Årsrapport 2004 fra programmet. Skog ressurser og verdiskaping

Transkript

1 Årsrapport 2004 fra programmet Skog ressurser og verdiskaping Programmet Skog ressurser og verdiskaping har varighet fra 1. januar 2000 til 31. desember I kortversjon brukes betegnelsene Skogprogrammet eller programmet Skog. Skogprogrammet er et verdikjedeprogram som starter med ressursgrunnlaget og ender i samfunnets behov for skogbaserte varer og tjenester, herunder en rekke kollektive goder som har stor samfunnsmessig betydning. Programmet er finansiert med midler fra Landbruksdepartementet. Bevilgningen for år 2004 var ca 12,5 mill. kroner. Inklusive overføringer fra 2003 var samlet disponibelt budsjett ca 11,2 mill. kroner. Næringslivsfinansiering inngår ikke i programmets budsjett, men kommer inn som egenandel i brukerstyrte prosjekter og i prosjekter med brukermedvirkning. 1. Programledelse Programstyret Skog har hatt følgende medlemmer i 2004: Skogsjef Nils Bøhn (leder) Forsker Isabella Børja Direktør Knut Einar Fjulsrud Professor Hans Fredrik Hoen Professor Helene Lundkvist Adm. direktør Arne Rørå Seksjonssjef Liv Marit Strupstad Observatører: Astrid Brenna/Jørn Lindstad (Norges forskningsråd, Industri og energi) Eli Ragna Tærum, (Norges forskningsråd, Miljø og utvikling) Andreas Sundby (Innovasjon Norge, Treprogrammet) Programkoordinator/sekretariat: Seniorrådgiver Olav Gislerud, Norges forskningsråd Konsulent Elisabeth Jakobsen, Norges forskningsråd Administrasjonskostnadene i 2004 var: Regnskap Budsjett Drift (inkl. programstyre, IEA-kontingent 1 ) Formidling og informasjon Refusjon til administrasjonsbudsjettet Sum ) Herav utgjør kontingent for norsk deltagelse i IEA Bioenergy kr

2 2. Mål for programmet Hovedmål: Programmet skal øke kunnskapene om naturgitte og menneskeskapte prosessers betydning for skogens samlede ressurser og bidra til økt verdiskaping. Delmål: Delmål 1: Øke kunnskapen om biologiske prosesser og relevante organismer i skog og om deres reaksjoner på naturgitte forhold og menneskelige aktiviteter som grunnlag for en bærekraftig forvaltning. Delmål 2: Øke kunnskaper og kompetanse som bidrar til en variert og lønnsom ressursutnyttelse innenfor rammen av en bærekraftig utvikling. Sentrale oppgaver relatert til de 2 delmålene er: Delmål 1. Biologiske prosesser og organismer i skog Delmål 2. øke kunnskapen om biologiske prosesser, organismer og naturgitte forhold og samspill mellom disse når det er relevant for forvaltning av skog øke kunnskapen om konsekvenser av menneskelig aktivitet på biologiske prosesser og organismer i skog, og om hvordan skogen kan bidra til å oppfylle viktige miljømål klargjøre hvilke krav som må settes til skogbehandlingen for å sikre levedyktige populasjoner av ulike arter i Norge Variert og lønnsom utnyttelse av skogressursene øke kunnskaper og styrke kompetanse som bidrar til miljøvennlig, effektiv og variert utnyttelse av de samlede skogressursene, herunder økt foredlingsgrad, nye produkter og anvendelser, behov for økt bransjesamarbeid, kvalitetssikring og dokumentasjon. styrke skogbaserte produkters konkurranseevne på tradisjonelle og nye bruksområder, og øke kunnskapen om markedsforhold, organisering, teknologi og andre faktorer som påvirker lønnsomheten øke kunnskapene om ulike salgbare skog- og utmarksprodukters egenskaper og verdi, hvordan disse kan påvirkes og utnyttes optimalt, og hvordan denne produksjonen påvirker ikke-salgbare verdier i skog utvikle metoder og modeller for helhetlig forvaltning av skogarealet bl.a. som grunnlag for forvaltning ved kryssende interesser utvikle metoder og modeller for analyse av skognæringens utvikling ved endrede rammebetingelser 2

