HØRINGSSVAR FRA FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG - UNDERVEISEVALUERING AV STYRING OG LEDELSE, FAGLIG OG ADMINISTRATIV ORGANISERING VED HIOA

Transkript

1 Notat Dato: Saksnr./arkivnr.: SAM sak 32/14, 2013/4726 (ephorte),14/05865 (360) Til: Sekretariatet for Underveisevalueringen, Fra: Fakultetsstyret, Fakultet for samfunnsfag HØRINGSSVAR FRA FAKULTET FOR SAMFUNNSFAG - UNDERVEISEVALUERING AV STYRING OG LEDELSE, FAGLIG OG ADMINISTRATIV ORGANISERING VED HIOA Kort innledning: Fakultet for samfunnsfag slutter seg til mange av forslagene fra NIFUs rapport, og mener at den i hovedsak representerer en tilnærming som vil hjelpe høgskolen til å nå sine mål. Sentralt står at det ikke foreslås mer omfattende organisasjonsendringer, men snarere justeringer som forenkler og kan bedre samhandling. NIFU påpeker en betydelig avstand mellom den faglige og den administrative linjen på institusjonsnivå og foreslår tiltak som kan endre denne tendensen. Fakultetet støtter tanken om sterke institutter og det å flytte myndighet, ikke minst når det gjelder studier, fra sentralt nivå til fakultet. Dette betinger også ressursoverføring. Når det gjelder selve strukturen i fakultetene er vi enig med rapporten i at dagens organisasjonsstruktur med fakultetsdirektør og prodekaner fungerer bra og bør videreføres, gitt institutt-dedikert administrativ støtte. Det er på toppnivået i institusjonen at mer strukturelle endringer er aktuelt. Fakultetet støtter prinsippet om mer entydig styringslinje, og med svak overvekt blant de ansatte også tilsatt rektor, men da betinget av en representativ måte å rekrutter/tilsette på (se under). Vi vil også vektlegge at det må dannes grupper sentralt hvor man samles på tvers av skillet fag/administrasjon (f. eks. ledergruppe med dekaner og direktører, samt strategisk høgskoleutvalg). På bakgrunn av høringsinnspill fra institutter, FoU-utvalg, studieutvalg og administrasjonen ved Fakultet for samfunnsfag anbefaler fakultetet følgende: ansvar for utvikling av studieportefølje for bachelor-, master- og ph.d.-nivået overføres fra institusjonen til fakultetene, og studieutvalgene på fakultet får nytt og utvidet mandat fakultetenes strukturer for øvrig forblir uendret det opprettes et felles strategisk høgskoleutvalg, men dette forutsetter et tydelig mandat og utvalget bør evalueres etter fire år HiOA innfører en ordning med enhetlig tilsatt rektor. Dette anbefales i tråd med at det er en svak overvekt for standpunktet ved fakultetet, under forutsetning av at det oppnevnes en bredt sammensatt komité for rekruttering og tilsetting, og at høgskolen tilstreber størst mulig grad av transparens i tilsettingsprosessen. Postadresse: PB. 4 St. Olavsplass, 0130 Oslo Besøksadresse: Pilestredet 46. Telefon: , postmottak@hioa.no

2 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 2 Spørsmål 1: Om forslagene til organisasjonsdesign bidrar til realisering av strategi 2020 og nasjonale utdannings- og forskningspolitiske føringer: Fakultet for samfunnsfag mener forslagene NIFU fremmer i sin rapport vil bidra positivt til realiseringen av strategi De vil også være hensiktsmessige uavhengig av nasjonale føringer vedrørende universitetsstatus. HiOA skal prioritere økt kvalitet i utdanning og forskning. Et bedre samarbeid mellom fag og administrasjon, FoU, utdanning og arbeidsliv, og delegering av myndighet til fakultetene vil være viktig uavhengig av universitetsambisjonen. Spørsmål 2: Om NIFUs prinsipper som ligger til grunn for forslagene er de mest hensiktsmessige føringene for en eventuell organisasjonsendring: Det er strategisk riktig å profilere HiOA som en utdanningsinstitusjon som har en tydelig orientering mot profesjonene og arbeidslivet. Det er også viktig at vi får en organisasjonsmodell som forenkler styrings- og beslutningslinjene ved høgskolen. For å sikre en god samhandling mellom fag og administrasjon bør det, uavhengig av enhetlig eller delt ledelse på institusjonsnivå, etableres en felles faglig-administrativt ledergruppe der dekanene deltar. Endelig kan vi ikke forenkle organisasjonsmodellen uten at vi sikrer bedre kommunikasjonsflyt både horisontal og vertikalt, og en god organisasjonskultur. NIFU-rapporten vektlegger at organisasjonsendring forutsetter både strukturelle endringer og arbeid med