Universell utforming i friluftsområder

Transkript

1 Universell utforming i friluftsområder - utprøving av registreringsskjema for friluftsområder Hege K. Trondsen

2 FORORD Prosjektoppgaven Universell utforming av friluftsområder - utprøving av registreringsskjema for friluftsområder er et resultat av et videreutdanningskurs med navn Universell utforming skap et bedre samfunn for alle. Kurset er et samarbeid mellom NTNU i Trondheim og Universitet for miljø- og biovitenskap (UMB) på Ås utenfor Ski kommune. og er det første i rekken med dette innholdet. Kurset startet høsten 2006 med to samlinger før jul og avsluttes for de fleste med en prosjektoppgave. Kurset gav mulighet for fordypning i et av fire områder; arkitektur, produkter og IKT, samferdsel og byrom og uteområder, hvor jeg har valgt byrom og uteområder med vekt på uteområder. Etter endt studier (1996) ved Norges landbrukhøgskole har jeg arbeidet i offentlig forvaltning (kommuner, fylkeskommune). Sommeren 2004 ble jeg for alvor klar over hvilket ansvar offentlig forvaltning har sovet seg fra med hensyn til bedre tilgjengelighet for funksjonshemmede. Jeg så også at selv med enkle midler kan hverdagen gjøres enklere for ikke bare funksjonshemmede i rullestol, men også mange andre funksjonshemninger. For eksempel eldre, barn og for den saks skyld meg selv med den gang mye brukt barnevogn. Dette var i 2004 og rundskrivet Tilgjengelighet for alle T-5/99 B hadde vært tilgjengelig noen år. Det samme hadde flere stortingsmeldinger og offentlige utredninger. I mine år i offentlig forvaltning har jeg brukt rundskrivet svært lite, og jeg har hatt lite kjennskap til meldinger og utredninger. Jeg har heller ikke sett rundskrivet mye i bruk av andre i forvaltningen. Årsakene til dette er sammensatt, men det har vært lite fokus fra overordnet hold på hva man kunne ha gjort mht. de funksjonshemmedes problemstillinger i arealplanleggingen. For meg ble konferansen om universell utforming i Stavanger 2004 en vekker. Senhøstes samme år kom Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Da hadde fylkestinget i Rogaland Fylkeskommune allerede vedtatt at: Det igangsettes arbeid med en Handlingsplan for universell utforming i Rogaland. Da arbeidet med handlingsplanen eller Fylkesdelplan for universell utforming som den ble hetende, startet hadde jeg et ullent kunnskapsnivå omkring temaet universell utforming. Fylkesdelplanen ble vedtatt i mars i år, og gjennom dette arbeidet har jeg fått mye innsikt i problemstillinger knyttet til strategien om universell utforming. Imidlertid finner jeg det ikke tilstrekkelig. Jeg savner mer detaljkunnskap og -løsninger på forskjellige områder, og spesielt innen temaet bygg- og uteområder. I min jobb merker jeg at forespørslene omkring temaet universell utforming blir mer og mer konkrete. Det var for meg t naturlig å ta utgangspunkt i Fylkesdelplan for universell utforming og satsningsområde uteområder, friluftsliv, reiseliv. Naturopplevelser er viktig for min sjelebot, men hvordan stiller dette seg for funksjonshemmede? Kommer de seg ut og fram? Satsningsområdet har mange spennende tiltak å velge mellom, men fornuften mente jeg måtte starte i riktig ende! For før en kartlegger, prioriterer og utarbeider selve handlingsplanen er det nødvendig med et kartleggingsverktøy for å få lik registrering av turområder. I arbeidsperioden ble jeg kontaktet av tre studenter fra Diakonhjemmets Høgskole Rogaland. De var i gang med en beslektet prosjektoppgave. Både de og jeg skulle ut på befaringer i eksempelområder for oppgaven. Det ble derfor naturlig å samarbeide i befaringsfasen. Det har vært svært nyttig å ha noen å diskutere med underveis. Og jeg vil derfor rette en stor takk til Lisbet Loen Ommundsen, Bjarte Flattun og Merethe Riis for samarbeidet. Hege Kristin Trondsen, Stavanger 22. juni

