Tilbakekomstene. av Fredrik Brattberg

Transkript

1 Tilbakekomstene av Fredrik Brattberg 1

2 Stykket har to fortellerstemmer. Den ene stemmen er vanlig tale, mens den andre, som er markert med understrekning, henvender seg direkte til publikum. 2

3 I og. En stue med kjøkken. Et karnappvindu. En ytterdør. En dør inn til rommet til foreldrene og en dør inn til rommet til. står i karnappvindu. Han ser sjuskete og ustelt ut. sitter i sofaen med strikketøyet og ser på TV. Hvorfor strikker jeg? Jeg har jo ingen å strikke til lenger. Og du, jeg gidder jo ikke stikke til deg. Du tar jo ikke vare på noe. Du gidder jo ikke engang legge ting til vask. Du som alltid var så velstelt. Kan du ikke sette deg her hos meg? Kan du ikke holde meg med selskap? Jeg kikker etter nabobikkja. Den har stukket av igjen. Jeg vet jo ikke om det blir genser eller hva det blir. Jeg bare strikker. Strikker og strikker. Når du først skaffer deg hund, at ikke du tar bedre var på den. Skal det være så vanskelig å holde den i bånd. 3

4 Du får komme og sette deg du. Her i sofaen. Enkelte folk burde aldri hatt hund. Tenk det, at ikke de roper på den. At ikke de går ut og leter etter den. speider lenge. er engstelig. Hun liker ikke at står i vindu og speider. De venter til den kommer av seg selv. Til den står ute på trammen deres og bjeffer. Du får hente den inn du da. Du kan jo hente den og levere den til dem. Det er da ikke min oppgave det. De får passe på hunden sin selv. Hvis det plager deg sånn, mener jeg. Nei, jeg har nok med mitt. Pause. Du får komme og sette deg du. Her hos meg. Nå leker den ute på gata. Det kan komme en bil og kjøre over den. 4

5 Du har lovt meg å slutte med det. Å stå der i vindu. Jeg kikker etter bikkja. Du tror du ser noe. Men du ser aldri noe. Du vet det gjør meg engstelig. Du vet at jeg ikke liker det. Skal det være så vanskelig å holde den i bånd. Pause. Nå kommer det noen her. Det kommer en bil opp gata. Den skal nok inn til Pedersen. Nei, den skal ikke inn til Pedersen. Kom og kikk. Det kan være hvem som helst. Kom og kikk. Ingen har sånn bil her i gata. Og den svinger ikke inn til Pedersen. Den kommer hitover. reiser seg, går bort til vindu og stiller seg ved siden av. 5

6 Ivrig. Det ser ut som den kommer hitover. Den kommer hitover. Uten tvil. Vi pleier da ikke få besøk. Så sent på kvelden. Det er han. Herregud. Tenk, tenk hvis det er han. De snur. Nei, de snur ikke. De snur i gården. De har kjørt feil. Det er ikke sikkert. Jo. Jo, de snur. 6

7 Jeg orker ikke dette mer. Du tror du ser noe, men så ser du ingenting. Det er bare en vanlig bil, noen som skal til noen andre, noen som snur på gårdsplassen. Forstår du det, at ikke jeg klarer mer? Nå har du vært sykemeldt et halvt år, og eneste stedet du klarer å stå er akkurat der. Foran vindu. Men du må slutte med det. Du får ikke stå der lenger. Jeg klarer det ikke. Jeg klarer ikke disse falske alarmene dine. er død. Pause. Mildere. Jeg vil at skal få en gravplass. Jeg vil at vi skal ha en seremoni der vi sier at han er død. Det er den eneste måten vi kan komme oss videre. holder rundt faren og trøster ham. Kjære deg, kan du gjøre dette for meg? Kan du være med på det for min skyld? Plutselig innser hva hun selv har sagt, at hun har innrømt ovenfor seg selv at hun er overbevist om at sønnen deres er død. Hun bryter sammen og må selv ha trøst. To måneder senere fikk en gravplass. Etter råd fra presten ba vi venner og familie ta med gjenstander som minnet dem om, gjenstander som skulle fylle kisten og gravlegges. Aldri trodde vi at hadde så mange venner. Hele kisten ble fylt til randen, og vel så det. Over alt var det kors og bilder og lys, gjenstander som minnet om vår kjære sønn. setter seg i sofaen med strikketøyet. 7

