Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i Katastrofe- og krisehåndtering: forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng

Transkript

1 Side 1/6 Studieplan Vår 2013 Videreutdanning i : forutsetninger og overordnede perspektiver 15 studiepoeng HiBu Fakultet for helsevitenskap Høgskolen i Buskerud Postboks 7053 N-3007 Drammen Tlf Fax postmottak@hibu.no

2 Side 2/6 Endringshistorikk Dato Sign Endring OMN Ny studieplan OMN Endret vurderingsform OMN Diverse endringer AGS Godkjent av dekan Heidi Kapstad v/avdeling for helsefag / AGS Revidert læringsutbytte ihht. Kvalifikasjonsrammeverket AGS Revidert tekst om innpassing ved UiS etter samråd med Kruke Innholdsfortegnelse Innledning... 3 Læringsutbytte for utdanningen... 3 Opptakskrav... 4 Kvalifikasjoner... 4 Prinsipper for valg av læringsformer... 4 Studieinnhold... 4 A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser... 5 B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger... 5 C. Juridiske rammefaktorer... 5 Litteratur... 6 Vurderingsformer... 6 Vurdering underveis... 6 Avsluttende vurdering... 6

3 Side 3/6 Innledning Studieplanen beskriver den tverrfaglige videreutdanningen i : forutsetninger og overordnede perspektiver. Studiet gjennomføres som et samarbeid mellom Høgskolen i Buskerud og Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB). Studiet, som ligger på masternivå, skal bidra til å dekke samfunnets økende behov for høyt kvalifisert personell og kompetansebygging i alle ledd arbeidet med beredskap og. Dette behovet understrekes blant annet av regjeringen i Stortingsmelding nr, 22 ( ). Læringsutbytte for utdanningen Hovedmålet med utdanningen er å øke studentenes helhetlige forståelse for katastrofe- og for å styrke den enkeltes forutsetninger for operativ innsats i slike situasjoner. Dette innebærer blant annet at studiet gir studentene solid kunnskap om trusler og sårbarheter i et samfunn preget av økt kompleksitet, globalisering og store politiske og kulturelle forskjeller i ulike deler av verden, men også hvordan samfunnet gjennom både offisielle myndighetsorganer, frivillige organisasjoner og juridiske rammeverk forsøker å møte disse utfordringene. En slik helhetlig forståelse må ligge til grunn for at studentene etter endt studium skal kunne fungere mest mulig hensiktsmessig i arbeid med både forebygging, planlegging og innsats i ulike katastrofe og krisesituasjoner. Etter gjennomført studium skal studentene ha oppnådd følgende kompetanse: Kunnskaper: har solid kunnskap om og forståelse for hvordan ulike kultur, natur- og samfunnsforhold skaper forutsetninger for håndtering av katastrofer og kriser demonstrerer kunnskap og forståelse for hvordan både nasjonale rettsregler og internasjonale konvensjoner skaper føringer for håndtering av katastrofer og kriser kan analysere situasjoner ut fra en helhetlig forståelse for katastrofe- og Ferdigheter: forholder seg til et mangfold av perspektiver på hvordan katastrofer og kriser både kan oppstå, arte seg og håndteres kan kritisk vurdere relevante problemstillinger av etisk karakter søker oppdatert kunnskap med sikte på å holde seg a jour med endringer og nyvinninger innenfor eget fagfelt kan analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer er forberedt på innsats i reelle katastrofe- og krisesituasjoner Generell kompetanse: nærmer seg studiets temaer og problemstillinger ved hjelp av forskningsbasert viten, erfaringsbasert kunnskap og kritisk refleksjon viser respekt for livets ukrenkelighet og menneskets iboende verdighet er rustet for å håndtere belastninger og dilemmaer den enkelte kan bli stilt overfor i katastrofeog krisesituasjoner, og dermed opprettholde både moral og høy innsats i krevende og uoversiktlige krisesituasjoner er i sitt fremtidige arbeid i stand til å bidra til å skape forståelse og aksept for mennesker fra andre kulturer

