75 år. nr.2. - medlemsblad for framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon. ung med mening!

Transkript

1 75 år nr medlemsblad for framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon ung med mening!

2 ung med mening! Medlemsblad for Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon Redaktør Nina Langslet Ansvarlig redaktør Sentralstyret i Framfylkingen Opplag 900 Bladbunad Tor Baklund Trykk Servicesenteret Fremsidefoto Framfylkingen Postadresse Framfylkingen LOs barne- og familieorganisasjon Youngsgate Oslo Telefon Kjære Frammere! I mai ble jeg valgt inn i LOs ledelse. Et av mine ansvarsområder er Framfylkingen, noe jeg er svært glad for. Som medlem gjennom flere år og en periode i sentralstyret fra , har jeg fulgt Framfylkingens positive utvikling de siste årene med stor aktivitet, flere medlemmer og en bedre økonomi. Dette viser at LOs barne- og familieorganisasjon ikke bare har livets rett; den har bevist at det er stort potensial som vi sammen kan utvikle ytterligere. I sommer fikk vi også en bekreftelse på at dette er en organisasjon i positiv utvikling under jubileumsleiren på Lunde leirsted i Vestby. Rundt 230 deltakere fra sju land koste seg sammen med ulike aktiviteter, alt fra sirkusskole til krabbefiske. Da jeg besøkte leiren møtte jeg familier som har vært med i generasjoner, og andre som hadde meldt seg inn for å delta på årets leir. Jeg har lyst å takke dere alle for deres bidrag til at årets leir ble vellykket for både liten og stor. I disse dager jobber vi med et prosjekt om barn og fattigdom i Norge. Prosjektet er et samarbeid med Redd Barna og FAFO. Vi vil at politikere skal sette barnefattigdom på dagsordenen. Barnefattigdom er et økende problem i Norge, og det er særlig barn av enslige forsørgere og barn vokst opp i familier med ikke-vestlig bakgrunn som har risiko for å vokse opp i fattigdom. Til høsten skal det være valg. Da har vi muligheten til å utfordre stortingskandidatene. Jeg synes du skal spørre politikerne på ditt hjemsted om hva de har tenkt å gjøre for at alle barn og unge skal ha like muligheter. På denne måten kan du være med å sette barn og unges kår på dagsorden. Til slutt vil jeg minne om de planlagte aktivitetene i høst. Følg med på våre nettsider, så kan du få en aktiv høst med Framfylkingen. Kristian Tangen leder Besøksadresse Youngsgate 11 Folkets Hus Service og medlemsinngang Kontoret Rakel Polden Kontorleder Tlf.: rakel@framfylkingen.no Liv Johansen Organisasjonsrådgiver Tlf.: liv@framfylkingen.no Nina Langslet Organisasjonsrådgiver nina@framfylkingen.no Kurt Frantzen Generalsekretær Mobil: kurt@framfylkingen.no I permisjon Kristian Fjellanger Organisasjonsrådgiver Hei alle sammen! I dette nummeret kan du lese om hva som har rørt seg i Framfylkingen i det siste, og om hvilke aktiviteter som står på trappene. Siden sist har mange av dere fått nye venner og møtt gamle kjente på Framfylkingens jubileumsleir i juli/august. Framfylkingen er stolte av å ha så mange flotte folk i organisasjonen sin! I dette nummeret får du se bilder fra årets leir. I tillegg kan du lese om Hommelvik Framlag, som underholdt på LO-kongressen i mai og du får en reportasje om 1.mai-feiringen rundt om i landet. Siden siste nummer har Framfylkingen fått ny ledelse, på landsmøtet på Sørmarka takket vår kjære leder gjennom 11 år, Rita Lekang, for seg, og rakte klubba videre til Kristian Tangen. Landssekretær Gro Tvedt Anderssen takket også for seg, etter fire år i organisasjonen. Hennes arvtager, Kurt Frantzen er Framfylkingens første generalsekretær. Nina Langslet redaktør Kalender For mer informasjon se 2. september Lansering av rapport om Barnefattigdom september Aktivitetsfestival i Danmark september ABN-møte i Oslo 20. november FNs barnekonvensjon 20 år, Framfylkingens dag

