AHO Strategisk plan

Transkript

1 AHO Strategisk plan Vedtatt i AHOs styre INNHOLD FORORD IDENTITET OG FAGPROFIL... 3 Identitet... 3 Fagprofil PRIMÆRVIRKSOMHETEN Forskning og utviklingsarbeid Utdanning Samfunnskontakt RESSURSENE Medarbeiderne Organisasjonen Økonomien Infrastrukturen RISIKOVURDERINGER

2 FORORD AHO har en solid internasjonal profil, meget god studentsøkning, tilfredsstillende økonomi, egnede lokaler, en plassering langs Akerselva midt i de kulturelt sett mest aktive delene av Oslo sentrum, og en stab av ledende fagfolk. AHO er i en situasjon der det kan velges ulike strategier i forhold til faglig satsing, internasjonale kontakter, nettverksutvikling, personalpolitikk og rekruttering av medarbeidere. Gjennom strategisk plan velger institusjonen sine prioriteringer og satsingsområder. AHO er i forhold til de fleste andre institusjoner innenfor det norske UH-systemet en liten og spesialisert institusjon. AHO er en vitenskapelig høgskole et specialized university som ikke satser på bredde, men på spiss og faglig fokus. AHOs målestokk er ikke det nasjonale fagmiljøet, men et internasjonalt fagmiljø. AHO kan bare forsvare sin stilling som selvstendig institusjon gjennom å dokumentere resultater av internasjonal høg kvalitet i sin forskning og utdanning. Utfordringene AHO står foran er preget av dette virkelighetsbildet: Fokus må dreies fra generell kvalitetsheving til dyrking av excellence innenfor prioriterte fagtema. Det må gjennomføres klarere faglig prioriteringer, og dette må følges opp med handlingsplaner på instituttene. Det må bygges gode FoU-miljøer. Internasjonalisering må gis høyere prioritet for at AHO skal kunne opprettholde sin internasjonale profil. Administrativ profesjonalitet må bli vektlagt i større grad. AHO må ta en rekke tiltak for å styrke ressurstilgangen i åra som kommer. Strategisk plan har vist seg å være det mest betydningsfulle styringsdokumentet for Arkitektur- og designhøgskolen i Oslo. AHO har tydelige mål og strategier for sin virksomhet. Hovedutfordringen er å konkretisere, sette i verk nødvendige tiltak og gjennomføre strategiene. 2

3 1. IDENTITET OG FAGPROFIL Overordnete mål for perioden: AHO skal styrke sin stilling som et fremrangende, internasjonalt orientert og spesialisert universitet. AHO skal prioritere excellence. AHO skal videreføre det beste i sin akademitradisjon og transformere denne inn i ny institusjonskultur der den akademiske kunnskapsbasen er tydeligere, FoUorienteringen mer gjennomgripende og det flerfaglige perspektivet sterkere. AHO skal opprettholde sin status som en sjølstendig institusjon i det norske universitetssystemet. Samarbeid med andre institusjoner skal forankres i nettverksløsninger. En vil forholde seg til de strukturelle endringene som skjer i universitets- og høgskolesektoren både nasjonalt og internasjonalt og løpende vurdere løsninger som gir stor konkurransekraft og sikrer institusjonens faglige identitet. Identitet AHOs kunnskapsfelt har formgiving som fokus. Fagtradisjonene ved AHO har både en eksperimentell, kunstnerisk forankring og en produksjonsorientering. AHO henter sin identitet fra en nordisk tradisjon der sosial bevissthet og krav til funksjonalitet har gitt sterke føringer til formgiving. AHO er internasjonalt orientert og måler sitt kvalitetsnivå i forhold til ledende kunnskapsog utdanningsinstitusjoner for arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. AHO er bygget opp som et sett av profesjonsutdanninger. Utdanningene er utviklet fra en akademitradisjon med prosjektorientert studioundervisning. AHOs styrke har vært den prosjektorienterte og profesjonsforberedende undervisningen. Det er et mål å videreutvikle denne undervisningen innenfor prioriterte deler av skolens fagfelter. Samtidig har AHO et betydelig potensial for å styrkes som institusjon for forskning og utvikling. AHO tar på seg et spesielt ansvar for å utvikle institusjonen til et ledende nordisk miljø for forsking og utviklingsarbeid innen våre fagfelter. Fagprofil AHO er en sjølstendig vitenskapelig høgskole på universitetsnivå ( specialized university ) som omfatter disiplinene arkitektur, design, urbanisme og landskapsarkitektur. AHO driver kunnskapsutvikling innen praktiske, akademiske og kunstneriske felt og skal forvalte et internasjonalt og aktuelt kunnskapsnivå. AHO skal videreføre det beste i sin akademitradisjon og transformere denne inn i ny institusjonskultur der den akademiske kunnskapsbasen er tydeligere, FoU-orienteringen mer gjennomgripende og det flerfaglige perspektivet sterkere. 3

