En naturfaglig beskrivelse for Søreideåsen, Bergen

Transkript

1 En naturfaglig beskrivelse for Søreideåsen, Bergen Av Marie Bjelland SAMMENDRAG Denne rapporten er utarbeidet i forbindelse med pågående arbeid med en reguleringsplan på Søreide. Det aktuelle området er en del av et tidligere kulturlandskapsområde. Det er foretatt en kategorisering av naturtype og vegetasjonstype på et oversiktsnivå (Se vedlegg 1). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper er kriterier fra DN-13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001) blitt brukt. Eksisterende kunnskap om naturtyper i og rundt planområdet er hentet fra Naturbase. Informasjon om eventuelle sjeldne, sårbare og truede arter er hentet fra Naturbase og Artskart. Det er også foretatt søk i universitet i Oslo sin sopp-, lav- og mosedatabase for evt. rødlistede kryptogamer. For å få studere områdets natur- og vegetasjonstype, ble det gjennomført en feltundersøkelse den 26. mai (2011). Etter beskrivelse av Fremstad (1997) omfatter planområdet vegetasjonstypen lavurt-edelløvskog (D2). Denne vegetasjonstypen inngår i naturtypen rik edellauvskog (F01) (Direkoratet for Naturforvaltning-Håndbok nr. 13, 2006). Deler av område med hasseltrær kan også kategoriseres innenfor naturtypen hagemark (D05). Det er kun en mindre bergvegg i område, og lokaliteten har derfor ikke en stor variasjon eller en god forekomst av naturtypen Bekkekløft og bergvegg som beskrevet i DN-13. Det ble heller ikke observert en spesiell artsrik flora i rasmarken. Tresatte rasmarker, slik som i planområdet, er ikke optimalt utviklet fordi den er på et stadie av gjengroing (Fremstad, 1997). Det er ikke registrert noen rødlistede arter eller viktige naturtyper i naturbase eller i Artskart for området. Det er ikke registrert noen funn av rødlistede moser, lav eller sopp i de respektive basene til UiO. Det ble heller ikke gjort noen funn av noen rødlistede arter under feltarbeidet Hasselskogen på Søreide har mistet mye av sin karakter som følge av hogst. Trolig vil nye treslag som ask og gran dominere området i fremtiden, og den artsrike bunnsjiktfloraen vil bli utskygget. Dagens tette krattoppslag i område som tidligere var dominert av hasseltrær, er fra et biologisk perspektiv ikke ønskelig. Et mulig restaureringspotensial for hasselkrattet er tilstede.

2 FORORD I forbindelse med pågående planarbeid på Søreide, er det biologiske mangfoldet kartlagt i denne rapporten. Planområdet ligger i Ytrebygda bydel i Bergen kommune og omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6 og 7 m.fl. Planen er utarbeidet av OPUS Bergen AS i samarbeid med Faaland Arkitekter AS på oppdrag fra Bergen Utbygging AS. Utgangspunktet for denne rapporten er det miljørettslige prinsippet i 8 i naturmangfoldloven. 1

3 INNHOLD Forord... 1 Innhold Materiale og metoder Kriterier Data Naturfaglig beskrivelse av området Oppsummering og konklusjon Vedlegg Referanser

4 1. Innledning Denne naturfaglige beskrivelsen er utarbeidet i forbindelse med pågående arbeid med en reguleringsplan på Søreide. I kommuneplanens arealdel for Bergen kommune (2025) er planområdet vist som nåværende byggeområde. Området ligger i Ytrebygda bydel på Søreide. Planområdet omfatter gnr. 34 bnr. 5, 6, 7 m.fl. Planområdet er ca 40,5 daa stort. Grøntområde er på ca 25 daa og er en del av et tidligere kulturlandskapsområde. YTREBYGDA Figur 1. Planområdet ligger i Ytrebygdabydel og er lokalisert like nord for Skjenåsen. Det går flere stier gjennom grøntområde og område har vært i bruk av barnehager og skoler. Dagens situasjon er preget av at store mengder av hasseltrærne er blitt hugget ned. Død ved er ikke fjernet og områdets tilgjengelighet og verdi er derfor redusert. Med bakgrunn i det miljørettslige prinsippet i 8 i naturmangfoldloven: Offentlige beslutninger som berører naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon, naturtypers utbredelse og økologisk tilstand, samt effekten av påvirkninger. Kravet til kunnskapsgrunnlaget skal stå i et rimelig forhold til sakens karakter og risiko for skade for naturmangfoldet, beskrives naturtypen, vegetasjonstypen og artsmangfoldet i det aktuelle planområdet. 3

