Rettslig utgangspunkt for konkursboets tilgang til skyldnerens dokumenter, og betydningen dette har for innsynsretten

Transkript

1 Rettslig utgangspunkt for konkursboets tilgang til skyldnerens dokumenter, og betydningen dette har for innsynsretten En redegjørelse for boets dokumenttilgang og innsynsretten i dokumenter med utgangspunkt i grensedragningen mellom beslagsretten og skyldnerens bistandsplikt. Kandidatnummer: 662 Leveringsfrist: Antall ord:

2 Innholdsfortegnelse 1 INNLEDNING Presentasjon av tema og problemstilling Metode og rettskildebruk Avgrensninger Den videre fremstillingen KONKURSINSTITUTTET Historisk perspektiv Legislative hensyn Tilsiktede og utilsiktede virkninger DEFINISJONER OG BEGREPER Konkursboet Beslag Dokumenter Skjæringspunktet for informasjonsflyt KONKURSBOETS SÆRLIGE RETTSSTILLING Bostyrer er oppnevnt av retten Eget rettssubjekt BOETS INFORMASJONSTILGANG Beslagsretten Skillet mellom eiendomsrett og råderett De ulike eiendelers formelle status Skyldnerens dokumenters rettsstilling i boet Dokumentbeslag? Skyldnerens rettigheter i dokumentet Betydningen av dokumentets rettsstilling overfor tredjemann Skyldnerens opplysningsplikt Opplysningsplikt som kriminalpolitisk virkemiddel Grensen mot forbudet om selvinkriminering Hvilke opplysninger er utilgjengelige for boet? Advokatens taushetsplikt Plikter skyldneren å frita sin advokat for taushetsplikten under bobehandlingen? i

3 6 BOETS DISKRESJONÆRE SKJØNN BOSTYRERS ULIKE ROLLER I KONKURSBEHANDLINGEN Granskning Drive virksomheten videre Avtalemotpart Forhandlinger Realisasjon INNSYNSRETT I, OG UTLEVERINGSPLIKT AV KONKURSBOETS DOKUMENTER Dokumenter tilgjengelig for offentligheten Konkursboets innberetninger Er den øvrige dokumentasjonen tilgjengelig for allmennheten? Taushetsbelagte dokumenter og opplysninger Boets egne dokumenter INNSYN I DOKUMENTASJON VED TVISTEHÅNDTERING Når er bobehandlingen under tvistehåndtering? Tvisteloven Kontradiksjonsprinsippet Thule Drilling AS, dets konkursbo OPPSUMMERING ii

4 1 Innledning 1.1 Presentasjon av tema og problemstilling Tema for avhandlingen er innsynsretten i konkursboets dokumenter under bobehandlingen. I oppgaven forsøker jeg å redegjøre for hvordan dokumenter rettslig sett skal behandles under bobehandlingen, på den ene siden med tanke på boets disposisjonsmulighet, og på den andre siden på bakgrunn av forespørsler om innsyn i disse. Avhandlingen er ikke ment å være uttømmende, da både tiden og ordgrensen setter begrensninger. Derimot gjør jeg et forsøk på å gi en oversikt over noen av de problemstillingene som måtte dukke opp ved forespørsler om innsynsrett i konkursboet under bobehandlingen. Jeg disponerer oppgaven ved å tidlig identifisere de ulike måtene konkursboet mottar informasjon og dokumentasjon på, for å kunne stille spørsmål ved det rettslige grunnlaget for boets dokumenttilgang, og derigjennom forsøke å svare på om dette kan ha betydning for råderetten. Denne problemstillingen er prinsipiell, og har betydning for innsynsretten. Deretter undersøker jeg spenningen og vekten mellom de ulike interessene som gjør seg gjeldende i henhold til konkurs i skyldnerens bo, for å forsøke og beskrive, samt løse noen av interessekonfliktene som kan oppstå. Til slutt tar jeg for meg ulike forespørsler om innsyn fra ulike subjekter, direkte rettet mot konkursboet, men også hvor boet er gjenstand for tvist og forespørsel må rettes mot domstolene. 1.2 Metode og rettskildebruk Hovedsakelig vil jeg benytte meg av alminnelig juridisk metode 1. Konkursloven 2 og dekningsloven 3 gir føringer for hvilke rammer konkursboet og bostyrer må forholde seg til, men det finnes ingen klare rettsregler som regulerer spørsmålet om innsyn i boets dokumenter. Oppgavens tema havner i grenseland mellom reglene om private rettssubjekter og deres autonomi, og reglene om offentlighet i rettspleien. Det er imidlertid momenter som problematiserer rettskildebildet i denne avhandlingen. For det første er det mangelen på de mest sentrale rettskildene, nettopp lovtekst, forarbeider 4 og Høyesterettspraksis 5. Innsynsretten er utførlig behandlet hva gjelder tvisteloven, men loven får kun anvendelse når konkursboet er gjenstand for en tvist. I mange tilfeller mottar bostyrer 1 Jf. Eckhoff (2001) 2 Lov 8. juni 1984 nr. 58 om gjeldsforhandlinger og konkurs, heretter konkursloven 3 Lov av 8. juni 1984 nr. 59 om fordringshavernes dekningsrett, heretter dekningsloven 4 Jf. Eckhoff (2001) s Jf. Ekchoff (2001) s

5 forespørsler om innsyn også under bobehandling. Noen av problemstillingene er behandlet i underrettspraksis og juridisk teori, men i løpet av oppgaven blir det nødvendig å stille spørsmål som ikke enda er behandlet i domstolene. Med et slikt begrenset rettskildebilde åpner rettskildelæren 6 for at reelle hensyn bør tillegges vekt når rettskildebildet skal avklares. Reelle hensyn er vurderinger vi bruker for å begrunne om løsningen er god 7. Innenfor rettsområdet insolvensrett vil samfunnsmessige vurderinger øve stor innflytelse, ettersom konkursinstituttet ivaretar flere interesser på tvers av samfunnet. På den ene siden hensynet til kreditorene og deres rettmessige krav om tilbakebetaling, men på den andre siden hensyntas skyldnerens interesser 8, og hans utsikter for å komme ut av økonomisk uføre. For slike vurderinger om hvilket resultat som gir en god løsning er det utvilsomt at samfunnsmessige virkninger vil kunne spille en sentral rolle, i mangel på andre rettskilder. For noen av problemstillingene som reises i denne oppgaven vil reelle hensyn være av stor betydning for å vurdere om hvorvidt løsningen er god. For det andre er det grunn til å fremheve juridisk teori som rettskildefaktor i forbindelse med fastleggingen av konkursrettslige utgangspunkter. Konkurslovutvalget, under ledelse av dr. juris Sjur Brækhus, samlet alle prosessuelle reglene for konkurs i konkursloven av 1984, samtidig som de materielle reglene ble forbundet i dekningsloven. Forarbeidene til dekningsloven viser ofte til Brækhus lovarbeid i forbindelse med konkursloven, og viser til hans teori som gjeldende rett. I kraft av at forarbeidene selv henviser til Brækhus gir uttrykk for at hans teori bør tillegges noe større vekt til sammenligning med den øvrige juridiske teorien. Monsen 9 mener at Brækhus teori i tilknytning til konkurs- og dekningsloven kan tillegges en slags avledet autoritet. 1.3 Avgrensninger Oppgavens problemstilling forutsetter konkurs i skyldnerens bo. Det avgrenses derfor mot insolvensens vilkår og undersøkelser knyttet til debitors pretensjoner om solvens. I tillegg setter ordgrensen stopper for en nærmere gjennomgang av generelle tingsrettslige problemstillinger tilknyttet kreditorekstinksjon og de øvrige konfliktene og rettsvernsaktene. Oppgaven er ikke ment å være uttømmende, heller et forsøk på å gi en kortfattet redegjørelse av noen av problemstillingene vedrørende innsynsretten og utleveringsplikten til konkursboet. Tvistelovens regler om bevis vil derfor ikke bli kommentert i denne avhandlingen. 6 Jf. Eckhoff (2001) s. 380, jf. også Rt.1896 s.530, Rt.1952 s.1217 og Rt.1977 s Jf. Eckhoff (2001) s Her siktes til økonomiske interesser, ansvar (både eksisterende og potensielt), fremtidige og legitime ønsker om en rettferdig behandling 9 Jf. Monsen (2012) s. 34 2

