Tjála Notat. Sametingets innspill til Kulturutredningsutvalget Mijá siev./vår ref: 12/ Bve./Dato:

Transkript

1 Tjála Notat Gesi/Til: «TilSbr_Navn» Mijá siev./vår ref: 12/ Bve./Dato: Sametingets innspill til Kulturutredningsutvalget 2014 Sametinget har følgende innspill til Kulturutredningsutvalgets arbeid med en NOU. Generelt Innledningsvis vil vi påpeke at de fleste av aspektene som utvalget (i følge mandatet) skal vurdere spesielt også berører samisk kultur og samisk kulturpolitikk. Utvalget skal ha hele landet som nedslagsfelt, og tiltakene utvalget kan foreslå vil kunne få virkning for samisk kultur og påvirke samiske interesser direkte. Samisk kultur og -politikk bør synliggjøres og integreres innenfor alle relevante områder i utredningsarbeidet, og ikke kun i et eget kapittel som spesifikt omhandler samisk kultur. Overordnede prinsipper. Grunnlaget for regjeringens samepolitikk er at staten Norge er etablert på territoriet til to folk, nordmenn og samer. Norge har et særskilt ansvar for utvikling av samenes språk, kultur og levekår. Grunnlovens 110a pålegger statens myndigheter å legge forholdene til rette for at den samiske befolkning skal kunne styrke og utvikle sitt språk, sin kultur og sitt samfunnsliv. Også ILOkonvensjon nr.169 om urfolk og stammefolk i selvstendige stater, og de folkerettslige forpliktelsene i forhold til samene som urfolk legger føringer. Kulturdepartementet har det overordnede ansvaret for kultur- og språkpolitikk i Norge. Regjeringen har en visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon som legger vekt på kultur i alle deler av samfunnslivet. Det samiske området på norsk side, Sápmi, strekker seg geografisk fra Hedmark til Finnmark. Samtidig bor det samer i hele Norge, også i byer og større tettsteder, og disse har også ønsker om og behov for samiske kunst- og kulturtilbud. Det samiske kunst- og kulturlivet er mangfoldig. Felles for mye av det er at det tas utgangspunkt i lokalkultur og er med på å utvikle stedet det tilhører. Tidligere relevante stortingsmeldinger Sametinget var misfornøyd med prosessen, Sametingets manglende involvering og lite visjoner for samisk kulturutvikling i forbindelse med arbeidet med Stortingsmelding nr. 48 ( ) Kulturpolitikken frem mot I meldingen ble det til slutt likevel slått fast at norske myndigheter har et særskilt ansvar for å medvirke til å bevare og videreutvikle samisk kultur i dialog og samråd med Sametinget. Det ble også lagt vekt på at det er et misforhold mellom eksisterende behov og tilgjengelige ressurser når det gjelder samisk kultur, og at det er viktig at samiske kulturinstitusjoner og prosjekter får tilfredsstillende økonomiske vilkår. Da meldingen ble behandlet i Stortinget, var det stor enighet om at ivaretakelse og videreutvikling av samisk kultur er et nasjonalt ansvar, og at

2 ansvaret bør utøvers gjennom nær dialog med Sametinget, og at Sametingets føringer for politikken bør legges til grunn. I 2008 la regjeringen fram stortingsmelding nr. 28 ( ) Samepolitikken. For å ivareta det statlige ansvaret for samisk kultur skal myndighetene arbeide langs to hovedlinjer. For det første vil regjeringen legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk ved å forvalte en rekke samiske institusjoner og ordninger på kulturfeltet. For det andre vil regjeringen ivareta et selvstendig statlig ansvar for samisk kultur gjennom en overordnet, nasjonal kulturpolitikk, som også omfatter samisk kultur. Samisk kultur i Regjeringens kulturløft 1 og 2 Sametinget registrerer at den nasjonale satsningen på kultur gjennom kulturløftet er stor. Med Kulturløftets punkter har regjeringen uttrykt at de ønsker å styrke kulturfeltet for å heve den statusen kulturvirksomhet har som samfunns- og politikkområde. Samisk kultur omtales under ett eget punkt 13, og er formulert som følger: Samisk kultur skal bevares og videreutvikles. Gjennomføre et samisk kulturløft ved å øke kulturbevilgningen til Sametinget. Samisk språk skal styrkes.". I Kulturløftets Politiske regnskap , fremgår det at i løpet av stortingsperioden er kultursatsingen økt med nærmere 2 milliarder kroner. Målet om opptrapping av kultursatsingen til 1 prosent av statsbudsjettet i 2014 står fast. Regjeringen har derfor utformet enda mer ambisiøse mål for kultursatsingen i årene fram til 2014 i Kulturløftet II. Kulturløftet handler imidlertid ikke bare om økonomiske bevilgninger. Det handler like mye om å gi kulturlivet og frivilligheten økt anerkjennelse og status og å tydeliggjøre det offentliges ansvar for kultursektoren. Målet er å sikre et mangfold av kulturaktiviteter og kulturtilbud som er tilgjengelig for alle. I punkt 13 Gode vilkår for samisk kultur heter det blant annet at statlig støtte til samisk kultur blir i hovedsak overført til og disponert av Sametinget. I følge det politiske regnskapet er overføringen til samiske kulturformål (dvs. ikke kun til Sametinget) i 2009 på nær 83,6 mill. kroner. Totalt har overføringen til samiske kulturformål økt med 38 mill. kroner under denne regjeringen. Formålet med økningene skal være å bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk. Overføringen til Sametinget dekker følgende formål: samiske musikkfestivaler, samiske kunstnerstipend og stipendkomitévederlag, utstillingsvederlag til samiske kunstinstitusjoner, Beaivváš Sámi Našunálateáhter, stedsnavnstjenesten og oppfølging av samisk språklov, Sametingets bibliotek, mobil bibliotektjeneste og samiske museer. Eksempler på formål som mottar tilskudd utenom overføringen til Sametinget er Internasjonalt Samisk Filmsenter og knutepunkt-tilskudd til Riddu Riđđu festivalen. Sametinget ser det som viktig å understreke at samisk kultur er likeverdig med norsk kultur, og en del av den norske kulturpolitikken. Samene er deltakere i kultur- og kunstlivet på lik linje med alle andre i Norge, og det bør komme fram tydeligere i kulturpolitikken. I kulturløftet 1 og 2 er det flere punkter som går på å løfte norsk film, norsk språk, norsk dans, norsk musikk, mens samisk film, samisk litteratur, samisk dans, samisk musikk, o.s.v. ikke er nevnt spesifikt. Dersom en ønsker at målsettingene om å gi kulturlivet og frivilligheten økt anerkjennelse og status og å tydeliggjøre det offentliges ansvar for kultursektoren, også skal omfatte samisk kulturliv og frivillighet, bør samisk kultur synliggjøres og integreres mer gjennomgående under flere av Kulturløftets punkter, og i utformingen av kulturpolitikken etter Særlige utfordringer for samisk kultur Sametinget blir ofte møtt med utsagn fra regjeringen om at det er Sametinget som har ansvaret for, og friheten til, å fordele og prioritere midlene som stilles til disposisjon over statsbudsjettet. Og når det gjelder kultur; at Kulturdepartementets hovedansvar er å legge til rette for at Sametinget selv kan 2

