I hope the Russians love their children, too. Nytt år, nye muligheter

Transkript

1 I D ETTE N U M M E R E T R EDAKTØREN HAR O R DET FRA P R E K E S T O L E N Side Fra prekestolen De nye menighetsrådlederne Plutselig ordfører Ny bilbelutgave Bibelstafett Speider i medvind LysVåken Fet veterankorps Oppslagstavla Peder ganger to på Gan Slekters gang Klokkene kaller på deg Nytt år, nye muligheter I hope the Russians love their children, too I dette bladet er det lagt inn en giroblankett. Med denne kan du gi en gave til menigheten. På forhånd, takk for gaven! I dette bladet finner du intervjuer med tre personer som har fått nye muligheter, og som tar seg mål av at du og jeg skal merke dette. Vi har nye ledere av menighetsrådene i Dalen og Fet, og så har vi en ordfører som begynte i jobben den 1. januar i år. Vår nye ordfører har utfordringene med å holde budsjetter, sørge for å utvikle våre kommunale tjenester slik at de når våre innbyggere som trenger det og at kvaliteten på tjenestene blir bedre. Stortinget har vedtatt reformer som skal støtte oppunder dette. Samhandlingsreformen i helsetjenesten er en av dem. Den vil kreve nytenkning omkring arbeidet med å forebygge sykdom og uhelse, og i utvikling av helsetjenestene i bygda vår. Harald Støvind Våre nye menighetsrådsledere har også nye reformer de skal sette ut i livet. Gudstjenestereformen skal konkretiseres i våre menigheter, og trosopplæringsutvalget i våre menigheter har startet arbeidet med å planlegge nye tilbud til barn og unge. Ett av tilbudene ser du reportasje fra i dette nummeret. I vår menighet skjer det mye positivt. Det siste godt synlig på dette er at leder av KFUK/KFUM, Tove Karlsrud Pettersen, fikk Kulturprisen i Fet kommune for Vi gratulerer. Jeg tror vårt lille samfunn, her hvor Glomma renner ut i Øyeren, ville være tjent med at de som er eiere av ulike reformkrav også bør møte hverandre. Dette vil kunne gi bedre resultater enn at reformene drives frem isolert. Og kanskje vil bølgen av ulike reformer avta De beste nyttårshilsener fra Harald For nesten 30 år siden sang popartisten Sting: Jeg håper at russerne også elsker sine barn. Dette var under den kalde krigen og fiendebildet var like enkelt som sangteksten var naiv. Det var oss mot dem, øst mot vest, det gode mot det onde. Min foreldregenerasjon vokste opp med dette verdensbilde. Jeg har fått oppleve murens fall og internettets fremvekst. Et moteord som har vært på manges lepper de siste årene er globalisering. Vi vet mer i dag om fjerne deler av verden enn vi gjorde før. Vi har større tilgang på informasjon og det er enklere å reise. Verden er visstnok blitt mindre. Så spørs det om fiendebildene er blitt færre. Jeg tror det ligger i mennesket å drømme om en fredelig fremtid. Jeg tror ikke det er bare vi og russerne som elsker våre barn. Alle mennesker vil det beste for sine barn. Samtidig virker det som om fiendebilder ikke dør, de gjenoppstår med nye ansikt. Det er ti år siden terrorangrepet på World Trade Center i New York. Krigen mot terror har også vært krig mot religion og mot rase. Det er ikke mange månedene siden vi i Norge sjokkert ble vitner til en syk manns terrorhandlinger basert på et forvrengt menneske- og verdenssyn. Et fellestrekk ved fiendebilder er at de forenkler. Oss mot dem, det gode mot det onde. Nyansene mangler når bildene males med tykke pensler i svart og hvitt. B IB ELORD Og jeg er fullt viss på dette at han som begynte en god gjerning i dere, vil fullføre den inntil Jesu Kristi dag. Fil. 1,6 Mange vil si at religion er opphavet til mange av disse fiendebildene. Jeg vil Sverre Tofte gi dem delvis rett i det. Religion er et uttrykk for vår lengsel, et behov for å hente bekreftelse og mening utenfor oss selv. I gale hender er religion et mektig våpen fordi religion forsøker å gi oss svar på noen av de vanskeligste spørsmål vi har. Den er mektig fordi den evner å samle mennesker på tvers av alle andre interesser. Et fotballag kan ha samme effekt på sine fans, men i langt mindre målestokk. Et politisk parti kan vekke begeistring, men kan ikke gi svar på de eksistensielle spørsmål: hvor kommer jeg fra, hva er meningen med livet og hva skjer når jeg dør. På den samme plate som Sting sang om russernes barn, sang han også: If you love somebody, set them free. Hvis du elsker noen, sett dem fri. Religioner og ideologier som hevder å ha fasitsvar på hvem vi er, står i fare for å låse oss fast i sine bilder. Kristus sa han kom for å frigjøre oss. Kom til meg, alle dere som strever og bærer tunge byrder, og jeg vil gi dere hvile. LA OSS BE Takk, kjære Gud, for alle tegn på at du elsker oss. La oss ta i mot din kjærlighet og gi den videre til våre medmennesker. 3

2 Våre nye menighetsrådlederne De nye menighetsrådene har valgt sine ledere. Menighetsbladet har tatt en prat for at vi skal bli bedre kjent med dem, og deres tanker og ideer. Med nese for snutebiler Elisabeth Ruud er født og oppvokst på Enebakkneset, der hun også fortsatt bor. Er daglig leder i Trøgstad Auto og Bensinstasjon og regnskapssjef for Norske Turistbusser. Og nå leder av Dalen menighetsråd. Elisabeth har alltid vært en aktiv person. Hun startet allerede som 13-åring i styret i Enebakkneset Velforening. Har vært med i Enebakkneset Ungdoms- og idrettslag, Røde kors, Blindeforeningen, i styret i Enebakkneset Barnepark. Hun skriver sanger, prologer og taler til konfirmasjoner, brylluper o.l. Og hun liker å tegne, og har hatt endel oppdrag i den sammenheng, bl a. ved oppussingen av. - Og så brenner jeg for at de svake i samfunnet, f.eks. funksjonshemmede, skal ha det bra, - at vi må ha omsorg for hverandre, være medmennesker! - Ellers sang jeg i et danseband da jeg var 15, forteller hun, -og så har jeg en stor lidenskap for lastebiler - spesiellt store amerikanske «snutebiler». - Og nå har du tatt på deg enda et verv! - Egentlig kan jeg ikke huske at jeg har fått spørsmål om å stille til valg, men plutselig sto navnet mitt i menighetsbladet... Jeg har jo ingen erfaring med menighetsrådsarbeid, men jeg vet jo hva det dreier seg om, og rutiner blir man jo etterhvert kjent med. Har vært mye i kirken og har også prøvd meg som kirkevert. Men å ta over etter Grete Borud blir som å hoppe etter Wirkola... Utfordringer? - Jeg er med i trosopplæringsutvalget. Ny gudstjenesteordning er en av sakene vi må arbeide med. Det er menighetsrådet som må avgjøre hva som skal brukes i vår kirke. Vi må nok lære oss endel nytt, og det kan jo bli fremmed for oss til å