4 En forutsetning for at AHO skal lykkes i denne kulturelle og akademiske omstillingen er ikke bare at institusjonen er oppdatert på kunnskap som produseres andre steder, men sjøl også kontinuerlig dokumenterer at ny kunnskap blir produsert. Dette gjøres på ulike måter: gjennom utforskning av nye problemstillinger i undervisningen, gjennom utviklingsarbeid i prosjekter, gjennom forskning og gjennom kunnskap hentet fra egen praksis. Alle disse formene for FoU-arbeid er nødvendige for kunnskapsutviklingen ved AHO, både hver på sin måte og i samspill med hverandre. AHO utdanner fagfolk til profesjoner som i sterk grad påvirkes av samfunnsmessige endringsprosesser. Fagdisiplinene bygger på kunnskap og ferdigheter som har høy grad av stabilitet og varig verdi. Men de profesjonelle yrkesrollene endres, produksjonsprosessene som arkitekter og industridesigner deltar i omstruktureres, verktøy og arbeidsmåter fornyes. Dette fører til at kunnskapsproduksjon og kunnskapsformidling ved AHO må ha et langt videre siktemål enn å dekke profesjonenes dagsaktuelle behov for arbeidskraft. AHO skal være profesjonsorientert, men samtidig eksperimenterende og søkende. AHO skal være en drivkraft i faglig utvikling og ikke bare reflektere dagens dominerende praksis. AHO skal være ledende i fagkritikken og i faglig publiseringsvirksomhet. AHO skal være attraktiv som arena for de beste fagfolkene innen våre disipliner, men også aktivt utvikle sin akademiske basis ved å rekruttere fra andre fagdisipliner. AHO skal være en åpen og lærende organisasjon som kombinerer faglig sjenerøsitet med tydelige faglige prioriteringer. 4

5 2. PRIMÆRVIRKSOMHETEN 2.1 Forskning og utviklingsarbeid Utvikling av kunnskap og faglig forståelse ved AHO omfatter forskning/vitenskapelig arbeid, utviklingsarbeid og det å skape kunstverk. Forskning/vitenskapelig arbeid drives innenfor våre fagfelter ikke på noen vesensforskjellig måte fra andre disipliner og mer etablerte forskningsfelter. Alle doktorgrader gitt ved AHO hører til denne kategorien. Faglig utviklingsarbeid favner kunnskapsutvikling som i våre fag skjer gjennom prosjektutvikling. Tematisk og metodisk skiller dette arbeidet seg fra vitenskapelig arbeid. Arkitektur, landskapsarkitektur, industridesign og i noen grad urbanisme er making diciplines som er kjennetegnet av at praksis er den viktigste kilden. For AHO er det faglige utviklingsarbeidet en svært viktig del av FoU: Hovedtyngden av våre vitenskaplige ansatte er trenet nettopp i denne typen utviklingsarbeid. Innenfor dette feltet kobles undervisning på et høyt nivå med FoU-aktivitet. Vår innovasjonsvirksomhet skjer i stor grad som faglig utviklingsarbeid. En del av utviklingsarbeidet vil ha karakter av kunstnerisk utviklingsarbeid rettet mot å bringe fram verk. Dette er en type virksomhet som AHO har felles med Musikkhøgskolen, kunsthøgskolene og de fakulteter som driver profesjonsutdanninger innen arkitektur og design. Hovedmål AHO tar på seg et spesielt ansvar for å for å utvikle institusjonen til et ledende nordisk miljø for forsknings- og utviklingsarbeid innen våre fagfelter. Operasjonelle mål De fremste forskerne og forskergruppene ved AHO skal holde europeisk toppnivå innenfor sine fagområder. AHO skal systematisk styrke grunnforskningen innen våre fag. Kvantiteten av eksternt finansiert FoU-aktivitet skal økes betydelig i løpet av de neste årene. Totalt antall vitenskapelige publiseringer fra AHOs ansatte skal økes med 25 % per år. Måltall for antall doktorgrader settes til minimum 6 per år. Minimum 25 % av avlagte diplomer skal være knyttet til AHOs FoU-satsinger. For å nå disse hovedmålene vil AHO: 5

6 F1 Se undervisning og FoU i sammenheng Undervisning og forskning skal ses i sammenheng og være gjensidig utviklende aktiviteter. Undervisning på høyere nivå og FoU-arbeid overlapper i dag innenfor studioundervisningen. Faglig fordypning innen masterundevisningen skal ses i sammenheng med tematiske satsingsområder innen FoU. Det skal tas tiltak for å bringe undervisningsresultater fram til formidling som meritterende FoU. Dette vil kreve klarere program- og problemformuleringer i undervisningen og etterarbeid på basis av resultater. Det skal gis støtte til pilotprosjekter som utvikler AHOs erfaringer i FoU-orientert undervisning. F2 Styrke instituttene som FoU-miljøer AHO skal bygge fagmiljøer med felles interessefelt og felles oppgaveforståelse. Dette forutsetter klare tematiske satsinger, bevisst ressursprioritering og ansettelsespolitikk også i forbindelse med ansettelse av stipendiater, opptak av doktorgradsstudenter og prioriteringer i forbindelse med søknader om postdoktorstillinger, nasjonale og internasjonale nettverkssamarbeid for utvikling av konkurransedyktig kompetanse, at det enkelte institutt utvikles slik at det er i stand til å skaffe eksternt finansierte FoU-prosjekter for å utvide sin bemanning og styrke sin kompetanse F3 Styrke skolen faglig og ressursmessig gjennom nasjonale og internasjonale nettverk AHOs generelle strategi er å styrke skolen faglig og ressursmessig gjennom nasjonale og internasjonale nettverk. Dette skal gi institusjonen større faglig bredde, utvide tilgangen på personalressurser på internasjonalt nivå, og gi større økonomisk bæreevne. Internasjonalisering av FoU-arbeidet skal bygge på etablerte faglige kontaktnett for å få best mulig forankring og størst mulig effekt. AHO skal spesielt prioritere deltagelse i internasjonale, EU-finansierte prosjekter. Det skal sett i sammenheng med vår satsing på internasjonalt samarbeid utvikles en egen tiltaksplan for dette prioriterte feltet. F4 Øke sin internasjonale attraktivitet som forskningsmiljø AHO skal arbeide for å øke sin attraktivitet som forskningsmiljø. Institusjonen skal utvikles slik at nasjonale og internasjonale forskere og fagmiljøer finner det attraktivt og tjenlig å legge sine forskningsoppgaver til AHO. Dette krever bygningsressurser som AHO har tilgang til, styrking av infrastrukturen og profesjonelle administrative støttefunksjoner. 6

