl ekterer at kostnadene ved returordningen varierer mellom ulike områder og at forskjeller i transportkostnader er en vesentlig årsak til dette. 1,9 mill. liter diesel og tonn CO 2 For å anslå energiforbruket ved transport av avfallet er det gjort en henvendelse til et utvalg av transportselskapene som har inngått avtaler med Elretur. De tre selskapene som er undersøkt står for 25 % av innsamlet avfallsmengde og 36 % av kostnadene knyttet til innsamling av avfallet. Dette refl ekterer at selskapene som har gitt opplysninger hovedsakelig opererer i grisgrendte områder og dermed transporterer avfallet over lengre avstander. Basert på opplysningene fra de tre selskapene, anslås et gjennomsnittlig forbruk av diesel på 25 liter pr. tonn innsamlet avfall. Med tonn avfall innsamlet, tilsvarer dette 1,87 mill. liter diesel pr. år som igjen gir et utslipp på ca tonn CO 2. Sammenliknet med de besparelsene som oppnå gjennom forsvarlig behandling av KFK-gasser og ved omsmelting av metallskrap, er energiforbruk og utslipp knyttet til transport av avfallet marginale størrelser. 9 De fl este smelteverk er tildelt gratiskvoter, men må kjøpe tilleggskvoter ved høyere forbruk og har tilsvarende muligheter til å selge kvoter ved lavere forbruk.

13 Transport fra behandlingsanlegg til gjenbruk begrenset oversikt Etter sanering av miljøgifter og sortering ved behandlingsanleggene, fraktes de fl este fraksjoner videre for sluttbehandling (gjenvinning, destruksjon, deponering). For disse transportene vet vi bare hvilket land avfallet er transportert til, ikke hvordan transportene er utført eller kostnadene ved å gjennomføre transportene. Mye av de lange avfallstransportene foregår med skip, noe også med bil eller bane. Det er lave eller ingen miljørelaterte avgifter rettet mot internasjonale transporter. Det betyr at det ikke kompenseres for eksterne effekter og at vi har ukorrigerte eksterne kostnader forbundet med transportene. Eksempler I dette avsnittet gjennomgås eksempler fra enkelte av de viktigste hovedgrupper av avfall Store hvitevarer tonn, 36 % av avfallsmengden Målt i vekt er storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer den største hovedgruppen av EE-avfall. Av fi gur 3.4 går det fram at sluttdisponeringen av denne hovedgruppen i store trekk tilsvarer sluttdisponeringen av avfall fra småapparater og kuldemøbler med KFK; høy andel av metaller, lav andel av glass og plast. Fordi internasjonale transporter ofte er energieffektive (store volumer, transport med skip) og fordi produksjon basert på nye råvarer ofte genererer transport av større volumer, inkluderes ikke anslag på energibruk ved transport fra behandlingsanleggene i miljøregnskapet. 3.4 Regneeksempler for ulike EE-produkter Sammenheng mellom sluttprodukt og mottak av avfall Elretur dokumenterer sammensetningen av varestrømmene på tre nivåer: A. Ved avfallsmottak hvor avfallet sorteres på hovedgrupper (jfr. tabell 2.2) B. Ved leveranser fra behandlingsanlegg hvor avfallet fordeles på avfallsgrupper C. Ved sluttdisponering slik det er dokumentert i Reptool. For å kunne belyse miljøeffekter av avfallsbehandlingen for de enkelte hovedgrupper av avfall, er det forutsatt faste sammenhenger mellom A og B (mengden av ulike avfallsgrupper defi neres av mengden av ulike hovedgrupper avfall til mottakene) og mellom C og B (fordelingen på ulike typer sluttdisponering bestemmes av mengder av avfallsgrupper fra behandlings anlegg). Muliggjør beregning av miljønytte for hver hovedgruppe av avfall Ved å koble de to etablerte sammenhengene, kan vi beregne volum av sluttprodukter fra Reptool direkte på grunnlag av mottatte avfallsmengder. Dermed kan vi også se hvordan sammensetningen mellom ulik sluttbruk (materialgjenvinning, energigjenvinning, destrukajon og deponi) varierer mellom ulike hovedgrupper avfall, og vi kan fi nne variasjoner i spart energiforbruk og CO 2 -utslipp. Tilsvarende kan vi også identifi sere forskjeller i behandlingskostnader og verdi av avfallet til sluttdisponering mellom avfallsgruppene. Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Plast, materialgjenvinning Plast, energigjenvinnning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi Figur 3.4: Oversikt over behandling av avfall fra storkjøkkenprodukter og andre store hvitevarer sammenliknet med annet EE-avfall. Lave behandlingskostnader og god verdi ved levering til sluttdisponerin Store volumer, høyt innhold av metaller og begrenset innhold av miljøgifter gjør at kostnadene ved behandling av denne avfallsgruppen er beskjedne og det oppnås priser ved levering til sluttdisponering av avfallet som ligger klart over gjennomsnittet. Viktig del av retursystemet Basert på gjennomsnittsbetraktninger er denne avfallsgruppen nær ved å dekke egne kostnader. Dette gjør at andre aktører kan fi nne det attraktivt å overta deler av dette avfallet. For Elretur er det viktig å beholde avfallet innenfor retursystemet, fordi det i alle ledd er faste kostnader. Økte volumer bidrar til reduserte gjennomsnittskostnader Kuldemøbler med KFK Store hvitevarer Gjennomsnitt EE-avfall 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 20 % av EE-avfallet Sanering av KFK-gasser fra kuldemøbler er en viktig del av Elreturs virksomhet og det ble i 2007 behandlet ca tonn kuldemøbler med KFK. Dette tilsvarer 20 % av avfallsmengden. 13

