Årsmelding 2011 Skjervøy folkebibliotek

Transkript

1 Årsmelding 2011 Skjervøy folkebibliotek

2 Innledning Folkebibliotek er en lovpålagt oppgave, som kommunen har ansvar for. Bibliotekets samfunnsoppdrag går fram av den første paragrafen i Lov om folkebibliotek: 1.Målsetting Folkebibliotekene skal ha til oppgave å fremme opplysning, utdanning og annen kulturell virksomhet gjennom informasjonsformidling og ved å stille bøker og annet egnet materiale gratis til disposisjon for alle som bor i landet. Det enkelte bibliotek skal i sine tilbud til barn og voksne legge vekt på kvalitet, allsidighet og aktualitet. Virksomheten skal være utadrettet, og tilbudene skal gjøres kjent. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Det koster ingenting å bruke biblioteket og gratisprinsippet er lovhjemla. Akkurat som alle har rett til gratis skolegang, har alle rett til gratis bibliotektjenester. Hvem er brukerne? Tjenesten er et lavterskeltilbud, som har mange brukere i ulike aldrer og med forskjellige behov. Barn og ungdom Voksne i alle aldrer Grunnskolen i kommunen, både elever og lærere Voksne studenter bosatt i kommunen Barnehagene Pensjonister Fremmedspråklige Småbarnsfamilier Folk som er innom Skjervøy på ferie, kurs eller gjennomreise Solkroken Voksenopplæringa/Avlastninga Biblioteket som møteplass Bibliotekets funksjon som møteplass er viktig. Biblioteket er en møteplass, uten kjøpepress. Biblioteket er åpent og tilgjengelig for alle. Mange er innom uten å låne noe. På biblioteket er det tilgang til aviser, tidsskrifter og nettjenester. Mange er innom for å bruke pc, for å kopiere og for å ta utskrifter. 2

3 På biblioteket kan de minste leke, tegne og kjøre med Thomas-toget. Mange stikker en tur innom mens de venter på bussen eller neste fergeavgang. Nye innflyttere blir ofte aktive brukere av biblioteket, det har en integrerende funksjon. Om sommeren kommer tilreisende, som er innom for å sjekke e-post, betale regninger, bestille flybilletter og annet. I ferietida er biblioteket et godt alternativ på kalde regnværsdager, både for barnefamilier hjemme på besøk og andre. Utlån Barnebøker Bøker for voksne Musikk Lydbøker DVD Annet Til sammen I tillegg ble det lånt inn 587 enheter (bøker og lydbøker) på fjernlån. I 2011 ble det lånt ut litt mindre enn året før. Utlånet av barnebøker er fortsatt svært høyt og barn står for en stor andel av det som lånes ut. Antallet aktive lånere fra mai og ut året var 829. Det reelle tallet for hele året er nok høyre, men biblioteket skifta datasystem i mai, så det fins kun tall for denne delen av året. Det er stor bredde i det folk etterspør og låner. Fjernlån I fjor lånte biblioteket inn 587 bøker fra andre bibliotek.mange voksne som studerer, har behov for faglitteratur til oppgaveskriving o. l., som biblioteket skaffer fra andre bibliotek. Når lånere spør etter bøker som ikke fins i biblioteket, bestilles boka fra et annet bibliotek. Folkebibliotekene er ledd i et nasjonalt biblioteksystem. Fjernlånssamarbeidet mellom bibliotekene, gjør at låneren får det som trengs, selv om hun/han bor i en liten kommune, med et lite bibliotek. Vi sender flest fjernlånsbestillinger til Troms fylkesbibliotek og Nasjonalbibliotekets depotavdeling, men låner en del fra Høgskolebibliotekene i Finnmark, Universitetsbiblioteket i Tromsø, Finnmark fylkesbibliotek, Deichmanske bibliotek og andre bibliotek. 3

4 Skjervøy folkebibliotek i fylkessammenheng tall fra 2010 Nøkkeltall for folkebibliotek samles inn og publiseres hvert år av Nasjonalbiblioteket. Nyeste tall er fra Utlån pr. innbygger i 2010: Landsgjennomsnitt: 5,12 Tromsgjennomsnitt: 5,12 Skjervøy: 6,49 I Troms fylke lå Skjervøy som nummer to, Målselv lå på topp med 6,50 utlån pr. innbygger. Utlån pr. barn i 2010: Landsgjennomsnitt: 8,71 Tromsgjennomsnitt: 9,13 Skjervøy: 14,54 I Troms lå Skjervøy på tredje plass. Nordreisa lå på førsteplass med 14,78 og Kåfjord på andre plass med 14,55 utlån pr. barn. Heia Nord-Troms. 4