3 øke kunnskapen om hvordan forskjellige kategorier av skogeiere forvalter sin skog og utmark, hvilke samfunnsstrømninger som virker og hvilken utvikling som kan ventes i framtiden; herunder øke kunnskapen om hvordan privatøkonomiske og samfunnsøkonomiske forhold, rammebetingelser og samfunnsstruktur påvirker skognæringen og hvilken betydning skognæringens rammevilkår har for eiere, ansatte og samfunnet videreutvikle kunnskap om lokal tilpasning av skjøtsel og drift av skog i lys av forventet utvikling i skognæringen og i forhold til kulturmiljø og biologisk mangfold. Med 0-vekst i budsjettet for 2004 disponerte Skogprogrammet ikke ledige midler til igangsetting av nye prosjekter. Hovedårsaker til dette var tidligere overbudsjettering, endring av prosjektutbetalingsrutiner i Forskningsrådet og økte stipendsatser. Skogprogrammets styre vedtok derfor ikke å legge opp til utlysing av midler til nye prosjekter på 2004-budsjette, og å begrense styrets møter til et minimum. På 2005-budsjettet disponerte Skogprogrammet ca 6 millioner NOK til igangsetting av nye prosjekter. I utlysingen framgikk det at inntil 1,5 millioner kroner ville bli disponert til brukerstyrte prosjekter. I utlysingen framgikk det at profilen i programmet tilsa at i 2005 bør delområdet Biologiske prosesser og organismer i skog bevilges noe mer midler enn delområdet Variert og lønnsom utnyttelse av skogressursene. Ved relevansvurdering av søknader til Skogprogrammet ville det også bli tatt hensyn til forskning som gjennomføres/dekkes i strategiske programmer og faglig nærliggende programmer i Forskningsrådet. I utlysingen framgikk det videre at ved en eventuell budsjettøkning ville forskning i skjæringsfeltet mellom energi og miljø bli prioritert. I tilknytning til søknadsbehandlingen kom det signaler om at prosjekter som innebar verdiskaping/innovasjon burde prioriteres. 3. Aktivitetsrapport 3.1 Den faglige virksomheten Programstyret har i 2004 hatt 3 styremøter. Deler av kontakten i styret er gjennomført med bruk av e-post/telefon/skriftlig behandling. Programstyret behandlet høsten søknader på 2005-budsjettet med et samlet søknadsbeløp på ca. 21 mill. kroner, herav 5 brukerstyrte søknader. 13 av søknadene ble innvilget med en samlet 2005-bevilgning på 6 mill. kroner, herav 4 brukerstyrte prosjekter med en samlet 2005-bevilgning på 1,25 mill. kroner. Følgende nye prosjekter ble igangsatt med start på 2005-budsjettet: Institutt for naturforvaltning, UMB Developing and testing a national system for inventory of timber resources and biomass/carbon stocks combining airborne laser and field data Institutt for naturforvaltning, UMB Ecological and economical carrying capacity for moose in the boreal forests of Scandinavia Institutt for naturforvaltning, UMB Svertesopp på overflatebehandlet tre 3

4 Østlandsforskning Private forest owners' decision making under multiple objectives and productions Skogforsk Signalling pathways and innate immunity in Norway spruce: recognition and defence responses Skogforsk Expression of Heterobasidion annosum genes during its saprophytic and parasitic growth in Norway spruce Skogforsk Produksjon, foryngelse og biologisk mangfold etter lukket hogst NINA Økologiske virkninger av skogbrann Institutt for naturforvaltning, UMB Utenlandsopphold for Ole Martin Bollandsås ved University of Wisconsin, USA Papir- og fiberinstituttet Second generationwood Fibre Composites (felles finansiering med Forskningsrådets programmer PROSBIO og VAREMAT) Wood Polymer Technologies ASA Utvikling av metodikk for kvalitetskontroll av fururylert tre Mycoteam AS Svertesopp på trefasader Agder-Telemark Skogeierforening Skogbruk pluss - nye tjenester og produkter innenfor utmarkssektoren. I 7 av prosjektene som pågikk i 2004 var det betydelig internasjonalt samarbeid; to av prosjektene gjelder delfinansiering av norsk innsats i EU-prosjekter i det 5. rammeprogrammet. Skogprogrammet dekket kontingentkostnader for norsk deltakelse i følgende tasks (prosjekter) i IEA Bioenergy: Task 29 Socioeconomic drivers in implementing bioenergy projects (Skogforsk deltar) Task 31: Biomass production for energy from sustainable forestry (Skogforsk deltar) Task 38 Greenhouse gas balances of biomass and bioenergy systems (Institutt for naturforvaltning deltar) Programmet har som mål å bidra til formidling av informasjon om programmet og prosjektresultater til forskningsmiljøer og brukergrupper. Skogprogrammet var faglig og økonomisk arrangør/medarrangør i følgende faglige arrangementer i 2004: Konferansen Forskning og utvikling i skog- og tresektoren kan det bidra til verdiskaping for meg? 6. mai 2004 på Gardermoen, ca. 100 deltakere Skogprogrammets prosjektkonferanse, 2-3- november 2004, Lysebu, ca 60 deltakere SSFF-ekskursjon for yngre forskningsmedarbeidere innenfor skog/tre, oktober i Akershus/Østfold 4