organisasjonskulturen. Endringsforslagene fra NIFU krever ikke altomfattende organisatoriske endringer, men at HiOA ser på oppgavefordeling på nytt, og jobber fram bedre rolleforståelser. Eventuelle forslag til «nye» og mer omfattende endringer som ikke har vært diskutert i NIFUrapporten og heller ikke har vært en del av høringsprosessen, mener vi ikke kan behandles i denne omgang. Fakultet for samfunnsfag gir sin tilslutning til NIFUs prinsipper. Samtidig ser vi gjerne at det legges til et femte prinsipp om styrket kvalitet. Forslaget om at utdanning, forskning, arbeidslivsorientering og internasjonalisering skal ses under ett vil kunne bidra til økt kvalitet i utdanning og forskning Det vil skape større bredde, bedre kommunikasjon og koordinering på tvers ved HiOA. Men, et ensidig fokus på NIFUs prinsipper kan få negative konsekvenser for kvaliteten på det arbeid som de ulike utvalgene så langt har skulle levere. Dette fordi personer som ikke har samme grad av spesialisert kompetanse på de enkelte felt vil bli involvert i arbeidet. Vi anbefaler derfor at hensynet til å styrke kvaliteten må legges eksplisitt til grunn når høgskolestyret tar endringsforslagene opp til vurdering. Spørsmål 3: Om foreslåtte styringslinjer og beslutningsstruktur herunder alternativene til delt eller enhetlig ledelse, samt rollefordelingen mellom nivåene i organisasjonen, bidrar til å sikre handlekraft på riktig nivå i organisasjonen: Delt og enhetlig ledelse Fakultet for samfunnsfag er delt i synet på om HiOA bør ha enhetlig ledelse (tilsatt rektor) eller delt ledelse (valgt rektor). Erfaringene med enhetlig ledelse på institutt- og fakultetsnivå er gode. Det har gitt større bredde i rekrutteringen og klarere beslutningslinjer. Det har også vært mulig å gjennomføre ansettelsesprosedyrer der representanter for ansatte og studenter er involvert i prosessene. Den største utfordringen med dagens ordning ved HiOA er imidlertid at det er uklar styring og ledelse på institusjonsnivå og at styringslinjene ikke er samkjørt med fakultetene som har enhetlig ledelse. På denne bakgrunnen gir utredningen gode argumenter for å innføre tilsatt ledelse.

3 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 3 Gjennom høringsprosessen har det ved SAM vært fremlagt argumenter for begge tilsettingsformer. Høringsinnspillene sett under ett viser at en enhetlig ledelse er viktigere for de ansatte ved Fakultet for samfunnsfag enn hvorvidt ledelsen er valgt eller tilsatt. Det vektlegges da at den administrative linja fra høgskoledirektøren må støtte opp under faglig ledelse og ikke bli en alternativ styringslinje. En annet argument som anføres er at UH-sektoren preges av komplekse utfordringer (arbeidslivsorientering, regional, nasjonal og internasjonal posisjonering) som krever at rektor har tyngde både i og utenfor høgskolen. Det stilles spørsmålet ved om det finnes gode nok kandidater internt som kan møte disse utfordringene, og om kvalifiserte eksterne kandidater vil være villige til å stille til valg mot ev. interne kandidater. Prinsippet om valgt faglig ledelse i UH-sektoren generelt, og ved HiOA spesielt, kommer tydeligst til uttrykk i høringsuttalelsen fra Institutt for journalistikk og medier (JM). JM mener prinsipielt at institusjonens øverste leder skal velges i en åpen prosess med innsyn og debatt. Tilsetting er til sammenlikning en lukket prosess der de mange unntakene i offentlighetsloven begrenser innsyn og åpenhet. Disse argumentene anføres også til dels i innspillene fra andre enheter ved fakultetet. I uttalelsene fra høringsinstansene ved Fakultet for samfunnsfag fremkommer det at det er noe overvekt for enhetlig tilsatt ledelse ved HiOA. Forutsetningen er at det finnes ordninger som sikrer ansattes og studenters rett til medbestemmelse. Dette kan skje enten gjennom en hybrid løsning der de tilsatte og studenter voterer fram kandidater som styret kan velge blant, eller ved at styret oppnevner en bredt sammensatt komite etter forslag fra fakultetene og fagforeningene som skal finne fram til og innstille overfor styret en kandidat som har de ønskede kvalifikasjonene. Dersom rektor skal tilsettes anmoder vi om at høgskolen tilstreber størst mulig grad av åpenhet og transparens i tilsettingsprosessen. I en ev. rekrutteringsprosess må det videre legges til grunn at høgskolen skal ledes av