3 drive en aktiv kulturpolitikk, og at de tar dette ansvaret gjennom årlige bevilgninger til Sametinget. En rekke samiske kulturtiltak ble overført fra departementene til Sametinget i statsbudsjettet for De viktigste offentlige styringsredskapene for samfunnsformingen er lovgiving, organisering og budsjett. Innenfor kulturfeltet er lovgivingen som redskap av relativt liten betydning, mens organisering og budsjettrammer står desto mer sentralt. Det kan derfor stilles spørsmål ved hvilket handlingsrom for at Sametinget skal kunne drive en offensiv, aktiv og selvstendig kulturpolitikk det i realiteten er snakk om. Sametinget har og tar selv et ansvar for å prioritere kultur innenfor rammene som er gitt av de sentrale myndighetene. Samtidig har ikke Sametinget andre vesentlige inntekter enn de årlige overføringer gjennom statsbudsjettet, og må ta et helhetlig budsjettansvar for hele det samiske samfunnet. En stor del av midlene til kulturformål over statsbudsjettet er i tillegg bundet opp av føringer. Det blir derfor en utfordring hvordan Sametinget kan bidra til at samisk kulturutøvelse blomstrer, om vi forutsetter at progresjonen i tilskudd til samisk kultur fra regjeringen er mindre enn lønns - og prisstigningen i institusjonene som får tilskudd fra Sametinget. Vi må løpende vurdere hvilke verktøy kan vi bruke for å få mer samisk kultur for hver krone vi gir. Sametinget har begrensede midler til rådighet i eget budsjett på kulturfeltet, men har valgt å bevilge mer til kulturformål over Sametingets budsjetter enn hva bevilgningene fra Kulturdepartementet utgjør. Innenfor Sametingets samlede budsjettrammer har sametingsbudsjettet til kulturformål økt mer enn hva budsjettet over Kulturdepartementet har gitt mulighet for. I perioden har kulturposten i Sametingets budsjett hatt en differanse på gjennomsnittlig nesten 16 millioner mer hvert år, enn hva bevilgningen fra Kulturdepartementet har utgjort. Eksempelvis avsatte Kulturdepartementet i ,4 mill kr. til Sametinget til samiske formål, mens Sametinget i eget budsjett bevilget 87,5 mill til kulturformål. Dette mener vi er en rett og nødvendig prioritering. Til sammenligning ble det avsatt 536 mill kroner mer til oppfølging av Kulturløftet. Til samiske formål bevilges kun lønns- og prisvekst. Det eksisterer lite samlet statistikkmateriale på samiske samfunnsforhold generelt, men et prøveprosjekt har nå pågått over fire år. Tall fra en rapport fra prosjektet, Samiske tall forteller 4, viser at i perioden 2006 til 2011 er den gjennomsnittelige bevilgningen til (søkerbaserte) kulturformål pr. år på litt over 13 millioner. I samme tidsperiode er den gjennomsnittelige søknadssum på nesten 35 millioner. Søknadssummen har tredoblet seg, og bevilgningene har økt en halv gang. Søknader fra institusjoner utgjør 86 % av det totale søknadsantallet. Nedenfor er en tabell med oversikt over utviklingen i Kulturdepartementets bevilgninger til Sametinget og Sametingets bevilgninger til samisk kultur i perioden

4 Benevnelse Bevilgninger fra Kulturdept. til Sametinget økning pr. år økning pr. år i % 2,8 % 35,7 % 8,3 % 11,8 % 15,8 % 5,4 % 3,1 % Bevilgninger fra ST til samisk kultur totalt økning pr. år økning pr. år i % 5,8 % 20,7 % 20,8 % 12,1 % 6,1 % 8,1 % 4,9 % Samiske institusjoners inntektsutvikling Som nevnt er organisering og budsjettrammer sentrale for utvikling og handlinsrom innen kulturfeltet. En forutsetning for at de samiske kulturinstitusjonene og museene skal kunne utvikles og ivareta sine oppgaver, er at de gis forutsigbare og tilfredsstillende rammebetingelser. De samiske institusjonene erfarer fortsatt store etterslep i de økonomiske rammevilkårene sammenlignet med tilsvarende norske institusjoner, noe som igjen gir store utfordringer i forhold til både drift, faglig utvikling, vedlikehold og kapasitet. Manglende budsjettprosedyrer (konsultasjoner) i forhold til Staten har for kulturfeltet medført at Sametinget i svært liten grad har innflytelse over rammevilkårene og utviklingsmulighetene til samiske kulturinstitusjoner. Sametinget skal og må ta et samlet budsjettansvar for hele det samiske samfunn. Samtidig er store deler av bevilgningen til Sametinget bundet opp av føringer/øremerkinger fra de enkelte departementene En konsekvens av utstrakt bruk av øremerkede midler er at Sametinget selv må nedprioritere områder innenfor eget budsjett for å dekke inn økte utgifter på grunn av lønns- og prisstigingen bl.a. i institusjoner som mottar direktetilskudd. Sametinget har ingen muligheter til å øke bevilgningen i særlig grad til de samiske institusjonene som har fast tilskudd over Sametingets budsjett. Dette hemmer utviklingen av samiske institusjoner og fører til misnøye hos tilskuddsmottakerne. Sametinget blir derfor i mange sammenhenger sett på som en bremsekloss for mange samiske institusjoner. Dette på bakgrunn av at Sametinget ikke har frie midler til å styrke for eksempel de samiske kulturinstitusjonene. De siste årene har det fra flere hold i det samiske samfunnet blitt gitt uttrykk for at det å havne inn under Sametingets forvaltningsansvar og rammebudsjett er negativt for en fortsatt institusjonsmessig oppbygging. Samtidig ser man at mange lignende institusjoner, under for eksempel fylkeskommunal forvaltning, får en økning i sine budsjetter. 4