5 Åpningstider BIBLIOTEKETS ÅPNINGSTIDER Fra 1. oktober Fra 1. april Skoleferien: til 1. april: til 1.oktober: Mandag Tirsdag Onsdag Torsdag Fredag Biblioteket hadde åpent 25 timer i uka i vinterhalvåret og 23,5 timer i sommerhalvåret. Det er åpent alle hverdager, mandag og torsdag er det kveldsåpent til kl Utenom åpningstida er biblioteket tilgjengelig for grunnskolen, barnehager og voksne som studerer. Digitalt senter Digitalt senter brukes bare mer og mer. Alle kommunene i Nord-Troms har nå topp moderne videokonferanseutstyr og det er mye samarbeid på tvers av kommunegrensene og flere regionale prosjekt i gang. Videokonferanse har erstatta mange av de fysiske møtene. Elektronisk møterom brukes både i omdømmeprosjektet, skolesamarbeidet og i biblioteksamarbeidet. Studenter tilknytta Nord-Troms Studiesenter får en del av undervisningen på videokonferanse og over nett på storskjerm. «Slagskolen», med rundt 15 deltakere fra helsesektoren i Skjervøy, ble gjennomført på videokonferanse. Samlingene ble gjennomført i høst og Institutt for telemedisin kobla konferansen, som hadde deltakere fra mange ulike kommuner. 5

6 Ellers er det brukt i kontakt med spesialisthelsetjeneste og andre faginstanser utenfor regionen. Nytt av året er at kor og korps har tatt i bruk utstyret til møter i forbindelse med sine samarbeidsprosjekt. Biblioteket tar imot bestilling, koordinerer og legger til rette for møter og undervisning på videokonferansene. Som oftest trakter vi ei kanne kaffe til deltakerne på Skjervøy. Når det oppstår problemer, kontakter vi supporttjenesten hos Avikom. Det er blitt mindre og mindre problemer i tilknytning til videokonferansene. IT Biblioteket benytter sentraldrift av Mikromarc 3 biblioteksystem. I mai 2011 gikk alle bibliotekene i Nord-Troms over fra biblioteksystemet Mikromarc 2 til Mikromarc 3, som har bedre funksjonalitet. I forbindelse med overgangen gikk Skjervøy inn i fellesbasen for Nord-Troms. Å være i fellesbase,er en klar fordel i forhold til framtidig samarbeid mellom bibliotekene og mellom bibliotek og skoler. Biblioteket hadde en del ekstraarbeid i forbindelse med overgangen, men det var i starten. Sånn er det vel alltid med nye datasystemer. Bibliotekets hjemmesider har direkte inngang fra venstremenyen på kommunens hjemmeside. Herfra kan brukerne søke i katalogen og administrere egne utlån, bestille bøker og ta kontakt på e-post. Det er lagt ut informasjon om bibliotektjenesten, aktuelt stoff og linker til litteraturblogger. To trådløse nett er tilgjengelig for brukerne, nettet til Digitalt senter og kommunens gjestenett. Det betyr stabil tilgang til nett for dem som har med seg bærbar pc. Personale Biblioteket har to ansatte i til sammen 1 ½ stilling. Begge har relevant høgskoleutdanning og nødvendig kompetanse. Wenche Ratama i 50 % stilling og Grethe Lund i 100 % stilling. Wenche er også ansatt på kulturhuset i 50 % stilling som kulturhusleder. I forhold til aktivitet, arbeidsoppgaver og prosjektdeltakelse har biblioteket ei minimumsbemanning. At det går rundt, kommer av at vi har lite fravær, og er fleksible i forhold til aktiviteter som skal gjennomføres. Mange dager inntas matpakka på pulten. Biblioteket har ingen vikar, men vi har gjort avtale med teknisk etat om å lære opp vår faste renholder, sånn at hun kan steppe inn, en dag nå og da, når vi er på kurs. 6