3 SAMMENDRAG Denne oppgaven har tatt utgangspunkt i Fylkesdelplan for universell utforming for Rogaland. Et av tiltakene under satsningsområden Uteområder, friluftsliv og reiseliv går ut på å utarbeide en sjekkliste for registrering av tilgjengelighet mht. universell utforming i friluftsområder. Det viste seg at Friluftsrådenes Landsforbund var i gang med utarbeidelse av et slik registreringsskjema. Skjemaet ble ferdig innen jeg skulle på befaring i eksempelområdene for oppgaven. Oppgavens ble derfor for å: - Klarlegge eventuelle gode og dårlige sider ved registreringsskjemaet for friluftsområder utarbeidet av Friluftsrådenes Landsforbund og Norges handikapforbund ved utprøving. Bakgrunnen for valgt problemstilling er behovet for en lik registreringsmetode av friluftsområder slik at framtidig informasjon i brosjyrer med kart og symbol, brosjyrer er underlagt lik registrering. Det vil innebære at brukere skal stole på at symbolene på kart i Eigersund kommune er lik de symbolene som benyttes i innformasjonsmateriell i nabokommunene. I første del av oppgaven gis noen definisjoner på de mest bruket begreper samt at det gitt noen ekstra informasjon om enkelt tiltak og organisasjoner. Del to beskriver oppgavemetoden og bruken av registreringsskjemaet til Friluftsrådenes Landsforbund. Del tre redgjør for valg av de ni eksempelområdene i pilotkommunene Klepp og Time og samarbeidet med tre ergoterapistudenter fra Diakonhjemmets Høgskole i Rogaland. Hvert eksempelområde er gitt en beskrivelse og er beskrevet i forhold til kartleggingselementene som var vesentlig for det enkelte områder. I del fire oppsummeres og vurderes resultatene før det gies en avsluttende konklusjon. Hvor det blant konkluderes med at det å utforme et registreringsskjema som skal passe for alle turområder er umulig. En må påregne en tilpassning av skjemaet hvis utgangspunktet er annerledes enn Friluftsrådenes Landsforbunds skjema. Slik deres skjema fremstår fra mai 2007 fungerer det godt for registrering av faktiske forhold i og langs turveien. Med foreslåtte endringer, jf. prosjektoppgaven, mener jeg det vil fungere enda bedre. Til framtidig bruk kan skjemaet brukes slike det er, men det kan også brukes som utgangspunkt for egentilpassning til andre registreringsprosjekt. 3

4 INNHOLDSFORTEGNELSE FORORD... 2 SAMMENDRAG... 3 INNLEDNING... 5 Målsetting og problemstilling... 6 Avgrensning... 6 Definisjoner... 7 METODE EKSEMPELSTUDIE Utvalgte eksempelområder Kartlegging i kommunene Time og Klepp Generelt inntrykk fra alle ni registreringer OPPSUMMERING, VURDERING OG KONKLUSJON Oppsummering av sterke og svake sider ved registreringsskjemaet Vurderinger og konklusjon VEDLEGG KILDER

5 INNLEDNING Bakgrunnen for valg av tema for prosjektoppgaven er arbeidet med Fylkesdelplan for universell utforming for Rogaland, Planen ble vedtatt i fylkestinget Fylkesplaner skal være retningsgivende for kommunal og statlig planlegging og er forpliktende for fylkeskommunens egen virksomhet. Slike planer skal inneholde mål og retningslinjer for utvikling på områder der en ønsker en koordinering som går utover den enkelte kommune. Fylkekommunen har derfor gjennom planens første retningslinje forpliktet seg til at universell utforming skal være en førende strategi i all fysisk planlegging. Det