5 Samiske museer De samiske museene er viktige institusjoner i forvaltningen av den samiske kulturarven, og er videre arenaer for overføring av kulturarv og tradisjonell kunnskap til kommende generasjoner. Sametinget har siden 2002 forvaltningen for 6 konsoliderte samiske museer. Disse kalles også for museumssiidaer. De samiske museene er museer som har samisk kulturhistorie som en del av sin virksomhet, og som ønsker å være under Sametingets forvaltning. For å følge opp målene i grunnopplæringen, er det pålagt at å lære barn om samer og samisk kultur. Dette gjør at de samiske museene får stor pågang fra skoler som skal nå læreplanenes mål, og som ofte trenger grunnleggende innføring i samisk kultur. Dette krever formidlingsressurser fra de samiske museenes side. Sametinget har gjennomført en behovsanalyse av de samiske museene i 2011 der behovene for de samiske museene framkommer. Behovsanalysen inneholder blant annet tall som indikerer hvilket volum de samiske museene representer i forhold til alle museene i Norge. De samiske museenes andel utgjør 0,12% av gjenstandssamlingene, 1,10% av årsverkene, 0,37% av besøkene og 0,81% av inntektene. Siden den nasjonale museumsreformen ble igangsatt har øvrige museer i Norge har fått en økning på 280 mill siden De samiske museene, som også sluttet seg til denne reformen, har derimot fått en økning på 2 mill. Statistikkgrunnlag fra 2009 viser at det innenfor de seks samiske museene er ca 40 årsverk (inkl. prosjekter, engasjementer etc) og en samlet inntekstsressurs på ca. kr. 28 mill. Sametingets tilskudd utgjør forøvrig ca % av de samiske museenes ordinære tilskuddsgrunnlag. Etter at Sametinget overtok forvaltninga for de samiske museene har kommunene og fylkeskommunene redusert sine tilskudd dels kraftig, i noen tilfeller henvist til søkerbaserte tilskudd. Dette går klart imot Kulturloven av 2007, som stadfester statens, fylkeskommunenes og kommunenes ansvar for kulturvirksomhet. Kulturloven sier videre at det er en plikt at flest mulig har adgang til et mangfoldig kulturtilbud. I følge Unesco s konvensjon om immateriell kulturarv skal kulturarvsinstitusjoner som museer ha en rolle som samfunnsaktører som sporer til debatt og utvikling. Sametingets melding Samiske institusjoner og det sivile samiske samfunn av 2008 skisserer at samiske kulturhus/museer bør fungere som institusjoner for demokrati og kulturarv, og som skal være med på å bygge opp og lede sterke samiske samfunn. For at disse skal få den muligheten til å bli sterke fyrtårn er det derfor nødvendig med en ytterligere tilførsel av driftsmidler. Samisk litteratur Behovet for samisk litteratur og publikasjoner har økt betydelig de senere årene, særlig som et ledd i språkutviklingen og språkopplæringen for hele den samiske befolkningen, og særlig blant barn og unge. Behovet for samisk litteratur er stort, og tilbudet relativt lite. Dette gjelder samisk litteratur innen alle sjangere. Sametinget er så og si alene om å finansiere samiskspråklig litteratur. Tall fra de siste tre årene viser at gjennomsnittlig er differansen mellom søkt beløp og tildelt beløp for samisk språklig litteratur ca 11 millioner. Det betyr at forlag besitter antatte manuser for flere millioner. Samiskspråklig litteratur trenger et løft som gjør at denne uholdbare situasjonen rettes opp. Ved å løfte samiskspråklig litteratur løfter man også fram det samiske perspektivet som samiske forfattere ofte representerer. Det vil også være med på å heve det samiske språkets status, og stimulerer til at flere ønsker å lære samisk og å skrive på samisk. Noe som også er viktig for rekruttering av fremtidige samiskspråklige forfattere Vi vil i det følgende omtale et par tiltak/avtaler mellom myndighetene og Sametinget som også har hatt betydning for samisk kulturpolitikk. 5

6 Konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget som ble inngått mellom Regjeringen og Sametinget i 2005 Konsultasjonsavtalen gir Sametinget en viss innflytelse i prosesser og beslutninger som gjelder lover, forskrifter, enkeltvedtak og andre administrative tiltak, og har således gitt Sametinget en noe styrket posisjon for å ivareta samiske kulturpolitiske interesser overfor Regjeringen. Den viktigste offentlige premissen for utviklingen av samiske kulturinstitusjoner er budsjettrammene. Budsjettiltak er ikke omfattet av konsultasjonsprosedyrene mellom statlige myndigheter og Sametinget. For kulturfeltet medfører dette at Sametinget i svært liten grad har innflytelse over rammevilkårene og utviklingsmulighetene til samiske institusjoner. Eksempel. Etter konsultasjoner mellom Sametinget og Kulturdepartementet om St.meld. nr. 32 ( ) Bak kulissene, kom det inn mer tekst om samisk kultur og samisk scenekunst. I kapittel 9.6 Samisk scenekunst heter det eksempelvis i innledningsdelen at Statens ansvar for samisk kulturpolitikk ivaretas ved å legge til rette for at Sametinget kan føre en selvstendig kulturpolitikk, og ved at samisk kultur inngår som en del av den nasjonale kulturpolitikken. Statens ansvar for samisk kultur inngår i statens overordnede kulturpolitiske ansvar. Regjeringen vil bedre Sametingets muligheter til å drive en aktiv kulturpolitikk og bedre rammebetingelsene for samiske kunstnere og kulturutøvere. Samisk kultur er også en viktig del av kulturløftet. Videre heter det i samme melding at:.departementet vil likevel understreke Beaivváš Sámi Teáhter og Sydsamisk Teater/Åarjelhsaemien Teatres betydning for samisk språk, kultur og identitet, og at det er av vesentlig betydning at teatrene har gode rammebetingelser for driften. Likevel er situasjonen fortsatt den at Beaivváš er et samisk nasjonalteater, men de har ikke de samme ressursene som andre teatre på samme institusjonelle nivå. Beaivváš Sámi Našunáhlateáhter kan sammenligne seg med de andre nasjonale og regionale teatrene i Norge når det gjelder kunstnerisk kvalitet. Men teateret kan ikke sammenligne seg med de øvrige nasjonale scenekunstinstitusjonene, eller selv de minste regionteatrene når det gjelder de økonomiske forutsetninger. Det har også vært gjennomført konsultasjoner mellom Sametinget og Kulturdepartementet om husleiefinansiering av nye samiske kulturbygg. Sametinget forholder seg til prosedyrene for husleiefinansiering i arbeidet med realisering av nye samiske kulturbygg. Handlingsplan for samiske språk. Regjeringen la i 2009 frem Handlingsplan for samiske språk, som et ledd i styrkingen av de samiske språkene i Norge. Handlingsplanen er laget delvis i samråd med Sametinget. Målet med handlingsplanen er å legge til rette for en sterkere innsats for de samiske språkene på ulike samfunnsområder og på ulike arenaer hvor samer lever og møtes. I handlingsplanens tiltaksdel er en rekke tiltak foreslått, og den nære koblingen mellom samisk språk og ulike kunst- og kulturaktiviteter kommer frem i noen av disse tiltakene. Sápmi music Vi vil også ta med et eksempel på et regionalt tiltak som har bidratt til å løfte samisk kultur. Sápmi music er et prosjekt underlagt Scene Finnmark, som har som målsetning å få samiske sangartister ut i verden. Samiske musikkartister kan søke om å bli årets artist og få hjelp til å bli markedsført med sin produksjon innenfor og utenfor Norges grenser, og bli lansert til internasjonale festivaler. Prosjektet bør videreføres, og kan vurderes utvidet til for eksempel å omfatte også scenekunstnere. 6