3 Kjernefysisk kraft er framtida. Av Erik Sandnes. Verdens befolkning står i nær framtid ovenfor sin største utfordring: sin egen populasjons størrelse. Allerede i dag er menneskeheten på vippet til hva som er bærekraftig, med en befolkning på 6 milliarder. Innen 50 år er det stor sannsynlighet for at denne har steget til 9,5 milliarder mennesker. Hvordan dette vil utarte seg dersom vi plutselig er 9,5 milliarder mennesker på jorda, kan man bare spekulere i, for det er ingen som har evne til å se inn i framtida. Jeg har nå en teori på fremtidsutsiktene: tilgang på rikelig med elektrisk kraft, kan om ikke lenge være en av de avgjørende overlevelsesmekanismene for en befolkning på nærmere ti milliarder. I dag dekkes det meste av verdens energibehov gjennom fossilt brensel. Kull, olje og gass. Ikke bare er bruken av denne negativ fordi den tærer på det globale klimaet, med alvorlige, lokale, klimatiske endringer på jorda. Fossilt brensel er dessuten energikilde vi har på lånt tid og som kapasitetsmessig vil svikte innen de nærmeste tiårene. Så har vi de rene energikildene basert på solcellekraft, vind og vannkraft. Heller ikke denne kabalen vil gå opp i lengden. Skulle hele verden forsynes med solkraft, ville vi hatt et behov for så mange kvadratmeter med solceller, at vi aldri ville klart å framstille det. Biobrensel er også en lite gjennomtenkt idé da vi ville ende opp med å bruke arealer av verdens dyrkbare marker til å framstille dette, framfor å produsere matvarer til menneskelig føde. Dette ser vi allerede skrekkeksempler på i dag, bioindustrien kjøper opp ufattelige mengder matvarer for småpenger, som resulterer i billig og lett tilgjengelig brensel i vesten, og knappe matlagre og skyhøye priser i de landene som rammes av denne kyniske virksomheten. Når fossilt brennstoff, vann, vind og solceller er utelukket, hva i all verden sitter vi igjen med da? Svaret er kjernefysisk energi. Atomkraft er dessverre nærmest blitt et skjellsord etter Tsjernobyl-ulykken i Visst er det en betydelig større risiko med tanke på sikkerheten rundt driften, men likevel overgår de positive aspektene på mange måter helheten denne sikkerhetsrisikoen. Tross alt har vi faktisk bare hatt et Tsjernobyl i verdenshistorien. Dillemmaet med Uran. Når vi er inne på temaet sikkerhetsrisiko vil jeg gjerne trekke fram et tankekors angående dette. Så godt som all kjernefysisk er basert på radioaktive grunnstoffet Uran. I dag utvinnes det cirka tonn uran i året på verdensbasis. Produksjon og konsum av Uran var høyere i tidligere år, men er nå synkende. En av grunnene var de miljømessige utfordringene med Uran. I kraftproduksjon generer Uran nemlig omlag 98 % avfall. Uranet består av ustabile isotoper, hvor de lengstlevende har en halveringstid på 4,5 milliarder år. Avfallet må derfor av miljøsikkerhetsmessig hensyn lagres i sarkofager til evig tid. Faremoment nr to med Uran er at dette grunnstoffet kan brukes til framstille det kunstige grunnstoffet plutonium, som igjen kan brukes som stridshode i atomvåpen. Dette er også en av grunnene til at mange nasjoner har vendt bort fra bruk av atomkraft og at denne produksjonsformen har fått et negativt rykte hengende over seg. Thorium Alternativet til kjernefysisk energi. I alle år har Uran vært det eneste brenslet i kjernefysisk energi. Det er først i de senere år at fagmiljøer har begynt å få øyene opp for et annet radioaktivt grunnstoff: Thorium. I motsetning til Uran er Thorium konstatert med følgende egenskaper: avfallsmengden i kraftproduksjon er bare 2 % og halveringstiden på lengelevende isotoper er år. M.a.o. avgir Thorium mye mindre avfall, som trenger en brøkdel av tid i forhold til uranavfall på å uskadeliggjøre seg. Thorium kan i motsetning til Uran ikke brukes til framstille plutonium og dermed ubrukelig til militære formål. Norges urørte skattekammer? Et nytt industrieventyr? I de nedlagte gruvene på Ulefoss er det konstatert store forekomster av Thorium. Faktisk en av de største i verden på et og samme geografisk sted. Per dags dato er alle planer om eventuelle thoriumkraftverk på tegnebordet. Eneste thoriumreaktoren i Norge er testreaktor på Kjeller. Thorium har vist seg å