14 I fi gur 3.5 vises hvordan sluttbruken av kuldemøbler med KFK fordeles på hovedgrupper. Av fi guren går det fram at andelen metaller er noe høyere enn gjennomsnittet, mens andelen av glass, plast og avfall til deponi og destruksjon er lavere enn gjennomsnittet. Likevel er salgsverdien for dette avfallet (levert fra behandlingsanleggene) klart lavere enn gjennomsnittet for alt EE-avfall. Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Plast, materialgjenvinning Plast, energigjenvinnning Annet avfall, energigjenvinning Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Annet avfall, destruksjon Fjernsynsapparater Gjennomsnitt EE-avfall Annet avfall, deponi 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% Figur 3.6: Oversikt over behandling av avfall fra fjernsynsapparater sammenliknet med annet EE-avfall. Plast, materialgjenvinning 14 Plast, energigjenvinnning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi Kuldemøbler med KFK Gjennomsnitt EE-avfall 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 3.5: Oversikt over behandling av avfall fra kuldemøbler sammenliknet med annet EE-avfall. KFK-gasser; kostbart å sanere, men verdifullt for samfunnet Fjerning av KFK-gasser bidrar til høye kostnader ved sanering av miljøgifter for denne avfallsgruppen. Avtalt behandlingskostnad er over dobbelt så høy som gjennomsnittet for alt EE-avfall. Nødvendig for å oppnå krav til gjenvinning Gjenvinning av CRT-glass er kostbart. Samtidig utgjør slikt glass en stor andel av vekten på fjernsynsapparatene. Gjenvinning av glasset er derfor nødvendig for å oppnå så høy andel gjenvinning som kreves Småapparater Småapparater utgjør ca 5 % av EE-avfallet. Av fi gur 3.7 går det fram at disse apparatene i gjennomsnitt inneholder relativt mye metaller og lite glass. Andelen som går til deponi er noe høyere enn gjennomsnittet. Samtidig kan gevinsten av sparte CO 2 utslipp verdsettes til 6,75 kroner pr. kilo avfall, dvs mer enn 3 ganger kostnaden ved avfallsbehandlingen. Det betyr at fjerningen av KFK-gassene har meget god samfunnsøkonomisk lønnsomhet Fjernsynsapparater Høy andel glass Fjernsynsapparater utgjorde drøyt tonn (12 %) av EEavfallet som ble innsamlet og behandlet i Sammenliknet med annet EE-avfall inneholder fjernsyn en høy andel CRT-glass og plass, mens andelen av metaller er klart under gjennomsnittet. Høye kostnader, lave inntekter Også for fjernsynsapparater er kostnadene ved behandling høye. I tillegg er det nødvendig å betale for å sikre en forsvarlig sluttdisponering (gjenvinning) av CRT-glasset slik at sluttdisponeringen av avfall fra fjernsynsapparater har en kostnad på 0,16 kroner / kilo (mot en inntekt på 0,68 kroner / kilo for alt avfall). Jern og stål Kobber Aluminium Andre metaller Glass Plast, materialgjenvinning Plast, energigjenvinnning Annet avfall, energigjenvinning Annet avfall, destruksjon Annet avfall, deponi Små husholdningsapparater Gjennomsnitt EE-avfall 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% Figur 3.7: Oversikt over behandling av avfall fra småapparater sammenliknet med annet EE-avfall. Gjennomsnittlige kostnader Behandlingskostnadene for småavfall ligger svakt over gjennomsnittet for alt EE-avfall, men prisene som oppnås ved levering til sluttdisponering ligger også noe over gjennomsnittet slik at denne ulempen oppveies.

15 4. Oppsummering Forsvarlig håndtering er viktigste oppgave Forsvarlig håndtering av miljøgifter er Elreturs viktigste samfunnsoppgave. Norge har ambisiøse målsettinger innenfor dette området og også innenfor EU stilles det stadig strengere krav til redusert bruk av miljøgifter i produksjonsprosesser og forsvarlig behandling av giftholdig avfall. beregnes til 120 mill. kroner, dvs i nærheten av de samlede kostnadene ved retursystemet for EE-avfall. Håndtering av KFK-gasser står for mesteparten av utslippsreduksjonen (tilsvarende tonn), men gjenvinning av metaller bidrar også i betydelig grad ( tonn) til beregnet reduksjon...og vil fortsatt være det i mange år framover Selv med en målrettet innsats for å eliminere de mest skadelige stoffene og redusere bruken av andre miljøgifter, vil det i overskuelig framtid være behov for en avfallshåndtering hvor det brukes ressurser på forsvarlig håndtering av ulike miljøgifter. Det er fl ere grunner til dette: Krav til produktinnhold er skjerpet i takt med økende kunnskaper om skadevirkninger og teknologisk utvikling som muliggjør produkter med redusert innhold av miljøgifter. Bruk av enkelte miljøgifter i EE-produkter aksepteres fortsatt fordi dette gir lavere kostnader og bedre produkter enn det som (med dagens teknologi) er mulig uten bruk av miljøgifter. Store kostnader, men vesentlig større nytte Samfunnets kostnader ved forsvarlig håndtering av EE-avfallet er betydelige, men likevel beskjedne i forhold til verdien av de produktene som avgiftsbelegges. Elretur sorterte ut og behandlet i alt tonn farlig avfall i Dette tilsvarer 5 % av samlet avfallsmengde. I 2007 oppnådde Elretur mer enn 70 % materialgjenvinning for det farlige avfallet, 20 % gikk til termisk destruksjon mens mindre enn 10 % ble lagt i deponi. Store besparelser i CO2-utslipp fra sanering av KFK-gasser og gjenvinning av metaller. Elretur bidro i 2007 til en samlet reduksjon i utslipp av klima gasser tilsvarende tonn CO2. Med utgangspunkt i kvotepris for utslipp på 160 kroner/tonn kan verdien av utslippsreduksjonen Høy andel av avfallet gjenvinnes 77 % av EE-avfallet (tilvarende tonn) ble gjenvunnet til ny materialer i 2007, mest metaller, men også mye CRT-glass og plast. For ytterligere 7 % av avfallet (5 000 tonn) ble energien utnyttet, hovedsakelig restavfall ( fl uff ) fra metallkverner, renset isolasjonsmateriale fra kuldemøbler og plastmateriale med brommerte fl ammehemmere. Energibesparelse tilsvarende strømforbruk i husholdninger Gjenvinning av skrapmetall gir vesentlige energibesparelser sammenliknet med framstilling av primærmetaller samlet besparelse tilsvarer nærmere 700 mill. kwh elektrisk energi. Dette tilsvarer strømforbruket for norske husholdninger. Omfattende transport Innsamling og behandling av avfallet genererer omfattende transportvirksomhet. Kartlegging av omfanget og energiforbruket ved transport fra avfallsmottak til behandlingsanlegg viser at energiforbruk og eksterne kostnader ved transportene er beskjedne sammenliknet med de miljø- og energigevinstene som oppnås ved avfallsbehandlingen (5.000 tonn CO2-utslipp fra avfallstransport bidrar til tonn sparte CO2-utslipp). Betydelig samfunnsnytte Store deler av miljønytten knyttet til håndtering av EE-avfall er vanskelig å tallfeste fordi utslipp av miljøgifter for en stor del er regulert gjennom forbud og ikke gjennom avgifter. Når nytten knyttet til forhold vi kan tallfeste er på nivå med kostnadene med å drive retursystemet, betyr det at dagens returordning har en god samfunnsøkonomisk lønnsomhet. 15

16 Vedlegg 1: Globalt oppvarmingspotensial En rekke gasser bidrar til klimaendringer. De viktigste er inkludert i Kyotoprotokollen og omfatter bl.a CO2, CH4,N2O, HFK, PFK og SF6. I Kyotoprotokollen er disse gassene veiet sammen i en kurv med en omregningsfaktor som kalles globalt oppvarmingspotensial, forkortet GWP (Global Warming Potential). GWP er beregnet av FNs klimapanel og er vedtatt brukt i forbindelse med opp følging av Kyoto-protokollen. GWP avhenger av hvilken tidshorisont som legges til grunn. Dette har sammenheng med at noen gasser har en kort levetid i atmosfæren, mens andre gasser har en meget lang levetid. Metan har en relativt kort levetid (gjennomsnittlig 12 år), mens PFK har en levetid på mange 1000 år. I Kyoto-protokollen ble det bestemt at GWP beregnet med en tidshorisont på 100 år skulle legges til grunn for beregning av utslipp og oppfyllelse av vedtak om utslippsreduksjoner. I tabell V3.1 vises en oversikt over ulike klimagassers levetid i atmosfære CO2, CH4 og N2O er naturlige drivhusgasser, men hvor konsentrasjonen har økt betydelig i løpet av de siste 200 år som følge av menneskelig påvirkning. De øvrige gassene er industrielt framstilt. KFK11 og KFK12 ble fram til midt på 1990-tallet brukt i kjølekrets (KFK12) og i isolerende skum (KFK11) i kuldemøbler. KFK-gassene har ikke vært tillatt produsert eller brukt siden Hovedårsaken til forbudet var gassens evne til å bryte ned ozon i stratosfæren, men det framgår av tabell V2.1 at gassene også bidrar til global oppvarming. 16 Klimagass Levetid 20 år 100 år 500 år CO2, Karbondioksid CH4, Metan ,5 N2O, Dinitrogenoksyd (lystgass) CFCl3 Triklorfl uormetan (KFK11) CF2Cl2 Diklordifl uormetan (KFK12) HFK Hydrogen Fluor Karbon 14, CF4 Perfl uorkarbon PFK C2F SF6 Svovelheksafl uorid Tabell V1.1: Globalt oppvarmingspotensial (GWP) for gasser som omfattes av Kyotoavtalen.