begynne med. - Noe du brenner for? - Enebakkneset Gravlund! - Og så ønsker jeg at flere må finne veien til kirken. Viktig å få med barn og ungdom nå som de ikke har trosopplæring i skolen. Og så vil jeg jobbe for å gjøre gudstjenesten mer attraktiv. Jeg ønsker meg mer variasjon på gudstjenestene. Jeg kunne også tenke meg flere konserter og kulturelle arrangementer i, og få kirkekoret til å delta på enkelte gudstjenester. Sang og musikk trekker folk, og formidler mye. Ungdom er veldig opptatt av sang og musikk. Klarer vi å lage et sang- og musikkmiljø i kirken, vil flere komme dit. Dette er en konkret sak å jobbe med. - Ønsker du deg oftere gudstjenester i? - Det skal vi ta opp på neste menighetsrådsmøte! I utgangspunktet er det satt opp samme antallet som i fjor. - Andre ting? - Vi trenger flere kirkeverter, og det behøver slett ikke være bare medlemmene i menighetsrådet. Vi her i Dalen får også ofte spørsmål om å være kirkevert i Fet. Den nye biskopen i Borg, Atle Sommerfeldt, kommer til bygda utpå høsten engang. Det er mye som skal skje og mye som må planlegges av gudstjenester og arrangementer. Så for tiden jobber vi også med forberedelser av dette besøket. - Du ønsker at flere skal komme til kirken. Hva med den berømte «terskelen»? - Det finns vel noen gamle myter om det! Jeg tror mange er redde for «det indre rom» og det å kjenne på sine egne følelser. De er redde for å åpne seg og vise hvem de er. Men jeg opplever at kirken er et «fristed» der ingen krever noe av deg og man kan være seg selv og være tilstede med både gleder og sorger. I samfunnet ellers stilles det ofte krav. Jeg har dessuten lest at man får lavere blodtrykk når man er i kirken... - Det er mange utfordringer, men jeg håper at jeg kan tilføre noe og gjøre en bra jobb som leder i menighetsrådet. Tor Kristiansen Fellesskap og relasjoner i fokus Vår nye menighetsrådsleder i Fet menighet heter Hallvard Olavson Mosdøl. Han er gift med Annhild og de har tre gutter sammen på henholdsvis 7, 10 og 13 år. Etter en nøye vurdering av hvor de ønsket å bo valgte de Jahren i Fet. Da hadde de vurdert mange plasser rundt Oslo. Hallvard forteller at hans favorittsted i Fet er Søndre Bjanes (helst uten mygg) og at de har bodd fem år på Jahren. Under intervjuet kommer det klart frem at han begynner å bli godt kjent i bygda, og han er engasjert i Fet historielag. Hallvard er 39 år og utdannet teolog. Han har tidligere vært stasjonsprest på Gardermoen, sjømannsprest i London, journalist i Vårt Land og han har erfaring som menighetsrådsleder i Gamlebyen i Oslo. I dag er han ansatt på Menighetsfakultetet som leder av etter- og videreutdanningen for prester og andre kirkelige ansatte. Fotball er blant interessene. Hans fotballklubber er Viking og Manchester United, foruten lokal fotball på Fedrelandet. De to største guttene er aktive der. Som menighetsrådsleder ønsker han å bidra til å bygge relasjoner og fellesskap i menigheten. Han ønsker at gudstjenestene kan bli et sted der flere involveres, og hvor man jobber bevisst med bærekraftige strukturer for delaktighet. Jeg har et ønske om at flere kan oppleve gudstjenesten som et hellig og hverdagslig fristed, et trygt rom hvor man kan modnes som menneske, få vokse i troen og få hjelp til å leve. For meg er det viktig at gudstjenesten har jordledning, samtidig som den er himmelvendt, sier Hallvard. Han drømmer om et raust og åpent fellesskap, bugnende kirkekaffe ( det er noe med å kunne slå av en prat ), og han mener noen av kirkebenkene bakerst i kirken bør ut for å få plass til å innta kirkekaffen. Nå er han og menighetsrådet opptatt av å høre hvordan folk opplever gudstjenestene i Fet. I 2012 skal alle menigheter i Norge ha den store samtalen om gudstjenesten (jmf den nasjonale gudstjenestereformen), og MR-lederen håper på mange og ærlige innspill. Det skjer mye spennende i Den norske kirke nå, og jeg håper vi kan få til en åpen og kreativ samtale om gudstjenestelivet i Fet. Søndag 25. mars, etter gudstjenesten, inviterer menighetsrådet til drømmeverksted, og Hallvard håper mange setter av dagen. MR stiller med middag, og det vil være mulighet for den enkelte å komme med sine drømmer om gudstjeneste og menighetsliv (nærmere informasjon på hjemmesiden eller i neste menighetsblad). Hallvard håper også menigheten kan videreutvikle det gode samarbeidet med lag og foreninger i bygda. I vår samtale reiser han spørsmål om hvordan menigheten sammen med kommunen og andre frivillige organisasjoner kan bidra til at Fet oppleves som et godt sted å bo. Han drømmer om en nabolagsfest i hvert et grendelag, på Jahren, på Roven, på Åkrene osv. Alle skal være invitert og få sjanse til å hilse på naboen. Sammen skaper vi felleskap og trivsel. Er det ikke det man sier her i Fet? smiler den nye MRlederen. Harald Støvind 4 5

3 Plutselig ordfører i Fet Vi møter Jon Harry Skoglund - Så slik gjør vi det. En av rådgiverne på rådhuset forklarer ivrig, med et bredt smil til mannen bak skrivebordet. Her er mange rutiner og saksveier som skal forklares til han som ganske uventet måtte flytte arbeidsplassen sin fra datafirmaet i Oslo til ordførerstolen i Fet rådhus. Menighetsbladet har fått møte den nye ordføreren kort tid etter at han kom seg på plass i rådhuset. - Det er fint å bli møtt av så mange velvillige, hjelpsomme og hyggelige medarbeidere når en står overfor en slik stor oppgave, sier Jon Harry Skoglund. - For i starten er det en utfordring å sette seg inn i alle sider ved virksomheten i kommunen. Selv om jeg har vært med i det politiske arbeidet i kommunen litt tilbaketrukket den siste perioden så blir det mye å sette seg inn i. Og nå i starten bruker jeg mye av tida til nettopp å finne ut av hvordan ting henger sammen og hvem som driver med hva. - Jeg har fått anledning til å komme rundt og se på mye av det som skjer. Og jeg er så imponert at jeg skulle ønske meg at alle i Fet kunne få se alt det gode, gjennomtenkte og effektive arbeidet som skjer i kommunen vår. I likhet med Knut Hamsun, trådte vår nye ordfører sine barnesko på Hamarøy, langt nord i Nordland. Der ble han født i 1957, samme år som familien flyttet fra småbruket til en plass i bygda der det fantes vei og strøm. Snart rammet livets tøffe hverdag den vesle gutten, så det ble tante og onkel som ble hans mor og far. Sammen med dem flyttet han til Fredrikstad da han var 14, og der tilbrakte han ungdomsårene. Han hadde planer om å bli elektriker, men tilfeldighetene førte til at han ganske tidlig havnet i data. Der