Planprogram: Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord

Transkript

1 Planprogram: Interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord Framlegg til offentleg ettersyn

2 Innhald: 1 Innleiing Bakgrunn for planarbeidet Føremål med planarbeidet Kommunale planar Overordna forventningar og føringar Statlege forventningar Internasjonale føringar Nasjonale føringar Regionale føringar Status og utfordringar Mål for planarbeidet og avgrensing Prioriterte satsingsområde i planperioden... 8 Planen vil innehalde ein oversikt over prioriteringar og satsingsområde for sektorar i samfunnet Målgrupper Resultat og forventa effektar Metode Kommunens rolle Planprosessen deltakarar, medverknad og tidsplan Organisering av planarbeidet Samarbeidspartar Medverknadsprosessar Framdriftsplan

3 1 Innleiing Samarbeidsforum i Sunnfjord (SiS) vil utarbeide ein interkommunal plan for klimaomstilling for kommunane Naustdal, Gaular, Jølster og Førde. Flora kommune vil òg delta i arbeidet ved å oppdatere samfunnsdelen i sin kommuneplan (2028) der klima og miljø utgjer eitt av kapitla. Arbeidet byggjer på tidlegare interkommunal planstrategi i SiS og ein felles ROS analyse for Sunnfjord, den siste òg i regi av SiS. Planen skal vere handlingsretta og vise utfordringar og tiltak for kommunane. Klimaomstilling er særleg relevant for kommunesektoren og handlar i stor grad om tiltak knytt til innkjøp, bygg, arealbruk, transport, jordbruk og avfall. Kommunane i SiS ønskjer òg å ta ei aktiv rolle i fylkeskommunen sitt arbeid med sin plan om klimaomstilling og ser det naturleg at vi får ein særskild status i fylkeskommunen sitt arbeid. Vi vil òg delta i forskingsprosjektet «Samhandling for grønt skifte». Målet her er å utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling gjennom analyse, utvikle strategiar og styrke kunnskapen om klimaendringar og utfordringar lokalt. Kommunane Jølster, Naustdal, Gaular og Førde går saman i ein felles kommune frå 2020 og ein interkommunal plan for klimaomstilling vil derfor på mange måtar vere ein første introduksjon og start på arbeidet med ein felles kommune i indre Sunnfjord. Planen gjeld frå 2018 til Bakgrunn for planarbeidet 2.1 Føremål med planarbeidet Føremålet med planarbeidet er å legge fram ein interkommunal plan for klimaomstilling i Sunnfjord våren 2018, for tidsrommet Planprogrammet skal tydeleggjera satsingsområda for ei klimaomstilling i den nye kommunen, kva som må til for å nå desse og kven som har ansvaret for gjennomføringa. 2.2 Kommunale planar Alle kommunane som no går saman om ein felles interkommunal plan har eigne vedtekne klimaplanar, som alle har behov for revisjon. Gaular kommune utarbeidde ein energi- og klimaplan i 2008, gjeldande for Naustdal har ein energi- og klimaplan Tilsvarande har Jølster ein energi- og klimaplan godkjent i 2009, medan Førde har ein kommuneplan for energi, miljø og klima Flora kommune har eit eige klimakapittel i samfunnsdelen i kommuneplanen (2028). Desse planane la eit grunnlag for ein klima- og miljøpolitikk som ein ønskjer å utvikle vidare i den nye planen. Reduksjon av klimagassar var særleg vektlagt dei tidlegare planane. Dei hadde òg til dels konkrete handlingsmål som t.d. Førde kommune sine tre mål om berekraftig infrastruktur retta mot sykkelstiar, etablering av fjernvarme og miljøsertifisering av offentlege bygg. Desse måla er no følgt opp og langt på veg gjennomført. I samsvar med Energi og klimaplan har Naustdal hatt to prioriteringsområder. I prosjektet Naustdalslandbruket mot 2025 har kommunen prioritert å stille krav overfor Innovasjon Norge i utbyggingssaker. Innanfor