7 Samarbeidsklima/Arbeidsmiljø Det er godt arbeidsmiljø blant de ansatte i huset. Vi er en liten, men stabil arbeidsstokk og vi trives i lag. Teknisk etat stepper inn og gjør vaktmesteroppgaver og nødvendig vedlikehold. Det er blitt gode rutiner for henting og bringing av post og pakker, ved hjelp av teknisk. Samarbeid med skole Biblioteket har et nært samarbeid med skolen og fungerer som skolebibliotek. Alle klassene på Skjervøy barneskole besøker biblioteket fast en gang i måneden, barneskoleuka. Grupper og klasser fra alle skolene har anledning til å bruke biblioteket utenom ordinær åpningstid. Årviksand og Arnøyhamn skole besøker biblioteket når de er på sine Skjervøyturer, ofte i forbindelse med forestillinger gjennom Den kulturelle skolesekken (DKS) på kulturhuset. Leseglede og lesekompetanse er viktig for å bli flink til å uttrykke seg muntlig og skriftlig. Skjervøy barneskole har leseopplæring som et spesielt satsingsområde, for å bedre elevenes leseferdigheter og resultatene på nasjonale leseprøver. Biblioteket sørger for at elevene har tilgang til god og aktuell litteratur, som fremmer både leseglede, kunnskap og læring. Wenche har gjennomført bokprat for ungdomsskoleklasser flere ganger i løpet av året. Biblioteket skaffer litteratur til prosjektarbeid og lesekurs, og bokkasser på klasserommet, for de som ønsker det. Biblioteket er samarbeidspart for litteraturarrangementer i regi av Den kulturelle skolesekken og er med i den lokale DKS-gruppa. Biblioteket fordeler, registrerer og sender ut nye barne- og ungdomsbøker, som skolene mottar gjennom innkjøpsordningen. Elevarbeider, som skolen ønsker å vise fram, stilles ut på biblioteket. Biblioteket har utlånsstasjon på Årviksand skole. Det er fritidsklubben i Årviksand, som tar seg av utlånet, men bøkene kan brukes av alle som daglig har tilhold på skolen. 7

8 Samarbeid med barnehage I barnehagene brukes bøker hver dag. I rammeplanen for barnehager er et av målene å skape et miljø hvor barn og voksne daglig opplever spenning og glede ved høytlesing, fortelling, sang og samtale, og være seg bevisst hvilke etiske, estetiske og kulturelle verdier som formidles. Faste leseaktiviteter og gode leseopplevelser gir barna bedre ordforråd. Barnehagene er jevnlig på biblioteket. Barnehagene kommer enten avdelingsvis eller med mindre barnegrupper. Når barnehagene er her, er det både for å finne bøker og for å leke. Å gå fra barnehagen til biblioteket er en lang vei for små føtter. Før de går hjem igjen til barnehagen, bruker de å spise lunsj i foajéen. Nord-Troms samarbeid Det regionale biblioteksamarbeidet er formalisert. Overordnet mål for regionalt samarbeid er å sikre befolkningen i Nord-Troms en best mulig bibliotektjeneste. Bibliotekene skal være aktive, kreative og tilgjengelige møteplasser, der innbyggerne i Nord- Troms kan søke inspirasjon, informasjon, kunnskap og rekreasjon. Biblioteksamarbeidet er et også et faglig nettverk for bibliotekene og de bibliotekansatte i regionen.det jobbes med felles satsingsområder, utviklingsarbeid og felles kompetanseheving. Mesteparten av møtevirksomheten forgår i videokonferanse. Samarbeidet med Nord-Troms Studiesenter om studiebibliotek i alle kommuner har vært, og er et stort samarbeidsprosjekt. Å utvikle bibliotekene til lokale møteplasser og gode læringsarenaer for voksne, som tar utdanning, har vært og er ei viktig satsing. Kompetanseutvikling er satsingsområde både i lokal næringsplan og i Nord-Troms Strategier. Nord-Troms Studiesenter / Studiebibliotek I 2011 var det fem år siden oppstarten av Nord-Troms Studiesenter. Det ble markert i oktober. Målsettinga med dette regionale prosjektet er "Å styrke samfunns og næringsutviklingen i regionen ved å gi utdanningstilbud som kan bidra til å rekruttere, videreutvikle og beholde kompetent arbeidskraft. Nord-Troms Studiesenter har som hovedoppgave å legge til rette for desentralisert høgere utdanning i Nord - Troms. Det gjelder både for privat og offentlig sektor, og i forhold til enkeltindividers eller lokalsamfunnets behov. Gjennom Nord-Troms Studiesenter har voksne, bosatt i alle kommunene, tilgang til høgere utdanning, uten å reise bort. 8