en som kjenner sektoren og vet hvordan en kunnskapsorganisasjon fungerer. En kvalifisert kandidat må videre inneha erfaring fra ulike ledernivåer, og god kjennskap til forskningsledelse. Felles faglig-administrativ ledergruppe Fakultet for samfunnsfag gir sin tilslutning til en felles faglig-administrativt ledergruppe for å styrke den faglige ledelsen av HiOA, bedre kommunikasjonen på tvers og å sikre en god forankring av ulike prosesser nedover i organisasjonen. Dekanene må være representert i ledermøtet uavhengig av om HiOA går inn for enhetlig eller delt ledelse. Studentrepresentasjon bør også vurderes i dette ledermøtet. Strategisk høgskoleutvalg NIFU foreslår at alle de faglige utvalgene på institusjonsnivå erstattes med et felles, strategisk høgskoleutvalg, og at oppgavene som per i dag er tillagt sentralt studieutvalg og sentralt FoU-utvalg delegeres til fakultetene. Fakultet for samfunnsfag støtter forslaget om et strategisk utvalg som dekker alle kjerneaktivitetene, og som er rådgivende overfor høgskolens ledelse. Et felles strategisk utvalg på institusjonsnivå vil bidra til å understøtte rektor i den faglige ledelsen og styringen av høgskolen, og vil kunne se utdanning, forskning internasjonalisering og arbeidslivsorientering under ett. Myndighet over studieporteføljen og en ev. utredningstillatelse må imidlertid fortsatt ligge hos høgskolens ledelse. Opprettelsen av et strategisk høgskoleutvalg med underutvalg vil bidra til samhandling og koordinering. Samtidig må utvalget organiseres slik at det i størst mulig grad etterlever prinsippene

4 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 4 om forenkling av organisasjonen. Det foreslåtte strategiske utvalget vil nødvendigvis bli stort og bredt sammensatt. NIFU skisserer derfor en ordning med operative underutvalg som ivaretar FoU og andre spesialområder. Vi mener at det i praksis bør være underutvalgene som har jevnlige møter og behandler saker på deres respektive områder, og at det strategiske utvalget har færre samlinger der områder på tvers av studier og FoU behandles, f.eks. internasjonalisering. Fakultet SAM støtter forslaget om at strategisk utvikling av studieporteføljen delegeres til fakultet. Fakultetene bør da få ansvaret for den strategiske utviklingen av studieporteføljen for hele utdanningsløpet, inklusive ph.d.-utdanningene. I tillegg bør professortilsettinger delegeres fra fellesadministrasjonen til fakultetsnivået. Ved en flytting av myndighet og ansvar fra institusjonsnivå til fakultet, må det overføres administrative ressurser fra fellesadministrasjonen til fakultetene. Dette må gjelde på alle områder hvor det overføres oppgaver og myndighet. Fakultet for samfunnsfag anser dette som svært viktig, og at det vil bidra til en styrking av instituttene som reelle kraftsentra i høgskolen. Om utredningstillatelse NIFU foreslår at det strategiske høgskoleutvalget skal gi en «utredningstillatelse» i forbindelse med utvikling av studieporteføljen. En «utredningstillatelse» vil bidra til å sikre at studieporteføljen ses under ett og kan fremme samarbeid på tvers av fakulteter og institutter. Porteføljestyring er imidlertid en oppgave som tilhører lederlinjen. Fakultet for samfunnsfag anbefaler derfor at en slik tillatelse skal behandles i HiOAs ledergruppe, snarere enn i strategisk høgskoleutvalg som kun er et rådgivende organ. Studieutvalget ved Fakultet for samfunnsfag har i sitt innspill til høringen støttet forslaget om at det strategiske høgskoleutvalget gir «utredningstillatelse», men presiserer at ordningen med utredningstillatelse ikke må bryte med prinsippet om forenkling: Dersom utredningstillatelse skal gis av strategisk høgskoleutvalg må mandatet være avklart og avgrenset slik at det ikke overlapper med fakultetenes mandat for strategiske utvikling av studieporteføljen. Organisasjonsdesign på fakultets- og instituttnivå HiOAs fakulteter og institutter er heterogene og har ulike behov. Høgskolen må derfor være åpen for at både organisasjonsdesignen og det administrative arbeidet kan anlegges ulikt på de forskjellige institutt og fakulteter. Ingen av høringsinstansene ved Fakultet for samfunnsfag tar til orde for en omfattende endring av fakultetets organisasjonsdesign. Ledergruppe på institutt NIFU foreslår at lederne på forskningsområdet og lederne for