Medlemsblad Tema: Helse

Transkript

1 TYRmagasinet Medlemsblad Tema: Helse

2 TYRmagasinet Medlemsblad Medlemslag i TYR Tema: Helse Forsidefoto: Herefordku med kalv Foto: Grethe Ringdal, Animalia Medlemsblad for TYR Redaktør: Astrid Øversveen Tlf: E-post: astrid@tyr.no Annonsesalg: Arne-Henrik Sandnes Tlf: E-post: ahs@oae-as.no Design og repro: idé trykk as, Hamar Trykk: idé trykk as, Hamar Annonsefrist TYRmagasinet : 27. august 2012 Postboks 4211, 2307 Hamar Tlf: tyr@tyr.no Hjemmeside: Styret Styreleder: Erlend Røhnebæk, Gjølstad, 2219 Brandval Mob: Nestleder: Karl Roger Hegseth, 7500 Stjørdal, Mob: Styremedlemmer: Bjarte Nes, 2653 Vestre Gausdal, Mob: Erling Gresseth, 7520 Hegra, Mob: John Skogmo, 8960 Hommelstø Tlf: Leif Helge Kongshaug, 6530 Averøy, Mob: Administrasjon Daglig leder: Oddbjørn Flataker, Dir. tlf: Avlssjef: Vegard Urset Dir. tlf: Avlskonsulent: Ole Henning Okstad Dir. tlf: Org.- og infosjef Astrid Øversveen Dir. tlf: Stambokføring: Christopher Lange Dir. tlf: (man, ons og tors.) Raselag: Leder Sekretær Norsk Aberdeen Angus Norsk Blonde d Aquitaineforening Norsk Charolais Norsk Dexterforening Norsk Gallowayforening Norsk Herefordforening Norsk Høylandsfeforening Norsk Limousin Norsk Simmentalforening Norsk Tiroler Grauvieh Forening Arne Petter M. Børresen, 2879 Odnes, tlf: Nils Arne Borgaas, 1708 Sarpsborg, tlf Øystein Finsrud, 2653 Vestre Gausdal, tlf: Christopher Lange, 2743 Harestua, tlf: Sebastian Schmidt, 7340 Oppdal, tlf: Øyvind Utgården, 2219 Brandval, tlf: Øystein Narjord, 3400 Lier tlf: Johannes Nybø, 4070 Randaberg Tlf: Ole Jakob Berget, 2665 Lesja, tlf: Tore H. Sætran, 6570 Smøla tlf: Regionlag: Leder Sekretær TYR Buskerud Hålogaland Kjøttfeavlslag Sogn og Fjordane Kjøttfeavlslag TYR Sørlandet TYR Akershus TYR Hordaland TYR Innlandet TYR Møre og Romsdal TYR Nordland TYR Rogaland TYR Telemark TYR Trøndelag TYR Østfold Vestfold Kjøttfeavlslag Per Hafnor, 3530 Røyse, tlf: Kjell Jensen, 8400 Sortland, tlf: Halvar Espeseth, 6919 Tansøy tlf: Torgrim Syrtveit, 4865 Åmli tlf: Kristin Waaler, Dingsrud, 1930 Aurskog tlf: Olav Brakestad, 5956 Vågseidet tlf: Ståle Westby, 2353 Stavsjø, tlf: Øyvind Heinåli-Karlsen, 6320 Isfjorden tlf: Gunvald Jonassen, 8170 Engavågen, tlf: Torleif Susort, Lervik, 5565 Tysværvåg tlf: / Jon Søli, 3719 Skien, tlf: Brian Gjermstad, 7629 Ytterøy, tlf: Ole-Kristian Bergerud, 1735 Varteig, tlf: Tor Kristoffersen, Krokemoveien 148, 3223 Sandefjord, tlf: Ingrid Solbakken, 7357 Skaun, tlf: Finn Arne Askje, 3881 Høydalsmo, tlf: Svein Lysestøl, 4520 Sør-Audnedal, tlf Ole Andreas Lerfald, 7520 Hegra tlf: Morten Ueland, Nortura, 3170 Sem, tlf: Arild Horn, 8370 Leknes, tlf: Karl Vie, Nortura, Pb. 218, 6801 Førde tlf: , mob: Arild Grødum, Nortura, 4790 Lillesand tlf: Elisabeth Kluften, Nortura tlf: Bjørn Ove Tuft, Nortura Tlf: Nortura Rudshøgda, tlf: Halstein Grønseth, Nortura, 6415 Molde, tlf: Trine H. Myrvang, Nortura, tlf: Karl Ottar Jakobsen, Nortura Forus Are Sæthre, Nortura tlf: Nortura Malvik Pb 5661 Sluppen 7484 Trondheim, tlf: Nortura Tønsberg, tlf: Børge Slettebø, Nortura tlf: / TYRmagasinet

3 Innhold Leder...3 TYRmagasinet Medlemsblad Kjøttfekalenderen...4 Smånytt....4 God stemning på auksjonen!...5 TEMA: Helse Kalvehelse...6 Beitegang og klauvhelse...8 Biffring en økt eller redusert fare for smitte? Mineralforsyning hos kjøttfe Helseregistreringer i Storfekjøttkontrollen hva forteller de oss? 18 Helsemessige forhold å ta hensyn til ved livdyrsalg av storfe for kjøttproduksjon Helsefokus ved bygging av fjøs til kjøttfe...22 Årets jordbruksoppgjør hva nå?...26 Finsk interesse i «Mer og bedre biff»...28 Avlsverdier på tilgjengelige seminokser...30 Testen utvelgelsen er i gang Ledermøte Staur 20. april...34 Nytt fra Storfekjøttkontrollen...38 Tips Storfekjøttkontrollen Web...40 Besetningsannonser Nytt fra region- og raselagene...44 Beviset på en feilslått norsk politikk 21% av alle nyetableringer på svin i fjor kom i Nordland fylke. Der får en slaktegriskonsesjon kroner mer i statstøtte enn en produsent for eksempel i Stange. På Hegra er den profi lerte Q-farmen med to av Norges største fjøs nå tømt for krøtter og fylt opp med høner. Det er fl ott at det fi ns mulighet for å tjene penger i norsk landbruk og jeg unner både kolleger i Nordland og mine trønderske venner hver krone. Selv om det er naturstridig i forhold til klima og topografi er det blitt slik. Hvorfor? Fordi den landbrukspolitikken som er ført de 10 siste årene har premiert de kraftfôrkrevende produksjonene høyere enn grovfôrbaserte. Jeg tror ikke det har vært en ønsket utvikling, men det har vært et fravær av styrt politikk både fra Bondelaget og Staten. Man har valgt den enkleste løsningen for begge parter, nemlig skape en «høy» ramme gjennom å øke målprisen og sende regninga til forbrukeren. Manglende innsikt og vilje til å ta opp kampen tidligere har ført til at vi nå har et underskudd på 20 % av norskprodusert storfekjøtt. Løsningen på dette er i følge Brekk å importere. For 8 uker siden var det å øke produksjonen med 1 % i året. TYR har de siste 10 årene advart mot denne situasjonen og fortalt Norges Bondelag det i årlige møter. Men ordet ammeku er det fortsatt mange i landbruket som går og vasker munnen sin etter å ha uttalt. I stedet bruker man sekkeposten storfekjøtt. Før man får Norges Bondelag og andre til å tørre og defi nere ammekua som løsningen for å øke storfekøttproduksjonen vil den sørgelige utviklingen fortsette. Melkeproduksjonen lider under den samme politikken. Produksjonen er den laveste på 10 år og det er nå andre gangen i løpet av et år at Tine ber om større kvoter. Så kan Norges Bondelag i brevs form i Bondebladet harselere over TYR-ledelsens manglende evne til å forstå landbrukspolitikk og jordbruksoppgjøret. Vi bekymrer oss mindre over det enn over det faktum at det er et underskudd på 20 % av norskprodusert storfekjøtt. Det er det som er karakteren på den politikken som er ført i graslandet Norge de siste 10 åra. I vårens håndtering av landbruksmelding og jordbruksoppgjøret har Senterpartiet valgt å tømme giftbegeret. Kun Lundteigen har skjønt hva som var i begeret og stått opp for velgerne sine og vært konstruktiv med forslag til forpliktende formuleringer. Brekk er redusert til en marionett, for all kritikk rettes nå til stats- og fi nansministeren for manglene i landbrukspolitikken. Gifta har begynt å virke og med dagens meningsmålinger ville bare Navarsete hatt plass på Stortinget. De hadde ett våpen å bruke ovenfor Jens og det var regjeringsmakt. Det sitter fortsatt i slira og det ser ikke ut til at det vil bli tatt i bruk. Det er bare trist når ledelsen i Sp svikter sine uttalte mål, sine medlemmer og kjernevelgere. Det rød/grønne prosjektet har fungert bra. Men nå må de være lei. Det er ikke politisk kløkt og klokskap vi har vært vitne til i vår. Jeg prøver meg med påstanden om at visjonen om et landbruk over hele landet forvitrer for hver målprisøkning som skjer på lyst kjøtt. Det kan godt hende visjonen er feil. Tør vi ta en debatt på det? Så lenge visjonen ligger der fi ns det kun en medisin. Nok ammeku til å mette innenlandske kunder. For å få til det må faglaga tørre å styre virkemiddelbruken. Vekk med tak og trapper. Flat pedal og gode tilskudd til alle gamle og nye ammekuprodusenter vil i beste fall stoppe en fortsatt nedgang. Hva med å styre melkeproduksjonen til nærheten av de 33 meieriene som er igjen i landet og la ammekua ta i bruk det ledige arealet? Ledelsen i Bondelaget gledet seg til årsmøtet, som skulle være et politisk verksted for veien videre. Mon tro om noe av dette var tema? Så får vi glede oss over at kjøttprisen øker, og at vi produserer noe folk virkelig etterspør. Norsk storfekjøtt og levende kulturlandskap. God sommer! Erlend Røhnebæk Styreleder i TYR