4 teknisk drift og forvaltning er det prioritert byggeffektivisering og enøk-tiltak på gatelys. I nye bygg monterast det miljøvenleg infrastruktur som leddarmatur, ventilasjon og varmepumpe. Jølster sin plan har 4 fokusområder: energibruk, klima og miljø, lokal energiproduksjon og haldningar

5 3 Overordna forventningar og føringar 3.1 Statlege forventningar Gjennom planlegging og øvrig myndigheits- og verksemdsutøving skal kommune og fylkeskommune bidra til reduksjon av klimagassutslepp, energieffektivisering og miljøvenleg energiomlegging. Planlegginga skal omfatte tiltak innan eiga drift og verksemd, og heile kommunen eller fylkeskommunen sitt geografiske område. Statleg planretningslinje for klima og energiplanlegging skal sikre at kommunane og fylkeskommunane går føre i arbeidet og brukar eit breitt spekter av sine roller og verkemiddel i arbeidet med å redusere klimagassutslepp. 3.2 Internasjonale føringar signerte 195 land ein global klimaavtale i Paris, som erstattar Kyoto-avtalen som vedteke i 1997 (gjeldande frå 2005). Paris avtala forpliktar partane til å redusere utsleppa sine av klimagassar og rapportere jamleg på framdrifta. Det overordna målet med avtalen er å avgrense den globale oppvarminga til «godt under 2 grader» samanlikna med nivået i førindustriell tid. I tillegg skal landa arbeide for å avgrense temperaturstigninga til 1,5 grader. Avtalen har eit mål om at dei globale utsleppa skal nå toppen så raskt som mogeleg, før mengda utslepp i atmosfæren skal reduserast jamt. I andre del av hundreåret ( ) skal verda vere klimanøytral (netto-nullutslepp). Paris-avtalen signaliserer eit taktskifte i klimaarbeidet, og er eit tydeleg signal til politikarar, næringsliv og investorar om at det grøne skiftet har starta. 3.3 Nasjonale føringar For å følgje opp Paris-avtalen, har Noreg forplikta seg til å melde inn utsleppsmål som skal fornyast kvart 5. år. Utsleppsmåla skal bli meir ambisiøse for kvar gong. Noreg skal saman med EU redusere utsleppa sine med 40 % for ikkje-kvotepliktig sektor innan 2030 (transport, bygg, avfall og landbruk). Nasjonale mål innan klima er mellom anna (kjelde: miljostatus.no): Noreg skal bli eit lågutsleppssamfunn i 2050 Noreg skal vere karbonnøytrale i 2050 Noreg vil på vilkår ta på seg ei forplikting om minst 40 % utsleppsreduksjon i 2030 samanlikna med Noreg skal fram til 2020 kutte dei globale utsleppa av klimagassar tilsvarande 30 % av Noreg sine utslepp i Samfunnet skal vere budd på og tilpassa komande klimaendringar. Bærekraft skal vere eit grunnleggjande prinsipp i all utvikling i Noreg, også innan klimafeltet. Politikk for berekraftig utvikling byggjer på hovudsprinsippa som rettferdig fordeling, internasjonal solidaritet, føre var prinsippet, prinsippet om at forureinar betalar og prinsippet om felles innsats. Noreg sin klimapolitikk er forankra i Stortinget gjennom to klimaforlik, i 2008 og Klimaforliket er det folkelege namnet på Stortinget sin Energi- og miljøkomité si innstilling ved handsaminga av klimameldingar (Meld. St )