17 Vedlegg 2: Energiinnhold og sparte CO2-utslipp. Materialgjenvinning og energigjenvinning bidrar til å redusere behovet for bruk av primærmateriale og primærenergi. Gjenvinning kan derfor også bidra til reduserte utslipp av klimagasser. For metaller er beregnet gjenvinningsgevinst primært knyttet til at det forbrukes vesentlig mindre energi ved omsmelting av skrapmetall (sekundærmetall) sammenliknet med den energien som medgår til framstilling av primærmetaller. Vi har ikke funnet gode datakilder for energibesparelser ved gjenvinning av bly eller kvikksølv. Mengdene av disse metallene er beskjedne. For disse metallene og gruppen Andre metaller som utgjør en langt større mengde - brukes samme verdier som for jern og stål. Ved energigjenvinning av trevirke og plastmateriale frigjøres CO2. Energiinnholdet i plast er omtrent det samme som i fyringsolje, vi regner derfor ikke spart CO2 av energigjenvinning av plast. Vi kan likevel regne med en energibesparelse, siden det brukes gjenvunnet i stedet for primær energi. For trevirke er situasjonen en annen, fordi kretsløpet for trevirke er kortere. Når gjenvunnet tre erstatter olje regner vi derfor både med spart energi og spart CO2 selv om det også er CO2 utslipp ved forbrenning av trevirke. For tre oppnås også en tilleggsbesparelse fordi en ved forbrenning unngår metanutslipp som følger av råtnende trevirke. Omregningsfaktorer: 1 liter olje = 10,3 kwh = 2,66 kilo CO2 1 kilo olje = 1,165 liter olje = 12 kwh = 3,1 kilo CO2 1 kilo CO2 tilsvarer dermed 3,87 kwh Spart energi pr. kilo (kwh) Kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet Jern 4,4 1,2 Stål 4,4 1,2 Kobber Aluminium Bly 4,4 1,2 Kvikksølv 4,4 1,2 Andre metaller 4,4 1,2 Materialgjenvinning Energigjenvinning Plastikk energigjenv. 7,7 0,0 (2,0) Plastikk materialgjenv. 7 1,75 Glass 2,3 0,6 Deponi 10 Trevirke 7,9 1,34 0,7 17 Tabell V2.1: Beregnet spart energi og sparte CO2-utslipp. (Sparte CO2-utslipp beregnet under antagelse om at besparelser reduserer forbruket av oljebasert energi) Besparelsen her gjelder reduserte utslipp av metan fra deponi dersom avfallet ikke var blitt gjenvunnet. 11 Tallene for kilo spart CO2 pr. kilo gjenvunnet kilo avfall i tabellen er hentet fra rapporten Klimanytte av gjenvinning utarbeidet av BergfaldCo på oppdrag fra Norsk Industri, Norsk returmetallforening og Norsk returpapirforbund. Denne rapporten henter igjen informasjon fra en rekke kilder.

18 Vedlegg 3: 18 Modell for kalkulering av energibruk og eksterne kostnader Elretur dokumenterer varestrømmene fra mottak via transport og bearbeiding til deponi, gjenvinning eller ny bruk. Pirinsippet er at det skal kunne redegjøres for at farlig avfall er destruert eller deponert på en forsvarlig måte og at det skal dokumenteres. Mottaksstasjoner: Mottaksstasjoner for EE-avfall drives av kommuner og tilknyttede EE-bedrifter. Forbrukerne leverer selv avfallet til mottaksstasjonene, disse sorterer og lagrer disse (ofte i containere utlånt av Elretur), før Elretur sørger for avhenting. Det er ikke noe økonomisk oppgjør verken mellom Elretur og mottaksstasjonene eller mellom mottaksstasjonene og forbrukerne. Avhengig av råvarepriser, vil deler av EE-avfallet kunne ha en økonomisk verdi som gjør at det ikke leveres inn til mottaksstasjonene. Fordelen med dette er selvsagt at det øker muligheten for at varene blir gjenbrukt på best mulig måte, ulemper er at det blir vanskeligere å sikre at miljøfarlige bestanddeler blir sanert på en forsvarlig måte og det kan væreøkonomisk ugunstig dersom Elretur også kunne hatt en økonomisk gevinst ved å motta avfallet. Ved henting av avfallet blir avfallet veid og sortert etter grupper (Eksempler på grupper EE-avfall: Små husholdningsapparater, Medisinsk utstyr, Datamonitorer ). I modellen for kalkulering av energiforbruk og eksterne kostnader lar vi Xi betegne mengden av inngående varestrømmer for avfallsgruppe i. Volumene registreres i Innstat. Behandlingsanlegg: Ved behandlingsanleggene demonteres varene og sorteres/ bearbeides til ulike avsetningsgrupper. Dette er dels ulike kategorier miljøfarlig avfall som krever spesiell behandling, dels er det mer eller mindre homogene varer som går til energigjenvinning eller til videre bearbeiding (materialgjenvinning). Eksempler på avsetningsvarer er Asbestholdige komponenter, kretskort, CRT-glass med fl uorisert belegg. Gjennom avtaler med behandlingsanleggene, kjenner Elretur verdien av alle avsetningsvarer idet de forlater behandlingsanlegget. I dette arbeidet lar vi Yj betegne mengden av utgående varestrømmer for avsetningsvare nr. j. Mengden Yj (f.eks kretskort) bestemmes av hvor store mengder Elretur mottar av ulike typer avfall ( Xi ) og av hvor stor vektandel av ulike typer mottatt avfall (f.eks datamonitorer). Dersom vi kan forutsette at kretskort utgjør en bestemt vektandel av datamonitorer og av andre avfallsprodukter, og vi defi nerer disse andelen som αij, kan mengden av vare nr. j anslås beregnes som summen av mottatt avfallsmengde av de i ulike produkter multiplisert med vektandelen vare j utgjør av mottatt avfalssprodukt nr. i. Lar vi αij betegne vekt andelene av mottatt avfall av type i som bearbeides til avsetningsvare nr. j, kan mengden av vare j anslås ved formelen: (i) Yj = Σi αij * Xi (hvor Σi indikerer at det summeres over alle de (i) ulike typer avfall som mottas) Gjennom avtaler med eierne av behandlingsanleggene kjenner Elretur både mengden av de enkelte varene som avsettes fra behandlingsanleggene, og verdien den enkelte vare har på avsetningstidspunktet. Enkelte varer (f.eks ulike typer metaller) har en positiv verdi, mens andre (bl.a varer som må destrueres eller deponeres) vil ha en negativ verdi på avsetningstidspunktet. Lar vi vj betegne verdien for vare nr. j, kan samlet verdi ved avsetning av varene skrives som (ii) V = Σj vj * Yj Videre bearbeiding: Som illustrert i fi guren, leveres varene fra behandlingsanlegg dels til sluttbruk (deponi, destruksjon, energigjenvinning), dels blir de levert til videre bearbeiding. Elretur har et ansvar for at denne videre bearbeidingen skjer på en forsvarlig måte og varestrømmene fra behandlingsanleggene til sluttbruk følges slik at Elretur har kunnskap om hvor varene leveres og til hvilket formål. Disse fysiske varestrømmene registreres i databasen Reptool. Elretur har ingen oversikt over hvilken verdi varene har ved endelig sluttbruk. I Reptool er det defi nert en rekke ulike varer