har han fulgt med i en bransje preget av stadig nye krav til omstilling og effektivisering. Så han har god bakgrunn for å danne seg meninger om effektiviteten i kommunen. Da utfordringen om å overta jobben etter at Lisbet døde fra oss, satt han i en jobb som det var tungt å forlate. - Jeg må innrømme at det var vondt å gå ut døra fra EDB ErgoGroup den siste dagen, for jeg trivdes så utrolig godt i jobben. Derfor var det ekstra hyggelig å bli så godt mottatt her på rådhuset. Vi blir avbrutt av en telefon. Far og sønn som studerer i Trondheim har felles fritidsinteresser, og nå er det en utfordring som de må finne ut av sammen. - Jeg har en sønn på snart 22 og en datter på snart 19. Siden verken samboeren min eller jeg har mange slektninger i nærheten, har det blitt et veldig nært og godt forhold mellom oss fire, og familien er utrolig viktig for meg. Det var også noe av grunnen til at jeg gikk ut av kommunestyret for fire år siden. Med to ungdommer i den alderen de var da, hadde jeg ikke nok tid til overs til å være så aktiv i kommunepolitikken. - Vi flyttet til Fet og Åkrene i Vi ønsket oss et gammelt hus med sjel. Og da vi hadde lett oss fram til huset etter gamle lærer Rambøl, ble det her vi slo oss til for godt. Med to skolebarn og interesse for det som skjer, havnet jeg snart i FAU. - Jeg har alltid vært opptatt av hvordan samfunnet rundt oss fungerer og stilt spørsmål ved hvordan ting blir organisert og gjort. I FAU kom jeg flere ganger med kritiske kommentarer til det som politikerne drev med. Da slo det meg at det var lite konstruktivt bare å kritisere. Det måtte være bedre å bli med og prøve å delta i prosessene. - Som barn opplevde jeg en fantastisk dame på hjemstedet mitt. Hun hørte til blant de fremste i lokalsamfunnet, og hadde et hus som det var et eventyr for oss ungene å komme inn i. Hun var en markert høyredame, men lydhør og full av respekt for andres måter å se ting på. Vi hadde mange gode samtaler, og jeg lærte to viktige ting: For det første at hun og jeg hadde ganske ulike måter å se tingene på, og for det andre at det er verdifullt å lytte til - og ikke minst respektere - folk som mener noe annet enn du selv. - Med tiden fant jeg fram til det partiet som hadde flest holdninger og meninger som stemte med mine egne. I år 2000 gikk jeg inn i Arbeiderpartiet og ble etter hvert med i det som den gang het Utvalg for skole og oppvekst, og i neste omgang ble jeg med i kommunestyret. De siste årene har jeg fulgt kommunestyret fra vervet som styremedlem både i Åkrene Arbeiderlag og i kommunepartiet. For et års tid siden måtte jeg ta en alvorlig runde med meg selv, før jeg bestemte meg for å si ja til å stå på lista til kommunevalget, og nå høyt oppe. Da lista var klar, lå det i kortene at jeg kunne komme til å rykke opp når Lisbet rundet av etter sin tredje periode som ordfører. Slik ble det altså ikke. - Mange av oss ble smittet av Lisbets tro på at hun skulle klare kampen mot sykdommen, og derfor ble sjokket desto større da hun måtte gi tapt. - Det som nå gir meg mot til å gå inn i denne jobben, er den fantastiske innsatsviljen og det store samholdet jeg har opplevd i Fet Arbeiderparti gjennom dette siste vonde og vanskelige halvåret. - Du skal jo være alles ordfører. Hvor går skillelinjene? - De går først og fremst i spørsmålet om skattepengene brukes best ved å sette oppgavene ut til private bedrifter eller gjennom at kommunens egne folk og organer skal ta seg av dem. Jeg vet at bedriftsledere i det private næringsliv har en klar forpliktelse til å komme ut med et høyest mulig utbytte til eierne. Det er greit nok at det er slik i det ordinære markedet, men jeg kan ikke forstå at det blir riktig for eksempel når det gjelder omsorg for eldre. - Det vil si, det kan ikke være riktig, med mindre de klarer å drive så mye smartere og bedre, at det blir mer igjen for hver skattekrone. Det betyr at all innsatsen som gjøres i kommunens regi må være så god og effektiv at den er konkurransedyktig med de private. På noen områder velger vi likevel ikke å gjøre jobben selv. Da kjøper vi tjenestene av andre. Det er leverandører som har utstyr og kunnskap slik at de kan løse oppgavene for oss, slik de gjør det for andre kunder. Det gjelder for eksempel ved store byggeprosjekter etc.. Fortsetter side 9 6 7

4 Fets meste leste bok - i ny utgave I oktober 2011 ble vår nye bibeloversettelse klar. Arbeidet har pågått i 11 år og om lag 50 fagfolk fra ulike fagmiljøer har bidratt. Gunnar Johnstad har vært hovedkonsulent i dette arbeidet og på Bibelselskapets hjemmeside svarer han på noen spørsmål fra dette arbeidet. Hvilke utfordringer er det man støter på når man skal lage en ny oversettelse av Bibelen? Utfordringene er mange. Man må tjene to herrer, stikk motsatt av det Jesus mener en skal gjøre. Språket skal ligge i tiden, samtidig som at oversettelsen skal være tro mot kildeteksten. Det er en umulighetskunst, og alle må gjøre seg opp en mening på egenhånd om denne oversettelsen er god eller ikke. Noe vil alltid bli «lost in translation», men oppgaven vår når vi oversetter Bibelen er å gjøre tapet fra kildeteksten så lite som mulig. Hvorfor er det nødvendig med en ny oversettelse av Bibelen? Alle språk er i konstant endring, og det må en bibeloversettelse ta hensyn til. Gud skal snakke nåtidens språk. Noen ord blir erstattet av andre over tid, det gjenspeiles i den nye oversettelsen. For eksempel har ordet «hustru» blitt byttet ut med «kone», og «fader» med «far», rett og slett fordi de gamle ordene ikke blir brukt i dagligspråket lenger. «Legeme» er også helt ute, og har blitt erstattet med «kropp», ettersom «legeme» stort sett brukes om døde ting. Nå sier altså ikke Jesus «dette er mitt legeme» lenger, men «dette er min kropp». Er det noen endringer du anser som kontroversielle? Det at Maria ikke blir omtalt som «jomfru», men som «ung jente» i en profeti i Det gamle testamentet skapte debatt da det ble kjent, ettersom dette er en profeti om en jomfrufødsel. Også det at man går fra «Fader vår» til «Vår far» vil nok av mange oppfattes som kontroversielt og radikalt, siden det er en så mye brukt bønn. Selv om en skal ta hensyn til tradisjon, må ikke hensynet være så stort at det gjør Bibelen gammelmodig og utilgjengelig for yngre lesere. Bibelen er ikke et ordmuseum. Hva er de viktigste endringene i den nye oversettelsen? Den nye oversettelsen ivaretar bedre ordbildene i Bibelen: vi snakker om en remetaforisering av språket. Den forrige oversettelsen