6 Nasjonale forventningar til regional og kommunal planlegging (2015) peikar sterkt på klimaomsyn, mellom anna innan arealbruk og transport. Hovudbodskapen er at all samfunnsplanlegging skal leggje til rette for lågare utslepp, og samstundes vere tilpassa klimaendringar no og i framtida. Det må leggjast til rette for auka verdiskaping og næringsutvikling, samt innovasjon og vekst i nye og grøne næringar. Andre sentrale nasjonale føringar er: Lovverk: Plan- og bygningslova Energilova (1990) SPR/RPR: 2014 Statlige planretningslinjer for samordnet bustad-, areal- og transportplanlegging 2009 Statlig planretningslinje for klima- og energiplanlegging i kommunene Stortingsmeldingar: kjem i 2017 Bærekraftige byer og sterke distrikter Meld. St. 6 ( ) Verdier i vekst, Konkurransedyktig skog- og trenæring Meld. St. 25 ( ) Kraft til endring. Energipolitikken mot 2030 Meld. St. 13 ( ) Ny utslippsforpliktelse for 2030 en felles løsning med EU Meld. St. 21 ( ) Norsk klimapolitikk Klimaforliket Meld. St. 34 ( ) Norsk klimapolitikk Nasjonale strategiar: Nasjonal bioøkonomistrategi Energi 21 Nasjonal strategi for forsking og utvikling av ny energiteknologi Regjeringa sin strategi for CO2-handtering Rundskriv, rettleiarar: Miljokommune.no, Komplett 3.4 Regionale føringar Gjeldande fylkesdelplan for klima og miljø blei vedtatt i I tillegg har vi handlingsprogram for klima og miljø Sogn og Fjordane fylkeskommune har i 2017 vedteke planprogram for Regional plan for klimaomstilling, og dette planarbeidet vil føregå parallelt med vårt planarbeid

7 4 Status og utfordringar Pr har ein eit folketal i Førde på 13009, Gaular på 2966, Jølster på 3049 og Naustdal på Naustdal kommune har dei siste ti åra hatt ei positiv befolkningsauke og sidan 2013 har kommunens innbyggjarar stege med over 200 personar. Gaular har hatt tilsvarande utvikling som Naustdal. Jølster hadde ein positiv trend i folketalsutviklinga fram til 2013, noko reduksjon frå 2013 til 2016, men det siste året har det snudd til ei positiv utvikling att. I Førde har folketalsveksten vore noko mindre enn tidlegare, og har sidan fram til vekse med 450 menneske. Til saman har kommunane eit folketal på pr , med størst vekst i Førde. Kommunane har ein høg del gjennomkøyringstrafikk og alle har eit relativt lite utbygd offentleg, lokal transport tilbod. Alle kommunane er tilknytt SUM i høve avfallshandtering og her er det ikkje satsa på kjelde sotering. Landbruk er ei næring som er sterkt representert og det vil derfor vere viktig å sjå på utfordringane knytt opp mot omstilling og særskild tilrettelegging for omstilling av denne næringa. Elles er det lite konkret å finne i høve klimastatus i dag på kommune nivå og dette er ei utfordring vi må løyse i planen for å kunne velje riktig satsingsområde og gode indikatorar for måloppnåing. Vi veit at omfanget av skred vil auke for heile landet og spesielt jord- og flaumskred vil auke i vårt område. NVE har laga flaumsonekart i Naustdal og Førde med klimapåslag. I Naustdal kommune planlegg Nordic Mining for ei gruvedrift på Engebøfjellet i Vevring. Gruvedrifta vil kunne medføre ei vesentleg økt trafikkpåkjenning på FV 611. FV 611 er i dag ei ras utsett strekning og godt nok vedlikehalden. Med bakgrunn i økt trafikkpåkjenning og meir ekstremvær vil dette kunne gjere FV 611 ekstra utset for ulukker og vegstenging. Fleire vegstengingar på FV 611 vil kunne bidra til at naudetatar får ei vesentleg høgre utrykkingstid. Som følgje av gradvise klimaendringar og temperaturauke er det venta at havnivået vil stige med cm langs Norskekysten fram mot år 2100, og at det vil komme meir nedbør som også vil vere meir intensiv. Tilpassing til og handtering av desse endringane vert viktig for framtida, blant anna med tanke på planlegging, handtering av overvatn, sikring av kai anlegg og kystområder, og bygg. Klimaendringar med meir ekstremvær medfører auka press på infrastruktur: - Større slitasje og kapasitets utfordringar på offentlege og private vegar, vatn og avlaup - Det er ikkje uvanleg med stenging av riksveg, fylkeskommunale og kommunale vegar grunna varsel om ekstremvêr - Auka press på plan, bygg og driftseiningane - Auke i tal jord-, sørpe- og steinras. Det bør gjerast greie for det totale klimagassutsleppet for den nye kommunen, per person og fordeling av desse utsleppa i høve vegtrafikk, energi i bygg, landbruk og prosessindustri. Dette for å kunne seie noko om korleis vi kan omstille oss i retning av eit lågutsleppssamfunn, kvar vi skal satse og kva det lokale målet skal vere. Evaluering av gjeldane klimaplanar vil sei noko om kva vi har lukkast med og kva som står att i tillegg til nye utfordringar. Det må også seiast noko om dagens forureining, miljøgifter og folkehelse i planen