7 AHO vil bygge opp et center of excellence. Fokus for dette senteret vil bli hentet fra satsingsområder der AHO har et sterkt forskningsmiljø: grunnforskning i arkitektur og urbanisme, urbanisme/byforskning, knyttet til sammenhengen mellom fysiske omgivelser og samfunnsutvikling, prosjektorientert og undervisningsrelatert utviklingsarbeid innen arkitektur. AHO vil arbeide for å bygge opp et Senter for forskningsdrevet innovasjon innenfor interaksjonsdesign (IxD). Denne satsingen skal skje innenfor rammen av et nasjonalt og nordisk nettverk og organiseres innenfor rammen av Akerselva Innovasjon. F5 Videreutvikle forskerutdanningen AHOs forskerutdanning skal utvikles i samarbeid med nordiske akademiske partnere. Samtidig vil AHO utvikle sin forskerskole til et akademisk senter innen våre fagfelt i tråd med flaggskipmodellen som Kunnskapsdepartementet har lansert. For å øke kvalitet og gjennomstrømming i programmet vil AHO ta tiltak for å etablere fagtilbud for doktorgradsutdanningen på instituttnivå, å skape bedre sammenheng mellom rekruttering til forskerutdanningen og AHOs og de enkelte instituttenes faglige satsinger, å legge opp et program for å styrke veiledningen i avhandlingsarbeidet. F6 Etablere fokusområder for FoU tematiske satsinger. AHO har etablert prioriterte forskningstema innenfor grunnforskning, anvendt forskning og innovasjon. Grunnforskning Historisk rettet forskning i arkitektur, urbanisme og industridesign Arkitektur- og designteori Byteoretisk forskning Anvendt forskning Nye forutsetninger for praksis, nye forutsetninger for produksjon av gjenstander og fysiske omgivelser sosialt, økonomisk, kulturelt, teknologisk og organisasjonsmessig. Endringene gir nye rammer for profesjonell praksis, og forskningstema er hvordan disse rammene tolkes og benyttes i utvikling av praksis. Byens transformasjon, forståelse og tolkning av den omfattende transformasjonen av fysiske omgivelser som skjer i det første tiåret av det nye årtusenet. Innovasjon Research by design, eksperimentelle, idé- og konseptbaserte prosjekter 7

8 Interaksjonsdesign Metoder i innovasjonsorientert produktutvikling Utvikling av industrielt produserte bygningsdeler Faglige utviklingstema Arkitekturvern Landskapsarkitektur Utviklingsstudier habitat F7 Tydeliggjøre resultater av FoU-virksomhet Ressursene til FoU er de vitenskapelige medarbeidernes forskningstid og finansiering hentet fra eksterne prosjekter. I tillegg tilføres ressurser fra koblinger mellom undervisning og FoU. FoU-arbeid resulterer i høynet faglig kompetanse og refleksjon som systematisk må nedfelles i masterundervisningen. Alle FoU-prosjekter inklusive de som kun finansieres av gjennom forskningstid skal inneholde planer for publisering og formidling av forskningsresultater. Vitenskapelig publisering skal rettes mot kanaler som er meritterende. 2.2 Utdanning AHO har i dag tre studieretninger: arkitektur, landskapsarkitektur og industridesign. Innenfor arkitektur er spesialiseringsfeltene arkitektur og urbanisme. Innen industridesign er spesialiseringsfeltene produktdesign og interaksjonsdesign. Studiene i arkitektur og industridesign er sammenhengende og fører fram til mastergrad. Studiet i landskapsarkitektur er et rent masterstudium der studentene tas opp etter gjennomført bachelorutdanning ved andre utdanningsinstitusjoner. I tillegg har AHO etablert erfaringsbaserte mastere (videreutdanningstilbud) innenfor urbanisme, arkitekturvern og digital design. Utdanningen ved AHO er basert på en studiobasert og prosjektorientert undervisning med stor bruk av verksteder og IT-ressurser. Undervisningsformen er ressurskrevende, men gir høy kvalitet, individuell oppfølging av den enkelte student og god gjennomstrømming. AHOs internasjonale posisjon innenfor utdanning er bedre og tydeligere innenfor arkitektur og urbanisme enn innenfor landskapsarkitektur og design. AHO har innen arkitektutdanning i Norge en anerkjent posisjon som ener. Industridesignutdanningen ved AHO er den eldste i landet (etablert i 1984). Den er en av få som fører fram til masternivå, og rekrutterer fra andre institusjoner som kun gir bachelor. AHOs masterutdanning i landskapsarkitektur er nyetablert med formgiving som fagprofil. Høyere utdanning vil i stadig økende grad konkurrere på et internasjonalt marked. Internasjonal studentutveksling og utveksling av lærere/forskere vil øke. Dette innebærer at hele konkurransesituasjonen AHO driver innenfor vil bli forsterket. 8