8 Dagen etter begravelsen sto han fremdeles i vindu og kikket etter. Men kom ikke. Du får komme og sette deg du. Her hos meg. Jeg kikker etter nabobikkja. Kan du ikke sette deg her i sofaen. Tenk det, at ikke de roper på den. At ikke de går ut og leter etter den. Nå leker den ute på veien igjen. Etter hvert som tiden gikk sto han sjeldnere og sjeldnere i vindu. Gradvis fant vi tilbake til vårt gamle liv. Du får komme og holde meg med selskap. setter seg i sofaen ved siden av moren. 8

9 II. Foreldrene sitter i sofaen som i forrige scene. Det ringer på døren. reiser seg bedagelig og går for å lukke opp. Det er. Da moren ser at det er skal hun til å omfavne ham, men faller halvveis om i svime slik at hun blir liggende på gulvet og klynge seg til føttene hans. kommer løpende. Også han faller halvveis om og blir stående på huk og klynge seg til sønnen. er en gutt på år. Hans klær er skitne og opprevne og det ser ikke ut som han har fått i seg mat på lange tider. Han er skitten i ansiktet og tårene lager små elver av gjørme nedover de innhulte kinnene hans. Er det mulig Er det mulig å få seg noe mat? Det er som om bruker sine siste krefter på å si akkurat denne setningen. Han faller slik at foreldrene må ta ham imot. Herregud, gutten vår du er jo Du er jo helt utsultet. Selvfølgelig. Selvfølgelig skal du få mat. Herregud, du skal få mat. Gutten vår, du skal få mat. 9

10 Vi bærer han med bort til kjøkkenet. Her. Her. Vi plasserer han her. De plasserer rundt kjøkkenbordet. setter seg ved siden av ham og tar på ham, på hendene hans, på hodet hans, på ansiktet og på kroppen. går bort til kjøleskapet for å se hva de kan servere ham. Hun er stresset, nærmest i panikk over å få i sønnen mat. Det er som om hans liv avhenger av at moren kan redusere ventetiden med noen få sekunder. Åh,. Åh herregud,, herregud. Men vi har ingenting ingenting godt Fenalåret! Ja. ut i matboden (off). Til. Vi har et fenalår, vi har et helt fenalår. Åh, gutten vår, herregud, gutten vår. 10

11 Hun kommer straks tilbake med flatbrød og et fenalår som hun plasserer foran. kaster seg over maten og spiser som om han ikke har spist på lange tider. Kransekaka! Etter begravelsen. raskt ut i fryseren (off). Hun kommer straks tilbake med en kransekake og plasserer den foran, som er i god gang med å gnage i seg fenalåret.. Kransekake? Skal du gi han frossen kransekake? Det går bra, det går bra griper til seg kransekaka med samme iver. Mens spiser benytter anledningen til å ta på sønnen. Hun stiller seg bak ham og stryker ham gjennom håret og over skuldrene, mens faren forblir sittende tett inntil sønnen og gråte. Åh,, kjære. Som jeg har grått,. Som jeg har grått. Herregud,, som jeg har grått. Herregud, som moren din har grått. Herregud,. Herregud, som jeg har grått. spiser. Han spiser og han spiser. Han spiser som om han aldri har smakt mat før. 11

12 Etter en stund, når har fått stilnet den verste sulten, begynner han å snakke. Han snakker samtidig som han gnager videre på fenalåret og stapper i seg kransekake. Dere lurer vel på hvor jeg har vært? Ja. Ja, hvorfor har vi ikke hørt noe fra deg? Vi har vært så engstelige, så veldig engstelige. Åh, herregud som vi har vært redde,. Herregud som vi har vært redde. Jeg var jo av gårde med klassen. For å stå på ski. Og jeg kom til å gå meg vill i fjellet. Jeg prøvde å finne tilbake til klassen, men jo mer jeg gikk, jo mer forvillet jeg meg inn i fjellene. Åh, kjære. Etter noen timer begynte ting å se mørkt ut. Og det var da det skjedde. Det kom et snøskred. Et enormt snøskred. Åh, herregud,. 12

13 Jeg prøvde å løpe, men det gikk ikke. Snøskredet var for stort. Og det kom i for stor fart. kaster seg igjen over maten i samme gamle tempo. Foreldrene venter spent på fortsettelsen. Og så da? Og så husker jeg ikke mer. Men hva skjedde så? Men hva skjedde så da,? Det neste jeg husker er fra i dag morges. Jeg våknet opp i lyngen og fikk karret med ned hit. tok oss med opp i fjellet og viste oss hvor han hadde ligget, hvor han hadde blitt tatt av snøskredet. Først dro vi dit alene. Bare med. Så tok vi med oss politiet. 13