utdanningene skal samles til en ledergruppe på instituttnivå. Ved Fakultet SAM er det kun Institutt for sosialfag som har en formell ledergruppe. Gitt størrelsen på de øvrige instituttene vil det ved Fakultet for samfunnsfag være lite hensiktsmessig med et formelt ledermøte. Videre har forskningsgruppe-lederne ved SAM bare fått 10% ekstra FoU-tid til å ivareta lederansvaret og de som allerede hadde ledelse innbakt i deres stillingsbeskrivelse har ikke fått ekstra tidsressurs. Deltakelse i en ev. ledergruppe vil ta tid og fokus fra gruppelederens primære oppgave med å koordinere forskningsinnsatsen. Instituttråd vs. råd for utdanninger Fakultet for samfunnsfag har flere relativt små institutter som samtidig forvalter en heterogen studieog forskningsportefølje. Mens det ved noen institutter vil være aktuelt å organisere ett råd per

5 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 5 utdanningsområde, vil det i andre tilfeller være mer hensiktsmessig å videreutvikle dagens ordning med instituttråd. Ved SAM har instituttrådene blant annet bidratt til økt samarbeid på tvers av profesjonskategorier, og til å styrke samarbeidet mellom utdanning og arbeidsliv. Erfaringen med eksterne representanter i instituttråd (og studieutvalg) har vært positive. Snarere enn å legge ned instituttrådene foreslår vi at instituttene selv får myndighet til å organisere en rådsstruktur som er tilpasset forsknings- og undervisningsprofilen lokalt, og der en høyere andel eksterne representanter inviteres inn. Studentene bør ha en bredere representasjon i denne typen råd som tilsvarer bredden i studieporteføljen. Om forskergrupper Ved SAM er relevans for utdanning allerede et av kriteriene for tildeling av økonomisk støtte til forskergruppene. Vi ser det som hensiktsmessig med en tydelig sammenheng mellom forskergrupper og utdanningsområdene ved fakultetet. Forslaget om å knytte forskergrupper direkte opp mot utdanningene kan imidlertid gå på bekostning av hensynet til tverrfaglighet. Vi utdanner kandidater til et arbeidsliv der samhandling er stadig viktigere. Vi ser det derfor som spesielt viktig at forskningsgruppene fremmer nyskaping og samarbeid på tvers av profesjon og disiplin. Fakultetets forskergrupper skal evalueres våren Vi ser derfor ingen grunn til å endre gruppenes innretning før resultatet av den interne evalueringen foreligger. (For mer om forskergrupper, se eget punkt om arbeidslivsorientering under spm. 5) DGU og FoU-utvalg på fakultetsnivå Fakultetet er delt i synet på hvorvidt DGU og FoU-utvalget på fakultet bør slås sammen. Som argument mot sammenslåing av DGU og FoU-utvalget på fakultet anføres at saksmengden for de to utvalgene allerede er stort, og at mengden ventelig vil øke med den foreslåtte delegering av saker til fakultetsnivået. Et argument for sammenslåing er at forskerutdanning har relevans for alle instituttene, også de som ikke har doktorgradsprogrammer. NIFU foreslår videre at DGU/FoU-utvalget på sikt slås sammen med fakultetets studieutvalg. Det vil bety at gevinsten ved et strategisk utvalg som ser forskning, utdanning og forskerutdanning under ett også kan hentes ut på fakultetsnivået. Men, mengden saker og kompleksiteten i det samlede saksfeltet er en bekymring også her. Det er foreslått at begge prodekanene skal møte i både studieutvalg og DGU/FoU. Intensjonen om koordinering og samhandling er god, særlig for å sikre kvaliteten på programplanene også for doktorgradsstudier. Vi foreslår derfor at prodekanene har møterett i begge utvalg men at de kun deltar i utvalgsmøtene når det er saker som berører forskerutdanningene direkte. Administrativ organisering på fakultet og institutt Høgskolens kjernevirksomhet skjer på instituttene. Her foregår all undervisning og mesteparten av forskningen. Det er derfor helt avgjørende at det er dedikerte personer i administrasjonen som støtter opp om arbeidet på instituttet. Ved Fakultet for samfunnsfag er administrasjonen organisert i instituttvise team som jobber tett opp mot instituttlederne. Dette er hensiktsmessig og fungerer godt. Fakultetet for samfunnsfag støtter i prinsippet forslaget om dedikert instituttstøtte, men måten den dedikerte støttefunksjonen organiseres på må være tilpasset det enkelte fakultet og institutt. Det samme gjelder forslaget om sekretærstøtte til instituttene.

