Prosjekt- og laboratoriekompendium

Størrelse: px
Begynne med side:

Download "Prosjekt- og laboratoriekompendium"

Transkript

1 ENE202 Elkraft 2 Høstsemester 2005: Kraftelektronikk Prosjekt- og laboratoriekompendium Les kompendiet nøye! Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Side 1 av 19

2 Innhold 1 Innledning Sikkerhet på laboratoriet Hvorfor er sikkerhet viktig? Generelle regler Før du begynner Forholdsregler når en krets kobles opp Forholdsregler før en krets spenningssettes Forholdsregler når en krets spenningssettes og når man endrer pådrag under drift Forholdsregler før man kobler fra spenning eller skrur ned spenningen Forholdsregler når man modifiserer en krets Etter at du er ferdig Spesielt for kraftelektronikk Spesielt for kondensatorer Spesielt for oscilloskop Oppgavene Innledning Step-down dc-dc omformer og turtallsstyring av dc-motor Innledning Milepæler Mer om dc-dc omformeren Mer om dc-motoren Mer om styreelektronikken Krav til turtallsstyringen Krav til demonstrasjonene Noen flere tips Undersøkelse av diodelikerettere Bakgrunn Forberedelser Milepæler Spesifikasjon Evaluering Rapportskrivning Forsiden Innholdsfortegnelsen Sammendraget Innledningen Teorikapittelet Kapittelet om målemetoder og instrumentering Resultatene Diskusjonen Konklusjonen(e) Litteraturreferansene Vedleggene Side 2 av 19

3 1 Innledning Dette kompendiet inneholder beskrivelser vedrørende en obligatorisk prosjektoppgave og en obligatorisk laboratorieoppgave som begge skal utføres i høstdelen av faget Elkraft 2. I starten av semesteret dannes det grupper på opp til fire studenter, som sammen står ansvarlig for utførelsen. Det skal mot slutten av semesteret leveres en rapport for hver av oppgavene. Kapittel 5 beskriver hvordan en laboratorierapport kan utarbeides. (For prosjektoppgaven må studentene gjøre passende tilpasninger til denne malen.) Arbeidene vil bli vurdert og karaktersatt. Kapittel 4 gir mer informasjon om evalueringen. Laboratorieoppgaven, som omhandler eksperimenter på diodelikerettere, skal utføres i laboratoriet for elektriske maskiner. Det er angitt noen milepæler som skal følges. Gruppene vil få tildelt kjøretid hvor veiledning vil være tilgjengelig. Benytt denne anledningen og vær godt forberedt. Studentene plikter å lese kapittelet om sikkerhet på laboratoriet i dette kompendiet (kapittel 2), og å følge instruksjonene som er angitt der så langt det er praktisk mulig! Dette er en forutsetning for å kunne arbeide på laboratoriet. At dette blir gjort er en tillitssak mellom høgskolen og studentene. Prosjektoppgaven går ut på å designe og bygge en energieffektiv elektrisk motordrift. Det er angitt noen milepæler som skal følges. Det er satt opp fire arbeidsbenker i laboratoriet for elektriske maskiner, hvor det praktiske arbeidet for denne oppgaven kan foregå. Snakk med Per Vestøl dersom det oppstår større behov enn det er kapasitet for. I tillegg kan elektronikklaboratoriet benyttes når labkjøring er timeplanfestet i faget. Snakk med Odd Håberg dersom dere ønsker å bruke elektronikklaboratoriet utover dette. Kapittel 3 inneholder mer informasjon om selve oppgavene. Lykke til! Side 3 av 19

4 2 Sikkerhet på laboratoriet 2.1 Hvorfor er sikkerhet viktig? I laboratoriet for elektriske maskiner kommer vi kontakt med spenninger (både AC og DC) på flere hundre volt, og maskiner med noen kw ytelse. Spenningene er i seg selv farlige, da de kan gi støt som for eksempel kan føre til sekundære skader som at vi skvetter til og faller. Da utstyret vi bruker er svært åpent, er det en viss fare for at støt kan forekomme. Det som imidlertid er farligere for menneskekroppen enn spenning i seg selv, er elektrisk strøm. Strømstyrker i området helt ned til om lag 25 ma kan føre til akutt hjertelammelse. Strømmene som flyter i de kretsene vi kobler opp i laboratoriet for elektriske maskiner ved HiA, ligger gjerne i området noen A, og det er derfor klart at stor varsomhet kreves. Selv om en feil ikke direkte skulle ramme et menneske, kan en kortslutning føre til varmeutvikling og brann, som selvsagt også er farlig. I laboratoriebenkene fins det vern som skal bryte jordfeilstrømmer større enn om lag 15 ma. Det er derfor ikke grunn til å føle seg livredd på laboratoriet, men det er klart at aktsomhet er nødvendig. Det er videre ikke bare strøm og spenning som kan være farlig på laboratoriet. Vi har også roterende elektriske maskiner som kjøres på turtall opp til 3000 omdreininger per minutt, og som dessuten ved feilkoblinger kan komme til å ruse. De representerer derfor stor massefart, og sliter en maskin seg løs, kan den gi fysisk skade. En annen tenkbar hendelse er at løse klær eller langt hår vikler seg inn i de roterende delene. Oppsummert: Elektriske støt kan ta liv. Roterende maskiner representerer stor massefart som vil gi skade dersom de bryter løs. I verste fall kan liv gå tapt. Kortslutninger kan føre til brann. I verste fall kan liv gå tapt. Derfor er sikkerhet på laboratoriet vår første prioritet! Dette sagt, så skal vi være klar over at laboratoriet er et lavspentanlegg, og ytelsene er relativt begrensede. Det verst tenkelige scenarioet er derfor ikke sannsynlig, men det er mulig. Et mer sannsynlig utfall av en feil, er at man får en ubehagelig opplevelse (for eksempel et støt), uten noen videre konsekvenser. Videre er det klart at dette laboratoriet er et studentlaboratorium på en høgskole, hvor poenget er å lære. Derfor må det også være anledning til å koble og eksperimentere. Av disse grunner har vi ikke detaljerte prosedyrer som må følges punkt for punkt. Vi krever likevel at reglene som er satt opp punktvis under, følges så langt det er praktisk mulig. Vi appellerer dessuten til den sunne fornuft. 2.2 Generelle regler Vær forberedt til laboratorieoppgaven som skal utføres. Møt aldri på laboratoriet påvirket av alkohol eller andre rusmidler. Det er forbudt å spise og drikke i laboratoriet. Ta heller eventuelt en pause og gå et annet sted. Ha respekt for elektrisk energi. Side 4 av 19

5 Berør aldri åpne forbindelser så lenge spenning er tilkoblet. Ikke berør roterende deler. Dersom du har langt hår må du sette opp dette eller bruke hårnett eller lignende. Unngå også å bruke klær eller smykker som henger ut fra kroppen. Forsikre deg om at kabler og lignende heller ikke kan vikle seg inn i de roterende delene. Vær rolig og arbeid sakte nok i laboratoriet. Ikke stress! Det skal alltid være minst to personer tilstede. Det er forbudt å arbeide alene! Hold arbeidsplassen ryddig. Ikke la papir ligge og slenge på koblingen. Ha papirene liggende på et separat sted. Du må vite hvor brannslokningsapparat og førstehjelpsutstyr er lokalisert i laboratoriet. Unngå hvis mulig å løfte tunge maskiner og utstyr; bruk den portable krana istedenfor. 2.3 Før du begynner Sjekk at det er ryddig og ordentlig på arbeidsplassen. Hvis ikke, rydd først! 2.4 Forholdsregler når en krets kobles opp Sjekk merkeverdier for komponentene og måleutstyret som brukes. Hva er maksimalt tillatt strøm og spenning? Bruk riktige instrumenter i forhold til forventede måleverdier. Vær sikker på at alle maskiner er montert godt nok sammen og festet skikkelig til underlaget. 2.5 Forholdsregler før en krets spenningssettes Dobbeltskjekk dine koblinger. Det er en god ide å bruke et kretsdiagram og sammenligne. Med mindre eksperimentet krever noe annet, sjekk at spenningen på utgangen av alle variacer er null før du setter spenning på. Sjekk at eventuell last er riktig tilkoblet. 2.6 Forholdsregler når en krets spenningssettes og når man endrer pådrag under drift Start med lave spenninger (skru spenningen forsiktig opp på variacene) for å forsikre deg om at systemet oppfører seg som forventet. Følg med på måleinstrumentene. Er alle verdier som forventet? Når du føler deg sikker på at systemet oppfører seg som forventet, endre pådrag forsiktig opp til ønskede verdier og sjekk kontinuerlig måleinstrumentene. Hvis du opplever noe du oppfatter som rart (lukt, lyd, høye spenninger eller strømmer), reduser pådraget, og kontakt eventuelt laboratoriepersonell før du fortsetter. Når du arbeider med et spenningssatt system, bruk så langt det er mulig kun en hånd mens du samtidig sørger for at resten av kroppen din ikke er i berøring med ledende materiale. (Hold gjerne den andre hånda di i lomma, og bruk gjerne også sko med gummisåler.) Hvis du ønsker å eksperimentere utover det oppgaveteksten sier, kontakt først faglærer/laboratoriepersonell for å forsikre deg om at det er ok. Side 5 av 19