7 Er målene om at alle skal ha tilgang til kulturopplevelser, økt mangfold og økt kunstner isk kvalitet oppfylt? Det er en uttalt målsetning i Kulturløftet å sikre et mangfold av kulturaktiviteter og kulturtilbud som er tilgjengelig for alle. Sametinget vil nedenfor nevne noen eksempler på samiske kulturinstitusjoner/ prosjekter som har lykkes i å nå ulike bruker- og publikumsgrupper. Det er viktig at disse og andre samiske institusjoner og prosjekt kan videreutvikles og at deres rammevilkår styrkes. Beaivváš Sámi Našunálateáhter og Åarjelhsaemiejen Teatere turnerer i de samiske områdene. Som de eneste samiske institusjonsteatrene påhviler det dem et stort ansvar for å lage teater med samisk innhold. De er et viktig bidrag til å synliggjøre samisk teaterkunst, samisk språk og kultur i de samiske nærområdene. Denne type kulturinstitusjoner med teater på samisk og/eller med samisk tema, tilpasset lokale/regionale forhold, kan bidra til å senke terskelen for å benytte seg av kulturtilbud. Turnevirksomheten bidrar til at tilgjengeligheten av kulturtilbudene blir flere og bredere. De samiske festivalene og kulturdagene og samiske kulturinstitusjoner er viktige for samisk kulturutvikling, og tilbyr et mangfoldig kulturtilbud lokalt/regionalt. Festivalene/ kulturdagene/kulturinstitusjonene bidrar til en styrking av samisk identitet, tilhørighet, trivsel og livskvalitet. Festivalene/kulturdagene/kulturinstitusjonene bidrar også til å øke antallet kulturarbeidsplasser i de samiske områdene. De samiske kunstnere og forfatterne synliggjør samisk kunst og kultur og er viktige bidragsytere i den samiske kulturpolitiske meningsutvekslingen. Samisk film/film med samisk tema har vært synlig de siste årene og har nådd et bredt publikum. Sametingets bibliotek og samiske bokbusser. Særlig de samiske bokbussene bidrar til at samisk litteratur når ut til mange brukere, også i de mest avsidesliggende stedene. Sametingets planlagte innkjøpsordning for litteratur og musikk. Innkjøpsordningene skal bidra til at samisk litteratur og musikk synliggjøres og tilgjengeliggjøres for mange brukere. Kulturutredningens mandat i forhold til samisk kultur Innenfor kulturutredningens mandat skal noen aspekter vurderes spesielt. Sametinget ønsker å kommentere noen av disse aspektene. Forholdet mellom kulturuttrykk med smalt nedslagsfelt og den brede kulturaktiviteten. I nasjonal sammenheng vil flere samiske kulturaktiviteter bli definert som smale/med smalt nedslagsfelt, eksempelvis reinkappkjøring, duodji, litteratur og scenekunst på samisk, utfra kriterier som antall utøvere og/eller publikum. Men i samisk (nasjonal) sammenheng vil ikke disse kulturaktivitetene defineres som smale, men derimot som sentrale, identitetsskapende kulturaktiviteter. Dette er perspektiver som må tas i betraktning. Hvem definerer hva som er smalt eller bredt, og etter hvilke kriterier defineres det. Samisk kultur i den digitale verden Utviklingen innen digitale medier går raskt. Det er viktig at det tilrettelegges for at digitale medier på samiske språk likeverdig kan delta i utviklingen. I Samiske tall forteller 3, kommentert samisk statistikk 2010, tilrådes det at bør ses nærmere på bruk av moderne medier blant samer. For eksempel er sosiale medier i sterk fremgang, og det er ønskelig å vite hvordan samer bruker disse, og i hvilken grad de brukes som informasjonskilder om samiske forhold. 7

8 Nye sosiale medier, som for eksempel You Tube og Facebook, er med på å synliggjøre, bevisstgjøre og motivere til bruk av samisk språk. Disse arenaene er dynamiske og inkluderende, også for de som ikke behersker språket så godt. En økt satsing og granskning av dagens sosiale medier, kan bidra til revitalisering av de samiske språkene, særlig blant de yngre generasjonene. Den mangfoldige samiske kulturen Den samiske kulturen er mangfoldig, og har også et grenseoverskridende aspekt (samer bor i 4 land). Det samiske samfunnet har ulike behov og muligheter når det gjelder deltakelse og bruk av kulturtilbud. Noen samiske områder, som det øst-, sør- og lulesamiske, har andre utfordringer enn i nordsamisk område. Samisk kulturarbeid må tilpasses disse områdene, og gis likeverdige utviklingsmuligheter. Samspillet mellom kulturpolitikken og andre samfunnsområder, herunder helse og omsorg, utdanning, arbeidsliv, integrering og regional utvikling og næringsliv Kulturaktiviteter spiller en viktig rolle for bosettingen også i samiske områder. Gjennom kulturaktiviteter skapes og styrkes tilhørighet, identitet, trivsel og livskvalitet. Innen helse- og sosialsektoren; for eksempel innen eldreomsorgen i samiske områder, og i arbeidet med demente, vil samisk kultur være viktig. Eksempelvis ved bruk av Samisk tun utearealer utformet med redskaper, gjenstander og bygninger, m.m. og tilrettelagte aktiviteter, hentet fra tradisjonelt samisk kultur og hverdagsliv. Bruk av sansehager/-rom med tradisjonelle samiske redskaper og kulturgjenstander. Den kulturelle spaserstokken bidrar til et mangfold av kulturopplevelser for eldre. Ordningen må videreføres og gjerne utvides. Samisk kultur må bli en naturlig og integrert del av ordningen, særlig i samiske områder. Universell utforming av samiske kulturbygg og andre kulturarenaer for tilrettelegging for personer med nedsatt funksjonsevne er viktig. Utsmykking av arbeidsplasser med særlig fokus på samisk kunst i de samiske områdene. Kirke- og trosliv. Kirken har og har hatt en sentral plass hos mange samer. Foruten å være et trossamfunn har kirken også vært en viktig bærer av språklige, kulturelle og religiøse tradisjoner som har samlet mennesker i livets ulike faser. Størstedelen av den samiske befolkningen er medlemmer av Den norske kirke. Sentrale kirkespørsmål er derfor en viktig sak for det samiske samfunnet i alle deler av landet. Kompetanse i samisk språk og kultur er viktig for de fleste kirkelige stillinger i samiske områder. Bruken av de samiske språkene i kirkelige sammenhenger skaper tilhørighet og en større grad av deltakelse i kirkelige handlinger. Sametinget vil derfor poengtere viktigheten av at alle de samiske språkene skal ivaretas på en god måte innenfor kirka. Den norske kirke har også forpliktelser til å ivareta de bestemmelsene som er nedfelt i samelovens språkregler. Kirkerådets kulturmelding Kunsten å være kirke legger vekt på samisk kultur i den norske kirke, og det heter blant annet at det samiske folk skal ha rett til å ta i bruk egne kulturuttrykk og symboler i kirken. I 2011 vedtok Kirkemøtet Strategiplan for samisk kirkeliv. Kirkemøtet erkjenner at Den norske kirke har et særlig ansvar for samisk kirkeliv og for at samisk kirkeliv kan utvikles i pakt med samisk selvforståelse, samiske tradisjoner, nasjonal lov og internasjonale konvensjoner. Idrett har en sentral plass i det samiske samfunnet. Historisk sett har fysisk aktivitet naturlig vært en del av den samiske kulturen. Etter hvert har disse aktivitetene endret form og innhold og fremstår i dag som kulturbaserte aktiviteter. Noen av elementene fra den samiske kulturen er også videreført og utviklet videre og danner i dag basis for idrett både på høyt nivå og mosjonsnivå. Eksempler på dette 8

