Evaluering Kommunikasjon - her og nå Organiseringens effekt

Transkript

1 Evaluering Kommunikasjon - her og nå Ved å utforske sammen, gjette, ord sette og spørre hva barna mener, opplever vi at vi har lært hvert enkelt barn å kjenne, og forstår mye av hva hvert barn mener med sin kommunikasjon. Det kan være tegn, lyder, kroppsholdninger og blikk, som har unik betydning for det barnet. Et annet barn kan legge helt annen betydning i lignende uttrykk. Vi erfarte at god kommunikasjon med de yngste barna avhenger av god tid sammen til å lære å forstå hverandres unike uttrykksmåter. Gjennom å bruke pedagogisk dokumentasjon, får pedagogene muligheten til å se tilbake på situasjoner, og se nye perspektiv og betydninger av kommunikasjonen. Gjennom å dele disse refleksjonene sammen i teamet, opplever vi at alle pedagoger blir styrket i å forstå barna bedre i her og nå situasjoner. Vi kunne brukt dokumentasjon mye mer sammen med barna, og slik gitt barna flere muligheter til selv å få forklare hva de mente i situasjonen og tenke sammen rundt opplevelsen der og da. Vi tenker at vi kunne hatt nytte av et eget fokusspørsmål i prosjektet rettet mot voksenrollens effekt på barnas kommunikasjon. Eksempelvis for å få mer tak i når vi forstår og når vi ikke gjør det? Hva gjør de voksne i de ulike tilfellene? Organiseringens effekt Gjennom å tenke kommunikasjon i alt vi gjør hele dagen, blir en hver situasjon en mulighet til å kommunisere. Til forskjell fra fastsatte prosjektøkter, der tiden mellom øktene gjerne gis mindre betydning og fokus. Ved å dele oss i små grupper basert på det enkelte barns interesse og behov og gruppen som helhet, gis barna stor grad av medvirkning og lærer at det de uttrykker av ønsker og behov blir hørt og lagt til rette for. Faste grupper gir barna faste forventninger og muligheten til å bli svært godt kjent med noen få, noe som kan gi god forståelse og kommunikasjon i den lille gruppen. Vi tenker at barna likevel har mer å vinne på muligheten til å være med flere lære flere «språk» og fleksibiliteten i den åpnere organiseringen.

2 Betydningen av humor Vi har sett at humor og god stemning bidrar til positive relasjoner og kommunikasjon. Eksempelvis bidrar det til hyggeligere avskjeder og møter på morgenen. Humor engasjerer flere i lek. Vi opplever at humor også snur situasjoner der barna kunne reagert med å gråte eller kommet i konflikt med hverandre, til noe vi ler av sammen. Vi får utvidet grensene våre til å tåle mer baselek og nærhet. Gjennom å prøve ut hverandres humor, møter vi hverandre med mer begeistring og felles forståelse. Vi tenker at det danner grunnlag for videre vennskap. Med alle positive effekter på kommunikasjonen tatt i betraktning, opplevde vi likevel at humor var et litt for uhåndgripelig fenomen å utforske sammen med de yngste. Det var noe av grunnen til at vi gikk videre med å forske på gjennomsiktige materialer. Fysisk miljø barnas muligheter Etter endringer av det fysiske miljøet så vi at alle barna gikk inn i rommene med undring og nysgjerrighet. Vi opplevde et «hopp» i kommunikasjonen mellom barna, med mer avansert kommunikasjon. Barna begynte å leke det vi vil definere som rollelek. Vi opplever at det fysiske miljøet barn tilbys, hvordan de får introdusert materialer sammen med hva vi tror og forventer av dem, gir muligheter og begrensninger for barnas utvikling. Vårt syn på barna forandrer seg, når vi ser at de klarer nye ting vi ikke har forventet. Vi kunne tilbudt barna flere muligheter til kreativ utforsking i atelieet. Hva er grunnen til at vi har brukt maling og plastelina så periodevis? Vi kunne ha funnet et kreativt materiale som gav lignende wow - effekt som gjennomsiktige materialer bidro til. Sannsynligvis ville pedagogene da tatt mer initiativ til å bruke atelieet. Materialvalg og presentasjon av materialer. For å få med oss mer av barnas kommunikasjon under utforskingen av materialer valgte vi å avgrense oss til gjennomsiktige materialer i februar. Etter valget av gjennomsiktighet som fenomen, og tilføring av gjennomsiktige materialer, opplevde pedagogene en periode med «wow effekt». Vi var svært fascinert og kreative i presentasjon og utforsking av materialene. Barna virket litt undrende og avventende i den første fasen- de observerte pedagogene og hverandre, som om de søkte svar og hjelp i prosessen. «Hva forventer du av meg i møte med dette materialet?» Ingen av pedagogene hadde tidligere utforsket mulighetene ved gjennomsiktige materialer. Vi opplevde at det gav barn og pedagoger et likere utgangspunkt og perspektiv for utforsking. Fikk utforskingen av materialene fokuset vårt bort fra hva som foregikk i kommunikasjonen mellom oss? Det virker som det er en forutsetning for mange av oss å få utforske nye materialers muligheter på egenhånd en stund før vi er klare for å dele erfaringer og kommunisere rundt oppdagelsene våre.