9 Hovedmål AHO skal utdanne mastergradskandidater som faglig sett holder et meget høyt europeisk nivå innefor arkitektur, urbanisme, landskapsarkitektur og design. Utdanningen skal gi studentene et bredt kunnskapsgrunnlag for videre utvikling både som fagpersoner og samfunnsborgere. Operasjonelle mål AHO skal ha et omdømme som et fremragende lærested. Læresteder både i Norge og internasjonalt skal anerkjenne en bestått masterutdanning ved AHO som en dokumentasjon av fagkompetanse på høyt nivå. Kandidater med utdanning fra AHO skal være attraktive innenfor profesjonene. Kandidatene skal gjennom sin utdanning ha tilegnet seg grunnleggende kunnskap og ferdigheter som kvalifiserer for arbeidsoppgaver også utenfor etablerte profesjonelle roller. Studentene skal gjennom sine fagvalg gjennom utdanningen ha etablert sin egen fagprofil. For å oppnå dette vil AHO: U1 Styrke masterutdanningene AHO skal som oppfølging av Strategisk plan i løpet av 2006 og 2007 gjennomføre tydeligere faglige prioriteringer i masterundervisningen. AHO kan ikke tilstrebe topp internasjonalt nivå innenfor alle fagfelter institusjonen omfatter. De faglige satsingene må gjøres i forhold til de fagtradisjonene som vi er sterke innenfor, med utgangspunkt i den konkurransemessige situasjonen innenfor det enkelte fagfeltet, og med bevissthet om de potensialene som eksisterer ved AHO og generelt i det norske og nordiske fagmiljøet. Masterutdanningene skal tematisk knyttes til AHOs FoU-aktivitet. Dette skal styrke kunnskapsgrunnlaget for utdanningene og gi prosjektarbeidene en større grad av eksperimentell karakter. Masterutdanningene skal både ha preg av forskningsbasert undervisning og undervisningsbasert forskning. For å heve det generelle nivået på studiene skal veiledningen styrkes for studenter som trenger støtte for å nå AHOs kvalitetsmål. Masterutdanningene i landskapsarkitektur skal utvides til 2,5 år for å oppnå høyere kvalitet og bedre koordinering med arkitektstudiet. 9

10 U2 Styrke det akademiske grunnlaget for utdanningene AHO skal styrke kunnskapsbasen i utdanningene ved å innføre krav til Ex.phil. og utvikle et godt fagtilbud tilpasset vår utdanning, å utvikle den obligatoriske teoriundervisningen i grunnutdanningen og stille større krav til studentene i disse fagtilbudene, å etablere et nytt curriculum av kunnskapsorienterte fordypningskurs ( temakurs ) som del av masterutdanningene. U3 Gi den enkelte student bedre mulighet for spesialisering gjennom studiet Undervisningstilbudet skal gi mulighet for større spesialisering på masternivå, men ikke gjennom formaliserte linjer som velges etter gjennomført grunnutdanning. AHO vil møte behovet for spesialisering ved å sette læringsutbytte og kandidatens kompetanse i sentrum og ved at den enkelte student gjennom sine fagvalg velger sin individuelle spesialisering og sin fagprofil. Dette innebærer at AHO vil styrke mulighetene for hybride studieforløp på tvers av fagspesialiseringer og etablerte profesjonsutdanninger. Det innebærer også at AHO må endre sine rutiner slik at studenter kan planlegge sine masterstudier to år fram i tid. AHO vil utvikle kandidatundersøkelser for å få sikrere data om forholdet mellom utdanning, fagvalg og seinere karrierer. U4 Ta tiltak for økt internasjonalisering av studiene Undervisning og forskning ved AHO henter ressurser fra et internasjonalt fagmiljø. Skolen har et stort antall internasjonale forelesere og gjestelærere og stor internasjonal søkning av utvekslingsstudenter. AHO skal sikre at utdanningsprogrammer på masternivå og PhD-nivå innenfor arkitektur, urbanisme og design er internasjonalt orienterte og anerkjente. AHO skal videreutvikle sine masterprogrammer og PhD-programmer som tospråklige (norsk og engelsk). Studenter ved AHO skal få internasjonal eksponering gjennom studiet ved bruk av internasjonale lærere, kritikere og sensorer, og ved at minimum 25 % av studentene gjennomfører internasjonal utveksling. AHO skal møte stor søkning ved å ta imot et større antall studenter enn det vi utveksler. AHO skal åpne for at internasjonal utveksling også kan skje i løpet av tredje år av grunnutdanningen. U5 Innføre bachelorgrad innenfor studiene i arkitektur og industridesign Et bredere rekrutteringsgrunnlag skal styrke kvaliteten på AHOs masterutdanning. AHO vil utvikle sin 3-årige grunnutdanning slik at den kan lede fram til en bachelorgrad. Samtidig vil en øke opptaket til masterutdanningene gjennom søkere som har gjennomført bachelorgrad fra andre utdanningsinstitusjoner. 10