4 Side 4/6 Opptakskrav Videreutdanningen i retter seg primært mot tilsatte i offentlige og private virksomheter og personer i frivillige organisasjoner som ønsker å utvikle sin forståelse for håndtering av katastrofer og kriser i Norge så vel som internasjonalt. Opptakskrav er utdanning på bachelornivå eller tilsvarende 3-årig utdanning på høgskole- eller universitetsnivå. I tillegg må søkerne dokumentere minst to års relevant praksis etter endt utdanning. Det gis også anledning til å søke opptak på bakgrunn av realkompetanse. Kvalifikasjoner Fullført utdanning gir ved avlagt eksamen 15 studiepoeng. For studenter som er tatt opp på grunnlag av bachelorutdanning eller tilsvarende kan videreutdanningen søkes innpasset i den erfaringsbaserte masteren i Risikostyring og sikkerhetsledelse ved UiS. Studiet vil dessuten gi en plattform for videre spesialisering på videreutdanningen i Stabsledelse og (STAKRI), samt øvrige relevante utdanninger. Studiet gir ikke grunnlag for noen profesjonsspesifikk autorisasjon. Prinsipper for valg av læringsformer Studiet er organisert i form av tre studiesamlinger av en ukes varighet. Samlingene gjennomføres ved Nasjonalt utdanningssenter for samfunnssikkerhet og beredskap (NUSB) i Heggedal i Asker. Hovedområdene på studiet belyses med en kombinasjon av: Forelesninger om overordnede problemstillinger og fagspesifikke tema Diskusjoner og gruppearbeid Erfaringsdeling Studiebesøk Forelesninger er den vanligste undervisningsform. Det legges imidlertid også vekt på at studentene skal få benyttet og testet ut sine kunnskaper gjennom aktiv deltagelse i diskusjoner og gruppearbeid. Gjennom gruppearbeidene søkes det å etablere grupper med faglig bredde hva gjelder studentenes utdannings- og erfaringsbakgrunn, slik at arbeidsformen bidrar til kunnskapsdeling og erfaringsutveksling og til forståelse for betydningen av samarbeid på tvers av profesjoner og sektorgrenser. Gruppearbeidene vil derfor være preget av casestudier som stiller krav til aktivt samarbeid, analyse og problemløsning. Studentene er ansvarlige for egen læring. Det forutsettes derfor aktiv deltagelse i alle deler av studiet, og studentene må selv søke relevant tilleggslitteratur i form av artikler fra tidsskrifter og bøker. Det forutsettes at studentene har tilgang til PC og grunnleggende ferdigheter i bruken av IKT, slik at det mellom samlingene kan formidles både administrativ og faglig informasjon gjennom en nettbasert læringsportal. Her kan studentene dessuten gjennomføre diskusjoner og gis veiledning. Forventet studieinnsats er tilsvarende 20 timer pr uke. Studieinnhold Studiet består av tre hovedområder. A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser.

5 Side 5/6 B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger. C. Juridiske rammefaktorer. Disse hovedområdene skal til sammen oppfylle studiets hovedmål om å gi studentene økt helhetlig forståelse for de overordnede perspektiver og forutsetninger som ligger til grunn for håndtering av katastrofer og kriser. A. Overordnede perspektiver på katastrofer og kriser Dette hovedområdet skal gi studentene en oversikt over de tema, begreper og perspektiver som er sentrale for en overordnet forståelse av katastrofer og kriser. Dette inkluderer også sentrale etiske problemstillinger som berører fagområdet. Temaer som vil bli berørt: Samfunnssikkerhet Menneskeskapte og naturskapte katastrofer Globalisering og ansvar Internasjonalt samarbeid og konflikt Politisering og konkurranse i humanitær bistand Forholdet mellom sivil og militær humanitær innsats Klimaendringer, konsekvenser og tilpasning B. Sosiale, kulturelle, politiske og økonomiske forutsetninger Dette hovedområdet skal gi studentene kunnskap om vår egen og andres kultur, samt hvordan kriser og katastrofer innvirker på sosiale og kulturelle strukturer og sammenhenger. Forståelse av egen og andres rolle under håndtering av katastrofer og kriser står sentralt. I tillegg legges det vekt på å gi en innføring i sentrale politiske og andre sosialt konstruerte forhold av betydning for innsats i katastrofer og kriser. Temaer som vil bli berørt: Politisk-økonomiske forutsetninger Kulturforståelse Media, informasjon og kildekritikk Trusselbildet, nasjonalt og internasjonalt Væpnet konflikt Migrasjon Kvinners rolle i katastrofer og krig C. Juridiske rammefaktorer Dette hovedområdet skal gi en innføring i nasjonalt lovverk, samt internasjonale avtaler og konvensjoner som legger føringer på innsats i katastrofer og kriser. Temaer som vil bli berørt: Nasjonale rettsregler av betydning for beredskap og innsats ifm. katastrofer og kriser Menneskerettighetene Internasjonal humanitær rett Internasjonalt samarbeid gjennom FN, EU og NATO Hensikten med hovedområdene A, B og C er at studentene skal utvikle en helhetlig forståelse for hvordan ulike situasjoner og samfunnsforhold både kan påvirke og påvirkes av katastrofer og kriser. Videre skal studiets hovedområder bidra til at studentene i sitt fremtidige arbeid viser den nødvendige respekt for livets ukrenkelighet og menneskets iboende verdighet, og selv bidrar til å skape forståelse og aksept av mennesker fra andre kulturer.