6 2.7 Forholdsregler før man kobler fra spenning eller skrur ned spenningen Reduser spenningen sakte (hvis du bruker variac), og observer oppførselen til systemet. Vær sikker på at maskinene har stoppet før du kobler ned. 2.8 Forholdsregler når man modifiserer en krets Når du skal gjøre endringer i oppsettet må du først koble fra spenningen og forsikre deg om at de elektriske maskinene er stoppet. Vær sikker på at spenningen ikke kan komme tilbake ved en tilfeldighet mens du jobber med oppsettet. 2.9 Etter at du er ferdig Rydd arbeidsplassen. Tenk på den som kommer etter deg Spesielt for kraftelektronikk Svitsjet kraftelektronikk, som studentene skal jobbe med i prosjektoppgaven i Elkraft 2, kan potensielt ha høyere spenning enn spesifikasjonene skulle tilsi. En step-up dc-dc omformer (boost omformer) kan for eksempel ha en utgangsspenning som teoretisk går mot uendelig hvis den jobber mot en åpen krets. I tillegg kan strømmene internt i slike omformere være atskillig større enn den som forsynes til kretsen. En enkel step-down dc-dc omformer (buck omformer) er et eksempel på en krets hvor utgangsstrømmen kan være mye større enn inngangsstrømmen. Vi skal også nevne at elektrolyttkondensatorer er mye brukt i kraftelektronikk. Disse kan i prinsippet eksplodere, slik at en blir eksponert for potensielt skadelige kjemikalier. (Se nedenfor om kondensatorer.) Respekter derfor også sikkerhetsreglene selv om du skulle jobbe med laveffekt kraftelektronikk, slik som i prosjektoppgaven i Elkraft Spesielt for kondensatorer Kondensatorer er energilagringselementer, og energien kan bli værende i kondensatoren også etter at den er koblet fra måleoppsettet, med mindre kondensatoren har blitt utladet gjennom en resistans. Det vil i så fall gå en viss tid før indre resistans sørger for at kondensatoren blir utladet. For de store kondensatorene som blir brukt for eksempel i forbindelse med laboratorieoppgaver om diodekoblinger, må dere derfor være ytterst varsomme med å berøre kondensatorenes tilkoblingspunkter også etter at de er koblet fra. Vent tilstrekkelig lang tid før kondensatorene igjen berøres etter frakobling Bruk gjerne en ekstern motstand for å utlade kondensatoren Mål spenningen over kondensatoren for å forsikre deg om at den er lik null De fleste kondensatorer har ingen spesiell polaritet, og det er derfor ikke av betydning hvilken terminal som kobles til pluss eller minus. For elektrolyttkondensatorer er imidlertid dette ikke sant! Disse har polaritet, og en må være nøye med å koble riktige poler sammen. Pluss til pluss og minus til minus. Det dielektriske materialet som brukes i en elektrolyttkondensatorer kan være et tynt sjikt av aluminiumoksid knyttet til en av to aluminiumsfolier. Hvis polariteten reverseres løses dette sjiktet opp i elektrolytten, noe som fører til en kortslutning mellom de to aluminiumsplatene, hvilket igjen kan føre til stor strøm, hvis den ytre krets kan Side 6 av 19

7 levere. Elektrolytten vil da oppvarmes, noe som vil kunne føre til at kondensatoren eksploderer. (Moderne elektrolyttkondensatorer har imidlertid som oftest en sikkerhetsventil.) Vær derfor forsiktig med elektrolyttkondensatorer, og pass på riktig polaritet Les gjerne mer om dette på Spesielt for oscilloskop Oscilloskop har vanligvis sikkerhetsjord via nettkabel, og skal derfor kobles til jordet stikkontakt. Chassis og signaljord er koblet sammen, og dersom en skulle komme til å måle en linjespenning på oscilloskopet, for eksempel, vil man kortslutte en fase til jord. Dette vil medføre at jordfeilvern løser ut. Dette kan oppleves som irriterende der og da, og for å unngå et slikt måleteknisk problem har det vært vanlig å bruke galvanisk skille (skilletrafo) mellom oscilloskop og nett. Dette er en lettvint løsning på det måletekniske problem, men egentlig en uheldig praksis, da man på denne måten jo samtidig fjerner oscilloskopets sikkerhetsjord. Det er sikkerhet som er hele poenget med oscilloskopets jording! Dersom det oppstår behov for galvanisk skille i forbindelse med målinger; bruk derfor heller skilletrafo mellom kraftforsyning og nett, og la oscilloskopet så langt mulig ha sin sikkerhetsjord intakt. Ikke bruk skilletrafo mellom nett og oscilloskop! Får du kortslutning når du måler, har du sannsynligvis behov for galvanisk skille, men dette bør du i så fall lage et annet sted i oppsettet. Hvis du likevel konkluderer med at du absolutt må ha skilletrafo foran oscilloskopet, må du være ytterst forsiktig med å berøre det, da chassiset nå meget vel vil kunne føre fasespenning (som i eksempelet over), og dermed bli et livsfarlig instrument. Side 7 av 19

8 3 Oppgavene 3.1 Innledning Kompendiet inneholder følgende oppgaver: Prosjektoppgave: Step-down omformer og turtallsstyring av dc-motor Laboratorieoppgave: Undersøkelse av diodelikerettere For hver oppgave er det angitt noen milepæler som skal følges. Studentene skal løse oppgavene selvstendig. Hjelp er selvfølgelig mulig å få. En del av øvingstimene vil bli avsatt for å kunne diskutere oppgavene med faglærer/veileder. Når det gjelder laboratorieoppgaven vil hver gruppe få tildelt tid til å kjøre oppgaven med veileder til stede. Det blir kun en mulighet for hver gruppe, så dersom veiledning ønskes på labben, må denne tiden benyttes. Prosjektoppgaven forutsettes gjort i all hovedsak utenom timeplanfestet tid, altså i den tid studentene har til disposisjon. Side 8 av 19

9 3.2 Step-down dc-dc omformer og turtallsstyring av dc-motor Innledning Settingen Tenk deg at vi er en gjeng idealistiske gründere som ser for oss en fremtid med elektriske kjøretøyer drevet av hydrogen fremstilt fra fornybar energi. Kjøretøyene kan være alt fra gressklippere, via rullestoler, til biler. Vi starter med blanke ark og kan ikke bygge på allerede opparbeidet kompetanse. Men heldigvis har vi ett stort fortrinn: vi er unge, entusiastiske og dyktige nyutdannede ingeniører fra Høgskolen i Agder! Og vi ønsker å skape en bedre verden og god inntekt for oss selv i samme slengen hadde heller ikke vært å forakte (tenker vi i vårt stille sinn). Vår spesialitet skal være drivsystemet for kjøretøyene. Det er jo her vår kompetanse som energi- og elkraftingeniører kan brukes. Som selvoppnevnt sjef for denne gjengen med gründere bestemmer jeg at vi først må lære konseptet og bevise for oss selv at dette kan vi få til. Vi danner derfor små prosjektgrupper som hver skal bevise et enkelt konsept for et elektrisk drivsystem. Oppgaven skal være å bygge fra grunnen et system hvor turtallet på en dc-motor kan reguleres både i åpen og lukket sløyfe. Den elektriske strømforsyningen til motoren skal være energieffektiv (vi må derfor bruke kraftelektroniske prinsipper). Løsningen Vi velger følgende grovspesifikasjon av systemet, som alle gruppene skal bygge sitt system etter: dc-motor: Micro Motors RHE158, ca. 7 W nominell effekt mekanisk belastning: dc-generator av samme type knyttet til variabel motstand strømforsyning: selvbygd step-down dc-dc omformer med MOSFET-transistor strømkilde: laboratoriekraftforsyning (emulerer FC/batteri) styreelektronikk: driverkrets for dc-dc omformer, turtallsmåler (tachometer) og PIregulator for styring i lukket sløyfe bygges selv komponentleverandør og kostnad: Vi bruker ELFA som komponentleverandør. Alle komponentene i systemet skal finnes i ELFA s sortiment. Total komponentkostnad regnet ut fra ELFA s priser skal være mindre enn kr. 350 inklusive merverdiavgift, eksklusive motor, generator og ohmsk belastning. Det gis flere detaljer nedenfor. Noen av øvingstimene vil dessuten bli avsatt for å diskutere felles problemer i forbindelse med byggingen av de forskjellige delsystemene. Side 9 av 19