6 1.4 Den videre fremstillingen For å redegjøre for innsynsretten i boets dokumenter 10 vil det innledningsvis være nødvendig å si noe om hva konkursinstituttet er, og formålene med konkursbehandling. Deretter vil en pedagogisk tilnærming av oppgaven legitimere en kortfattet definisjon av de ulike terminologier og begreper som er sentrale for forståelsen av avhandlingens kjerne. Konkursboet som rettssubjekt er i særstilling i nordisk rett 11. Dette nødvendiggjør en redegjørelse av konkursboets rettigheter i skyldnerens bo, herunder en presisering av på hvilket hjemmelsgrunnlag boet har krav på informasjon i tilknytning konkursen. Dokumenters rettslige stilling i boet vil derfor bli redegjort for. For oppgavens hoveddel vil jeg gjøre rede for innsynsretten i boets dokumenter, med enkelte dypdykk hva gjelder særskilte dokumenter og de ulike subjektene forespørselen skriver seg fra. Jeg vil også kort ta for meg innsynsretten i boets dokumenter i tilknytning tvisteløsningsinstituttet. Avslutningsvis vil jeg forsøke å oppsummere avhandlingen i noen hovedtrekk, med anvisning til oppgavens problemstilling. 2 Konkursinstituttet 2.1 Historisk perspektiv Konkursinstituttet som idé har eksistert i norsk rett fra lang tid tilbake, men ikke før i 1863 ble sporadiske og ulovfestede regler samlet og nedfelt i Norges første lov om konkurs. 12 Nytt for denne loven var i tillegg kreditors rett til å begjære en skyldner konkurs, i motsetning til tidligere praksis som kun tok sikte på konkurs etter oppbudsbegjæring fra skyldneren selv. Ideen med konkurs er å gi skyldnerens kreditorer dekning for sine krav, ved at skyldnerens formue omgjøres i penger og fordeles mellom fordringshaverne. Ordet konkurs stammer fra det latinske ordet concursus, som betyr to run together eller agree, som igjen forstås som felles dekning. I siste halvdel av 1900-tallet meldte det seg et stort behov for revisjon av konkursloven, da samfunnet og forretningslivet radikalt var endret siden slutten av 1800-tallet. Utviklingen nødvendiggjorde en mer presis lovgivning som var tilpasset 70- og 80-tallets samfunnsliv i stor endring. I 1984 var den nye konkursloven klar. Den samlet de prosessuelle reglene for konkursen, herunder fremgangsmåten for dekning henholdsvis under gjeldsforhandling og 10 Se punkt 3.3 for nærmere ordforklaring 11 Norge og Norden skiller seg fra andre jurisdiksjoner hvor boet ikke er et eget rettssubjekt, men fungerer som en lovbestemt administrasjon som driver bobehandling i skyldnerens sted 12 Lov av 6. juni 1863 om Concurs og Concursboers Behandling 3

7 insolvens. Videre ble dekningsloven vedtatt. Loven samlet i all hovedsak de materielle reglene 13 om fordringshavers dekningsrett i skyldnerens midler, samt dekningsretten ved konkurs. Konkurs leder til en fellesforfølgning og et generalbeslag i skyldnerens formue. Dette skiller seg fra enkeltforfølgning og spesialbeslag ved utlegg, hvor den enkelte fordringshaveren kun sikrer sin egen rett. 14 Fellesforfølgning betyr at samtlige fordringshavere melder kravene sine i boet, og boet inndriver kravene i deres sted. Når konkursboet beslaglegger alle skyldnerens aktiva, jf. dekningsloven 2-2, jf. 2-1 første ledd, er følgen at konkursdebitor mister råderetten over formuen sin. Det er likevel listet opp et knippe unntak i loven 15, men hovedsakelig skal skyldneren avstå fra alt han eier, hvoretter alt skal inngå i bomassen. Det er dette som kalles et generalbeslag 16. Dette betyr at det er en rekke involverte parter som har økonomisk interesse av boets arbeid, og boet skal ivareta disse interessene. Dokumentene og informasjonen boet i denne sammenhengen får kan det forespørres innsyn i. Spørsmålet om hvordan, om noen gang, disse skal distribueres er sentralt for denne oppgaven. 2.2 Legislative hensyn Hovedformålet med konkurs er å realisere skyldnerens eiendeler og fordele nettosummen forholdsmessig blant kreditorene etter at bokostnadene er dekket. Det bakenforliggende hensyn som begrunner konkursinstituttet er en ordning som søker å forhindre en urimelig forfordeling mellom kreditorene 17. Det er derfor viktig med tydelige kjøreregler for å forhindre en urimelig og tilfeldig fordeling av verdiene. Konkursloven henviser allerede innledningsvis til at det er kreditorenes felles interesse som skal ivaretas. I henhold til konkursloven 85 første ledd, annet og tredje punktum heter det at; Bostyreren skal ivareta fordringshavernes felles interesser overfor den enkelte fordringshaver og tredjeperson. Så langt det er forenelig med disse interessene, skal bostyreren i samarbeid med offentlige myndigheter medvirke til at hensynet til berørte arbeidstakere og særlige samfunnsinteresser ivaretas under konkursbehandlingen. 13 Jf. Konkursloven 1863, akkordloven 1899 og prioritetsloven Andenæs (2009) side Jf. dekningsloven 2-3, 2-4, Andenæs (2009) side Brækhus (1969) side 7 4