var ikke dårlig, men det som fungerte da den kom ut, fungerer ikke i dag. Mens man i den forrige utgaven var mer abstrakt i språkbruken, er det i den nye utgaven mer plass til kropp enn følelser. Språket er blitt friskere, og det er nærmere kildeteksten. For eksempel heter det ikke «han drakk sitt eget vann» lenger, men «han drakk sitt eget piss». Dessuten har man gått inn for en mer presis tekst, noe som har ført til at Bibelen har blitt ord kortere i den siste utgaven. Hvilken betydning har de skjønnlitterære forfatterne som har bidratt i arbeidet hatt for den nye oversettelsen? Det har vært forfriskende å ha forfatterne med i arbeidet. De har hatt mot til å lage nye og friske formuleringer. I internasjonal sammenheng er det unikt at skjønnlitterære forfattere bidrar på en slik måte som de har gjort i denne oversettelsen. Når vil kirkene rundt om i landet ta i bruk de nye endringene? Liturgien i Den norske kirke følger Bibelselskapet sin utgave av Bibelen, men det er ikke gjort noe formelt vedtak om hva som skal brukes ennå. Menighetene bestemmer for eksempel selv om de vil si «Fader vår» eller «Vår far». Det er riktig nok ikke folkepedagogisk at det er variasjon i praksisen i landet, men slik er det foreløpig. Når tror du neste bibeloversettelse kommer? Dette er nok den siste oversettelsen som jeg får oppleve. Jeg tror at dere som er studenter i dag vil få en ny oversettelse når dere blir pensjonister. Mer informasjon på Harald Støvind - Historien om norsk bibeloversetting er kort. Første fullstendige norske oversettelse kom i Før det leste vi Bibelen på Dansk. - Det finnes ca språk i verden. I følge de forente bibelselskaper finnes det bibler, nytestamenter og bibeldeler på 2565 språk. Disse språkene snakkes av ca. 5,5 milliarder mennesker. - Verdens største bibel er skjært ut i tresnitt, og teksten ble trykket inn i treflatene. Hver side er én meter høy, og boka består av 8048 sider, veier 547 kilo og er 2,5 meter tykk. - Verdens eldste bibel i bokform som er bevart, er fra 300 tallet. - Å lese Bibelen stille tar ca. 50 timer. - Høytlesning tar ca. 80 timer. fortsetter fra side 7 - En av utfordringene med konkurranseutsetting, er at det forutsetter en veldig arbeidskrevende anbudsbeskrivelse, oppfølging og kontroll. Og det gjør at stor bruk av anbud ikke kan kombineres med nedbemanning av kommunens administrasjon. Vi kan altså ikke få både i pose og sekk. Det jeg vet, er at Fet kommune drives utrolig godt og effektivt. Det betyr at vi klarer å utnytte hver skattekrone så godt det lar seg gjøre, og samtidig kan gi gode og trygge tjenester til innbyggerne - Du skal også være kommunens representant i kirkelig fellesråd. Hvordan ser du på den oppgaven? - Den gleder jeg meg til. Jeg har mitt livssyn i behold fra barnsben av. Det er viktig med både ytre og indre vedlikehold og fornyelse av kirken. Det er alfa og omega at kirken følger med i tiden og står klar til å komme folk i møte når det knirker i livet til den enkelte. For da blir den veldig viktig for mange. - Jeg hadde en tante som var mer religiøs enn de fleste rundt oss. Jeg måtte mange ganger beundre henne for hvordan hun kunne stå fram og gi gode ord i situasjoner som var vonde og vanskelige, som for eksempel i begravelser. Dermed har jeg både respekt og gode følelser for dem som er opptatt av åndelige ting. - Du er også opptatt av naturen og er dessuten en erfaren elgjeger? - Ja, jeg slutter aldri å glede meg over Guds frie natur og å undre meg og imponeres over sammenhengene i naturen. Jeg får behag og ro i sjelen når jeg kommer ut i skogen både sommer og vinter, gjerne alene. I elgjakta får jeg dessuten gleden av å være med i et jaktlag der vi opplever og oppnår noe gjennom en felles dugnad. I den situasjonen er det sosiale og samspillet annerledes enn i de mange daglige situasjonene hvor også samspillet og samarbeidet er viktig, forteller ordfører Jon Harry Skoglund, før han noterer seg enda noen nye møter som rådmannen kommer inn og foreslår for ham. Per Erik Borgen 8 9

5 Bibelstafett: Et bibelord som er viktig for meg Fetsundspeiderne i medvind Kulturprisen i Fet kommune for 2011 gikk til Tove Karlsrud Pettersen Mitt bibelvers: Matteus 25 v 31-46, men egentlig bare vers 45: «men han skal svare dem: det dere ikke gjorde mot en av disse mine minste, har dere heller ikke gjort mot meg.». Min tidligere arbeidsgiver, Kirkens Bymisjon, står i en diakonal kontekst som jeg alltid har følt meg vel i. De har som mål at alle i byen erfarer respekt, verdighet og omsorg. Dette er ikke mulig uten at vi er nødt til å se på andre gjennom oss selv og våre holdninger til dem som ikke er oss selv nærmest. I denne konteksten har jeg alltid opplevd det som nyttig å tenke på at vi har et ansvar i det kristne budskapet å leve det, mer enn å fortelle det. Bare gjennom å leve budskapet, har vi en mulighet til den frelse som kapittel 25 snakker om. I mitt gamle lederforum i bymisjonen snakket vi mye om respekt for de menneskene vi kom i kontakt med. Vi ble hele tiden bevisstgjort at ordet består av å se (spectare) og igjen (re). Vi må altså se om igjen for å vise respekt for våre medmennesker. Kanskje er din uflide, fattige, papirløse sidemann/kvinne en som virkelig bør bli sett på en gang til? Kanskje får du nye meninger om mennesket i stedet for det ytre? Mitt kristne liv styres av at jeg i størst mulig grad kan gjøre og høre. Gjøre det som er rett, og gjøre det som jeg kan for andre. Videre skal jeg lytte til Gud, men mest av alt til det hans barn forteller meg i hverdagen! Vil du og se om igjen? Gjennom vel 40 år har Tove bidratt til at barn og unge har fått erfare et godt fellesskap med mye praktisk kunnskap innenfor natur, og spennende historier om Jesus. Det har vært mange leirer og landsleirer. Utallige patruljemøter og utflukter har det blitt. Og Tove har holdt ut. Og hun har gjort dette arbeidet med et smil. I dag er hun leder for Fetsund KFUK/KFUM og arbeider vesentlig med å administrere slik at andre kan ta seg av arbeidet med barn og ungdom. Mandag 12. desember hadde speiderne besøk av fungerende ordfører Jon Røine og kultursjef Marit Solstrand. Her ble Kulturprisen delt ut av ordføreren. Bordet var dekket og det ble servert pizza, brus, kake og kaffe. Og med flere taler med fokus på hva Tove hadde gjort for speiderne i Fetsund. En godt fornøyd speiderleder med mange gode minner om speiderlivet. Rekrutteringen til speiderarbeidet har variert fra år til år. Den 10. januar ble det arrangert oppstartmøte av nye speidere. De håpet på at det skulle komme mellom 15 og 30 nye barn, men det kom ca. 70. Dette må være rekord. Harald Støvind Per Christian Vollebæk Per.christian.vollebaek@gmail.com Fra prisutdelingen på Fet Rådhus med kultursjef Marit Solstrand, i midten speiderleder Tove K. Pettersen og fungerende ordfører Jon Røine