9 Undervisninga er dels samlingsbasert, det er undervisning på videokonferanse og noe undervisning er nettbasert. Organiseringen varierer fra studie til studie. Biblioteket er den lokale møteplassen for studenter, som bor i Skjervøy. Studentene kan bruke biblioteket, som studiested og møteplass. I fjor var det studenter fra Skjervøy på følgende studier tilknytta Nord-Troms Studiesenter: Sykepleie Allmennlærerutdanning Prosjektledelse Tjenestene til studentene brukes mye. Studentene gir uttrykk for at de trives i biblioteket og at det å kunne bruke biblioteket og studiebibliotektjenestene letter studiehverdagen for dem som voksne studenter. Den lokale egenandelen i prosjektet (kr ,-), er helt avgjørende for å kunne gi en god tjeneste til denne gruppa. Bibliotekene i Nord-Troms har en representant i styringsgruppa; Grethe Lund Sammen med Nord-Troms Studiesenter har alle bibliotekene i Nord-Troms utvikla skreddersydde tjenester til voksne som tar høgere utdanning i regionen. Bibliotekene tilbyr: lån og fjernlån leseplasser til studiearbeid rom til gruppearbeid med medstudenter pc til oppgaveskriving m.m. bruk av trådløst nett videokonferanseutstyr til forelesninger og gruppearbeid fleksibel tilgang til biblioteket utenom åpningstid Tilrettelegging for bedre læringsmiljø: Livslang læring og bruken av digitale medier utfordrer arealene i biblioteket. For å skape bedre læringsmiljø, trengs det mer plass, til dem som ønsker å bruke biblioteket som studiested og kunnskapsarena. Vi ser nå på muligheten for å få til flere gruppearbeidsplasser i andre etasje og regner med å få gjort noe med dette før høsten kommer. 9

10 Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms inn framtida som kunnskaps- og læringsarena Høsten 2010 ble det jobba fram en prosjektsøknad, som ble sendt Nasjonalbiblioteket, Biblioteksamarbeidet i Nord-Troms inn i framtida som kunnskaps- og læringsarena. Prosjektet er planlagt å gå over tre år. Målet for prosjektet er å videreutvikle det etablerte regionale biblioteksamarbeidet i Nord-Troms ved å utvikle og kvalitetssikre bibliotekene som kunnskaps- og læringsarena. Det etablerte biblioteksamarbeidet mellom de seks kommunene i Nord-Troms ønsker å styrke og kvalitetssikre samarbeidet med felles koordinator. Gjennom samarbeidet med barnehage, grunnskole, studiesentra ogspråksentra vil bibliotekene i regionen legge til rette for læring og være kunnskaps- og læringsarenaer gjennom hele utdanningsløpet. Med utgangspunkt i regional bibliotekplan og målene i Kunnskapsløftet, skal vi heve kvaliteten på bibliotektjenesten til målgruppen. Målet er at alle barn og unge skal få det samme tilbudet fra biblioteket, i hele Nord-Troms, uansett i hvilken kommune de bor i. Skolesektoren i Nord-Troms ved regionkontakt Ulla Laberg og Troms fylkesbibliotek bidro i arbeidet med prosjektsøknaden. Alle skolefaglig ansvarlige er informert om prosjektet og har hilst det velkommen. Nasjonalbiblioteket støtta oppstarten av prosjektet med kr ,- i Våren 2011 kom det RUP-midler til prosjektet. Nesten en million kroner, fordelt på tre år. Også Nasjonalbiblioteket har kommet med midler igjen i Ruth Eili Ruud ble tilsatt som prosjektleder fra 1. september. Nordreisa kommune er vertskommune. Prosjektet er organisert med styringsgruppe og arbeidsgruppe med representanter fra biblioteksektor og undervisningssektor. Wenche Ratama og Ulla Laberg sitter i arbeidsgruppa. Ole Bok Høsten 2011 har prosjektet hatt fokus på å få i gang Ole Bok. Etter modell fra Nordreisa bibliotek skal Ole Bok fra 2012 gjennomføres i alle seks Nord-Troms kommunene. Tiltaket Ole Bok retter seg mot barn fra 0-6 år og foreldrene.målsettingen er å skape leselyst og leseglede for barn i Nord-Troms. Vi ønsker å motivere foreldre til å vise barna veien inn i bøkenes verden uavhengig av egne leseferdigheter. Les mer detaljert om Ole Bok-prosjektet på hjemmesida til Nordreisa bibliotek: 10