9 er reinkappkjøring og lassokasting. Den samiske idrettsbevegelsen er en viktig kulturformidler og kontaktskaper på tvers av landegrensene. Samisk ungdom fra Norge, Sverige og Finland har siden 2004 annet hvert år år deltatt i Arctic Winter Games. AWG er vinterleker for ungdom fra de arktiske områdene, og har ca deltakere og ledere. Under AWG konkurreres det i mange forskjellige idretter og ungdommene bidrar i tillegg med et spennende kulturprogram. Det er viktig å motivere unge samer til å satse på idrett på et høyt nivå, både nasjonalt og internasjonalt. Lokal/regional kontra sentral beslutningsmyndighet, herunder samspillet mellom de tre forvaltningsnivåene stat, fylkeskommune og kommune Sametinget har en målsetning om å skape større forpliktelse til felles utvikling av samisk kunst og kulturliv gjennom samarbeidsavtalene vi har inngått med ulike fylkeskommuner, fra Hedmark til Finmark, samt Oppland om kulturminner. Videre er samarbeidsavtalene viktige for å synliggjøre at Sametinget ikke er alene om ansvaret for utviklingen av essensielle sektorområder i det samiske samfunn. Kulturdelen i samarbeidsavtalene omfatter flere punkter og graden av spesifisering varierer mellom avtalene. Sametinget ser avtalene som en mulighet for felles satsning innen kulturfeltet i regionene. Sametinget ser på lokale, regionale og nasjonale samiske institusjoner som viktige arenaer for utviklingen av samiske samfunn. Samarbeidsavtalene er viktige redskap for å bevisstgjøre og ansvarliggjøre regionen på dette feltet. Samarbeidsavtalene omfatter omforente tiltak innenfor en rekke samfunnsområder. Det er tiltak som bevilges direkte fra Sametingets budsjett som driftstilskudd til kulturinstitusjoner, o.s.v., og felles prosjekter. Prosjektene som er knyttet til samarbeidsavtalene krever en felles finansiering med fylkeskommunene. Sametingets midler som er knyttet til samarbeidsavtalene gir rom for å gjennomføre tiltak som ellers ikke ville ha vært støtteberettiget. For å kunne være en likestilt finansieringspart i gjennomføring av felles prosjekter, er det viktig at Sametinget har midler til disposisjon. Samarbeidsavtalene har bidratt positivt til tiltak og samarbeid. Men Sametinget står også overfor en del utfordringer i forhold til samarbeid med fylkeskommuner; Én av disse er hvordan få andre offentlige organer med på å bygge og opprettholde infrastrukturen i samiske samfunn Et eksempel for et par år tilbake er når Troms fylkeskommune la ned den videregående skolen i Skånland der 20% av elevene tok samisk språk. Dette fikk innvirking for Várdobáiki samisk senter som dermed fikk en stor del av infrastrukturen rundt senteret revet bort. Et annet eksempel kan være fylkesgrenseoverskridende samiske institusjoner, hvor det er tilfeller med fylkeskommuner som bare gir tilskudd til institusjoner som ligger i deres eget fylke, til tross for at institusjonen virker over flere fylker. Det er i kommunene mye av samepolitikken utøves. 9 kommuner er med i forvaltningsområdet for samisk språk, de fire nordligste fylkeskommunene, Finnmark, Troms, Nordland og Nord-Trøndelag, er også omfattet av forvaltningsområdet. 31 kommuner er med i virkeområdet for tilskudd til næringsutvikling (SNT-området). Sametinget har siden 2001 vært forvaltningsmyndighet for samiske kulturminner i hele Norge. Sametingets forvaltningsmyndighet er hjemlet i kulturminneloven og planog bygningsloven. Sametinget har blant annet som mål å føre en god dialog med kommunene som planmyndighet for å sikre at samiske interesser blir fulgt opp i praksis. Sametinget er i dialog med Oslo og Tromsø kommuner om samarbeid, blant annet i form av samarbeidsavtaler. Et samarbeid med kommunene har et stort potensial. Den vil kunne styrke og medvirke til politikkutvikling på samiske samfunnsområder som ikke har vær naturlig for kommunene. For kulturlivet vil det kunne bety at de når ut til flere og nye publikumsgrupper, og gi mer oppmerksomhet om samisk kultur. Det samme vil også være gjeldende for andre 9

10 samfunnsområder som f.eks språk, utdanning, helse og sosial, barn og unge. Bedre kompetanse og innsikt kan utvilsomt bedre grunnlaget for et godt og gjensidig utbytte. Økt kunnskap og innsikt i arbeidsformer og tankemåter vil kunne gi bedre forutsetninger for å vurdere ressursbruk samarbeidet vil kreve. Formålet med avtalene er å legge til rette for et varig og fast samarbeid mellom partene i saker som angår samene. Og at partene vil legge til rette for at samene skal kunne bevare og utvikle sitt språk, kultur, sitt samfunnsliv. Sametinget ser det som viktig å søke å samordne politikkutviklingen på samfunnsområder, med sikte på bærekraftig, levende og fremtidsrettet samfunn. Og at denne samfunnsutviklingen er ønskelig også for kommunene Oslo og Tromsø. Avtalenes innhold vil kunne omhandle blant annet samisk språk, kultur, idrett, institusjoner, barn og unge, regionalt samarbeid og arealforvaltning, næringsutvikling, helse og sosial, kompetanse og hospitering. Frivillig sektors rolle i kulturpolitikken Frivillige organisasjoner er sentrale aktører på en rekke samfunnsområder gjennom arbeidet de gjør, muligheten de tilbyr for aktiv deltakelse, og de sosiale fellesskap de utgjør. Også i samisk sammenheng har frivillig sektor i kulturfeltet stor betydning, både ulike idretts-, kunst- og kulturorganisasjoner, men også ved dugnadsinnsats og frivillig arbeid i forbindelse med ulike kulturarrangement. Den grenseoverskridende dimensjonen er også tydelig innen samisk organisasjonsliv. Sametinget bevilger driftsmidler til ulike kulturorganisasjoner, og gir tilskudd etter søknad til ulike arrangement i regi av det frivillige kulturliv. Utviklingen i den geografiske fordelingen av kulturmidler, og betydningen av fordelingen for kulturtilbud i ulike deler av landet. Sametinget har under utarbeiding en kulturindeks som vil gi oss et bedre bilde av kulturtilbud og kulturaktivitet i et utvalg kommuner i samiske områder, også sammenlignet med andre regioner. Dersom ønskelig kan denne ettersendes når den er ferdig. Forslag til endringer i den fremtidige kulturpolitikken Vi vil nedenfor nevne noen forslag til endringer og fremtidige behov for samisk kulturpolitikk. Dette er likevel kun et utvalg, og det vil være mange flere eksempler som kunne vært trukket frem. Vi viser også til omtale av situasjon og behov ovenfor. Det samiske samfunn er ennå inne i en samfunnsbyggende fase, der basisområder innenfor kultur og språk har vært prioritert og fortsatt må prioriteres. Dette fordrer en kraftig innsats av det samiske samfunnet selv, de samiske institusjonene, Sametinget og statlige myndigheter. Sametinget ser det som sitt ansvar å være en sentral premissleverandør i denne prosessen. Statlige myndigheter innehar likevel det overordnete ansvar for å legge forholdene til rette slik at det samiske samfunn selv får mulighet til å videreutvikle sin samfunnsbygging. Sametinget ønsker innflytelse over forvaltningen og utviklingen i kulturpolitikken. Vi vil selv ta ansvar for egen utvikling og fremtid, og forventer at statlige myndigheter gir Sametinget mulighet til dette. Regjeringen igangsetter jevnlig nye reformer, satsninger, utredninger, utvalg og prosjekt innen kulturfeltet. Det lages stortingsmeldinger om kulturrelaterte tema og stortingsmeldinger innen andre saksfelt som har berøringspunkter mot kultur. Dette er positivt og nødvendig. Sametinget mener at det i forbindelse med planlegging av slike tiltak i større grad bør foretas en vurdering av hvorvidt dette vil kunne berøre samiske forhold og samisk kultur, direkte eller indirekte. Det kan i den sammenheng også være relevant å avklare slike problemstillinger med Sametinget allerede som del av 10