ligger en rekke forpliktelser under planens fem satsningsområder hvor uteområder, friluftsliv og reiseliv er en av disse. Muligheten og virkningen av å kunne oppholde seg i friluft ved å bevege seg korte eller lengre turer er dokumentert å ha positiv effekt på mennesker både fysisk og psykisk. Den psykiske effekten av naturopplevelser er vel så viktig som den fysiske gevinsten bevegelse gir. Befolkningen i Norge og tilreisende kan benytte seg av et rikt tilbud av korte og lengre turmuligheter med forskjellig vanskelighetsgrad. Flere av turmulighetene er betinget av at man ikke har en funksjonshemming som begrenser aksjonsradiusen. Naturopplevelse er et vidt begrep og kan oppnås langt ute i uberørt natur så vel som i bymarker ved hvilken som helst norsk by. Søndagsturen er et kjent fenomen for de fleste nordmenn og mange benytter nære turområder også i ukedagene. Denne muligheten er ikke gitt for alle. Det er ikke urimelig å påstå at variasjon i turmulighetene for funksjonshemmede generelt kunne vært bedre omkring i norske kommuner. Jeg antar de fleste kommuner har et rikt turveinett, og jeg antar videre at de færreste av dem er tilrettelagt med hensyn til funksjonshemmede. Rogaland Fylkeskommune ønsker å kunne tilby og bidra til at funksjonshemmede får et større og mer variert turtilbud rundt i fylkets kommuner. Hvert satsningsområde i fylkesdelplanen har en rekke mål, strategier og tiltak. Prosjektoppgaven tar utgangspunkt satsningsområde uteområder, friluftsliv og reiseliv mål 2, første tiltak (uthevet med grå markering). Mål 2: Alle skal ha tilgang til et variert tilbud for fysisk utfoldelse i sin kommune. Strategi Tiltak Ansvar/frist Kartlegge tilgjengelighet i friluftsområder. Utvikle sjekkliste for registrering av universell utforming og hindringer i friluftsområder. Friluftsrådenes Landsforbund, brukerorganisasjoner, Kartlegge regionale og lokale friluftsområder med hensyn til universell utforming. fylkeskommunen. Fylkeskommunen, kommunene, brukerorganisasjoner. Valget landet på dette tiltaket da flere tiltak under satsningsområdet er avhengig av en godt fungerende sjekkliste/registreringsskjema for å komme videre med kartlegging, prioritering, og handlingsplan for oppgradering av prioriterte områder. Bakgrunnen for dette tiltaket i fylkesdelplanen er ønsket om at alle tur- og friluftsområder skal underlegges lik registrering, altså en standard registreringsmetode. Metoden bør være lik for alle kommunene i fylket for å gi grunnlag for lik bruk av symboler på kart, turistbrosjyrer, internett etc. Brukerne av informasjonsmaterialet skal forvente at innholdet bak symbolene for turområdene er like for alle fylkets kommuner. For å nå mål 2 under satsningsområde uteområder, friluftsliv og reiseliv i fylkesdelplanen må sjekklisten være på plass før resterende strategier og tiltak kan iverksettes på rasjonell måte. 5

6 Siden jeg har mitt daglige virke som rådgiver på regionalplanseksjonen i Rogaland Fylkeskommune og at jeg deltatt i arbeidet med Fylkesdelplan for universell utforming, var det naturlig å velge oppgave med forankring i denne planen. Oppgaven kan også sees som et bidrag mot fylkeskommunes folkehelseplan og arbeidet i pilotkommunen Klepp og Time. Valg av tema, friluftsliv/naturopplevelser, har heller ikke vært tilfeldig. Naturopplevelser betyr svært mye for meg, både opplevelser som kan beskrives med ord og de som kun kan oppleves Målsetting og problemstilling Målet med denne oppgaven var å utarbeide en sjekkliste for registrering av tilgjengeligheten av universell utforming og hindringer