være mange ganger mer energieffektivt enn uran. Og det ligger et stort potensial i dette hittil lite brukte grunnstoffet i kraftsammenheng. Hvis vi greier å lage vellykkede Thoriumreaktorer til kraftproduksjon, tror jeg at dette kan utvikle seg til et like stort industrieventyr for Norge som nordsjøoljen var i sin tid på 1960 og 1970 tallet. Så lenge vi greier å stue vekk avfallet som blir av thoriumet er dette en helt hundre prosent ren energikilde. Vi burde også forske på måter å utnytte spillvarmen fra disse kraftverkene på, så denne kan komme til gode på lokalt plan. For en atomreaktor generer enormt mye varme. Når jeg tenker på kraftproduksjon tenker jeg ikke bare på strøm til husholdningsplan eller den generelle industrien, men også kraftproduksjon til å framstille et annet hundre prosent rent drivstoff. Nemlig hydrogen. Den enkleste måten å framstille hydrogen på er gjennom elektrolyse av vann (H2O). Skal vi først masseprodusere hydrogen, vil vi trenge enorme mengder elektrisk strøm til det. Hydrogen er stort sett ubrukt som energikilde. Hydrogen kan i praksis brukes i så godt som alle maskiner og kjøretøyer, fra mopeder til fly. Det største hinderet for drømmen om thoriumet er dagens passive og innesluttede myndigheter som lever helt i sin egen verden og ikke tenker stort lenger frem i tid enn til neste arbeidsdag. Det må selvfølgelig ikke tas for gitt at Thoriumenergi vil bli menneskehetens livbøye. Men uansett er det verdt å gjøre et forsøk. For hvis ikke Thorium, så hva skal vi ta oss til da? HørHer! Har du noe på hjertet, send dine inlegg til:postmaster@framfylkingen.no

4 1.mai 1. mai er en viktig dag for Framfylkingen, og dagen ble behørig markert landet rundt. Frammere holdt appeller, gikk i tog, sto for kulturelle innslag og aktiviteter for barn. I Porsgrunn gikk Grønli Framlag i toget under parolen Hjelp barna i Gaza. Toget endte ved Rådhustrappa i Porsgrunn der Sagal Ali Salad holdt en rørende appell om forholdene i Gaza. Hun oppfordret til solidaritet med barna i Palestina: Vi i Grønli Framlag synes det er forferdelig at så mange barn og foreldre er blitt drept og lemlesta uten å ha gjort noe annet galt enn å være til. Vi vil gjerne hjelpe til og vi har derfor en innsamling til det arbeidet som Norsk Folkehjelp driver i Gaza. Utenriksminister Jonas Gahr Støre, som var i Porsgrunn for å tale, støttet opp om Sagals budskap. Tradisjonen tro besøkte Grønli Framlag sykehjemmet på Frednes etter toget. Her serverte de kaffe og kaker, og hadde med seg blomster til beboerne. Hver 1. mai drar Grønli Framlag på sykehjemmet, hvor de tar seg tid til å snakke med beboerne og synge sanger med dem. I år sang de "Barna på Grønli synger om fred" og Porsgrunnssangen. Innslagene ble svært godt mottatt. På Lillestrøm var Framfylkingen representert i toget fra Torvet til Skedsmo Rådhus. Ved ankomst på rådhuset, holdt Una Leijnaar Oksnes fra Kurland Framlag en engasjerende appell for de fremmøtte. Kurland hadde sin egen stand på familiearrangementet på Skedsmo rådhus. Her kunne barn delta i konkurranser som sekkeløp og ringspill, men det var også muligheter for å få ansiktsmaling og å delta i Ugleløp. Kurland bød de frammøtte på brus, is og pølser. I Hommelvik nøyde de seg ikke med feiring bare 1.mai, der var det arrangert arbeiderfestival fra 29. april til 2. Mai, og Framlaget var med alle dager. Hommelvik Framlag sto for kulturelle innslag, blant annet med sangoppvisning. 1. mai serverte framlaget frokost for sultne sjeler som møtte fram på Folkets Hus før de skulle ut og gå i tog. I Oslo gikk Framfylkingen tradisjonen tro først i toget. Årets paroler var blant annet La barn være barn og Solidaritet med barna på Sri Lanka og i Palestina. Både drops og løpesedler ble ivrig delt ut til alle barn som hadde møtt opp for å se på eller delta i toget. Etter toget møtte rundt 50 store og små opp på etter-toget-treff på Samfunnshuset. Her kunne barn lage smykker, buttons, tegne og male eller prøve seg med ansiktsmaling.