14 Men politiet skjønte ingenting. Ingen skjønte noe som helst. Men det gjorde ingenting. Det gjorde ingen verdens ting. var tilbake. Våre kjære var tilbake. Livet kunne begynte igjen. Livet begynte. Hverdagen kom. Tid har gått. ser velstelt ut med ny, hvit skjorte. Far, blir du med ut å mekke på mopeden? Du har jo mye mer greie på mopeder du enn meg. 14

15 Du kan jo fylle på olje. Og så trenger jeg noen til å hjelpe meg med bakhjulet. Jeg må skifte dekk på bakhjulet vet du. Til faren. Da må du ta på deg kjeledressen. Du får ikke ødelegge den nye skjorta di. Ja, ja, jeg tar på kjeledressen. også. Hvor har du gjort av kjeledressen din? tar på kjeledressen. leter etter kjeledressen til. Den gjør nitti på sletta nå vet du. Etter jeg skifta potte. Ja, nå er det skikkelig dreis på den. Du må være forsiktig,. Slik jeg så deg den gangen, vet du. Da du kjørte i full fart bare på bakhjulet. Det var jo galskap,. Bare vent til du får deg motorsykkel. din hadde motorsykkel han. Det var saker. Dere er jo litt like dere to. Ja, det er fra faren din du har det fra. 15

16 At du ikke beholdt den da. At du solgte den den gangen for hundre kroner. At ikke du bare beholdt den. gir skjeledressen og knyter et skjerf rundt halsen på ham. Du må love meg det,. At du er forsiktig. Det var andre tider den gangen vet du,. Vi fikk jo deg og så trengte vi penger. Ja, men for hundre kroner da? og ut. 16

17 III Tid har gått. dekker spisebordet og steller i stand middag. kommer hjem fra jobb. Hei kjære. Hei. Hvordan har dagen vært? Hva er det som er til middag? Nakkekoteletter. Åh, så deilig. Joda, den har vært helt grei. Amundsen kom innom. Åja, hva var det han ville? Skulle bare hilse på. Tror han savner oss. 17

18 Får han tiden til å gå da, som pensjonist? Jada, det står ikke på det. Han har masse barnebarn vet du. Fire stykker. Og en til på vei. Er det Hanne-Marte det da? Er det hun som skal ha en til? Men hvor er? Jeg vet ikke. Han burde vært her nå. Slutter ikke han klokken to på tirsdager? Det er tirsdag i dag, ja. Da burde han vært her. Men i all verden. Han skulle vært her for en time siden. Han kommer nok snart. Ja, det burde han. Hvis han slutter klokken to på skolen så burde han vært her for lengst. 18

19 Vi får sette oss vi da. Maten blir kald. Ja. Pause. Vi får vel det. får varme opp sitt da vet du. Når han kommer. De setter seg og spiser. anstrenger seg i det lengste for å bli sittende, men til slutt klarer han ikke mer. Han reiser seg fra stolen. Nei. Dette går ikke. Sett deg ned da. Kjære deg, sett deg ned. Han skulle vært her for en time siden. stiller seg på sin gamle plass foran karnappvindu. Han kommer nok snart. Da står jeg her til han kommer. Maten blir kald. 19

20 Jeg står her til han kommer. spiser, men etter litt går hun bort til faren og legger armene sine rundt ham i trøst. Kvelden kom. Neste dag kom. Og vi hadde verken sett heller hørt fra. Vi ringte politiet. I dagevis finkjemmet politiet skogene og elvene, men de fant ingenting. var sporløst forsvunnet. Du får komme og sette deg med meg du. I sofaen. setter seg i sofaen med strikketøyet. Jeg kikker etter nabobikkja. Den har stukket av igjen. Kom og sett deg i sofaen. Når du først skaffer deg hund, at ikke du tar bedre var på den. Skal det være så vanskelig å holde den i bånd. Tiden gikk. kom ikke. Da noen fiskere rapporterte om en tom robåt som kom drivende slo vi oss til ro med at hadde rodd til havs og druknet. Vi bestemte oss for at skulle få en gravplass. Etter råd fra presten ba vi venner og familie ta med 20