5 2. MATERIALE OG METODER 2.1 Kriterier Natur- og vegetasjonstyper i planområdet er beskrevet. Naturtyper er registrert og verdisatt med bruk av DN-håndbok 13 (Direktoratet for naturforvaltning, 2006). For kartlegging og verdisetting av vegetasjonstyper og naturtyper brukes kriterier fra DN-13, Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997) og Truete vegetasjonstyper (Fremstad og Moen, 2001). Disse kriteriene er kjent for å brukes ved kartlegging og forvaltning av områder som er viktige for biomangfoldet på kommunalt nivå. I tilegg er det spesielt blitt tatt hensyn til endringene som ble gjort angående verdisetting av naturtyper fra den oppdaterte versjonen av DN-håndbok 13 (Vedlegg 5 i DN-håndbok, 2006). Truete vegetasjonstyper (Fremstad, 2001) er vurdert på grunnlag av: Vegetasjonstypens forekomst og utbredelse. Representasjon i verneområder. Utsatthet for prosesser som virker negativt på dem; hvilke faktorer som er virksomme og følgende av disse. Kriterier som brukes for kartlegging og verdisetting av naturtyper og vegetasjonstyper i DN- 13 (2006): Funksjonsområde for rødlistearter Område for truete vegetasjonstyper Kontinuitetsområder Artsrike naturtyper Sjeldne naturtyper Viktig biologisk funksjon Spesialiserte arter og samfunn Naturtyper med høy produksjon Sterk tilbakegang Kategorier for rødlistede arter: EX: Utdødd EW: Utdødd i vill tilstand RE: Regionalt utdødd CR: Kritisk truet EN: Sterk truet VU: Sårbar 4

6 NT: Nær truet DD: Datamangel Områder med forekomst av nasjonals rødlistede arter og med forekomst av nasjonalt prioriterte naturtyper eller truete vegetasjonstyper vil vektes mer enn de resterende kriteriene i en verdisammenheng. 2.2 Data Eksisterende kunnskap om naturtyper i og rundt planområdet er hentet fra Naturbase. Informasjon om naturtyper, sjeldne, sårbare og truede arter er hentet fra Naturbase og Artsdatabankens Artskart. Det er også foretatt søk i universitet i Oslo sin sopp-, lav- og mosedatabase for evt. rødlistede kryptogamer. For å få studere områdets natur- og vegetasjonstype, ble det gjennomført en feltundersøkelse Antagelser basert på bilder og tidligere beskrivelse av område, gjorde at et søk etter arter som er karakteristiske for vegetasjonstypen D2-lavurt-edelløvskog i Vegetasjonstyper i Norge av Fremstad (1997) ble gjennomført. Det ble også gjennomført søk etter rødlistede arter som trives i naturtypen rasmark (B01), som f. eks.: Bergfaks, hjortetunge, hvitmure, norsk timian og ertevikke. Planområdets naturelementer ble kartlagt med håndholdt GPS. 3. NATURFAGLIG BESKRIVELSE AV OMRÅDET 3.1 Geologi, klima og landskap Området består av de baserike bergartene fylitt og glimmerskifer. Bergartene medfører et næringsrikt jordsmonn. Andre deler av området består av diorittisk til granittisk gneis og migmatitt (Figur 1). Etter beskrivelse av Fremstad og Moen (2001) befinner planområdet seg i vegetasjonssone boreonemoral sone. Videre beskrives området som vegetasjonsseksjon O3h (Humid underseksjon). Artene i slike områder er avhengig av høy luftfuktighet. Topografien i planområdet varierer. Det er et større område med flat mark og lengst øst er det en bratt bergvegg. Sentralt på vestsiden ved plangrensen er det en 15 meter høy kolle. Det renner to mindre bekker gjennom planområdet. 5