11 planleggingen. Eksempelvis ved utforming av mandat og oppnevninger av personer til ulike utvalg. Det vises for øvrig også til konsultasjonsavtalen mellom Regjeringen og Sametinget. Sametinget forventer en tidligere og sterkere involvering når arbeidet med den neste stortingsmelding om kultur skal igangsettes. Som et eksempel på en utredningsprosses med relativt god involvering av urfolk og nasjonale minoriteter, kan nevnes ABM-utviklings utredning om UNESCOs konvensjon om vern av den immaterielle kulturarven, hvor for eksempel innspillene i enkelte kapitler i hovedsak er skrevet av urfolk og nasjonale minoriteter selv. Dette er i tråd med konvensjonens mål og krav om direkte og aktiv deltakelse fra kulturbærernes og kulturmiljøenes side i arbeidet. Økonomi Innen kulturpolitikken er økonomiske ressurser en nøkkelfaktor. -Generelt må muligheten for økonomisk utvikling for samiske kulturinstitusjoner minimum være på samme nivå som sammenlignbare norske institusjoner. Som skissert ovenfor er dette ikke situasjonen i dag. Samiske institusjoner og kulturaktører må i tillegg settes i stand til å nyttegjøre seg ulike program, ordninger og finansieringsmuligheter, også innenfor kulturnæringer. Dette handler bl.a. om kapasitets- og kompetanseoppbygging. -Sametinget må også i en helt annen grad enn i dag ha reell deltakelse i utformingen av de overordnede budsjettmessige rammene. Sametinget skal og må ta et samlet budsjettansvar for hele det samiske samfunn. -Sametinget har forventninger om at også samisk kultur vil få et løft gjennom Kulturløftet III. Utdanning/kunnskap om samisk kultur Det er en mangelfull kunnskap om samisk kultur i samfunnet generelt. Samtidig er det et behov for samisk språk- og kulturkompetanse innenfor flere samfunnsområder, som helse- og sosialvesenet, kirken, skoleverket, media, o.s.v. Det bør derfor være mer tilrettelegging for samisk kultur som undervisningstema i skolen over hele landet. Den Kulturelle skolesekken er en inngangsport til et mangfold av kulturopplevelser for mange barn og unge og når ut til mange. Ordningen må videreføres og gjerne utvides. Samisk kultur må bli en naturlig og integrert del av ordningen. Tema som reiseliv, urfolk/samer og kultur må sterkere inn i undervisningen i videregående skole for å forberede elevene på de nye næringsveiene i Nordområdene. Høyere utdanningstilbud innen samisk kunst og kultur, som samisk kunstutdanning og samisk scenekunst, er viktig for rekrutteringen av profesjonelle samiske kunstnere. Prosjektet De samiske veiviserne, hvor tre samiske ungdommer besøker hovedsakelig videregående skoler og informerer om samer og samiske forhold, herunder samisk kultur, er god folkeopplysning og bør videreføres. De kommunale kulturskolene er gode tilbud for barn og unge, og bør gis forsvarlige rammer for drift. I samiske områder bør det også gis tilbud om samiske kulturaktiviteter i kulturskolene. 11