21 gjenstander som minnet dem om, gjenstander som skulle fylle kisten og gravlegges. hadde mange venner. Nesten hele kisten ble fylt. Kort tid etter begravelsen ble jeg forfremmet. Jeg hadde ikke lenger tid til å stå i vindu om kveldene. Har du sett minnebrikken min? leter rundt etter hvor han kan ha lagt minnebrikken. Minnebrikken? Til dataen? Ja, en sånn man stikker inn i USB- åpningen, vet du. På siden. Den grå? Den er grå, ja. Og så er den omtrent så stor. Se i jakkelomma di. sjekker jakkelomma, men der er den ikke. Se på nattbordet. Du pleier å legge ting ifra deg på nattbordet. 21

22 ut på soverommet. Det ringer på døren. IV. er ute på soverommet og leiter etter minnebrikken. sitter i sofaen. går for å lukke opp. Det er. Da hun ser at det er holder hun hard rundt ham og gråter. kommer løpende, og på samme vis holder han rundt sønnen og gråter. s klær er skitne og opprevne og det ser ikke ut som han har fått i seg mat på lange tider. Han er skitten i ansiktet og tårene lager små elver av gjørme nedover de innhulte kinnene hans. Er det mulig å få seg noe mat? Åh, gutten vår, åh, kjære gutten vår. Å herregud,, herregud, du er tilbake ER DET MULIG Å FÅ SEG NOE MAT? Foreldrene kikker ordentlig på sønnen og legger merke til hvor tynn han har blitt. Åh, selvfølgelig skal du få mat. 22

23 Klart du skal få mat. Du får sette deg her du. Ved kjøkkenbordet. Sett deg her så skal du få mat. og setter seg rundt kjøkkenbordet. leter i kjøleskapet. Jeg har noen rester fra gårsdagen, vet du. Noen pølser og poteter. Kjære gutten vår, tenk at du er tilbake. Du er jo så glad i pølser. Nå får du fortelle, hvor er det du har vært? Jeg har ikke spist på flere uker, om det er mulig om det er mulig å vente Til faren. Ja, vi får vente med spørsmål til han har fått i seg noe mat. 23

24 setter maten på bordet og spiser. Han spiser og han spiser, i et voldsomt tempo. Etter noen få munnfuller spør faren: Nå, hvor er det du har vært? svarer ikke. Han er bare opptatt av å spise. Vi får vente med spørsmål vi vet du. Han er jo så sulten spiser enda mer. Så, la oss høre. Han forteller når han selv vil fortelle. svarer ikke. Han er bare opptatt av å spise. Til slutt banker faren hardt i bordet og sier sint: Jeg vil vite hvor sønnen min har vært! gir faren et strengt blikk, deretter stiller hun seg bak. Hun stryker ham gjennom håret og prøver å mildne situasjonen. Vi har vært så bekymret forstår du. Vi har bare vært så redde for deg. 24

25 Mildere. Vi har vært så veldig redde vet du. Du får fortelle nå da. Hvor er det du har vært disse tre månedene? La oss høre,. Hvorfor har du ikke tatt kontakt? Og fortalte. Han fortalte om robåten. Han hadde sluttet tidligere på skolen, og så hadde han dratt ned til sjøen. Jeg fant en gammel robåt som drev fritt. Og så hoppet jeg oppi. Og så hadde båten begynt å lekke. Den begynte å ta inn vann. Den ble tung. Den begynte å synke. Jeg prøvde å øse, men det hjalp ikke. 25

26 Og så husket han ikke mer. Og så da? Så husker jeg ikke mer. Vi forsto ingenting. Vi fortalte andre åpent om hva som var skjedd. Men folk trodde ikke på oss. Ingen trodde på oss. De trodde vi satt hjemme og diktet det opp. Salt. Etter noen dager begynte på skolen. Kan du sende meg saltet?! Hverdagen kom, og det var som om aldri hadde vært borte. 26

27 V. og. Tid har gått. kommer ut fra rommet til. Hun er meget opprørt. Jeg var inne hos og Hva da? Men hva er det som er galt? Jeg var inne for å vekke han. Men, kjære deg, ro deg ned. Og Og jeg jeg tror ikke Men ro deg ned. Kom hit. Sett deg her i sofaen. legger en arm rundt og fører henne bort til sofaen. 27

