Hjelpemiddel for den som har diabetes Hjelpemiddel for helsepersonell

Transkript

1 Blodsukkermåling

2 Hvorfor? Hjelpemiddel for den som har diabetes Hjelpemiddel for helsepersonell Som ledd i egenomsorg / egenkontroll, spesielt der behandlingsmålet ikke nås I samarbeid mellom lege og den som har diabetes i kontroll og oppfølging (systematiske blodsukkerprofiler) Ved endring i medikasjon For å se hvordan blodsukker endrer seg ved matinntak og/eller fysisk aktivitet Planlegge og vurdere effekt av dosejustering (insulin) Oppdage og avverge lavt blodsukker (insulin/tbl) Ved sykdom, uvelhet, spesielle situasjoner, f.eks ved ferier, uvante aktiviteter, alkoholbruk (insulinbrukere) Kap. 5,2 Vaaler, S. (red) 2004.: Diabeteshåndboken, 3.utgave Oslo Gyldendal Akademisk, kap. 4: Type 2 diabetes: nasjonalt og internasjonalt. Skafjeld, A (red) Diabetes - grunnbok for sykepleiere og annet helsepersonell. Oslo. Akribe forlag. Del 1: Sykdomslære). Professional Diabetes part 2: Managing Diabetes the role of the nurse, Nursing Time, 19; :5-8 Cooper J: Egenkontrollens betydning for diabeteskontrollen. Diabetes for helsepersonell 1999;4:6-7 Home P: International guidelines: A fresh Approach. Diabetes Voice, I: Special report: Self monitoring blood blucose, Vol 45, 2000

3 Blodsukker egenmåling Øyeblikksmåling Profilmåling Intensiv behandling avhenger av hyppige målinger Bruk av svar varierer med teknikk opplæring og motivasjon veiledning i tolkning trygghet

4 Valg av apparat ved egenmålinger Brukervennlighet? Nøyaktighet? Muligheter for feilkilder? Andre forhold? Utseende, størrelse, dataprogrammer

5 Riktig måleteknikk er med på å avgjøre resultatet Rene og varme finger Bruk en lancett/stikkepenn Stikk på siden - det gjør mindre vondt AST (Alternative Site Testing) krever kunnskaper Få fram en stor nok bloddråpe Plasser bloddråpen på riktig sted på strimmelen Les bruksanvisningen, følg anbefalinger Verdien er en cirka-verdi

6 Fjern flest mulig feilkilder Holdbarhetsdato strimler Feil eller manglende kalibrering Noen apparater er selvkalibrerende For lite blod på strimmel, eller på feil sted Lagring av strimler / måling i feil temperatur Hygiene / manglende håndvask Manglende vedlikehold

7 Når? Før Sengetid? UKENTLIG? ALDRI?

8 Når? I startfasen ofte Ved medikamentendring - ofte Blodsukkerprofil x1-2 pr uke eller hver 14 dag Med profil menes: Flere blodsukkermålinger tatt over et døgn. Målingene tas på forskjellige tider, og inkluderer målinger før måltider og 1,5 2 timer etter måltidet, evt. før sengetid og om natten. Flere profilmodeller i bruk For å planlegge dagen mht mat/aktivitet Unngå følinger Ved sykdom, feber, brekninger, uvelhet og uvante situasjoner

9 7-punkts profil Blodsukker mmol/l , ,6 12, ,1 12,2 11, ,1 5,2 5,2 0 Før frok 90' etter Før lunsj 90' etter Før midd. 90' etter Før natt

10 Glucose Sensor Profile Modal Day 20,0 15,0 10,0 5,0 0,0-5,0 12:00 AM 4:00 AM 8:00 AM 12:00 PM 4:00 PM 8:00 PM 12:00 AM Time 14-Mar Mar Mar-01 Glucose Concentration (mmol/l)

11 Blodsukkermåling hos inneliggende pasienter Hva ønsker man å vite noe om? Blodsukkernivå gjennom dagen / eller over en periode? Blodsukkersvingninger? Blodsukkeret i øyeblikket? Hvordan medikasjonen virker? Hvordan akuttsituasjon eller sykdom påvirker blodsukkeret ( eller kanskje hvordan sykdommen / tilstanden påvirkes AV et uregulert blodsukker

12 Blodsukkermåling Hva skal resultatet brukes til? Justering av insulindosering? Innstilling av hastighet på insulin/væske? Undervisning Gjøre pasientens rehabilitering raskere og bedre ved å optimalisere behandling? Gjøre pasientens rehabilitering raskere og bedre ved å optimalisere behandling?