8 Nasjonal og internasjonal klimapolitikk og endringar påverkar oss, og kan gje oss nye og endra utfordringar. 5 Mål for planarbeidet og avgrensing 5.1 Prioriterte satsingsområde i planperioden Vi vil følgje opp dei hovudutfordringar som vert presentert i regional planstrategi og som rettar seg særleg mot klimagassutslepp og sårbarheit som følje av endra klima. Her er utslepp særleg frå industri, olje- og gassverksemd og luftfart viktige faktorar. Kommunane vil konsentrere seg om det vi kan påverke innan innkjøp, bygg, arealbruk, transport, jordbruk og avfall. I samsvar med fylkesdelplanen for klimaomstilling vil vi velje tema som både dekker utfordringar knytt til utsleppsreduksjon og klimatilpassing. Samstundes må vi lage ein plan som er handterleg og ikkje blir for brei. Derfor må det gjerast nokre val med omsyn til tema. Vi vil i stor rad følgje dei tema som fylkesdelplanen rår til, men konsentrere oss om å skildre utfordringar som særleg gjeld kommunane. Vi ser på følgjande satsingsområde: Satsingsområde Energiforsyning og energibruk i bygg Areal og transport Næringsliv og teknologi Landbruk Klimatilpassing Forbruk og avfall Klimakunnskap og klimakommunikasjon Skildring Energieffektivisering i bygningsmassen i kommunane og nye former for energiforsyning. Areal- og transportplanlegging som bidreg til å redusera klimagassutsleppa, og gjer oss budde på klimautfordringar no og i framtida. Korleis styrke og omstille næringslivet, slik at det grøne skiftet fører til positiv utvikling for verksemder og innbyggjarar i regionen. Legge til rette for at bøndene kan drive på ein meir klimavennleg måte innafor kommunen sine verkemidlar. Konsekvensar direkte og indirekte klimaendringar kan ha for kritisk infrastruktur, bygningar, energiforsyning og vurdere tiltak. Kva varer kjøper vi, korleis brukar vi varar, kor mykje vi kastar og korleis vi handterer avfallet. Korleis legge til rette for utdanning av ein ny nullutsleppsgenerasjon, samt auke kunnskapen i den vaksne generasjonen