28 Kom hit. Sånn ja. Sett deg i sofaen hos meg. Og så roer du deg ned., nå må du våkne, sa jeg. Men han svarte ikke. Nå tar vi det helt rolig. Pust ut. Pust inn. Langsomt ut. Langsomt inn. får med på pusteøvelser i håp om at hun skal roe seg. er meget oppskaket, men prøver alt hun makter å være med på pusteøvelsene. Så slapper du av. Og roer helt ned. masserer skuldrene til. Sånn ja. Sånn. Nå, la meg høre. Du var inne hos? Prøver desperat å holde seg rolig, men blir mer og mer opprørt etter hvert som hun snakker.,, du må våkne, sa jeg. Men han svarte meg ikke, han svarte ikke. Og da han ikke svarte meg gikk jeg bort til han. Jeg rugget i han. Jeg rugget og rugget og rugget. Pust inn. Pust ut. Jeg rugget og rugget, men han ville ikke våkne. 28

29 I all verden. Jeg tror han er død! Men sjekket du pulsen hans da? Jeg sjekket pulsen hans. Men han hadde ikke puls. Hadde han ikke puls? Er du sikker? Helt sikker. Hvor sjekket du pulsen da? På armene? Både på armene og på halsen. Men du fant den ikke? Nei. Han hadde ikke puls. Pause. 29

30 Vi har å kjøre til sykehuset. Øyeblikkelig. Full panikk. De tar på seg sko og jakke. Hvor er bilnøklene? Se i jakkelomma. De ligger ikke i jakka. Se på nattbordet da. Du pleier å legge ting ifra deg på nattbordet. inn på soverommet. Han kommer ut igjen med nøklene. De går inn på rommet til og bærer ham med seg ut. Selv om det var en minimal sjanse for at kunne gjenopplives gikk vi løs på oppgaven et hundre prosent. Vi kjørte ham til sykehuset i all hast. Og da vi kom frem tok vi mellom oss og bar ham forbi resepsjonen og rett inn på akuttmottaket hvor vi ble tatt imot av en lege. Vi satte oss på venteværelse. 30

31 Vi satt der. Lenge. Uten å si stort til hverandre. Til slutt kom en lege ut. s liv hadde ikke vært til å berges. Vår sønn var død. Vår kjære sønn var død. Hjemme. Tilbake fra sykehuset. Oppriktig sint. Nå har den stukket av igjen, så du det. Nabobikkja. Den lekte ute på veien. Ja, så ring over til dem. Enkelte folk burde aldri hatt hund. Så ring over til dem. Si at den har stukket av. Si at vi nesten kjørte over den på veien hjem fra sykehuset. Ja, det skal jeg gjøre. Det skal jeg søren meg gjøre. Ja, ring over til dem. Si at de må ta bedre vare på den. 31

32 ringer. Sint. Hallo, ja, nå leker den ute på veien igjen vet du. Bikkja deres. Mens snakker ser vi at snakker illsint i telefonen uten at vi hører ham. Etter hvert begynte vi å sette pris på denne ekstra lille friheten. var borte. Vi var barnløse foreldre. En ny verden åpnet seg for oss. Vi kunne reise mer. Vi kunne ta mer hensyn til oss selv. I telefonen. Så du er ikke klar over det du, at det kjører biler i gata her? Likevel ble alle fordelene overskygget av det dype savnet etter. Vi tenkte på. Hver kveld. Hver dag. (..) Jeg henter den jeg, hvis ikke du gjør det. Ja, hvis ikke du gjør det så går jeg ut og henter den. ( ) Greit, da jeg henter den. Greit. Legger på røret. Faen, altså. sint ut. 32

33 VI. Tid har gått. Det ringer på døren. lukker opp. Det er. Da ser at det er lyser hun opp i glede. Hun gir ham straks en god klem. s klær er skitne og opprevne og det ser ikke ut som han har fått i seg mat på lange tider. I all verden,, dette var fantastisk. Ja, du får komme inn. Er du mulig å få seg noe mat? Klart du skal få mat,. Du får komme inn på kjøkkenet. setter seg rundt kjøkkenbordet, klar til å bli servert. Se her. Ja, her står allerede brødet fremme. Du får skjære deg noen skiver du. Noen skiver? Brødet står jo allerede på benken. 33