8 Andenæs formulerer konkursinstituttet som en tanke om at hos en skyldner som ikke kan dekke samtlige kreditorers krav, skal kreditorene solidarisk bære en forholdsmessig del av tapet. 18 En annen begrunnelse bak konkursinstituttet er at en fellesforfølgning og generalbeslag er mer effektivt enn enkeltforfølgning. Konkursboet utøver i større grad rettighetene til et effektivt oppgjør, enn fordringshaveren gjør på et individuelt plan. Bobehandlingen kan danne grunnlag for å gjøre boets rettigheter på vegne av fordringshaverne gjeldende, herunder omstøtelses- og erstatningskrav. 19 Det handler om en kollektiv tvangsfullbyrdelse. Konkursinstituttet ivaretar også viktige samfunnsmessige hensyn. Det er et viktig verktøy for en rettferdig og formell opprydning som følge av et omstillingsbehov i næringslivet, jf. også konkursloven 85 første ledd, tredje punktum. Det er viktig med friske kapitalinnskudd og lojalitet for en positiv markedsvekst, men ulempen med dette er at risikokapitalen øker og noen må feile. Derfor er det viktig med praktiske regler for å raskt kunne luke ut de som måtte mislykkes. Det å åpne konkurs i en igangværende virksomhet innebærer en ordnet bedriftsnedleggelse i henhold til utførlige og gjennomtenkte regler. 20 Det er viktig at virksomheter med negativ økonomi som ikke makter å snu nedgangen avvikles, og ikke drar med seg flere i dragsuget. Videre kan konkursinstituttet ha en side mot preventive hensyn, ved at bobehandlinger danner grunnlag for myndighetenes vurdering av hvorvidt virksomheten har blitt drevet innenfor lovens rammer eller ei. Samfunnet kan dermed sies å ha en viss selvstendig interesse av konkursinstituttet uavhengig av det hver enkelt fordringshaver måtte ha. I henhold til forarbeidene til konkursloven av 1984, samt forarbeidene til senere endringer er ønsket om bekjempelse av økonomisk kriminalitet blitt et mer og mer viktig hensyn ved utformingen av reglene i loven 21. Lovgivers ønsket om å avdekke mulig økonomisk kriminalitet kommer til uttrykk blant annet i konkursloven 85 nr.7, 120 nr.5, 122a og Tilsiktede og utilsiktede virkninger Konkursinstituttet skal som sagt fungere som et rettsmiddel for å avvikle en negativ aktør i markedet. Skyldneren som tas under konkursbehandling plikter å bidra til at behandlingen gjøres så effektivt og riktig som mulig. En viktig grensedragning er derfor skyldnerens opplysningsplikt, holdt opp mot forklaringsplikten, som kan utløse plikt til å opplyse om 18 Andenæs (2009) side Andenæs (2009) side Jf. Ot.prp.nr s Jf. Ot.prp.nr. 50 (1980/81) s og s. 116, NOU 1993:16 s , Ot.prp.nr. 26 (1998/99) s , s og s

9 potensielle straffbare forhold som igjen kan komme på kant med selvinkrimineringsforbudet 22. Det er i denne sammenhengen essensielt å minne om at konkursloven først og fremst er utformet som middel for en sivilrettslig gjeldsforfølgning. Påtalemyndighetens arbeid er av strafferettslig art, og reguleres av straffeloven 23. Grensedragningen må derfor ses på som retningsgivende når man skal avgjøre hvor langt man kan strekke opplysningsplikten jf. konkursloven 101. Det er klart at kriminelle forhold skal belyses og innrapporteres, men det er likevel en viktig huskeregel at konkursbehandlingen ikke skal strekkes så langt som til å bli et kriminalpolitisk virkemiddel 24. Grensedragningen vil ha betydning ved avgjørelsen av de spørsmål oppgaven reiser. 3 Definisjoner og begreper Jeg vil under dette punkt gjøre rede for de ulike begrepene som går igjen i oppgaven, og forklare innholdet for den videre fremstillingen. 3.1 Konkursboet Et konkursbo oppstår som en direkte konsekvens av konkurskjennelsen. Boet har enkelt sagt ansvaret for å tre inn som et uavhengig og objektivt organ, og ivareta kreditorenes felles interesser. Ved hjelp av å samle alle skyldnerens aktiva 25 får boet oversikt over skyldnerens formue og gjeld. Deretter skal boet gjøre opp med fordringshaverne i skyldnerens sted 26. Her nevnes termen konkursbo i to henseender, for det første som betegnelsen på formuesmassen, og for det andre til å beskrive rettssubjektet. Boet er nettopp et eget rettssubjekt som representerer samtlige av skyldnerens fordringshavere. Boe 27 har definert et rettssubjekt slik:...en juridisk fellesbetegnelse på alle som kan ha rett og plikt etter en rettsregel eller en rettsakt. Det omfatter både fysiske og juridiske personer, som bedrifter, foreninger, andre sammenslutninger, stat eller kommune. Jeg kommer nærmere tilbake til konkursboet som et eget rettssubjekt i punkt 4.2. Helt kort består boets organer av en skiftesamling, bostyrer, et kreditorutvalg og i særlige tilfeller oppnevnes også revisor. I den daglige driften av bobehandlingen er det bostyrer som har 22 Tvl. 208 og stprl. 90 og 230. EMK art.6 nr.1 23 Lov av 20. mai 2005 nr. 28 om straff, heretter straffeloven 24 Leif O. Haugen; Advokaters taushetsplikt overfor et konkursbo, Konkursrådet 2003, sml. Klundseter s jf. punkt Jf. dekningsloven kapittel 6 27 Erik Boe (1996) side 14 6

10 ansvaret, men kreditorutvalget samt skiftesamlingen fungerer som kontrollorgan, og kontrollerer at bostyrer forvalter boet på best mulig måte i kreditorenes interesse. 3.2 Beslag Beslag 28 i skyldnerens eiendeler betyr at boet på vegne av fordringshaverne tar dekning i ethvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, som kan selges, leies ut eller på annen måte omgjøres i penger. Hovedregelen for boets beslagsrett i skyldnerens midler finnes i dekningsloven 2-2, jf. 2-1, første ledd. Helt konkret får boet råderetten over formuesgodene i kraft av konkursåpningskjennelsen 29. Dette er et utslag av generalbeslaget, og skiller seg fra utlegg, da utlegg kun begrenser seg til de utlagte formuesgodene Dokumenter Dokumenters rettsstilling, samt innsyn i dokumentene står sentralt for denne oppgaven. Det er derfor viktig å avklare hvilke dokumenter det til en hver tid siktes til. For det første er det tale om boets dokumenter i vid betegnelse, det vil si alle dokumenter som er en del av bobehandlingen. Dette er dokumenter som beslaglegges av boet, dokumenter som skyldneren selv utleverer/innhenter, og dokumenter som skriver seg fra selve bobehandlingen, herunder brev, notater, vurderinger og regnskap, i tillegg til all korrespondanse mellom boet, kreditor og tredjemenn. For det andre sondrer jeg mellom skyldnerens egne dokumenter på den ene siden, og boets interne dokumenter på den andre. Skyldnerens egne dokumenter er dokumenter som skriver seg fra tiden før konkursåpningen. Boets interne dokumenter er all dokumentasjon som boet selv utarbeider i forbindelse med forvaltningen av boet, særlig vurderinger og strategier. 3.4 Skjæringspunktet for informasjonsflyt Tidspunktet for konkursåpningen forstås med tidspunktet for avsigelse av kjennelse om åpning av konkurs i tingretten, jf. dekningsloven 1-4(3). Dette utgjør skjæringstidspunktet som har betydning i flere tilfeller under bobehandlingen, blant annet hvilke aktiva og passiva som skal inngå i boet, jf. dekningsloven 2-2, 6-1. Det er med andre ord et tidspunkt som får betydning for hvilke dokumenter som skriver seg fra tiden før konkursåpningen, og resterende som oppstår som følge av bobehandlingen. Tidspunktet har derfor relevans for oppgavens problemstilling. I det boet tar beslag i skyldnerens eiendeler jf. dekningsloven 2-2, har boet krav på eventuelle dokumenter som tilhører skyldneren. Boets krav er ikke omstridt. Det er 28 Andenæs (2009) kapittel 6 29 jf. dekningsloven 2-2, Jf. Andenæs (2009) s. 89 7