12 Likestilling/kjønnsdimensjonen og distriktspolitikk Statistikk viser at det er flere kvinner enn menn som forlater små lokalsamfunn, og ofte den nordlige landsdelen, for å ta utdanning og av andre årsaker. Dette gjelder også i samiske områder. I tillegg til tiltak for å snu denne trenden, må man se på løsninger som bidrar til at kvinner flytter tilbake til lokalsamfunnene etter endt utdanning. Arbeidsplasser er selvfølgelig sentralt, men også kulturtilbud er for mange viktig. Kultur er livskvalitet og vi vet at kvinner er den største bruker av kulturtilbud Det er en større andel kvinner enn menn som er brukere av de tradisjonelle kulturtilbudene. (Norsk kulturbarometer 2008). Etter Sametingets formening bør det i fremtiden settes enda større fokus på å tilrettelegge for et godt kulturtilbud i lokalsamfunnene. Kulturnæringer Samisk kulturutøvelse gir både omsetning og kompetanse-arbeidsplasser i samiske lokalsamfunn, med tilhørende skatteinngang for kommunene. Det er et betydelig potensial for næringsutvikling med basis i samisk kultur, språk og tradisjoner. Likevel ser Sametinget mange utfordringer knyttet til å lykkes med kulturnæringssatsing i tradisjonelle samiske områder, med få mennesker og avstand til større markeder. Samisk kultur er dessuten en minoritetskultur. Derfor er utvikling av samisk kulturnæring svært viktig. Ikke bare for arbeidsplassenes og verdiskapingens del, men fordi suksess i større markeder kan bidra positivt til samisk kulturs vitalitet og status i samfunnet. Programmer som skal igangsettes og virkemidler som skal målrettes må inkludere samisk kulturnæringsutvikling. Hermetikken næringshage fikk i 2009 midler fra Kulturdepartementet til et forprosjekt om etablering av utviklingsprogram for samiske kulturnæringsutøvere. Sametinget har mottatt prosjektrapporten Sluttrapport Forprosjekt for etablering av utviklingsprogram for Samisk kulturnæring. I rapporten skisserer næringshagen at det er behov for oppstart av et hovedprosjekt i 4 deler: Forskning og kunnskapsutvikling, utviklingsprogram Transit, nettverksetablering og internasjonalisering. Sametinget mener rapporten sannsynliggjør og dokumenterer at det er et behov for kulturnæringsprogram spesielt rettet mot samisk kulturnæring. Sametinget ønsker derfor at det igangsettes et hovedprosjekt der nettverksbygging, kompetanse innen entreprenørskap og bedriftsetablering er sentrale elementer. Sametinget foreslår at Regjeringen og Sametinget prioriterer utlysning og oppstart av et flerårig samisk kulturnæringsprogram i 2013, og at dette stadfestes i regjeringens handlingsplan for kultur og næring. Sametinget mener at det tegner seg et behov for et senter som har som oppgave å bistå med faglig veiledning av samiske kunstnere, som har både nettverk og faglig kompetanse. Et slikt senter bør også kunne ha en produsentrolle, det vil si bistå i å få samiske kulturnæringsutøvere og kunstnere ut i markedet. Duodji er en viktig identitetsskapende virksomhet som er av stor betydning for den samiske kulturen og språket. Duodji er både kunst, kunsthåndverk og næring. Sametinget ser at det behøves strukturelle tiltak overfor økt lønnsomhet i duodjinæringen. Både interesseorganisasjonene til duodjiutøverne og Sametinget anbefaler at regjeringen setter i gang et arbeid for å tilpasse merverdiavgift regelverket overfor denne gruppen. Sametinget vurderer det slik at et fritak fra avgiftsplikten vil være mest gunstig for duodjiutøverne. Dette vil likestille duodjiutøverne med for eksempel kunstnere. I 2012 ble Skuespiller- og danseralliansen stiftet med det formål å sikre frilansskuespillere og -dansere inntekter og sosiale rettigheter i perioder mellom ansettelser/oppdrag hos andre arbeids- /oppdragsgivere. Gjennom deltakelse på kurs, mentorvirksomhet og andre kompetanseutviklende tilbud, skal de ansatte skuespillerne og danserne i alliansen kunne konsentrere seg om faglig og kunstnerisk utvikling også i periodene mellom ansettelser/oppdrag. En slik ording for samiske kunstnere og kulturarbeidere ville kunne innebære at flere turte satse på å drive sin kulturvirksomhet 12

13 som næring. Det ville sikret frilansere inntekter og sosiale rettigheter i perioder mellom ansettelser/oppdrag hos andre arbeids-/oppdragsgivere. Samisk litteratur og oversettelse av populær-/verdenslitteratur til samisk Behovet for samisk litteratur er stort, og tilbudet relativt lite. Samiskspråklig litteratur trenger et løft. Det vil også være med på å heve det samiske språkets status, og stimulerer til at flere ønsker å lære samisk og å skrive på samisk. Mange, bl.a. Arbeiderpartiets parlamentariske leder Helga Pedersen, har etterspurt populærlitteratur for barn og ungdom oversatt til samisk. Tilgang på slik litteratur vil stimulere leselyst og språkkompetanse, i tillegg til å synliggjøre og heve statusen til samisk språk. Spørsmål om rettigheter, royalties og finansiering av oversetting en spiller inn. Det er behov for en ordning som muliggjør finansiering og annen bistand til å gjennomføre dette. Eksport og internasjonalisering av samisk kunst og kultur Ulike ordninger som skal bidra til økt internasjonal promotering og eksport av kunst og kunstnere fra Norge, bør ha retningslinjer og prioriteringer som også vil inkludere samisk kunst og kunstnere, og i hvertfall som ikke ekskluderer dem. Eksempelvis NORLA (et statsstøttet og ikke-kommersielt informasjonskontor) som forvalter ulike midler fra Utenriksdepartementet til oversettelse og eksport av norsk litteratur. Ordningen for oversettelse av litteratur forutsetter at litteraturen er utgitt på norsk. Dette betyr at den samiskspråklige litteraturen er utestengt fra muligheten for å motta støtte over denne ordningen til å bli oversatt til verdensspråk. Sametinget foreslår at oversettelsesstøtten fra Utenriksdepartementet endres ved å åpne for at samisk språklig litteratur også blir inkludert i ordningen. Dette vil kunne gi samiske forfattere og forlag muligheter til å eksportere sin produksjon. Sametinget vil også kontakte Utenriksdepartementet særskilt om dette. Den nye organisasjonen Music Norway er blitt etablert for å gi helhetlige løsninger for musikkeksport og profilering av norsk musikk. Sametinget mener samisk musikk bør ha en naturlig plass i selskapets profilering. Grenseoverskridende kultursamarbeid i nord Det må arbeides for å tilrettelegge nye, og styrke allerede etablerte arenaer som fungerer som møteplasser og folk- til folk arenaer for kunstnere, kulturarbeidere og ungdom i Nordområdene. Urfolks kunst og kultur må være et prioritert i ulike program og finansieringsordninger, som Barentskult og norsk-russisk kulturssamarbeid. Urfolk må kunne delta som likeverdig part i ulike samarbeidsfora, råd og utvalg. Sametingets nye innkjøpsordning for litteratur og musikk. Det har i flere år vært en stor etterspørsel etter samisk skjønnlitteratur og samisk musikk/joik i det samiske samfunnet. Behovet for synliggjøring av samisk språk og kultur i det offentlige rom som skoler, biblioteker, institusjoner, barnehager og bokbusser er stadig økende. Sametingets innkjøpsordning skal bidra til at samisk litteratur og musikk synliggjøres og for å sikre at enda flere kvalitetsutgivelser distribueres på best mulig måte, og når ut til flest mulig i det samiske samfunnet. Det er viktig at ordningene kan videreføres og utvikles i fremtiden. Kulturbygg/kultursentre/møteplasser Kulturloven inneholder intensjoner om at alle skal ha mulighet til å drive meningsfull egenaktivitet og få tilgang til gode kulturopplevelser. I samisk sammenheng avhenger dette blant annet av at det finnes egnede kulturarenaer i samiske områder. 13