4 2012 Les mer om arrangementene på Kjøttfekalenderen 28. juni Sommertreff TYR Akershus, Hurdal 30. juni TYR Nordland arrangerer sommertreff på Saltfjellet (mellom Storvoll og Krokstrand) juli Ål-utstillinga juli World Hereford Conference, Calgary Canada juli The Higland Show, Edinburgh juli Sommertreff TYR Møre og Romsdal, Eikesdalen 4. august TYR Innlandet arrangerer sommertreff i Østerdalen 11. august LIMMO-12, Hommersåk 31. august 2. september Dyregoddagane i Gjemnes september Dyrsku n i Seljord 15. september Norsk Herefordforening arrangerer grillkveld i forbindelse med Dyrsku'n oktober Norsk Charolaisforening arrangerer tur til Tsjekkia november Årsmøte Norsk Herefordforening, med jubileumsmiddag på Bogstad Gård 5. november Frist for rapportering av opplysninger til avlsverdiberegningen november Agritechnica, Hannover november Agroteknikk, Lillestrøm Storfe 2013 møteplassen for fremtidens storfeprodusenter! Telenor Arena, Fornebu, 1. 2.februar 2013 Storfe 2013 er fagkongress, livdyrauksjon og utstilling på samme helg. Vi ser fram til å møte deg på dette arrangementet i februar! For mer info, se vedlagt brosjyre, eller vår hjemmeside: Din mailadresse Har du ennå ikke gitt TYR beskjed om din mailadresse? Da er det på tide! Send oss en mail eller ta kontakt, så får vi deg inn i våre medlemslister. Post i retur Vi i TYR opplever å få en del post i retur på grunn av feil eller mangelfull adresse. Det er i den siste tiden blitt opprettet gate adresser fl ere steder i Norge, og vi oppfordrer derfor alle som nå har fått ny adresse om å melde dette inn til oss. Dette vil lette vår jobb, samtidig som dere vil få informasjon og post til riktig tid februar 2013 Storfekongressen «Storfe 2013» på Telenor Arena, Fornebu. Inkludert livdyrauksjon TYRmagasinet

5 Info.ansvarlig TYR Tekst: Astrid Øversveen Foto: Vegard Urset Trass i litt surt vær var det godt oppmøte på årets auksjon. Auksjonarius Halvor Nordli og storferådgiver Kristian Heggelund loset oss fl ott gjennom auksjonen. God stemning på auksjonen! Auksjonen på Staur lørdag 21. april ble en kjempesuksess! Til tross for svært ruskete vær fra morgenen av, var det mellom 450 og 500 personer som var innom Staur i løpet av dagen. Stemningen var på sitt absolutt høyeste da en meget god auksjonarius Halvor Nordli banket inn rekordbudet på kroner for seminoksen Grieg av Dillerud (Charolais). Flere raselag og andre aktører stilte med stands langs hele fjøset, og det ble vervet medlemmer, servert kaffe, gitt gode tilbud og pratet fag. Nortura og Felleskjøpet stilte også i år med gratis grillmat. En ubetinget suksess! 600 hamburgere og 600 pølser holdt akkurat for å mette alle tilstede. Vi takker Felleskjøpet for at de gjør dette for oss, en utrolig bra jobb! Årets auksjon satte ny publikumsrekord med sine 450 og 500 besøkende, og det var trangt på tribunen da det hele braket løs. Dette til tross for dårlig vær fra morgenen av. Heldigvis lettet det ut over dagen og det ble til slutt sol. At det var en bra årgang med okser på Staur var noe Kristian Heggelund bemerket fl ere ganger gjennom auksjonen, hele fi re okser hadde fått 9 i helhet under kåringen. Det visste også folk å verdsette og det ble kamp om mange okser. Det endte med fl ere rekorder, både Limousin, Charolais og Hereford satte prisrekord for dyreste okse. Flere raser nådde også ny rekord for gjennomsnittpriser på auksjonen. Nedenfor kan du se hvem som kjøpte okser og til hvilken pris: Under veis i auksjonen ble det loddet ut to kraftfôrautomater for kalv blant de tilstedeværende på tribunene. Disse var gitt av Fjøssystemer og BB Agro. Vi gratulerer Helge Groseth og Eva Iren Furuli med hver sin kraftfôrautomat. Her er oversikten over kjøpesummer og kjøpere av de tre dyreste oksene i hver rase: LIMOUSIN Kat.nr. Testnr. Navn Salgssum Kjøper Grim av Dovre Torleif Susort Gubben av Hvam Thorstein Hensrud Gino av Kittelsrud Konrad og Leif Helge Kongshaug ABERDEEN ANGUS Li's Great Tigre Merethe Mørk Grom av Grani Bjørnar Sagvik Gary av Grani Merethe Mørk HEREFORD Great Western av Birkeli Tord Fuglem/Nils Oddvar Valle Gullars av Kleivi Ola Dieset Grandis av Rindal Per Einar Almlid CHAROLAIS Grieg av Dillerud Kjell Bredholt Geir av Lauvstad Martin Bøe Gordon av Stang Hans Aasnæs SIMMENTAL Gulli av Stustad Frode Størseth Gullar av Hægeland Anders Morken Goliat av Utvik Jonny Warholm TYRmagasinet

6 Helse Kalvehelse Antall kilo avvente kalver er den eneste produksjonen vi får fra voksne ammekuer i kjøttfeproduksjon. Vi skal ikke glemme tilskudd er en stor del av inntekta i denne driftsformen, og at kviger og førstekalvskuer i tillegg produserer egen tilvekst, som vi får igjen på slakteoppgjøret når de utrangeres. NORGES VETERINÆR HØGSKOLE Tekst: Per Kristian Groseth Men disse inntektene er også avhengige av at vi har et tilstrekkelig antall livskraftige kvigekalver ved avvenning om høsten. For å oppnå dette må kalven for det første være i live, men den må også være frisk og oppnå god tilvekst mens den går med mora. En god start Omtrent halvparten av kalvene som tapes i norske kjøttfebesetninger er dødfødte kalver. Det er vanskelig å vite hvor stor andel av disse som var i live før kalvinga startet, men det er vist at det er 38 ganger så stor sjanse for at kalven er død hvis kua har vansker med å få ut kalven. Som vi vet er det mer kalvingsvansker i kjøttfebesetninger enn i mjølkekubesetninger, og de tunge rasene er verst i klassen. Kalver som går igjennom en hard fødsel får oksygenmangel og forsuring av blodet. For å rette opp igjen dette, må kalven begynne å puste sjøl. Det finnes flere triks for å hjelpe kalven med å komme i gang, for eksempel en bøtte med kaldt vann, et halmstrå i nesa eller Respirot. I verste fall kan kalven bli hjernedød, og hjertet slutter å slå fordi den ikke kommer i gang med å puste. Oftere ser vi en kalv som er slapp og treg til å reise seg og drikke råmjølk. Disse kalvene får et fall i kroppstemperatur, og er mer mottakelige for sjukdom, og det er vist at hard kalving er indirekte årsak til mer enn halvparten av senere kalvedødelighet. Etter fødselen er det viktig at kalven blir tørr, og får ligge på en tørr og lun plass. Det er best at kua sleiker kalven tørr selv, men hvis kalven er slapp eller kua ikke er interessert i den kan det være nødvendig å tørke den. De viktigste tiltakene for å unngå kalvingsvansker og dødfødsler er å sørge for god utvikling av kviga fram til hun blir bedekt første gang, riktig fôring slik at kviger og kyr er i middels hold ved kalving og et fornuftig oksevalg. Sist men ikke minst må vi følge godt med i kalvingsperioden, det er anslått at de be setningene som følger opp færre enn 20 % av kalvingene har dobbelt så mange dødfødsler. Det er skrevet mer om kalving og stell av den nyfødte kalven i en tidligere artikkel i Charolaisnytt. Råmjølk Kalver blir født uten antistoffer i blodet, og er helt avhengig av å få antistoffer fra råmjølka. Tarmen hos den nyfødte kalven er åpen det første døgnet, slik at antistoffer kan suges opp. Evnen til å ta opp antistoffer er størst de første seks timene. Derfor er det viktig at kalven får i seg så mye råmjølk som mulig så fort som mulig. I ammekuproduksjon går kalven sammen med mora og får mjølkefôring fra den naturlige kilden, så en skulle tro at dette gikk av seg selv. Likevel ble det funnet over raskende lave verdier av antistoffer hos kalver som gikk med mora i et utvalg av besetninger i Trøndelag. To tredjedeler av blodprøvene hadde nivåer av antistoff som var lavere enn 10 gram per liter, noe som vi regner som den laveste akseptable grensen for antistoffer i blodet. For dårlig opptak av råmjølk kan komme av at kalven og mora er slitne etter 6 TYRmagasinet