19 (ulike metaller, fl ere kvaliteter innenfor hvert metall etc.). På samme måte som det er mulig å defi nere sammenhenger mellom volum av de ulike avfallsproduktene Elretur mottar og volum av de ulike varene som avsettes fra behandlingsanleggene, er det også mulig å defi nere sammenhenger mellom volum ut fra behandlingsanleggene og mengder av ulike varer slik de defi neres i Reptool. Lar vi Zk betegne mengden av vare nr. k iht Reptool og Ðjk uttrykke andelen av vare j fra behandlingsanleggene som bearbeides til vare k. (iii) Zk = Σj βjk * Yj (hvor Σj indikerer at det summeres over alle de (j) ulike typer avfall som leveres fra behandlingsanleggene) Sluttdisponering som funksjon av mottatt avfall. Dersom vi kan forutsette faste sammenhenger mellom sluttdisponering og avsetning av ulike varer fra behandlingsanleggene samtidig som vi forutsetter faste sammenhenger mellom varesammensetning ut av, kan vi koble sluttdisponeringen direkte mot de avfallsmengdene Elretur mottar. Dette er det samme som å sette inn for Yj i likning nr (iii) fra likning nr. (i). Vi kan da skrive mengden av vare Zk som: (iv) Zk = Σj βjk * Σi αij * Xi dvs at mengden av vare Zk bestemmes på grunnlag av avfallsmengden for hvert avfallsprodukt Elretur mottar, samt de faste koeffi sientene αij og βjk. Med faste koeffi sienter kan vi dermed etablere enkle sammenhenger som kan gi grunnlag for å fortelle hva som skjer med avfall av ulike typer. For en gitt avfallsgruppe (i = 1), kan dette uttrykkes som (iv b) Zk i =1 = Σj βjk * α1j * X1 dvs at vi kan bruke modellen til å beregne sammensetning av sluttanvendelse for hver enkelt avfallsgruppe. Beregning av spart energi Vare Zk vil ofte være det som kan defi neres som sekundære råvarer (ved materialgjenvinning) eller energien utnyttes ved forbrenning. For sekundære råvarer (spesielt metaller) ligger det energibesparelser knyttet til omsmelting av skrap sammenliknet med smelting av primærmetall. Tilsvarende vil det - for primærmetall være ulemper knyttet til slaggproduksjon og andre eksterne effekter. I miljøregnskapet vil vi forsøke å kartlegge energiinnholdet i de avfallsproduktene som går til forbrenning og energi besparelsen knyttet til omsmelting av skrap i stedet for smelting av primærmetall. Lar vi ek være energiinnhold/energibesparelse for vare k, kan vi skrive brutto energibesparelse, E, som: (v) E = Σk Zk * ek Ved hjelp av øvrige likninger kan vi nå også fi nne brutto energibesparelse pr. kilo avfall mottatt fordelt på ulike avfallsgrupper. Ved hjelp av markedspriser for energi kan vi dermed også fi nne den økonomiske verdien av energibesparelsen. Sparte klimautslipp Klimautslipp knyttes til energibesparelser samt til sparte utslipp av klimagasser (KFK mfl.). Samlet energibesparelse er beregnet (likning (v) ) og vi kan forutsette en fast sammenheng mellom sparte CO2-utslipp og spart energiforbruk. Denne kaller vi γ. Sparte utslipp av klimagasser: her må vi vurdere om vi får best estimater ved å ta utgangspunkt i InnStat eller RepTool. Velges RepTool vil samlet reduksjon i klimagasser, målt som CO2-utslipp (defi nert som C) beregnes ved formelen (vi) C = γ * E + Σk Zk * ck ck er her reduksjon i klimagasser (målt som CO2-utslipp) pr. kilo av de ulike varene i RepTool. 19

20 Norge har fra EE-forskriften ble vedtatt i 1998 vært et forgangsland innen innsamling og miljøsanering av EE-avfall - og vi ligger fortsatt på topp i Europa målt etter innsamlet mengde per innbygger. Regelverket, som nå omfatter hele Europa, har to hovedformål: sikre at helse- og miljøfarlige stoffer som finnes i EE-avfallet blir fjernet og forsvarlig behandlet etter reglene for farlig avfall sørge for at mest mulig av avfallsfraksjonene blir gjenvunnet som råstoff i nye produkter eller energigjenvunnet Elretur har siden retursystemet startet opp i 1999 tatt ovennevnte pålegg på alvor - og Elreturs tilsluttede bedrifter har betalt for denne viktige miljøinnsatsen gjennom miljøgebyrene. Vi har hele tiden visst at det nytter og hvert år dokumentert vår virksomhet gjennom detaljerte, årlige miljørapporter. På oppdrag fra Elretur har Vista Analyse AS for første gang laget en utvidet rapport et miljøregnskap som på en god måte beskriver og dokumenterer hva Elreturs virksomhet betyr for et bedre miljø både på kort og lang sikt. Miljøregnskapet viser at arbeidet vi gjør for våre tilsluttede bedrifter er en viktig faktor i innsatsen som legges ned for et bedre miljø i Norge, ja verden, i dag. Vi er fornøyde med resultatene, men vil allikevel strekke oss for å oppnå enda bedre resultater i årene som kommer. God lesning!

Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem.

Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem. Miljøregnskap 2008 2 Sammendrag Hvorfor miljøregnskap? Elretur arbeider for et velfungerende retursystem for EE-produkter som skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av miljøgifter 2. Minimere avfallsmengden

Detaljer

Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem.

Sammendrag. Miljøregnskapet dokumenterer innsatsen og skal kunne brukes til å formidle betydningen av et godt retursystem. Miljøansvar - i hele Norge ELRETURS MILJØREGNSKAP 2009 2 Sammendrag Hvorfor miljøregnskap? Elretur arbeider for et velfungerende retursystem for EE-produkter som skal: 1. Sikre forsvarlig håndtering av

Detaljer

Forenklet miljøregnskap 2015

Forenklet miljøregnskap 2015 Forenklet miljøregnskap 2015 Fra 2015 var kravet fra myndighetene at 95 % av bilen skal gjenvinnes. Og det klarte vi med god margin! Hele 96,7% av en bil ble tatt hånd om av Autoretur-systemet. Totalt

Detaljer

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas

Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff. Tore Methlie Hagen, Norsas Kartlegging av utfordringene forbundet med shredderfluff Tore Methlie Hagen, Norsas Shredder En effektiv løsning for gjenvinning 8 shreddere for blandet metallholdig avfall, 2 for EEavfall og lignende,

Detaljer

Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato: 31.12.2014

Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato: 31.12.2014 Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato: 31.12.2014 1. Filformat Vi ønsker at data leveres til EE-registeret som semikolonseparert tekstfiler. Hver linje avsluttes med linjeskift(cr/lf).