11 tilegnelsesmetoden det kan stilles spørsmål ved, og som også får betydning for innsynsretten i disse. 4 Konkursboets særlige rettsstilling I kraft av konkursåpningskjennelsen inntar konkursboet en særstilling; boet er et eget rettssubjekt. Fra dette tidspunktet overtar boet ansvaret for skyldnerens eiendeler og har større myndighet enn hva skyldneren har. Et eksempel på dette er kreditorekstinksjon 31 og reglene om omstøtelse 32. Slike regler er gitt for å begrense kreditorsvik. Som følge av deres særlige stilling skal boet ha tilgang til informasjon som i utgangspunktet er andre uvedkommende, men som boet i noen tilfeller plikter å utlevere, eller holde hemmelig. 4.1 Bostyrer er oppnevnt av retten Samtidig som tingretten avsier kjennelse om konkursåpning, skal tingretten oppnevne en bostyrer 33. Etter loven skal bostyrer som regel være en advokat, men i nesten alle tilfeller er det en advokat som oppnevnes 34. Dersom det åpnes konkurs som resultat av forfeilet gjeldsforhandling er det vanlig at gjeldsnemndas leder oppnevnes. Bostyrer gis mandatet å forvalte konkursboet med hjemmel i loven 35. Betydningen av dette er at boet i kraft av konkursåpningskjennelsen gis rettigheter og plikter. Det at boet faktisk kan ta beslag, disponere og realisere 36 gjøres med hjemmel i henholdsvis dekningsloven og konkursloven, som et tvangsmiddel. Som det som kjent følger av legalitetsprinsippet krever ethvert inngrep i ens rettssfære en klar og tydelig lovhjemmel. Tilgangen til skyldnerens e- postkonti, arkiv eller regnskapsmateriale, vil kunne skape problemer med tanke på hjemmelssituasjonen. Et tenkt scenario er at boet kanskje har hjemmel til å ta beslag i epostkontiene, herunder råde over dem, men har muligens ikke tilstrekkelig hjemmel til å gå gjennom samtlige av dem. Det kan være regler og hensyn knyttet til personvern som setter grenser for boets rettigheter i denne situasjonen. Informasjonstilgangen og opplysningene er i stor grad situasjonsbetinget. 31 Jf. eksempelvis Lov av 7. juni 1935 om Tinglysning 23, heretter tinglysingsloven 32 Jf. dekningsloven kapittel 5 33 Jf. konkursloven Jf. konkursloven 77, norsk lovkommentar v/håvard Wiker note Jf. konkursloven Jf. dekningsloven 2-2 8

12 Et konkursbo faller ikke inn under offentlighetsloven 37, da konkursloven eksplisitt er en av rettspleielovene som er unntatt offentlighetslovens regulering. Innsyn i dokumenter hos konkursboet er dermed underlagt disse reglene. Konkursloven inneholder ikke særlige regler om offentlighet, slik at spørsmålet om offentliggjøring er situasjonsbetinget og ulike hensyn vil gjøre seg gjeldende, blant annet vil det være relevant hvor de aktuelle dokumentene befinner seg. Dersom boets dokumenter er tilknyttet en rettslig tvist vil reglene for tvisteløsning gjelde, men hvis dokumentene knytter seg til bobehandlingen i sin alminnelighet er opplysningene blant annet underlagt boets diskresjonære skjønn. Konsekvensen av dette er at det ikke automatisk gjelder noen innsynsrett. De dokumentene som ikke er underlagt taushetsplikt, kan det likevel gis innsyn i, samt at ulike aktører kan inneha en rettslig interesse som gir dem hjemmel til innsyn 38. Det er denne problemstillingen som særlig er gjenstand for den videre fremstilling. 4.2 Eget rettssubjekt Et rettssubjekt er enhver som kan ha rettigheter og pådra seg plikter i henhold til rettsreglene, og omfatter både fysiske, og juridiske personer, slik som foreninger, selskaper og stiftelser 39. Kjennetegnet for et rettssubjekt etter norsk lov er at vedkommende har rettsevne, det vil si evnen til å ha rettigheter og plikter. Rettsevne har vi i kraft av at vi er mennesker 40. Vi har iboende rettigheter og plikter, uavhengig av kjønn og etnisitet 41. Dette prinsippet er også i utgangspunktet overførbart på juridiske personer, eksempelvis et konkursbo. Konkursboet kan utøve rett og plikt, samt pådra seg ansvar. Det er den særlige konstruksjonen mellom boet og skyldner som gjør konkursinstituttet spesielt, da boet oppstår som eget rettssubjekt på siden av skyldneren. Bostyrer trer med andre ord inn og overtar råderetten for alle eiendelene som skyldneren eier. Skyldneren mister som konsekvens av dette råderetten 42, og henvises til å overholde bistandspliktene 43 sine. Konkursboet har rettigheter og plikter som må overholdes i deres virke. Med ansvar siktes til handlinger som boet foretar som kan føre til ansvar senere, eksempelvis vil boet være 37 Jf. Lov av 19. mai 2006 nr. 16 om rett til innsyn i dokument i offentleg verksemd (offentleglova) 2 fjerde ledd, jf. Offentlegforskrifta /1998 uttalelse fra Justisdepartementet vedr. Sluttinnberetning og sluttregnskap for konkursbo, særlig spørsmål om unntak fra offentligheten 39 Jf. Jusleksikon 40 Jf. Jusleksikon, Jon Gisle m.fl., (2002) s Tidligere var det ikke slik da rettsevnen kunne variere med stand og yrke, kjønn, rase og religion. I dag har størsteparten av disse forskjellene tapt sin betydning jf. menneskerettighetene 42 Jf. konkursloven Jf. konkursloven