6 Side 6/6 Litteratur Det samlede pensum skal utgjøre 1500 sider hvorav 60 % er obligatorisk og 40 % selvvalgt. Liste over obligatorisk litteratur vil foreligge ved studiestart. Det er i tillegg utarbeidet en oversikt over anbefalt støttelitteratur for studiet. Litteraturlistene evalueres og revideres årlig, slik at de gjenspeiler oppdatert og aktuell kunnskap. Den selvvalgte litteraturen skal ha relevans til studiets mål og innhold samt reflektere studentens egne interesser innenfor disse rammene. Vurderingsformer Studiets vurderingsformer består av et arbeidskrav og en skriftlig eksamen. Arbeidskravet må være gjennomført og godkjent før studenten kan fremstille seg til eksamen. Det er dessuten et krav om at studentene skal ha vært tilstede på minimum 80 % av den tilbudte undervisningen. Vurdering underveis Studentene skal innen en gitt frist i løpet av semesteret levere en bibliografi over den selvvalgte delen av pensum. Bibliografien skal utformes i henhold til de til enhver tid gitte retningslinjer. Dette innebærer som et minimum at det for hver enkelt tittel i bibliografien føres en referanse som er i tråd med etablerte normer, samt at innholdet i bak tittelen kort oppsummeres og relateres til innholdet i studieplanen. Bibliografien skal i tillegg legges frem muntlig for kursleder (eller stedfortreder) og et antall medstudenter for endelig vurdering. Arbeidskravet, som beskrevet over, er individuelt og skal være godkjent før kandidaten kan avlegge eksamen. Ved mangel på godkjenning kan imidlertid nye forsøk tillates. Avsluttende vurdering Studentene skal innen en gitt frist mot slutten av semesteret levere en individuell fagartikkel med utgangspunkt i ett eller flere gitte tema med relevans til pensum og innholdet i studieplanen. Fagartikkelen vurderes med gradert karakter og etter følgende kriterier: Formelle kriterier: Fagartikkelens lengde skal være tilnærmet, men ikke overskride 3500 ord. Formelle og allment aksepterte retningslinjer for artikkelskriving skal være fulgt. Egenerklæring for ansvar knyttet til skriftlig arbeid skal være utfylt. Faglige kriterier: Valgte problemstilling skal være relevant i forhold til ett av de gitte eksamenstemaene samt innholdet i denne studieplanen. Det skal være foretatt en hensiktsmessig tolkning og avgrensning av den valgte eksamensoppgaven i besvarelsen. Valgte problemstilling skal drøftes i lys av relevant teori og empiri/erfaring, aller helst med bidrag fra studiets obligatoriske pensum. Det bør demonstreres evne til analyse, selvstendig tenkning og flerfaglige vurderinger. Fremstillingen bør være systematisk og ryddig, og på en konsistent måte vise hvordan problemstillingen angripes og hvordan en kommer fram til gode konklusjoner.