Detaljer

Gjenvinning av stål og metaller

Gjenvinning av stål og metaller Gjenvinning av stål og Gjenvinning av stål og Vi fremstår i dag som landets ledende aktør innenfor innsamling og behandling av stål, metall og kabel. Vi opererer 21 moderne produksjonsanlegg og har miljøriktige

Detaljer

www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2013

www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2013 wwweeregisteretno EE-registeret Årsrapport 2013 EE-registeret Årsrapport 2013 10042014 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo wwwcowino Dokumentnr 1 Versjon 2 Utgivelsesdato 10042014 Utarbeidet:

Detaljer

96% brukes om igjen. Takk for hjelpen.

96% brukes om igjen. Takk for hjelpen. 96% brukes om igjen. Takk for hjelpen. Miljørapport 2015 Miljørapport 2015 1 MILJØREGNSKAP Et resultat du kan være stolt av! Når 96 prosent av hvert enkelt elektroniske eller elektriske produkt vi samler

Detaljer

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis.

Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Miljøsvin eller ren mat? Miljøgiftene i elektrisk avfall kan skade mennesker og dyr. Det hindrer du enkelt og gratis. Renere produksjon renere produkter Elektriske og elektroniske produkter, også kalt

Detaljer

Saksbehandler, innvalgstelefon Astrid Holte, 55 57 22 22 Vår dato 22.08.2005 Deres dato Vår referanse 2005/9830 Deres referanse SIM Næring AS Eldøyane 5411 Stord Tillatelse til behandling av EE-avfall

Detaljer

Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato:

Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato: Dataimportspesifikasjon for EE-registeret. Returselskaper. Dato: 01.07.2016 1. Filformat Vi ønsker at data leveres til EE-registeret som semikolonseparert tekstfiler. Hver linje avsluttes med linjeskift(cr/lf).

Detaljer

www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2009

www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2009 www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2009 EE-registeret Årsrapport 2009 mai 2010 Norsas AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 40 61 82 00 www.norsas.no Dokumentnr. 1 Versjon

Detaljer

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS

Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS Miljøregnskap ÅRSRAPPORT 2015 RENOVASJONSSELSKAPET FOR DRAMMENSREGIONEN IKS MILJØREGNSKAP RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert

Detaljer

Miljørapport 2001. Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som

Miljørapport 2001. Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som Miljørapport 2001 Utfordring: EE-produkter er fellesbetegnelsen på elektriske og elektroniske produkter som er avhengige av elektrisk strøm eller batteri for å fungere. Når produktene kasseres, oppstår

Detaljer

EE-registeret Årsrapport 2015

EE-registeret Årsrapport 2015 wwweeregisteretno EE-registeret Årsrapport 2015 EE-registeret Årsrapport 2015 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo wwwcowino 15042016 Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato 15042016 Utarbeidet:

Detaljer

Hvorfor miljøregnskap? Autoretur arbeider for et velfungerende retursystem for kasserte kjøretøy som skal:

Hvorfor miljøregnskap? Autoretur arbeider for et velfungerende retursystem for kasserte kjøretøy som skal: Miljøregnskap 2011 Sammendrag Gjenvinning av materialer og forsvarlig håndtering av miljøgifter er Autoreturs viktigste samfunnsoppgaver. Autoretur bidro i 2011 til en samlet reduksjon i utslipp av klimagasser

Detaljer

Vi tar vare på bilen din, når du er ferdig med den!

Vi tar vare på bilen din, når du er ferdig med den! Drømmen om evig liv er nærmere sannheten enn du tror! Vi tar vare på bilen din, når du er ferdig med den! Vi driver miljøsanering i praksis Biler produseres, de lever sitt liv på veien, og de dør. Fra

Detaljer

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering

Økt gjennvinning gjennom bedre sortering GjenVinn prosjektet; status og videre arbeid Økt gjennvinning gjennom bedre sortering Dag Ausen Seniorrådgiver SINTEF Workshop Shredderfluff Oslo, 9. april 2008 4 Trender Rammebetingelser endres Deponiforbud

Detaljer

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2

RfDs avfallshåndtering i 2012 bidro totalt sett til en utslippsbesparelse tilsvarende 96 145 tonn CO 2 MIlJørEGnsKap RfDs miljøregnskap for innsamling og behandling av avfall fra Drammens regionen baserer seg på en modell for konsekvensorientert livsløpsanalyse (LCA). En livsløpsanalyse ser på utslippene

Detaljer

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier

Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EUdirektiv 2006/66/EF om batterier og kasserte batterier Innhold Vurdering av konsekvensene knyttet til implementering av EU-direktiv 2006/66/EF

Detaljer

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as

Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk Ellen T. Halaas, Hjellnes Consult as Veileder for behandling av EE-avfall i energiverk 1. Veilederen 2. Vedlegg til veileder - Kontakter, viktige adresser

Detaljer

Hva skjer med det farlige avfallet?

Hva skjer med det farlige avfallet? Hva skjer med det farlige avfallet? v/gunnar Murvold, RENAS Gunnar Murvold s 1 Utgangspunkt Elektriske produkter inneholder miljøgifter (bl.a. PCB, kadmium, kvikksølv, asbest, bly, bromerte flammehemmere

Detaljer

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier

Forslag til implementering av EUs direktiv om batterier og kasserte batterier Side 1 av 6 Adresseliste Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 8100 Dep, 0032 Oslo Besøksadresse: Strømsveien 96 Telefon: 22 57 34 00 Telefaks: 22 67 67 06 E-post: postmottak@klif.no Internett:

Detaljer

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften)

Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Forskrift om endringer i forskrift om begrensning i bruk av helse- og miljøfarlige kjemikalier og andre produkter (produktforskriften) Hjemmel: Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx. xx. xxxx med

Detaljer

EE-registeret Årsrapport 2012

EE-registeret Årsrapport 2012 wwweeregisteretno EE-registeret Årsrapport 2012 EE-registeret Årsrapport 2012 11042013 COWI AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo wwwcowino Dokumentnr 1 Versjon 1 Utgivelsesdato 11april 2013

Detaljer

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014

Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Tanker om framtiden Haugesund, fredag 19. sept 2014 Gjeldende mål Ny avfallspakke fra EU 2014 Alle råvarer skal i prinsippet gjenvinnes Innen 2020 skal forberedelse til gjenbruk, materialgjenvinning og

Detaljer

EE-registeret 2504 ÅRSRAPPORT

EE-registeret 2504 ÅRSRAPPORT EE-registeret ÅRSRAPPORT 2008 2504 2009 TA-2504/2010 Forord EE-registeret er opprettet for å samle inn, oppsummere og sammenstille data om produksjon, import og eksport av nye EE-produkter, samt data om

Detaljer

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008

Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall. v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Konsekvensene ved bruk av miljøgifter og EE-avfall v/ Gunnar Murvold EBL-seminar i Oslo 31.3.2008 Hva kjennetegner miljøgiftene i EE-produktene Svært gode egenskaper som leder isolator slukke lysbuer stabil

Detaljer

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby

Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif. Avd.dir. Marit Kjeldby Viktige meldinger til farlig avfallsbransjen fra Klif Avd.dir. Marit Kjeldby Hva er de nasjonale målene? Farlig avfall skal tas forsvarlig hånd om og enten gå til gjenvinning eller være sikret god nok

Detaljer

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012

EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475. KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012. av 11. juni 2012 11.5.2017 EØS-tillegget til Den europeiske unions tidende Nr. 29/475 KOMMISJONSFORORDNING (EU) nr. 493/2012 2017/EØS/29/28 av 11. juni 2012 om fastsettelse av nærmere regler for beregning av materialgjenvinningsgrader

Detaljer

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse

URBAN MINING. Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse URBAN MINING Rolf Tore Ottesen Norges geologiske undersøkelse GULLFOREKOMST VED ST. JOHNS FJORDEN PÅ SPITSBERGEN 5 gram gull per tonn fjell gir en drivverdig forekomst TRADISJONELL GRUVEDRIFT GIR STORE

Detaljer

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter

Forbruk og avfall. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter Foto bleie: LOOP Forbruk og avfall Kildesortering: Det er lurt å sortere! Hvis vi er flinke til å sortere avfallet vårt kan det brukes på nytt. På den måten slipper vi å lage nye materialer hver gang.