10 3.2.2 Milepæler Alle prosjektgruppene skal følge milepælene angitt under. Prosjekt M1: Tirsdag 13. september Prosjekt M2: Tirsdag 4. oktober Prosjekt M3: Tirsdag 18. oktober Prosjekt M4: Tirsdag 15. november Prosjekt M5: Tirsdag 22. november Design av dc-dc omformer med MOSFET-driver ferdig. Gruppen legger frem design for faglærer/veileder og tar ut nødvendige komponenter fra ELFA-katalogen. dc-dc omformer ferdig bygd. Gruppen demonstrerer riktig funksjonalitet både for driver og omformer. Design av øvrige systemer ferdig. Gruppen legger frem design for faglærer/veileder og tar ut nødvendige komponenter fra ELFA-katalogen. Totalsystemet ferdig. Gruppen demonstrerer riktig funksjonalitet for systemet både i åpen sløyfe og lukke sløyfe. Teknisk rapport ferdig skrevet og levert til faglærer/veileder Mer om dc-dc omformeren Dette er systemets hjerte. Vi tenker oss at omformeren skal kunne brukes i en rekke anvendelser og den skal derfor designes med et lavpassfilter for glatting av utspenningen. Den får følgende spesifikasjon: Inngangsspenning 15 V, antas konstant Utgangsspenning 0-15 V Lasten antas ohmsk med motstand som kan variere i området ohm Luket drift (strømløse intervaller) skal unngås i alle driftstilfeller spesifisert over, bortsett fra ved utgangsspenning mindre enn 5 V Maks tillatt rippel i utgangsspenningen er 5% 1 Svitsjefrekvens 20 khz anbefales Mer om dc-motoren RHE158 er en liten PM (permanentmagnet) dc-motor på om lag 7 W nominell effekt. Nominell spenning er 12 V og nominell strøm 680 ma. Den er rimelig robust, og dere skal ikke være redd for å kjøre den med 15 V spenning (eller mer). Den kan også ta et par ampere i noen minutter uten større problem, men pass på: den blir i så fall varm! Dere vil kanskje oppdage at det hadde vært fint å ha en dc-motor med mindre tap, slik at mer av effekten kunne brukes til å drive lasten, men av praktiske og økonomiske årsaker må vi leve med denne, og derfor vil dere sannsynligvis måtte overlaste motoren for å få testet systemet deres skikkelig. Det er ok! Men som sagt: ikke kjør motoren veldig lenge i overlast, bare tilstrekkelig til å teste systemet. Hvis den blir så varm at du ikke kan holde en finger på den i mer enn ett sekund, er det på tide å la den hvile. En brukbar tommelfingerregel er at dersom du kan holde fingeren din om lag 2 sekunder på en metallisk overflate, men så føler at du blir brent, holder overflaten omtrent 60 ºC. 1 Det snakkes her om rippel slik som læreboka diskuterer det i figur I tillegg til denne rippelen er det sannsynlig at dere i praksis vil få (dempede) oscillatoriske forløp knyttet til avslag/påslag av transistor og diode. Dette vil også representere rippel, kanskje atskillig større enn 5%. Dette er et praktisk problem av en annen natur, og det kreves ikke at disse eventuelle oscillasjonene fjernes. (Men dere kan godt prøve hvis dere ønsker.) 2 Dere kan godt lage et system med mulighet for innstillbar svitsjefrekvens, f.eks. i området 5-50 khz. Men designet deres (valg av passive komponenter) må basere seg på et valg og 20 khz passer bra i dette prosjektet. Side 10 av 19

11 Videre har RHE158 en turteller basert på Hall-effekten som gir et visst antall pulser per omdreining. Dere må lage en frekvens til spenningsomformer for å ha et brukbart tachometer. RHE158 har temmelig dårlig virkningsgrad. Lek dere litt med motoren, bli kjent med den, mål og modeller. Hva er virkningsgraden? Hvor mye skyldes giret, hvor mye skyldes ankermotstand? Dere skal få utlevert motoren, generatoren og den variable motstanden. Men dere må selv sette dem sammen i et drivtog, og sørge for å finne eventuelle komponenter fra ELFAkatalogen som trengs for dette formålet. Finn ut hva hele drivtoget koster ferdig sammenkoblet Mer om styreelektronikken Vi skal demonstrere et konsept i dette prosjektet og det er derfor ikke et mål å lage state-ofthe-art styreelektronikk. Enkle løsninger bør derfor velges, og det kan være lurt å følge anbefalingene som blir gitt under. (En annen god grunn er at vi har et meget begrenset subsortiment av ELFA s på huset.) For MOSFET-driveren anbefales at dere bruker løsningen som er skissert i figurene 7-3 og 28-3 i læreboka. I så fall trenger dere en sagtanngenerator og en komparator pluss en del andre komponenter som motstander og kondensatorer. For sagtanngeneratoren anbefales at dere bruker XR-2206 Monolithic Function Generator. For komparatoren anbefales LM 311 Voltage Comparator. For tachometeret trenger dere en frekvens til spenningsomformer, og dere må velge ytre komponenter slik at dere får det rette antall volt per hertz. En bra krets å ta utgangspunkt i er LM2907N Frequency to Voltage Converter. (Det kan være lurt å benytte en spenningsfølger basert på en operasjonsforsterker på utgangen av denne for å unngå eventuelle problemer når tachometeret blir belastet.) For tilbakekoblingen (styring i closed loop) kan dere implementere PI-regulatoren med fire operasjonsforsterkere pluss ytre komponenter. Dere kan for eksempel bruke LF353N operasjonsforsterkere Krav til turtallsstyringen Kravet til turtallsstyringen i lukket sløyfe er: Stasjonært avvik i turtall er null (det vil si, turtallet er nøyaktig som foreskrevet) Rimelig dynamisk respons (ikke noe kvantitativt her, men det bør ikke ta lengre tid en noen få øyeblikk å oppnå nytt turtall ved endring av referanse eller komme tilbake til samme turtall ved endring av last) Turtallet skal kunne reguleres fra minimum til maksimum uavhengig av last (dvs den variable motstanden). Maksimum er her definert som det maksimale turtall du kan oppnå når drivtoget er sammenkoblet. Dere må eksperimentelt finne hva dette turtallet er; det vil avhenge av maks belastning på generatoren og inngangsspenningen på dcdc omformeren. (Prøv gjerne med noe mer enn 15 V.) Et tips: Før dere forsøker på turtallsstyring i lukket sløyfe bør dere forstå hvordan systemet fungerer i åpen sløyfe. Først når dette virker på en ordentlig måte, kan dere tenke på lukket sløyfe. Side 11 av 19

12 3.2.7 Krav til demonstrasjonene Som vist i oversikten over milepæler skal det være to demonstrasjoner: en hvor dere viser at dc-dc omformeren virker, og en hvor dere demonstrerer systemet. Dere må vise relevante kurver og størrelser på oscilloskop for å demonstrere virkemåten, og dere må kunne forklare virkningsmekanismene under demonstrasjonene Noen flere tips Prosjektgruppene skal selv identifisere hva man trenger av komponenter, og sørge for uttak av disse. Snakk med faglærer og veileder for dette formål. (Bruk gjerne milepælsmøtene.) Arbeidsbenkene er i utgangspunktet ganske sparsommelig utstyrt med måleinstrumenter etc. Utfordringer i denne forbindelse må prosjektgruppene løse etter hvert og er i seg selv en del av oppgaven og læringsprosessen. Per Vestøl og Odd Håberg bør kunne hjelpe med det meste av praktiske spørsmål. Vi skal ikke produsere kretskort for omformeren eller styreelektronikken. Istedenfor bruker vi laboratoriekort. Dere må lodde komponentene selv. Det er helt sikkert mange i klassen som har god loddetrening fra før. Spør eventuelt noen av dem dersom loddetrening behøves. Dere kan også spørre Per Vestøl eller Odd Håberg om hjelp til å komme i gang dersom dere trenger det. Det står også en del om lodning i ELFA-katalogen. Hver gruppe får utlevert 2 laboratoriekort. Dette bør være tilstrekkelig. Det er lett å brekke opp disse, hvilket kan være lurt for å lage delsystemer. ELFA-katalogen: Foruten et bra sortiment har denne også mye god og interessant faktainformasjon om komponenter. Needless to say: Internett er en god kilde til informasjon om elektronikk og komponenter. Vær oppmerksom på at hele ELFA-katalogen også fins på Internett. Side 12 av 19

13 3.3 Undersøkelse av diodelikerettere Bakgrunn Diodelikerettere brukes ofte som første steg i dc kraftforsyninger, for eksempel slike som fins i PC er og annet elektronisk utstyr som bruker dc-spenning internt, det vil i praksis si all elektronikk. Med andre ord utgjør diodelikeretteren et viktig delsystem i svært mye kraftelektronikk, og elkraftingeniøren må derfor ha et godt grep om dens virkemåte, og konsekvenser av dens bruk. Videre er diodelikeretteren et spesialtilfelle av tyristoromformeren. Tyristoromformeren brukes som kjent mye i HVDC-overføringer, og for dc-motorstyringer, blant annet. For å forstå tyristoromformeren godt, må man forstå kommuteringsprosessen, det vil si prosessen som foregår mens strømmen skifter fra et par med tyristorer til et annet. Nøyaktig den samme prosessen foregår i diodelikeretteren, og en kan derfor bruke diodelikeretteren til å studere dette fenomenet, og dermed også ha forstått kommuteringen i tyristoromformeren. Oppgaven starter med å spesifisere eksperimenter der man går gjennom en del av diodelikeretterens grunnleggende egenskaper, og glir etter hvert over i de mer avanserte eksperimentene, som studiet av kommutering og tilbakevirkning på nettet. Dere er nødt til å bruke oscilloskop i oppgaven. Dessverre har vi ikke digitale lagringsoscilloskoper tilgjengelig, og dere må derfor bruke de analoge på laboratoriet for elektriske maskiner. For bruk i rapport senere, kan det være greit å ha med seg et digitalt kamera, og rett og slett ta bilder av skjermen. (Dette fungerer bra.) Ellers kan skjermbildet også skisseres for hånd på laboratoriet Forberedelser Gruppen skal selv planlegge og koble opp eksperimentene. Det er derfor svært viktig at gruppen før selve laboratoriesesjonen(e) har tenkt igjennom og planlagt hva som skal gjøres og hvilke resultater som forventes. Av denne grunn er det satt opp en milepæl Diode M1 hvor gruppene skal ha tegnet koblingsskjema for hvert av eksperimentene som skal utføres. Disse skal legges frem for og diskuteres med faglærer/veileder. Dere kan i den forbindelse godt gå ned på laboratoriet for å sjekke tilgjengelig utstyr hvis dere ønsker Milepæler Diode M1: Fredag 21. oktober Diode M2: Tirsdag 25. oktober Diode M3: Tirsdag 1. november Diode M4: Tirsdag 15. november Gruppene har lagt frem koblingsskjema for hvert av eksperimentene som skal utføres. Gruppenes prosjektledere må ta initiativ til møte med faglærer/veileder i god tid før denne dato, og møtet kan godt holdes tidligere. Gruppene 1, 2, 3 og 4 kjører diodelab Øvrige grupper kjører diodelab Laboratorierapport ferdig skrevet og levert til faglærer/veileder Side 13 av 19