5 Framfylkingen satt preg på LO-kongressen 11. til 15. mai fant den 32. ordinære LOkongressen sted. I løpet av disse dagene gjorde Framfylkingen sitt beste for å sette preg på kongressen. Hommelvik Framlag opptrådte, vi fikk med Framfylkingens innspill om barn og fattigdom i LO-leder Roar Flåthens hovedtale til kongressen, og vi hadde masse besøk på standen vår. - Vi klarte å vise oss godt fram på kongressen. Jeg tror ikke det var en eneste delegat som ikke så standen vår, sier en fornøyd Rakel Polden. Hun er en av de som brukte mye tid på standen under kongressen. Her delte vi ut informasjon om Framfylkingen, egne Framfylkingendrops og solgte t-skjorter. På vei ut av Folkets Hus, etter å ha lagt fram sitt politiske regnskap for LOkongressen besøkte statsminister og frammer Jens Stoltenberg standen vår. Jeg er jo medlem i Framfylkingen, jeg, informerte statsministeren. Tidligere frammer og næringsminister Sylvia Brustad tok seg også tid til et besøk av standen. Jeg har tilbrakt mye tid i Framfylkingen i min ungdom, fortalte Brustad. Hun er en av mange politikere som har bakgrunn fra Framfylkingen. Hun var aktiv i Framfylkingen i Hedemark gjennom store deler av oppveksten. Hommelvik Framlag på LO-kongressen SOLIDARITET! roper frammerne fra Hommelvik Framlag. De hadde fått i oppgave å sette stemningen før valget på ny LO-ledelse. Med sangene Frihet, Til Ungdommen og Solidaritet sjarmerte Hommelvik framlag hele LO-kongressen i senk, og minnet om de viktige verdiene arbeiderbevegelsen er tuftet på. I pausen før de skulle opptre er det lett nervøs og alvorstung stemning blant de 24 konsentrerte frammerne. Hommelvik Framlag står på scenen i hovedsalen på kongressenteret og legger en siste finpuss på oppvisningen. Rune Solli dirigerer gjengen trygt gjennom oppvisningen. - Hvis ikke dere husker teksten, hopper vi bare videre til nestemann. Det skal sitte bam-bam-bam, sier han og klapper raskt med hendene for å vise hvor fort teksten skal sies. Æ rækk itj opp til mikrofonen, kommer det fra ei av jentene på første rad. Pausen er over, og salen fylles til randen. Hommelvik starter med sangen Frihet, og snart klapper hele salen taktfast til melodien. Delegatene lar seg imponere av Rakel og Sylvia Foto: Nina Hanssen Frida, Maiken og Emma Roar Flåthen Foto: Nina Hanssen Framlagets fremføring. Før siste nummer roper frammerne opp alle forbundene som er med i LO. Stående applaus. Etter framføringen forteller Emma 11, Frida 14 og Maiken snart 9 at de kan sangene godt. Vi har sunget disse sangene mange ganger før, blant annet under arbeiderfestivalen i Hommelvik og på 1. mai. På dette nummeret har vi øvd i to-tre dager bare, forteller Frida. Hun har vært med i Framfylkingen i sju år. Vi måtte øve på å si navnene på organisasjonene, forteller Maiken. Hun er snart ni år, og har vært med i Framlaget i omtrent ett år. - Det som var morsomst i dag, var at det var så mange folk. Det var mange flere enn vi har opptrådt for før, forteller Frida. Så var det artig at de lo, stemmer Maiken i. Jeg synes det beste var at de reiste seg opp og klappet for oss på slutten, synes Emma på 11. -Vi hadde lyst til å vise at vi var flinke. Og at vi kunne synge så høyt at vi hørtes helt til bakerste rad, forteller jentene. LO-leder Roar Flåthens tale I sin hovedtale til kongressen, snakket Roar Flåthen om den faglige situasjonen for LO. Blant mange viktige poeng, hadde LO-lederen også fått med Framfylkingens innspill om barn og fattigdom. Sammen med FAFO og Redd Barna jobber Framfylkingen for å få kartlagt barnefattigdom i Norge. Vi ønsker å sette fokus på barn som vokser opp i familier med inntekt under EUs lavinntektsgrense. Disse barna blir ofte skadelidende