7 Figur 2. Berggrunnen i planområdet (markert med sirkel). Grønnfarge viser område med bergart av typen fylitt og glimmerskifer. Mørk rosafarge viser område med bergtypen diorittisk til granittisk gneis. 3.2 Naturtyper Etter beskrivelse av Fremstad (1997) omfatter planområdet vegetasjonstypen lavurtedelløvskog (D2). Denne vegetasjonstypen inngår i naturtypen rik edellauvskog (F01) (Direkoratet for Naturforvaltning-Håndbok nr. 13, 2006). Området bærer også preg av å ha vært en tidligere kulturmark og er i gjengroingsfase med blant annet gråor og bringebær som pionerarter. Deler av gjenværende område med hasseltrær kan også kategoriseres som naturtypen hagemark (D05). Mange av dagens edelløvskogslokaliteter er restbiotoper fra et tidligere varmere klima, og en sterk jordbruksoppdyrking har redusert de naturlige voksestedene. Edelløvskoger i Norge er utposter av mellomeuropeiske skogstyper. Utkantforekomster av edelløvskog prioriteres i Norge (DN-13, 2006). Naturtypen er artsrik og kan inneholde flere rødlistede arter. I den nyeste utgaven av DN-håndbok nr er det foretatt noen endringer av kriteriene for verdisetting av edelløvskog. Selv om velutviklete edelløvskoger med en viss størrelse er fjernet som et eget verdikriterium, vil verdien til en edelløvskog fortsatt øke med kontinuitet av dødt trevirke og størrelse på lokalitet. Det er i tilegg blitt et større fokus på rike hasselkratt som eget verdikriterium. 6

8 Funn av næringskrevende arter under feltarbeid, og viten om at bergrunnen er kalkholdig, indikerer at store deler av planområdets grøntområde består av rik edelløvskog (F01). Blant annet er myske og ramsløk, som ble funnet under feltarbeidet, kjent for å være typiske edelløvskogsarter. Andre funn av urter i feltsjiktet var blant annet de noe næringskrevende artene linjekonvall og skogsfiol. Jonsokkoll ble også observert i den delen av planområdet som er åpen etter hogst. Denne arten er kjent for å trives i åpen mark som slåtteng og beitemark. I tresjiktet er det varmekjære løvtrær som ask, hassel, lønn som dominerer. Det er også innslag av hegg, selje, rogn, gråor og bjørk. Deler av grøntområdet i sør er dominert av grantrær (vedlegg 1). Selve grøntområde innenfor plangrensen opptar omtrent 25 daa. Anslagsvis vil kun et mindre areal av dette område kunne kategoriseres som edelløvskog (Figur 6). Deler kan også sies å være av naturtypen hagemark (D05) med utforming hasselhage. Det er flere hasseltrær med store kroner som indikerer at de har hatt god lystilgang. Dette er en god indikator på at feltsjiktet har blitt utnyttet til beite og man har latt hasseltrærne stå uten særlig konkurranse. Større deler av denne hasselkrattet er nylig blitt utsatt for menneskelig inngrep i form av hogst, og derfor mistet mye av sin identitet. Figur 3. Sørøstlig del av planområdet bærer fortsatt preg av hasselhage, med delvis åpent felt- og bunnsjikt. Område like sør for hasselkrattet er område dominert av granskog. 7