13 I sykehuset Forskjellige bestillinger Laboratorierunder? Pasientens egne målinger? Tolkning av resultatet Når ble blodsukkeret tatt i forhold til Siste insulindose, (hurtigvirkende og/eller NPH)? Siste måltid? Hva er situasjonen? Hvordan kan resultatet brukes? Juster medikasjonen hvis det er nødvendig

14 Hva påvirker kroppens insulinbehov? Spisevaner Trening/aktivitet Psykiske faktorer Feber og annen sykdom Graviditet Hva kan den enkelte påvirke selv?

15 Anbefalinger Som for den øvrige befolkning Forebygge hjerte/kar og overvekt Protein E % Fett max 30 E % Karbohydrat E % Kostfiber minst 30 gram daglig Karbohydrat ( sukker, stivelse, fiber) Fordøyes til glucose Betydning for blodsukkeret Mindre raske, mer fiber

16 Kostprinsipper, er det noen igjen? Mengde mat, sammensetning av måltid Måltidsrytme 4-5 måltider, 3-5 timers mellomrom Konsistens / kokt/most/ forbehandlet Grovere er bedre Karbohydrat-type / 5 om dagen / kostfiber Mer umettet / flerumettet fett fett fra fjord og ikke fra fjøs

17 Kostprinsipper (forts) Viktig å vite hvordan blodsukkeret påvirkes Viktig å tilpasse individuelt Viktig å ta hensyn til andre medisinske problemstillinger TYPE 1: Insulin tilpasses mat, ikke omvendt TYPE 2: fortsatt begrensinger i forhold til vekt og metabolsk syndrom

18 Hvorfor skal du mosjonere? For oss alle: Øker energiforbruket Letter vektreduksjon Styrke blodomløpet i bena Øker velværet Minske risikoen for hjerteog karsykdommer Bedrer kondisjon Stabiliserer appetitten Med diabetes også fordi: Senker blodsukkeret også lenge etter trening. Bedrer insulinvirkningen Bedrer BT Bedrer Lipider Kan redusere behovet for medikamenter eller utsetter behandlingsstart

19 Injeksjonsteknikk - Injeksjonsteknikk - hvor og når settes insulin?

20 Hva påvirker insulineffekten? Ragnar Hanås: Gjennomblødning i underhuden Injeksjonsdybde Injeksjonssted Insulinantistoffer Trening Massasje av injeksjonssted Tykkelse på underhudsfett Injeksjon i Lipohypertrofi Konsentrasjon av insulinet Andre påvirkninger / sykdom

21 Hvor injiseres insulin? Absorbsjon av Insulin vil påvirkes av Hvor på kroppen insulinet settes ulik absorbsjon på ulike injeksjonssteder Selv om man injiserer i underhudsfett er det variasjon i oppsugingshastighet Mage raskest, dernest lår/glutealregion Overarm frarådes Injeksjonsteknikk / Injeksjonsvinkel Injeksjonsdybde Lipohypertrofier Alder, Kjønn, BMI, Fordeling av underhudsfett

22 Avstand hud - muskel Mage/Lår Armer/Baken 9 mm 15 mm 14 mm 23 mm 7 mm 14 mm 28 mm 36 mm Mann Kvinne Mann Kvinne

23 Har kroppsfasong betydning for valg av kanylelengde? NB! Ved Android kroppsfasong, kan forskjeller i tykkelsen av det subkutane vevet kreve to forskjellige injeksjonsteknikker (eller to forskjellige kanylelengder)