Detaljer

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES?

MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? ! MILJØGIFTER FINNES I MER ENN DU TROR HVOR SKAL DET KASTES? MENY - ingen roll over MENY - roll over LYSPÆRER SPRAYBOKSER KABLER OG LEDNINGER MALING OG LØSEMIDLER BATTERIER SMÅ EL-APPARATER ELEKTRISKE

Detaljer

Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene?

Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene? Prosessering av EE-avfall greier vi å utnytte alle ressursene? Stena Sanering / sortering av WEEE Fraksjoner og avsetninger Behandlingsprosesser i dag og i fremtiden Hvordan sikre optimal utnyttelse av

Detaljer

Vedlegg I Forskriftsendringer

Vedlegg I Forskriftsendringer Vedlegg I Forskriftsendringer Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). I avfallsforskriften gjøres følgende endringer: Nytt kapittel 3 skal lyde: Kapittel

Detaljer

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Emballasjeavfall. Innholdsfortegnelse.  Side 1 / 5 Emballasjeavfall Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/avfall/avfallstyper/emballasjeavfall/ Side 1 / 5 Emballasjeavfall Publisert 26.8.215 av Miljødirektoratet Emballasjeavfall kan brukes

Detaljer

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss

Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norske utslipp av klimagasser lite i verden, mye på hver av oss Norge bidrar med drøyt en promille av de samlede globale klimagassutslippene. I 07 slapp vi ut nær tolv tonn såkalte CO 2 per innbygger.

Detaljer

Vedlegg 2 Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap. Normativt dokument sjekkliste for sertifisering

Vedlegg 2 Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap. Normativt dokument sjekkliste for sertifisering Vedlegg Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap Normativt dokument sjekkliste for sertifisering Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av Hjemmel

Detaljer

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge

Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen. Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Håndtering av sigevann sett fra avfallsbransjen Norsk Vannforening 03.02.2014 Henrik Lystad Fagsjef Avfall Norge Dagens tema Deponiets rolle etter 2009 Deponiavgiftens «historie» Miljøkostnader fra sigevann

Detaljer

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging

Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging BÆRUM KOMMUNE Folkehelsekontoret Miljørettet helsevern Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Resultat av en kartlegging Tittel: Håndtering av smittefarlig avfall i Bærum kommune Forfatter:

Detaljer

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder

Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Ettermarkedsforum BIL 2011 09.06.11 Lisbeth Solgaard Daglig leder Agenda Stiftelsen Returgass og Isovator AS Sentrale forskrifter F-gassforordningen Kompetansekrav iht F-gassforordningen Stiftelsen ReturGass

Detaljer

Miljøregnskap 2013. Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no

Miljøregnskap 2013. Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no Miljøregnskap 2013 Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no Denne trykksaken tilfredstiller kravene om miljømerket SVANEN Sammendrag Tilgjengeligheten

Detaljer

Vedlegg 2 Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap. Normativt dokument sjekkliste for sertifisering

Vedlegg 2 Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap. Normativt dokument sjekkliste for sertifisering Vedlegg Del C: Kriterier for Krav til sertifisering av returselskap Normativt dokument sjekkliste for sertifisering Nr. Krav som returselskap systematisk skal sikre og dokumentere oppfyllelse av Hjemmel

Detaljer

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter

Mottak og behandling av isolerglass. Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter Mottak og behandling av isolerglass Miljøriktige og kostnadseffektive løsninger for innsamlig og behandling av isolerglassruter 1 Isolérglassruter med PCB, klorparafiner eller ftalater er farlig avfall

Detaljer

Luft og luftforurensning

Luft og luftforurensning Luft og luftforurensning Hva er luftforurensing? Forekomst av gasser, dråper eller partikler i atmosfæren i så store mengder eller med så lang varighet at de skader menneskers helse eller trivsel plante-

Detaljer

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-559 2016 IMPORTØR AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Importørens ansvar Dersom du kjøper elektriske og elektronisk produkter (EE-produkter) fra et land utenfor EØS-området og selger til bedrifter og/eller

Detaljer

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.

Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning. Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06. Kildesortering kontra avfallsforbrenning: Motsetning eller samspill Andreas Brekke, forskningsleder Forebyggende Miljøvern, Østfoldforskning NKF-dagene, 15.06.2010 Østfoldforskning AS Forskningsinstitutt

Detaljer

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet

Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet Miljøansvar som konkurransefortrinn i næringslivet RENAS' Miljøseminar 7. mai 2013 Adm. dir. Stein Lier-Hansen, Norsk Industri Norsk Industri - tall og fakta 2400 medlemsbedrifter 130 000 ansatte i bedriftene

Detaljer

Globale utslipp av klimagasser

Globale utslipp av klimagasser Globale utslipp av klimagasser Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/klima/globale-utslipp-klimagasser/ Side 1 / 5 Globale utslipp av klimagasser Publisert 30.10.2015 av Miljødirektoratet

Detaljer

Miljøregnskap 2014. Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no

Miljøregnskap 2014. Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no Miljøregnskap 2014 Autoretur AS Økernveien 99 Postboks 236, Økern 0510 OSLO firmapost@autoretur.no www.autoretur.no Denne trykksaken tilfredstiller kravene om miljømerket SVANEN Sammendrag Ifølge vilkårene

Detaljer

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O

R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O R I N G V I R K N I N G E R A V K S B E D R I F T A V F A L L O G F I R E T R E N D E R S O M K A N P Å V I R K E U T V I K L I N G E N P Å M E L L O M L A N G S I K T I 2015 bidro medlemsbedriftene til

Detaljer

Miljørapport 2014 EL SIRK

Miljørapport 2014 EL SIRK Miljørapport 2014 Administrasjon Rune Stensli Daglig leder Le Minh Driftsleder Jan Petter Eid Miljø- og Kvalitetssjef Elsirk styre: Tommy Hansen Konsulent Drift - og administrasjon Kristin West Konsulent

Detaljer

9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til

9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til 9459 tonn elektriske verktøy. 11 067 tonn kabler og ledninger. 3827 tonn elektromotorer. Dette er bare noe av elektroavfallet som ble levert til gjenvinning i fjor. Derfor er miljørapporten for 2002 et

Detaljer

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no

22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø. for miljøet. til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 22 Orkla bærekraftsrapport 2012 miljø Ansvar for miljøet Orkla vil redusere energiforbruket og begrense klimagassutslippene til et minimum i alle ledd i verdikjeden. Foto: Colourbox.no 23 De globale klimaendringene

Detaljer

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator

Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Grønt Punkt Dagen 12. Februar 2009 Hva oppnår vi med kildesortering? Miljøkalkulator Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult AS www.mepex.no 1 Er det ett svar? 2 Prosjekt formål, trinn 1 Enkelt verktøy