i friluftsområder. Første fase av oppgaven ble brukt til å kartlegge hva som fantes av mulige sjekklister/ registreringsskjema til bruk på friluftsområder. Søket etter mulige sjekklister ble avgrenset til Norge. Kort oppsummert ble følgende erfart: - Det finnes flere sjekklister for registrering av tilgjengelighet i forhold til prinsippene om universell utforming for bygg og anlegg. Ofte er også de nære uteområdene til bygningene tatt med i disse sjekklistene. På leting etter gode sjekklister fant jeg ingen som var egnet til registrering av friluftsområder med hensyn på universell utforming. Inntil jeg fikk opplysninger om at friluftsrådenes Landsforbund (FL) i samarbeid med Norges Handikapforbund Trøndelag, (NHF) var i gang med utarbeidelse av et registreringsskjema for tilgjengelighet og universell utforming av friluftsområder. Mitt opprinnelige mål om å utvikle ei sjekkliste for registrering av universell utforming og hindringer i friluftsområder ble endret til å prøve ut FL s utkast til registreringsskjema. Innen jeg skulle ut på befaring i eksempelområder ble skjemaet ferdigstilt, og jeg slapp å bruke et uferdig skjema. Målet for prosjektoppgaven ble derfor å teste ut registreringsskjemaet i eksempelområder for å se hvilke positive og negative side skjemaet kunne ha for registrering av tilgjengelighet i /til friluftsområder. Vil det være tilstrekkelig for å avdekke forhold som kan utbedres for å bedre tilgjengeligheten for funksjonshemmede? Problemstilling: Klarlegge eventuelle gode og dårlige sider ved registreringsskjemaet for friluftsområder utarbeidet av Friluftsrådenes Landsforbund og Norges handikapforbund ved utprøving Avgrensning Avgrensning i forhold til type funksjonshemminger Universell utforming betyr tilgjengelighet for alle. På tross av det er oppgavens undersøkelser begrenset til bevegelses- og synshemninger. Jeg har antatt at hørselshemmede, forutsatt kun denne funksjonshemningen, klarer seg på egen hånd i friluftsområder. Når det gjelder miljøhemninger forutsetter jeg at man må regne med å møte på vegetasjon som kan gi allergiske reaksjoner da det i friluftsområder alltid vil være naturlig oppkomst av forskjellig vegetasjon. Med på befaringene har det vært fra 5-7 personer hvorav en benyttet elektrisk rullestol. 6

7 Avgrensning i forhold til type turområder jf. plan og bygningsloven Når man snakker om turområder kan de like gjerne være lagt til et friområde, friluftsområde eller i et landbruk- natur- og friluftsområde etter plan- og bygningslovens definisjon av turområder. Det kan være viktig å vite forskjellen på dette når opparbeidelse av nytt stinett skal igangsettes og ansvar for vedlikehold skal plasseres. Kommunene går også svært ofte i samarbeid med grunneier om tillatelse til ha turveier over eiendom mot en eller annen form for motytelse. Plan- og bygningsloven (av 14. juni 1985 ajourført ) skiller i 25, reguleringsformål mellom friområder i pkt. 4 og spesialområde- friluftsområder som ikke går inn under pkt nr. 4, i pkt 6.: 25 reguleringsformål - Pkt. 4 Friområder: Parker, turveger, leirplasser, anlegg for lek, idrett og sport og områder i sjø for slik virksomhet. Forklaring på hva formålet omfatter: Friområder dekker avgrensede områder med spesiell tilrettelegging og eventuell opparbeiding for allmennhetens uhindrede rekreasjon og opphold. Områdene skal erverves (...), opparbeides og vedlikeholdes av kommunen og kan være offentlig tilgjengelige parker og lekeplasser, idrettsbaner åpen for alminnelig bruk, bryggeanlegg i forbindelse med friområde på