14 Samiske møteplasser og kulturarenaer fungerer som arenaer for opplevelse, formidling og utvikling av samisk språk og kultur. Sametinget har en søkerbasert tilskuddsordning til Samiske møteplasser, hvor innhold og aktivitet har hovedfokus mer enn selve lokalene aktiviteten utøves i. For Sametinget er det videre viktig at prioriterte byggeprosjekt for samiske kulturhus og teaterbygg omtalt i Sametingsrådets melding om samisk institusjonsutvikling realiseres. Arbeidet med å realisere, oppbygge og videreutvikle møteplasser og kulturinstitusjoner i de samiske områdene må videreføres og utvides. Museum De samiske museene er viktige institusjoner i forvaltningen av den samiske kulturarven, og er videre arenaer for overføring av kulturarv og tradisjonell kunnskap til kommende generasjoner. Museene må gis likeverdige rammevilkår og utviklingsmuligheter som øvrige museer i Norge. Siden Sametinget overtok forvaltninga i 2002 viser vår Mål- og behovsanalyse (2011) at fylkeskommunal og kommunale tilskudd til de samiske museene har dels blitt kraftig redusert og dels bortfalt. Spørsmålet om tilbakeføring av urfolks kulturarv er en aktuell problemstilling rundt om i verden. Dette henger sammen med urfolkenes rett til å forvalte sin egen kulturarv, og noe som er nedfelt i internasjonale konvensjoner. Sametinget, Norsk Folkemuseum og Kulturhistorisk museum (UiO) har gjort en utredning, og signert en intensjonsavtale (2012), om en tilbakeføring av samiske museumsgjenstander fra Norsk folkemuseum til de samiske museene. For at dette skal kunne gjennomføres er det behov for en oppgradering av de samiske museene, samt tilførsel av midler til konservering og flytting av gjenstandene. Avslutning: Sametinget har ved flere anledninger, både på politisk- og administrativt nivå, påpekt at regjeringen ikke har oppfylt målsetningen i Kulturløftet II, punkt 13 Samisk kultur. Det er derfor meget viktig at samisk kulturpolitikk blir hørt og synliggjort i det kommende arbeidet med kulturpolitikken etter 2014 slik at det samiske perspektivet blir ivaretatt på en tilfredsstillende måte. For Sametinget er det viktig at den samiske befolkningen skal ha like muligheter som den øvrige befolkningen til å ta delta i kulturlivet. Et likeverdig tilbud, utviklet på samenes egne premisser, er et overordnet kulturpolitisk mål. Det må tilføres tilstrekkelige ressurser slik at de samiske kulturutøverne, kunstnere og kulturinstitusjonene kan gi alle samer, uavhengig av bosted, sosiale skillelinjer og nedsatt funksjonsevne, et godt og likeverdig kulturtilbud i sine nærområder. Kulturtilbud bygd på egne premisser og samisk tilstedeværelse lokalt bidrar til tryggere identitet, inkludering, trivsel og livskvalitet Om Sametinget Sametinget Sametinget er samenes folkevalgte organ i Norge, og ble opprettet for å sikre en likeverdig behandling av samene. Samisk språk og kultur anses som opprinnelig i Norge og har derfor samme krav på vern og utvikling som norsk språk og kultur. For Sametinget er det et overordnet mål at samfunnet er bygd på likeverd og like muligheter for alle mennesker uavhengig av kulturell og sosial bakgrunn. Sametinget er opptatt av at samisk kultur skal videreutvikles på samenes egne premisser. 14

15 Sametinget arbeider for å ivareta og utvikle et mangfold av samiske kunstneriske uttrykk og for å sikre formidlingen av disse. Dette gjør vi blant annet gjennom aktiv virkemiddelbruk, gjennom samarbeid med aktører som arbeider for samisk kulturutvikling, og ved dialog med sentrale, regionale og lokale myndigheter for å styrke rammevilkårene for samisk kulturutvikling. Mål for kulturpolitikken Innenfor kulturfeltet har Sametinget som målsetting å ha et levende og allsidig samisk kunst- og kulturliv. Kultur er en kilde til inspirasjon, kunnskap og opplevelse for alle aldersgrupper. Kulturaktiviteter spiller en viktig rolle i det samiske samfunnet, også for bosettingen. Samisk kulturutøvelse er med på å skape tilhørighet, trivsel, identitet og livskvalitet, i tillegg til kulturbaserte arbeidsplasser. Et bredt tilbud av kulturaktiviteter for og med samiske barn og unge er en viktig prioritet for Sametinget, noe som bl.a gjenspeiles i prioriteringer i budsjettsammenheng, og forvaltningen av virkemidlene til kultur. Sametingets virkemidler til kultur Sápmi er mangfoldig og langstrakt, og det samiske samfunn er enda i en institusjonsoppbyggende fase. Sametinget har gjennom årene prioritert mangfold og et allsidig samisk kunst og kulturliv, og søkt å tilrettelegge for og støtte opp om ulike eksisterende og nye kulturinstitusjoner, kulturformål og initiativ som bidrar til denne målsettingen, og som er i tråd med uttrykte behov og ønsker fra det samiske samfunn. Sametinget har i 2012 avsatt ca. 94,5 millioner kroner til kulturformål. Det utgjør om lag 35% av alle virkemidler som Sametinget disponerer. Sametinget bevilger midler til blant annet kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kunstnerorganisasjoner, festivaler, idrett, teatre, samiske kulturhus og kulturformidlingsinstitusjoner, mobile bibliotektjenester og museer, samt ulike søkerbaserte ordninger innen kultur. Sametingets kulturpolitikk og tilhørende virkemidler skaper også utvikling og vekst i det samiske samfunnet. Dette viser en evaluering fra 2010 av Sametingets søkerbaserte virkemidler på kulturfeltet. Midlene har gått til en rekke ulike tiltak som har skapt et bredt engasjement innen samisk kulturliv. De fleste prosjektene Sametinget støtter, kunne ikke blitt gjennomført uten disse virkemidlene. Evalueringen påpeker også at Sametingets virkemidler til kulturutvikling vil ha sysselsettingseffekter på lang sikt. Et eksempel er de samiske museene, hvor statistikkgrunnlag fra 2009 viser at det innenfor de seks samiske museene er 40 årsverk og en samlet inntekstsressurs på ca. kr. 28 mill. Sametingets tilskudd utgjør forøvrig ca % av de samiske museenes ordinære tilskuddsgrunnlag (jf. Behovsanalysen for samiske museer). Kunstneravtale hovedavtale og årlige forhandlinger Sametinget og de samiske kunstnerorganisasjonene, representert ved deres paraplyorganisasjon, Samisk kunstnerråd, inngitt i august 2004 en samarbeidsavtale. Avtalen består av en hovedavtale (samarbeidsavtalens del I) og en kunstneravtale (samarbeidsavtalens del II). Formålet med hovedavtalen er å etablere retningslinjer, ansvar og forpliktelser for forhandlinger om samisk kunstneravtale mellom Sametinget og samiske kunstnere. Partene konstaterer at det er viktig å ivareta og videreføre en rekke hensyn med tanke på utviklingen av en fremtidig kunst- og kulturpolitikk. Partene konstaterer også at det er nødvendig at forholdende legges til rette for skaping og formidling av samisk litteratur, musikk, dans og teater, film og bildende kunst og kunsthåndverk, og at det ligger et betydelig potensial i kultur som basis for utvikling av det samiske samfunnet. Det gjelder alt fra kunnskap om tradisjon til film, reiseliv, design og kulturproduksjon. Samarbeidsavtalen skal også omfatte kunst- og kulturpolitikk for barn og unge. I samarbeidsavtalens del II, Samisk kunstneravtale, er partene enige om at det skal føres årlige forhandlinger om samisk kunstneravtale. Gjeldende fra og med budsjettåret 2006 har Sametinget og 15