9 Figur 4. Myske, observert flere steder i østlige deler av planområdet. Figur 5. Ramsløk dekket et større område i nærheten av bergveggen i sørøstre del av planområdet. Over ramsløken på dette bildet ligger skogburkne. Sørvendt berg og rasmark omfavner også stein- og blokkrike skråninger (ur, rasmark) dannet ved forvitring og utrasing under bratte bergvegger og hamrer. Berg og rasmark, særlig på kalkrik mark utgjør en spesiell naturtype som kan være rik på arter, også rødlistearter. Det er først og fremst vegetasjonstyper i sørvendt berg og rasmark som regnes for truet (Fremstad og Moen, 2001). Flere insekter, særlig gresshopper, biller og sommerfugler har rasmark som habitat. Avgrensninger og prioritering skal utføres på bakgrunn av artsfunn eller vurdering av potensial for slike. Viktige lokaliteter avgrenses først og fremst med lokaliteter med velutviklete forekomst av vegetasjonstypen bergvegg og bergsprekk med hinnebregneutforming. Svært viktige lokaliteter begrenses til velutviklede lokaliteter med mange kravfulle arter i dels gode bestander. Deler av planområdet består av kalkholdige bergarter, men planområdets bergvegg og rasmark er vendt mot nordvest og er derfor lite eksponert for sol. På grunn av opphør av beiting har rasmarken fått ligge i fred over lenger tid, og steinene er fullstendig dekt av mose. Det ble ikke observert hinnebregne i rasmarken, som kunne indikert en interessant utforming. Det var ikke en spesiell artsrik flora i rasmarken, det var artene skogburkne og granmose som dominerte i området. I det nokså tette tresjiktet dominerte ask, hassel og bjørk. I rasmarken var det innslag av edelløvskogselementer som urteplanten ramsløk. Bergveggen hadde stor tilvekst av skogburkne og bjørketrær. Små vannveier fulgte den 8

10 fuktige bergveggen. Myske ble også observert i flere sprekker i bergveggen. Det er kun en mindre bergvegg i område, og det er med dette ikke en stor variasjon eller en god forekomst av bergvegger i området. Lokaliteten anses ikke som viktig i henhold til kriteriene i DN-13 (2006). 9

11 Figur 6. Naturtyper er grovt kartlagt med håndholdt GPS. Områder som ikke er markert, er overgangssoner mellom grønt- og boligområdene. Det går ingen klare grenser mellom edelløvskog og åpen mark. Umarkert området imellom grønt og brunt viser derfor en overgangssone. 10

12 3.3 Vegetasjonstyper Rike kyst-hasselkratt (D2c) tilhører vegetasjonstypen lavurt-edelløvskog (D2) som beskrevet i Fremstad (1997). Blåbær-hasselkratt (D1d) beskrives som en lysåpen kratt, vanligvis på steinet mark i Vegetasjonstyper i Norge av Fremstad (1997). Den sistnevnte vegetasjonstypen kan være suksesjonsstadiet mot bjørk-furuskog. Planområdets har trolig, før nedhuggingen, hatt en hasselskog som i størst grad faller inn under den førstnevnte kategorien rike kyst-hasselkratt. Trolig er hasselkrattet i planområdet avhengig av den kalkholdige bergarten i området. Hasselkrattet på Søreide har en mengde urter og graminider i feltsjiktet. Eksempeler på urter er hvitveis, markjordbær, linjekonvall, tannrot og skogfiol. Det ble også gjort funn av den typiske vestlandske arten jordnøtt. Rikt hasselkratt anses som kritisk truet i Truete vegetasjonstyper i Norge av Fremstad og Moen (2001). Hasselkrattområdet i planområdet har nylig blitt utsatt for et stort inngrep. Det er blitt hugget ned store mengder med hasseltrær (Åpen mark i kartvedlegget). Dette induserer en sekundær suksesjon. Det vil være ulike scenarier for de neste fasene. En pionerfase med oppvekst av urteplanter, smyle og andre graminider har nå inntrådt. Neste steg vil trolig bestå av en etableringsfase. Denne fasen vil trolig kunne domineres av buskvekster av rogn, hassel og selje. Hassel er kjent for å vokse fort, setter mye stubbeskudd og tåler sterk skygge. Trolig vil hasselkrattet på Søreide bli utkonkurrert av gran, lønn og ask. Disse treslagene utgjør en trussel på hasselkratt. Figur 7. Området som det nylig har blitt hugd ned flere hasseltrær er tilvokst med graminider. Dødt trevirke er ikke fjernet. (Se åpen mark i kartvedlegget). 11