14 3.3.4 Spesifikasjon I alle eksperimentene bruker vi enfase fullbro diodelikerettere. Trefase kan godt brukes som enfase ved å koble seg inn på bare to av fasene. Dette er nødvendig på grunn av noe begrenset med utstyr. Eksperiment 1: grunnleggende virkemåte Kobl opp en enfase fullbro diodelikeretter. Bruk en Variac foran likeretteren slik at dere slipper å jobbe med full nettspenning. (Det foreslås at dere bruker opp til 100 V på ac-siden.) På dc-siden skal dere bruke en skyvemotstand på R = 120 Ω, en spole med induktans L = 400 mh, og 3 kondensatorer, hver på 60 µf, eventuelt 4 kondensatorer hver på 40 µf, avhengig av hva som er tilgjengelig. Gjør klar nødvendige måleinstrumenter. Bruk oscilloskop til å ta bilde av spenning på dcsiden og strøm på ac-siden. For sistnevnte må dere bruke en transfoshunt. Tenk igjennom om dere trenger andre galvaniske skiller. Dokumenter at formlen for utgangsspenning stemmer med læreboka ved resistiv belastning for enfase fullbrolikeretter. Prøv å forklare eventuelle avvik. Ta bilde av nettstrøm og dc-spenning. Studer omformerens virkemåte ved induktiv belastning (R og L i serie). Er det forskjeller i spenningen på dc-siden sammenlignet med over? Hva med strømmen på ac-siden? Forklar eventuelle forskjeller. Ta bilder. Fjern spolen fra belastningen. (Bruk bare R igjen.) Bruk spenning på ac siden lik 100 V. Kobl inn kondensator på dc-siden i parallell med lasten. Begynn med 60 µf, øk så til 120 µf, og til sist til 160 µf. (Bruk eventuelt 40, 80, 120 og 160 µf.) Mål dcspenningen for alle tilfellene, og ta bilde av både strøm på ac-siden og spenning på dcsiden. Sammenlign med resultatene over, og forklar. Dere har nå studert 3 forskjellige belastninger: resistiv, induktiv og kapasitiv. Sammenlign nettstrømmen i de tre tilfellene, og diskuter. Eksperiment 2: kommuteringsprosessen I dette eksperimentet bruker vi samme induktive belastning som over (R og L i serie). Kobl inn en serieinduktans mellom Variac og likeretter. Bruk først 11 mh, dernest 100 mh. Bruk induktiv belastning i eksperimentet. (For å få frem fenomenene selv om lasten er begrenset i laboratoriet, overdriver vi i eksperimentet nettinduktansen.) Påvis at nettinduktans medfører et kommuteringsintervall. Studer både nettstrøm og spenning på dc-siden. Ta bilder. Hvilke faktorer påvirker lengden på kommuteringsintervallet? Gjør om belastningen på dc-siden slik at den igjen er rent resistiv. Behold nettinduktansen. Hvor ble det av kommuteringsintervallet? Forklar. Av kapasitetshensyn gjør gruppe 1, 3, 5 og 7 eksperiment 3. De øvrige gruppene gjør eksperiment 4. (Dere kan godt gjøre begge eksperimentene dersom dere har lyst og det er ledig utstyr.) Eksperiment 3: forvrengning av nettspenning og nettstrøm Benytt en enfase likeretter for eksperimentet. Vi skal sette opp et eksperiment der det påvises hvordan nettspenningen i felles sammenkoblingspunkt (point of common coupling PCC) kan Side 14 av 19

15 forvrenges ved omfattende bruk av diodelikerettere. (For å få frem fenomenene selv om lasten er begrenset i laboratoriet, overdriver vi i eksperimentet induktansene på ac-siden.) Kobl to like induktanser i serie mellom Variac og likeretteren. Bruk 100 mh eller 11 mh avhengig av hva som er tilgjengelig. Bruk rent resistiv belastning på dc-siden. Studer spenningen ved PCC. Ta bilde. Bruk nå induktiv belastning. Studer spenningen ved PCC. Ta bilde. Sammenlign med resistiv belastning. Forklar forskjellen. (Studer også nettstrømmen i de to tilfellene.) Bruk nå R og C i parallell som belastning på dc-siden. Bruk C=160 µf, og gjerne en større resistans hvis tilgjengelig (koble for eksempel de tre motstandene i den oransje trefasemotstanden i serie). Forklar. Eksperiment 4: strøm i nøytrallederen (TN-system) Sett opp et fireleder trefasesystem (TN-system). Ikke koble dere direkte inn på nettet men bruk en trefase transformator (Y-koblet på sekundærsiden), slik at dere kan jobbe med redusert spenning (for eksempel 100 V fasespenning eller mindre). Belast trefasesystemet symmetrisk med passive komponenter (for eksempel R og L i serie, eventuelt bare R). Studer fasestrøm og strøm i nøytrallederen. Sammenlign med teori. Koble fra de passive komponentene, og kobl nå tre enfase likerettere symmetrisk på systemet. Pass på at dere kobler omformerne slik et fireleder system brukes i praksis. (Det vil si: last kobles mellom fase- og nøytralleder.) De tre likeretterne skal belastes på samme måte på dcsiden, slik at dere har et symmetrisk trefasesystem. Studer fasestrømmer og strøm i nøytrallederen med induktiv belastning på dc-siden (R og L i serie). Forklar. Sammenlign med teori. Studer fasestrømmer og strøm i nøytrallederen med kapasitiv belastning på dc-siden (C og R i parallell). Forsøk å eksperimentelt påvise formel 5-63 i læreboka. Forklar. Side 15 av 19

16 4 Evaluering Det skal skrives rapport for både laboratorieoppgaven og prosjektarbeidet. Medlemmene i gruppen står felles ansvarlig både for rapportene og gjennomføringen av oppgavene, og blir evaluert under ett. Rapportene leveres som angitt i milepælene. De skal være skrevet i et tekstbehandlingsprogram. Laboratorieoppgaven, det vil si undersøkelsen av diodelikerettere, blir vurdert som Bestått eller Ikke bestått. Bestått er en forutsetning for å kunne gå opp til eksamen. For sent levert rapport blir ikke vurdert, og belønnes med Ikke bestått. Det samme gjelder dersom de andre milepælene ikke blir fulgt. Det blir satt bokstavkarakter på prosjektarbeidet. Hele karakterskalaen fra A til F blir benyttet. Ikke bare rapporten teller; også prosessen er viktig, herunder: evne til å følge oppsatte milepæler problemløsning engasjement, innstilling og gruppens evne til å organisere arbeidet oppnådde resultater og presentasjon av disse Det er videre en forutsetning at prosjektarbeidet er utført for å kunne gå opp til eksamen. Det gis dermed totalt tre bokstavkarakterer i Elkraft 2, fordelt etter følgende nøkkel: Prosjektoppgave høst 5 studiepoeng Eksamen høst 5 studiepoeng Eksamen vår 5 studiepoeng Side 16 av 19