3 Evaluering av fagområdene Kommunikasjon, språk og tekst I løpet av våren har vi utviklet oss dypere inn i temaet kommunikasjon. Barna har fått et bredere verbalt språk og vi har lettere for å forstå hverandre. Vi samtaler om ting i hverdagen, støtter det verbale språket med tegnspråk og tegn dette er noe barna også gjør. Gjennom kjennskap til hverandre over tid har vi lært oss å forstå hverandres unike betydning av lyder, ord, tegn og kroppsspråk. Eksempelvis kan et barn gjøre tegnet for smerte, et annet barn slå seg på hodet med spørrende blikk og et tredje si bam. Tre måter å kommunisere rundt det å slå seg. To barn kan legge ulik betydning i det samme uttrykket. Barna er blitt enda bedre på å hjelpe hverandre og til å vise empati. De kan nå blant annet uttrykke «Bam-au-gråte-båse» mens de gjør tegn. Vi tolker det til å bety at noen datt/slo seg- fikk vondt og gråter og nå trenger de trøst og å bli blåst på. Vi ser at barna er stadig mer med på sanger, henger med på bevegelser og synger flere ord. Vi leser bøker der barna peker, sier ord eller lyder og viser tegn for dyr osv. Kropp, bevegelse og helse Vi har hatt mye musikk på avdelingen, og dette har virkelig fenget hele barnegruppa. Barna holder hender og gynger sammen, noen danser med hele kroppen og en del av barna har begynt å hoppe. Dette er god trening for grovmotorikk, og det sprer mye glede. Ved å tilrettelegge det fysiske miljøet for forskjellige former for lek, grovmotorisk og finmotorisk i varierende grad, opplever vi at alle barna finner utfordringer som er tilpasset sitt behov. Vi har brukt fellesrommet en del til grovmotoriske øvelser, der vi har hatt hinderløype som har bestått av blant annet taktile deler som barna kan kjenne på og gå på. Rutiner rundt håndvask og do/bleieskift gir barna en grunnleggende erfaring når det gjelder hygiene. Gjennom spennende introduksjoner av ulike grønnsaker, eksotisk frukt og sunne måltider, har barna fått positive opplevelser med et sunt kosthold.