6 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 6 Om Schools Fakultet for samfunnsfag slutter seg til NIFUs vurdering av at Schools ikke skal innebære nye administrative nivåer, men bør være organiserte som prosjekter hvor partnerne bidrar med felles ressurser og hvor styringen ligger hos de involverte. Mer autonome Schools vil kreve en større omorganisering av høgskolen. En slik omorganisering vil være svært ressurskrevende og vil kunne undergrave arbeidet med å realisere strategi Det er ulike syn på Schools ved Fakultet for samfunnsfag. Institutt for økonomi og administrasjon (ØA) ønsker en modell med Schools som enheter der all faglig aktivitet knyttet til et studieområde er samlet, og som har større grad av autonomi enn det instituttene har i dag. ØA mener at Schools vil bidra til en bedre tydeliggjøring og identitetsbygging av både det faglige tilbudet og av forskningen som foregår på instituttet. Forslaget fra ØA innebærer at enkelte enheter ved på høgskolen er permanent organisert som Schools, mens andre er organisert som fakultet. Ved Fakultet for samfunnsfag er vi i ferd med å opprette Lederskolen/School of management. Dette er et eksempel på en koordinerende struktur som knytter sammen allerede eksisterende fagmiljøer ved HiOA, som profilerer et fagområde tydelig, men som ikke bryter med institutt- og fakultetsstrukturen. Det bør være rom for opprettelse av flere slike Schools ved HiOA. Nye forslag til Schools bør vurderes i strategisk høgskoleutvalg, og den formelle etableringen bør vedtas i høgskolestyret. Spørsmål 4: Om forslagene bidrar til styrket samspill mellom fag og administrasjon, både vertikalt og horisontalt i institusjonen: Fakultetet slutter seg til forslagene til endring på institusjonsnivå med de reservasjoner og tilleggsforslag som legges fram i denne høringsuttalelsen. Ved fakultet SAM er det er mange som ikke kjenner seg igjen i at det er en kløft mellom fag og administrasjon. På fakultetet har den enkelte administrative seksjon øremerkede personer som jobber i team opp mot bestemte institutt. Dette mener vi er en god organisasjonsmodell som styrker og skaper et godt samarbeid mellom administrasjonen og instituttene. Med en delegering av oppgaver fra institusjonsnivået til fakultetene er det en forutsetning at det etableres nye nettverk som kan utarbeide omforente løsninger, og som sikrer likebehandling. (jf. 2.4 koordinering og kommunikasjon). Det eksisterende samarbeidet blant superbrukere for Felles Studentsystem (FS) og HiOAs nettredaksjon er eksempler på hvordan dette kan organiseres på en velfungerende måte. Spørsmål 5: Om høgskolens profil og egenart kommuniseres bedre utad med NIFUs prinsipper og hovedgrep (i kapittel 2) og forslaget om arbeidslivsorientering: Utredningen har to forslag som kan bidra til å kommunisere høgskolens profil: (1) økt representasjon av eksterne samfunnsrepresentanter i styrer og råd (2) styrking av kjernevirksomheten i institusjonen: instituttene. Det er bare på dette nivået det er mulig å bygge et forpliktende og nært forhold til profesjons- og yrkesfeltene. Arbeidslivsorientering Prinsippet om «arbeidslivsorientering» fanger opp sentrale trekk ved HiOAs egenart og profil, og kommuniserer at vi tilbyr noe annet enn universitetenes «disiplinorientering». HiOA må imidlertid definere nærmere hva vi skal forstå med begrepet arbeidslivsorientering og hvordan det plasseres i