24 Injeksjon med 8 mm kanyle Normal vekt Mage: Ikke løftet hudfold subkutant Løftet hudfold subkutant Lår: Ikke løftet hudfold penetrerer muskelvev Løftet hudfold subkutant

25 Tynn person Injeksjon med 8 mm kanyle Mage: Ikke løftet hudfold intramuskulært Løftet hudfold subkutant Lår: Ikke løftet hudfold intramuskulært Løftet hudfold subkutant

26 Person med overvektig mage (Android) Injeksjon med 8 mm kanyle Mage: Ikke løftet hudfold subkutant Løftet hudfold subkutant Lår: Ikke løftet hudfold penetrerer muskelvev Løftet hudfold subkutant

27 Stikketeknikk 5 mm kanyle 8 mm kanyle 12,7 mm kanyle Hud Subkutant vev Muskel

28 Korrekt løfteteknikk Korrekt Feil 3 fingre Ikke bruk hele hånden

29 Injeksjonsteknikk Insulin skal injiseres i underhudslaget = subcutis. Det er en fordel å løfte en hudfold for å unngå at insulinet settes i muskulatur Injeksjonssteder: Hurtigvirkende insulin på magen Middels langtidsvirkende insulin på lår eller setet Flere områder av kroppen kan benyttes

30 Injeksjon og rotasjon Hvorfor er magen anbefalt som injeksjonssted? Det er vanligvis rikelig med subkutant vev, risikoen er derfor mindre for intramuskulær injeksjon. Det er vanligvis enklere å løfte hudfold på magen enn på lår eller arm. Absorpsjonen av insulin går raskest fra magen. Husk rotasjon!

31 Injeksjon og rotasjon Skal man være ekstra forsiktig med injeksjon på lår? Det er lite subkutant vev på siden av låret, noen ganger mindre enn 3 mm. All injeksjon på lårene anbefales med løftet hudfold, eller med kort kanyle (5 mm). Husk rotasjon!

32 Injeksjon og rotasjon Hvorfor er baken ideell for opptak av langsomtvirkende insulin? Det er rikelig med subkutant vev på baken, selv på barn og tynne personer. Injeksjonen kan trygt settes i baken, uten løftet hudfold, både med korte og med standard lengde kanyle. Husk rotasjon!

33 Injeksjon og rotasjon Er armen aktuell som injeksjonssted? Som lårene, har mange mennesker veldig tynt subkutant vev på armene. Løftet hudfold anbefales ved alle injeksjoner, og dette kan være vanskelig å få til. Korte kanyler er anbefalt ved injeksjoner i arm. Husk rotasjon!

34 Lipodystrofi Magen til 25 år gammel dame Lårene Nedre del av magen Lipoatrofi Lipohypertrofi Lipohypertrofi Øvre del av magen Lipohypertrofi 29-årig mann: Det gjør minst vondt å stikke her. 22-årig dame har ved rotasjon redusert doser fra 76E/dagen til 32E/dagen

35 Lipohypertrofi (infiltrat) Opptil % har injeksjonsrelaterte problemer (finske og svenske studier), mellom 20 og 53 % har infiltrater Absorbsjon av insulin varierer ved injeksjon i infiltrater, og kan derved gi svingende og uforutsigbart blodsukker Stikkrotasjon forhindrer utvikling av infiltrater, og reduserer allerede oppståtte infiltrater God undervisning og veiledning, samt regelmessig og riktig sjekk av injeksjonssteder er viktig. Partanen, T-M; Rissanen, A: Insulin injection Practices. Pract. Diab Int, Nov/Dec 2000, Vol 17 no8 Johansson, U-B et al: Impaired Absorption of Insulin Aspart from Lipohypertrophic Injection Sites, Diab Care 2005, vol

36 Blanding av uklar insulin Før blanding Etter 7 vendinger Etter 20 vendinger Ved hver blanding anbefales det vendinger.