4 Etikk, religion og filosofi Vi møter barna med respekt og viser dem at de er viktige for oss ved å respekterer følelsene deres. Eksempelvis i situasjoner der de opplever sorg og savn når de sier «ha det» til mamma og pappa. I konfliktsituasjoner hjelper vi barna som har såret noen eller tatt noe fra andre bort til den som gråter og trøster sammen. Barna har lært mye om å dele med hverandre. Når et barn utforsker et materiale kan det stå flere rundt som venter på tur, barna kan rekke ut hånda og kommuniserer at de ønsker å få eller gi materialet videre. Barna får delta på felles markeringer av kristne tradisjoner og andre kulturers høytider. Gjennom utforskingen av gjennomsiktige materialer har vi opplevelsen av at vi alle ble mer undrende og åpne for materialenes muligheter enn pedagogene tidligere har erfart. Vi tenker at denne felles undringen og filosoferingen danner grunnlaget for å senere kunne møte hverandres tro, spørsmål og undring med alvor og respekt. Barna møter verden uten fordommer, det blir de voksnes ansvar å ivareta denne åpenheten være gode rollemodeller for å lære toleranse overfor hverandres ulikheter. Kunst, kultur og kreativitet Vi har utforsket tegnemateriell som fargeblyanter, kritt og maling på forskjellige måter og steder. Vi har formet plastelina til ulike figurer og forbundet dem med sanger og historier. Barna har fortalt og dramatisert eventyr, med figurer og ved selv å kle seg ut og være en annen. Nå har barna tilgang på utkledningstøy hele tiden, og vi ser at stadig flere barn kler seg ut og lever seg inn i rollen som ulike dyr. Barnehagen jobber kontinuerlig med å utvikle bruken av IKT. De siste par årene har vi begynt å utforske ipadens muligheter sammen med barna. Vi har introdusert ulike musikksjangre og barna har fått utfolde seg kroppslig med dans og rytme. I tillegg har vi sett på eventyr og musikkvideoer, og brukt dette videre i hverdagens rollelek og dans. Barna har utforsket tegneapper også kombinert med muligheten til å tegne på foto av seg selv. Barna erfarte at noen ganger kan de tegne med fargeblyanter og andre ganger kan man bruke fingeren. Natur, miljø og teknikk Gjennom turer i sentrum og rundt i Ås har vi sett ulike miljøer. Interessen for blomster og dyr er stor blant barna - spesielt for fugler og hunder. Vi har hermet fuglelyder og undret oss over hvor fuglene er når vi ikke ser dem. Gjennom året har barna opplevd de fire årstidene. Opplevelsen av regn/vann, vind og snø virker som noe av det som har fascinert mest. Vi ser stort potensiale i å undre oss mer sammen og utforske mer av det vi kan oppleve ute, i barnehagens uteområde og i skog og områder rundt oss. Barna har fått være med og kaste søppel i søppelkassa. Barna peker når de finner noe de vurderer er søppel, sier æsj og vil rydde opp.

5 Nærmiljø og samfunn På flere turer i nærmiljøet har vi observert bygging av vei og bygninger. Det vi oppdager når vi ser vinduer i sentrum har vært utgangspunkt for samtaler om ulike arbeidssteder - butikker, stasjon, kontor, kafé og rådhuset. Vi tenker at det å begynne i barnehage er et første møte for mange barn med en ny hverdagskultur og rytme i tillegg til den de er kjent med hjemme. Gjennom en fleksibel hverdagsorganisering, har barna fått mye medvirkning gjennom hva de vil utforske, hvor og hvem de vil være sammen med. Vi har også jobbet mye med å respektere hverandres grenser, hjelpe og spørre hverandre på en hyggelig måte. Disse opplevelsene av at «mine meninger og ønsker blir sett og respektert og jeg må også lytte til og respektere de andre» tenker vi er grunnleggende for deltakelse i demokratiet. Antall, rom og form Gjennom utforsking av hva som får plass hvor - hvor barna selv får plass - og ved å måle avstander, har barna utvidet sin forståelse av rom. Gjennom invitasjon til å hoppe i armene til den voksne fra stellebordet, har barna kjent på hva som er passe avstand for seg. Vi har samtalt om hva som logisk sett vil skje i ulike situasjoner; hvis jeg hopper her detter jeg ned og får vondt - «hopp bam au!» Hvis den voksne setter seg på stolen blir den ødelagt. «Nei. Stor rumpe. Ølagt.» Vi har talt mye til tre i forbindelse med å vente på tur, før vi synger sammen og når noen skal skli på sklia. Flere erfaringer av tunge og lette materialer, som poser i vann, er grunnleggende for senere forståelse av tyngdekraft. Grunnleggende matematiske former er presentert i det fysiske miljøet, i form av speil og klosser. Gjennom hinderløype og ulike byggematerialer har barna lært mye om å balansere. Mange er opptatt av ulike størrelser; eksempelvis på baller, biler, og figurene i eventyrene vi har jobbet med. Minst - mellomst størst. Det virker som barna knytter disse begrepene sammen med de kjente begrepene: baby mamma pappa. Liten og stor, høy og lav er også noe vi har vært opptatt av, eksempelvis gjennom å studere heisekraner i arbeid.