13 ansvarlig på lik linje med andre aktører når de driver kjøp, salg og inngår avtaler. I tillegg innehar rettssubjektet egen autonomi. Det vil si at boet i stor grad selv avgjør hvilken type informasjon som er relevant og hva som er av interesse for bobehandlingen. Ved å kunne kreve og selektere informasjonen de får, legger bostyrer grunnlaget for å kunne treffe de beslutninger som kreditorfellesskapet er best tjent med. Under oppsyn av kreditorutvalget og/eller skifteretten som en sikkerhetsventil for vanskjøtsel, skal bostyrer forvalte konkursboet på best egnet måte. Rettigheter tilfaller boet i kraft av sin oppnevnelse, eksempelvis retten til å beslaglegge skyldnerens eiendeler. Denne retten er lovbestemt, og tilhører boet eksklusivt. Skulle en fordringshaver selv tatt affære å inndrive gjelden sin ville vi straks vært over i bestemmelsene om selvtekt, noe som er straffbart. Konkursboet har i forlengelsen av beslagsretten krav på informasjon tilknyttet skyldnerens midler, dette være seg opplysninger om potensielle eller verserende tvister, opplysninger knyttet til virksomheten som skyldneren driver, eller opplysninger knyttet til skyldnerens utestående tilgodehavende som boet kan bli kreditor for. Rettighetene til informasjonsflyt er nødt å foreligge for at mandatet som bostyrer i boet skal kunne gjennomføres og fungere i det praktiske liv. Skyldneren plikter 44 å bistå boet med å skaffe nødvendig dokumentasjon. Konkursboet har i henhold til dekningsloven 7-3 rett til å tre inn i skyldnerens avtaler. Hensynet bak denne regelen er å ivareta en rasjonell bobehandling. Det vil være lite hensiktsmessig for konkursbehandlingen dersom boet ikke har adgang til å realisere potensielle verdier som ligger i avtaler skyldneren har sluttet forut for konkursåpning, men ikke enda gjennomført. Det kan være verdier som ligger opparbeidet i form av utførende tjenester, eller verdier i form av gunstige avtaler. Det kan også tenkes at konkursskyldneren har oppfylt sin del av avtalen før konkursåpningen, men medkontrahentens ytelse har uteblitt. Da er det rimelig at konkursboet overtar skyldnerens krav på oppfyllelse av den misligholdte avtalen. Det hører dermed sammen med boets rettigheter at de kan tre inn i avtalene og hente ut verdiene, også mot den annen parts vilje 45. Et viktig formål med inntredelsesretten er jo nettopp å øke verdiene i midlene som senere skal deles ut til kreditorfellesskapet, og dette legitimerer boets rett til å realisere de kontraktene som er gunstige for konkursbehandling 46. I tillegg til dette er også rent rettspolitiske betraktninger verdt å nevne, liksom at avtaler som sluttes, skal holdes. Det at avtalemotparten går konkurs skal ikke i utgangspunktet være ensbetydende med at avtalen ikke kan fullbyrdes. 44 Jf. konkursloven jf. NOU 1972:20 s Prop. 30 L ( ) 10

14 På den annen side har boet plikter i kraft av sitt mandat. Konkursboet plikter blant annet å sørge for bevaring, tilsyn og nødvendig forsikring...av boets eiendeler jf, konkursloven 85 nr. 3. Dette er et utslag av at eiendomsretten ikke blir overdratt til boet sammen med råderetten under beslaget. Det overordnede målet med bobehandlingen er å generere så mye penger som mulig 47 inn i boet ut i fra de midlene som befinner seg hos skyldner på konkursåpningstidspunktet. Boet har dermed en omsorgsplikt for bomassen, slik at eiendelene ikke taper seg i verdi. Videre kan det tenkes at konkursboet pådrar seg plikter som følge av inntreden i gjensidig tyngende avtaler 48 som skyldneren sluttet før konkursåpningen, eksempelvis utlevering av varer og tjenester, osv. Også dette har en side til boets behov for dokumentasjon og informasjon da boet må kunne forutberegne sin rettsstilling. I kraft av å være et rettssubjekt, er det klart at konkursboet også kan være et ansvarssubjekt på lik linje med andre selskaper eller sammenslutninger. I det konkursboet tar beslag i skyldnerens formue, kan det på den ene siden allerede påhvile ansvar på skyldnerens hånd. Kravet skal i så tilfelle dekkes som et dividendekrav jf. dekningsloven 6-1. Alternativt kan det oppstå ansvar på boets hånd, det vil si etter konkursåpning 49. Dette kan blant annet være erstatningsansvar som følge av avtalebrudd, der boet har valgt å tre inn i skyldnerens gjensidig tyngende avtaler jf. over, men misligholder avtalen, eller at boet har avhendet et formuesgode som ikke tilhørte skyldneren 50. I henhold til dekningsloven 9-2 (3) skal alle slike erstatningskrav som oppstår på boets hånd uansett tidspunkt, dekkes som massekrav. Spørsmål knyttet til boets tid til å områ seg, eventuelt abandonering, og de nærmere grenser for når boet kan sies å overtatt driften av eksempelvis en virksomhet som pådrar seg erstatningsansvar vil falle utenfor rammene for oppgaven. 5 Boets informasjonstilgang Bostyrers mandat er i all hovedsak å ta hånd om skyldnerens midler, realisere og generere mest mulig penger inn i boet, for deretter å tildele kreditorene forholdsmessige deler av deres utestående krav 51. For å kunne utføre jobben han er satt til å gjøre, er han nødt til å ha krav på ulik type dokumentasjon vedrørende skyldneren og hans bo. All informasjon som er nødvendig eller av interesse for bobehandlingen vil boet ha rett til å gjøre seg kjent med. Nedenfor vil jeg gjøre rede for boets informasjonstilgang, herunder på hvilket hjemmelsgrunnlag boet tilegner seg dokumentasjonen, som igjen vil ha betydning for innsynsretten. 47 Jf. konkursloven 117 som etter forholdene antas å ville gi størst utbytte 48 Jf. dekningsloven I henhold til skjæringstidspunktet jf. dekningsloven 1-4(3) 50 Jf. Rt.1927 s Jf. dekningsloven kapittel 6 11

15 5.1 Beslagsretten Boet, representert ved en bostyrer 52, kan ta beslag i alle skyldnerens midler og overtar råderetten over alle formuesgoder som skyldneren er eier av på beslagstiden 53. Det følger av dekningsloven 1-4 tredje ledd, jf. konkursloven 72 at beslagstiden innebærer det øyeblikket det foreligger en kjennelse fra tingretten om åpning av konkurs. Med andre ord er beslagstiden sammenfallende med konkurstidspunktet 54. Beslagstiden varer inntil konkursbehandlingen blir endelig avsluttet, jf. konkursloven 74. Det følger dermed av en antitetisk tolkning at alle eiendeler som ikke tilhører skyldneren på denne tiden må falle utenfor boets beslagsrett, eksempelvis eiendeler som skyldneren låner, leier eller på annen måte disponerer uten å være eier, og opprinnelig eier har rettsvern for tingen. I tillegg faller tilfeller der en eiendel er avhendet, men ikke levert før konkursåpningen og medkontrahenten har skaffet seg rettsvern 55 for tingen, utenfor dekningsretten 56. Hovedregelen er likevel at alle krav mot skyldneren skal omgjøres i penger, slik at alt boet tar beslag i omgjøres til penger før det forholdsmessig deles ut til kreditorene. Det er det reelle eierforholdet som skal legges til grunn. Det heter i forarbeidene til dekningsloven 2-2 at noen nærmere rammer for beslagsretten overfor tredjemann lot seg ikke definere, men at bestemmelsen må suppleres med reglene om legitimasjon, rettsvern 57 og omstøtelse, samt vanlige bevisregler 58. Det er disse reglene som blir avgjørende for kreditors beslagsrett. Det faller utenfor oppgavens rammer å redegjøre noe nærmere for de ulike konfliktene og rettsvernsaktene Skillet mellom eiendomsrett og råderett Å sondre mellom eiendoms- og råderetten har betydning for midlenes rettsstilling i boet. Rettsstillingen kan igjen være avgjørende for boets mulighet til å avskjære innsyn i bobehandlingen. Helt overordnet er konkursboet et eget rettssubjekt, men foretar man en dypere analyse ser man at den juridiske betegnelsen vil ha noen hull på enkelte områder. Boet er et konstruert rettsoppnevnt 59 subjekt som skal utføre et bestemt stykke arbeid, herunder gitt ulike rettigheter og plikter knyttet til konkursen som nevnt over. For at dette organet skal 52 Jf. konkursloven Jf. dekningsloven Jf. punkt Det er ulike regler for hvordan eier oppnår rettsvern avhengig av hvilken type overdragelse det dreier seg om 56 Jf. reglene om separatistrett 57 Jf. eksempelvis Lov av Juni nr.2 om tinglysing og Lov av juni nr. 37 om godtroerverv av løsøre 58 NOU 1972:20 s Se punkt