17 5 Rapportskrivning Det som står her om rapportskrivning passer best på laboratorieoppgaver. Gjør derfor tilpasninger for prosjektoppgaven slik det høver seg. (For prosjektoppgaven bør dere ta med noe om design av systemet, herunder forklare valg av komponenter. Dere bør også diskutere mulige forbedringer og utvidelser av systemet, gjerne under et kapittel som kan hete Videre arbeid. Et annet viktig poeng for prosjektoppgaven er å gi en oversikt over systemets kostnad, både komponentvis og totalt.) Rapporten er en meget viktig del av arbeidet med et forsøk, undersøkelse eller produktutvikling ettersom selve skrivingen av rapporten tvinger en selv til kritisk å evaluere resultatene som ble oppnådd. Like viktig er det at rapporten er en måte å kommunisere arbeidet til andre, for eksempel for at arbeidet skal kunne tas videre, eller som på en høgskole for evaluering. Det er ingen fasit for hvordan en rapport skal skrives. En teknisk rapport for en undersøkelse av mindre omfang, som laboratorieoppgaven om diodelikerettere, kan for eksempel bestå av følgende: 1. Forside 2. Innholdsfortegnelse 3. Sammendrag 4. Innledning 5. Noen kapitler som kan behandle teori målemetoder og instrumentering resultater 6. Diskusjon 7. Konklusjon 8. Litteraturreferanser 9. Vedlegg 5.1 Forsiden Her skriver du Oppgavens tittel og når den ble utført Ditt eget navn, eventuelt navnet på alle i gruppen dersom det skrives en felles rapport Navnet på faget og at det er en laboratorierapport i dette faget Hvilken klasse du går i Eventuelt annen informasjon som du synes er nødvendig og relevant 5.2 Innholdsfortegnelsen Her listes alle overskrifter som forekommer i rapporten ordrett slik de forekommer i teksten. Rapporten skal sidenummereres, og sidetallet hvor overskriften befinner seg skal angis. 5.3 Sammendraget I sammendraget bør du ha med en kort definisjon av hensikten med undersøkelsen, men hovedtyngden skal ligge på en kort oppsummering av de viktigste resultater og konklusjoner. Side 17 av 19

18 En typisk feil er at man i sammendraget skriver hva som skal gjøres i stedet for å rapportere resultatene og konklusjonene fra det som faktisk er gjort. Det kan derfor være lurt å skrive sammendraget helt til slutt når du faktisk vet hva dine resultater og konklusjoner er! Sammendraget skal være kort og konsist, maks en halv side for rapporter i denne sammenhengen. 5.4 Innledningen Innledningen bør omfatte formålet med undersøkelsen, og kan si noe om omfanget og begrensningene. I en vitenskapelig avhandling vil man typisk ta med en oppsummering av tidligere teorier og arbeider innen samme felt, for på den måten å redegjøre for utgangspunktet for arbeidet. Disse laboratorieoppgavene tilhører ikke denne kategorien arbeider, men man kan godt ta med noe om i hvilken sammenheng undersøkelsen er gjort, for eksempel hvilke fag som gir teoretisk ballast for oppgaven. 5.5 Teorikapittelet Her presenteres den teoretiske bakgrunn for oppgaven. Dreier det seg om en undersøkelse av synkrongeneratoren, for eksempel, vil det være naturlig å behandle grunnleggende teori for denne, inkludert en oversikt over de karakteristikker og ligninger som er relevante for den undersøkelsen som er gjort. Husk å nummerere ligninger. 5.6 Kapittelet om målemetoder og instrumentering Her kan en beskrive måleutstyret og målemetodene som er brukt, samt tegne koblingsskjema og lignende. Beskrivelsen skal være fullstendig nok slik at undersøkelsen skal kunne rekonstrueres. 5.7 Resultatene Denne delen omfatter de faktiske resultatene fra undersøkelsen, både det som er målt og bearbeidede data, for eksempel utregninger som er gjort i etterkant. Det skal gå klart frem av rapporten hva som er observasjoner og hva som er beregninger. Data kan presenteres for eksempel i tabeller eller grafer velg det som er mest hensiktsmessig i sammenhengen. Vær oppmerksom på at en graf ofte er lettere å lese enn en tabell. Pass på at figurer og tabeller nummereres og gis en kort tekst med beskrivelse av innholdet. Vær også nøye med å angi hvilke størrelser med enheter dine grafer illustrerer. Det er ikke noe i veien for å slå sammen kapitlene om målemetoder/instrumentering og resultater. Du kan da presentere måleresultatene direkte i tilknytning til beskrivelsen av hvert måleoppsett som er benyttet. 5.8 Diskusjonen Her skal resultatene kritisk analyseres og vurderes med sikte på å komme frem til en konklusjon. Det skal legges vekt på å vurdere påliteligheten i målingene, og eventuelle usikkerheter skal diskuteres. Side 18 av 19

19 5.9 Konklusjonen(e) Her trekker man slutninger av forsøket. Konklusjonen skal være en logisk konsekvens av den foregående diskusjon. For at konklusjonen skal være lett å lese bør man kort nevne også de viktigste resultater. Diskusjons- og konklusjonskapitlene kan godt slås sammen, men pass da på at overskriften gjenspeiler dette (Diskusjon og konklusjon) Litteraturreferansene For laboratorierapporter i grunnleggende fag er det nesten alltid veletablert teori og praksis som gjenskapes, og det vil derfor ofte være lærebøkene som blir brukt som kilder. I prosjektsammenheng, hvor man blir stilt overfor problemer som skal løses mer selvstendig, vil det som oftest være nødvendig å søke i litteratur og andre kilder etter informasjon som ikke står i lærebøkene som er blitt brukt i studiet. Da er det helt nødvendig å oppgi sine kilder. Hvis dette ikke gjøres, vil man i verste fall kunne tolke det som et forsøk på fusk. Det er uansett uetisk å ikke kreditere sine kilder. Derfor er det like greit å gjøre det til en vane å oppgi sine referanser, enten dette er etablerte lærebøker, vitenskapelige artikler, Internett, personlig kommunikasjon eller annet. Referansene nummereres, og tilstrekkelig informasjon oppgis til at en leser enkelt vil kunne gjenfinne informasjonen Vedleggene Her kan man ta med observasjoner og beregninger som er for omfattende til å tas med i hoveddelen. Hoveddelen bør omfatte kun det som er vesentlig. Lange mellomregninger eller resultater fra prøving og feiling kan flyttes til vedlegg dersom man ønsker å dokumentere dette. Videre kan man ta med datablader og lignende i denne delen. Det er vanlig å la innledningen være kapittel 1, sammendrag og eventuelt forord er ofte unummerert. Kapitlene nummereres fortløpende, og også underkapitlene bør nummereres. Legg vekt på at rapporten får en ryddig og konsistent layout, og pass på at språket er korrekt. Vær forsiktig med bruk av farger i dine figurer, og du trenger slett ikke mange forskjellige fonter og fontstørrelser i rapporten. Gjør det enkelt. Side 19 av 19

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 2, høst 2005 Ole-Morten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 27. september og tirsdag 11. oktober. Oppgave 1 Figuren nedenfor viser

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 3, høst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning uke 43, 44, 45 og ved behov. Oppgave 1 Gjør oppgavene fra notatet Introduction

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken

LABORATORIERAPPORT. Halvlederdioden AC-beregninger. Christian Egebakken LABORATORIERAPPORT Halvlederdioden AC-beregninger AV Christian Egebakken Sammendrag I dette prosjektet har vi forklart den grunnleggende teorien bak dioden. Vi har undersøkt noen av bruksområdene til vanlige

Detaljer

E K S A M E N S O P P G A V E

E K S A M E N S O P P G A V E HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 11.03.2005 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven

Detaljer

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for:

Halvledere. Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter. Passer for: Halvledere Lærerveiledning Passer for: Vg1 Vg3 Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Halvledere er et skoleprogram hvor elevene får en innføring i halvlederelektronikk. Elevene får bygge en

Detaljer

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg.

Av denne ligningen ser vi at det bare er spenning over spolen når strømmen i spolen endrer seg. ABORATORIEØVING 5 SPOE OG KONDENSATOR INTRODUKSJON TI ABØVINGEN Kondensatorer og spoler kaller vi med en fellesbetegnelse for reaktive komponenter. I Dsammenheng kan disse komponentene ikke beskrives ut

Detaljer

E K S A M E N S O P P G A V E

E K S A M E N S O P P G A V E HØGSKOLEN I AGDER Fakultet for teknologi E K S A M E N S O P P G A V E EMNE: FAGLÆRER: ELE 7351 Kraftelektronikk OleMorten Midtgård Klasse(r): 3ENTEK Dato: 13.12.2004 Eksamenstid, fratil: 09:00 12:00 Eksamensoppgaven

Detaljer

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER

RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER RAPPORTSKRIVING FOR ELEKTROSTUDENTER FORORD Dette notatet er skrevet av Åge T. Johansen, Høgskolen i Østfold. Det er skrevet for å gi studenter en veiledning i rapportskriving. Informasjonen er ment å

Detaljer

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling

Elektrolaboratoriet. Spenningsdeling og strømdeling Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr.: 1 Tittel: Skrevet av: Klasse: Spenningsdeling og strømdeling Ola Morstad 10HBINEB Øvrige deltakere: NN og MM Faglærer: Høgskolelektor Laila Sveen Kristoffersen

Detaljer

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn

Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Side 1 Høgskolen i Oslo Avdelingfor ingeniørutdanning Kandidaten må selv kontrollerer at oppgavesettet er fullstendig. Innføring skal være med blå eller sort penn Les igjennom ~ oppgaver før du begynner

Detaljer

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig

(tel. +4799717806) Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10. Kandidaten må selv kontrollere at oppgavesettet er fullstendig Eksamensoppgave. Fag: Kraftelektronikk og relévern. Lærer: Even Arntsen (tel. +4799717806) Gruppe: HiG,KaU og HiØ Dato: 2013.12.19 Tid: 4 timer Antall sider: 5 Antall vedleggssider: 10 Hjelpemidler: Egne