av familiens dårlige økonomi. Roar Flåthen slo fast at dette ofte dreier seg om eneforsørgere, og da særlig kvinner. De sliter med å kunne skaffe klær til barna, og de sliter med at ungene skal få være med på fritidsaktiviteter, sånn at de ikke skal skille seg ut. ( ) Vi må gjøre noe med årsaksforholdene til dette! konstaterte LO-lederen foran en fullsatt kongressal. Vi har undersøkelser som viser at innvandrerunger er mer utsatt enn andre. Det betyr at vi har utfordringer når det gjelder integrering. Vi ser at også fattigdom går i arv. Og det er tunge sosiale problemer som vi må ta tak i. Framfylkingen er svært fornøyd med at LO-lederen brukte deler av sin tale til å fokusere på barn og unges kår.

6 SANDER 10. mai var Sander og Indre Østfold framlag på Tusenfryd. Dagen gikk med til karuseller, Tombola og berg- og dalbane. Anledningen ble også brukt til å feire Marit som nettopp hadde hatt bursdag. 19. mai var Sander på fisketur sammen med Odal Sportsfiskeforening. Odal Sportsfiskeforening hadde gjort klar alt utstyret og stilte med mannskaper for å veilede Frammens spirende fiskere. Til sammen var fangsten på 8 kilo småabbor, tatt i kulper fiskeforeningen hadde satt ut kvelden før. OTEREN FRAMLAG 9. mai besøkte Oteren Framlag blant annet Salt og Pepper, som nærmest er blitt som maskoter å regne i Polarzoo i Troms. Pepper er en vanlig liten brunbjørn, mens Salt er en albinobrunbjørn. Disse to bjørnene har leketime hver dag klokken ett, og Oteren hadde timet besøket sånn at de fikk med seg lekestunden. Senere dristet en av frammerne seg til et villmøte med ulv. Land og strand KURLAND Sagelva i Strømmen fremstår nå som idyll, og denne idyllen lokker stadig flere til seg. Den 13. mai var Kurland Framlag på guidet tur langs elva. Alf Stefferud fortalte laget om elvas historie og betydningen den har hatt for lokalmiljøet tidligere. Rundt ti personer var med på den spennende vandringen. OTEREN FRAMLAG er godt i gang med filmingen av filmen Tverrdalsrein. Det er Elena Karlsen som har skrevet manus til filmen. Filmen ble spilt inn i løpet av mai og under Riddu Riddu barnefestival. Vil du vi skal skrive noen ord om hva dere gjør i ditt Framlag? Skriv noen ord om hva dere driver med for tiden, og send det til nina@framfylkingen.no. Framfylkingens 75 årsjubileum og sammen tidligere medlemmer av Kampen framlag til å delta i Framfylkingens 75 årsjubileum og 14. ordinære landsmøte. 14. ordinære landsmøte. FRAM og tilbake var tittelen på teaterstykket som hadde urpremiere på Framfylkingens 75 årsjubileum. Stykket tok ikke bare for seg Framfylkingens historie, men var også historisk i det at det førte oppsetningen. Damene bak oppsetningen, Anita Walseth Selboe, Mona Følstad, Grete Lossius og Tove S. Christiansen oppsøkte tidligere medlemmer av Kampen framlag. I underkant av ti gamle frammere tok utfordringen og stilte sporty opp på oppsetningen av stykket. Sammen med tekstforfatterne og medlemmer fra Hommelvik og Sander framlag tok de oss med seg på en spennende reise gjennom Frammens 75 årige historie. Hedersbevisninger og æresmedlemskap I forbindelse med feiringen av Framfylkingen 75 årsjubileum delte sentralstyret ut hedersbevisninger og æresmedlemskap til et knippe spesielt utvalgte frammere, som har lagt ned stor innsats for organisasjonen. Æresmedlemskap gikk til Kristine Hoel, Thoralf Hoel, Trond Flaarud og Truls Gerhardsen. Hedersbevisning gikk til Reidar Haslum, Tommy Brattbo, Elna Karlsen, Edvin Hurlen og Egil Jørgensen. Fra venstre: Tommy Brattbo, Thoralf Hoel, Kristine Hoel, Reidar Haslum, Truls Gerhardsen, Trond Flaarud og Elna Karlsen. (Edvin Hurlen og Egil Jørgensen hadde dessverre ikke anledning til å komme på jubileet.)