5 Likestillingsperspektiver/kjønnsperspektiv har ingen bred plass i programmet, men følgende prosjekt er sentralt i forhold til likestillingsperspektivet: /110 Forvaltningsaktive skogeiere: Kvinners utforming og utøvelse av forvalterrollen i relieff til menns ( ) 3.2 Prosjektdata Bevilgningen til programmet for år 2004 var kroner. Overføringer fra 2003 på kroner ga et disponibelt budsjett på Sammenstillingen nedenfor viser regnskapstall og bevilgninger for Regnskap Bevilgning FoU-prosjekter Administrasjon, informasjon og formidling Sum I 2004 omfattet programmet 29 FoU-prosjekter slik det framgår av nedenstående sammenstilling. 11 av disse prosjektene var i sluttfasen og ble gjennomført uten bevilgning fra Skogprogrammet i Antall prosjekter Disponibelt budsjett (mill. kroner) Herav antall prosjekter igangsatt i 2004 Disponibelt budsjett for prosjekter igangsatt i 2004 (mill. kroner) Innenfor delmål ,4 0 0 Biologi Innenfor delmål ,0 0 0 Ressursutnyttelse /verdiskaping Sum , ) 2 prosjekter ligger innenfor begge delmål Programmet omfattet i brukerstyrte prosjekter, med en samlet 2004-bevilgning fra Skogprogrammet på vel 2,4 mill. kroner. Skogprogrammet finansierte i 2004 følgende doktorgradsstipendiater, dels med midler fra forskningsprosjekter i programmet og dels med stipend bevilget av programmet. Prosjekt nr. Navn: /110 Mari Sand Siverten /110 Vegard Gundersen /110 Gro Irene Follo /110 Ole Martin Bollandsås Doktorgradsstipendiatene i Skogprogrammet hadde i årsverk, fordelt på 2 på menn og 1 på kvinner. Arne Sandnes, som tidligere var stipendiat fikk dr.graden i (Ved NLH naturforvaltning var det 4 stipendiater/forskere som fikk dr.graden innenfor skoglige fagområder i 2004). Skogprogrammet finansierer et 3-årig postdoktorstipend (Terje Gobakken) fra

6 På basis av 4 sluttrapporter som er både mottatt og godkjent i 2004 er det i internasjonale tidsskrifter med refereeordning utgitt 2 publikasjoner og 8 er under publisering. Det er publisert 5 artikler i andre vitenskapelige tidsskrifter, 4 bøker, 1 foredrag fra internasjonale møter og utgitt 23 andre rapporter. Det er videre gjennomført 12 allmennrettede tiltak, 22 brukerrettede formidlingstiltak og det er registert 9 oppslag i massemedia. Ut fra den prosjektklassifisering som gjennomføres i Forskningsrådet har Skogprogrammets prosjektportefølje på 2004-budsjettet følgende profil: Grunnforskning, % Anvendt forskning, % Utviklingsarbeid, % Miljørelatert forskning, Millioner kr og antall prosjekter Bioteknologisk relevant Millioner kr og antall prosjekter ,1 (4) 0,8 (1) I forhold til Forskningsmeldingens satsingsområder viser prosjektklassifiseringen på budsjettet følgende profil: Annet/Landbruksfaglig forskning Forskning i skjæringsfeltet energi/miljø Grunnforskning (utenfor temaene) Marin forskning Medisin- og helsefaglig forskning % av bevilgningen % av bevilgningen % av bevilgningen % av bevilgningen % av bevilgningen Utkvittering i forhold til hvordan programstyret har fulgt opp føringer fra departementene i siste stortingsproposisjon og/eller bevilgningsbrev til Forskningsrådet for rapporteringsåret I henhold til vedtatte program- og handlingsplaner har FoU-innsatsen i stor grad vært basert på Skogmeldingen (St.meld. nr. 17 ( ) og dessuten på føringene i bevilgningsbrevet for 2004 fra LD. De viktigste føringene i bevilgningsbrevet med relevans for Skogprogrammet framgår av punktene nedenfor. Produksjon av spesialiserte landbruksprodukter (jord, skog og rein) Dette temaet er relativt godt og bredt dekket gjennom en rekke prosjekter under Skogprogrammets delmål Variert og lønnsom utnyttelse av skogressursene. Samlet bevilgning til prosjekter innenfor dette delmålet var ca 3,8 mill. kroner på budsjettet. Det er god kontakt mellom Skogprogrammet og Treprogrammet, bl. a. har leder i Treprogrammet observatørstatus i Skogprogrammets styre. Kollektive goder Denne føringen er i noe begrenset grad dekket av FoU-prosjekter i Skogprogrammet og programmets handlingsplan har ikke dette som et tydelig prioritert område. Dette skyldes hovedsakelig at det er programmet Marked og Samfunn (MARKSAM) som er tillagt hovedansvaret for å styrke det samfunnsvitenskapelige kunnskapsgrunnlaget til støtte for ressurs- og miljøforvaltning innen skogbruk og utmarksproduksjoner. Samlet bevilgning til to prosjekter innenfor dette delmålet var ca 0,9 mill. kroner på 2004-budsjettet. 6

7 Under Skogprogrammets prioriterte oppgaver finner en i programperioden imidlertid ca 10 FoU-prosjekter som i noen grad behandler kollektive goder. Biologisk mangfold Under Skogprogrammets delmål Biologiske prosesser og organismer i skog gjennomføres det 4 prosjekter som er relevante i forhold til biologisk mangfold. Hovedvekten i disse prosjektene legges på konsekvenser av menneskelig aktivitet på biologiske prosesser og organismer i skog og hvilke krav som må settes til skogbehandlingen for å sikre levedyktige populasjoner av ulike arter. Samlet bevilgning til prosjektene innenfor dette delmålet var ca 1,3 mill. kroner på 2004-budsjettet. Klima og energi Kunnskap om skogens betydning både med hensyn på lagring av karbon, som alternativ til andre produkter og som alternativ energikilde vil være sentral framover I Skogprogrammet pågikk i prosjekter med et samlet 2004-budsjett på ca 1,3 mill. kroner med tilknytning til temaet Energi og klima. Kunnskapsgrunnlag for politikkutforming I tilknytning til skog gjennomføres slike prosjekter både i Skogprogrammet og i MARKSAM-programmet relatert til arealbruk/realforvaltning og planlegging. I Skogprogrammet pågikk i prosjekter med et samlet 2004-budsjett på ca 1,4 mill. kroner med tilknytning til temaet. Internasjonalt forskningssamarbeid Skogforskningen har tradisjon for relativt omfattende nordisk og øvrig internasjonalt forskningsamarbeid. Skogprogrammet bidrar på ulike måter til videreføring og styrking av internasjonalt samarbeid. Støtten til norske prosjekter som inngår i EU-prosjekter eller deltar aktivt i internasjonalt samarbeid, kontingentstøtte til internasjonalt forskningssamarbeid og utenlandsstipend utgjorde ca 2 millioner kroner på Skogprogrammets 2004-budsjett. Koblingen mellom FoU og regionalt næringsliv/småskalavirksomhet Det er etablert et godt samarbeid mellom de ulike sentrale finansieringskilder for forsking, utvikling og verdiskaping i skogsektoren. Innenfor Skogprogrammets brukerstyrte prosjekter er det 3 prosjekter hvor kontraktspartner kan karakteriseres å være regionalt næringsliv/småskalavirksomhet. 5. Samlet vurdering av framdriften i programmet Bevilgningsomfanget til de to delområdene i programmet avviker noe fra målet. Prosjektomfanget under delmål 1 Biologiske prosesser og organismer i skog er foreløpig noe mindre enn angitt i handlingsplanen og større under delmål 2 Utnyttelse av skogressursene. Omfanget av brukerstyrt forskning i Skogprogrammet er noe lavere enn angitt i handlingsplanen, men bevilgningen til denne type prosjekter må også sees i sammenheng med bevilgninger i andre programmer med mer utviklingspreg og betydelig grad av brukerstyring og brukermedvirkning: Verdiskapingsprogrammet for bruk og foredling av trevirke (Treprogrammet), Utviklingsfondet for skogbruket, Skogtiltaksfondet og SkatteFUNN. 7