Detaljer

Nittedal kommune

Nittedal kommune Klima- og energiplan for Nittedal kommune 2010-2020 Kortversjon 1 Klima- og energiplan Hva er det? Kontinuerlig vekst i befolkningen, boligutbygging og pendling gir en gradvis økt miljøbelastning på våre

Detaljer

EE-registeret Årsrapport 2010

EE-registeret Årsrapport 2010 www.eeregisteret.no EE-registeret Årsrapport 2010 EE-registeret Årsrapport 2010 1.mars 2011 Norsas AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 40 61 82 00 www.norsas.no Dokumentnr. 1 Versjon

Detaljer

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger

Skagerak Energi AS. Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Oppgradering av Enger rao4n 2008-01-23 RAPPORT Rapport nr.: Oppdrag nr.: Dato: 616201 21.04.2013 Kunde: Skagerak Energi AS Miljøsaneringsplan for Skagerak Energi,

Detaljer

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver

Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Øivind Spjøtvold Sivilingeniør-Miljørådgiver 1 Kartlegging av farlig avfall Hvorfor og hvordan? Hvorfor Ukontrollert spredning (Ytre miljø) Arbeidsmiljø

Detaljer

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15

Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 Oslo 21.07.15 postmottak@kld.dep.no Tillatelsesnummer 2013.0128.T Klage på avgjørelse hos miljødirektoratet. Endret tillatelse for SAR avd. Averøy om

Detaljer

TILBUDSSKJEMA. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres.

TILBUDSSKJEMA. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall. Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. TILBUDSSKJEMA Tilbudsskjemaene skal fylles ut i sin helhet og signeres. 1 Henting, transport og behandling av farlig avfall I prisen skal alle kostnader knyttet til henting behandling av avfallet være

Detaljer

EE-registeret Årsrapport 2011

EE-registeret Årsrapport 2011 wwweeregisteretno EE-registeret Årsrapport 2011 EE-registeret Årsrapport 2011 23102012 Norsas AS Grensev 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo Telefon 40 61 82 00 wwwnorsasno Dokumentnr 1 Versjon 4 Utgivelsesdato

Detaljer

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the

NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the NOR/312R0493.pm OJ L 151/12, p. 9-21 COMMISSION REGULATION (EU) No 493/2012 of 11 June 2012 laying down, pursuant to Directive 2006/66/EC of the European Parliament and of the Council, detailed rules regarding

Detaljer

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn )

Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv. Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder BIA-prosjekt GjenVinn ) Gjenvinning av avfall i et teknisk og globalt perspektiv Axel Hammer, rådgiver Gjenvinning, Norsk Industri Axel Hammer, rådgiver Gjenvinning, Norsk Industri Dag Ausen, senior rådgiver SINTEF IKT (prosjektleder

Detaljer

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik

Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge. Thomas Hartnik Hva betyr EUs forslag til endringer i avfallsregelverket for Norge Thomas Hartnik Innhold EUs politikkpakke om sirkulær økonomi Forslag til endringer i avfallsregelverket Hvor ligger utfordringene for

Detaljer

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1

MEF avfallsdagene 7 8 mars. Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå. Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 1 MEF avfallsdagene 7 8 mars Ny avfallsstatistikk fra Statistisk sentralbyrå Eva Vinju Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk 1 Avfallsstatistikk Historikk Nyeste statistikk Enkeltstatistikker Metoder

Detaljer

negative belastningene på det ytre miljøet.

negative belastningene på det ytre miljøet. MILJØRAPPORT 2010 Innledning Glamox er et norsk industrikonsern som i over 60 år har utviklet, produsert og distribuert profesjonelle belysningsløsninger. Selskapet er blant de 6 største leverandører til

Detaljer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer

Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Regelverk og Fylkesmannens erfaringer Anne Sundet Tangen Miljøvernavdelingen Fylkesmannens verdigrunnlag Kvalitet Dristighet Nytenkning Respekt Åpenhet Fylkesmannsembetet Fylkesmannens hjemmeside Våre

Detaljer

Alle som har EE-avfall kan levere dette enkelt og gratis hos forhandlere, kommunale avfallsmottak eller andre innsamlere. RENAS sikrer at ingen

Alle som har EE-avfall kan levere dette enkelt og gratis hos forhandlere, kommunale avfallsmottak eller andre innsamlere. RENAS sikrer at ingen Miljørapport 2010 Alle som har EE-avfall kan levere dette enkelt og gratis hos forhandlere, kommunale avfallsmottak eller andre innsamlere. RENAS sikrer at ingen miljøgifter kommer på avveie. Xxxxxxxx

Detaljer

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer:

I I forskrift nr 930: forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften), gjøres følgende endringer: Forslag Forskrift om endring av forskrift om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften). Fastsatt av Klima- og miljødepartementet xx.xx.xxxx med hjemmel i lov av 13. mars 1981 om vern av

Detaljer

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan?

Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Byggavfall fra problem til ressurs Avfallsplaner og kildesortering på byggeplass - hvorfor og hvordan? Guro Kristine Milli og Mirja Emilia Ottesen 1 Avfallsplaner og kildesortering hvorfor? God planlegging

Detaljer

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper.

En oversikt over returselskapene og hvilke produktgrupper de håndterer finnes under Godkjente returselskaper. Nyheter i 2007 14. desember 2007: I juni 2007 godkjente SFT fire returselskap for EE-avfall. Godkjenningene ble gitt til Elretur AS, RENAS AS, Eurovironment AS og Ragn-Sells Elektronikkretur AS. Elretur

Detaljer

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog

VISSTE DU AT...? B. Utslipp av klimagasser. Med og uten opptak av CO2 i skog FAKTAHEFTE Klimagassutslippene har ligget stabilt i 10 år Klimagassutslippene i Norge var i 2010 på 53,7 mill. tonn CO 2 -ekvivalenter ekvivalenter. * Dette er 8 prosent høyere enn i 1990. De siste 10

Detaljer

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø

Biogass. Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv. Leif Ydstebø Biogass Miljøperspektiver for biogass i et helhetsperspektiv Leif Ydstebø Oversikt foredrag - Hva er og hvordan dannes metan/biogass - Biogass og avfallsbehandling - Miljøgevinster ved anaerob behandling

Detaljer

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01

Krogstad Miljøpark AS. Energi- og klimaregnskap. Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap Utgave: 1 Dato: 2009-09-01 Energi- og klimaregnskap 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Energi- og klimaregnskap Utgave/dato: 1 / 2009-09-01 Arkivreferanse: - Oppdrag:

Detaljer

Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad. Det er flere årsaker til at jeg tok initiativet til dette møtet:

Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad. Det er flere årsaker til at jeg tok initiativet til dette møtet: Workshop Shredderfluff, onsdag 9. april 2008. Osvald Lyngstad Først: Det er meget hyggelig at så mange har funnet veien hit. Shredderfluff er et uhyre komplisert tema med betydelige utfordringer som berører

Detaljer

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR?

M PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? M-560 2016 PRODUSENT AV EE-PRODUKTER HVA ER DITT ANSVAR? Produsentens ansvar Dersom du har egen produksjon av elektriske eller elektroniske produkter (EE-produkter) i Norge, i et annet EØS-land eller utenfor

Detaljer

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen

Materialgjenvinning av byggavfall. Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Materialgjenvinning av byggavfall Byggavfallskonferansen 7. februar 2017, Hege Rooth Olbergsveen Foto: NASA Sirkulær økonomi 2015 Sirkulær økonomi handler om (tall for avfallsdelen): - økonomisk vekst

Detaljer

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren

Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren Sammendrag: Alternativ transportteknologi Reduserte CO 2 -utslipp fra transportsektoren TØI rapport 413/1999 Forfatter: Trond Jensen Oslo 1998, 90 sider I denne rapporten ser vi på ulike aspekter ved anvendelse

Detaljer

Nye EE-avtaler - Rogalandsavtalen Kort om Stena Recycling AS Rogalandsavtalen

Nye EE-avtaler - Rogalandsavtalen Kort om Stena Recycling AS Rogalandsavtalen Nye EE-avtaler - Rogalandsavtalen Kort om Stena Recycling AS Rogalandsavtalen Arild Bjelland Filialsjef Kristiansand Stena Recycling AS Kjell Halvorsen Daglig leder IRS Miljø- Erikstemmen 1 Dette er Stenasfæren

Detaljer

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk

Avfallsløsning og miljøregnskap. TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Avfallsløsning og miljøregnskap for BA-avfall TINN, 13-14.mars 2013 v/daglig leder i HRS Miljø Kenneth Hågensen og markedssjef i HRS Miljø Per-Even Fossbakk Presentasjon av HRS-selskapene Presentasjon

Detaljer

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder

Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Logistikk og ledelse av forsyningskjeder Kapittel 12 (7) Logistikk og miljø SCM200 Innføring i Supply Chain Management Jøran Gården Logistikk og miljø Situasjonen Økt forurensing, ressursmangel og mangel

Detaljer

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje

Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje 1 Redusert oljeutvinning og karbonlekkasje Knut Einar Rosendahl Forskningsavdelingen i Statistisk sentralbyrå og CREE (Oslo Centre of Research on Environmentally friendly Energy) Energiseminar ved UMB,

Detaljer

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder

Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Endringer i avfallsregelverket for deponikunder Publisert 12.06.07 Fra 1. juli 2007 har Statens forurensingstilsyn (SFT) endret avfallsregelverket. Alle som leverer avfall til deponering må fra denne datoen

Detaljer

Verdal kommune Sakspapir

Verdal kommune Sakspapir Verdal kommune Sakspapir Forskrift om opplysninger om bygg- og anleggsavfall Saksbehandler: E-post: Tlf.: Lisbeth Eggen lisbeth.eggen@innherred-samkommune.no Arkivref: 2006/8172 - /M60 Saksordfører: (Ingen)

Detaljer

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift

Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i bedrift Læreplan i gjenvinningsfaget - særløp Vg2 og Vg3 / opplæring i Fastsatt som forskrift av Utdanningsdirektoratet 16. mars 2007 etter delegasjon i brev av 26. september 2005 fra Utdannings- og forskningsdepartementet

Detaljer

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms

Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms 11/14 TROMS FYLKESKOMMUNE Underlagsmateriale til strategi for klima og miljø for Troms OVERORDNET SAMMENDRAG FRA PROSJEKT ADRESSE COWI AS Grensev. 88 Postboks 6412 Etterstad 0605 Oslo TLF +47 02694 WWW

Detaljer

Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler. Hva betyr dette?

Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler. Hva betyr dette? Nye krav til opplæring av personer som jobber med AC anlegg i biler Hva betyr dette? Spørsmål: 1. Hva innebærer krav til kompetansebevis? 2. Hvorfor er dette kravet innført? 3. F-gassforordningen hva er

Detaljer

Er avfallshånderingen endret?

Er avfallshånderingen endret? 1 Byggavfallstatistikk Er avfallshånderingen endret? Teknologifestivalen i Nord-Norge 2013 Kari B. Mellem, SSB 14.03.2013 1 Seksjon for naturressurs- og miljøstatistikk Avfall og gjenvinning Avløp Vannressurser

Detaljer

Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012

Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012 Resirkulert aluminium god som ny? Foredrag Avfall Innlandet 2012 Yngve Langsrud 2012-01-27 Innhold Hvorfor resirkulere aluminium? Hva mener vi med resirkulering av aluminium? Hva brukes aluminium til og

Detaljer

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse

Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse Jord, behandling av organisk avfall og karbonbalanse GRØNN VEKST SEMINAR 19. juni 2007 Arne Grønlund og Tormod Briseid Bioforsk Jord og miljø Den globale karbonbalansen (milliarder tonn C) Atmosfæren Fossilt

Detaljer

Forskrift om endring av forskrift 1. juli 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften)

Forskrift om endring av forskrift 1. juli 2004 nr. 930 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Forskrift om endring av forskrift. juli 004 nr. 90 om gjenvinning og behandling av avfall (avfallsforskriften) Fastsatt av Miljøverndepartementet den (dato_) med hjemmel i lov. mars 98 nr. 6 om vern mot

Detaljer

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering

Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Avfall Innlandet 2013 Framtidens avfallssortering Hamar 24. januar 2013 Toralf Igesund FoU sjef BIR «Framtidens avfallssortering» Hva tror vi om fremtiden? vi vet en del om fortiden: Samfunnet endrer seg

Detaljer

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land

Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land 1 Norsk oljeproduksjon, globale klimautslipp og energisituasjonen i fattige land Knut Einar Rosendahl, Professor ved Handelshøyskolen UMB Fagdag for økonomilærere i VGS 2013, 31. oktober 2013 Presentasjon

Detaljer

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat

Miljørapport. HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus. Grøn stat HELSE BERGEN Haukeland universitetssjukehus Miljørapport 2008 Grøn stat Innføring av Grønn stat er et pålegg fra Miljøverndepartementet om å innføre enkel miljøledelse i alle statlige virksomheter, også

Detaljer

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler

VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler VOLVO LASTEBILER Energi- og utslippsvirkninger av produksjon av Volvo FH og FM lastebiler Morten Simonsen Vestlandsforsking 22/7/2009 Contents Innledning... 3 Materialsammensetning og energibruk... 3 CO2-utslipp...

Detaljer

Tillatelse etter forurensningsloven

Tillatelse etter forurensningsloven Tillatelse etter forurensningsloven til permanent plugging av brønnene 8 brønner på Varg (PL 038) Talisman Energy Norge AS Tillatelsen er gitt i medhold av lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven)

Detaljer

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi

Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Kunnskapsbehov i lys av nasjonal avfallsstrategi Avfallskonferansen 2014 Trondheim, 15.05 Frode Syversen Daglig leder Mepex Consult www.mepex.no Kunnskapsbehov?? 1. En bransje i kraftig endring 2. Fremtidens

Detaljer

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010

VELKOMMEN! Vilberg U skole 10.klasse 27 Mai 2010 VELKOMMEN! Vilberg U-skole 10.klasse 27. Mai 2010 ØRAS Avfallshåndtering for kommunene: Nannestad, Eidsvoll, Hurdal, Ullensaker 63 321 innbyggere pr. 1.1.20101 (27 930 abonnenter) Anlegget Dal Skog Kundemottak

Detaljer

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere

HMS. Energi og klima. Våre prioriterte miljøområder er: Eksterne samarbeidspartnere Miljø og samfunnsansvarsrapport 2014 HMS Energi og klima Berendsen har gjennom mange år arbeidet med miljø- og kvalitetskrav og dette er i dag en integrert del av selskapets daglige virke. Sammen arbeider

Detaljer