9 Planen vil innehalde ein oversikt over prioriteringar og satsingsområde for sektorar i samfunnet. 5.2 Målgrupper Målgrupper i arbeidet med ein felles interkommunal klimaomstillingsplan vil vere kommunane sjølve, lokale, regionale og statlege organ med ansvar for infrastruktur og arealplanlegging, samt næringsliv inkludert landbruk, transportverksemder, og organisasjonar elles. Barn og unge vil elles vere særleg viktig målgruppe. Planen rettar seg elles mot alle innbyggjarane i dei fire kommunane. 5.3 Resultat og forventa effektar Det skal utarbeidast ein samla plan for klimaomstilling på regionalt og lokalt nivå, inkludert ein handlingsdel. Vi forventar at arbeidet vil gi eit betre grunnlag for planlegging lokalt, særleg retta mot areal-, transport-, - og utbygging, at tiltak vert implementert i kommunale tenester og teke omsyn til i samband med kommunale vedtak elles, samt vise igjen i samband med tiltak i nærings- og samfunnsliv elles. 5.4 Metode Utgreiingane skal vere basert på eksisterande kunnskapsgrunnlag frå arbeidet med dei kommunale planstrategiane, interkommunal planstrategi, SSB, forskingsinstitusjonar, klimaframskrivingar og andre tilgjengelege offentlege rapportar og dokument. Det vert i tillegg viktig å involvere fylkeskommunen, organisasjonar og næringslivet, for å utforme godt nok kunnskapsgrunnlag knytt til ulike tema. I arbeidet med utarbeiding av interkommunal plan for klimaomstilling er nettverket med i prosjektet «Samhandling for grønt skiftet». 5.5 Kommunens rolle Kommunen skal, etter å ha definert behova, legge til rette for aktivitet som bidreg til den ønska utviklinga, og samarbeide nært med andre offentlege organ (kommunar, fylkeskommunen, fylkesmannen mfl.), med næringslivet, organisasjonar og innbyggarane. I samarbeid med nabokommunar og regionale myndigheiter gjer kommunen også viktige avgjersler om areal- og transportplanlegging og andre viktige satsingar som går på tvers av kommunegrensene. Kommunen sjølv er dessutan også ein stor arbeidsplass, den eig og driftar mange bygningar, og har ansvar for kommunale vegar, offentleg vatn og avlaup, samt offentlege natur- og friområde. I tillegg er den ein stor innkjøper av vare og teneste og kan såleis bruka sin påverknad for å gjere miljøomsyn gjeldande. Klima- og miljøambisjonane knytt til kommunane sine eigne aktivitetar skal være høge. Planen vil i hovudsak handle om område som kommunen kan påverke

10 6 Planprosessen deltakarar, medverknad og tidsplan 6.1 Organisering av planarbeidet Planarbeidet vil bli organisert som eit prosjekt med prosjekteigar, ein prosjektleiar, prosjektansvarleg, styringsgruppe, prosjektgruppe og eventuelle lokale referansegrupper. Jølster kommune stiller med ressursar til prosjektleiing og koordinerer arbeidet. Førde kommune vil ta ansvar for sekretariat for sjølve planarbeidet og vil vere kontaktpunktet mot SiS. SiS vil med ordførarar og rådmenn fungere som styringsgruppe, ta naudsynte avgjersler og sikre framdrift i arbeidet. Det er i tillegg etablert ei prosjektgruppe med representantar frå planleggarane/miljøansvarleg i kvar kommune. Prosjekteigar vil vere kommunestyra i kvar kommune. Jølster kommune vil vere vertskap for arbeidet. Rolle Ansvar Organisasjon Prosjektansvarleg SiS Prosjekteigar Kommunestyra/Bystyret Førde, Jølster, Naustdal og Gaular Prosjektleiar Solfrid Trå Jølster Sekretær Liv Janne Bell Førde Kontaktpunkt mot Trond Ueland Førde SiS Prosjektgruppe Odd Harry Strømsli, Ørjan Stubhaug, Truls Hansen Folkestad, Anne Grete Nøttingnes, Kaja Standal Moen Førde, Jølster, Naustdal, Gaular og Flora Kontaktpunkt mot fylkeskommunen Ida Beate Mølmesdal Fylkeskommunen 6.2 Samarbeidspartar Vi har invitert med oss Sogn og Fjordane fylkeskommune og Flora kommune i arbeidet med ein ny interkommunal plan for klimaomstilling og ser verdien av å samarbeide tett med felles klimautfordringar i ein større geografisk kontekst. Dette vil samsvare godt med fylkeskommunen sin Regional plan for klimaomstilling, og slik sett legg dette eit godt grunnlag for felles arbeid. Vi ser det òg naturleg at KS og Fylkesmannen i Sogn og Fjordane vert invitert inn i arbeidet ettersom dei saman med fylkeskommunen utgjer den administrative styringsgruppa i arbeidet med fylkesdelplanen for klimaomstilling. Vi tar òg sikte på å orientere ENOVA med tanke på mogeleg samarbeid. Næringslivet vil bli utfordra. Ein naturleg part her er forsikringsselskap, som vi ser i aukande grad ønskjer å engasjere seg m.a. knytt til forsking omkring klima. Prosjektet Hordaklim der Tryg Forsikring deltek i eit større forskingsprosjekt, er døme på dette. Hos oss vil Vestlandsforsking og særleg forskingsprosjektet «Samhandling for grønt skifte» vere ein partnar og ein arena der vi ønskjer å delta på. Målet her er å utvikle nye metodar for lokal klimaomstilling gjennom analyse, utvikle strategiar og styrke kunnskapen om