Detaljer

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve

LABORATORIERAPPORT. RL- og RC-kretser. Kristian Garberg Skjerve LABORATORIERAPPORT RL- og RC-kretser AV Kristian Garberg Skjerve Sammendrag Oppgavens hensikt er å studere pulsrespons for RL- og RC-kretser, samt studere tidskonstanten, τ, i RC- og RL-kretser. Det er

Detaljer

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad

Elektrolaboratoriet RAPPORT. Oppgave nr. 1. Spenningsdeling og strømdeling. Skrevet av xxxxxxxx. Klasse: 09HBINEA. Faglærer: Tor Arne Folkestad Elektrolaboratoriet RAPPORT Oppgave nr. 1 Spenningsdeling og strømdeling Skrevet av xxxxxxxx Klasse: 09HBINEA Faglærer: Tor Arne Folkestad Oppgaven utført, dato: 5.10.2010 Rapporten innlevert, dato: 01.11.2010

Detaljer

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater

Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater. en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Tolkning av måledata betinger kunnskap om egenskaper ved elektriske apparater en kort innføring i disse for enkelte utbredte apparater Helge Seljeseth helge.seljeseth@sintef.no www.energy.sintef.no 1 Typer

Detaljer

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk

EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Emnekode: ITD006 EKSAMEN Løsningsforslag Emne: Fysikk og datateknikk Dato: 09. Mai 006 Eksamenstid: kl 9:00 til kl :00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Kalkulator. Gruppebesvarelse,

Detaljer

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 1, høst 2005

Kraftelektronikk (Elkraft 2 høst), øvingssett 1, høst 2005 Kraftelektronikk (Elkraft 2 øst), øvingssett, øst 2005 OleMorten Midtgård HiA 2005 Ingen innlevering. Det gis veiledning tirsdag 23. og tirsdag 30. august. Utvalgte oppgaver blir gjennomgått tirsdag 6.

Detaljer

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107

Rapport TFE4100. Lab 5 Likeretter. Eirik Strand Herman Sundklak. Gruppe 107 Rapport TFE4100 Lab 5 Likeretter Eirik Strand Herman Sundklak Gruppe 107 Lab utført: 08.november 2012 Rapport generert: 30. november 2012 Likeretter Sammendrag Denne rapporten er et sammendrag av laboratorieøvingen

Detaljer

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00

Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 5 Enkle logiske kretser - DTL og 74LS00 Sindre Rannem Bilden 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Funksjonstabell En logisk

Detaljer

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut?

Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? FYS2150 - våren 2019 Rapportskrivning, eller Hvordan ser en god labrapport* ut? Alex Read Universitetet i Oslo Fysisk institutt *En labrapport er et eksempel på et skriftlig vitenskapelig arbeid Essensen

Detaljer

LAB 7: Operasjonsforsterkere

LAB 7: Operasjonsforsterkere LAB 7: Operasjonsforsterkere I denne oppgaven er målet at dere skal bli kjent med praktisk bruk av operasjonsforsterkere. Dette gjøres gjennom oppgaver knyttet til operasjonsforsterkeren LM358. Dere skal

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave 18. mars 2013 (Lindem) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING AVVIKSPENNING OG HVILESTRØM STRØM-TIL-SPENNING

Detaljer

Laboratorieoppgave 8: Induksjon

Laboratorieoppgave 8: Induksjon NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 8: Induksjon Hensikt med oppgaven: Å forstå magnetisk induksjon og prinsipp for transformator Å forstå prinsippene for produksjon av elektrisk effekt fra en elektrisk

Detaljer

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter

Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Kan du se meg blinke? 6. 9. trinn 90 minutter Kan du se meg blinke? er et skoleprogram der elevene får lage hver sin blinkende dioderefleks som de skal designe selv.

Detaljer

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop

Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop NTNU i Gjøvik Elektro Laboratorieoppgave 3: Motstandsnettverk og innføring i Oscilloskop Denne oppgaven består av to deler. Del 1 omhandler motstandsnettverk for digital til analog omsetning. Del 2 omhandler

Detaljer

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører

Oppgaver og løsningsforslag i undervisning. av matematikk for ingeniører Oppgaver og løsningsforslag i undervisning av matematikk for ingeniører Trond Stølen Gustavsen 1 1 Høgskolen i Agder, Avdeling for teknologi, Insitutt for IKT trond.gustavsen@hia.no Sammendrag Denne artikkelen

Detaljer

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole

Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Oppgave 3 -Motstand, kondensator og spole Ole Håvik Bjørkedal, Åge Johansen olehb@stud.ntnu.no, agej@stud.ntnu.no 18. november 2012 Sammendrag Rapporten omhandler hvordan grunnleggende kretselementer opptrer

Detaljer

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L

Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer. Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Forelesning nr.7 IN 1080 Elektroniske systemer Spoler og induksjon Praktiske anvendelser Nøyaktigere modeller for R, C og L Dagens temaer Induksjon og spoler RL-kretser og anvendelser Fysiske versus ideelle

Detaljer

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011

INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 INF1411 Oblig nr. 4 Vår 2011 Informasjon og orientering Alle obligatoriske oppgaver ved IFI skal følge instituttets reglement for slike oppgaver. Det forutsettes at du gjør deg kjent med innholdet i reglementet

Detaljer

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller.

Dersom spillerne ønsker å notere underveis: penn og papir til hver spiller. "FBI-spillet" ------------- Et spill for 4 spillere av Henrik Berg Spillmateriale: --------------- 1 vanlig kortstokk - bestående av kort med verdi 1 (ess) til 13 (konge) i fire farger. Kortenes farger

Detaljer

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler

Fornybar energi. Komme i gang med LEGO Energimåler Fornybar energi Komme i gang med LEGO Energimåler de LEGO Group. 2010 LEGO Gruppen. 1 Innholdsfortegnelse 1. Oversikt over Energimåleren... 3 2. Feste Energiboksen... 3 3. Lade og utlade Energimåleren...

Detaljer

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter

Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter Veiledning til rapportskriving for elektrostudenter 1. Forord Dette notatet er skrevet for å gi studentene veiledningen i rapportskriving på Elektroseksjonen for typiske laboratorierapporter. Notatet er

Detaljer

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET

Antall oppgavesider:t4 Antall vedleggsider: 1 KANDIDATEN MÅ SELV KONTROLLERE AT OPPGAVESETTET Høgskoleni Østfold 1 EKSAMENSOPPGAVE. Kontinuasjonseksamen Fag: IRE10513Elektriskekretser Lærere: Arne Johan Østenby, Even Arntsen Grupper: El E og ElEy Dato: 2015-12-17 Tid: 9-13 Antall oppgavesider:t4

Detaljer

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop

Tidsbase og triggesystem. Figur 1 - Blokkskjema for oscilloskop ABORATORIEØVING 7 REAKTIV EFFEKT, REAKTANS OG FASEKOMPENSERING INTRODKSJON TI ABØVINGEN Begrepet vekselstrøm er en felles betegnelse for strømmer og spenninger med periodisk veksling mellom positive og

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

Snake Expert Scratch PDF

Snake Expert Scratch PDF Snake Expert Scratch PDF Introduksjon En eller annen variant av Snake har eksistert på nesten alle personlige datamaskiner helt siden slutten av 1970-tallet. Ekstra populært ble spillet da det dukket opp

Detaljer

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006

Elektrisk immittans. Ørjan G. Martinsen 13.11.2006 Elektrisk immittans Ørjan G. Martinsen 3..6 Ved analyse av likestrømskretser har vi tidligere lært at hvis vi har to eller flere motstander koblet i serie, så finner vi den totale resistansen ved følgende

Detaljer

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.

ELEKTRISITET. - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans. Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen. Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02. ELEKTRISITET - Sammenhengen mellom spenning, strøm og resistans Lene Dypvik NN Øyvind Nilsen Naturfag 1 Høgskolen i Bodø 18.01.02.2008 Revidert av Lene, Øyvind og NN Innledning Dette forsøket handler om

Detaljer

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI

WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI WORKSHOP BRUK AV SENSORTEKNOLOGI SENSOROPPSETT 2. Mikrokontroller leser spenning i krets. 1. Sensor forandrer strøm/spenning I krets 3. Spenningsverdi oversettes til tallverdi 4. Forming av tallverdi for

Detaljer

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010

Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 Transistorkretser Laboratorieeksperimenter realfagseminar Sjøkrigsskolen 15. November 2010 1. Referanser http://wild-bohemian.com/electronics/flasher.html http://www.creative-science.org.uk/transistor.html

Detaljer

ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210

ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210 ORIENTERING OM LABORATORIEØVELSER I FYS1210 Målsetting Laboratorieøvelsene skal supplere forelesningene ved å illustrere viktige prinsipper i elektronikken - både for digitale og analoge kretser. De skal

Detaljer

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012

Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Forprosjekt bachelor-oppgave 2012 Oppgave nr. 4.- Styring av instrumenter. Skrevet av Jan Ingar Sethre. 1 Innhold 1. Mål og rammer... 3 1.1 Bakgrunn... 3 1.2 Mål for prosjektet... 3 1.3 Rammer og forutsetninger...