6 vennene mine skulle hit, gikk det bra. Herman: Jeg fikk brev. Mange i klassen skulle hit og så tror jeg på Gud. Tror du at du får sove i natt? Rikke Marie:Ja! Herman: Nei. Jeg tror jeg kommer til å spille monopol med noen venner. (Red anm: Når kateketen sier at de ikke kan spille spill om natta, svarer han Ja. ) Intervju med Rikke Marie Oppebøen og Herman Aas Menighetsbladet har intervjuet to som er med på LysVåken: Hva var du mest spent på før du kom hit i dag? Rikke Marie: Hvordan vi skulle sove og hvordan det kom til å bli om natta. Herman: Hvordan alt kom til å være. Gru-gleda meg, for jeg visste nesten ingen ting. Hvorfor er du her? Rikke Marie: Jeg fikk lyst da jeg fikk brevet i posten. Ville ikke dra alene, men da flere av Hva har du lært om kirka i dag? Rikke Marie: At det er koselig å være i kirka og synga. Gravkapellet visste jeg faktisk ikke fantes. Herman: Vi hadde prøve om kirka sist uke, så jeg visste mye om kirka før jeg kom. Hvilket verksted har du vært med på? Rikke Marie: Baking av nattverdbrød. Herman: Foto og tablå. Hva skal du gjøre på gudstjenesten i morgen? Rikke Marie: Synge. Vet ikke så mye mer ennå. Herman: Sitte i våpenhuset og følge med når Theodor kommer. Så skal jeg passe på og vente til han kommer tilbake. (Red anm: De forbereder prekenen og en enkel spillscene.) Lys våken! LysVåken ble arrangert november i. Opp mot 40 barn i 11- og 12- års alderen var med på overnattingen i kirken. LysVåken handler om å være lys våkne for det som skjer rundt oss. Vi skal være lys våkne for hverandre, for Gud og for oss selv. Dette er et nasjonalt arrangement for 11-åringer som Kirkerådet har dratt i gang. I Fet inviterte vi også 12-åringene siden vi ikke hadde dette trosopplæringstiltaket i fjor. Lørdag ettermiddag ankom barna kirken med soveposer, liggeunderlag og madrasser. Vi lekte oss sammen før vi øvde på LysVåken-sangen med organist Sindre. Barna fikk høre bibelfortellingen om Jesus som 12-åring i templet før vi la ut på en vandring i kirkehusets mange rom. Tårnet, våpenhuset, sakristiet, gravkapellet og galleriet var stasjoner på vandringen. Og i tårnet ventet også en overraskelse. Etter at pizzaen var spist gikk barna til de ulike verkstedene. De hadde på forhånd meldt seg på grupper hvor vi forberedte søndagens gudstjeneste. En av gruppene bakte nattverdbrødet, en annen øvde på dans, den tredje forberedte prekenen med tablå og foto og den fjerde gruppen var minestranter. Minestrantene lagde forbønnen, øvde på å lese tekster, dele ut nattverd og gå i prosesjon. Sent på kvelden gikk vi ut for å gå en sporlek. Både månelyset og lommelyktene hjalp barna til å svare på spørsmål og gjøre praktiske oppgaver. Rundt midnatt var alle barna pakket ned i soveposene sine rundt alteret, i koret og i midtgangen. Noen sovnet raskt og andre brukte lang tid på å roe seg. Foreldre stilte opp både som nattevakter og i forbindelse med måltidene. En helt uvurderlig hjelp i tillegg til de frivillige fra menigheten som bidro med både planlegging og gjennomføring av arrangementet. Søndagens gudstjeneste var et høydepunkt. Involveringen av LysVåken-barna preget gudstjenesten og fortellingen om Jesus som 12-åring i templet skinte igjennom prekenen. Mange av barna var synlig trette søndag morgen, men de var blitt mer husvarme i kirken og lot til å være fornøyd med å få være viktige aktører i menighetens fellesskap søndag formiddag. LysVåken er et viktig trosopplæringstiltak for Fet og Dalen som vi vil videreføre neste år. Så dere som nå er 10 år kan glede dere! Ragnhild Telhaug Du kan se flere bilder fra LysVåken på hjemmesiden til Fet og Dalen menigheter:

7 Jeg har ikke spilt på mange år Dør i Faldalen, inngår også, foruten mange juletretenninger i adventstiden. Vi har vært en ganske stabil gruppe, men har dessverre hatt avgang det siste året. Veterankorpset trenger flere medspillere, vi ønsker å bli flere. Alle slag korpsinstrumenter er velkommen, men særlig grovmessing som baryton, horn og trombone er sterkt ønsket. Vårt musikalske nivå eller ambisjon burde ikke skremme noen. Vi er skolemusikken på Garderåsen skole der vi også øver hver annen uke (like uker) kl 19. Vårt repertoar er ganske allsidig som marsjer, populære melodier, litt ompa ompa og julesanger. Alle som en gang har spilt i skolemusikk eller andre korps og som kan tenke seg å bli med i en glad gjeng som har det gøy med samspill og sosialt samvær, kan ta kontakt med undertegnede. Vi tror mange i bygda har en slik bakgrunn og kanskje et instrument liggende. Blås støvet av det og bli med! Har du ikke instrument kan vi som regel ordne det også. Ingen opptaksprøve hos oss! De nærmeste oppdrag er selv0følgelig 17.mai og deretter under åpningen av Fet kommunes og Fet Friidrettsklubbs flotte friidrettsbinge på Fedrelandet senere i mai. Vi ønsker nye musikanter hjertelig velkommen i et hyggelig miljø! Musikalsk hilsen fra Veterankorpset ved Erik Bass eller også Erik Holt Tlf: erik.holt@medisin.uio.no Fet Veterankorps sin viktigste oppgave er å gjøre 17.mai til den nasjonaldagen det skal være. Hva er vel 17.mai uten korpsmusikk? Dette var også grunnen til at noen ildsjeler samlet erfarne musikere våren 1989, det måtte være hornmusikk i toget! Mange fikk en telefon med spørsmål om å være med, svaret var ofte jeg har ikke spilt på år! Svaret var det gjør ikke noe, det er som å sykle, du glemmer det aldri. Siden har det vært mange oppdrag og mye moro. Så veldig ambisiøst har det ikke vært, det viktigste har vært å spille sammen. De første årene øvde vi bare en gang i måneden og hadde verken dirigent eller ledelse, vi bare møttes, spilte, drakk kaffe, fortalte dårlige vitser og hadde det veldig sosialt. Så veldig annerledes er det ikke i dag, men vi har noen som tar ansvar for dirigering, valg av noter og ledelse. Det sosiale blir alltid godt ivaretatt med obligatorisk kaffepause med utlodning på hver øvelse, noen turer og utflukter og ikke minst juleavslutning, der damene og herrene hvert annet år må danne en festkommite og arrangere fest med god mat og godt drikke og pakkeleken! I løpet av året har vi noen faste oppdrag og andre forespørseler, vår betaling er som regel kaffe og kaker. Av oppgaver utover 17. mai der vi marsjerer og spiller i toget og har konsert på en av bygdas skoler, spiller vi på Skauendagen i august. Det her vi gjort hvert år siden oppstarten på Skauen. Julemarkedet på Lensene, og i fjor også på Håpets Med nisseluer og horn. Julekonsert på Lensene 14 15