11 klimaendringar og identifisere utfordringar av dette lokalt. Her vil òg NVE og Statens vegvesen saman med fylkeskommunen, fylkesmannen og KS delta aktivt. Vi vil elles særleg invitere ungdom med i arbeidet med klimaomstillingsplanen. Dette vil vi gjere gjennom arbeidet i dei ulike ungdommens bystyre/-kommunestyre samt organisasjonslivet. Aktuelle samarbeidspartar: Flora kommune Sogn og Fjordane fylkeskommune Fylkesmannen i Sogn og Fjordane Sunnfjord miljøverk (SUM) Sunnfjord utvikling (SU) Kommunenes sentralforbund (KS) Vestlandsforsking Nærings- og interesseorganisasjonar 6.3 Medverknadsprosessar Lag og organisasjonar som kommunane har samarbeid/samarbeidsavtalar med, vil bli invitert til å komme med innspel og tilbakemeldingar knytt til arbeidet. Det er ynskjeleg med ulik vinkling på utfordringane knytt til klima og miljø-arbeidet i kommunane, og vi vonar vi kan samle dei ulike aktørane i arbeidet med utarbeiding av endeleg planprogram. I tillegg vil kommunane ha eit særleg ansvar for å engasjere ungdom i arbeidet, og vil legge til rette for dette undervegs i prosessen. Ungdomen er framtidas nullutsleppsmenneske, og vil vere dei som vil oppleve dei største konsekvensane av klimaendringane. Det vil difor vere naturleg å inkludere dei i arbeidet med ein plan som omhandlar deira framtid. Som det går fram av framdriftsplanen er det føreslått 2 høyringar, ein av planprogrammet og ein for sjølve planen, med tilhøyrande handlingsprogram. Høyringsperiodane vil verte viktige for å få gode og grundige uttalar frå dei involverte partane. Det vil bli fokusert på formidling undervegs i prosessen, gjennom publisering av informasjon og dokument. Hovudkriteriet for om vi lukkast med ein interkommunal plan for klimaomstilling, er om vi klarar å forankre planarbeidet internt i kommunane og i kommunale planer. Det er viktig å ha god forståing og forankring hjå regionale aktørar, sentrale delar av næringslivet og viktige organisasjonar. I tillegg må det setjast av tid og ressursar til å hente inn kunnskap der ein ser at dette manglar. Kommunane ønskjer å involvera innbyggarane tidleg i prosessen med planarbeidet. Næringslivet er også ein viktig aktør som kan medverka med nye innspel, og omstillingsprosessen for næringslivet i regionen. Når planprogrammet er vedteke og sjølve planen skal utarbeidast, vert det lagt opp til fleire måtar å delta på, bl.a. gjennom: Informasjons- og dialogmøter med publikum, miljøorganisasjoner, næringslivet og andre interesserte Plansmie/workshops Eigne opplegg for dialog med barn, unge og eldre, mellom anna via skular/barnehagar og via Ungdommens bystyre/ungdomsråd og eldreråd

12 Innspel på internett eller skriftlig pr. brev. Når forslag til felles plan for klimaomstilling i Sunnfjord etter planen vert lagt ut på offentleg høyring våren 2018, vil interesserte kunne gje innspel før endeleg politisk handsaming. Fråsegn og innspel skal vera skriftlege, anten i form av elektronisk post eller brev. 6.4 Framdriftsplan Aktivitet Haust 2016 Vår/sommar 2017 Mandat for arbeidet inkludert forankring Planprogram Høyring planprogram Vedtak planprogram Arbeid med plan og handlingsprogram Møter og seminar inkludert ungdomsseminar Høyring plan og handlingsprogram Vedtak i kommunestyrer og SiS Haust 2017 Vinter/vår 2017/18 Sommar