16 fungere slik det er ment å skulle gjøre, blir man nødt til å se bort i fra visse faktorer som ikke passer inn i systemet slik vi i utgangspunkt kjenner det 60. Welamson 61 peker eksempelvis på at boet ikke blir eier av formuesgodene det tas beslag i, selv om råderetten overdras til boet. Likevel påpeker han at dette er en framställningsteknisk fråga, og de fleste regler som gjelder for private rettssubjekt, får også anvendelse for konkursboets vedkommende. Grensedragningen mellom råderetten og eiendomsretten illustrerer skillet mellom det funksjonelle og det formelle. Råderett betyr at man har disposisjonsrett til å rå over gjenstanden, enten ved gave, salg, utleie eller på annen måte disponere over den. Eiendomsrett defineres gjerne som et sett med rettigheter og plikter som regulerer råderetten over formuesgodet vedkommende er eier av. Eiendomsretten hjemler eierens råderett 62. I de fleste tilfeller er råderett og eiendomsrett sammenfallende, da man som eier av formuesgodet også som regel har den eksklusive retten til å disponere over den. I konkurssammenheng forholder det seg imidlertid noe annerledes, da skyldneren formelt sett er eier, men når det gjelder retten og muligheten til å disponere over tingen er han satt på sidelinjen 63. Det kan foreligge begrensninger i eiendomsretten, eksempelvis at tingen er beheftet med pant eller servitutter, eller ved sameie osv. Dette vil også få betydning for råderetten, herunder hva man faktisk kan gjøre med tingen. Utad vil det ikke utgjøre noen forskjell, selv om skyldneren formelt sett er eier vil boet være i besittelse av skyldnerens eiendeler, og kan disponere dem fritt ved utleie og avhendelse med det mål om å ivareta boets interesser, jf. boets formål 64. Boet kan også velge å oppheve beslaget for enkelte eiendeler. De er gitt en rett til å velge den posisjon som gir best resultat. Dersom en eiendel som i utgangspunktet faller inn under beslagsretten 65 ikke er av verdi eller interesse for boet, kan de velge å abandonere 66 denne. Da vil eiendelen overføres tilbake til skyldneren, som igjen råder over denne De ulike eiendelers formelle status Ved forespørsel om innsyn i boets dokumentasjon må man ta stilling til hvilken rettslig posisjon disse dokumentene faktisk har. Hvem har råderetten over dokumentene? 60 Welamson (1965) s Welamson (1965) s Se jusinfo.no presentert av Advokatfirmaet RUV, for en mer utførlig redegjørelse. 63 Jf. konkursloven Se konkursloven Jf. dekningsloven Jf. konkursloven 117 litra b 13

17 Eiendelenes formelle status avhenger av med hvilken hjemmel boet kan tilegne seg eiendelen, med andre ord hvilken rettighet boet utleder av eiendelen. Boet tar beslag i et hvert formuesgode som tilhører skyldneren på beslagstiden, som kan selges, leies ut eller på annen måte omgjøres i penger, jf. dekningsloven 2-2. Hva som faller inn under beslaget er ikke alltid gitt. Rommer beslaget kun eiendeler som per definisjon har en økonomisk verdi, eller faller eiendeler som indirekte kan sies å ha økonomisk betydning også inn under beslaget? Dokumenter er et relevant eksempel her. Det kan være tale om dokumenter som i seg selv har økonomisk verdi, typisk et omsetningsgjeldsbrev. Det kan også være tale om dokumenter knyttet til skyldnerens forretningsvirksomhet, hvor verdiene følger noe mer indirekte. Det som er av interesse er i hvilken grad boet kan nekte innsyn i dokumenter de har tatt beslag i, eller sagt med andre ord; er beslaget rettmessig? Hvilket subjekt har råderetten, og hvem er det egentlig som må be om innsyn? Boets beslagsrett vs. skyldnerens edisjonsplikt I det boet tar beslag, overdras råderetten fra skyldneren til boet, jf. konkursloven 100 jf. dekningsloven 2-2. Spørsmålet er hvorvidt beslaget i seg selv gir boet hjemmel til å unndra dokumentene for skyldneren, eller om dokumentene i utgangspunktet aldri var gjenstand for beslagsretten, og boet dermed er avskåret fra å nekte ham innsyn. I så fall vil skyldneren rettmessig kunne kreve dokumentene utlevert, og boet må begjære innsyn via skyldnerens edisjonsplikt, jf. konkursloven 101. I punkt 5.2 nedenfor vil jeg nærmere gjøre rede for virkningene av skillet mellom beslagsretten og skyldnerens edisjonsplikt. 5.2 Skyldnerens dokumenters rettsstilling i boet Når det gjelder skyldnerens egne dokumenter, det vil si dokumenter tilhørende skyldneren på konkursåpningstidspunktet, vil retten til innsyn i disse avhenge av det aktuelle dokumentets rettsstilling i boet. Fra og med kjennelsen om konkursåpning i skyldnerens bo, har boet råderetten over alt som skyldneren på det tidspunktet er eier av, jf. dekningsloven 2-2. Spørsmålet blir etter dette om dokumentbeslag faller inn under dekningsloven 2-2, eller om boet må benytte annet rettslig grunnlag vedrørende skyldnerens dokumenter. Det er her kun tale om skyldnerens dokumenter, og ikke boets egne og internt utarbeidede dokumenter. Det er ikke tvilsomt at boet har krav på å gjøre seg kjent med dokumentene på den ene eller andre måte, men spørsmålet får betydning for hvordan boet selv kan og må håndtere dokumentene, og ikke minst skyldnerens egne rettigheter i disse Dokumentbeslag? All dokumentasjon som er relevant for bobehandlingen er av interesse for konkursboet. Inngår retten til beslag i skyldnerens dokumentasjon i boets generelle beslagsrett jf. dekningsloven 2-2? 14