11 U6 Arbeide for å opprettholde den store søkningen til våre studier Det er ikke en gitt forutsetning at AHO vil kunne opprettholde de svært gunstige søkertallene vi har i dag. Attraktiviteten må systematisk holdes ved like, og AHO vil legge større vekt på dokumentasjon og markedsføring av våre studier. AHO skal opprettholde bruken av opptaksprøve som vurderingsgrunnlag for opptak til grunnutdanningen. Opptaksprøvene skal utvikles og kvalitetssikres slik at AHO får en allsidig studentrekruttering som henter det beste fra det brede søkergrunnlaget. Opptak til masterstudiene skal gjennomføres på grunnlag av karakterutskrifter og vurderinger av portfolio. U7 Bygge ut tilbudet innenfor etter- og videreutdanning AHOs videreutdanning skal i hovedsak konsentreres om formaliserte masterutdanninger (erfaringsbaserte mastere). Dette gir AHO en studentmasse med et bredt erfaringsgrunnlag og som samtidig er lenge nok ved institusjonen til at de tilfører skolen kompetanse. Enkeltkurs innenfor masterutdanningene kan tilbys kommersielt som enkeltkurs. AHO skal øke antallet erfaringsbaserte mastere og tilbudet skal internasjonaliseres. Faglig kvalitetssikring av tilbudene skal spesielt vektlegges. U8 Videreføre positive erfaringer fra kvalitetsreformen Spesielt vil en vektlegge transparens og tydelighet i studieplanlegging, i utforming av læringsmål og i evaluering av studentarbeider. 2.3 Samfunnskontakt AHO bærer i seg en motsetning mellom streben etter utforskning, eksperimentering og excellence på den ene siden, og utdanning for profesjonens og yrkeslivets behov på den annen side. Dette er en motsetning institusjonen har levd med i flere tiår. Vår erfaring er at denne motsetningen kan fungere svært fruktbart dersom praksis og profesjonsforankringen i staben tas vare på. Det er en tradisjon for kunnskapsutveksling mellom AHO og profesjonsorganisasjonene. AHO har samarbeid med Norske Arkitekters Landsforbund (NAL), Norske Industridesignere (NID) og Norske Landskapsarkitekters Forening (NLA). Yrkesorganisasjonene er representert i profesjonsrådene. Det er etablert samarbeidsrelasjoner på mange nivåer, og innen landskapsarkitektur er NLA representert i en referansegruppe for utvikling av denne nye utdanningen ved AHO. Av AHOs profesjonsutdanninger har spesielt produktdesign og interaksjonsdesign en innovativ retning. Dette preger utdanningene og har gitt grunnlag for samarbeidet innen Akerselva Innovasjon (AI) og inkubatoren som er opprettet som del av AI. 11

12 Hovedmål AHO skal utvikle og formidle kunnskap som kan anvendes og videreutvikles i profesjonell praksis. Deler av AHOs kunnskapsutvikling skal ha en innovativ innretning og sikte mot kommersialisering. AHO skal formidle oppdatert kunnskap om våre fag til allmennheten. Operasjonelle mål AHO skal anerkjennes som et nasjonalt kunnskapssenter i våre fag, både av profesjonen og allmennheten. AHO med samarbeidspartnere skal oppnå gode resultater innenfor innovasjons- og utviklingsarbeid. For å oppnå dette vil AHO: K1 Styrke innovasjonsorienteringen i FoU-arbeidet FoU og undervisning ved AHO har i stor grad karakter av nyskaping og oppfinnelse. Målet er å få mer ut av denne aktiviteten i forhold til systematisk innovasjon: AHO skal gjennom aktiv veiledning støtte studentprosjekter som har innovativt potensial. Innenfor Institutt for industridesign og Institutt for arkitektur skal innovasjonsrettet FoU-arbeid prioriteres. Samarbeidet med næringslivet i FoU og i FoU-orientert undervisning skal styrkes. AHO skal arbeide som del av det regionale innovasjonssystemet i Oslo-regionen. Akerselva Innovasjon prioriteres som arena for innovasjon og entreprenørskap. AHO skal avklare sin politikk i forhold til randsoneselskaper. K2 Vektlegge profesjonsrettet formidling AHO skal videreutvikle sitt samarbeid med profesjonene. En del av dette arbeidet er knyttet til utvikling av en publiserings- og formidlingsstrategi mot profesjonene. AHO skal styrkes som møtested for profesjonene og profesjonene skal få lettere oversikt over og tilgang til AHOs ressurser. K3 Fremme kvalitet i og omfanget av allmennrettet formidling AHO skal styrke sin rolle som kulturforvalter og kulturformidler. Dette innebærer å ta et større ansvar for den offentlige fagkritikken: AHO vil ta institusjonelt ansvar for formidlingsarrangementer og styrke utstillingsaktiviteten i eget galleri. AHO vil støtte opp om formidlingskompetanse blant ansatte og gi rom for denne aktiviteten i arbeidsplanene. AHO vil drive nettverkssamarbeid om formidling og fagkritikk. 12

13 Gode eksempler på nettverkssamarbeid er kontakten til DogA (Design og Akitektursenteret) gjennom Akerselva Innovasjon, samarbeidet om Tverrfaglig arena for byutvikling (TAB), det årlige Fehnseminaret på Hamar og samarbeidet med UiO og Det norske institutt i Roma gjennom prosjektet Veiene til Roma. K4 Ta et mer samlet grep om AHOs samfunnskontakt Dette skal skje ved: Styrking av kapasitet i informasjon, ny web og utvikling av publiseringsstrategi. Styrking av AHOs eksternt orienterte forskningsadministrasjon. 13

14 3. RESSURSENE 3.1 Medarbeiderne Hovedmål AHO skal drive en rekrutteringspolitikk som sikrer internasjonalt ledende faglig kompetanse. Personalpolitikken skal gi muligheter for faglige og administrative karrierer og gir systematisk kompetanseheving for medarbeiderne. AHO skal som arbeidsplass preges av likeverd, respekt, effektivitet og sjenerøsitet. AHO vil arbeide for reell likestilling mellom kjønnene i alle stillingskategorier, samt i råd og utvalg. For å nå disse hovedmålene vil AHO: M1 Kombinere høye krav med god oppfølging og gode muligheter for egenutvikling Den enkelte ansatte skal følges opp av sin instituttleder eller administrative leder. Det skal utvikles arbeidsplaner for den enkelte medarbeider. Den enkeltes arbeidsoppgaver skal individuelt tilpasses i forhold til AHOs behov og den enkeltes interesser og karriereplaner. Omfanget av arbeidsinnsats innenfor undervisning, FoU og administrasjon skal diskuteres i det enkelte tilfelle. Den enkelte medarbeider skal gis mulighet for og ressurser til faglig utvikling. Der dette er hensiktsmessig skal det legges opp til alternative karriereveier. Alle medarbeidere som tar på seg engasjementer eller driver virksomhet utenfor AHO skal inngå bistillingsavtaler. M2 Drive systematisk kompetanseheving innen FoU AHO vil i de tilfeller der dette er hensiktsmessig for rekruttering og kompetanseoppbygging, opprettholde ordningen med å gi insitamenter til ansatte for at de kan gjennomføre doktorgradsutdanning. AHO vil utvikle et program for kompetanseheving rettet mot økning av meritterende og inntekstbringende FoU, spesielt for ansatte som driver utviklingsarbeid. M3 Ta spesielle tiltak for å styrke kompetanse og kapasitet blant teknisk/administrativt ansatte Styrking av AHOs administrasjon er en forutsetning for å nå en rekke av målene som settes opp i Strategisk plan. Nyansettelser skal systematisk dekke felter der AHOs kompetanse er for lav. For den enkelte medarbeider skal det utvikles tilbud om kompetanseheving som svarer til AHOs behov. 14