land, badeplasser, offentlige plasser opparbeidet for rasting og leirslagning, lysløyper og turveger, båtplasser og brygger for alminnelig bruk m.v. Jf. MD s veileder T Pkt. 6 Spesialområder: friluftsområder som ikke går inn under pkt nr. 4. Forklaring på hva formålet omfatter: Dette formålet er tenkt nyttet for store sammenhengende områder utenfor tettsteder som er brukt eller skal brukes av allmennheten til friluftsliv, og hvor friluftslivinteressene er eller vil være mer tungtveiende enn for eksempel landbruksog skogbruksinteressene. Slike områder vil som regel kunne nyttes som vanlig i landbruksøyemed av grunneieren, og det vil i allminnelighet ikke foretas opparbeiding av kommunen m.v. etter plan- og bygningslovens bestemmelser utover opparbeidelse og vedlikehold av stier og skiløyper med enkels standard. Jf. MD s veileder T-1381 I kommuneplanen er det mulig i landbruk- natur- og friluftsområder (LNF-områder) å vise hvilke interesser som er mest fremherskende ved å bruk av F for friluftsliv eller N for naturvern etc.. I kommuneplanene for Time og Klepp har befaringsområdene i stor grad hatt arealbruken friområde, friluftsområde, LNF-område og båndlagt etter Pbl eller annet lovverk. Ved gjennomgang av sjekklisten/ registreringsskjemaet har jeg kun gått inn og vurdert hva som fungerer og ikke i forhold til sjekklisten. Jeg har ikke valgt å komme med forslag til utbedringer. Jeg anser det å ligge utenfor problemstillingens formulering Definisjoner Her under defineres noen av de mest bruket begreper i oppgaven samt at det for enkelte områder er gitt ekstra informasjon. 7

8 Universell utforming Tilrettelegging av det fysiske miljø for mennesker med nedsatt funksjonsevne er ikke nytt. På enkelte områder har man lenge hatt løsninger hvor en har prøvd å imøtekomme nedsatt funksjonsevne. Oftest har det vært for bevegelseshemmede som for eksempel ramper, enhånds blandebatteri på vask, trappeheiser osv.. Universell utforming har et bredere nedslagsfelt enn den tradisjonelle tilpasning for funksjonshemmede. Og en mye brukt definisjon er: - universell utforming betyr utforming av produkter og omgivelser på en slik måte at de kan brukes av alle mennesker i så stor utstrekning som mulig, uten behov for tilpasning og spesiell utforming. For å evaluere de fysiske omgivelsene og veilede i designprosessen utarbeidet en gruppe av amerikanske arkitekter, produktdesignere, ingeniører og forskere syv prinsipper for universell utforming: 1. Like muligheter for bruk. 2. Fleksibel i bruk. 3. Enkel og intuitiv i bruk. 4. Forståelig informasjon. 5. Toleranse for feil. 6. Lav fysisk anstrengelse. 7. Størrelse og plass for tilgang og bruk. Funksjonshemming Som beskrivelse av hva funksjonshemming er benyttes ofte definisjonen i St. meld nr. 40 ( ). Den sier at funksjonshemming er samfunnets gap mellom en persons funksjonelle forutsetninger og omgivelsenes krav utforming og krav til funksjon. Funksjonshemmingen er altså relatert til noe. Definisjonen tar utgangpunkt i forholdet mellom menneskers funksjonsevne og de krav fysiske og sosiale omgivelser stiller til den enkelte om å fungere. Med nedsatt funksjonsevne forståes tap eller skade på en kroppsdel eller i en av kroppens fysiologiske, biologiske og psykologiske funksjoner. Bevegelseshemmede: Gruppen bevegelseshemmede omfatter alle som har problemer med å bevege seg enten det skyldes lunge- eller hjertesykdommer eller nedsatt styrke eller ingen funksjon i ben, armer eller hender. Noen har også bevegelsesvansker grunnet ukontrollerte bevegelser. Vanlige hjelpemidler for