7 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 7 forhold til profesjonsbegrepet. Dette må følges opp med konkrete målsetninger og suksesskriterier for arbeidslivsorientering ved HiOA. Økt arbeidslivsorientering vil kreve økte ressurser: utdanningene på alle nivåer (BA, MA og ph.d) må være relevante for arbeidslivet. Dette vil bety at ressurser må allokeres til å videreutvikle og ev. etablere nye praksisordninger, og på arenaer for samarbeid med aktørene i offentlig og privat sektor. Fakultetet fremholder at det er viktig å ha en bred tilnærming til begrepet arbeidsliv, noe som blant annet kommer til uttrykk i FoU-aktiviteten. Ved SAM har de fleste forskergrupper tydelig arbeidslivsorientering, for en del med vekt på profesjonsutøvelse. Det er også grupper som adresserer relativt brede tema, men med klar relevans for arbeidsliv og profesjon, for eksempel litteratur- og kulturformidling, som er svært relevant i bibliotekarprofesjonen, eller helse- og sosialpolitikk som er relevant for helse- og sosialfagprofesjoner. Satsing på arbeidslivsorientering må ikke gå på bekostning av internasjonalisering, men snarere samspille med den. Vi må forberede våre studenter på et internasjonalt arbeidsmarked, og vi må styrke internasjonalt forskningssamarbeid. Internasjonalisering må være et like selvfølgelig strategisk hensyn som arbeidslivsorientering i utvikling av utdanningene og FoU ved HiOA. Spørsmål 6: Om NIFUs forslag bidrar til helhetlig utvikling av HIOA, og at målene kan nås gjennom institusjonell styring og ledelse av virksomheten. Forslagene slik de foreligger er et skritt i riktig retning for å bedre samspillet mellom fag og administrasjon. Vi mener NIFUs forslag vil bidra til en mer helhetlig utvikling av høgskolen. Det er samtidig viktig at fakulteter og institutter der det er hensiktsmessig får videreutvikle lokale samarbeidsformer innenfor de institusjonelle rammene som settes av strategisk utvalg og høgskolestyret. Uten en god organisasjonskultur, god kommunikasjon og koordinering vil høgskolen fortsette å slite med samhandling. For å legitimere beslutninger og få god informasjonsflyt vil vi nok en gang understreke at dekanene må delta i den felles faglig-administrative ledergruppen ved HiOA. Spørsmål 7: Hvilke av forslagene er det viktigst at HiOA prioriterer å få vedtatt og gjøre noe med: Ved forrige omorganisering ble høyskolens mange avdelinger samlet i fire fakulteter. Dette skulle gi en god mulighet til å overføre både faglig og administrativ aktivitet fra fellesadministrasjonen til fakultetene. Denne muligheten har ikke vært utnyttet i tilstrekkelig grad. Fakultet for samfunnsfag vil at HiOA skal prioritere å delegere myndighet og ressurser til fakultet og institutt. Tillegg til høringsbrev av 03. september 2014 har ikke vært behandlet i fakultetets høringsinstanser. Med bakgrunn i diskusjon i ledermøtet 4. november, møte i lokalt IDF 28.oktober og fakultetsstyremøtet 13. november støtter fakultet for samfunnsfag den siste modellen som er foreslått i Tillegg til høringsbrev. Vi støtter en ordning med prorektor for utdanning, prorektor for forskning og innovasjon, og to direktører. Fakultet for samfunnsfag mener imidlertid at strategi og kommunikasjon bør prioriteres spesielt. Ansvaret for HR bør følgelig legges inn under direktør for økonomi og infrastruktur, slik at det blir en egen direktør for strategi og kommunikasjon.

8 Høringssvar fra Fakultet for samfunnsfag, side 8 Fakultet for samfunnsfag vil igjen poengtere at fakultetene selv må få avgjøre hvilke følger de organisatoriske endringene som er foreslått på institusjonsnivå ev. skal få for organisasjonsstrukturen på fakultet og institutt. Med vennlig hilsen Tone Fløtten leder, fakultetsstyret Dag Jenssen dekan