15 M4 Etablere en rekrutteringspolitikk som balanserer forholdet mellom kunstnerisk og vitenskapelig kompetanse i AHOs stab Kun et fåtall av aktuelle søkere til stillinger ved AHO vil besitte både vitenskapelig og kunstnerisk kompetanse på høyt internasjonalt nivå. FoU-satsingen gjør det nødvendig for AHO å øke forskningskompetanse gjennom rekruttering. Samtidig kan ikke AHOs internasjonale profil innenfor formgiving opprettholdes uten at institusjonen rekrutterer de beste formgiverne som lærere. Som forskningsinstitutter er Institutt for form, teori og historie og Institutt for urbanisme i en særstilling ved AHO, og det er spesielt her det er viktig å rekruttere kompetanse innenfor tradisjonell akademisk FoU. Innenfor Institutt for arkitektur og Institutt for industridesign er kunstnerisk utviklingsarbeid og innovasjon de viktigste delene av FoUarbeidet. M5 Utvikle en stillingsstruktur som kombinerer faste og midlertidige fagstillinger Vitenskapelige stillinger skal, når de ikke er bundet til prosjekter av bergrenset varighet, ses på som faste stillinger som gir institusjonen stabilitet. Midlertidige stillinger skal først og fremst brukes for å hente inn fremragende kompetanse fra praksis. For at institusjonen skal kunne benytte seg av denne kompetansen bør engasjementer strekke seg over 3 til 4 år. Praksis med engasjement av yngre timelærere for kortere perioder (1 år med mulighet for forlengelse) skal opprettholdes. M6 Bruke stillingsstrukturen for å styrke internasjonalisering og flerfaglighet Rekruttering skal sikre fornyelse av kompetanse og styres av klare strategiske mål. Akademikere med en annen bakgrunn enn arkitektur og industridesign skal vurderes ansatt for å sikre behovet for flerfaglighet i FoU og undervisning. Der dette er hensiktsmessig vil en sette av midler til internasjonale gjesteprofessorater til bruk i undervisning. AHO vil utvikle et sett av professor II stillinger som gis til internasjonalt ledende fagfolk som kan styrke AHOs internasjonale kontaktnett. Eksternt finansierte forskningsprosjekter bør bemannes internasjonalt. M7 Øke andelen av kvinner i førstestillinger Dette skal skje ved hjelp av: direkte vervetiltak i et internasjonalt arbeidsmarked tiltak for faglig videreutvikling av kvinnelige medarbeidere som har potensial til førstestilling prioritering av kvinnelige stillinger til postdoc 15

16 3.2 Organisasjonen Et overordnet mål for AHO er å opprettholde sin status som sjølstendig vitenskapelig høgskole. De viktigste utfordringene i denne sammenhengen er å tydeliggjøre institusjonens profil, å profesjonalisere organisasjonen, å gi institusjonen en mer solid og formelt sett dokumenterbar internasjonal forankring, å arbeide svært bevisst i nasjonale og internasjonale nettverk, å tydeliggjøre institusjonens samfunnsmessige relevans. Hovedmål AHO skal videreutvikle sin organisasjon for å utnytte konkurransefortrinnene ved å være en mindre og handlekraftig organisasjon. Samtidig vektlegges streng prioritering, effektivitet og nettverkssamarbeid for å kunne løse omfattende administrative oppgaver. For å oppnå dette hovedmålet vil AHO: O1 Styrke institusjonens ledelse AHO har innført enhetlig ledelse fra En hovedgrunn til at denne styringsmodellen ble valgt er ønsket om å knytte faglig og administrativt ansvar sammen, samt å opprettholde institusjonens beslutningsevne og handlekraft. AHO ønsker å videreutvikle sin styringsmodell ved å revidere instituttstrukturen, å forenkle den administrative organiseringen, å klarlegge ansvar og myndighet og styrke kompetansen til administrative ledere, å styrke kompetanse, lederevne og presisere ansvarsforhold for instituttlederne, å utvikle ansvarsområde og arbeidsform for AHOs sentrale ledergruppe. O2 Styrke organisasjonens evne til å stimulere initiativ og kreativitet Kapasiteten for utvikling av kunnskap har sin basis i de faglige ansatte og rammebetingelsene som blir gitt for deres virksomhet. Sterk ledelse og stive strukturer kan ha som sideeffekt at initiativ og kreativitet ikke blir stimulert. Det er derfor viktig å utvikle virkemidler som bygger bro over organisatoriske hindre for nyutvikling: Det skal tas tiltak for å oppnå større elastisitet i organisasjonsstrukturen. AHO skal initiere eksterne fagevalueringer. Strategiske utvalg skal brukes aktivt i utvikling av AHOs policy. 16