Detaljer

Løsningsforslag til EKSAMEN

Løsningsforslag til EKSAMEN Løsningsforslag til EKSAMEN Emnekode: ITD0 Emne: Fysikk og kjemi Dato: 9. April 04 Eksamenstid: kl.: 9:00 til kl.: 3:00 Hjelpemidler: 4 sider (A4) ( ark) med egne notater. Ikke-kummuniserende kalkulator.

Detaljer

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter Kurs: FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgaver Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 2 Omhandler: Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Vi ser på likerettere og frekvensfilter

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i INF 1411 Introduksjon til elektroniske systemer Eksamensdag: 30. mai 2010 Tid for eksamen: 3 timer Oppgavesettet er på

Detaljer

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON

DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON LENZE KOMPAKTLIKERETTERE SERIE 470 OG 480 MONTASJE- OG BETJENINGSANVISNING Utgave 02. 01.12.04 JO REPRESENTANT I NORGE DtC-Lenze as REGULERTE MOTORDRIFTER - AUTOMASJON Stallbakken 5-2005 RÆLINGEN Tlf.

Detaljer

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser

Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer. Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Forelesning nr.6 INF 1411 Elektroniske systemer Anvendelser av RC-krester Spoler og RL-kretser Dagens temaer Mer om ac-signaler og sinussignaler Filtre Bruk av RC-kretser Induktorer (spoler) Sinusrespons

Detaljer

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr

HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr HMS - kurs Elektriske anlegg og utstyr Foreleser: Ted Bernhardsen (Forberedt av: Randulf Pedersen) Forskrift om elektriske lavspenningsanlegg (FEL) 12 Kontroll. Erklæring om samsvar. Dokumentasjon. (utdrag)

Detaljer

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15

Stødighetstester. Lærerveiledning. Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Lærerveiledning Stødighetstester Passer for: 7. - 10. trinn Antall elever: Maksimum 15 Varighet: 90 minutter Stødighetstester er et skoleprogram hvor elevene får jobbe praktisk med elektronikk. De vil

Detaljer

Test of English as a Foreign Language (TOEFL)

Test of English as a Foreign Language (TOEFL) Test of English as a Foreign Language (TOEFL) TOEFL er en standardisert test som måler hvor godt du kan bruke og forstå engelsk på universitets- og høyskolenivå. Hvor godt må du snake engelsk? TOEFL-testen

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer

Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Forelesning nr.11 INF 1411 Elektroniske systemer Operasjonsforsterkere 1 Dagens temaer Ideel operasjonsforsterker Operasjonsforsterker-karakteristikker Differensiell forsterker Opamp-kretser Dagens temaer

Detaljer

Parallellkopling

Parallellkopling RST 1 12 Elektrisitet 64 12.201 Parallellkopling vurdere strømmene i en trippel parallellkopling Eksperimenter Kople opp kretsen slik figuren viser. Sett på så mye spenning at lampene lyser litt mindre

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon

Pong. Oversikt over prosjektet. Steg 1: En sprettende ball. Plan. Sjekkliste. Introduksjon Pong Introduksjon Pong er et av de aller første dataspillene som ble laget, og det første dataspillet som ble en kommersiell suksess. Selve spillet er en forenklet variant av tennis hvor to spillere slår

Detaljer

Analog til digital omformer

Analog til digital omformer A/D-omformer Julian Tobias Venstad ED-0 Analog til digital omformer (Engelsk: Analog to Digital Converter, ADC) Forside En rask innføring. Innholdsfortegnelse Forside 1 Innholdsfortegnelse 2 1. Introduksjon

Detaljer

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice

Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 1 Innføring i simuleringsprogrammet PSpice Sindre Rannem Bilden 10. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Sindre Rannem Bilden 1 Oppgave

Detaljer

Elektriske kretser. Innledning

Elektriske kretser. Innledning Laboratorieøvelse 3 Fys1000 Elektriske kretser Innledning I denne oppgaven skal du måle elektriske størrelser som strøm, spenning og resistans. Du vil få trening i å bruke de sentrale begrepene, samtidig

Detaljer

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim

Solcellen. Nicolai Kristen Solheim Solcellen Nicolai Kristen Solheim Abstract Med denne oppgaven ønsker vi å oppnå kunnskap om hvordan man rent praktisk kan benytte en solcelle som generator for elektrisk strøm. Vi ønsker også å finne ut

Detaljer

Løsningsforslag til prøve i fysikk

Løsningsforslag til prøve i fysikk Løsningsforslag til prøve i fysikk Dato: 17/4-2015 Tema: Kap 11 Kosmologi og kap 12 Elektrisitet Kap 11 Kosmologi: 1. Hva menes med rødforskyvning av lys fra stjerner? Fungerer på samme måte som Doppler-effekt

Detaljer

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator

Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 2 Praktiske målinger med oscilloskop og signalgenerator 17. februar 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Knekkfrekvens Et enkelt

Detaljer

Innholdsfortegnelse. Forord

Innholdsfortegnelse. Forord Innholdsfortegnelse Å tenke på før installasjon av MOBWATCHER SAFETY... 2 A. Koblingsskjema... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 3 B. Bortkobling av minuspolen... 4 C. Montering av båtenheten... 5 D. Innkobling

Detaljer

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG

Eksamen i emne TFE4110 DIGITALTEKNIKK MED KRETSTEKNIKK. Lørdag 5. juni Tid. Kl LØSNINGSFORSLAG Side 1 av 15 NORGES TEKNISK- NATURVITENSKAPLIGE UNIVERSITET Institutt for elektronikk og telekommunikasjon Faglig kontakt under eksamen: Bjørn B. Larsen 73 59 44 93 / 902 08 317 (Digitaldel) Ingulf Helland

Detaljer

«OPERASJONSFORSTERKERE»

«OPERASJONSFORSTERKERE» Kurs: FYS 1210 Gruppe: Gruppe-dag: Oppgave: LABORATORIEØVELSE NR 7 Revidert utgave, desember 2014 (T. Lindem, K.Ø. Spildrejorde, M. Elvegård) Omhandler: «OPERASJONSFORSTERKERE» FORSTERKER MED TILBAKEKOBLING

Detaljer

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag

Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Fakultet for teknologi, kunst og design Teknologiske fag Ny/utsatt eksamen i: Elektronikk Målform: Bokmål Dato: 8. juli 015 Tid: 0900-100 Antall sider (inkl. forside og 1 side Vedlegg): 5 Antall oppgaver:

Detaljer

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk

Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgaver til kapittel 4 Elektroteknikk Oppgavene til dette kapittelet er lag med tanke på grunnleggende forståelse av elektroteknikken. Av erfaring bør eleven få anledning til å regne elektroteknikkoppgaver

Detaljer

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere!

SUPER DISCLAIMER. Vi endrer opplegget litt fra år til år, og vi hører på dere! ARDUINO BASISKUNNSKAP ELEKTRISITET SIKKERHET PRAKSIS INSTALLASJON PROGRAMMERING GRUNNLEGGENDE TEORI ÅPEN SONE FOR EKSPERIMENTELL INFORMATIKK STUDIELABEN Roger Antonsen INF1510 23. januar 2012 SUPER DISCLAIMER

Detaljer

IN1060: Bruksorientert design

IN1060: Bruksorientert design IN1060: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2018 Innhold 1. Analoge signaler 2 1.1. Lese og skrive analoge signaler 2 1.2. Potensiometer og serial monitor 2 1.3. Pulserende lys 3 1.4.

Detaljer

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre.

Treleder kopling - Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Treleder kopling Tredleder kopling fordeler lednings resistansen i spenningsdeleren slik at de til en vis grad kanselerer hverandre. Dersom Pt100=R, vil treleder koplingen totalt kanselerere virkningen

Detaljer

INF1510: Bruksorientert design

INF1510: Bruksorientert design INF1510: Bruksorientert design Ukeoppgaver i Arduino - uke 2 Vår 2017 Innhold 1. Analoge signaler 1 1.1. Lese og skrive analoge signaler 1 1.2. Potensiometer og serial monitor 1 1.3. Pulserende lys 2 1.4.

Detaljer

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon.

Batteri. Lampe. Strømbryter. Magnetbryter. Motstand. Potensiometer. Fotomotstand. Kondensator. Lysdiode. Transistor NPN. Motor. Mikrofon. Batteri Lampe Strømbryter Magnetbryter Motstand Potensiometer Fotomotstand Kondensator Lysdiode Transistor NPN Motor Mikrofon Høytaler Ampèremeter 1 1. Sett sammen kretsen. Pass på at motorens pluss og

Detaljer

Min Maskin! TIP 120 minutter

Min Maskin! TIP 120 minutter Lærerveiledning Passer for: Varighet: Min Maskin! TIP 120 minutter Min Maskin! er et program hvor elevene lærer om grunnleggende bruk av hydrauliske prinsipper. Elevene skal bruke noe av det de kan om

Detaljer

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift

Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Installasjonstest med Fluke 1650 tester på IT anlegg i drift Utføring av testene Spenningsmålinger Testeren kan brukes som et multimeter hvor spenning og frekvens kan vises samtidig ved å sette rotasjonsbryteren

Detaljer

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1

Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) A) B) Figur 1 Fasit og sensorveiledning eksamen INF1411 våren 2012 Oppgave 1 Strøm, spenning, kapasitans og resistans (Vekt 20 %) Oppgave 1a) (vekt 5 %) Hva er strømmen i og spenningen V out i krets A) i Figur 1? Svar

Detaljer

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1.