7 Helse Vi kan godt gi kalven litt råmelk fra flaske om kua ikke bryr seg om å la den suge. en hard kalving. Det kan hende at kua ikke bryr seg om kalven eller ikke lar den suge, og det kan hende at hun har en speneform som gjør at det er vanskelig for kalven å få tak på spenen. Noen eldre kyr med god mjølkeproduksjon kan ha store, mjølkesprengte spener som kalven ikke får inn i munnen. Vi kan hjelpe kalven å suge fra mora eller mjølke mora for så å gi råmjølk til kalven. Ulempen med det er at det er arbeidskrevende, og at vi forstyrrer båndet mellom ku og kalv, som skal knyttes i kalvens første levedøgn. Dette arbeidet er dessuten ikke alltid risikofritt for oss. Det er derfor å anbefale å ha et lager med råmjølk nedfrosset før kalvingssesongen. Jeg vil tro at de fleste kan skaffe råmjølk på en rask og billig måte fra en nabo med mjølkeproduksjon. En bør så forsikre seg om at alle kalver får i seg minimum to liter råmjølk, helst mer, så fort de er på beina. Noen produsenter har god erfaring med å gi råmjølk til alle kalver. Jeg vil anbefale at man som et minimum gir to liter råmjølk av god kvalitet til kalver som man mistenker at ikke tar opp nok av egen hjelp, kalver som har gjennomgått en hard fødsel, kalver som er trege/slappe og kalver som man ikke ser at suger selv. Det raskt og effektivt å gi dette med sonde og man unngår at kalven venner seg til noe annet enn kuas spener, men det er svært viktig å passe på at mjølka gis i vom/løpe. En kalv som har fått mjølk i lungene er dødsdømt. Det finnes sonder på markedet som har en så stor diameter at de ikke skal kunne føres ned i luftrøret, men jeg syns det sikreste er å forsikre seg om at sonden går ned riktig vei ved å kontrollere at man kjenner sonden bak luftrøret. Dette anbefaler jeg at man spør sin faste veterinær om å forklare og vise. Miljø i isolerte og kalde fjøs Jeg vil påstå at sjukdom hos kalv, og andre dyr, er avhengig av to ting: Kalvens motstandskraft og smittepresset den utsettes for. En kalv som er raskt tørr og på beina, og får i seg bra med råmjølk har god motstandskraft og tåler mye, men hvis smittepresset er høyt nok blir den sjuk den og. Storfemøkk er full av E. coli, og denne bakterien gir ofte diare eller blodforgiftning hos helt FAKTA: De vanligste sjukdommene hos kjøttfekalver Blodforgiftning kan forårsakes av E. coli og andre bakterier de første dagene kalven lever. Kalven blir fort slapp med feber. Rask dyrlegehjelp er nødvendig for å redde slike kalver L eddbetennelse forårsakes av bakterier som kommer inn gjennom navlen eller sår i huden. Navlebetennelse er mest aktuell de første levedøgn. Kan føre til blodforgiftning og leddbetennelser. Kalver med diare trenger tilførsel av væske og elektrolytter. Dette kan gis med flaske eller sonde til kalver som drikker selv. Kalver som ikke greier å løfte på hodet, eller ikke suger selv, bør få intravenøs væskebehandling av dyrlege. Koksidiose forårsakes av encellede parasitter som kan gi tyntflytende, blodig diare hos kalver som er eldre enn tre uker. Gir ofte store skader på tarmen og langvarig knekk i tilveksten. L uftveisinfeksjoner kan skyldes virus, bakterier eller begge deler kombinert og er vanligst etter avvenning. Mangel på selen og vitamin E er vanligst i innlandet på grunn av lave selennivåer i jordsmonnet. Kan gi svakfødte kalver med dårlig sugerefleks. Eldre kalver kan få muskelstivhet og noen ganger hjerteproblemer. Det er anbefalt å gi mineraltilskudd til dyr som får lite kraftfôr. unge kalver. Derfor er det viktig at det er god hygiene der kua kalver, og at kua har rene spener, slik at kalven ikke får i seg E. coli når den suger. Derfor skal kua kalve enten i en kalvingsbinge som skrapes og strøs jevnlig eller på talle med rikelig med strø. Navleinfeksjoner kan forebygges ved å pensle navlen med jod, det er da nødvendig med konsentrert jodoppløsning (minimum 10 %), jodløsninger laget for bruk som spenespray er ikke sterk nok. Vi har tradisjon for å bygge isolerte fjøs med lav takhøyde her i landet. Isolerte fjøs er lettere å stelle om vinteren: Vannet og møkka fryser ikke, kalven kan ligge en stund før den sleikes tørr uten at den blir nedkjølt, og vi slipper å bruke tjukke klær og hansker. En ulempe med isolerte fjøs med lav takhøyde er at smittepresset blir større, rett og slett fordi det er færre kubikkmeter luft til å fordele det samme antallet bakterier og virus. En annen ulempe er at kondens og fuktproblemer sammen med høy temperatur gir bra vekstvilkår for bakterier. Uisolerte fjøs har det beste miljøet om vinteren. Færre bakterier overlever og ventilasjonen er nesten ubegrensa. Storfe kan fint tåle temperaturer under 20 minusgrader. Kalver tåler også slike temperaturer så lenge den er tørr og får i seg mjølk. Daggamle kalver har en nedre kritisk temperatur på 0 grader, det vil si at ved lavere temperaturer må kalven kompensere for varmetapet med å få i seg mer næring. Kaldtfjøs stiller dessuten høyere krav til tilsyn, en kalv som kommer til når temperaturen er under null må tørkes og komme seg på beina så fort som mulig for at den ikke skal bli nedkjølt. Konsentrert kalvingssesong En konsentrert kalvingssesong bidrar til god kalvehelse. Man kan sette inn større ressurser til tilsyn, fordi kalvingsperioden strekker seg over en begrenset tidsperiode. En annen og like viktig fordel er at det blir mindre mulighet for at smitte får bygge seg opp i miljøet og i dyrematerialet. Voksne kyr skiller ut lite bakterier og virus. Disse vil kalvene møte i starten av kalvingssesongen, men som regel i små doser sånn at de greier å bekjempe dem uten å bli sjuke. Likevel vil de skille ut smitte i en periode før de utvikler motstandskraft, og denne smitten møter yngre kalver som kommer til. Dermed kan bakterier, virus og parasitter formere seg gjennom kalvingssesongen. Hvis den er lang, kan smittepresset bli ganske stort før de siste kalvene kommer til. Mange av dere har sikkert erfart at det går veldig bra i starten av kalvingssesongen, men at det slår ut med hoste eller diaré i slutten av sesongen. Ikke alle har plass til å la alle kuene kalve i løpet av en seksukers periode. Da kan det være en løsning å samle kalvingene i flere puljer for eksempel en høst- og en vårpulje. Andre alternativer kan være å skille kyr med kalver med forskjellig alder i forskjellige grupper. Vi må også hindre at smitten får lov å bygge seg opp i miljøet, det kan vi gjøre ved å rengjøre og strø opp på nytt kalvingsbingene mellom hver kalving. I tallefjøs kan det være nødvendig å fjerne all talla en eller flere ganger i løpet av kalvingssesongen for å unngå at smitte bygger seg opp her. Kalvegjemme Sist men ikke minst må vi huske på å utstyre kalvingsavdelingen vår med et kalvegjemme. Der skal det være tørr og trekkfri liggeplass for alle kalvene. Spesielt i lausdriftfjøs med liggebåser er det viktig at kalvene har en egen plass å ligge, slik at de ikke blir tvunget til å legge seg i møkka i kriker og kroker eller blir skadet mellom ei ammeku og innredning. Hvis kalvene skal gå å legge seg i kalvegjemme må dette være attraktivt for dem, derfor kan det være lurt å sørge for tildeling av kraftfôr og litt tørt grovfôr i kalvegjemmet. TYRmagasinet

8 Helse Beitegang og klauvhelse Daglig mosjon er positivt for fordøyelse, klauvhelse og dyrevelferd. Kyr beveger seg gjerne om de får muligheten og det er ikke uvanlig at de går mange kilometer per dag på beite. Vellykket beiting med de fordeler det gir for dyrevelferden, stiller krav om forebyggende klauvhelse-tiltak både før og etter at dyra slippes ut. Tekst: Åse M. Sogstad, fagspesialist klauvhelse, HT storfe/tine Rådgiving Terje Fjeldaas, førsteamanuensis, Norges veterinærhøgskole Klauvhelsa før beiteslipp Dyras klauvhelse ved beiteslipp er av stor betydning for klauvhelsa på beitet. Dyr med korrekt klauvform med en relativt tykk såle, vil være best egnet til å unngå klauvsjukdom på beitet. For kort klauvlengde gir større risiko for nedslitte såler og infeksjon i klauvene. Klauvlengden henger sammen med hornveksten, slitasjen fra underlaget i bås og gangareal og siste klauvskjæring. Dyr med lange klauver vil også være mer utsatt for halthet fordi slike klauver lettere knekker eller utsettes for feilbelastning. Dyr med dårlig klauvform eller klauvlidelser går mindre, og de tåler ujevne og steinete gangveier og beiter dårligere enn dyr med friske klauver. På fellesbeiter er det viktig at alle be setninger har kjent klauvhelsestatus før beiteslipp. Regelmessig klauvskjæring og registrering i «Helsekort klauv» vil gi god dokumentasjon av klauvhelsa. Dette er spesielt viktig med hensyn til smittsomme klauvlidelser som klauvspalteflegmone og hudbetennelser. I Norge har det, ved sambeiting mellom storfe og sau, blitt påvist smitteoverføring fra sau med ondartet fotråte til storfe. Noen smittede storfe har utviklet mild interdigital dermatitt (hudbetennelse), men den viktigste betydningen av dette er at smittede storfe sannsyn ligvis kan være en smittekilde for friske sauer. Sambeiting av storfe med sau må derfor ikke gjennomføres ved mistanke om fotråte i saueflokken. Generelt om klauvhelse på beite Klauv sjukdommer som hornforråtnelse og hudbetennelser i klauvspalten vil ofte reduseres betydelig i løpet av beitesesongen. Det kan imidlertid oppstå klauvsjukdom og halthet i forbindelse med utelivet. Mye nedbør med fuktige og sølete beiter og gangveier gir oppbløting av hud og horn i klauvregionen og disponerer for flere klauvlidelser. Viktigst av disse er klauvspalteflegmone, en infeksiøs betennelse i klauvspalten med symmetrisk hevelse mot koden, feber og dårlig matlyst. Sår i klauvspalten er vanligvis nødvendig for at sjukdommen skal oppstå. Sår kan oppstå ved at kratt, pukkstein, skarp bark, flis og andre skarpe gjenstander kan skade eller sette seg fast i klauvspalten. Oppbløtt hud blir lettere skadet og er lettere gjennomtrengelig for bakterier. Sjukdommen kan gjerne få et smittsomt forløp og ramme mange dyr i løpet av få dager. Det stilles generelt ikke like store krav til gangveier for kjøttfe som for mjølkeku, i og med at disse ikke går til og fra en melkestall. Men også for kjøttfe kan gangveiene bli svært gjørmete ved mye nedbør hvis de ikke er skikkelig opp arbeidet. På den andre siden kan gangveier med stein/pukk og støpte gangveier forårsake stor slitasje av klauvene og resultere i sårbeinthet og tynne såler med økt risiko for skader i sålen og løsning i den hvite linjen. Forebyggende tiltak rettet mot dyra før beiteslipp Alle faktorer kan ikke nevnes, men det er viktig at dyra har mjuke og komfortable liggeplasser og at golvet i gangarealet helst er ettergivende og holdes mest mulig reint og tørt. I løsdriftfjøs med hele golv bør skrapene kjøres minst hvert 90. minutt. I løsdriftfjøs med spaltegolv kan en reingjøringsrobot være et godt alternativ. Regelmessig klauvkontroll av alle kyr og kviger, med beskjæring til korrekt form, bør gjennomføres minst én gang i året og helst to. Klauvskjæring bør skje seinest to måneder før beiteslipp. Hvis beskjæringen av praktiske grunner må skje seinere, er det særlig viktig at klauvas bæreflate ikke blir for tynn. Hvis sålen svikter for et fast fingertrykk etter avsluttet beskjæring, har den blitt for tynn. For enkelte besetninger og kyr kan det være svært lite horn å fjerne fra bæreflaten. I mange tilfeller bør en bare justere formen på klauvene. Ofte er det tilstrekkelig å fjerne «hornputene» som gjerne dannes i overgangen mellom såle og ballehorn og som gir økt risiko for såleknusning. Forebyggende tiltak på beite før beiteslipp Dårlig drenerte beiteteiger blir ofte svært fuktige, spesielt ved mye nedbør, og drenering av beiteteigene er et viktig forebyggende tiltak mot klauvsjukdom. Myrjord egner seg dårlig til beite og bør om mulig unngås. Enkelte steder har myrer blitt «snudd» slik at man får et toppsjikt av jord og leire over torva. Eventuelt bør man tilby dyra avlastningsarealer som bergknauser, småskog eller annen utmark, hele eller deler av dagen. På dager med regn bør en fôre dyra inne eller på annen egnet plass utendørs som er dekket av tak. Et annet tiltak kan være å slippe dyra på et tørt beite for å herde klauvkapselen, før flytting til våtere beite. Det bør dessuten vurderes å holde dyra inne for å redusere opptråkking på beite og eksponering for søle i spesielt våte perioder. Ellers kan det være et alternativ å la fjøsdøra stå åpen, slik at dyra selv får velge om de vil være inne eller ute. «Pussing» av beitene etter avsluttet beitesesong innebærer at møkka fordeles utover og at gammelt gras og grastuster fjernes, og bidrar til jevn grasvekst slik at dyra benytter hele det tilgjengelige arealet. Forebyggende tiltak på samlingsplassene før beiteslipp Samlingsplasser med lite areal kan gjøres hardere/fastere med enten grus, betong, asfalt, bark eller flis. Først bør toppsjiktet med matjord fjernes. Hvis man velger grus, foretrekkes naturgrus da denne er rundere i formen. Små, skarpe steiner på harde underlag kan tråkkes inn i klauva og må feies bort. Velger man betong eller eventuelt asfalt, bør man forhøre seg med fagpersoner slik at underlaget legges mest mulig hensiktsmessig. Asfalt er noe mjukere enn betong, men den kan bli vel mjuk på varme sommerdager og det er en risiko for at den da tråkkes opp. Asfalt kan dessuten og kanskje i enda sterkere 8 TYRmagasinet