11 I Skjervøy vil Ole Bok bli et samarbeid mellom biblioteket, kultur- og undervisningsetaten, PPT og Tverrfaglig Ressursgruppe. Mer informasjon om prosjektet i prosjektsøknaden: Andre samarbeidsparter Troms fylkesbibliotek har en viktig funksjonsom overordna fagorgan og utviklingsaktør for folkebibliotekene i Troms. Fylkesbiblioteket tilrettelegger kurs og kompetanseheving for ansatte i biblioteksektoren, setter i gang prosjekter og bidrar i prosjekter i fylket. Fra Samisk bibliotektjeneste i Troms mottok Skjervøy kr. 5000,- til innkjøp av media med samisk innhold på norsk. Troms fylkesbibliotek betaler abonnement for avisdatabasen A-tekst for alle folkebibliotekene i fylket. Bibliotekplan for Troms ble vedtatt i mars 2011.Den foreligger både i papirformat og ligger på nett: Mål for Bibliotekplan for Troms : bidra til at alle innbyggerne i fylket har tilgang til bibliotektilbud av god kvalitet bidra til en bedre utnyttelse av fylkets samlede bibliotekressurser legge et godt grunnlag for bibliotekutvikling og samarbeidsløsninger for bibliotekene i fylket legge til rette for at det utløses statlige utviklingsmidler til bibliotek i fylket Oversikt over kurs og møter i 2011: Styringsgruppa for Nord-Troms Studiesenter: Grethe har deltatt på to møter. Arbeidsgruppa for prosjektet «Framtidas kunnskapsarena»: Wenche har deltatt på møtene, de fleste via videokonferanse. Biblioteksjefmøter i Nord-Troms: Grethe har deltatt, møtene har vært på videokonferanse. Bibliotekforum for alle bibliotekansatte i Nord-Troms: Wenche og Grethe har deltatt via videokonferanse. April: Grethe deltok dagskurs i statistikk i Olderdalen. Arrangør: Troms fylkesbibliotek. Mai: Wenche og Grethe deltok på todagers innføringskurs i Mikromarc 3 i Olderdalen. 11

12 Grethe og Wenche deltok på dagskurs om «bibliotekrommet» i Alta. Wenche og Grethe deltok på Nordnorsk bibliotekkonferanse i Alta. Fylkesbiblioteket betalte kostnadene for å delta på konferansen. Juni: Grethe og Wenche deltok på «Nord-Troms rundt»- kurs, på Spildra, for bibliotekansatte i regionen. Vi reiste midt på dagen og kom hjem neste kveld. Jan Isaksen var guide. September: Grethe deltok på todagers biblioteksjefmøte i Tromsø for alle biblioteksjefene i fylket. November: Wenche og Grethe deltok på møte om «Framtidas kunnskapsarena» i Olderdalen Møtet var for alle bibliotekansatte i Nord-Troms. Desember: Wenche deltok på fellesmøte for arbeidsgruppa og styringsgruppa i «Framtidas kunnskapsarena» i Sørkjosen. Desember: Grethe deltok på HMS-kurs med bedriftshelsetjenesten. Utstillinger / arrangementi 2011: Februar: Maskeutstilling. Elevene ved Skjervøy ungdomsskole hadde lagd maskene. Oktober: Mental Helse markerte Verdensdagen for psykisk helse med eventyrstund. Læringsdagene ble markert med foredrag om «Mor Lyng» med Ernst Isaksen. Han holdt foredraget via videokonferanse til alle seks bibliotekene i Nord-Troms. Han var fysisk til stede på Skjervøy, og våre frammøtte satt i lyd/bildestudioet sammen med han. November: Kvenkvinner i arbeid. Vandreutstilling fra Nord-Troms Museum i foajéen, med kvenlitteratur inne på biblioteket. Desember: Nansen-Amundsen- året 2011 ble markert med plakatutstilling fra Nasjonalbiblioteket og utstilling av polarlitteratur, til hjemlån, fra egen samling. Skjervøy, 5. mars 2012 Grethe Lund, biblioteksjef 12