8 Vi ønsker lopper hele året til loppemarkedet på våren. Ring og vi henter! Kontaktperson er Svein Lauritsen, Tlf Hjemmeside: og E-post: Legevakt for FET Tlf v/britt Uggerud Telefon Gan Maskin AS Telefon Sentrum Kro har flyttet til Brøtmet Gård tlf / mob Vi leverer catering som tidligere. Vi holder selskaper og minnesamvær etc. i leide lokaler.vi gir råd og veiledning. Bare ring meg! Hilsen Liv Sentrum Kro Avd. Fetsund Tlf Fax FRISØRSALONG OG SOLSTUDIO Telefon FETSUND STASJON (hele døgnet) Følg med på menighetens hjemmeside: Skulleruds Begravelsesbyrå 1960 Løken Tlf / (Hele døgnet) Om ønskes kommer vi hjem for samtale. Vi er behjelpelig hele døgnet. Telefon Fetsund Utfører alt i varme og sanitæranlegg Skumplast i flere kvaliteter tilskjæres etter alle mål. Puter til sofa, båt, campingvogn etc. Rask levering. Sunde Søm & Skumplastfabrikk a/s Hølandsveien 13, 1903 Gan. tlf fax Åpent Kun timebestilling Mob: Rimelige priser! Kurs i Ingers hverdagsmat. DIN ELEKTRIKER I NÆRMILJØET 1900 Fetsund Tlf Massasje Hudpleie Hårfjerning Manikyr & Pedikyr Ørelys Fet massasje & kroppspleie 2.etg over bokhandelen i Fetsund Tlf RiNoBygg Seriøs og dyktig snekker Tlf Se mer på: Alt i rørleggerarbeid Tlf.: Mobiltlf.: Sven-Erik Stigen Barkenesveien, 1903 Gan Snakk med noen! Ring Troll Hundefor Vi er forhandler av Troll Hundefor Når pris og kvalitet teller Selskaps-/ møtelokale? Lei Enebakkneset Grendehus! Ta kontakt med Jane Albertsen på tlf Roven Grendehus har til leie: Selskapslokaler m/peis Velutstyrt kjøkken Pent uteområde Tidligere barnepark leies ut til barnebursdager o.l. Kontaktperson: Eivind Wahl Utleie av Misjonshuset i Falldalsveien 13 - Minnesamvær - Møter - Barneselskap - Konfirmasjon Henvendelse: Einar Taranger, tlf / Fetsund Normisjon Fet Røde Kors Røde Kors-huset Ungdommen leies ut til møter, selskaper og sammenkomster. Tlf: Utleie av Dalheim Vi har: Stor og liten festsal Kjøkken med kjølerom Koselig peisestue Møterom Stor parkeringsplass Kontakt Rita Pedersen tlf / Eller e-post: lajoh@combitel.no Utleie av Kringen - Minnesamvær - Møter - Barnedåp - Barneselskap - Konfirmasjon Kringen er rus-og alkoholfri inne og ute. Ring i god tid og spør om pris og om vi har ledig. Kontakt Kjellaug Solemdal tlf / FETSUND KFUK -KFUM Vårt vaskeri tilbyr: vask og rulling av duker utleie av hvite duker Vi vasker dessuten ryer, dyner, puter, soveposer, arbeidstøy, samt sportstøy og jaktklær, som vi også kan impregnere. Vår pakke- og monteringsavdeling påtar seg ulike typer pakkeoppdrag. Vår kantine kan levere møtemat o.l. - etter nærmere avtale. Heia ViTA as er en tiltaksbedrift på Heia industrifelt i Fet, som tilbyr tjenester til private og næringsliv. Gjennom arbeidsoppdrag sysselsetter vi uføretrygdede og personer med behov for arbeidstrening. Vår visjon lyder: «Sammen skaper vi trivsel, utvikling og resultater!» Vennligst kontakt oss på telefon eller post@heia-vita.no 16 17

9 Kringen Fetsund KFUK-KFUM Våren 2012 Mandag 6. februar kl Strikkehjørnet er et uformelt samvær med og uten strikketøy. Kanskje blir det til strikkedukker eller varmesokker? Velkommen til en sosial kveld på Kringen. Torsdag 16. februar Årsmøte i Kringen 2 Mandag 5. mars kl Strikkehjørnet: Velkommen til en kveld på Kringen. Torsdag 8. mars kl Seniortreff med tema,andakt,sang utloding og god lunsj. Velkommen innom. Lørdag 24. mars kl Påskeverksted: Vi lager påskepynt, selger lodd og har kafe. Velkommen til små og store. Mandag 26. mars kl Strikkehjørnet. Torsdag 29. mars kl Seniortreff. Hjemmeside kringen-kringenveien fetsund?ref=mst Facebook-gruppa Siden oppdateres med det som skjer på Kringen. Vi håper flere vil følge med på hva som skjer på Kringen. KFUK-KFUM speider Nye speiderleder hadde sitt første møte 10. januar. Det kom 75 barn som vil bli speidere. Vil du bli KFUK-KFUM speider? Ta kontakt med: Tove K. Pettersen mobil: eller Eva Horsfjord De har nettside speider.net. Vi gleder oss til å følge med videre. Takk til alle som har gitt Fetsund KFUK-KFUM støtte til gullbryllup og 50 års dag. Vi har stadig ønsker og drømmer om at Kringen skal bli et enda bedre sted å være. Det som står øverst på lista nå er drenering rundt kjelleren slik at den blir tørr. Skulle noen få lyst til å sponse eller gi oss en gave til dette, så er kontonummeret Gansdalen Normisjon Våren 2012 Februar Onsdag 1. kl Møte Besøk av Thor Haug Mandag 13. kl Formiddagstreff Besøk av Jorun Kind Onsdag 15. kl Møte Onsdag 29. kl Møte Besøk av Arild Romarheim Mars Mandag 12. kl Formiddagstreff Besøk av Åse og Odd Fredriksen Onsdag 28. kl Møte Besøk av Øystein Buer For spørsmål, kontakt: Tor Kristiansen tlf kor inviterer til Taizé-kvelder 21. mars kl mars kl Taizé er en liten landsby i Frankrike. Her har det siden 1940-tallet eksistert et brødrefellesskap. Dette fellesskapet teller i dag over 100 brødre, som tilhører den katolske og ulike protestantiske kirker. For munkene i Taizé står bønn og arbeid sentralt i det daglige liv. Mange mennesker, spesielt unge, reiser fra hele verden til Taizé for å være en del av dette fellesskapet. De lever da på samme måte som Munkene, både ved å delta i praktisk arbeid og flere bønnesamlinger hver dag. Sang og musikk står veldig sentralt i Taizé. Det synges mye under bønnesamlingene, og det har gjennom årene utviklet seg en særegen form for musikalsk stil her. Den reflekterer fellesskapets bruk av meditasjon og rolige bønnestunder. Musikken er ofte rolig, med gjentagende mønstre og bruk av sang i kanon. Kvelden vil være preget av en rolig atmosfære med mye vakker sang, men også stillhet mellom de forskjellige sangene og tekstene. Vi håper mange vil finne en slik kveld givende. Oppslagstavla Kringen åpen barnehage Velkommen til åpen barnehage på Kringen! Åpen barnehage er et pedagogisk tilbud for barn fra 0-6 år i følge med en voksen. I barnehagen tilbyr vi leke-, lære- og lageaktiviteter. Årsplan og aktivitetskalender får dere i barnehagen. Vår assistent Ingelinn er tilstede alle dager og pedagogisk veileder Stine, 2-3 dager i uken. Vi ønsker å skape et trivelig møtested for barn og voksne i vårt nærmiljø. Tilbudet er åpent mandag, tirsdag, onsdag og fredag fra klokken til Kl Vi ønsker alle