37 Viktige Punkter Valg av injeksjonssted i forhold til insulintype, kroppsfasong og kanyle Kortere kanyler krever riktig injeksjonsteknikk Stikkrotasjon Uklare oppløsninger må blandes Pennen skal ikke ligge med kanylen på Test av penn før bruk Ny kanyle ved hver injeksjon Ikke injiser i lipohypertrofisk vev

38 Nålelengde og løft / ikke løft Oppsummering av studier på 5 mm nåler: 5 mm og løftet hudfold går intradermalt hos mer enn 30% (voksne) 5 mm uten løft går aldri intradermalt 5 mm uten løft gikk ikke intramuskulært hos voksne med BMI over 18 Blodsukkerregulering uendret, en studie viste mindre hypo med 5 mm enn med 8 mm 5 mm mindre smertefullt eller uendret mht smerte ift 8 mm, en studie viste mer smerte med løft. Ingen forskjell i insulinlekkasje Klar preferanse på 5 mm i forhold til 8 mm hos brukerne i flere studier Strauss, K et al: Ultra short insulin needles; trisl results and clinical recomendations, Pract. Diab Int, Oct 99, Vol16 no 7 Kreugel, G; Beijer, H: Wich length for injectin insulin, Poster Presentation, University Medical Senter, Groningen

39 Mengde insulin levert av en insulinpenn Tid Prosent av innstilt dose Mengde luft i ampullen* (sek) Ingen 50 µl 100 µl 150 µl 200 µl 2, , * Når det finnes luft i ampullen, er luften det første stempelet komprimerer. Dette forlenger injeksjonstiden.

40 Hvordan unngå luftbobler i insulinampullen? Når temperaturen stiger, utvider insulinet seg. Lekkasje gjennom kanylen kan skje om den blir sittende på insulinpennen. Når temperaturen synker, trekker insulinet seg sammen og luftbobler kan dannes. Unngå store temperaturforskjeller: Insulinet blir ødelagt med temperatur under 0 C. Over 40 C mister insulinet sakte sin virkning.

41 Gjenbruk? Ny kanyle Brukt kanyle (Elektronisk mikroskopiske bilder) Gjenbruk av kanyler forbindes ofte med: Smerte Injeksjonsblokkering Risiko for microtrauma Avbrekte kanyletupper

42 Unngå injeksjon gjennom klær Kanylen er tynn og skarp, og skal ikke anvendes gjennom klær. Kanylen vil bli skadet før den treffer hudfolden.

43 Litteratur Hanas, R. (2000), Type 1 diabetes hos barn, ungdom og unge voksne. Oslo: Symphony Medical Communication, Oslo, Norge , Vaaler, S. (red) 2004.: Diabeteshåndboken, 3.utgave Oslo Gyldendal Akademisk,s (Frid, A). Partanen, T-M; Rissanen, A:Insulin injection Practices. Pract. Diab. Int, Nov/Dec2000, vol17 no 8. Strauss,K et al: Ultra-short insulin needles: trial results and clinical recommendations. Pract. Diab. Int. Oct 1999, Vol 16 no 7. Kreugel,G; Beijer,H: Wich needle length for Injecting insulin. Poster (University Medical Center Groningen. Johansson, U-B et al: Impaired Absorbtion of Insulin Aspart from Lipohypertrophic Injection Sites. Diabetes Care 2005, vol28:

44 Litteraturhenvisninger Cutis/subcutis thickness at insulin injection sites and locatization of simulated insulin boluses in children with type 1 diabetes: need for induvidualization og injection technique, NH Birkeland, A. Johansen, J. Solvig, Diabet Med 1998 Nov;15(11): Insulin injection technique, depth of injection is important, BMJ vol july 1990 Evaluation og 8 mm insulin pen needles in people with type 1 and type 2 diabetes, Practical Diabetes Int.1999; 16(5): Inadequate suspension of neutral protamine NPH insulin in pens, P. M. Jehle, C. Inadequate suspension of neutral protamine NPH insulin in pens, P. M. Jehle, C. Micheler,D.R. Jehle, D.Breiting and B. O. Boehm, The Lancet vol.354 issue 9190.nov 99,s