8 Programstyret synes at forskningsart-profilen med 79 % anvendt forskning, 18 prosent målrettet grunnforskning og 3 % utviklingsarbeid er tilfredsstillende. Omfanget av prosjekter med utviklingspreg er redusert i Skogprogrammet, idet slike prosjekter henvises til og finansieres av andre ordninger, som f. eks. Utviklingsfondet for skogbruket. Skogprogrammets økonomiske omfang utgjør knapt 10 % av skogbrukets totale FoUvirksomhet. Likevel har programmet en ikke uvesentlig betydning og nytteverdi for skogsektorens forskning, næringsutøvelse og forvaltning. Programmet er en viktig konkurransearena/møteplass for forskning og utvikling. Det forhold at Skogprogrammet ikke hadde ledige midler på 2004-budsjettet medførte bl.a. en vesentlig større søkning enn normalt til Utviklingsfondet for skogbruket. 6. Forskningsresultater I løpet av 2004 er følgende sluttrapporter innlevert/godkjent (de fleste prosjektene ble avsluttet med innlevering av sluttrapport i 2003, men godkjenning skjedde i 2004): /110 NLH Naturforvaltning Registrering av kubikkmasse, virkeskvalitet og vegetasjon ved bruk av flybåren laser /110 NLH, Institutt for skogfag Betydningen av roteksudater for rotsfærens kjemiske egenskaper og næringsmobilisering hos gran og bjørk (prosjektet ble videreført som prosjekt /110) /110 Skogforsk Conifer defence mechanisms against insects and phytopathogenic fungi /110 Skogforsk Planteinduserte endringer i rhizosfæren; forsvarsmekanismer mot Al-stress /110 Silvinova AS Styrkeegenskaper i gammel granskog /110 NTNU Fra skogen til huset: Verdiskaping basert på tradisjonell kunnskap om tre som byggmateriale /110 NLH, Institutt for jord- og vannfag Sammenheng mellom nylige endringer I skogens vekst og endringer i klima, næringstilgang og arealanvendelse /110 Moelven Soknabruket Tørkekvalitet fukttilpassning og høvlingsegenskaper etter tørking av trelast /110 NORSKOG Beslutningsstøtteverktøy for forvaltningen av skogressurser (ECOPLAN II) 8

9 142105/110 Skogforsk Importance of regulation mechanisms for the climatic adaptation of Norway spruce /110 Prevista Utprøving av flybåren laser skanner i områdetaksering av skog /110 Norges Skogeierforbund Skoglevende organismers tålegrenser og evne til spredning og etablering /110 NLH Naturforvaltning Økonomisk støtte til publisering/trykking av Scenarier for norsk skogsektor /110 NLH Naturforvaltning Rotsfæreprosesser hos gran og bjørk avslutningsstipend for doktorgradsstudent /110 Skogforsk Seminar Perspektiver på skogens helse i fremtiden /110 NORSKOG Gevinster i økonomi og miljøgoder ved strategisk planlegging av skog. Summariske resultater av mer allmenn interesse fra følgende prosjekt omtales i det følgende: /110 NORSKOG Gevinster i økonomi og miljøgoder ved strategisk skogplanlegging Hovedmål for prosjektet var å øke verdiskaping i norsk skogbruk gjennom økt bruk og forbedring av strategisk planlegging og de verktøy som finnes for dette. Prosjektet ble gjennomført med NORSKOG som kontraktspartner og med bidrag fra følgende partnere: NLH, Institutt for skogfag, Løvenskiold-Vækerø Divisjon Skog og SINTEF. Som forsøksområde ble valgt Løvenskiold Vækerøs skogeiendom i Oslo kommune på ca ha og ca 4000 bestand hvor det er en rekke utfordringer med hensyn til biodiversitet og sosiale verdier (f. eks. restriksjoner vedrørende flatestørrelse og rødlistede arter). Beregninger/planlegging ble utført med dataverktøyene SGIS og ECOPLAN. Hovedkonklusjonene er at disse verktøyene gir meget god støtte ved strategisk planlegging, er egnet for å vise ulike valg og gi underlag for beslutninger i mer komplekse situasjoner. En slik plan bidrar dessuten til dokumentasjon på at man håndterer skogen på en langsiktig, bærekraftig måte i relasjon til gitte restriksjoner. Planprosessen/verktøyene har sin styrke for større eiendommer og mer komplekse avveininger; for mindre skogeiendommer vil enklere planprosesser og verktøy være mer hensiktsmessig. Oslo, 9. mars 2005 For programstyret Skog ressurser og verdiskaping Nils Bøhn Programstyreleder 9 Olav Gislerud Programkoordinator