velkommen Aktiviteter/lek. Servering av kaffe/te. Skriv dere på liste. Husk å betale! Kl Vi har felles samling Kl Vi spiser sammen. Husk matpakke! Kl Utetid. Husk uteklær! Kl Barnehagen stenger. Dere kan komme så ofte dere ønsker og være så lenge dere vil. Vi har ingen påmelding. Det blir ingen trekk i kontantstøtte ved bruk av åpen barnehage. Pris per gang er kr 40 per barn (søskenrabatt). Dette inkluderer alle aktiviteter og felles mat én gang per mnd. For mer informasjon se vår facebookside: kringenåpenbarnehage eller ta kontakt med Ingelinn på tlf Adresse: Kringenveien 1. Velkommen til oss! Åpen bibelgruppe Samles i private hjem, fortrinnvis siste mandag i måneden. Ring Ruth Årdal, telf Sorgkafe på Pålsetunet Hver andre onsdag i måneden mellom kl og Sliter du med sorg etter tap eller av andre grunner, ønsker vi deg hjertelig velkommen til kafeen. Lurer du på noe, kontakt tlf Fetsund Normisjon Misjonshuset, Faldalsveien 13 Februar Mandag 6. kl Bønnemøte Torsdag 9. kl Sangkafé Gjest: Arild Romarheim Torsdag 16. kl Møte Taler: Gunnar Øvstegård Mandag 20. kl Strikkekafé Mandag 20. kl Bønnemøte Mars Torsdag 1. kl Misjon i fokus Mandag 5. kl Bønnemøte Torsdag 8. kl Sangkafé Gjest: Inga-Lise Haugen Mandag 12. kl Klatrekafé Onsdag 14. Bønnesamling. Eget program. Mandag 19. kl Strikkekafé Mandag 19. kl Bønnemøte Torsdag 29. kl Møte. Taler: Asbjørn Kvalbein Liten og stor Samles kl følgende tirsdager : 14/2, 13/3, 10/4, 8/5 og 12/6 Kontaktperson: Reidun Westgård Hodnebrog, tlf Seniortreff på Kringen: Følgende onsdager kl : 8/3 og 29/3 Vil du vite mer: Øyvind Breen tlf: SYKEHJEMSBUSSEN Oddvar tlf: Trenger du skyss til Fetsund sentrum kan du ringe dagen før du skal reise. Kjøretider: Tirsdager kl 9.00: Fjellsrud - Enebakkneset - Gansdalen - Fetsund. Onsdager kl 9.00: Fetsund sentrum - Haldorsvei - Roven - Fetsund sentrum. Onsdager kl 10.30: Pålsetunet - Hovindåsen - Gardertoppen - Garderåsen - Fetsund sentrum

10 Peder ganger to på Gan Ganske høgt opp på kirkegården i Fet, like innafor hovedporten på den eldste delen, ligger det flere fine, gamle gravminner. To av disse er omtalt i tidligere numre av menighetsbladet. Denne gangen er det to andre som vi skal se nærmere på, nemlig far og sønn. I 1709 blei det ansatt ny klokker i Nes kirke (nå Nes kirkeruiner). Han het Peder Sørensen Farup og kom fra Ribe i Danmark. Ni år tidligere hadde han fullført teologisk embetseksamen i København. Han døde i 1740 og i løpet av sin klokkertid i Nes utarbeidet han et såkalt sjeleregister i sognet. Her er det samlet opplysninger om de forskjellige personene under hver gård, noe som fortsatt er til stor nytte for slektsgranskere. Den første ordinære landsomfattende folketellinga kom først i 1801, og den siste hadde vi i høst. Klokkeren var bestefar til vår Peder Sørensen, som kom til Gan som bruksfullmektig. Han gifta seg med Karen Olsdatter fra Nerdrum i Det var kanskje grunnen til at han havna her i sognet, og samme året blei det tinglyst bygselsbrev på den store gården Gan i Gansdalen. Han blei kun bruker av gården, ikke eier. Det var Carl von Wilster som da eide både Gan og Gansbruket. Han var generalløytnant og kammerherre, og rakk å bli utnevnt til kommandant på Fredrikstad festning før han døde i von Wilster eide Gansbruket fordi han gifta seg med Karen Holter, som var enke etter den forrige eieren Paul Vogt. Etter hvert overtok svogeren, Peder Holter eiendommen. Han var en av Norges rikeste menn. Vår Peder Sørensen var likevel mektig nok i sin samtid, gården var stor og vi kan anta at han var en av bygdas rikeste menn. Eierne av Gan og Gansbruket var byborgere som skifta ofte og sjeldent bodde på gården. Om de da var der i det hele tatt. Forfatterinnen Ragnhild Jølsen fra Enebakk utga i 1904 boka Rikka på Gan, hvor handlingen er lagt til Gan på begynnelsen av 1800-tallet. Romanen har vel ikke noe som helst rot i virkelige hendelser, men kan likevel gi et godt tidsbilde av hvordan det kunne være på Gan for to hundre år sida. Peder var bruksfullmektig fram til han døde i Vi kan lese følgende på gravminnet hans: Her hviler Peder Sørensen fuldmæktig ved Gansbruget født d 17 de aug 1750 døde d 27 de sept 1819 var gift med Karen Nerdrum som 24 aar før han indgik i evigheden. Som husfader paa Gan i 48 aar var han sine foresattes tro tjener sine underhavendes og de fattiges ven og sine børns retskafne fader agtet og elsket af alle begrædes han af børn og børnebørn Den yngste sønnen het Peder Holter Sørensen og var født i Holter var en del av fornavnet. Det var ikke uvanlig at foreldrene kalte opp noen de ønska å gjøre ære på, gjerne ved å ta vedkommendes etternavn som fornavn. Unge Peder Holter var dermed oppkalt etter han som eide gården når han blei født, nemlig den rike Peder Holter. Noen slektsforbindelse kan ikke sees. Peder Holter Sørensen overtok som bruksfullmektig når faren døde, men levde ikke så mye lenger. Han døde 41 år gammel og hans enke, Maren Sørensen (født Thrane) fra Moss, blei gift på nytt til nabogården Søndre By. Hun og Peder hadde fire unger, som igjen fikk etterkommere. Om noen av disse blei i Fet er usikkert. Maren og den nye ektemannen bygde nytt hovedhus på Søndre By, som fortsatt står og er freda. På sønnens gravminne står dette: Her under hviler støvet af en meget agtet og savnet hædersmand Peder Holter Sørensen fuldmæktig ved Gahn og Østenæs saugbruge i Fedt sogn. Han var født den 8. juni 1787 og døde den 31. october Han var en meget virksom og retskaffen mand, agtet af foresatte, underhavende og enhver som kjendte ham; hans efterladte enke og 4 smaa børn føle tungt tabet af den ædle hensovede. Død; hvor er din braad? Grav; hvor er din seier? Gud være tak som gav oss seier for medelst vor herre Jesum Christum. Har du lyst til å synge i kor? kor ønsker nye sangere velkomne! Denne våren er vårt hovedfokus på Credo, en liturgisk messe av Tore W. Aas (Oslo Gospel Choir). Lytt gjerne på Spotify eller Youtube for å få et inntrykk av hva dette handler om. Vi øver onsdager i, fra kl til Kom gjerne innom på en øvelse, eller ta kontakt med dirigent Sindre Hovland (tlf: ) om du har noen spørsmål. Begge gravminnene er rikt dekorerte jernplater med blomster i hjørnene, det er urner, vaser og dame- og barnefigurer. Så ta en titt på gravplatene neste gang du har muligheten. Det gravminnet som er nærmest disse to er langt nyere, men har også tilknytning til Gan. Det er Ole og Aagot Braathen og Asbjørn og Torbjørg Braathen, som er henholdsvis oldeforeldre og