34 Du skal ikke lage noe godt altså? Noen kjøttkaker? Jeg tok det opp av fryseren i dag morges. Mors hjemlagde. henter brødet og brødfjøla med bort til spisebordet og skjærer opp brødet. leter i kjøleskapet etter pålegg. Åh, kjære gutten min, det her var fantastisk. Tenk å ha deg tilbake. Her har vi nugatti n ja. Du er jo så glad i nugatti n. gir boksen med nugatti og begynner å spise. Han spiser i et enormt tempo. Den ene skiven etter den andre glir ned på høykant. Fremdeles med hodet inne i kjøleskapet. Jøss, her var det mye gammelt pålegg. Leser datostemplingen. Tyvende i fjerde. Herregud, denne er gått ut for lengst. Kaster pålegget i søpla. Henter søppeldunken bort til kjøleskapet og begynner å luke ut gammelt pålegg mens stilner den verste sulten., sånn som vi har savnet deg. Leser av datostemplingen. Femtende i fjerde. Kaster den i søpla. Det har vært så trist her uten deg, vet du, de fire ukene du har vært borte. Du skaper jo så mye glede rundt deg. Lukter på en gammel melkekartong. Også gammel melk. Denne lukta vondt. Huff. Nei,, det er fantastisk å ha deg tilbake, vet du. Gutten til mor. Får øye på noe skikkelig muggent. Nei, herregud, se på det her da. Denne er jo full av mugg. 34

35 Men hvor er far? Han er på jobben. Han er ikke hjemme før om et par timer. Skal du ikke ringe han? Hva da? Skal du ikke ringe han og si at jeg er tilbake? Jo, selvfølgelig. Selvfølgelig skal jeg ringe han. Du må jo ringe han og si at jeg er tilbake. Selvfølgelig skal jeg det,. Jeg ringer han med en gang. Ja, gjør det. lukker igjen kjøleskapsdøra og går bort til telefonen. Hun ringer, men faren svarer ikke. Han svarer ikke. Han sitter nok i møter. 35

36 Men han har vel med mobilen? Han sitter opptatt i møter han vet du. Men han har vel med seg mobilen. Joda, han har alltid med mobilen. I tilfelle det er noe viktig. Han har alltid med mobilen sin ja. Du får prøve han på mobilen da. Ja, jeg får vel det. Du får ringe han på mobilen og si at jeg er tilbake. Ja, selvfølgelig skal jeg det. 36

37 Ja, ring han på mobilen. Da gjør jeg det. Ja, gjør det. Han sitter i møter, altså. Ring han på mobilen. Ja, da ringer jeg han på mobilen. Si at jeg er tilbake. Ja, da gjør jeg det. Gjør det. Si at jeg er tilbake. Da ringer jeg og sier at du er tilbake. 37

38 Gjør det. Ja. løfte på nytt opp telefonrøret. Hun blir stående litt og se bort på som fremdeles gafler i seg brød med ansiktet fullt av nugatti Da ringer jeg han på mobilen? Ring han på mobilen. ringer. I telefonen. Jeg ringte faren og han ble glad da han hørte at var tilbake. Roper til faren som er inne på soverommet. Far! Dessverre hadde han ingen muligheter til å avbryte arbeidsdagen og komme hjem tidligere, men vi avtalt å kose oss litt ekstra på kvelden. Far! 38

39 fant seg straks til rette som en del av familien. Han var den gutten vi alle kjente. kommer ut fra soverommet. Bli med ut på gårdsplassen da, far. Gode, gamle. Jeg har kjørt ut mopeden. Den trenger å skifte olje. Hva er det du sier for noe,? Bli med ut på gårdsplassen? På gårdsplassen? Hva i all verden skal jeg gjøre utpå gårdsplassen? Jeg har kjørt ut mopeden. Den trenger å skifte olje. Du har jo moped du. Stemmer. Bli med ut på gårdsplassen da. Ta på deg kjeledressen. 39

40 Når fikk du den? Var det til konfirmasjonen? Mamma, han lurer på om jeg fikk mopeden til konfirmasjon! Javel. Til faren. Jeg fikk den når jeg fylte seksten vet du. Til bursdagen. Bli med ut. Bli med hvor? Ut på gårdsplassen. drar med seg faren ut. På vei ut. Stadig dro meg med ut på gårdsplassen. Han ville mekke på noe. Noe han hadde fått til konfirmasjon. Noe som måtte vedlikeholdes. Og stadig dro han av gårde, på morgenkvisten, men en ransel og noen bøker. Og stadig kom han tilbake noen timer senere. går bort til kjøkkenet. 40