18 Boet kan ta beslag i alle formuesgoder som tilhører skyldneren på beslagstiden 67 (min understreking). Det betyr at fra og med konkursåpningstidspunktet har boet i kraft av kjennelsen råderetten over debitors formuesgoder. Lovgiver har bevisst valgt uttrykket formuesgode fremfor formuesgjenstand da gode defineres noe mer abstrakt 68. I henhold til Andenæs vil beslaget som regel omfatte de fleste objekter kreditorene kan ha en interesse av å få dekning i. Av en naturlig språklig forståelse skulle det bety at boet kun kan beslaglegge ting som faktisk har en økonomisk verdi. Det er på det rene at alle ting som enten kan selges, leies ut eller på annen måte omgjøres i penger, faller inn under beslagsretten. Dokumenter er et vidt begrep, og omfatter mange ulike typer dokumenter. Et omsetningsgjeldsbrev 69 er eksempelvis per definisjon et dokument av økonomisk verdi, da dette kan selges og omgjøres i penger. Motsetningsvis vil det kunne argumenteres for at et ordinært gjeldsbrev kun er et dokument som inneholder et bevis for et formuesgode, og ikke har noen økonomisk verdi i seg selv. Skal man tolke rettsregelen så bokstavelig er det klart at alle dokumenter uten direkte økonomisk verdi, vil falle utenfor beslagsretten. Hva med dokumenter som vedhefter et formuesgode, men som isolert sett er uten verdi. Sammen med formuesgodet kan dokumentet imidlertid bidra til å øke den økonomiske verdien dersom det selges sammen? Samfunnsøkonomiske hensyn vil her trekke i retning av at slike dokumenter bør omfattes av beslaget. Det er i alles interesse at boets verdier øker, slik at boet får dekket så mye som mulig av skyldnerens gjeld. Det kan også stilles spørsmål om man skal tolke lovbestemmelsene slik at boet må håpe på at skyldneren er samarbeidsvillig for å kunne effektivisere bobehandlingen. Dersom dokumentbeslag ikke foreligger i norsk rett, er boet henvist til skyldnerens bistandsplikter, og i ytterste konsekvens henvist til å få dom for kravet sitt i tilfeller skyldneren nekter. Boets kontroll og hensynet til en effektiv og tidsbesparende bobehandling tilsier at boet må ha rask og ubegrenset tilgang på alt som er av relevans for konkursbehandlingen. Dette vil gjøre det enklere for boet å kunne disponere fritt over alt som hører inn under bobehandlingen. Boet er tross alt i kraft av loven det eneste kompetente organet til å opptre i skyldnerens sted. På denne bakgrunn taler de lege ferenda betraktninger for at dokumenter av interesse for bobehandlingen i sin alminnelighet faller inn under beslaget jf. dekningsloven 2-2. På den andre siden taler skyldnerens autonomi for at han selv må kunne råde over sine egne dokumenter, selv under en konkursbehandling når alt annet tas fra ham. Hensynet til debitors egne interesser og muligheten til å forutberegne og ivareta sin rettsstilling er momenter som 67 Jf. Dekningsloven NOU 1972:20 s.255, se også Andenæs (2009) s Jf. Lov av 17. februar 1939 nr.1 om gjeldsbrev 15

19 må vektlegges i vurderingen. I tillegg synes det rimelig at legalitetsprinsippet slår inn med full tyngde hva gjelder spesifiseringen av beslagsretten. Dette er antakeligvis ikke en rettslig vurdering, kun et rettsteknisk spørsmål om hvilken lovhjemmel som skal legges til grunn for boets rett til å gjøre seg kjent med det bestemte dokumentets innhold. Andenæs 70 mener at skyldnerens forretningsdokumenter faller utenfor boets beslagsrett. Legger man dette til grunn foreligger det ingen rett til beslag av dokumentene fra boets side, og de må i utgangspunktet tilegne seg informasjonen med hjemmel i konkursloven 101, herunder skyldnerens opplysnings- og edisjonsplikt. Det får den konsekvens at boet må be om tilgang på de aktuelle dokumentene, og skyldneren plikter følgelig å legge til rette for tilgangen. Manglende samarbeid fra skyldneren medfører straffesanksjoner. På bakgrunn av ordlyd, juridisk teori og reelle hensyn vil jeg påstå at det i norsk rett ikke foreligger dokumentbeslag, og boet kan dermed ikke påberope seg råderetten over skyldnerens dokumentasjon med hjemmel i dekningsloven 2-2. Imidlertid mener jeg at for dokumenter som tilhører formuesgodet i den grad det øker dens økonomiske verdi og ikke kan avhendes uten, typisk nødvendige sertifikater og lignende, må falle inn under beslaget med henvisningen som en del av formuesgodet jf. dekningsloven 2-2. Råderetten over dokumentene i boet betydning for spørsmålet om hvordan boet skal håndtere disse på, og ikke minst skyldnerens egen rett til dokumentene Skyldnerens rettigheter i dokumentet Dersom bostyrer ikke kan beslaglegge skyldnerens dokumenter med hjemmel i dekningsloven 2-2, blir konsekvensen at boet må forespørre om utlevering, og skyldneren plikter å gi boet tilgang jf. konkursloven 101. Det er som sagt på det rene at boet har krav på alt som er av betydning for bobehandlingen, men dersom skyldneren sitter med råderetten til dokumentene må boet gå via skyldnerens opplysningsplikt 71 for å få de relevante dokumentene utlevert. Noen vil kanskje argumentere for at måten boet tilegner seg informasjonen på er underordnet og av mer rettsteknisk art. Løsningen av spørsmålet om hvilket subjekt som sitter på råderetten over disse dokumentene er likevel avgjørende ved forespørselen om innsyn. Når 70 Jf. Andenæs (1999) s. 50 og Andenæs (2009) s Jf. konkursloven

20 boet hverken har eiendomsretten eller råderetten, men kun hjemmel til å låne 72 debitors dokumenter, utfordrer dette blant annet retten til å nekte skyldneren innsyn og utlevering. Skyldnerens krav på innsyn i sine egne dokumenter har vært behandlet i rettsapparatet. I saken gjengitt i LE krevde skyldneren innsyn i sitt eget selskaps regnskapsmateriale. Skifteretten gav skyldneren medhold i første instans, og konkursboet anket saken inn for Eidsivating lagmannsrett. Professor Brækhus utarbeidet en betenkning til spørsmålet da saken sto for skifteretten; hvorvidt skyldneren kunne få innsyn i regnskapsmaterialet, på bakgrunn av at skyldneren hadde vært styreleder, daglig leder samt hovedaksjonær i selskapet frem til konkursåpningen. Brækhus legger her ingenting i mellom, og uttaler at skyldneren må ha krav på dette. I henhold til skifteretten er professor Brækhus betenkning prinsipiell da den gir uttrykk for rettighetene debitor har når det gjelder innsynsrett i boets regnskaper. Sammenholdt med Justisdepartementets uttalelse 73 gis det uttrykk for at skyldneren har et reelt og generelt behov for informasjon. Lagmannsretten så imidlertid saken annerledes, og fremholdt at det per år 1990 ikke forelå noen direkte eller indirekte klar løsning, og spørsmålet hadde heller ikke vært løst i rettspraksis. Tungtveiende praktiske og økonomiske hensyn taler mot at debitor skal ha en slik rett til innsyn som det her påberopes. Retten la stor vekt på at de her er i ferd med å utforme en regel, og trekker frem at et konkursbo kan være både lite og svært omfattende, og forespørslene likeså. Den regel man måtte knesette, må gjelde i begge tilfelle 74. Retten henviste videre til Brækhus, som gir anvisning på hvordan problemene kan løses; "Skyldnerens innsynsrett må utøves slik at den ikke vanskeliggjør den normale saksgang under bobehandlingen, og bestyreren må også kunne ta forholdsregler for å sikre at viktige dokumenter ikke blir ødelagt eller endret av skyldneren. Dette kan f.eks. ordnes ved at skyldneren blir henvist til å studere regnskapet med bilag på bestyrerens kontor. Moderne reproduksjonsteknikk gjør det også til en enkel sak å forsyne skyldneren med kopier av særlig viktige dokumenter." 75 Retten kom i dette tilfellet til at skyldneren ikke kunne gis medhold, ettersom de praktiske og økonomiske hensynene knyttet til innsyn i denne saken var mer tungtveiende enn skyldnerens behov for innsyn. Dokumentasjonen var for omfattende og det å tillate innsyn ville være for ressurskrevende. 72 Jf. konkursloven Jf. Ot.prp.nr. 50 (1980/81) s. 134 punkt Jf. LE Jf. LE