17 Det skal opprettholdes sentrale såkornmidler som den enkelte faglige ansatte kan søke på. Det skal oppfordres til FoU-initiativ og undervisningstiltak som går på tvers av de etablerte instituttene. Tiltak som retter seg mot skolen som helhet skal prioriteres; gjesteforelesninger, gjestekritikker, work-shops og utstillinger Det skal etableres møteplasser mellom faglige og administrativt ansatte. O3 Profesjonalisere AHOs administrasjon Høy profesjonalitet og servicegrad i AHOs administrasjon er en forutsetning for at AHO skal nå sine hovedmål. På grunn av at AHO er en liten institusjon som samtidig skal fylle alle rapporteringskrav og organisasjonskrav for UH-institusjoner, spisses kravene til prioritering og effektivitet. AHO har innenfor administrasjonen både et kapasitets- og kvalitetsproblem. Utfordringene er spesielt knyttet til: utvikling av arkiv, saksbehandlingsrutiner og plan- og rapporteringsrutiner, iverksetting av system for økonomiforvaltning og budsjettering, kapasitet og kompetanse innen forskningsadministrasjon, organisering av personaladministrasjon, servicegrad og administrativ støtte til instituttene. Funksjonsdyktigheten skal styrkes ved: økning av effektiviteten i administrative tjenester ved AHO gjennom omorganisering og forbedring av rutiner for data- og oppgaveflyt, systematisk sikring av riktig kompetanse i administrasjonen gjennom ansettelser og opplæring, administrativt samarbeid med andre institusjoner i vår sektor og utvikling av fellestjenester. O4 Gjennomføre kapasitetsøkning i AHOs administrasjon AHOs administrative kapasitet er for liten og det må etableres nye stillinger. AHO vil ta tiltak for å styrke følgende ansvarsområder: strategier og tiltak for forskningssatsing, forskningsadministrasjon og forskningsledelse informasjon personalforvaltning 17

18 3.3 Økonomien Hovedmål AHO må styrke sin økonomi og sin økonomistyring for å nå de målene som er satt for primærvirksomheten. For å oppnå dette hovedmålet vil AHO: Ø1 Oppnå en bedre sammenheng mellom oppgaver og bevilgninger De resultatkrav AHO stiller innebærer at skolen må opprettholde et høyt ressursforbruk til undervisning. Samtidig har de profesjonsorienterte utdanningene som AHO gir, relativt store utstyrsbehov. AHO har meget høy studentsøkning. AHO ønsker en større kritisk masse av studenter for å kunne styrke sitt studietilbud som helhet. Institusjonen har rent rommessig kapasitet til dette. Økning av opptak er gjennomført uten at økning i basisfinansiering er gitt. En ny utdanning (landskapsarkitektur) er også opprettet uten egen basisfinansiering. Økning i basisfinansiering som kompensasjon for økt opptak har vært prioritert i AHOs satsing utenfor rammen i en årrekke. AHO vil arbeide for å kunne bruke sine konkurransemessige fortrinn innen undervisning til å øke sitt opptak og derved styrke økonomien. AHO prioriterer kompensasjon i basisbevilgning for økning i opptak som er gjennomført. Dette er spesielt viktig i forhold til utvikling av ny master i landskapsarkitektur. Ø2 Prioritere arbeidet for å øke omfanget av eksternt finansiert forskning AHO må øke sin omsetning i FoU. Formålet med dette er både å styrke institusjonens faglige kvalitet gjennom økt kunnskapsproduksjon, gi rammer for et bredere forskningsmiljø på instituttene og å bedre AHOs økonomi. En rekke tiltak følger av dette målet: Styrking av AHOs forskningsadministrasjon Styrking av medarbeidernes strategiske bevissthet i FoU-satsing og kompetanse i utvikling av FoU-prosjekter Avsetting av midler til strategisk forskningssatsing AHO prioriterer spesielt prosjekter med internasjonal finansiering, men vil også styrke samarbeidet med norsk industri, med profesjonene og øke den NFR-finansierte delen av FoU. Ø3 Profesjonalisere institusjonens økonomistyring og økonomiforvaltning Styrking av AHOs økonomi krever strategisk og langsiktig økonomistyring fra AHOs styre 18

19 Tydeligere faglige og administrative prioriteringer Transparente budsjetteringsprosedyrer Beredskap for endringer i økonomiske forutsetninger 3.4 Infrastrukturen Hovedmål AHO skal holde en meget høy standard på de delene av skolens infrastruktur som direkte støtter opp om primærvirksomheten. Dette er: Biblioteket IT-tjenestene Lokaler for FoU-virksomhet Saler for studioundervisningen For å oppnå dette hovedmålet vil AHO: IS1 Videreutvikle biblioteket til å bli Norges ledende fagbibliotek innen våre fagområder AHO har et svært veldrevet bibliotek der samlingene systematisk er bygget opp fra skolen ble en sjølstendig institusjon i Biblioteket driver et omfattende nasjonalt og internasjonalt nettverkssamarbeid. Institusjonens størrelse og faglige avgrensing skaper utfordringer i et informasjonslandskap som baseres på store pakkeløsninger og kostbare lisenser for digitale informasjonskilder. Lav digitaliseringsgrad av informasjonskilder innen våre primære fag skaper spesielle utfordringer ved at biblioteket fortsatt må legge hovedvekt på tradisjonelle informasjonsmedier. For å heve kvaliteten på bibliotekstjenesten og styrke omfanget av samlingene er følgende tiltak nødvendige: Det må gjennomføres en streng prioritering i forhold til fagtema biblioteket skal dekke. Overhead fra FoU-prosjekter må systematisk brukes til å styrke biblioteket. AHOs bibliotek må søke nettverkssamarbeid med andre bibliotek og utvikle en politikk for oppgavefordeling, utlånspolitikk og samordning av samlinger. Innenfor Oslo-området gjelder dette særlig NALs bibliotek, og Kunsthøgskolens bibliotek. Gjennom intensjonen om oppbygging av forskningskompetanse ved Nasjonalmuseet er også samarbeid med Nasjonalmuseets bibliotek viktig å etablere. Øke tilfanget av elektroniske publikasjoner og tjenester. 19