41 VII. holder på å lage middag. Hun har flere kjeler på ovnen og noe inne i stekeovnen. Telefonen ringer. blir stående ved grytene og snakke i telefonen. Ja, hallo. ( ) Ja. ( ) Ja. ( ) Ja, stemmer, det kan være min sønn ja. Mørkt hår. Ja, stemmer. Han går på skolen der, ja. Han skulle vært hjemme omkring nå. ( ) En bilulykke ja. ( )Han er død ja. Ja. Hold linja. Hold linja litt. Legger fra seg telefonen. Finner frem grytekluter og tar noe ut av stekeovnen som hun setter på benken. I telefonen. Du er sikker på at han er død? (..) Ja, nettopp. Hold linja. Tar potetene av plata og heller ut vannet i vasken. Rører rundt i en annen kjele, skrur av plata og setter kjelen til side. I telefonen. Beklager. ( ) Ja. ( ) Ja, jeg kommer med en gang. Tar på seg sko og jakke. Blir stående litt foran speilet og ta på seg leppestift. ut. Vi får en liten seanse hvor scenen er tom. Etter en stund kommer inn igjen. Hun har med seg. er død og tydelig skadd etter bilulykken. 41

42 legger midt på stuegulvet, deretter fjerner hun s tallerken og bestikk fra spisebordet og går bort til grytene og fortsetter kokkeleringen. inn fra jobb. Hei, kjære. Hei, hei. Ja, jeg hørte om ulykken. Huff, ja. De ringte meg på jobben. Det er helt forferdelig. får øye på liket. Men har du tatt han med hit? Nei, i all verden. Nei, det tenkte jeg ikke på. 42

43 Du burde jo kjørt han bort på likhuset. Jeg sto midt i grytene. Jeg Jeg tenkte meg ikke om. Han skal jo ikke taes med hit. Nei, selvfølgelig ikke. Du kunne tatt han med på sykehuset. Hvorfor gjorde du ikke det? Beklager. At jeg kunne gjøre noe sånt. Så du bare kjørte bort du? Og henta han? Nå er det engang så. Vi får ta han med senere. Ja, for han kan jo ikke ligge her. Nei, klart han ikke kan ligge her. 43

44 Hva er det du tenkte på da? Skulle vi ha han her i stua til pynt? Nei, selvfølgelig ikke. går bort til grytene og kikker og lukter på maten som har lagd. Jeg snakket med presten. Ja, hva sa han da? Han forslo å slå begravelsen sammen med en annen. Slik at det kommer litt folk. Ja, det er alltid ille med tomme begravelsene. Og den andre som skal begraves, vet du hvem det er? Nei, hvordan skulle jeg vite det? Andreas Karlsen. Andreas? Han du gikk på skole med? 44

45 Ja, han har jo vært syk vet du. Huff. Nei, det var trist. Han var jo en så ålreit mann. Ja, han var alle tiders. Jeg lekte jo mye med han jeg vet du. Som gutt. Han var jo her også han. Ja, han var innom her. Han var jo innom her den jula han. Husker du ikke det, han stakk nesa innom i romjula. Stemmer. Nei, det var trist. Ja, veldig trist. Også med. 45

46 Ja, det er verst det, med de unge. Det er alltid verst med de unge. Pause. Nei, jeg får ta han med bort. Jeg kjører bort på likhuset med han. Ja, gjør det. Vi kan ikke ha han liggende her. sleper med seg ut. 46

47 VIII bærer med seg ut, men på veien ut kommer til live. Nei. Nei, der kom han til seg selv gitt. Hva da? Han kommer til seg selv her borte. Jeg er tilbake, far. Herregud, jeg er tilbake. Da foreslår jeg at vi setter oss. dekker bordet. Hun dekker bare på til seg selv og til. Jeg kom utfor en forferdelig bilulykke. 47

48 Maten blir kald. Far, jeg var på vei hjem fra skolen da en mann kjørte ut av veien og inn på gangveien. Det skal bli godt med mat. Jeg så ikke bilen komme, jeg sto med ryggen til og kjente noe som slo meg med en enorm kraft. og setter seg rundt bordet. Jeg er tilbake. Herregud, mor, jeg er tilbake hos dere. Men Men dekte du ikke på til meg? Til faren. Hva er det han sier for noe? Jeg vet ikke, jeg vet virkelig ikke. Du får sette deg du,. Det er jo ikke dekt på til meg. Hvorfor dekte du ikke på til meg? 48

49 Hva er det du sier for noe,? Hvorfor er det ikke dekt på til meg? Foreldrene spiser. HVORFOR ER DET IKKE DEKT PÅ TIL MEG? Hvorfor ikke det er dekt på? Det er ikke nødvendig å rope,. Nei, det er ikke nødvendig. Jeg får helt vondt i ørene. Hvorfor det ikke er dekt på til deg,? Men jeg kan da ikke ha fødselen din friskt i minne hver gang jeg skal dekke bordet. Det er lenge siden,. Snart tjue år siden. din går da ikke rundt og husker på det. 49