21 Jeg mener, i motsetning til dommen 76, at skyldneren må tillates nødvendig innsyn i dokumentene. På bakgrunn av at det med stor sannsynlighet ikke foreligger et dokumentbeslag i norsk insolvensrett, vil det som jeg tidligere påpekte foreligge gode argumenter for at råderetten fortsatt ligger hos skyldneren. Dersom boet av hensyn til bobehandlingen ikke kan levere fra seg originalene, må skyldneren kunne kreve kopier av disse. Dette er en konsekvens av skyldnerens dokumenters rettsstilling etter konkursåpningen. Jeg mener at for å kunne avskjære skyldneren rett til innsyn i egne dokumenter, må det foreligge andre tungtveiende hensyn enn kun praktiske årsaker. Etter mitt skjønn må en avskjæring begrunnes med at det eksempelvis foreligger risiko for bevisforspillelse og forfalskning av dokumentene, eller at innsyn på annen måte i vesentlig grad vanskeliggjør bobehandlingen, slik at fordringshavernes interesser ikke ivaretas på forsvarlig måte Betydningen av dokumentets rettsstilling overfor tredjemann I kraft av beslagsretten har boet muligheten til fritt å disponere over skyldnerens eiendeler under anvisning til konkursbehandlingens formål jf. konkursloven 117. Ettersom skyldnerens dokumenter uten direkte økonomisk verdi faller utenfor boets beslagsrett, er det skyldneren som har disposisjonsretten over disse, og boet oppbevarer dem kun for sitt formål. Ved forespørsel fra tredjemann om innsyn, knyttes det betenkeligheter til boets adgang til å vurdere dette uavhengig av skyldnerens interesser. Dokumentene må følgelig vurderes ut fra sitt innhold, og krav til taushetsplikt og lignende er boet pålagt å følge, jf. konkursloven 160. Utgangspunktet må etter mitt skjønn være at opplysninger og dokumenter som skyldneren har gitt boet tilgang til jf. konkursloven 101, fortsatt tilhører skyldneren. Det at boet er gitt tilgang til dokumentasjonen gir dem ikke uten videre rett til å distribuere disse videre. Som følge av at skyldnerens dokumenter faller utenfor beslagsretten taler boets mulighet til likevel å tilegne seg disse med hjemmel i konkursloven 101 for at opplysningene kun skal forvaltes i boet. Det er klart at det hører til boets oppgaver å redegjøre for og offentliggjøre deler av innholdet i dokumentasjonen, eksempelvis i innberetningene og regnskap. Det er en rett boet har fått for å kunne utøve sine arbeidsoppgaver, og skyldneren kan ikke motsette seg dette selv om råderetten kan sies å fortsatt ligge hos ham. På grunnlag av at skyldneren har råderetten over sine dokumenter, taler gode grunner for at boet må vise varsomhet ved forvaltningen 77 av dokumentene overfor tredjemann. Boet kan for disse dokumentene ikke gis større rettigheter enn hva som kan utledes av konkursloven 85 78, og vurderingen om innsyn til tredjemann skal gis bør i alle fall ikke vurderes over en lavere 76 LE Sml. Også konkursloven Jf. Konkursrådets uttalelse nr. 48 Innsyn i boets og skyldnerens dokumenter, punkt

22 terskel enn for boets egne dokumenter. Taushetsbelagt informasjon må i høyeste grad aksepteres og hemmeligholdes overfor andre 79, og øvrige dokumenter og opplysninger bør som hovedregel ikke gis tredjemann uten skyldnerens samtykke når andre tungtveiende hensyn ikke taler for annet. Kun hvor boet har en tungtveiende egeninteresse i at tredjemann tillates innsyn, eksempelvis hvor en eller flere kreditorer sammen med boet ønsker å forfølge et krav og disse har en felles interesse av resultatet, kan boets interesser tenkes å trumfe hensynet til debitor Skyldnerens opplysningsplikt Et avsnitt om skyldnerens opplysningsplikt mener jeg hører hjemme i denne fremstillingen, da dette også er en måte boet tilegner seg informasjon på. Dette har betydning for hvilke opplysninger som skal og kan videreformidles til andre. Skyldneren er satt utenfor bobehandlingen, da hans rett og legitimasjon settes til side av konkursloven 100. Han er i kraft av konkurskjennelsen fratatt disposisjonsretten over sine aktiva. Eiendomsretten forblir derimot hos konkursdebitor, men rådigheten går over til boet 81. Selv om konkursdebitor holdes utenfor bobehandlingen, pålegges han visse plikter, herunder blant annet opplysningsplikt, for at bobehandlingen kan kunne utføres så smidig som mulig, samt at bostyrer må få tilgang til den informasjon som er nødvendig for forvaltningen. Utgangspunktet finnes i konkursloven 101 om skyldnerens opplysningsplikt, men bestemmelsen er taus hva gjelder i hvilke former informasjonen skal gis. Skyldneren plikter å fremlegge alle skriftlige dokumenter. Dette kan ikke tolkes så bokstavelig slik at opplysninger som ikke er nedfelt skriftlig i et dokument faller utenfor. I reglene om gjeldsforhandlinger finner vi ordlyden skaffe alle opplysninger av betydning for gjeldsforhandlingene 82. Det er antatt i teorien de ulike formuleringene ikke er ment å skulle tilføre et annet meningsinnhold, slik at skyldnerens opplysningsplikt i henhold til konkursloven 101 også omfatter opplysninger som ikke er nedfelt skriftlig i et dokument 83. Opplysninger av interesse dreier seg hovedsakelig om boets verdier og forpliktelser, og kjernen i bestemmelsens ordlyd må forstås som at skyldneren i alle fall plikter å gi den informasjon han per dags dato sitter på. Jeg mener at det må kunne stilles krav om at denne informasjonen gis uoppfordret, slik at skyldneren må bidra med mer enn å kun svare 79 Jf. konkursloven Jf. Konkursrådets uttalelse nr. 48 Innsyn i boets og skyldnerens dokumenter, punkt Jf. Andenæs (2009) side Jf. konkursloven Wiker (2003) s