Legg merke til at summen av sannsynlighetene for den gunstige hendelsen og sannsynligheten for en ikke gunstig hendelse, er lik 1. Sannsynlighet Barn spiller spill, vedder og omgir seg med sannsynligheter på andre måter helt fra de er ganske små. Vi spiller Lotto og andre spill, og håper vi har flaks og vinner. Men hvor stor er sannsynligheten

Detaljer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer

Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Kvinne 30, Berit eksempler på globale skårer Demonstrasjon av tre stiler i rådgivning - Målatferd er ikke definert. 1. Sykepleieren: Ja velkommen hit, fint å se at du kom. Berit: Takk. 2. Sykepleieren:

Detaljer

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester

Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer. Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Forelesning nr.7 INF 1411 Elektroniske systemer Tidsrespons til reaktive kretser Integrasjon og derivasjon med RC-krester Dagens temaer Nøyaktigere modeller for ledere, R, C og L Tidsrespons til reaktive

Detaljer

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold. - om vurdering av eksamensbesvarelser

Eksamensveiledning. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold. - om vurdering av eksamensbesvarelser Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN PIN2002 Reparasjon- og vedlikehold Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen

Detaljer

Mal for rapportskriving i FYS2150

Mal for rapportskriving i FYS2150 Mal for rapportskriving i FYS2150 Ditt navn January 21, 2011 Abstract Dette dokumentet viser hovedtrekkene i hvordan vi ønsker at en rapport skal se ut. De aller viktigste punktene kommer i en sjekkliste

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Elektroniske systemer Eksamensdag: 4. juni 2012 Tid for eksamen: 14:30 18:30 Oppgavesettet er på 5 sider Vedlegg: Ingen

Detaljer

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester

Fylkeskommunenes landssamarbeid. Eksamensveiledning. - om vurdering av eksamensbesvarelser. LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester Fylkeskommunenes landssamarbeid Eksamensveiledning - om vurdering av eksamensbesvarelser LOKALT GITT SKRIFTLIG EKSAMEN TIP1002 Tekniske tjenester Eksamensveiledning for lokalt gitt skriftlig eksamen i

Detaljer

Reelle tall på datamaskin

Reelle tall på datamaskin Reelle tall på datamaskin Knut Mørken 5. september 2007 1 Innledning Tirsdag 4/9 var tema for forelesningen hvordan reelle tall representeres på datamaskin og noen konsekvenser av dette, særlig med tanke

Detaljer

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov

Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer. Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Forelesning nr.2 INF 1411 Elektroniske systemer Effekt, serielle kretser og Kirchhoffs spenningslov Dagens temaer Sammenheng mellom strøm, spenning, energi og effekt Strøm og resistans i serielle kretser

Detaljer

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012

Kondensator. Symbol. Lindem 22. jan. 2012 UKE 5 Kondensatorer, kap. 12, s. 364-382 RC kretser, kap. 13, s. 389-413 Frekvensfilter, kap. 15, s. 462-500 og kap. 16, s. 510-528 Spoler, kap. 10, s. 289-304 1 Kondensator Lindem 22. jan. 2012 Kondensator

Detaljer

Modul nr Elektriske kretser

Modul nr Elektriske kretser Modul nr. 1270 Elektriske kretser Tilknyttet rom: Newtonrom Fauske 1270 Newton håndbok - Elektriske kretser Side 2 Kort om denne modulen Formålet med denne modulen er at elevene skal få et grunnlag for

Detaljer

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5

INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 INF1411 Obligatorisk oppgave nr. 5 Fyll inn navn på alle som leverer sammen, 2 per gruppe (1 eller 3 i unntakstilfeller): 1 2 3 Informasjon og orientering I denne prosjektoppgaven skal du bygge en AM radiomottaker.

Detaljer

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT

Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Elektrisitetslære TELE1002-A 13H HiST-AFT-EDT Øving 9; godkjenning øvingsdag veke 7 Oppgåve 0 Denne oppgåva er ein smakebit på den typen fleirvalsspørsmål som skal utgjera 40 % av eksamen. Berre eitt av

Detaljer

UNIVERSITETET I OSLO

UNIVERSITETET I OSLO UNIVERSITETET I OSLO Side 1 Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet Eksamen i: INF1411 Eksamensdag: mandag 3.juni 2013 Tid for eksamen: 14.30-18.30 Oppgavesettet er på 6 sider Vedlegg: Ingen Tillatte

Detaljer

Sammenhengen mellom strøm og spenning

Sammenhengen mellom strøm og spenning Sammenhengen mellom strøm og spenning Naturfag 1 30. oktober 2009 Camilla Holsmo Karianne Kvernvik Allmennlærerutdanningen Innhold 1.0 Innledning... 2 2.0 Teori... 3 2.1 Faglige begreper... 3 2.2 Teoriforståelse...

Detaljer

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen

Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING. Presentasjon av sammenhengen 1 Bygge en trygg trapp LÆRERVEILEDNING Presentasjon av sammenhengen Oppgaven dreier seg om å bygge en trygg trapp for en privatbolig ved hjelp av en vanlig trekonstruksjon, slik en snekker eller tømrer

Detaljer

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium

Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Motivasjon og Målsetting Veilederkompendium Overordnet modell for kommunikasjon Indre representasjon Filter: Indre tilstand (følelse) Fysiologi Sansene Slette Forvrenge Generalisere Språk Minner Holdninger

Detaljer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer

Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer Universitetet i Oslo FYS1210 Elektronikk med prosjektoppgave Lab 6 Klokkegenerator, tellerkretser og digital-analog omformer 4. april 2016 Labdag: Tirsdag Labgruppe: 3 Oppgave 1: Klokkegenerator En klokkegenerator

Detaljer

Elektronikk med vitensenteret

Elektronikk med vitensenteret Nordnorsk Vitensenter Elektronikk med vitensenteret Lag en løgndetektor Loddevarianten Heðinn Gunhildrud Bygg en løgndetektor Huden i hendene våre svetter mikroskopiske svettedråper når kroppen vår stresser

Detaljer

LABJOURNAL BIRD WATTMETER

LABJOURNAL BIRD WATTMETER LABJOURNAL BIRD WATTMETER Deltakere: Utstyrsliste: 1 stk BIRD Wattmeter med probe for VHF 100-250 MHz - 25W 2 stk lengde RG58 terminert i begge ender 1 stk lengde defekt RG58 (vanninntrengning/korrodert

Detaljer

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy

NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 436 NEK 400-7-729:2014 NEK NEK 400-7-722 Forsyning av elektriske kjøretøy 722.1 Omfang De spesielle kravene i NEK 400-7-722 gjelder for: forbrukerkurser beregnet på å forsyne elektriske kjøretøy ved lading;

Detaljer

LEGO Energimåler. Komme i gang

LEGO Energimåler. Komme i gang LEGO Energimåler Komme i gang Energimåleren består av to deler: LEGO Energidisplay og LEGO Energiboks. Energiboksen passer i bunnen av Energidisplayet. Du installerer Energiboksen ved å la den gli på plass

Detaljer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer

Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer. Vekselstrøm Kondensatorer Forelesning nr.4 INF 1411 Elektroniske systemer Vekselstrøm Kondensatorer Dagens temaer Sinusformede spenninger og strømmer Firkant-, puls- og sagtannsbølger Effekt i vekselstrømkretser Kondensator Presentasjon

Detaljer

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK

Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Elektronikk og IT DIGITALTEKNIKK Oppgave navn: Klokkekrets Lab. oppgave nr.: 2 Dato utført: Protokoll skriver: Klasse: Øvrige gruppedeltagere: Gruppe: Dato godkjent: Skole stempel: Protokollretter: Ved

Detaljer

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. DEL2001 Data- og elektronikksystemer. Høst 2013. Privatister. VG2 Data og Elektronikk

OPPLÆRINGSREGION NORD. Skriftlig eksamen. DEL2001 Data- og elektronikksystemer. Høst 2013. Privatister. VG2 Data og Elektronikk OPPLÆRINGSREGION NORD LK06 Finnmark fylkeskommune Troms fylkeskommune Nordland fylkeskommune Nord-Trøndelag fylkeskommune Sør-Trøndelag fylkeskommune Møre og Romsdal fylke Skriftlig eksamen DEL2001 Data-

Detaljer

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8

VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 VEILEDNING TIL LABORATORIEØVELSE NR 8 «DIGITALVOLTMETER» FY-IN 204 Revidert utgave 98-03-05 Veiledning FY-IN 204 : Oppgave 8 8 Digital voltmeter Litteratur: Skjema på fig. 1, Millmann side 717-720 Oppgave:

Detaljer

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter

Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Arnold P. Goldstein 1988,1999 Habiliteringstjenesten i Vestfold: Autisme-og atferdsseksjon Glenne Senter Klasseromsferdigheter Ferdighet nr. 1: 1. Se på den som snakker 2. Husk å sitte rolig 3. Tenk på

Detaljer