20 IS2 Opprettholde spisskompetanse og høyt teknisk nivå på de FoU-rettede delene av ITstrukturen AHO bygget opp en sterk stilling innenfor bruk av IT i våre fag i de siste delene av tallet og ved flyttingen til Maridalsveien 29. Dette førte til at skolen ble en av Europas ledende innen dette feltet og at våre studenter fikk høy IT-kompetanse. For å opprettholde denne stillingen må IT-strukturen ved AHO diskuteres i forhold til de formålene den skal dekke: Innenfor IT-rettet FoU skal AHO være ledende innen våre fagfelt. Dette innebærer prioritering av IT-investeringer innen dette funksjonsområdet. Eksternt finansierte prosjekter må budsjetteres med IT-investeringer som sikrer at hardware og software følger den tekniske utviklingen. Høy IT-kompetanse skal være en av de viktigste konkurransefaktorene som studenter fra AHO møter arbeidsmarkedet med. Studentene skal ha tilgang til programmer og IT-tjenester som gjør det mulig å drive undervisning på et høyt teknisk nivå. Dersom undervisningen ikke er FoU-orientert skal studentene i utgangspunktet holde sine egne maskiner. AHO vil likevel opprettholde datasaler for bruk i FoU og i undervisning. Innenfor den øvrige virksomheten er AHO situasjon ikke vesensforskjellige fra andre institusjoner innenfor UH-systemet. Målet er her å oppnå et balansepunkt mellom ressurser på den ene siden og best mulig sikkerhet, stabilitet, produktivitet, brukervennlighet og hastighet på den andre siden. For å oppnå dette må IT-drift profesjonaliseres, og AHO arbeide i nettverk med andre UH- institusjoner om utvikling av IT-tjenester. IS3 Opprettholde verksteder av høy kvalitet AHOs undervisning er verkstedorientert. Ved flyttingen til Maridalsveien 29 ble det lagt til rette for omfattende verksteder. AHO har som intensjon å opprettholde kvaliteten på verksteder og verkstedstjenester. Det er et særlig mål å kunne opprettholde verksteder for Rapid Prototyping/Rapid Tooling og å øke bruksområde og bruk av verkstedhallen. For å oppnå dette må AHO søke samarbeid med eksterne partnere. IS4 Gi rom for FoU-virksomhet Ved utbygging av 3. etg. vest får AHO tilgang til nye lokaler. Det er et mål for AHO å være attraktivt som lokalitet for forskningsprosjekter og tiltrekke seg forskere både nasjonalt og internasjonalt. Dette forutsetter infrastruktur og egnede arealer. Det er et viktig mål at det legges til rette for denne typen virksomhet i 3. etg. vest. IS5 Modernisere rom for studioundervisning Alle studenter ved AHO har tilgang på egen fast plass på tegnesalene i Maridalsveien 29. Disse salene ble planlagt på et tidspunkt da en ikke klart så hvilken effekt overgang fra tradisjonelle verktøy til IT-verktøy i prosjekteringsundervisningen ville føre med seg. 20

21 Dette innebærer at det er behov for reprogrammering og investeringer i salene. Dette er et relativt omfattende prosjekt som krever egen bevilgning. AHO vil ta tiltak for å sette i gang ny programmering og utvikling av idéprosjekter. IS6 Opprettholde kvalitetene i institusjonens arkitektur Bygningene i Maridalsveien 29 ble ombygget etter arkitektkonkurranse. Dette har ført til at AHO som arkitektur er internasjonalt kjent i fagmiljøene. Bygningen har mottatt flere arkitekturpriser. AHO ønsker å opprettholde den høye arkitektoniske kvaliteten i anlegget. Dette kan best skje ved å videreføre de arkitektoniske konseptene som ligger til grunn for prosjektet. 21

22 4. RISIKOVURDERINGER De strategiske målene stiller store krav til organisasjon og medarbeidere på AHO. Generelt sett er risiko innenfor virksomheten på universiteter og høgskoler knyttet til finansieringsmodellene. Fordi AHO er en svært særegen institusjon som krever indikatorer for resultatfinansiering som er tilpasset vår virksomhet er usikkerheten i forbindelse med regler for sentral finansiering svært stor. AHO må derfor etablere beredskap for å takle reduserte bevilgninger. Risikofaktorer innenfor primæroppgavene som AHO kan redusere gjennom strategier og tiltak: styrking av konkurranseevne innenfor FoU og spesielt innenfor eksternt finansiert virksomhet. styrking av internasjonal konkurransedyktighet. Innenfor driften av AHO er de store risikofaktorene knyttet til: økonomistyring og økonomiadministrasjon arkivsystemene drift av IKT-systemene en del sentrale forvaltningsoppgaver som grenser mot det juridiske AHOs Strategiske plan og Forskningsstrategi er viktige tiltak for å redusere risiko knyttet til primæroppgavene. Følgende bidrar til å redusere risiko knyttet til sekundæroppgaver: Styrking av kapasitet og kompetanse i administrasjonen. Prioritering av organisasjonsutvikling, ledelse og rutiner for daglig drift. Oslo Karl Otto Ellefsen Rektor 22