9 Helse Beitende dyr i den svenske skjærgården. Foto: Åse M Sogstad grad enn betong gi for stor slitasje. Støpte underlag må feies regelmessig. Andre oppsamlingsplasser, for eksempel ved drikkekar, grinder og fôringsplasser, kan med fordel også tilrettelegges. Det kan legges 30 cm grus nederst, deretter geotextil med 20 cm flis eller bark øverst. Lagene må pakkes godt. Det bør legges en sone på minimum 3 meter rundt vannkar/fôringsplass. Forebyggende tiltak rettet mot gangveiene/drivgangene før beiteslipp Hvor mye arbeide som bør legges i gangveiene, avhenger av dyretallet og hvor ofte de benyttes. Lokalisering og opparbeiding av gangveier til beitet bør uansett inkluderes i planleggingen av nye fjøs. Det bør dessuten vurderes å lage stier inne på beitet, der dyra ferdes mye. Blaute og leirete gangveier er en risikofaktor for klauvspalteflegmone og er også ugunstig for jurhelsa. Ettergivende og tørt underlag reduserer risikoen for klauvsjukdom. Rydding og eventuelt feiing av gangveiene for kvist og stein er nødvendig for å unngå tråkking av stein inn i klauva. Hvis gangveiene skal benyttes hver dag, er utsjakting, veiduk, subbus og grus nødvendig, som ved annen veibygging. Gangveien bør formes slik at den er høyest på midten, med en helling på 3 6 prosent og med grøfter på hver side og stikkrenner under. Gangveiene bør være minst 2,5 3 meter brede, og skarpe svinger og blindganger må unngås. Gras og toppjord tas vekk når nye gangveier bygges. Grus er det beste bunnlaget og må legges så kompakt som mulig. Toppsjiktet kan bestå av en blanding av grus, sand og leire. En veiduk som geotextil langs kantene i den utgravde sjakten forhindrer jordinnblanding i materialet. Flis og bark er mjukt og fast å gå på og kan også brukes som topplag, men må vedlikeholdes relativt ofte og tåler ikke maskintrafikk. Skarp flis og skarp bark må unngås. Det er uansett viktig at alle lag pakkes godt og veiduk (geotextil) må alltid legges mellom topplag og bunnlag. Hvis det øverste laget av drivgangen skal vedlikeholdes, bør det øverste ødelagte laget fjernes, før det legges nytt. Figur 1 viser et eksempel på god opparbeiding av gangvei. Veien kan også legges uten sand. Alternative topplag er flis, bark eller en blanding av grus, sand og leire. Figur 1. Eksempel på 3-lags gangvei med innhold og tykkelse av de ulike lagene (Illustrasjonen er tatt fra Bete Praktiska lösningar och management, 2008). TYRmagasinet

10 Beite Ku på beite på øya Austbø i Nordland. Foto: Åse M Sogstad Gamle transportbånd er skånsomt og gunstig for klauvene og kan benyttes som underlag i gangveiene. Gummien kan imidlertid bli glatt når den blir fuktig, og kyrne bør derfor ha mulighet til å gå utenom gummiløperen. Et godt alternativ kan være å legge løperen i midten av veien, på det høyeste punktet. Forebyggende tiltak i løpet av utesesongen Valgfrihet for dyra er et viktig stikkord. Døra inn til fjøset bør om mulig stå åpen, spesielt ved ugunstige klimatiske forhold, slik at dyra har muligheten til å gå inn om de ønsker det. Hensynsfull driving av dyra er viktig. Raske vendinger øker risikoen for løsning i den hvite linjen. Man bør alltid drive på de første, høyt rankede kyrne. Bruk av desinfi serende fotbad er vanligvis effektivt for å forebygge infeksjoner i klauvene. Det bør ligge til rette for etablering av fotbad, og hvis klauvspaltefl egmone eller lignende oppstår på fl ere enn to dyr i løpet av kort tid, bør desinfi serende fotbad iverksettes så fort som mulig. Hvis det på bakgrunn av erfaringer fra tidligere år eller av andre grunner, er grunn til å anta at klauvsjukdom vil bli et problem, så bør fotbadet brukes regelmessig hele beiteperioden. Iverksetting av fotbad må gjøres i samarbeid med veterinær. Les mer om fotbad på Hvis halthet og klauvsjukdom oppstår på beitet, må veterinær tilkalles for under - søkelse, og kurative og forebyggende tiltak på besetnings nivå og for enkeltdyr må iverksettes så raskt som mulig. Råd om luftegårder I besetninger uten mulighet for egnet beite GJETEREN AS Strømgjerder og landbruks rekvisita. Norskproduserte gjerdeapparater Fra 1090,- + mva. Batteriapparater i mange forskjellige utgaver. Med og uten solcelle! Priser fra mva. Benytt rabattkode Tyr1 og få fri frakt ut Juni! (Gjelder kun nettbestillinger) Koden benyttes ved utsjekking i nettbutikken. Klippemaskiner fra Hauptner og Tyske AIRcool (Lister). Klippemaskiner fra 1550,- eks.mva. Bånd, stolper, tråd, isolatorer i topp kvalitet og gode priser! 50 L M/flotør 790,- + mva. 988 inkl.mva Drikkekar i mange varianter med og uten flotør. Frostfritt drikkekar med flotør. Trenger ikke strøm! Gjeteren AS, Lyseveien 8,3531 Krokkleiva Se våre internett sider Tlf: Gjeteren AS har forhandlere over store deler av Norge ta kontakt for din nærmeste forhandler! 10 TYRmagasinet

11 Beite til dyra, kan kravet om mosjon ute oppfylles ved at det benyttes luftegård i stedet for beite. Luftegårder har imidlertid ikke den samme gunstige virkningen på klauvhelsa som et stort og godt vedlikeholdt beite vanligvis har, og små luftegårder kan gi økt risiko for klauvproblemer. Ved utegang i luftegård gjelder de samme kravene med hensyn på hvor lenge og i hvilken periode dyrene skal mosjoneres, som ved beitebruk. Luftegården må være egnet med hensyn til både størrelse, underlag og utforming for øvrig. Luftegården kan anlegges med fast underlag eller som en del av terrenget. Sistnevnte er billig og gir stor bevegelsesfrihet, men avhenger av at arealet har god bæreevne og egendrenering. Luftegårder med fast dekke er ofte mindre og krever mer opparbeiding. Underlaget må tilpasses bruk, størrelsen på dyra, dyretetthet og klimatiske forhold. Luftegården bør helst være sørvendt, da det gir raskere opptørring, og den bør være uten spisse hjørner og trange passasjer. I Mattilsynets veileder står det per i dag at arealet ikke bør være mindre enn 8 kvadrat meter per dyr for dyr eldre enn 6 måneder. I forbindelse med revisjon av veilederen diskuteres det om arealet kan reduseres dersom dyra samtidig har tilgang til inneareal. Atkomstveien til luftegården bør være kort og uten ujevne og steinete gangarealer. Ramper og hellinger kan bli glatte og det anbefales trappetrinn ved større høydeforskjeller. Døråpningen bør være slik at to dyr kan passere hverandre (cirka 2,5 meter). Det kan lønne seg å drive sammen dyra 5 10 minutter før de slippes ut, slik at de gjør fra seg mest mulig innendørs og ikke i luftegården. Ekstra utfordringer er knyttet til underlaget i luftegården fordi luftegårder har vesentlig mindre areal enn ordinære beiter. Fjøsdøra bør holdes åpen på dager/i perioder med vanskelige forhold slik at dyra kan velge om de vil være inne eller ute. Underlaget må være tråkkfast, lett å holde reint og tilstrekkelig drenert slik at dyra ikke blir gående i gjørme. Velfungerende rutiner for gjødselhåndtering er nødvendig. Fast dekke i form av asfalt, ru betong eller skarp stein kan være ugunstig for klauvene. Faste dekker bør ha en helning på to prosent ( I luftegårder med fast dekke anbefales dessuten et oppsamlingssystem for gjødsel. Delvis overbygd luftegård reduserer mengden nedbør i luftegården og i gjødsellageret. Spaltegolv er et alternativ, også i luftegården. Positive og negative effekter på klauvene, av dette og heldekkende golv, vil i stor grad være de samme som innendørs. Les mer om dette på cms. Det bør strøs med sand eller grus ved kuldegrader og risiko for glatt golv. Grov flis kan brukes til å drenere underlaget og virker ved at dyra tråkker gjødselen (eller møkka) ned gjennom flislaget slik at overflata holdes tørr ( Et slikt flisunderlag kan fungere tilfredsstillende gjennom to sesonger uten for mye vedlikehold. I spesielt tråkkbelastede områder bør flislaget være centimeter tykt. Flisa kan gjerne være grov (7 12 centimeter lang), men ikke skarp. I slike belastede områder kan også betong, asfalt eller subbus/grus i et centimeter tykt lag benyttes, men harde og grove over flater kan som nevnt være ugunstig for klauvene. TYRmagasinet

12 Helse Biffring en økt eller redusert fare for smitte? At det finnes utbrudd og sykdom også i kjøttfebesetninger er ingen nyhet, selv om kjøttfe er robuste dyr som tåler litt mer enn en melkeku. Men om man driver en Biffring hvor det til stadighet er dyr inn og ut fra gården, hvordan tenker man da i forhold til helse og smitte? Dette hadde jeg lyst til å finne ut litt om, så jeg har avtalte et møte med hun som driver «navet» i landets eneste Biffring. Informasjonsansvarlig TYR Tekst og foto: Astrid Øversveen Turen går til Brandval ved Kongsvinger, og jeg skal besøke Guri Gjølstad Røhnebæk. Litt forsinket parkerer jeg på gårdsplassen, og rusler mot huset. Jeg rekker ikke fram før det kommer en liten hjullaster inn på tunet, døra går opp og Guri roper ut til meg at det er ingen inne, så jeg får snu. Som sagt så gjort! Etter at hun har parkert hjullasteren, tar hun meg med på en runde rundt på gården hun har vokst opp på. Gården er på cirka 900 mål, og i tillegg leier de areal slik at de til sammen har cirka mål. Totalt har hun i gjennomsnitt 330 dyr på fôr gjennom vinteren, fordelt på tre driftsbygninger, og fra ni andre besetninger spredt utover i Glåmdalen og Akershus. Hva er en Biffring? I en Biffring er man avhengig av at en produsent (navet) tar imot alle kalvene fra mordyrbesetninger. Oksekalvene fôres opp til slakt og kvigekalvene insemineres/bedekkes. All omsetning av dyr foregår gjennom kjøp og salg, slik at hver deltager i en Biffring er en økonomisk enhet. Mordyrbesetningen får frigjort plass og kan øke mordyrtallet sitt på de plassene det vanligvis går kviger og okser. Navet som er hos Guri Gjølstad Røhnebæk kan ta imot cirka 300 kalver fra disse beset ningene og kalvene (okse- og kvigekalver) kommer inn første uka i oktober. Ved mottak veies samtlige dyr og eventuelle merknader i forhold til lynne, bein, o.l. noteres. Fra mottak og frem til slakting veies oksekalvene hver 6. uke, mens kvigekalvene veies fram til inseminering/bedekning i april/mai. Kvigene kåres i januar/februar og rangeres seg i mellom. Dette gjør det mulig å sortere ut de beste kvigene til avl videre. Kvigene insemineres etter medlemmenes ønsker, mesteparten er Angus og Limousin, men også kvigebedekkere av Charolais og Simmental. De som ikke tar seg med semin etter to runder bedekkes på naturmåten med okse. Etter bedekning og konstatert drektighet selges disse kvigene tilbake til mordyrbe setningene fra mai til september. Oksene slaktes ut fra februar til juli. Smitte For å unngå mest mulig smitte av hoste, har Biffringen sagt at alle dyr skal være inne i navet innen første uka på oktober. Dette har fungert bra, og man har hatt minimalt med problemer i forbindelse med innsett. Innad i ringen har de ingen helseattester som benyttes, men de har en egenerklæring som alle må undertegne om at dyrene er friske. Skal derimot et dyr selges ut av ringen eller slaktes, bruker de veterinærattest. Da Biffringen ble etablert, ble det inngått en avtale mellom alle besetningene om at man skulle ha minst mulig kontakt med andre besetninger, og så langt har dette fungert bra. Det settes ingen strenge krav om at man ikke kan benytte fellesbeite om som meren, men skal man leie ut en okse for eksempel, bør man tenke seg om. Så langt har dette fungert veldig bra. Men det er jo sånn at om det bryter ut sykdom i en av besetningene, skal det godt gjøres om ikke navet også blir smittet, sier Guri. Da gjelder det å oppdage det så fort som mulig, slik at man ikke sender dyr ut i de andre besetningene før de er blitt friske. Det er derfor utrolig viktig med god kommunikasjon mellom besetningene i Biffringen, sånn at eventuelle utbrudd blir stoppet raskt. Dyrlegen Biffringen har i dag for lite bruk for veterinær til å ha en fast «Biffring-veterinær», og dessuten er det lange avstander mellom de ulike produsentene i ringen. Dette kunne selvfølgelig vært ønskelig sett fra et helsemessig perspektiv, men er per nå ikke praktisk gjennomførbart. Guri har ikke hatt så mye behov for veterinær siden hun startet som nav i Biffringen. Jeg inseminerer selv, så veterinæren er der kun ved avhorning, kalvingsvansker, syke kalver og drektighetsundersøkelser sier Guri. Det jeg savner av og til fra veterinæren er litt mer generell info om helsetilstanden i området. Skulle det bryte ut for eksempel diaré i en besetning, så hadde det vært fint å få vite om det raskt. De gangene veterinæren er på gården fylles det selvfølgelig ut helsekort, og alle helseattester ligger klare. Guri er påpasselig med å sende alle papirer med dyretransporten når dyr skal inn og ut av besetningen hennes. Samtidig registrerer hun så mye som mulig av info inn i de ulike systemene, for da er det enklere å vite hva man bør gjøre og ikke bør gjøre ved en senere anledning. På gården har også veterinær og dyretransportsjåfør egne støvler og dresser hengende ved fjøset, og det er et krav om at de skal bruke dem når de er inne i besetningen. Behandling Senest en uke før levering til navet, lusebehandles og snyltebehandles alle dyr. Det foretas også en lusebehandling når dyra skal ut i de ulike besetningene i ringen. På Gjølstad har de investert i klø-børster inne i bingene hos dyrene, og det har hjulpet 12 TYRmagasinet

13 Helse Biffringen fungerer godt helsemessig når alle besetningene tar forbehold og er forsiktige. Kanskje burde man tenke litt mer forebyggende helse og smitte i kjøttfemiljøet, sier Guri Gjølstad Røhnebæk. I en Biffring er det svært viktig at det ikke kommer inn sykdom. veldig mot lus og pelsmidd. En liten og enkel in ves te ring som har betalt seg godt, nå har de nesten ikke problemer med lus på de dyrene som har tilgang til børste. Klauvskjæring foretas etter behov, og Guri bruker mye tid i fjøset for å sjekke nettopp klauvene. Biff ringen bruker dårlige klauver som ut rangeringskriterium av dyr, sammen med flere andre kriterier. Fordeler Selv om det er en økt smitterisiko å drive en Biffring framfor en vanlig ammekubesetning, så finnes det også fordeler helsemessig. Om man først driver med innkjøpt kalv, er dette en måte å redusere antallet besetninger man henter kalv fra. Slik det er nå henter Gjølstad Gård fra ni andre besetninger, hadde de vært på «det åpne markedet», ville nok dette antallet vært betydelig større. Så Biffringen gjør smitterisikoen større gjennom mange dyr mellom besetninger og ofte, men samtidig mindre fordi man slipper å hente kalv fra så mange ulike besetninger. Hos oss er vi rimelig fornøyde med hvordan ting fungerer i forhold til smittevern og forebyggende tiltak for sykdom. Men jeg tror hele kjøttfemiljøet kunne hatt godt av å tenke litt mer forebyggende helse og smitte, inkludert oss selv, sier Guri. For eksempel kan det være fristende og låne en okse eller leie ut sin egen. Ved kjøp av okse er man opptatt av helseattest. Kanskje har man lett for å glemme at den samme sjukdomrisikoen også finnes ved lån og leie. Jeg kjører hjem etter en fin dag i Brandval, litt klokere både når det gjelder Biffringen og smitterisiko. De fleste har nok dette på stell, men det skader jo ikke å tenke gjennom drifta på gården og gjøre tiltak som reduserer risikoen for sykdom. TYRmagasinet

14 Helse Mineralforsyning hos kjøttfe Tilgang på energi er mest avgrensande for vekst hos storfe, men nok protein, mineral, vitamin og andre næringsstoff er nødvendig for normal vekst og utvikling. HELSETJENESTEN FOR STORFE Tekst: Øystein Havrevoll, spesialrådgivar fôring, Nortura SA Torstein H. Garmo, førsteamanuensis, Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, UMB Får dyra dine nok mineral? Mineralstoffa vert vanlegvis inndelt i mengdemineral og sporstoff alt etter mengda det er behov for i fôret. Nokre mineral er viktige byggesteinar i skjelettet, andre mineral er nødvendig for væskebalansen i kroppen, eller for funksjon av nervar, musklar og i ulike enzym verksame i stoffskiftet hos dyra. Plantene inneheld mineral, og ein allsidig fôrrasjon er med og tryggjer ei god mineralforsyning. Behov for mineral vil variera med produksjon hos dyra, mens behov for tilskot vil variera både med behov hos dyra og naturleg innhald i fôr eller beite. Målet med denne artikkelen er at ammekuprodusenten skal få noko meir kunnskap om korleis mineralstoffa fungerer i dyret, næringsbehov til ulike produksjonar og litt om mineralinnhald i grovfôr frå eng og beite. Med dette som bakgrunn kan ein lettare vurdera praktiske rasjonar og fokusera på tilskot når det er nødvendig. Behov for mineral Husdyr har behov for minst 15 ulike mineral for å produsera og å oppretthalda god helse. Ei lang rekkje vitskapeleg forsøk har gitt grunnlag for mineralnormer eller mineralbehov til dyra. I tillegg til fysiologisk norm, brukar ein nedre grenseverdiar når mangel kan oppstå, eller øvre grenseverdiar for giftverknad av for mykje mineral. Nokre mineral samverkar med kvarandre. For eksempel kan for mykje kalium redusera opptak og utnytting av magnesium og kalsium. Vidare kan enkelte mineral binda seg til andre næringsstoff og bli mindre tilgjengeleg i fordøyelsekanalen. Både for lite og for mykje mineral er skadeleg. Behov for mineral kan gis opp i gram (g) eller milligram (mg) per dag per dyr eller som innhald i totalrasjonen. For å samanlikna ulike produksjonar og rasjonar, oppgir me her innhald i g eller mg per kg tørrstoff. Mengde- eller makromineral er kalsium (Ca), forsfor (P), magnesium (Mg), natrium (Na) kalium (K), svovel (S) og klor (Cl). Bokstavar i parentes er kjemisk teikn som blir brukt over heile verda. Behov for nokre makromineral er vist i Tabell 1. Kalsium og fosfor er dei minerala det er mest av i kroppen. Omtrent 99 % av kalsium fi nst i beinbygning og tenner, men mineralet er også viktig for funksjon av nervar og musklar. Ved vekst av beinvev verkar kalsium saman med fosfor og ein bør vurdera behovet for desse to minerala i samanheng. Vitamin D er viktig for absorpsjon og utnytting av desse minerala. I kroppen utgjer forholdet mellom kalsium og fosfor 1,7 1,9. Dyra kan godt tola meir kalsium i høve til fosfor, men det er verre med for lite kalsium. I praktiske fôrrasjonar bør mengdeforholdet Ca:P vera opp mot 2:1. For lite kalsium, fosfor eller D-vitamin kan lett seinka tilveksten eller føra til svake bein. 14 TYRmagasinet

15 Helse Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 g/dag Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 Dyr i vekst kg levande vekt Tilvekst 700 g/dag Tilvekst 1400 Ammeku Vedlikehald Drektig ku 1 0 mnd. før kalving Ammeku (10 l mjølk/dag) Ca P Mg Na 5,5 6,0 9,0 10,0 5,5 6,5 8,0 9,5 5,0 5,5 7,5 8,0 3,5 4,0 3,6 4,2 6,0 7,0 3,5 4,0 5,5 6,0 3,2 3,8 4,5 5,0 3,5 3,8 4,5 5,0 2,2 2,7 2,3 2,8 3,6 4,0 1,2 1,5 1,4 1,8 1,2 1,5 1,4 1,8 1,1 1,7 1,3 1,8 1,6 1,8 1,6 1,8 2,0 2,5 Tabell 1. Behov for mineral i g/kg tørrstoff i totalrasjonen (INRA/Frankrike, 2007; Landsudvalget for Kvæg/Danmark, 1999; NJF/Nordisk arbeidsgruppe, 1975). 1,2 1,6 1,5 1,8 1,2 1,6 1,5 1,8 1,2 1,6 1,5 1,8 0,8 1,2 1,5 1,8 1,8 2,2 Minimum Behov Forgiftning Kopar Molybden 0,1 0,1 0,5 3 Jern Mangan Sink Jod 0,15 0,3 8 Selen 0,1 0,1 0,5 Kobolt 0,07 0,1 10 Tabell 2. Behov for mikromineral til storfe i mg/ kg tørrstoff i rasjonen med grense for mangel og forgiftnings-symptom (INRA/Frankrike, 2007; Landsudvalget for Kvæg/Danmark, 1999, NJF/ Nordisk arbeidsgruppe, 1975). Fosfor er også viktig for utvikling av den mikrobielle populasjonen i formagane til drøvtyggaren. Magnesium har til dels same funksjon som kalsium. Det er ein viktig del av knoklane, men det er også nødvendig for normal nerve- og muskelfuksjon og for at enzym i kroppen skal vera aktive. Magnesium-mangel er direkte knytt til nivået i fôret. Mangel eller ubalanse av magnesium kan gi muskelkramper. Kronisk mangel kan gi vantrivnad på dyra og dårleg matlyst. Høgt kalium-nivå, lågt mengdeforhold Na:K og høgt nitrogen-nivå i fôret reduserer opptak av magnesium. Natrium finn ein særleg i kroppsvæsker, nervar og knoklar. Det er spesielt viktig for å halda oppe væskebalansen i kroppen, og mangel kan gi uttørking av dyra. Nok natrium i fôrrasjonen verkar appetittvekkande og stimulerer fôropptaket. Natrium er eit mineral det fort blir mangel på sidan grovfôr og beite har lågt innhald i forhold til behovet hos dyra. Kalium er viktig for å halda oppe væskebalansen inne i cella og for å overføra nerveimpulsar saman med natrium i tillegg til å vera ein viktig komponent i enzymsystem. Høge kaliumverdiar i fôr eller beitegrøde kan ein lett få ved sterk husdyrgjødsling. Mykje kalium i rasjonen kan som tidlegare nemnt redusera opptak av magnesium og kalsium. Saman med høge PBV-verdiar kan det gi rask passasjehastighet og blaut gjødsel. Til vanleg er det nok kalium i rasjonen både på inne fôring og på beite. Behovet er 5 8 g per kg tørrstoff. Svovel går inn i strukturelle vev i organi smen slik som musklar, bindevev, brusk og knoklar, og det er ein del av alle enzym. Mangel på dei svovelhaldige aminosyrene metionin og cystin vil ha alvorlege konse kvensar for mange livsytringar og produksjonsforhold m.a. pelskvalitet. Svovel er eit av makrominerala det kan bli for lite av i gras baserte fôrrasjonar (inkl. beite), då innhaldet kan vera lågare enn 2 g per kg tørrstoff, som er behovet i fôrrasjonen. Dessutan må ein sjå behovet for svovel (S) i høve til nitrogen (N) i rasjonen, slik at forholdet N:S bør vera lågare enn 13:1 av omsyn til mikroorganismanes forsyning med svovel til aminosyre-syntese i vomma. Mikromineral eller sporstoff er i tal langt fleire enn makromineral. Dei viktigaste i fôringssamanheng er jern (Fe), kopar (Cu), kobolt (Co), jod (I), mangan (Mn), sink (Zn), molybden (Mo) og selen (Se). Mangel på sporstoff kan føra til redusert appetitt, nedsett vekst, stygt hårlag eller generelt dårleg trivnad med redusert immunitet. Overskot av mineral kan hopa seg opp i organismen og gi forgiftnings-symptom. Kopar har trong grense mellom mangel og forgiftning, spesielt hos sau. Det same har selen som er svært giftig i for store konsentrasjonar. Kopar-opptak hos drøvtyggarar blir hemma av mykje molybden og svovel i rasjonen. Forhold Cu:Mo mindre enn 2 i fôret gir risiko for koparmangel. Mangel kan gi utslag i avfarging av hårlaget, diaré, svak tilvekst, redusert fruktbarhet og mindre yting. Selen samvirkar med vitamin E og vernar cellemembranar mot oksydasjon (nedbryting). Det er lite selen i norsk jordsmonn og planter. I tillegg er det nesten ikkje vitamin E i halm. Beitegrøde har normalt bra med E-vitamin. Mangel på selen og E-vitamin kan gi ernæringsbetinga muskeldegenerasjon som ikkje er uvanleg på kalvar og ungdyr av kjøttfe i Norge. Jod-mangel er eit typisk innlandsproblem. Raps og liknande planter som inneheld jodbindande stoff kan såleis bidra til mangel på jod. Mangel kan føra til struma (forstørra skjoldbrukskjertel), redusert fruktbarhet og gi svakfødte eller daudfødte kalvar. Jod-tilskot er nødvendig i store deler av landet. Behovet for mikromineral og nivå av desse der det kan bli forgiftning er vist i Tabell 2. Mineralinnhald i grovfôr og beite Innhald av mineral i plantene vil m.a. variera med tilgangen på mineral i jorda, ph i jordsmonnet, gjødsling, klima og utviklingsteg hos plantene. For eksempel vil lite selen i jorda, slik det er i her i landet, gi lite selen i plantene. Blad har oftast høgare innhald av mineral enn stenglar. Unge grasplanter har difor høgare innhald enn eldre planter etter skyting og fram til blomstring. Avlinga frå håslåtten er meir bladrik enn førsteslåtten. Eldre eng med meir bladrike grasartar og høgt innslag av urter er meir mineralrik enn timoteieng. Kløver har til dømes 2 3 gonger meir kalsium og magnesium enn timotei. Tilførsel av næring til plantene skal dekka behovet til plantene for å få ei normal og god avling, medan behovet til dyra kan dekkast dels via plantene og dels via ekstra tilskot i ulike former. Natrium, fosfor, magnesium, selen og kopar finst i planter frå eng og beite i eit slikt nivå at det ofte blir for lite for dyra under norske forhold. Nokre av desse elementa har spesifikk funksjon hos vom-mikrobar eller i dyra men ikkje tilsvarande i plantene. Dette gjeld for t.d. natrium, jod, selen og kobolt. Belgvekster som kløver, der bakteriar lever i symbiose med plantene og bitt nitrogen frå lufta, treng kobolt. Korleis mineralinnhaldet kan variere med ulike planteartar og haustedato (utviklingssteg) hausta frå fulldyrka og gjødsla eng er vist i Tabell 3. Det var ein tendens til noko høgare innhald av kalsium, fosfor og magnesium i engsvingel enn i timotei. Raudkløver hadde eit mykje høgare innhald av kalsium (2 4 gonger) og magnesium (2 3gonger) enn gras i dette materialet. Utsett haustetid reduserer makromineralinnhald i plantene, særleg kalsium, fosfor og kalium. TYRmagasinet

16 Helse Vekst Dato Ca P Mg K Na Timotei 29. mai 3,3 2,8 1,2 22,8 0,33 Timotei 06. juni 3,0 2,4 0,9 22,0 0,42 Timotei 12. juni 2,4 2,1 0,8 17,8 0,30 Engsvingel 29. mai 4,5 3,2 1,9 23,7 0,24 Engsvingel 06. juni 4,3 2,8 1,4 27,7 0,26 Engsvingel 12. juni 3,6 2,3 1,3 15,2 0,48 Raudkløver 29. mai 11,2 3,0 2,9 30,8 0,38 Raudkløver 06. juni 13,4 2,4 2,9 31,5 0,53 Raudkløver 12. juni 10,3 2,4 2,6 36,3 0,35 Utviklingsstadium timotei: 29. mai: Stengelstrekningsstadiet; 12. juni: Skytingsstadiet Tabell 3. Mineralinnhald (g/kg tørrstoff) i artsreine prøver av timotei, engsvingel, og raudkløver i førsteslått eng på Ås frå prosjektet «Meir og betre grovfôr» (Garmo m.fl. Rapport grashaustinga 2006). Figur 1 og 2 viser døme på innhaldet av mineral (i desse tilfella kalsium) kan variere svært mykje innan og mellom plantegrupper og plante artar gjennom beitesesongen på utmarksbeite. Figur 1. Variasjon i kalsiuminnhaldet (g/kg tørrstoff; middelverdi og lågaste og høgste verdi i beitesesongen) i ulike typar beitegrøde i fjellet; Jotunheimen, moh. (Garmo 1986). Surfôr-prøve Ca P Mg K Na Surfôr, ensilert i silo (897 prøver) 4,5 2,6 1,7 21,8 1,27 Surfôr, ensilert i rundballar (383 prøver) 4,8 2,8 1,9 24,8 1,12 Tabell 4. Mineralinnhald (g/kg tørrstoff) i prøver av surfôr frå silo og rundballe-surfôr i middel for åra i prøver frå heile landet (Tine Rådgiving). Gjennom TINE sitt rådgjevingsapparat er det innsendt grovfôrprøver til mineralanalyser. I middel var det liten skilnad mellom vanleg surfôr (silo) og surfôr ensilert i rundballar (Tabell 4). Desse tala gjev eit godt bilde av kva nivå makrominerala for innhausta grasdominert grovfôr har her i landet, men bak middeltala vil det vera store variasjonar alt etter plantesamansetnad, gjødsling og jordsmonn på prøvestadene. Mest kalsium i grovfôr og mest fosfor i korn og frø Grovfôr er relativ rik på kalsium, men innhaldet av fosfor er relativt lågt i mest alt grovfôr særleg når det er hausta på eit seint utviklingssteg. Innhaldet av fosfor er mykje høgare i korn og frø spesielt av belgvekster og oljevekster. I følgje «Fortabell 2008» ( fortabellen) har halm 4,1 g kalsium og berre 0,9 g fosfor per kg tørrstoff. I bygg er det 0,5 g Ca og 4,0 g P per kg tørrstoff, medan det i havre er tilsvarande tal 0,9 og 3,8. Kraftfôrblandingar inneheld om lag dobbelt så mykje kalsium, fosfor, magnesium og natrium som middels godt grovfôr. Til dels har dette å gjera med tilsetting av ulike mineralkomponentar. Mangel på mikromineral i grovfôr og beite er ikkje uvanleg Gransking over mikromineralinnhald i beitegrøde frå ulike stader i landet (middeltal for heile landet, sjå Tabell 5) vart følgt opp med leverprøver frå ammekyr som hadde gått på desse beita. Resultata viser at mange område hadde lågt innhald av både kopar og selen (30 % av leverprøvene var under risikogrense for kopar og tilsvarande 50 % for selen). Tilskot av slikkestein/mineralnæring hadde positiv effekt med omsyn til mikromineral-nivået i leverpøvene. Granskinga viste at det framleis er eit betydeleg forbetringspotensiale i sporelementforsyninga til kjøttfe (ammeku) på beite her i landet. Ulike urter kan utgjera ein ikkje liten andel av fôropptaket hos sau og storfe på utmarksbeite. Mineralinnhaldet i urter går mindre ned ut over beitesesongen enn gras. I urter er det også mykje kalsium og magnesium og meir kopar og jern enn i gras. Lauv frå tre og busker er rik på sink og kobolt, slik det går fram av Tabell 5. Storfe kan dessutan beite mykje halvgras (siv, storr) på myr og myrlende gjennom sommaren. Samanlikna med gras (smyle) i utmark har halvgras høgare innhald av svovel, kalsium, kopar og selen. Plantegruppe Cu Mo Cu/Mo Fe Mn Zn Se Co Innmarksbeite 7,4 2, ,04 0,14 Utmarksbeite 6,2 1, ,04 0,26 Gras 4,3 0, ,02 0,08 Lauv (Vier) 5,6 0, ,03 1,62 Urt (Gullris) 7,8 0, ,02 0,14 Figur 2. Kalsiuminnhald (g/kg tørrstoff) i ulike planter frå skogsbeite til ulik tidspunkt i beitesesongen; Ski, Akershus, moh. (Garmo 2005). Tabell 5. Innhald av ulike mikromineral (mg/kg tørrvekt) i plantemateriale (blanding av gras, urter o.a.) frå innmarksbeite og utmarksbeite til kjøttfe i 2007 og gras (smyle o.a.), lauv (vier) og urt (gullris) frå sauebeite i 2006 (Sivertsen m.fl. Husdyrforsøksmøtet 2009). 16 TYRmagasinet

17 Helse Bruk av mineraltilskot Ved fôrplanlegging bør ein først bestemma seg for produksjonsnivå som mjølkeavdrått, tilvekst og slaktealder. Når rasjonen er balansert med omsyn til energi og protein, bør ein deretter vurdera tilgang på mineral i rasjonen. Ekstra tilskot må vurderast ut frå innhald i fôret og behovet hos dyra. Dersom ein har svak tilvekst, utrivelege dyr eller problem med låg fruktbarhet sjølv om fôrtilgangen er god, bør ein vurdera å ta analyse av mineralinnhaldet i fôret, sjå: ( eller ( Dårleg appetitt på elles godt grovfôr er også eit signal om at noko stoff kan mangla i rasjonen. Tilskot av mineral kan gis i form av tilsett mineral i kraftfôr eller som spesialblanding gitt saman med kraftfôr, strøydd opp på surfôr eller gitt direkte i fôrkrubba. Til bruk på beite blir det selt enkle automatar som let dyra få fri tilgang på mineralblanding. At mineralblandinga er smakleg nok og fôringsmåten er slik at dyra verkeleg får i seg dei daglege tildelte mengdene, er svært viktig. Tilgang på salt i slike blandingar skal regulera opptaket av mineral. I slike situasjonar er det verken ønskeleg eller nødvendig å gi saltsteinar. Når ein ikkje gir mineraltilskot elles, bør storfe ha tilgang til saltstein tilsett sporstoff på beite også i utmark. Det finst også på marknaden langtidsverkande tablettar eller bolus som ein kan få lagt inn i vomma på eldre ungdyr og vaksne storfe. Desse vombolusane kan innehalda enkelte mineral eller grupper av mineral som blir frigitt litt om litt i vomma på dyra. På dette området må ein rådføra seg med lokal veterinær både for å leggja inn bolus og vurdera effekten av slike tilskot. Både Felleskjøpet, Norgesfôr, Fiskå Mølle og lokale kraftfôrleverandørar har alle tilbod om mineralblandingar eller kombinert mineral- og vitaminblandingar. Det er også nokre spesialfirma som leverer mineralnæring. God informasjon om mineraltilskot til husdyr ligg på heimesida til Normin AS ( Ta gjerne kontakt med din forhandlar og drøft både kva type tilskot, dosering og fôringsmåte du bør bruka under produksjonsforholda dine. Ver varsam med å bruka meir mineral enn tilrådd dosering, men sørg heller for at alle dyra får i seg den tildelte mengda. Ekstra tilskot må vurderast ut frå innhald i fôret og behovet hos dyra. 30 år Det er i 2012 siden det første Hereford avlsdyr ble levert fra Skjatvet Victor av Skjatvet og Benjamin av Skjatvet er blant årets tre eliteokser av Hereford. Vi har siden 1982 solgt 614 avlsdyr, hvorav 265 avlsokser. Vi har mange lovende okser for salg også i år. La din besetning få nytte av vår avlserfaring. Skjatvet Gård United 1 av Skjatvet (far til Benjamin av Skjatvet) Hølandsveien GAN skjatvet@online.no Mobil TYRmagasinet