bevegelseshemmede er rullestol eller ganghjelpemidler som krykker, stokk eller rullator. (SHIR v/ Deltasenteret). Synshemmede: Synshemning er en fellesbetegnelse for ulik grad av nedsatt syn og blindhet. Både detalj- og orienteringssynet kan være redusert. Det kan medføre problemer med å orientere seg og å oppfatte visuell informasjon i omgivelsene. Fargeblindhet er også en form for funksjonshemning. Noen svaksynte kan lese stor skrift, mens andre er avhengig av punktskrift, informasjon på lyd eller i elektronisk utgave. (SHIR v/ Deltasenteret). Friluftsrådenes landsforbund Friluftsrådenes landsforbund (FL) er et fellesorgan for de interkommunale friluftsrådene i Norge. Landsforbundets hovedoppgave er å arbeide for å styrke det allmenne friluftslivet gjennom egen tiltak og ved å støtte arbeidet til medlemsfriluftsråd. Virksomheten i FL finansieres gjennom kontingent fra medlemsfriluftsråd og støtte fra Miljøverndepartementet / Direktorat for naturforvaltning. Friluftsrådene forvalter områder som er sikra friluftsområder. Sikra friluftsområder er områdene der staten har bidratt økonomisk i ervervet eller i 8

9 servituttavtalen som er inngått (evigvarende bruksavtale for et område). Staten kan bidra med 50 % finansiering for lokalt viktige friluftsområder. For regionalt viktige friluftsområder kan staten støtte hele ervervet / servitutten. Pilotkommuner innen universell utforming Pilotkommunesatsningen innen universell utforming er forankret i Regjeringens handlingsplan for økt tilgjengelighet for personer med nedsatt funksjonsevne. Satsningen betegnes som tiltak BU 31 styrking av universell utforming i kommunale virksomhet - i handlingsplanen, og er beskrevet slik: Støtte til pilotkommuner for å fremme universell utforming som strategi i kommunens virksomhet. Det legges særlig vekt på å styrke koplingen mellom kommunal planlegging og utnytting av tilgjengelige økonomiske virkemidler. Sees i sammenheng med andre planinitiativ i kommunene, blant annet i arbeid med by- og tettstedsutvikling. Handlingsplanen legger stor vekt på at kommunene er partnere i samfunnsutviklingen. Kommunene har et ansvar for å gi likeverdige muligheter for alle innbyggere og bidra til gode levevilkår for den enkelte. Plan- og bygningsloven gir kommunen et godt redskap for å konkretisere strategier og tiltak for universell utforming i lokalsamfunnet. Det er derfor viktig å få fram lokale erfaringer for å utvikle universell utforming som nasjonal strategi for økt tilgjengelighet. 16 kommuner fra 12 fylker er valgt ut som piloter etter en prosess med politisk forankring lokalt. De representerer stor spredning både når det gjelder størrelse og beliggenhet. De skal jobbe innefor en felles visjon og noen omforente felles hovedmål. Noen av kommunene deltar som par-kommuner med felles prosjektorganisering. Etablering av læringsnettverk mellom pilotkommunene er sentral strategi for prosjektet. Pilotkommunene skal identifisere sitt handlingsrom og utnytte sine muligheter for å utvikle et tilgjengelig lokalsamfunn for alle, og medvirke til at arbeidet med universell utforming i Norge får et løft nasjonalt. De utvalgte pilotkommunene skal også bidra aktivt med inspirasjon og erfaringsformidling til andre kommuner. Prosjektet skal videre styrke gjensidig læring mellom nasjonalt og lokalt nivå. Regionalt nivå (fylkesmannen/fylkeskommunen) vil ha en rolle når det gjelder kompetanseoppbygging, nettverksutvikling og erfaringsformidling. Jærstrendene To av eksempelområdene er lagt til jærstrendene. Siden strendene på Jæren er noe utypisk i forhold