13 Bergveggen helt øst i planområdet har vegetasjon som domineres av skogburkne, mose og bjørk. Veggen er ikke spesielt høy og den er nokså artsfattig. Bergarten er nokså kalkholdig og det er høy fuktighet i området, dette skulle danne et godt grunnlag for en artsrik bergvegg med flere planter. Den homogene artssammensetningen kan skyldes at bergveggen er vendt mot nordvest og derfor mindre eksponert lys og derav mindre gunstige leveforhold. Ingen stenoikarter (kjennetegnede arter for vegetasjonstypen) ble funnet i bergveggen, og det var generelt liten artsdiversitet. Ettersom bergveggen er tresatt, kan den ikke kategoriseres med en spesifikk vegetasjonstype som er beskrevet i Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997). Figur 8. Den mosekledde bergveggen vest i planområdet domineres av skogburkne, granmose og bjørk. Rasmarken, vegetasjonstype F1 (Fremstad, 1997), lengst sørøst i planområdet er dominert av mosekledde steinblokker. Tre og busk-sjikt er velutviklet, og dette indikerer at rasmarken ikke kan kategoriseres som rasmark (F1) jf. Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997). Rasmark som er tresatt, slik som i planområdet, er ikke optimalt utviklet fordi den er på et stadie av gjengroing (Fremstad, 1997). Rasmarken i planområdet er fuktig og bestående av 12

14 kalkholdig bergart, dette burde gi grunnlag for en artsrik vegetasjon, men det var kun noen få arter som dominerte. Det er et svakt innslag av lav, og spredte mindre areal hadde innslag av urteplanter. Figur 9. Deler av rasmark sørøst i planområdet (Se kartvedlegg 1). 3.4 Rødlistede arter Ingen rødlistede karplanter eller moser er spesielt knyttet til vegetasjonstypen kyst-hasselkratt (Fremstad og Moen, 2001). Det er ikke registrert noen rødlistede arter i naturbase (Direktoratet for naturforvalning), eller i artskart (Artsdatabanken) for området. Det ble ikke gjort noen funn av sjeldne arter som er opplistet for naturtypen rasmark (B01) i DN-13. Søk i mose, lav- og soppdatabasen til UiO var uten funn. Det ble heller ikke registrert noen rødlistede arter under feltarbeidet Generelt er naturtypen edelløvskog artsrik, og kan inneholde flere rødlistede arter. Tross for at det ikke ble gjort funn i løpet av èn feltdag, og ingen registreringer i artskart og naturbase, kan det være at planområdet representerer et habitat til rødlistede arter. 3.5 Funksjonsområde og artsmangfold I kartleggingsrapporten Viltet i bergen (Bergen kommune, 2005) er Storrinden nærmeste viltområde for storskalarter. Grøntområde på Søreide er relativt lite, men kan allikevel 13