50 Fødselen din var noe fæle greier. Ja, du får ha meg unnskyldt. forsyner seg med en potet. Men hva er det du gjør? Jeg tar en potet. To poteter til meg og tre til faren din. Det er ikke mer. din har da ikke fødselen din friskt i minne hver gang hun beregner poteter. Nei, du får ha meg unnskyldt. Den var noe fæle greier. putter poteten i munn. Nei,, det er det verste. Nei, det går ikke an,. Spytt ut! To poteter til meg. Tre til faren din. Det er ikke mer. 50

51 setter poteten i halsen. Han får ikke puste. Hj j hj hjelp jeg Stjele poteter som moren din har kokt. Foreldrene spiser helt uanfektet av s pusteproblemer. Jeg får ikke p p pus For en oppførsel. Ja, jeg har ikke sett på maken. Pause. Jeg kikker bort på og kom til å tenke på Hva er det det heter for noe igjen? Det grepet? Hva da? Det grepet hvor du holder rundt og trykker inn brystkassa. 51

52 Heimlik en. Heimlik, ja. Stemmer. Heimlik. Du trykker ikke inn brystkassa da. Du presser opp mellomgulvet. Opp mellomgulvet, ja. Hvordan da? Reis deg opp så skal jeg vise deg. illustrerer på hvordan grepet utføres mens ligger på gulvet og strever med pusten. Der, ja. Der. Du kjenner det? Ja, jeg kjenner det. Hj j - 52

53 Så fyker det man har i halsen ut, da vet du. Det kjente jeg veldig godt. setter seg. skal til å sette seg, men får øye på at ligger død. Ja, nå blir det treningsrom. Hva da? Gamle rommet til. Nå blir det treningsrom. Han ligger død på gulvet her. går mot ytterdøren. Men skal du fikse det nå? Ja, jeg ordner det med en gang. Vi skal ikke spise ferdig først da? ut ytterdøren og kommer inn igjen med en treningsbenk. Jeg tenkte å ha symaskinen min der inne. Du får sette av litt plass til meg. 53

54 Jada. Det er mer enn nok med plass. går inn på rommet til og bærer først et par av s ting med ut for å gjøre plass, deretter bærer han inn treningsbenken. ser at kommer til live. Nei Nei Nei, vent. Han kommer til live. ut fra rommet til. Han får øye på at sønnen har kommet til live. Nei, faen altså. Jeg Jeg er tilbake. går tilbake inn på rommet til. går bort til som fremdeles ligger på gulvet og tar kvelertak på ham. kommer ut med treningsbenken. Bare sett benken tilbake igjen. Dette fikser jeg. bærer på nytt treningsbenken inn på rommet til og kommer ut igjen. tar fremdeles kvelertak på. Trenger du hjelp? 54

55 Ja, kanskje det. Han er seig altså. La meg prøve. overtar. Åh, jeg er helt ødelagt i armene. Rist løs. Prøv å riste ordentlig løs. rister på armene. Jeg har hatt problemer med den ene armen, skjønner du. Jeg burde egentlig ikke ta i så hardt. Du må lytte til din egen kropp, vet du. Du må ikke ta i hvis det gjør vondt. Skal si han er seig. Ja, han er seigliva. Veldig. Veldig seigliva. 55

56 Der. døde. Nei, der. slipper kvelertaket. Men etter få minutter kom han tilbake. døde og kom tilbake i løpet av minutter. Så sekunder. kommer til live. Han reiser seg. Etter hvert ble vekslingen mellom liv og død så kjapp at han rakk å ta seg imot når han falt. faller om død, men kommer tilbake slik at han rekker å ta seg imot. Lyset på fader gradvis ut til han forsvinner i mørket og man kun ser foreldrene. I en periode artet dødsfallene seg som små rykk i ansiktet. Han døde, men i løpet av et tiendedels sekund kom han tilbake. 56

57 Men da vekslingen økte enda mer. Da han døde og kom tilbake i løpet av et hundrededels sekund. Av et tusenedels sekund. Da begynte han å bli blek. Han mistet fargene. Og til slutt. Da vekslingen kom oppimot lysets hastighet, ble han usynelig. forsvant. Han rett og slett bare forsvant. Vi savnet ham aldri. Vi brydde oss ikke. bare forsvant. - slutt - 57