7 Opplevelser for livet Framfylkingens jubileumsleir Teltene er pakket, soveposen rullet sammen og farvelklemmer til nye og gamle venner er delt ut. Leiren er over for i år, og rundt 230 deltakere fra inn- og utland har vendt hjem igjen. Årets leir var veldig internasjonal, venner fra Mauritius, India, Østerrike, England, Danmark og Sverige hadde funnet veien til Lunde leirsted. Det internasjonale mangfoldet satt preg på leiren. Leirdeltakerne fikk smake på indisk mat, se indisk dans og bli dekorert av indisk henna. Mauritierne lærte sommerleiren Sigga, en mauritiansk dans, mens britene lærte oss både dans og leker, østerrikerne holdt spennende seminarer og danskene både sang og lærte oss å forvandle gamle sykkelhjulslanger til nydelige smykker. Leiren var delt inn i fire landsbyer, og en landsbypris til den beste landsbyen ble delt ut under avslutningsseremonien. Vinneren av prisen ble tildelt en av ungdomslandsbyene, nemlig landsby nummer en, for godt samhold, klar miljøprofil og fin utforming av landsbyområdet. Vi takker alle som var med på å gjøre leiren til en minnerik opplevelse, og vi gleder oss alt til neste leir!

8 Småkultur Vær med på Småkultur og spre kultur til ditt framlag! Har du kunnskap om kulturarbeid eller har lyst til å lære mer om dette? Har du lyst til å lære mer om hvordan sette i gang en teatergruppe? Kanskje vil du bli en teaterinstruktør selv? Eller starte et kor? Lære origami? Mulighetene er mange! Framfylkingen ønsker å gi deg som brenner for kulturaktiviteter en mulighet til å få profesjonell opplæring i ulike kulturuttrykk, derfor har vi satt i gang Småkultur. Småkultur er en satsning som skal bidra til å sikre kulturaktiviteter i ditt nærmiljø og sikre kulturelt mangfold innad i Framfylkingen. Gjennom Småkultur vil du: Lære å formidle kultur til andre Øke din kunnskap om kulturelle uttrykk som sang, dans og teater Bli kjent med andre ungdommer i Framfylkingen Være med på gratis kurs tre forskjellige steder i Norge Delta i utarbeidelsen av et eget opplæringsmateriell spesielt for Framfylkingen Publisere opplæringsmateriellet som deles ut til alle Framlag Bli mer kjent med samarbeidsprosjektet Den Mangfaldige Scena som Framfylkingen er en del av Motta et vitnemål for gjennomført kursdeltakelse som kan brukes i fremtiden Hvem er du: - Ungdom i alderen år gammel - Interessert i kultur, enten det er teater, musikk, sang, dans, makramé eller andre kulturelle aktiviteter - Lyst til å lære hvordan lære bort til andre - Medlem av Framfylkingen eller ønsker å bli det Føler du deg truffet og har lyst til å være med? Har du ideer og forslag til Småkultur eller ønsker mer informasjon? Kontakt Liv liv@framfylkingen.no tlf: