La oss leve livet sammen!

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "La oss leve livet sammen!"

Transkript

1 POSITIV Nr Kr. 39,-. Åge Sten Nilsen: La oss leve livet sammen! Vær forsiktig med Viagra RETURUKE 46 1 INTERPRESS NORGE Oppdages for sent! Ta ikke hivtest på nettet Si det, eller ikke si det? positiv NR

2 CARING FOR BODY AND MIND 43-KAL-MAR-11-THAU

3 SLØYFA «Den røde sløyfa er det internasjonale symbol for hiv/ aids problematikken. Den symboliserer støtte til de som lever med hiv/aids og folkene rundt dem, et ønske om mer informasjon og opplæring til mennesker som ennå ikke er smittet, håpet om å finne effektive behandlingsmetoder, kurer eller vaksine mot hiv/aids, og medfølelse for de som har mista venner eller familie pga aids. Alle kan gå med sløyfa. Den betyr ikke at du er homofil eller har sykdommen, slik mange tror. Er det noen som tilbyr deg en slik sløyfe, bør du ta den i mot i respekt for aidsrammede!» Cathrine (17) særoppgave om hiv og aids 4 innhold: UNNGÅ VIAGRA Farmasøyt Merete Klausen advarer hivpositive som er under medisinsk behandling mot flere naturpreparater og kosttilskudd. Potensmidler som inneholder viagra skal man også være forsiktig med. SI DET ELLER IKKE SI DET Åpenhet er et godt våpen for å bekjempe fordommer og diskriminering. Men det er stadig færre som er åpne om sin hivstatus i det offentlige rom. Men finnes det flere måter å være åpen på uten å være en offentlig figur? kommer sent til behandling Så mange som sju av ti hivpositive i Sverige diagnostiseres med hiv først etter at de burde ha begynt med behandling eller sågar etter at de har utviklet aids, viser en undersøkelse. kjøp ikke hivtest på nettet Hivtester bør foretas av kyndig helsepersonell og er ikke noe man bør drive med på kjøkkenbordet. Hurtigtester kjøpt på nettet bør man holde seg unna. Få Dekket Tannlegeutgifter Tannlegebehandling som er infeksjonsforebyggende vil hivpositive få dekket av det offentlige. Les juristspalten denne måneden. POSITIV UTGIVER: HivNorge Christian Krohgs gate Oslo Ansvarlig redaktør Evy-Aina Røe Redaksjon/layout: Arne Walderhaug ETTERLYSER KRAFTTAK Høye smittetall og diskriminering av hivpositive må møtes med forsterket innsats, fastslår LLH-leder Bård Nylund (t.h.), som ser på HivNorge som en naturlig samarbeidspartner i arbeidet med å bekjempe diskriminering og utestegning av hivpositive. Bidragsytere Evy-Aina Røe Olav André Manum Moira Eknes Arne Walderhaug Frank O. Pettersen 24 Ragnar Kværness Reidun Lauvstad Trykk Merkur Trykk A/S, Oslo ISSN LEVE LIVET Artisten Åge Sten Nilsen mener artister har et ansvar for å bidra til at det blir bedre og nevner Elton John som et eksempel. Vi må vise at hiv angår og kan ramme alle, sier han, og mener livet er for kort til at vi skal legge begrensninger på hverandre og hverandres livsutfoldelse. FORMIGIVING: Concorde as 26 positiv NR

4 AKTUELT Farmasøyt Merete Klausen advarer hivpositive som er under medisinsk behandling mot flere naturpreparater og kosttilskudd. Potensmidlet Viagra skal ikke kombineres med enkelte hivlegemidler. Viagra og solhatt er ikke b Farmasøyt Merete Klausen advarer hivpositive som er under medisinsk behandling mot flere naturpreparater og kosttilskudd. Enkelte naturmedisiner kan dessuten ødelegge virkningen av de antiretrovirale medisinene, understreker hun. Det kan skape svært uheldige og farlige situasjoner for hivpositive som bruker disse preparatene. Hun hevder at det er en risikosport å handle legemidler, vitaminer og kosttilskudd på internett og i en del helsekostforretninger. Fagkunnskapen er for dårlig, mener hun, og viser til at Statens legemiddelverk i flere tilfeller har fastslått at enkelte naturmidler inneholder legemidler uten at dette er oppgitt i innholdsdeklarasjonen. Det er med andre ord ikke overensstemmelse mellom hva et preparat faktisk inneholder og det varedeklarasjonen påstår. Dette kan være svært risikofylt et naturlig potensfremmende preparat inneholdt for eksempel viagra, som hivpasienter under behandling også skal være forsiktige med, ifølge Klausen. Hun hevder også at hivpositive ikke trenger å ta mange ganger den dosen vitaminer som anbefales til vanlig. Det er bortkastede penger å bruke for mye vitaminer, mener hun. I beste fall kvitter kroppen seg med det den ikke trenger, i verste fall kan overdoser av enkelte vitaminer gi forgiftning. Unngå johannesurt Merete Klausen er farmasøyt ved Apotek1 i Storgaten i Oslo. Hun har erfaring med behandling av hivpositive helt siden starten av epidemien og har ervervet seg mye kunnskap ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK på området. Apoteket i Storgaten har tatt mål av seg til å bli det ledende apoteket for hivpositive i landet. Her kan hivpositive komme og få råd og veiledning om bruken av de ulike medisinene og hva som fungerer sammen og hva som ikke gjør det. Hun peker spesielt ut tre naturpreparater som hivpositive på medisiner bør unngå: Johannesurt (perikum), solhatt (echinacea) og konsentrerte hvitløkskapsler. Hun understreker imidlertid at alminnelig bruk av hvitløk i matlagingen ikke er noe problem. Johannesurt vet vi med sikkerhet kan ødelegge virkningen av ARV-behandlingen, sier hun, det kan få svært alvorlige følger fordi viruset kan utvikle immunitet mot medisinene og da er pasienten ille ute. Fristende å ta Mange tror naturmidler er ufarlige og sikre å ta, at alt som kommer fra naturen bare kan være sunt og oppbyggelig. Det stemmer ikke. Johannesurt er et beroligende middel, det kan tas mot nedstemthet og søvnløshet. Slik er det mange hivpositive som strever med og middelet kan derfor være fristende å prøve. Er man på behandling må man altså motstå fristelsen, understreker Klausen. Hun peker også på at dersom man ikke er hundre prosent sikker på at naturpreparater og hivmedisiner går sammen, skal man heller ikke bruke naturmedisiner. Konsekvensene både for den enkelte og samfunnet er for store til at vi skal ta en slik risiko, slår hun fast. Det er grunnen til at farmasøyten også advarer hivpositive under behandling å bruke solhatt og hvitløkskapsler. Alt tyder på at disse preparatene kan påvirker effekten av hivmedisiner på en negativ måte, og hivpositive bør derfor unngå dem. Hun frykter også at det kan være andre midler hivpositive bør unngå, men her er dokumentasjonen foreløpig for dårlig til at de kan gå ut med kunnskapen. Er man usikker på om bruken er grei, skal man heller la være enn å ta sjanser på at kombinasjon ikke ødelegger hivbehandlingen. Uheldige bivirkninger Men nettopp derfor er det helt av avgjørende betydning at når hivpositive brukere av naturpreparater skal ut og handle inn disse naturmidlene at de får sakkyndig råd og veiledning, sier Klausen. Brukerne får ofte ikke vite hva det er de egentlig handler og putter i seg, sier Klausen. Det kan medføre svært uheldige bivirkninger, legger hun til og understreker at spesielt internett er en arena hvor det er enkelt for spekulanter og useriøse å operere fritt. Her finnes det 4 positiv NR

5 Dette kan være svært risikofylt et naturlig potensfremmende preparat inneholdt for eksempel viagra, som hivpasienter under behandling skal være forsiktige med. Merete Klausen, farmasøyt ra for hivpositive jo ingen mennesker å kommunisere med, mennesker med fagkunnskap som kan hjelpe kundene med å avdekke sine reelle behov. Hivpositive bør handle på apotek og sørge for at de får klar og entydig beskjed om at midlene de kjøper trygt kan brukes sammen med hivmedisinene, er hennes innstendige råd. De bør holde seg til trygge, kvalitetssikrede produkter som vi vet hva inneholder. Når det er sagt, understreker Klausen også betydningen av godt kosthold. Hun medgir at maten kanskje ikke er like næringsrik som før og at ulike former for kosttilskudd og vitaminer kan komme godt med og bedre både helsen og livskvaliteten til den enkelte hivpositive. Men hun er ikke i tvil om at mange hivpositive bruker langt mer krefter og ikke minst penger enn nødvendig for å oppnå best mulig effekt av vitaminer og kosttilskudd. Penger ut av vinduet Klausen forklarer at vannløselige vitaminer, B og C, for eksempel ikke utgjør noe risikomoment. Kroppen skiller seg av med det den ikke har noe bruk for. Med fettoppløselige vitaminer forholder det seg imidlertid noe annerledes. Dette gjelder for eksempel vitaminene A, D, E og K. Disse kan rett og slett være giftige om brukerne tar dem i alt for store doser, slår hun fast. Jeg tror nok hivpositive kan øke dosene noe i forhold til anbefalt dosering, men det er ingen grunn til å kaste penger ut av vinduet. Kroppen klarer ikke å nyttiggjøre seg alt for store doser. Bruk heller disse pengene til å nyte livet. Det er også helsebringende! Tekst: Olav André Manum Merking og kunnskap En del naturmedisiner og kosttilskudd kan ødelegge virkningen av antiretroviral behandling. Det kan få store konsekvenser for den enkelte hivpositive og samfunnet for øvrig. Generalsekretær Evy-Aina Røe i HivNorge mener det hviler et stort ansvar for helsekost- og naturmedisinbransjen om å merke produktene sine tydelig og ordentlig. Skikkelig merking fra produsentene er helt avgjørende for at hivpositive skal kunne ta de riktige valgene i denne sammenhengen og unngå skadelige produkter, sier Røe. Hun mener også at det påhviler norske helsemyndigheter å følge opp bransjen og foreta kontroller. Røe understreker imidlertid samtidig at merking i seg selv ikke er nok. Internett som arena for omsetning av ulike preparater, kosttilskudd, medikamenter og naturmedisin unndrar seg enhver kontroll, slår hun fast. Kunnskap om farene en kombinasjon av enkelte naturmedisiner/kosttilskudd og ARV-medisiner utgjør, må gjøres tilgjengelig for hivpositive brukere, slik at fallgruvene, unngås sier Røe videre. Først og fremst burde infeksjonsmedisinerne hivpositive går til ta disse spørsmålene opp med pasientene sine, mener Røe. Infeksjonsmedisinerne bør ha den nødvendige kunnskapen om disse problemene og formidle dette videre til pasientene sine, sier hun. Dernest mener hun at apotekansatte bør ha den samme kunnskapen og ta dette opp med sine kunder. Det er flere ledd i denne kjeden hvor kunnskapene er mangelfulle, mener hun, det bør alle parter ta mål av seg til å rette på. Alle vil i dårlige perioder være villige til å prøve noe mer eller nytt i et forsøk på å få det bedre, sier Røe, det gjelder selvsagt også hivpositive. Problemet er at hivpositive på ARV-behandling risikerer mye mer enn de fleste andre ved å mangle kunnskap om disse forholdene. Det bør vi sørge for å få gjort noe med. Turid Backer i Bransjerådet for naturmidler understreker at hivpositive på ARV-behandling skal være forsiktige med urtemedisin. Kosttilskudd som mineraler og vitaminer skal ikke være farlig, mener hun. Bransjerådet er et servicekontor for helsekostbransjen i Norge og tar ifølge sin egen hjemmeside sikte på å skape en sunn bransje hvor folk kan ha tillitt til bransjens produkter og virksomhet. Bakke viser til at myndighetene ikke har lov til å drive med forhåndsgodkjenning av næringsmidler, inklusive kosttilskudd. EU/EØS-avtalene setter klare begrensninger på dette. Bransjen har derfor opprettet sine egen kontrollordninger. Alle som skal omsette produkter gjennom helsekostfaghandelen er forpliktet til å la sine produkter kontrollere her, forklarer Backer. Hensikten er å luke ut helseskadelige produkter fra useriøse aktører, for eksempel produkter som inneholder legemidler som ikke er oppgitt på varedeklarasjonen. Backer mener hivpositive på behandling bør være ytterst forsiktige med ulike typer urter. Er man i tvil bør man kontakte legen sin og drøfte med ham eller henne hva som er tilrådelig og sunt, og hva som bør unngås. positiv NR

6 MOSAIKK USA I byen Philadelphia i delstaten Pennsylvania vil alle mellom 11 og 19 år få tilsendt gratis kondomer sammen med informasjon om hvordan de kan beskytte seg mot hiv, ifølge nettsida POZ. En leserundersøkelse på hjemmesiden til The Body stilte leserne spørsmål om de trodde pornoskuespillere burde bruke kondom på film. Én av fem mente kondomene ødela for fantasien, mens 60 prosent trodde ja. Resten brydde seg ikke eller så ikke på porno. SVERIGE I Sverige ble 465 mennesker diagnostisert med hiv i fjor. Totalt lever rundt mennesker med hiv i nabolandet. Bare et lite mindretall er åpne om sin status, ifølge avisa Dala-Demokraten. Undergraver tillitt Man regner med at omtrent kvinner lever med hiv i USA. En undersøkelse gjennomført av Positive Women s Network antyder at hivpositive kvinner i USA ikke får skikkelig informasjon. Blant de viktigste funnene er at lover som pålegger hivpositive å informere om sin status før sex, selv om det brukes kondom, øker stigmaet forbundet med hiv. Det hindrer kvinner som har vært i risikosituasjoner å teste seg og undergraver deres tillitt til helsesystemet og dermed også deres tilgang til helsetjenester. Hivpositive kvinners rett til informasjon om reproduktiv helse og rettigheter er også i fare. Allmennleger vet ikke nok om hiv og graviditet og anbefaler nærmest rutinemessig abort, til tross for at risikoen for smitteoverføring fra mor til barn, under forutsetning av riktig behandling, er minimal. [The Body] Antallet hivrelaterte dødsfall i Kina har falt med 64 prosent mellom 2002 og frem til nå var det året kineserne begynte med antiretroviral behandling av hivpositive, melder The Body. Samtidig rapporterer International Labour Organisation (ILO) at kinesiske hivpositive som oppsøker helsevesenet for andre lidelser en dem forbundet med hiv og aids, ofte møter diskriminerende holdninger i stedet for behandling. Årsaken er redsel for smitte. Kina hadde i 2009 i underkant av hivpositive, ifølge ILO. AUSTRALIA Den kristne høyresiden i delstaten Queensland tvang gjennom en fjerning av en sikrere sex - plakat fordi den var for seksuelt ladet. Den viste to fullt påkledde menn med et kondom mellom seg. [AAS] Impotens Hivpositive menn som har sex med menn (msm) er dobbelt så utsatt for impotens som hivnegative msm, ifølge en rapport fra University of Calilfornia, San Francisco. [The Body] Blodgivere Britiske homser får nå lov til å gi blod. Men bare dersom de har levd i sølibat i minst ti år. [POZ] Fengsel Nesten ti prosent av alle innsatte i New York Citys fengsler i USA er hivpositive. 30 prosent av disse er ikke klar over det selv. [POZ] Dyrt bitt 1 En britisk offiser som i 2006 ble bitt i ansiktet av en hivpositiv asylsøker ble i juni i år tildelt over en million kroner i kompensasjon. Hun fikk et arr for livet etter hendelsen. [BBC] Dyrt bitt 2 En mann i Florida forsøkte å stjele hageprodukter for tusenvis av dollar og ble tatt på fersk gjerning. For å forsvare seg bet han etter politimannen som arresterte ham. Det burde han ikke ha gjort. Nå er han også tiltalt for å utsette politimannen for hivsmitte. Tyven er angivelig hivpositiv. [POZ] 6 positiv NR

7 ALLE ILLUSTRASJONSFOTO: crestock Usynliggjøring? MOSAIKK Den internasjonale aids konferansen en gigantisk konferanse som holdes hvert annet år, og som er den viktigste konferansen på hiv og aids-feltet anklages nå for ikke i tilstrekkelig grad å slippe til de gruppene som er de mest sårbare for hivsmitte: Menn som har sex med menn, transpersoner, sexarbeidere og stoffbrukere. Dette forteller en undersøkelse som er gjennomført av The Global Forum on MSM and HIV. Undersøkelsen bekrefter de bekymringene representanter for disse gruppene har gitt uttrykk for gjennom flere år. På den siste konferansen i Wien i juli 2010 var bare 2.6 prosent av innholdet forbeholdt MSM, 1,1 for transpersoner, 3 prosent for sexarbeidere og 4,5 prosent for stoffbrukere. Den neste store konferansen finner sted i Washington i USA i juli neste år. [The Body] Menn på landsbygda i Kenya vasker kondomene etter bruk og henger de opp til tørk. Det er nødvendig, ifølge lokale tvstasjoner, fordi det er stor mangel For sent 14 svenske hud- og infeksjonsklinikker har deltatt i en undersøkelse om hiv og diagnostisering. Foreløpige tall viser at sju av ti får stilt diagnosen for sent, det vil si på et tidspunkt da ARV-behandling allerede burde ha startet. Sykdommen har da i mange tilfeller kommet så langt at risikoen for å dø er stor. En av tre av disse for sent diagnostiserte hivpositive har tidligere vært i kontakt med helsevesenet uten at hivtest har blitt gjennomført. Studien er gjennomført av Karolinska Institutet. [Vårdfokus] på kondomer i landet. Kenyanske myndigheter har bedt den amerikanske hjelpeorganisasjonen PEPFAR om å forsyne landet med 45 millioner kondomer, melder nettsida POZ. Skammens tid er forbi Biskop emeritus Desmund Tutu (bildet) har uttalt at Sør-Afrika ikke lenger har grunn til å skamme seg over sine hivpolitiske linjevalg. Han roser president Jacob Zuma og helseminister Aron Motsoaledi for å ha satt i gang en skikkelig utrulling av ARV medisiner som til sist skal omfatte alle som trenger medisinene blant landets fem millioner hivpositive. Tidligere helseminister Mato Tshabalala-Msimang anbefalte hvitløk og rødbeter som botemidler og mente ARV var gift. Med tidligere president Thabo Mbekis velsignelse. [POZ] Den store aidskonferansen slipper ikke til de gruppene som er mest sårbare for hivsmitte, hevdes det. Bildet er fra konferansen i Wien i fjor. positiv NR

8 Illustrasjon ved Malvin

9 Reportasje ved Olav André Manum Si det eller ikke si det... Åpenhet er et godt våpen for å bekjempe fordommer og diskriminering. Men det er stadig færre som er åpne om sin hivstatus i det offentlige rom. Hva er omkostningene ved å leve i full åpenhet om sin status? Hva er omkostningene ved å gå inn i skapet og holde det for seg selv? Finnes det flere måter å være åpen på uten å være offentlig figur? positiv NR

10 ÅPENHET Moderat åpenhet er ikke å være usynlig Thulani er innvandrer til Norge fra et vestafrikansk land. Han kom som politisk flyktning. Da han gjennomgikk legesjekken på asylmottaket ble det slått fast at han var hivpositiv. Dette var så tidlig som i Som politisk flyktning opplevde han kontroverser i sitt eget miljø. Som hivpositiv følte han seg uønsket i Norge og hevder at hans hivpositive status den gangen ble brukt som påskudd for å kaste ham ut. Det mislyktes, men Thulani hevder at han ble utsatt for en svertekampanje blant sine egne landsmenn i Norge. Denne mener han ble iverksatt av de samme myndighetene som vill kaste ham ut av landet. Det at hans hivstatus ble kjent i miljøet han tilhørte gjorde livet Det gjelder å skape et balansepunkt mellom det å fungere og det å beskytte sine barn og barnebarn... vanskelig for Thulani. Han ble nærmest utstøtt av sine egne. De trodde jeg skulle dø snart, de ville ikke ha kontakt med en dødsdømt, de trodde at siden jeg var hivpositiv måtte jeg være et umoralsk og syndig menneske, forteller han. I 1989 fantes det verken behandlingsmuligheter eller noen kur. Var man først hivpositiv, var man dødsdømt. Men Thulani overlevde mot alle odds. Først i 2002 begynte han på medisiner og føler seg i dag svært så frisk og rask. Jeg har levd så lenge at mine landsmenn her i Norge er blitt svært så usikre på om jeg faktisk er hivpositiv eller ei, sier han og ler hjertelig. Det betyr likevel ikke at de dårlige erfaringene han hadde med norske myndigheter og de ekskluderende holdningene han ble møtt med blant sine landsmenn ikke har hatt store omkostninger. Han er åpen om sin status for kona og for barna sine, men de har bedt ham om ikke å være åpen hivpositiv i all offentlighet. Ungene mine ble mobbet på skolen fordi far snart skulle dø, forteller han. De slet med frykten for å miste far og skolegangen ble vanskelig på grunn av mobbingen. Nå frykter Thulani at det samme skal skje med barnebarna når de går i barnehaven eller på skolen. Det er årsaken til at jeg ikke står frem her med fullt navn og bilde, sier han. At han har bestemt seg for å leve sitt liv i moderat åpenhet om sin hivstatus, betyr imidlertid ikke at han gjør seg usynlig i alle sammenhenger, tvert i mot. Thulani føler at han har en oppgave i å jobbe som hivinformant for HivNorge. Han jobber spesielt med tiltak mot asylsøkere og innvandrere, men han har også stått på stand for HivNorge i forskjellige sammenhenger, for eksempel under Skeive dager i hovedstaden. Denne formen for åpenhet vil ikke ha noen betydning for barnebarna mine sin situasjon, sier Thulani og legger til at han nærmest føler det som en moralsk forpliktelse å hjelpe asylsøkere og innvandrere som får påvist en hivpositiv status når de kommer til Norge. Thulani er overbevist om at møtet med en frisk åpen og livsglad hivpositiv når de selv får sjokkmeldingen, er et viktig bidrag til å begrense hivpositive asysøkeres og innvandreres problemer. Jeg tror at jeg som hivpositiv afrikaner og hivinformant bidrar til å redusere både selvstigmatisering og diskriminering, sier han. De har ikke hatt den samme tilgangen på medisiner som oss og tror de er dødsdømt, jeg kan fortelle dem noe annet, fortsetter han, jeg kan også fortelle dem at hiv ikke har noe med dårlig moral å gjøre, det kan ramme hvem som helst, i tillegg til sex kan hiv skyldes blodoverføring og voldtekt, for eksempel når voldtekt blir brukt som våpen i krig følger hiv i kjølvannet av denne praksisen. Det er viktig at vi har kunnskap om hiv og ikke dømmer andre fordi vi ikke vet nok, sier han og tilføyer: Ikke minst er det viktig at kvinnene får disse opplysningene, de er svært utsatt både for diskriminering og utstøting, sier han. For Thulani handler åpenhet om å avdramatisere, skape tillit og gi kunnskap om at det går an å leve et godt liv som hivpositiv. Gjennom sin åpenhet blir han selv et vandrende bevis på det. Han synes bare det gjelder å skape et balansepunkt mellom det å fungere og det å beskytte sine barn og barnebarn. 10 positiv NR

11 Siri har levd med hiv siden slutten av åttitallet. I begynnelsen valgte hun å holde sin status fullstendig skjult. Jeg ønsket ikke at dette skulle påvirke det jeg ønsket og ville gjøre med livet mitt, sier hun. Jeg var redd for at hiv skulle sette en stopper for den karrieren jeg ønsket meg. Siri forteller at hun ble smittet omtrent på det tidspunktet Pluss forløperen for Hiv- Norge ble startet. Men jeg tok ikke kontakt med interesseorganisasjonen for hivpositive. Jeg identifiserte meg ikke med de gruppene som jeg antok ble med der. Siri følte at så lenge hun var frisk, trengte hun ikke gjøre noe, trengte hun ikke si fra til noen. I mange år var hun oppsatt på at ingen skulle få vite noe, ikke engang familie og nære venner. Hun fikk den karrieren hun hadde drømt om og har hatt et spennende og rikt liv, selv om hun har jobbet mye. Hun er imidlertid ikke fremmed for å slå fast at valgene hun gjorde også har hatt en omkostning: I perioder har jeg slitt psykisk, sier hun, og jeg slo fra meg tanken på å innlede et forhold og skape et samliv. Erfaringene har blant annet lært henne noe om viktigheten av at hivpositive slipper å være isolerte og alene om sin status. I dag velger Siri en annen tilnærming. Hun er ikke lenger i skapet, tvert i mot er hun ganske langt ute av det. Hun ser at mennesker som henne selv, sterke, ressurssterke heterofile karrierekvinner med hiv har blitt nærmest usynlige i norsk offentlighet. Hun forteller om den forbauselsen hun blir møtt med for eksempel blant helsepersonell når hun avslører sin hivstatus. Slike holdninger bidrar til å sementere forestillingene om at det er spesielle grupper som rammes av hiv. Dermed øker faren for at kvinner som henne selv ikke beskytter seg. De får aldri se at hiv kan ramme mennesker som dem selv. Alle har sex, ikke sant, sier hun og mener det er nødvendig at de som ikke tilhører de tradisjonelle risikogruppene også må sørge for å beskytte seg selv. Da må det være noen der de kan identifisere seg med, som viser at hiv også kan ramme dem. Men tanken om at hiv er noe som angår alle har forsvunnet helt fra norsk offentlighet. Nær tre hundre blir smittet hvert år, ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Diagnosen har mange anikter ganske mange av dem kvinner, fortsetter Siri for å understreke nødvendigheten av at myndighetene tar skjeen i en annen hånd og at flere hivpositive må engasjere seg hivpolitisk og bli synlige på et eller annet nivå. Av den grunn føler hun et behov for å normalisere hiv, vise at det kan ramme alle. Hun valgte på et tidspunkt derfor å engasjere seg mer hivpolitisk blant annet gjennom å være aktiv i HivNorge. Det er nødvendig å normalisere det å være hivpositiv og kvinne, sier hun, det kan bare skje gjennom åpenhet og politisk arbeid. Hun mener så absolutt ikke å være moralistisk og kreve at andre kvinner kommer ut av skapet. Hun mener det er valg alle må gjøre ut fra egne forutsetninger og muligheter og hun vet at det er en møysommelig prosess. Hun er midt i den selv. Hun ser for seg en stadig økende grad av åpenhet om sin egen hivstatus, men hvor langt hun velger å gå, om det blir intervju og bilde i avisen, vet hun ikke. Det er ikke nødvendigvis noe mål. Foreløpig er hun ganske selektiv i forhold til hvem hun er åpen for og synes det er greit. Målet er å bevisstgjøre kvinner og normalisere det faktum at også kvinner lever med hiv og kan smittes. Åpenheten ble lettere da medisinene kom, da trengte hun ikke lenger beskytte folk så sterkt mot reaksjonene i forhold til at hun hadde fått en dødsdom. Den nære familien er nå informert om at hun lever med hiv, en del venner likeså. Men hun opplever at det er vanskelig å la være å beskytte folk. Jeg er redd for at de skal bli lei seg på mine vegne, sier hun. Til å begynne med var hun svært opptatt av kontroll, hvem som skulle vite og hvem som ikke skulle vite. Skulle noen av dem hun betrodde seg til komme i skade for å fortelle noen andre, måtte de også informere henne. Det var slitsomt og Siri er glad for at hun kan slå fast at denne typen kontroll ikke er så viktig for henne lenger. Jeg har ikke noe å skamme meg over, hiv er en del av meg og en realitet i samfunnet. Take it or leave it! Vi er nødt til å forholde oss til viruset. Derfor føler jeg en viss forpliktelse til å gjøre noe, og jeg synes kanskje også at det var på tide, men jeg har aldri følt meg presset til å stå frem. Det har mer hatt karakter av å være en indre forpliktelse til å gjøre en innsats. Å stå frem er ikke noe du skal presses til, enhver må finne sin egen måte og ikke minst sitt eget tempo og bli respektert for de valgene hun gjør. Men jeg savner flere kvinner, sier hun, det er viktig at diagnosen får mange ansikter. Det å ha vært aktiv i HivNorge har Siri opplevd som udelt godt. Godt å få være sammen med andre hivpositive, godt å oppleve felleskap. HivNorge er blitt en organisasjon hun identifiserer seg med, sier hun og hun ønsker at flere engasjerer seg for å få hiv på dagsordenen i samfunnsdebatten i langt høyere grad enn i dag. Derfor burde flere melde seg inn! Alle er viktige i kampen for synliggjøringen, ikke bare av individene som lever med hiv, men av saken og hivpositives rettigheter. positiv NR

12 foto: olav andré manum 12 positiv NR

13 ÅPENHET Verdighet og skam Vi treffes på Mysen torv i indre Østfold og skal snakke om det å være offentlig og åpen om sin hivstatus, hva det betyr og hvilke gleder og belastninger det innebærer. Jeg forventer meg en samtale som skal gå på den hivpolitiske kampen og hvilken viktig forutsetning åpenhet er for at vi skal lykkes i kampen mot kriminalisering, eller reiserestriksjoner som vi langt på vei har lyktes med. Men for Kim Fangen, en av landets få landskjente og åpne hivpositive, er ikke sammenhengene så enkle. Jo da, selvfølgelig har spørsmålet om åpenhet også for Kim Fangen hivpolitiske implikasjoner. Åpenhet bidrar til å bringe det hivpolitiske arbeidet fremover, det er Fangen enig i. Men i sitt eget liv, og han er nøye med å understreke at hans løsning ikke er noe han vil eller kan presse på andre hivpositive. Det finnes ikke en riktig måte å leve som hivpositiv på, understreker han. Men i sitt eget liv har Fangen brukt åpenhet til å synliggjøre noen andre av livets dimensjoner også, og da handler det ikke bare om politikk, men om verdighet, sammenheng og mening: Da kjæresten Svein døde av en aidsrelatert sykdom på nittitallet, skjedde det i en tid da skammen, de lumre hemmelighetene fulgt hivpositive helt til graven og hinsides døden, forteller han. Familier opplyste at deres kjære hadde dødd av kreft eller andre og mer akseptable sykdommer, deres hivpositive venner ble utelukket fra begravelser og mange begravde sine døde i skjult stillhet. Hiv og aids ble gjort til en usynlig byll i samfunnet, en skam vi måtte usynliggjøre og isolere, en skitten hemmelighet vi ikke skulle snakke om. Men min Svein og familien hans møtte både livet med hiv, sykdommen og døden på en verdig, ja, til og med livsbejaende måte. Jeg føler meg både stolt og takknemlig over å ha fått lov til å være en del av denne prosessen, sier Fangen. Det å ikke snakke om disse prosessen, det å ikke snakke om døden, sykdommen og hvordan svært mange hivpositive taklet sykdommen på, fratok hivpositive verdigheten, mener Kim Fangen, men det som kanskje er like ille er at hivpositives liv ble satt utenfor, fratatt tilknytningen til samfunnets liv. Dermed fikk ikke hivpositives kjærlighetsliv, sykdomsforløp og død lov til å ha noen sammenheng, verken i deres individuelle liv eller i samfunnslivet generelt, mener Fangen. Svaret på det er åpenhet, sier han. Bare åpenhet kan synliggjøre den verdigheten de aller fleste hivpositive lever med og har møtt sykdommen med. For hans egen del har åpenheten hatt en eksistensiell side, den har nemlig også bidratt til å knytte de ulike sfærene av livet hans sammen, kjærligheten og døden knyttes til både den private og offentlige sfæren og skaper et meningsfylt, sammenhengende hele. Det trenger man for å kunne leve, mener Fangen. Da Fangen selv fikk konstatert en hivpositiv status på begynnelsen av 2000-tallet, valgte han en åpen linje, for å bevare verdigheten og helheten i livet sitt, men også for å kunne jobbe mest mulig effektivt i hivpolitisk sammenheng. Han mener dessuten at å jobbe for åpenhet og verdighet, å jobbe for fjerning av skammen knyttet til hiv også er en nødvendig forutsetning for at det forebyggende arbeidet skal lykkes. Åpenhet om egen status er også viktig når man jobber hivpolitisk, for eksempel mot reiserestriksjoner eller kriminalisering, slik jeg har gjort mener han. Argumenter og overbevisningskraften blir sterkere når man kan knytte dem til sitt eget liv, tror han. Skal beslutningstakere og lovgivere påvirkes i riktig retning, trenger de informasjon, sier Fangen, og konfronterer du dem med erfaringer fra ditt eget, helt konkrete liv, blir argumentene vanskeligere å løpe fra. Da er åpenhet viktig, ja, nesten en forutsetning. Fangen understreker imidlertid at det finnes grader av åpenhet og at han ikke nødvendigvis sitter med den eneste løsningen på hvordan hivpositive skal leve. Han anbefaler alle om å tenke nøye gjennom hva de ønsker å oppnå med åpenheten sin og ber hivpositive huske at behov endrer seg over tid. Ønsket om å leve åpent og midt i en hivpolitisk kamp kan snu seg om man opplever at andre, for eksempel en kjæreste, må beskyttes mot en nærgående offentlighet. Åpenhet er ingen løsning i seg selv, slår han fast, åpenhet kan også føre til isolasjon, man kan leve et godt og fullverdig liv som hivpositiv uten å være åpen. Selv føler Fangen at han har vokst på å være åpen, han opplever at hans åpenhet har bidratt til å gi andre hivpositive et større rom å leve i, og han opplever at han har bidratt til at utviklingen har gått i riktig retning både med hensyn til reiserestriksjoner og kriminalisering som er blant de spørsmålene han har vært svært opptatt av. Jeg har lært mye av å jobbe med byråkrater, aktivister og politikere, sier han, ingenting av det ville ha vært mulig uten i hvert fall en ganske høy grad av åpenhet. Åpenheten har gjort påvirkningskraften større, tror han. Av den grunn er han glad han valgte åpenhet som sin ledesnor både på det private og personlige såvel som på det hivpolitiske planet. Men Fangen legger heller ikke skjul på at det har kostet. Etter Sveins død har han ikke lyktes i å skape seg et nytt, langvarig kjærlighetsforhold slik han ønsker seg: Det er ikke så enkelt å innlede et kjærlighetsforhold når du nærmest har hivpositiv stemplet i panna, sier han. Verken fordommene eller skammen knyttet til hiv er forsvunnet. Fangen oppfordrer ikke minst homoorganisasjonene til å komme seg på banen og ta opp kampen mot disse fordommene og denne skammen på en langt mer effektiv måte enn de nå gjør. positiv NR

14 ÅPENHET Skylder ingen å være Jeg er frisk, sier Frode. I løpet av den tiden jeg har vært smittet har jeg bare vært sykmeldt i til sammen seks måneder og jeg ble smittet midt på åttitallet. Hvorfor skal jeg si noe om min hivstatus på jobben. Jeg går dessuten på behandling og har en virusmengde lik null ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Frode bruker sin gode helse som en forklaring på hvorfor han ikke er åpen om sin hivstatus på jobben. Han er frisk og setter ingen i fare. De har ikke krav på å få vite noe, mener han. Dessuten orker han ikke. Han jobber på en kvinnedominert arbeidsplass og har ikke noe ønske om å bli stakkarsliggjort, bli syntes synd på, bli fratatt arbeidsoppgaver fordi kollegene ville ha en oppfatning av at han ikke vil kunne klare dem. Det ville Frode oppleve som krenkende. Han understreker at han trener jevnlig og er i god form. Så jo, han mener åpenheten kan ha sin pris. For ham vil åpenheten kunne føre til diskriminering og at han blir forbigått på jobben. Paradoksalt nok føler Frode seg imidlertid allerede diskriminert og forbigått. Det snakkes mye i korridorene, sier han, jeg har ingen opplevelse av at det er vondt ment, men kollegene mine har nok sine mistanker. Jeg er overbevist om at disse mistankene ble brukt mot meg da jeg søkte på en høyere stilling, sier han. Det føltes krenkende å bli forbigått i det stille. Ingen innrømmelser Jo, han er enig i at mangelen på åpenhet gjør det vanskelig, for ikke å si umulig å få hull på byllen som korridorpratet og forbigåelsen representerer. Mangel på åpenhet gjør det jo for eksempel umulig for en organisasjon som HivNorge å hjelpe til. Men Frode er ikke overbevist om at åpenhet hadde endret noe i hans tilfelle: De hadde jo aldri innrømmet at forbigåelsen kom på grunn av min hivstatus, sier han. Frode føler at myndighetene ikke spiller på lag med hivpositive. Han synes ikke det er merkelig at det er færre åpne hivpositive nå enn det var for ti-femten år siden. Hiv har forsvunnet fra offentligheten og kunnskapsnivået er gått ned hos folk flest, sier han. Det bidrar til diskrimineringen og stigmatiseringen og til å holde hivpositive ressurspersoner i skapet. Myndighetene bør samarbeide tettere med HivNorge for å legge forholdene bedre til rette for å beskytte hivpositives rettigheter, sier han og mener mer dialog mellom myndigheter, organisasjoner og hivpositive er helt nødvendig. Da jeg var syk hadde jeg et enormt behov for 14 positiv NR

15 åpen å bli sett, og syntes samfunnet gjorde alt for lite for hivpositive. Det synes jeg fremdeles, men behovet for å bli sett er ikke til stede i samme grad. Jeg vil ikke bli redusert til å bli en hivstatus, og bare det. Straffeloven og sikrere sex Det første myndighetene bør gjøre er å ta et skikkelig oppgjør med straffelovens paragraf 155 som kriminaliserer hivsmitte og det å utsette andre for slik smitte, sier han. Paragrafen er til tross for endringene som er kommet ikke egnet til å skape større åpenhet rundt temaet hiv eller at folk forteller om sin status til sine seksualpartnere. Paragrafen bidrar til mer hivsmitte enn den forhindrer, er Frodes klare budskap. Han sier: Straffelovens bestemmelse skaper en deling av folk i gruppene oss og dem. Har du tatt hivtesten og blitt diagnostisert som hivpositiv er du en av dem. Vi er de som ikke har fått påvist hivinfeksjon, men som kan være bærer av viruset og som agerer som en av oss. Selv går han på effektiv behandling og har en virusmengde lik null. Av den grunn føler han seg heller ikke forpliktet til å informere sine seksualpartnere om egen hivstatus. Han har opplevd at folk flykter fra ham straks de får høre det. Åpenhet er et stort hinder for å opprette både seksuelle og sosiale forbindelser, mener han. Slikt er verken helsebringende eller styrkende på selvtilliten, så Frode velger ofte å la være å si noe, men forsøker å praktisere sikrere sex, uten at det alltid lykkes. Han er ikke fullstendig i skapet, forteller han. Frode er åpen for familien og nære venner. Han har fått dem til å forstå at hiv ikke smitter ved sosial kontakt og at man faktisk må gjøre ganske mye selv for å bli smittet. Men det er ikke en oppgave han orker eller har lyst til å påta seg i forhold til alle sine venner, enn si den norske offentligheten. En slik åpenhet har alt for store omkostninger. Men i forhold til dem som vet, fungerer vi som før, kanskje enda bedre, sier han. Omkostninger Men Frode er ikke av dem som underslår at det å være såpass langt inne i skapet som han er også har sine omkostninger. Å ha valgt å skjule sin hivstatus for en del gamle venner er vanskelig, sier han. Det betyr at jeg ikke oppsøker dem så ofte som jeg kanskje ellers ville ha gjort. Og jeg er nok heller ikke så utadvendt og oppsøkende i forhold til å bli kjent med nye mennesker som jeg var før og kanskje fremdeles ville ha vært om ikke hiv hadde hendt, sier han. Folk oppfatter meg som veldig innadvendt og det er ikke det jeg ønsker, sier han. Frode mener at om noen taper på mangel på åpenhet, så er det ikke bare ham som individ, men hele samfunnet fordi han og mange andre må bruke sine ressurser på å bearbeide og skjule sin status. Som yrkesaktiv er jeg både ansvarsbevisst og villig til å sette fellesskapets behov foran mine egne, sier han, men jeg orker ikke gjøre det samtidig som jeg må leve skjult. Hvis ikke levekårene for hivpositive blir bedre, hvis det ikke tilrettelegges for mer åpenhet, kommer jeg til å gå av med pensjon så snart jeg kan. Det tror jeg gjelder mange hivpositive. Dermed går samfunnet glipp av ressursene hivpositive har i form av erfaring, utdanning og kompetanse, mener han. positiv NR

16 ÅPENHET Psykolog Ragnar Kværness og lege Thomas Tønseth anbefaler ikke åpenhet for enhver pris. Spesielt er de skeptiske til holdninger som krever at hivpositive må fronte hivsaken. En selektiv åpenhet er best. Ikke for enhver pris Både psykolog Ragnar Kværness (t.v.), som er kjent fra Positivs spalter, og lege Thomas Tønseth møter mange hivpositive i jobben sin. Deres konklusjon er klar: En selektiv åpenhet er best. [Foto: Olav André Manum] Thomas Tønseth er klar på at alle trenger noen å snakke med, noen å betro seg til og dele strategier for å klare seg gjennom hverdagen med. Men han understreker at det å snakke med ham som profesjonell ikke alltid er nok, han anbefaler pasientene å finne seg minst én de kan stole på og som de kan dele sine gode og dårlige erfaringer med. Som en av Brynsenglegene har han lang erfaring med å jobbe med og snakke med hivpositive. For det er klart det er tøft å få beskjed om at hivtesten var positiv, sier Tønseth. Slikt tar tid å lære seg til å leve med, derfor kan kontakt med andre hivpositive fungere godt. De fleste har minst et slikt menneske de kan betro seg til, fortsetter han, hvis ikke kan jeg være behjelpelig med å finne noen. Enighet Psykologen er enig. Kværness understreker at det er så å si umulig å gi generelle svar på spørsmål av typen åpenhet om en positiv hivstatus et godt eller dårlig valg for hivpositive. Det kommer helt an på individet og situasjonen han eller hun befinner seg i. Kværness tror likevel at en viss grad av åpenhet er nødvendig. Skam, angst og sorg er følelser som undergraver både helsen og selvfølelsen og disse får lov til å blomstre dersom et menneske er alene om dem. Det kan motarbeides gjennom åpenhet overfor noen utvalgte. Det både legen og psykologen advarer mot er den formen for åpenhet kommer som resultat av hivpolitisk press eller politisk korrekthet, om man vil. Kontroll over sitt liv Det er dumt å ofre seg for saken hvis man ikke er klar for det, sier Kværness, det betyr at man fraskriver seg en viss grad av kontroll over sin situasjon og sitt liv og det kan slå tilbake og skape flere problemer enn det løser. Også Tønseth har møtt hivpositive som mener at dette er en sak de må fronte, en sak å ofre seg for, en sak som skal gi livet mening. Også han maner til forsiktighet. Etter hvert stilner den politiske iveren og folk blir mer forsiktige, sier han, de ser virkeligheten de lever i. Det betyr imidlertid ikke at psykologen eller legen ikke ser åpenhet som et politisk nødvendig og viktig virkemiddel om man skal bekjempe selvstigmatisering, stigmatisering, kunnskapsløshet og diskriminering. Åpenhet er nødvendig, for bare gjennom åpenhet får folk flest en opplevelse av at hivpositive er vanlige mennesker som det verken er grunn til å frykte eller stenge ute. Psykologen og legen er bare nøye med å understreke at man må finne individuelle løsninger. Løsninger som gjør livet bedre for den enkelte, ikke vanskeligere. Som Tønseth sier det: Det må være organisasjonenes og fellesskapets ansvar å tilrettelegge for åpenhet i samarbeid med enkeltmenneskene. Dette er ikke et ansvar som kan overlates til individet alene. Omkostninger Full åpenhet har også sine omkostninger. Flere åpne hivpositive forteller om erfaringer som gjør det vanskelig å innlede et forhold eller ganske enkelt oppleve sex og føle seg attraktiv. Det er verken sunt eller helsebringende, sier både psykolog og lege i full samstemthet. Og Tønseth legger til: Det er jo absolutt ikke grunn til å frykte sex med en hivpositiv så lenge man vet hva man skal gjøre for å beskytte seg. Det det gjelder er å finne et godt sted å være mellom ytterpunktene innerst i skapet der man ikke har noen å snakke med og ingen å betro seg til og full offentlighet der livet kan få noen slitsomme begrensninger fordi alle vet. Både legen og psykologen understreker at det kan være en god hjelp å kjenne og omgås andre hivpositive, for eksempel gjennom organisasjonene. 16 positiv NR

17 Hiv positiv? MEDICUS PLESNER apotek Fagpersonell med spesialkompetanse Vi har taushetsplikt, og lover diskresjon Legemidlene kan du hente i apoteket eller få de levert kostnadsfritt hjem til deg Legemidlene leveres med nøytrale budbilder, eller hentes på nærmeste postkontor Du vil få fast kontaktperson Kom innom oss i Pilestredet eller ta kontakt med oss på telefon. Spør etter Valeria eller Yen. positiv NR

18 BILDET Afghanistan har offisielt omtrent hivpositive. Men landet har også injiserende heroinbrukere. Undersøkelser viser at omtrent sju prosent av disse er hivpositive og tendensen er økende. Det gir helt andre tall enn de offisielle. Det trengs mer skadereduserende tiltak som tilgang på rene sprøyter og metadonbehandling sier ekspertene. Afghanistan produserer 70 prosent av verdens opium.. [Foto: Scanpix/REUTERS/Ahmad Masood ]

19

20 SMS [ SPØRSMÅL MED SVAR] ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Vitaminmangel Jeg har lest at undersøkelser viser at mangel på D-vitamin kan være vanlig blant hivpositive. Om dette er riktig, hvorfor er det slik og hva bør hivpositive gjøre for å unngå dette? Hei! Ja, det kan stemme at vitamin D er et vitamin som man kan få for lite av når man har hiv. Det er likevel slik at man regner det for tilstrekkelig vitamin D i et variert og sunt kosthold som inneholder nok sunt fett gjerne med tillegg av tran eller liknende i perioder med lite sol noe som kanskje kan gjelde hele året... Kanskje er personer fra varmere strøk med mørk hudfarge mer utsatt for vitamin D-mangel på våre breddegrader enn oss innfødte, både fordi de dekker seg til mer (det er jo kaldt!), og muligens fordi de utnytter den sparsomme solstrålingen mindre effektivt enn oss med mindre pigment i huden. Det er mulig å måle nivået av vitamin D, og jeg vet at det stadig forskes på vitamin D og hiv. Sopp mot hiv Jeg har lest at den japanske soppen shiitake senker kolesterolet, og at den ser også ut til å være effektiv mot alvorlige virus som hiv og hepatitt B. Er dette riktig, og i tilfelle,hvorfor er det slik? Hei! Dette har jeg måttet sjekke ut! Det dukker stadig opp noe. Nå var kanskje ikke dette noe nytt, men heller noe jeg ikke hadde fått med meg. Den siste (og eneste) vitenskapelige publikasjonen jeg kunne finne om shiitake og hiv, var åtte år gammel. Den antydet at proteinet lentin som finnes i denne soppen kan ha hemmende effekt på funksjonen til et sentralt hivprotein (enzym), revers transkriptase, som for øvrig hemmes av to velkjente grupper av hivmedisiner, nukleosid revers transkriptase-hemmere (NRTI s eller nukes ) og non-nrti s (NNRTI eller non-nukes ). Om dette hadde vært så lovende som det antydes i en del andre ikke-vitenskapelige publikasjoner på nettet, hadde det nok vært mer å finne om shiitake etter Imidlertid er det ikke noe nytt at naturlegemidler med én kjent effekt og medisiner som primært er utviklet mot ett formål, også har andre positive effekter og altså ikke bare bivirkninger. Interessant nok gjelder dette også legemiddelframstilte kolesterolsenkende medisiner, som ser ut til å ha gunstig effekt på immunforsvaret ved hiv. Munnsex Jeg er hivpositiv mens kjæresten er negativ. Vi har munnsex uten kondom, og lurer på hvor stor risikoen er for at jeg smitter kjæresten min. Hei! Risikoen ved overføring av hiv ved munnsex er lavere enn ved samleie, men den vil variere avhengig av flere faktorer. Ikke overraskende er det forskjell på om man er den som suger eller den som blir sugd. Risikoen er minst om den som suger er den hivpositive. I tillegg varierer smitterisikoen med hvor mye virus den hivpositive har i blodet og dermed i sæden. Risikoen er med andre ord mindre om den hivpositive står på fungerende hivmedisiner. Den hivnegative bør uansett ikke få sæd i munnen eller svelge den. Dernest vil smitterisikoen variere med faktorer som er litt vanskeligere å ha kontroll over, slik som små rifter i tannkjøttet eller på penishodet og/eller under forhuden. Alt i alt er risikoen ved munnsex ganske lav, men anbefalingen er likevel at man bør bruke kondom ved munnsex. Min erfaring er at noen virkelig ikke kan tenke seg at de er smittet på annen måte, så jeg tenker det er en mulig smittemåte man i hvert fall bør ha tenkt over. Om man vil beskytte seg for andre seksuelt overførbare infeksjoner, bør man dessuten alltid bruke kondom. Man kan kanskje si at to voksne kan velge å ta en kalkulert risiko ved å ikke bruke kondom. Imidlertid kan det alltid være en mulighet for at den hivnegative går med på noe han eller hun egentlig ikke vil for å unngå å legge sten til byrden for den hivpositive partneren. Kanskje er det for mye å forlange av noen? 20 positiv NR

21 Resistent Jeg har nettopp testet positiv og jeg vet ikke når jeg blir nødt til å begynne på medisiner. Men det jeg lurer på er om det faktisk er mulig at jeg er blitt smittet av et virus som er resistent til alle eksisterende medisiner. Hei! Det skal virkelig noe til for at du er smittet med et virus som er resitent for alle eksisterende medisiner. Jeg vet ikke om det har skjedd ennå en gang selv om det teoretisk er mulig. Det er imidlertid ikke helt uvanlig å bli smittet med et virus som er resistent mot ett eller noen få hiv-medisiner uten at man av den grunn mister absolutt alle behandlingsmuligheter. Når man tester positivt for hiv, blir viruset undersøkt med tanke på resistens slik at man vet hvordan man bør behandle infeksjonen når det blir aktuelt. Resultatet av denne resistensundersøkelsen kan du etterspørre neste gang du skal til kontroll. CD4-tall Når man blir testet positiv for hivinfeksjon blir man under kontroll målt for virusmengde og såkalt CD 4-verdier. Hva er dette og hvorfor har dette betydning? Hei! Hiv er et virus som formeres i en spesiell immuncelle (et hvitt blodlegeme) som kalles CD4-cellen. Vi følger derfor sykdomsutviklingen ved å måle hvor mange CD4-celler du har, og behandling med hivmedisiner blir aktuelt når tallet på CD4-celler faller ned mot og under 350. Når CD4-tallet blir enda lavere, begynner immunforsvaret å skrante og mister til slutt evnen til å forhindre utviklingen av enkelte infeksjoner og kreftformer. Virusmengden er spesielt viktig å måle etter at man har begynt med hivmedisiner for å måle effekten av behandlingen og passe på at det ikke utvikler seg resistens mot medisinene. Økt virusmengde Jeg har hørt at virusmengden øker om man pådrar seg en seksuelt overførbar infeksjon (soi) som for eksempel syfilis eller gonoré. Er dette riktig, og hvordan forklares det. Takknemlig for svar. Frank O Pettersen er lege ved Oslo Universitetssykehus. Kontakt Spørsmål til denne spalten kan sendes på epost: positiv@ hivnorge.no eller til Bladet Positiv, HivNorge, Christian Krohgsgate 34, 0186 Oslo ILLUSTRASJONSFOTO: CRESTOCK Hei! Ja, vi ser ganske ofte at virusmengden øker forbigående etter at man har hatt en annen infeksjon, og det kan skje uavhengig av hvilken infeksjon man har hatt bare den har vært av en viss betydning eller intensitet. Dette har nok med å gjøre at kroppen ved en infeksjon starter en intens utdanning og formering av den av immuncellene dine som reagerer mot akkurat den infeksjonen du har fått nå, for eksempel influensa. I denne utdannings- og formeringsprosessen forandrer cellene seg og blir det vi kaller aktiverte, noe de kommuniserer til omgivelsene sine ved å heise flagg på celleoverflaten. Imidlertid gjør disse nye flaggene (receptorene) at cellen blir mer mottakelig for hiv. Flere av disse nyutdannede og aktiverte cellene som i utgangspunktet bare er spesialtrent til å ta hånd om influensa, kan altså også bli til fabrikker av utallige hivpartikler som slippes ut i blodet slik at virusmengden øker. Dette er imidlertid et forbigående fenomen, for disse immuncellene som er rekruttert til kampen mot influensaviruset, har uansett kort levetid. Etter hvert som de dør, blir det færre celler til å produsere nye hivpartikler, og virusmengden faller tilbake til omtrent samme nivå som før denne influensaepisoden. Når man står på antiretroviral behandling, vil ikke effekten av å få enn annen infeksjon bli like dramatisk, for det er veldig lite sirkulerende virus, og eventuell nyproduksjonen i disse nyrekrutterte immuncellene hemmes effektivt av hivmedisinene. positiv NR

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet.

Statens helsetilsyn Trykksakbestilling: Tlf.: 22 24 88 86 - Faks: 22 24 95 90 E-post: trykksak@helsetilsynet.dep.no Internett: www.helsetilsynet. IK-2380/urdu/norsk Produksjon og design: En Annen Historie AS Oversatt ved Oslo kommune, Flyktning- og innvandreretaten,tolkeseksjonen "Fakta om hiv og aids" Utgitt av Statens institutt for folkehelse

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk

Fakta om hiv og aids. Thai/norsk Fakta om hiv og aids Thai/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Bokmål

Fakta om hiv og aids. Bokmål Fakta om hiv og aids Bokmål Hiv og aids Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person

Detaljer

Et lite svev av hjernens lek

Et lite svev av hjernens lek Et lite svev av hjernens lek Jeg fikk beskjed om at jeg var lavmål av deg. At jeg bare gjorde feil, ikke tenkte på ditt beste eller hva du ville sette pris på. Etter at du gikk din vei og ikke ville se

Detaljer

Barn som pårørende fra lov til praksis

Barn som pårørende fra lov til praksis Barn som pårørende fra lov til praksis Samtaler med barn og foreldre Av Gunnar Eide, familieterapeut ved Sørlandet sykehus HF Gunnar Eide er familieterapeut og har lang erfaring fra å snakke med barn og

Detaljer

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/

Fest&følelser Del 1 Innledning. Om seksualitet. http://suntogsant.no/kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Fest&følelser Del 1 Innledning Om seksualitet http:///kursdeler/innledning-om-seksualitet/ Dette er manuset til innledningen og powerpoint-presentasjonen om seksualitet. Teksten til hvert bilde er samlet

Detaljer

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk

Fakta om hiv og aids. Hindi/norsk Fakta om hiv og aids Hindi/norsk Aids er en alvorlig sykdom som siden begynnelsen av 1980-tallet har spredd seg over hele verden. Aids skyldes et virus, hiv, som overføres fra person til person i bestemte

Detaljer

Aktiviteter til tema Hiv og aids

Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktiviteter til tema Hiv og aids Aktivitetene er hentet fra heftet Positiv, stempling, seksualitet, hiv&aids. Tveito, Hessellund (red.), Verbum Forlag 2005. Aktivitet 1: Nummerverdi Denne aktiviteten skal

Detaljer

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet?

Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva kan bidra til å styrke vår emosjonelle utvikling, psykiske helse og positive identitet? Hva trenger vi alle? Hva trenger barn spesielt? Hva trenger barn som har synsnedsettelse spesielt? Viktigste

Detaljer

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter

Sorg kan skade. - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Sorg kan skade - Om ungdom som opplever traumatiske dødsfall. Birgitte Gjestvang, Gestaltterapeut MNGF, Oslo Gestaltsenter, journalist/ forfatter Det er ikke sykt å sørge. Sorg er en normal reaksjon på

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer.

Når noen i familien er syke påvirker det hele familien. Dette gjelder både fysiske og psykiske sykdommer. Dette er sider for deg som er forelder og sliter med psykiske problemer Mange har problemer med å ta vare op barna sine når de er syke Det er viktig for barna at du forteller at det er sykdommen som skaper

Detaljer

Sex i Norge norsk utgave

Sex i Norge norsk utgave Sex i Norge norsk utgave Synes du det er vanskelig å forstå noe som står i denne brosjyren?, snakk med de som jobber på stedet der du er eller ring Sex og samfunn senter for ung seksualitet. Sex og samfunn

Detaljer

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon

SEKSUELL HELSE. en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon SEKSUELL HELSE en informasjonsbrosjyre utviklet av Kirkens Bymisjon KUNNSKAP OM SEKSUELL HELSE kan beskytte både deg og andre. kan bidra til at du får et godt liv. kan forebygge smitte av sykdommer slik

Detaljer

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet.

Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. DAG OG NATT Thomas er lei av livet. Han forsøker å gjøre det slutt med Sarah, hans elsker. Thomas sitter i bilen. Sarah kommer til vinduet. EXT. / INT. BILEN TIL Hei! Hun prøver å kysse ham. forts. Gi

Detaljer

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen

Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen Pedagogisk arbeid med tema tristhet og depresjon i småskolen (basert på «Rettleiingshefte for bruk i klasser og grupper») Undersøkelser har vist at for å skape gode vilkår for åpenhet og gode samtaler

Detaljer

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra

HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE. En veiledning* fra HVORDAN STARTE EN ANGSTRING- SELVHJELPSGRUPPE? OG KORT OM Å BRUKE SELVHJELP ALENE En veiledning* fra * basert på revidert utgave: Veiledning fra Angstringen Oslo dat. juni 1993 Dette er en veiledning til

Detaljer

Lisa besøker pappa i fengsel

Lisa besøker pappa i fengsel Lisa besøker pappa i fengsel Historien om Lisa er skrevet av Foreningen for Fangers Pårørende og illustrert av Brit Mari Glomnes. Det er fint om barnet leser historien sammen med en voksen. Hei, jeg heter

Detaljer

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo

Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Stiftelsen Oslo, desember 2000 Norsk etnologisk gransking Postboks 1010, Blindern 0315 Oslo Spørreliste nr. 186 ALTERNATIV MEDISIN OG BEHANDLING En god helse er en svært viktig del av livskvaliteten, derfor

Detaljer

Velkommen til minikurs om selvfølelse

Velkommen til minikurs om selvfølelse Velkommen til minikurs om selvfølelse Finn dine evner og talenter og si Ja! til deg selv Minikurs online Del 1 Skap grunnmuren for din livsoppgave Meningen med livet drømmen livsoppgaven Hvorfor god selvfølelse

Detaljer

Naturfag for ungdomstrinnet

Naturfag for ungdomstrinnet Naturfag for ungdomstrinnet Seksualitet Illustrasjoner: Ingrid Brennhagen 1 Her kan du lære om pubertet seksualitet seksuelt overførbare sykdommer prevensjon abort 2 Pubertet Puberteten er den perioden

Detaljer

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende

Bare spør! Få svar. Viktige råd for pasienter og pårørende Viktige råd for pasienter og pårørende Spør til du forstår! Noter ned viktige spørsmål og informasjonen du får. Ta gjerne med en pårørende eller venn. Ha med oppdatert liste over medisinene dine, og vis

Detaljer

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her...

JERRY Hva vil du gjøre da? EMMA Jeg vet faktisk ikke hva vi gjør lenger, det er bare det. EMMA Jeg mener, denne leiligheten her... BEDRAG Av Harold Pinter Jerry og Emma er gift, men ikke med hverandre. De har i flere år hatt et forhold med hverandre, og møtes i leiligheten de har leid. Robert er Emmas mann og Jerrys beste venn. Jerry

Detaljer

Rusmidler og farer på fest

Rusmidler og farer på fest Ragnhild kom inn på kontoret. Hun holdt hardt i vesken og så hele tiden ut av vinduet. Pasient Jeg lurer på om jeg har blitt voldtatt. Lege Hva er bakgrunnen for at du lurer på dette? Pasient Dette er

Detaljer

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV

Offset 148 x 210 mm C M Y K AP Indesign CC Windows Acrobat Distiller XI FASTLEGEN OG HIV FASTLEGEN OG HIV Fastlegen og hiv Behandling av hivinfeksjon skjer i regi av spesialisthelsetjenesten, men alle mennesker som lever med hiv bør ha en fastlege som er informert om diagnosen og som spesialisthelsetjenesten

Detaljer

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs

depresjon Les mer! Fakta om Tilbakefall kan forebygges Dette kan du gjøre selv Her kan du søke hjelp Nyttig på nett Kurs hatt gjentatte er, er det økt risiko for nye øke. Søvnmangel og grubling kan forsterke ssymptomer. Dersom du lærer deg å bli oppmerksom på en forsterker seg selv. Spør deg også hva var det som utløste

Detaljer

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo

Den internasjonale sommerskole Universitetet i Oslo NB: Husk å skrive kandidatnummer og sidetall på hver side av besvarelsen! (Remember to write your candidate number and page number on every page of the exam.) 2010 Den internasjonale sommerskole ISSN 0120

Detaljer

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009

LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 30.04.2009 LIV MED HIV I NORGE I 2009 VELKOMMEN TIL FAFO-FROKOST 1 Fafo-frokost 26. april 2009 Velkommen ved Inger Lise Skog Hansen, forskningsleder ved Fafo Presentasjon av rapporten ved Arne Backer Grønningsæter,

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Preken 5. s i treenighet 28. juni 2015 i Fjellhamar kirke Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 7. kapittel: Ikke enhver som sier til meg: Herre, Herre! skal komme inn

Detaljer

Nonverbal kommunikasjon

Nonverbal kommunikasjon Sette grenser Å sette grenser for seg selv og respektere andres, er viktig for ikke å bli krenket eller krenke andre. Grensene dine kan sammenlignes med en dør. Hvor åpen den er, kan variere i forhold

Detaljer

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten

Ingen vet hvem jeg egentlig er. Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Ingen vet hvem jeg egentlig er Hjelperens møte med skammens kjerne - ensomheten Oslo, 21. oktober 2013 Trine Anstorp, spesialrådgiver RVTS Øst og psykologspesialist Om skam En klient sier: Fra når jeg

Detaljer

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014

Undersøkelse om hivpositives hverdag. Apeland 1.desember 2014 Undersøkelse om hivpositives hverdag Apeland 1desember 2014 Om undersøkelse Utført mellom mai og november, nettbasert undersøkelse med 100 % anonymitet for respondentene 91 respondenter som er hivpositive

Detaljer

Hiv og straffeloven i de nordiske land

Hiv og straffeloven i de nordiske land &A Hiv og straffeloven i de nordiske land Hiv og straffeloven i de nordiske land I en rekke land verden over blir straffeloven anvendt mot hivpositive som har overført eller utsatt andre for en smitterisiko.

Detaljer

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon...

SELVHJELP. Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... SELVHJELP Selvhjelp er for alle uansett rolle eller situasjon... Gjennom andre blir vi kjent med oss selv. Selvhjelp starter i det øyeblikket du innser at du har et problem du vil gjøre noe med. Selvhjelp

Detaljer

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn

Hvordan få til den gode samtalen. Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hvordan få til den gode samtalen Mestringsenheten 12.desember 2012 Randi Mossefinn Hva skal jeg snakke om: Gode strategier for en god samtale Hvordan snakke med foreldre om deres omsorg for barna / hvordan

Detaljer

MIN SKAL I BARNEHAGEN

MIN SKAL I BARNEHAGEN MIN SKAL I BARNEHAGEN Bilde 1: Hei! Jeg heter Min. Jeg akkurat fylt fire år. Forrige uke hadde jeg bursdag! Jeg bor i Nord-Korea. Har du hørt om det landet før? Der bor jeg sammen med mamma, pappa, storebroren

Detaljer

Alt går når du treffer den rette

Alt går når du treffer den rette Alt går når du treffer den rette Om seksualitet etter hjerneslag for NFSS 13. mars 2014 Ved fysioterapeut Sissel Efjestad Groh og psykolog Hilde Bergersen 1 Hjerneslag Blodpropp (infarkt ) eller blødning

Detaljer

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh

SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh SEX, LIES AND VIDEOTAPE av Steven Soderbergh Scene for mann og kvinne. Manuset ligger på NSKI sine sider. INT. S LEILIGHET. SEN ETTERMIDDAG. Det er åpent. Hei. Hallo kan jeg hjelpe deg? Jeg heter Cynthia

Detaljer

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon?

DIANA Vil du hjelpe meg med matvarene? DAVID Okay. DIANA Tomatene ser fine ut... Har du sett dem? David? DAVID Hva er Gryphon? INDECENT PROPOSAL FORHISTORIE: Diana og David har gått langt for å ordne opp i økonomien sin. De har fått et tilbud: Diana har sex med en annen mann, mot en stor sum penger. I etterkant av dette er paret

Detaljer

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise

Konf 2013. Konfirmant Fadder. Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Konfirmant Fadder Veiledning til samtaler Mellom konfirmant og konfirmantfadder LIVET er som en reise Velkommen til konfirmantfadder samtale Vi har i denne blekka laget en samtale-guide som er ment å brukes

Detaljer

Bruk av sædvask ved assistert befruktning

Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet Pb. 7000 St. Olavs plass 0130 Oslo Vår ref.: 2013/149 Deres ref.: 13/5263-1 Dato: 23.6.2014 Bruk av sædvask ved assistert befruktning Helsedirektoratet har bedt Bioteknologirådet uttale

Detaljer

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test

Et vanskelig valg. Huntingtons sykdom. Informasjon om presymptomatisk test Et vanskelig valg Huntingtons sykdom Informasjon om presymptomatisk test Utgitt av Landsforeningen for Huntingtons sykdom i samarbeid med Senter for sjeldne diagnoser Et vanskelig valg Innhold Hva kan

Detaljer

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua.

MANN Jeg snakker om den gangen ved elva. MANN Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. NATT En enakter av Harold Pinter INT. KJØKKEN. NATT Jeg snakker om den gangen ved elva. Hva for en gang? Den første gangen. På brua. Det begynte på brua. Jeg husker ikke. På brua. Vi stansa og så på vannet.

Detaljer

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre?

Hvorfor blir det færre og færre elever på noen skoler enn på andre? Konsvik skole 8752 Konsvikosen v/ 1.-4. klasse Hei alle 1.-4.klassinger ved Konsvik skole! Så spennende at dere er med i prosjektet Nysgjerrigper og for et spennende tema dere har valgt å forske på! Takk

Detaljer

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen

Intervjuguide, tuberkuloseprosjektet Drammen Mål for prosjektet Formål med intervjuet Skaffe oss innsikt i innvandrerbefolkningens behov og erfaringer knyttet til tuberkulose i Drammen. Konkrete mål Finne ut hva som kan bidra til at personer med

Detaljer

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad

Frisk og kronisk syk. MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad Frisk og kronisk syk MS-senteret i Hakadal 10.04.2013 v/psykologspesialist Elin Fjerstad 1 Frisk og kronisk syk Sykehistorie Barneleddgikt Over 40 kirurgiske inngrep Enbrel Deformerte ledd og feilstillinger

Detaljer

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket

Kvinne 66 ukodet. Målatferd: Redusere alkoholforbruket Kvinne 66 ukodet Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør det vondt? Pasienten: Ja,

Detaljer

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden

Gjennom lydmuren. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble. Om a leve med nedsatt horsel. Forsiden Om a leve med nedsatt horsel Forsiden Mangler forsidebildet Må ikke ha det. Snakker vi om på tlf. Jeg har alltid folt meg litt i min egen lille boble Innledning Moren Vi blir også kjent med Joakims mor

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Preken 17. Februar 2013 1. søndag i fastetiden Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Matteus i det 26. Kapittel: Så kom Jesus sammen med disiplene til et sted som heter Getsemane,

Detaljer

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1

Minikurs på nett i tre trinn. Del 1 Minikurs på nett i tre trinn Del 1 Vi er født med forutsetningene for å kunne utføre våre livsoppgaver, enten vi har én stor eller mange mindre. Eller kanskje mange mindre som blir en stor tilsammen. Våre

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel

Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel Preken 2. s i åpenbaringstiden Fjellhamar kirke 11. jan 15 Kapellan Elisbeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Markus, i det 1. kapittel En røst roper i ødemarken: Rydd Herrens vei, gjør hans stier

Detaljer

Eventyr og fabler Æsops fabler

Eventyr og fabler Æsops fabler Side 1 av 6 Den gamle mannen og døden Tekst: Eventyret er hentet fra samlingen «Storken og reven. 20 dyrefabler av Æsop» gjenfortalt av Søren Christensen, Aschehoug, Oslo 1985. Illustrasjoner: Clipart.com

Detaljer

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg

Foreldrehefte. Når barn opplever kriser og sorg Foreldrehefte Når barn opplever kriser og sorg I løpet av livet vil alle mennesker oppleve kriser. Mange barn opplever dette allerede tidlig i barndommen. Kriser kan være dramatiske hendelser som skjer

Detaljer

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå!

Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! 3 møter med Eg Det barn ikke vet har de vondt av...lenge Gjør noe med det, og gjør det nå! Regional konferanse Lillehammer 26.10.2010 Ellen Walnum Barnekoordinator/erfaringskonsulent Sørlandet sykehus

Detaljer

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen

Psykologens rolle i palliativ behandling. Stian Tobiassen Psykologens rolle i palliativ behandling Stian Tobiassen Psykolog Radiumhospitalet Styreleder Stine Sofies Stiftelse Hovedtemaer Hvilken rolle har psykologer i palliativ behandling av barn i dag? Hva er

Detaljer

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals.

KATRINS HISTORIE. Godkjent av: En pedagogisk kampanje av: Finansiert ved en støtte fra Reckitt Benckiser Pharmaceuticals. KATRINS HISTORIE Katrin begynte å bruke heroin da hun var ca. 12 år gammel, men bare sporadisk. Vi hadde ikke nok penger. En stor tragedie i livet hennes førte henne til å bruke mer og mer. Jeg brukte

Detaljer

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH

Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. HANNAH GIRLS av Lena Dunham Scene for to kvinner Manus til episodene ligger ikke ute, men serien kan sees på HBO. Scenen er hentet fra episode You Are the Wound. INT. I LEILIGHETEN TIL OG.KVELD Vent, så du kjøpte

Detaljer

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi

Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Spesifisitetshypotesen i kognitiv terapi Tidsbruk 40 60 minutter (20 30 minutter på hver del) Innledning Det er ofte en logisk sammenheng mellom innholdet i tankene våre og hva vi føler. Tankene som ledsager

Detaljer

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone

Tor Fretheim. Kjære Miss Nina Simone Tor Fretheim Kjære Miss Nina Simone FAMILIEN De trodde det ikke. De klarte ikke å forstå at det var sant. Ingen hadde noen gang kunnet tenke seg at noe slikt skulle skje. Sånt hender andre steder. Det

Detaljer

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014

Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 Spørreskjema for elever 5.-10. klasse, høst 2014 (Bokmål) Du skal IKKE skrive navnet ditt på noen av sidene i dette spørreskjemaet. Vi vil bare vite om du er jente eller gutt og hvilken klasse du går i.

Detaljer

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.)

(Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette spillet.) Scener fra en arbeidsplass et spill om konflikt og forsoning for tre spillere av Martin Bull Gudmundsen (Advarsel: Mennesker som allerede er i reell konflikt med hverandre, bør muligens ikke spille dette

Detaljer

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO

DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO DA MIRJAM MÅTTE FLYTTE TIL KAIRO Bilde 1 Hei! Jeg heter Mirjam. Jeg er seks år og bor i Kairo. Bilde 2 Kairo er en by i Egypt. Hvis du skal til Egypt, må du reise med fly i syv timer. Bilde 3 Det er et

Detaljer

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år.

Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Preken Maria budskapsdag 22. mars 2015 Kapellan Elisabeth Lund Maria var ikke akkurat noen gammal jomfru. Hun var en veldig ung jomfru. Kanskje bare 14-15 år. Hun bodde nok fortsatt hjemme hos foreldrene

Detaljer

Undring provoserer ikke til vold

Undring provoserer ikke til vold Undring provoserer ikke til vold - Det er lett å provosere til vold. Men undring provoserer ikke, og det er med undring vi møter ungdommene som kommer til Hiimsmoen, forteller Ine Gangdal. Side 18 Ine

Detaljer

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA

I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag. SYLVIA THE PRIDE av Alexi Kaye Campbell Scene for mann og kvinne Manus ligger på NSKI sine sider. 1958 I parken. Det er en benk. Når lysene kommer på ser vi Oliver og Sylvia. De står. Det er høst og ettermiddag.

Detaljer

Mann 21, Stian ukodet

Mann 21, Stian ukodet Mann 21, Stian ukodet Målatferd: Følge opp NAV-tiltak 1. Saksbehandleren: Hvordan gikk det, kom du deg på konsert? 2. Saksbehandleren: Du snakket om det sist gang at du... Stian: Jeg kom meg dit. 3. Saksbehandleren:

Detaljer

Når en du er glad i får brystkreft

Når en du er glad i får brystkreft Når en du er glad i får brystkreft Du kan ikke hindre sorgens fugler i å fly over ditt hode, men du kan hindre dem i å bygge rede i ditt hår. våg å snakke om det Når en du er glad i berøres av brystkreft

Detaljer

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel:

Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Preken 26. april 2009 I Fjellhamar kirke. 2.s e påske og samtalegudstjeneste for konfirmanter Kapellan Elisabeth Lund Det står skrevet i evangeliet etter Johannes i det 10. Kapittel: Jeg er den gode gjeteren.

Detaljer

som har søsken med ADHD

som har søsken med ADHD som har søsken med ADHD Hei! Du som har fått denne brosjyren har sannsynligvis søsken med AD/HD eller så kjenner du noen andre som har det. Vi har laget denne brosjyren fordi vi vet at det ikke alltid

Detaljer

Utvelgelseskriterier for blodgivere

Utvelgelseskriterier for blodgivere Utvelgelseskriterier for blodgivere Hvorfor reglene er som de er Noen typer adferd som statistisk sett øker risikoen for å erverve infeksjonssykdommer som kan smitte ved blodoverføring fører til permanent

Detaljer

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror

KRISTIN OUDMAYER. Du er viktigere enn du tror KRISTIN OUDMAYER Du er viktigere enn du tror HUMANIST FORLAG 2014 HUMANIST FORLAG 2014 Omslag: Lilo design Tilrettelagt for ebok av eboknorden as ISBN: 978-82-828-2091-2 (epub) ISBN: 978-82-82820-8-51

Detaljer

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser.

Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. Min helse Tar livet tilbake Du har selv kraften i deg til å endre livet ditt. Sammen med andre i en selvhjelpsgruppe kan du trene på å hente frem dine skjulte ressurser. TEKST: GRO BERNTZEN FOTO: Pål Bentdal

Detaljer

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det

Deborah Borgen. Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Deborah Borgen Ta tak i livet ditt før noen andre gjør det Forord Med boken Magisk hverdag ønsket jeg å gi mennesker det verktøyet jeg selv brukte og bruker, og som har hjulpet meg til å skape et godt

Detaljer

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug

Magne Helander. Historien om Ylva og meg. Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug Magne Helander ENGLEPAPPA Historien om Ylva og meg Skrevet i samarbeid med Randi Fuglehaug 2014 Kagge Forlag AS Omslagsdesign: Trine + Kim designstudio Omslagfoto: Bjørg Hexeberg Layout: akzidenz as Dag

Detaljer

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet

Barn utsatt for vold. Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer. Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Barn utsatt for vold Om barns vilkår i familier med vold i nære relationer Tove Smaadahl Krisesentersekretariatet Krisesentrenes tilbud i dag z Døgnåpen telefon for råd og veiledning z Et trygt botilbud

Detaljer

Vlada med mamma i fengsel

Vlada med mamma i fengsel Vlada med mamma i fengsel Vlada Carlig f 14.03 2000, er også en av pasientene på tuberkulose sykehuset som Maria besøker jevnlig. Etter klovn underholdningen på avdelingen julen 2012 kommer Vlada bort

Detaljer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer

Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Kvinne 66 kodet med atferdsskårer Målatferd: Redusere alkoholforbruket 1. Sykepleieren: Men det ser ut som det er bra nå. (Ukodet) Pasienten: Ja, nei, det går fort over dette her. 2. Sykepleieren: Gjør

Detaljer

EIGENGRAU av Penelope Skinner

EIGENGRAU av Penelope Skinner EIGENGRAU av Penelope Skinner Scene for en mann og en kvinne Manuset ligger ute på NSKI sine sider, men kan også kjøpes på www.adlibris.com Cassie er en feminist som driver parlamentarisk lobbyvirksomhet.

Detaljer

Angrep på demokratiet

Angrep på demokratiet Angrep på demokratiet Terroraksjonen 22. juli 2011 var rettet mot regjeringskvartalet i Oslo og mot AUFs politiske sommerleir på Utøya. En uke etter omtalte statsminister Jens Stoltenberg aksjonen som

Detaljer

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere

Din Suksess i Fokus Akademiet for Kvinnelige Gründere Ut av Jojodietter med din markedsføring og økonomisk bergogdalbane Uke 3 Be om brev til dine venner, familie og følgere. Vanlig brev i posten. Nå kommer vi til en strategi som er helt utenfor det digitale,

Detaljer

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus

operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus operasjon selvstendighet Informasjon om overgangen fra barn til voksen på Ahus På Barne- og ungdomsklinikken er det 18 års grense, og når du blir så gammel, vil du bli overført til avdeling for voksne.

Detaljer

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads.

Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Maler som hjelper deg å få en relativt kald kontakt til å bli et hot leads. Om du føler at du trenger mer bakgrunn, gå tilbake å lytt til webinaropptaket # 3. Der forteller jeg mer om hvorfor og hva som

Detaljer

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder.

Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014. Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. Maskulinitet, behandling og omsorg Ullevål sykehus 3.9.2014 Marianne Inez Lien, stipendiat. Sosiolog. Universitetet i Agder. To delstudier Del 1 Feltarbeid på en kreftklinikk på et sykehus i Norge Dybdeintervjuer

Detaljer

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof.

Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. PROOF av David Auburn Proof ble skrevet som et teaterstykke og satt opp på Manhatten i 2001. Senere ble det laget film av Proof. Forhistorie: Cathrine og Line er søstre, svært ulike av natur. Deres far,

Detaljer

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6

Skoletorget.no Moses KRL Side 1 av 6 Side 1 av 6 De ti landeplager Sist oppdatert: 4. januar 2003 Denne teksten egner seg godt til enten gjenfortelling eller opplesning for barna. Læreren bør ha lest gjennom teksten på forhånd slik at den

Detaljer

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1

TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 TB undervisningspakke Spørsmål og svar 1 Innhold Hva er tuberkulose eller TB?... 2 Hva er symptomer (tegn) på tuberkulose?... 2 Hva kan jeg gjøre hvis jeg eller barna mine blir syke?... 2 Kan man få tuberkulose

Detaljer

Tre trinn til mental styrke

Tre trinn til mental styrke Tre trinn til mental styrke Det er enklere å gå gjennom tøffe tider hvis man er mentalt sterk Det er heldigvis mulig å trene opp denne styrken Dette er tre enkle trinn på veien Elin Maageng Jakobsen Gjennomførte

Detaljer

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled.

Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Mitt liv Da jeg var liten, følte jeg meg som den lille driten. På grunn av mobbing og plaging, jeg syk jeg ble, og jeg følte at jeg bare skled. Av: Betty Cathrine Schweigaard Selmer Jeg 1 år var og var

Detaljer

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad

En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad En eksplosjon av følelser Del 3 Av Ole Johannes Ferkingstad MAIL: ole_johannes123@hotmail.com TLF: 90695609 INT. SOVEROM EVEN MORGEN Even sitter å gråter. Han har mye på tankene sine. Han har mye å tenke

Detaljer

Everything about you is so fucking beautiful

Everything about you is so fucking beautiful Everything about you is so fucking beautiful Innholdsfortegnelse Hva er psykisk helse? Dikt Hvordan skal jeg håndtere denne psykiske lidelsen? Dikt av Rikke NS Hva kan du gjøre for å hjelpe? Tekst av Karoline

Detaljer

Hanna Charlotte Pedersen

Hanna Charlotte Pedersen FAGSEMINAR OM KOMMUNIKASJON - 19 MARS 2015 SE MEG, HØR MEG, MØT MEG NÅR HJERTET STARTER hanna_pedersen85@hotmail.com Hanna Charlotte Pedersen MIN BAKGRUNN Jeg er selv hjertesyk og har ICD Non compaction

Detaljer

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg

Velg å være ÆRLIG. Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T VALG 1. Sannhetens valg. Bønn til sannhetens valg VALG 1 Forstå at jeg ikke er Gud R I G J O R T Jeg innrømmer at jeg er maktesløs og ute av stand til å kontrollere min tilbøyelighet til å gjøre gale ting, og at livet mitt ikke lar seg håndtere. Velg

Detaljer

Transkribering av intervju med respondent S3:

Transkribering av intervju med respondent S3: Transkribering av intervju med respondent S3: Intervjuer: Hvor gammel er du? S3 : Jeg er 21. Intervjuer: Hvor lenge har du studert? S3 : hm, 2 og et halvt år. Intervjuer: Trives du som student? S3 : Ja,

Detaljer

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme?

Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Informasjon til foreldre om ekteskap Hva skal foreldre bestemme? Om ungdommer kan ha kjæreste? Om de skal gifte seg? Når de skal gifte seg? Hvem de skal gifte seg med? Familien Sabil Maryams foreldre hører

Detaljer

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog

Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år. Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog Psykologiske forhold Ryggmargsbrokk - over 40 år Inger-Lise Andresen, samfunnspsykolog For 10 år siden: kursrekke for alle diagnosene våre over 45 år. jeg hadde ivret for lenge, opplevde det som kurs som

Detaljer

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser.

Vi har laget noen tema som vi ønsker å diskutere med dere, men det er viktig for oss at du får sagt din mening og fortalt om dine opplevelser. Fokusintervju Deltakere tilfeldig utvalg Boligeiere fra prosjektet Leie til eie Innledning Hensikt: Leie til eie er et prosjektarbeid som startet sommeren 2011. Målet har vært at flere skal kunne eie sin

Detaljer

Samarbeid og medbestemmelse April 2016

Samarbeid og medbestemmelse April 2016 Navn: Informasjon Intervjuer: Svein Andersen Intervjuobjekt: Ingelin Killengreen Intervjuer: Tema for denne podkasten er verdien av å gi informasjon. Vi har med oss Ingelin Killengreen, (tidligere) direktør

Detaljer

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss

Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss 2 Ikkevoldelig kommunikasjon Ikkevoldelig kommunikasjon Con-flict. Det handler om å være sammen. Arne Næss Ikke-voldelig kommunikasjon (IVK) er skapt av den amerikanske psykologen Marshall Rosenberg. Det

Detaljer

Årets nysgjerrigper 2009

Årets nysgjerrigper 2009 Årets nysgjerrigper 2009 Prosjekttittel: Hvorfor kommer det støv? Klasse: 6. trinn Skole: Gjerpen Barneskole (Skien, Telemark) Antall deltagere (elever): 2 Dato: 29.04.2009 Side 1 Vi er to jenter fra 6a

Detaljer