besteforeldre til nåværende eier Eirik Braathen. Gan har tilhørt Braathen fra 1931, da blei gården solgt av kommunen som hadde overtatt heile bruket noe før. For de som er interessert i å lese om Gan og Gansbrukets spennende historie anbefales bygdeboka bind 5. I følge den brant husa på gården i 1780, og familien mista det meste av det de eide. Det blei ganske snart oppført nye hus, blant annet den freda hovedbygningen som Eirik Braathen nennsomt har pussa opp i samarbeid med Riksantikvaren. Han restaurerer også sidebygningen som er litt yngre enn hovedbygningen. Denne ser mindre staselig ut, men er likevel flott. Bente Arnesen Unnskyld Roven og Trøgstad Menighetsbladet har våkne lesere. De har oppdaget to feil i artikkelen om stedsnavn i Fet i forrige nummer: Grensen mellom Roven og Jahren går ikke langs Varåa, men langs Gransbekken. Dermed har vi kommet i skade for å gjøre flere Rovinger til Jahringer. Det var ikke meningen. Vi har også gjort Båstad i Østfold til egen kommune. Det er feil. Båstad er en del av Trøgstad. Vi ber ydmykt om unnskyldning, og sier med glede ja til meldinger også neste gang dere oppdager feil. Per Erik Borgen 20 21

11 Fet Prestegjeld Fet og kontor Besøksadresse: Engavn. 6 Postadresse: Rådhuset, 1900 FETSUND Tlf Fax E-post: menighetskontoret Åpningstid: Mandag - Torsdag kl Mandag er prestens fridag. Prestene treffes etter avtale. Sokneprest i Fet Inger Jeanette Enger Prestebakken Fetsund Tlf. privat E-post: inger.jeanette.enger Sokneprest i Dalen: Sverre Tofte Mobil: E-post: sverre.tofte Kateket/trosopplærer: Ragnhild Telhaug Tlf E-post: ragnhild.telhaug facebook-navn: Ragnhild Kateket Organistvikar: Sindre Hovland kontor tlf , mob.: e-post: sindre.hovland Sekretær: Frøydis Waldorff E-post: froydis.waldorff Kirkeverge: Sølvi Støvind Tlf. privat Mobil E-post: solvi.stovind Driftsleder - kirkegård: Aage Kato Holt Tlf. kontor Kontortid: Kl Tlf. privat Faks: aagekato.holt Dalen menighetsråd Leder: Elisabeth Ruud tlf.: e-post: elisabeth@nortur.no Fet menighetsråd Leder: Hallvard Olavson Mosdøl tlf: e-post: hmosdol@mf.no Fet og Dalen fellesråd Leder: May Solfrid Stensrud tlf: e-post: may.stensrud@gmail.com Døpte Martin Leander Lund Martinius Hoftvedt-Sægrov Nikolay Fasmer Karlsen Noah Nilsen Haugerud Sondre Taraldlien Mathias Alexander Rambøl Sebastian Foss Bergli Mathias Malo Børresen Viktor Hovi Holstad Døde Vigsler SLEKTERS GANG Aslaug Høibråten f.1922 Betzy E.Johansen f.1956 Gerd Jacobsen f.1940 Angela Henriksen f.1923 Bjarne Malvin Strand f.1936 Else Johanne Brustad f.1930 Arne Berget f.1941 Johannes Erling Bråthen f.1926 Per Iversen f.1919 Gudveig Josefine Jakobsen f.1921 Torgeir Severin Eitran f.1925 Dag Gunulv Barlaug f.1958 Kåre Olaf Ek f.1920 Esther Marie Garder f.1917 John Johansen f.1928 Marianne Martinsen og Remi-Elias Ottersen Søndagsskole Hei og Godt Nytt År til alle søndagsskolebarn og familier! Vi gleder oss til å være sammen med dere på søndagsskolen Datoer for Familiegudstjenester og søndagsskolen våren 2012: 5. februar Familiegudstjeneste 19. februar Søndagsskole 4. mars Familie-/krabbegudstjeneste 11. mars Søndagsskole 25. mars Søndagsskole 1. april Familiegudstjeneste 15. april Søndagsskole 22. april Familiegudstjeneste / Tårnagenthelg 6. mai Søndagsskole 13. mai Søndagsskole 17. juni Søndagsskolens sommeravslutning Har du spørsmål så kan du ringe oss: Maria Hestnes: eller Kristin Gjerde: fetsondagsskole@hotmail.com Stoooooor søndagsskoleklem fra lederne!! :) Fet menighetsblad, Fet og kontor, Rådhuset, 1900 Fetsund E-postadresse: fetmb@online.no Annonser: Kirkekontoret tlf , solvi.stovind Redaksjon: Harald Støvind (hovedredaktør), Ragnvald Seierstad, Per Erik Borgen, Tor Kristiansen, Kristin Ramstad, Einar Borud. Desk og foto: Rolf Lein. Gaver til menighetsbladet: konto nr Trykkeri: 07 Gruppen AS Opplag: 4400 Innleveringsfrist neste utgave: 2.mars. Søndag 5. februar kl Familiegudstjeneste Såmannssøndag, Mark 4,26-34 Søndagsskolen preker Søndag 5. februar kl Dåpsgudstjeneste Såmannssøndag, Mark 4,26-34 Søndag 12. februar kl Familiegudstjeneste med dåp Kristi forklarelsesdag, Mark 9,2-13 Søndag 19. februar kl Gudstjeneste med dåp og nattverd Fastelavnssøndag, Joh 12,20-33 Søndagsskole Onsdag 22. februar kl Skriftemålsgudstjeneste med nattverd Askeonsdag, Matt 12,38-42 Prest: Tor Tvedt Søndag 26. februar kl Gudstjeneste med nattverd 1. søndag i fastetiden, Matt 16,21-23 Prest: Steinar Tosterud Søndag 26. februar kl Skriftemålsgudstjeneste med nattverd Prest: Steinar Tosterud Søndag 4. mars kl Krabbegudstjeneste med dåp 2. søndag i fastetiden, Luk 7,36-50 Kateket: Ragnhild Telhaug Søndag 11. mars kl Gudstjeneste med dåp og nattverd 3. søndag i fastetiden, Mark 9,17-29 Søndagsskole Søndag 18. mars kl Gudstjeneste med dåp og nattverd 4. søndag i fastetiden, Joh 3,11-16 Klokkene kaller på deg Søndag 18. mars kl Ungdomsgudstjeneste 4. søndag i fastetiden, Joh 3,11-16 Kateket: Ragnhild Telhaug Onsdag 21. mars kl Taizékveld kor medvirker Søndag 25. mars kl Gudstjeneste med nattverd Maria budskapsdag, Luk 1,46-55 Søndagsskole Onsdag 28. mars kl Taizékveld kor medvirker Søndag 1. april kl Familiegudstjeneste med dåp Palmesøndag, Matt 26,6-13 Torsdag 5. april kl Kveldsgudstjeneste med nattverd Skjærtorsdag, Luk 22,14-23 Fredag 6. april kl Langfredagsgudstjeneste, Mark 14,26-15,37 Lørdag 7. april kl Midnattsmesse Påskenatt, Mark 16,1-8 Søndag 8. april kl Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd Påskedag, Matt 28,1-10 Mandag 9. april kl Høytidsgudstjeneste med dåp og nattverd 2. påskedag, Luk 24,36-45 Mandag 9. april kl Påskegudstjeneste Pålsetunet Søndag 15. april kl Felles misjonsgudstjeneste for Fet og Dalen sokn Dåp og nattverd 2. søndag i påsketiden, Joh 21,15-19 og Sverre Tofte Søndagsskole Søndag 22. april kl Familiegudstjeneste med dåp og nattverd Tårnagenter 3. søndag i påsketiden, Joh 10,1-10 Kateket: Ragnhild Telhaug Søndag 29. april kl Familiegudstjeneste med dåp 4. søndag i påsketiden, Joh 13,30-35 Kjære givere Gavekontoen til Fet og Dalen menigheter og til menighetsbladet: Fet og Dalen menigheter: Fet menighetsblad: Nå administreres gavene på kirkekontoret så alle gaver fra kr 500,- og oppover vil bli rapportert til skattemyndighetene som skattefrie gaver. En stor takk til alle givere, både til menighetene og menighetsbladet!! Sølvi Støvind 22 23

12 Nr. 1 - februar årgang 50-årskonfirmanter samlet til fest 2. oktober 2011 kor inviterer til Taizé-kvelder i Fet og r Se omtale på oppslagstavla side 18