15 fungere som et tilholdssted for flere fuglearter. På grunn av hogst av store mengder med hasseltrær, har trolig verdien til område som habitat for fugler og gnagere gått ned. Vekslende lysforhold med hasselkratt vil generelt føre til et rikt artsmangfold. I og med at hasselkrattet er delvis forsvunnet vil trolig, på lang sikt, noen få arter dominere område og utkonkurrere flere urteplanter. I rasmarken og bergveggen bærer området preg av å være i en gjengroingsfase, der mose, skogburkne og bjørk dominerer. Bekkedragene gjennom planområde er viktige for det biologiske mangfoldet. Flere evertebrater er avhengig av disse. Artsmangfoldet i disse bekkene er ikke undersøkt. 3.6 Eksisterende inngrep i planområdet. Det er boligbebyggelse langs plangrensen i nord og en strømledning krysser planområdet. Det er utført en massiv trefjerning nå nylig, og skogsområdet har derfor gjennomgått en stor forandring. 4 OPPSUMMERING OG KONKLUSJON Generelt består område av en mosaikk av ulike naturtyper, og det går ikke klare grenser mellom dem. De ulike naturelementene er grovt kartlagt i vedlegg 1. Feltundersøkelsen var begrenset, men allikevel tilfredsstillende til å kunne grovkategorisere natur- og vegetasjonstypene i området. Sannsynligheten for forekomst av rødlistede arter vil man til en viss grad kunne forutsi hvis man vet naturtypen. Tross for at det ikke ble gjort funn i løpet av en feltdag, og ingen registreringer i artskart og naturbase, kan det være at planområdet utgjør et habitat til flere rødlistede arter. Områder med hasselhage eller hasselkratt er truet av gjødsling, opphørt hevd med påfølgende gjengroing, treslagskifte, hogst og utbygging. For å fremme et rikere biologisk mangfold er det viktig at hasselen stelles. Blir krattene tettvokst, vil de gi liten lystilgang til bakken og floraen i felt- og bunnsjiktet. Hasselkratt er derfor avhengig av skjøtsel i form av beiting og tynningshogst, men ikke flathogst. Tynningshogst er altså bra, men det som er blitt utført i området bærer ikke preg av tynningshogst. Ettersom det er hugget ned flere hasseltrær i planområdet, gjengroing og stort innslag av andre tresorter, bærer ikke området preg av en typisk hasselkrattskog eller hagemark. Hasselskogen på Søreide har altså mistet sin karakter. Trolig vil nye treslag som ask og gran dominere området i fremtiden og skygge ut den artsrike floraen. Dagens tette krattoppslag er fra et biologisk perspektiv ikke ønskelig. Tross for dette er et mulig restaureringspotensial tilstede. Viktige lokaliteter for naturtypen bergvegg avgrenses først og fremst med lokaliteter med velutviklete forekomst av vegetasjonstypen med hinnebregneutforming. Svært viktige lokaliteter begrenses til velutviklede bergvegger med mange kravfulle arter i dels gode bestander (DN-13, 2006). Planområdets bergvegg og rasmark anses ikke som artsrik og ettersom de er tresatt, kan de ikke kategoriseres som vegetasjonstypene rasmark eller bergvegg som beskrevet i Vegetasjonstyper i Norge (Fremstad, 1997). Det er kun lite areal i rasmarka som fortsatt er lysåpen, og der er derfor ikke et rikt artsmangfold i feltsjiktet. Rasmarken og bergveggen i planområdet representerer ikke en viktig eller svært viktig lokalitet av naturtypen. 14

16 5 VEDLEGG Illustrasjonskart grønne kvaliteter 6 REFERANSER Bergen kommune (2008). Kommuneplanens arealdel (2025). Bergen kommune (2006). Søreide, Arealanalyse og tettestedsutvikling. Dagny Tande Lid, Johannes Lid. Norsk flora, 7. utg. Direktoratet for Naturforvalating (2007). Kartlegging av naturtyper- verdisetting av biologisk mangfold. DN-Håndbok nr utgave (2006) (oppdatert 2007). Fremstad, E. (2001). "Truete vegetasjonstyper i Norge." 226 s. Fremstad, E. (1997). "Vegetasjonstyper i Norge." 279 s. Moe, B. (2002). "Kartlegging av naturtyper i Bergen kommune." 18 s. Nettressurser: -Artskart: -Bergenskart: -Karplantedatabasen: -Lavdatabasen: -Mosedatabasen: -Naturbase: -Soppdatabasen: 15