18 Helse Helseregistreringer i Storfekjøtt I fjor rapporterte hvert 10. medlem i Storfekjøttkontrollen helsehendelser i flokken sin. 90 % rapporterte ikke noe. Er norske ammekyr faktisk så friske? Tekst: Ola Nafstad, Marit Lystad, Animalia Foto: Grethe Ringdal, Animalia Andelen av norske ammekyr som er registrert i Storfekjøttkontrollen er nå over 75 %. Dette gjør at vi etterhvert har mulighet til å kunne gi en god beskrivelse av norsk ammekuproduksjon ved å studere disse dataene. Men, helsedata mangler vi dessverre. I flere år har andel besetninger som har rapportert helsedata til Storfekjøttkontrollen holdt seg stabilt rundt 10 %. Det er mye mer som er registrert på helsekortene rundt omkring i fjøsene, men disse dataene når ikke databasen per i dag. Helsekort Alle produsenter er pålagt å føre oversikt over sjukdom og behandling av dyr som til enhver tid er på driftsenheten, inkludert forebyggende behandlinger og egenbehandlinger. Helsekortene skal oppbevares i minimum 10 år og kunne fremvises for Mattilsynet på anmodning. Helsekortene inneholder viktig info som ikke må forbli bare på helsekortet! Vi vil på det sterkeste oppfordre alle medlemmer til å registrere helseopplysningene også i Storfekjøttkontrollen. Når du får samlet all info om dyrene i ett system vil dette gi bedre oversikt, synliggjøre viktig info for ut velgelse av avlsdyr og ikke minst kunne synliggjøre eventuelle besetningsproblemer. Helsekortdata gir veterinæren viktig informasjon om enkeltdyret og om besetningens helsestatus. Dette er viktig for å kunne gi riktige råd og sette inn rette tiltak. Når helsedata blir samlet på denne måten kan de nyttes til forskning og av Helsetjenesten for Storfe, som igjen an vender kunnskapen til praktiske råd til bonden. Dyrehelseportalen en ny kilde til viktige helsedata 26. januar i år åpnet nettsida portalen.no. Her kan veterinærer registrere behandlinger de har utført rundt om på norske gårder. Bakgrunnen for at nettsida er utviklet er VetReg-forskriften. Forskriften krever at all medisinbruk til matproduserende dyr rapporteres til Mattilsynet. Dyrehelse portalens viktigste funksjon nå i starten er å sørge for dette. 1. januar i år satte Mattil synet makt bak kravet rundt veterinærs meldeplikt. Mattilsynet har allerede varslet tilsynskampanjer rundt journalføring, rapportering og medisinbruk. Totalt er det rundt 1500 veterinærer som i løpet av ett år har produksjonsdyrpraksis her i landet. Mellom 500 og 600 av disse antas å ha dette som viktigste arbeidsområde og står trolig for 80 % av den utførte produksjonsdyrpraksisen. Mange av disse veterinærene har et eget fagsystem for journalføring m.m. Rapportering til Dyrehelseportalen fra det mest brukte fagsystemet for veterinærer i produksjonsdyrpraksis, ProfVet Practice, ble lansert 28. mars og utgjorde i mai 55 % av de innkomne dataene. Rapportering via Dyrehelseportalens nettside er et tilbud til veterinærer som ikke har fagsystem med automatisk vidererapportering. Tabell 1 gir en oppsummering av antall besøk som har blitt registrert i Dyrehelseportalen fra oppstarten i januar fram til utgangen av mai. Vi ser en klar økning i antall veterinærer og besøk måned for måned og håper trenden fortsetter etter mer aktiv markedsføring den kommende tiden. Matkjedeinformasjon et viktig bidrag fra Dyrehelseportalen Innføringen av EUs hygienepakke som norsk forskrift fra 1. mars 2010 skaper, blant mye annet, helt nye krav til åpenhet gjennom produksjonskjeden. Kravene til matkjedeinformasjon som følger av hygienepakka er listet opp i faktaboksen. I dag imøtekommer ikke norsk kjøttbransje disse kravene, selv om det er kommet opp papirbaserte systemer som Mattilsynet midlertidig aksepterer. Eneste mulighet for å imøtekomme kravene og motta opplysningene på en måte som gjør at de faktisk kan brukes meningsfylt, er å få etablert gode elektroniske systemer. Derfor har kjøttbransjen gått i spissen for å realisere Dyrehelseportalen. Som det framgår av faktaboksen, vil ikke alle krav til matkjedeinformasjon automatisk bli ivaretatt av portalen, men den vil gi et helt nytt grep om de mest essensielle; helse og medisinbruk. Etter hvert som veterinærene får gode rapporteringsvaner, vil data fra Dyrehelseportalen være den viktigste kilden til informasjon om dyrets og besetningens helse for slakterier og lokal kjøttkontroll. Husdyrkontrollene flere helseopplysninger Et av målene med Dyrehelseportalen er å få mer og bedre helseinformasjon ut til de ulike husdyrkontrollene. Kukontrollen har en god tradisjon for rapportering av helsedata fra produsent, særlig for mjølkekyrne, men i de øvrige kontrollene har tradisjonen for å rapportere helseopplysninger vært liten. Vi håper derfor at det vil komme inn vesentlig mer informasjon, og vesentlig raskere, når informasjonen går automatisk fra praktiserende veterinær direkte til husdyrkontrollene. Vi går altså fra å ha en kilde til disse dataene (produsenten) til å få to kilder (produsent og veterinær). Overføring av data fra Dyrehelseportalen til husdyrkontroller er i dag på plass for Kukontrollen, mens Storfekjøttkontrollen, Sauekontrollen og Ingris vil fases inn etter hvert. Når data kommer inn til Storfekjøttkontrollen vil det informeres om dette i Storfekjøttkontrollen Web. Det er viktig å sjekke med veterinær om de rapporterer behandlingene i Dyrehelseportalen eller ei. Gjør de ikke det, er Måned Besøk Alle dyr Storfe Sau Gris Geit Hest Medisiner Veterinærer Januar Februar Mars April Mai Tabell 1: Helsedata (antall) innrapportert til Dyrehelseportalen januar mai TYRmagasinet

19 Helse kontrollen hva forteller de oss? Er norske ammekyr faktisk så friske? Figur 1: Rapporterte sjukdommer og veterinærbehandlinger. Kun sjukdommer som utgjør mer enn 1,5 % av totalen vises i fi guren. De resterende sjukdommene er samlet i kategorien Andre (20 %). det viktig at du som produsent da registrerer dette selv i Storfekjøttkontrollen. Det er også viktig at du rapporterer egenbehandlinger. Som vi ser av tabell 1 er det et betydelig antall besøk som allerede blir registrert i Dyrehelseportalen. Med i overkant av registeringer på storfe bare i mai måned, har vi et håp om at en del av disse dataene også er behandling av kjøttfe. Dette er data som vil overføres til, og utnyttes av, produsent og rådgivere i Storfekjøttkontrollen. Figur 1 viser helsedata som ble rapportert i Storfekjøttkontrollen i I hele 2011 rapporterte 265 (10 %) av besetningene i Storfekjøttkontrollen til sammen sjukdommer og forebyggende behandlinger. Det er sannsynlig at en stor del av registreringene med kodene «266 Parasittære sjukdommer» og «283 Lus» er feilregistrert og i virkeligheten er forebyggende behandlinger, men forutsatt at produsentene som registrerer helseopplysninger faktisk registrerer alle helse hendelser, gir dette er bilde av de hyppigste sjukdommene. Figur 2 viser fordelingen av forebyggende behandlinger. Tror vi på dette bildet? Vi mener å se en klar underrapportering. Ser man f.eks. på andel nødslakt av Ung ku og Ku, som i 2011 låg på hhv. 5,4 og 7,5 %, burde vi forvente i overkant av 500 rapporteringer av sjukdomskoder som logisk kan resultere i nødslakt (fødselsvansker, børframfall, brudd m.m). Summerer vi disse for 2011 får vi rundt 100 tilfeller, en mulig underrapportering på 80 %. Den systematiske innsamlingen av helsehendelser og medisinbruk som Dyrehelseportalen vil sikre, vil gi en helt annen oversikt over utviklingen av norsk husdyrhelse enn før. I en tid med store endringer både i husdyrbruket, forvaltingen av husdyrsjukdommer og trusselbildet for husdyrsykdommer, har dette stor verdi og må brukes som et effektivt verktøy for å bevare den gode norske dyrehelsa. Vi gjentar vårt spørsmål; «Er norske ammekyr faktisk så friske»? Det vet vi ikke. La oss ta en revurdering etter 2012, med ytterligere rapportering fra Dyrehelseportalen. Vi har tro på at norske ammekyr i stor grad er friske, men har også det håp for fremtiden at vi ser en stor økning i antall sjuke ammekyr i Storfekjøttkontrollen! Alle produsenter er pålagt å føre oversikt over sjukdom og behandling av dyr som til enhver tid er på driftsenheten, inkludert forebyggende behandlinger og egenbehandlinger. TYRmagasinet

20 Helse Livdyrsalg av storfe har et langt mindre omfang i landet vårt enn i deler av verden med mer industria lisert husdyrbruk. Men omsetningen øker også hos oss med utviklingen av mer spesia liserte produksjons former. Stasjonsveterinær GENO Tekst: Eiliv Kummen Helsemessige forhold å ta hensyn livdyrsalg av storfe for kjøttproduk Livdyrsalget øker De siste 10 årene har vi fått mange fjøs for mjølkeproduksjon med mjølkekyr. Mange finner ut at mjølka betaler seg best, og kjøttproduksjonen på oksene settes bort til andre. Antallet ammekyr øker hvert år. Oksekalvene fra denne produksjonen omsettes også som livdyr. Begge kalvene er 125 dager gamle. Uheldig struktur Omsetningen av kalver har en uheldig struktur hos oss ved at få dyr fra mange produsenter blandes sammen. Det er ofte store forskjeller i helsesituasjonen i de forskjellige besetningene. Vekst og ernæringsstatus varierer også. Når dyrene kommer til kjøperbesetningen går det lang tid før mikrofloraen rundt dem finner balansen. Immunsystemet i kalvene arbeider på høygir for å stå imot ulike smittestoffer. Samtidig har de et ekstra stress ved å finne sin plass i flokken. Det finnes tiltak for å avhjelpe dette. Kompenserende tiltak Både omsetningsledd og kjøpere bør prøve å planlegge en flyt i omsetningen av kalver, slik at vi blander fra færrest mulige besetninger. Aldersspredningen bør være så liten som mulig i oppforingsgruppene. Alle livdyr bør følges av en helseattest. Helse tjenesten for storfe har utarbeidet «Attest ved omsetning av storfe». Dette skjemaet kan bestilles hos helsetjenesten eller lastes ned fra nettsiden deres. I framtida vil det også bli muligheter for å hente ned opplysninger om besetningen og individet fra sentrale databaser, slik at mye av informasjonen kommer inn i skjemaet automatisk. Attesten fungerer både som egenerklæring og eventuell veterinærattest. Kjøp av livdyr bør helst foregå fra besetninger på samme eller bedre helsenivå. Skånsom innslusing I store besetninger med jevnlig tilførsel av nye dyr er vi avhengige av mottaksavdelinger skilt fra resten av besetningen. Kalvene bør her ha et optimalt klima, det beste grovfôret og jevnlig tilsyn. Dyrene skal stå 3 4 uker i mottaksavdelingen før de flyttes inn til de andre. Før ny pulje kjøpes inn skal mottaks avdelingen vaskes og gis et døgn til opptørking med tilstrekkelig varme. Dersom det har vært spesielle sjukdomsproblemer, anbefales også desinfeksjon. Oppdrettsvilkårene varierer Vi erfarer at det er store forskjeller på hvordan vi fôrer kalvene fra fødselen av og framover de første månedene. Ved mottak av oksekalver på testingsstasjonen til Geno kan startvekta ved 150 dagers alder variere fra 115 kg til 250 kg. De minste kalvene er ofte små av vekst og dårlig muskelsatte. Denne variasjonen kan ikke forklares med genetisk variasjon. De fleste har heller ingen informasjoner om sjukdomsperiode. Det er antagelig en betydelig underfôring av mange kalver. Dette prøver vi nå å rette på i veiledningen ved å anbefale 8 9 liter melk pr. dag fordelt på minst tre måltider i ukene med melkefôring. Det betaler seg også å få kalvene tidlig i gang på kraftfôr. Grovfôret må være av god kvalitet og inneholde noe struktur. Gode hygienerutiner betaler seg i melketilførsel og fôrkrybber. Kjøpere av kalver bør stille krav til standard på dyrene. 20 TYRmagasinet