til resten av Norge har de en tiltrekningskraft på jærbuere og besøkende. Jeg har derfor gitt noe plass for å beskrive dette landskapet i oppgaven. Jærstrendene er betegnelsen på hele kyststripa frå Tungenes i nord til Ogna i sør. Mot vest ligg Nordsjøen, mot øst det flate jærlandskapet. Kystlandskapet veksler mellom bergkyst, rullesteinstrand og sandstrand og det meste av strekningen er verna som landskapsvernområde, plantefredningsområde eller fuglefredningsområde. Her er mange og lange badestrender, mektige sanddyner, et rikt fugleliv og mange vanlige og uvanlige planter. Det er ca 70 km fra nord til sør. Verna landområder utgjør ca. 17 km². Bredden av det verna arealet på land kan variere fra omkring 10 til 650 meter. Vel 25 km av strekningen er sanddynekyst, mens resten er rullesteins- og bergkyst. Store deler av verneområdene ligger på privat grunn med nesten 500 grunneiere. Jæren friluftsråd har forvaltningsansvar for en rekke offentlig sikra områder som er tilrettelagt for friluftsliv. 9

10 Tellinger viser at jærstrendene hvert år tar i mot mer enn besøkende, (Fylkesmannen i Rogalands nettsider 05/07), og enkelte strender er mer besøkt enn andre. Det viser at jærstrendene er et yndet turmål for folk på Jæren. Derfor er det viktig at det egenartede natur- og kulturlandskapet på Jærstrendene inngår i et landskapsvernområde. Fylkesmannen i Rogaland har ansvaret for forvaltning av de verna områdene, og de selv om de ønsker folk velkomne på strendene ønsker de på mange områder ikke tilrettelegging ut til strendene. Fordi de vil unngå tråkking bak dynene som er områdene bak de ytterste sanddynene og som har den mest sårbare vegetasjonen. Det er noe selvmotsigende å ønske folk velkommen til stranda og likevel ikke ønsker å lage gode stisystem ut til stranda! Fylkesmannen blir ofte sett på som en vanskelig samarbeidspartner, men de er samarbeidsvillige dersom forslåtte tiltak ikke legges i de mest sårbare områdene for vegetasjon og fugler. I dag kan det virke noen underlig at det er gitt tillatelse til å bygge et friluftshus å Orrestranda som er en del av Jærstrendene landskapsvernområde. Friluftshuset drives av Jæren friluftsråd. som med sin aktivitet trekker til seg mange mennesker der det ligger i et fuglefredningsområde og rett ved et plantefredningsområde. Her er det også vanskelig å få tilrettelagt nye svillestier fordi vind og hav både tar og gir sand. Svillestiene kan både bli dekket av sand og bli vasket vekk av høst og vinterstormer. Fylkesmannen er svært bekymret over alle nye tråkk i bakdynene. Orrestranden mot sør øst. 10

11 METODE Metoden for denne prosjektoppgaven har vært forholdsvis enkel da problemstillingen er svært konkret. Det vil si klarlegge eventuell positive og negative sider ved registreringsskjemaet til Friluftsrådenes landsforbund. Kartleggingen vil bli utført i tråd med veilederen til skjemaet. Innledningen i veilederen sier noe målet med skjemaet, hva skjemaet er beregnet brukt til og hvilken gruppe bevegelseshemmede det retter seg mot: Målet er enhetlig registrering av områder tilrettelagt for ulike grupper funksjonshemmede slik at man kan få oversikt over hvor det er tilrettelagt for de ulike gruppene funksjonshemmede og hvor mange slike områder som finnes. Registreringa vil også kunne danne grunnlag for planer for tilrettelegging for ulike grupper funksjonshemmede og utarbeiding av informasjonsmateriell. Registreringsskjemaet og denne veilederen er beregna brukt i et prosjektsamarbeid mellom Norges Handikapforbund Trøndelag og Friluftsrådenes Landsforbund der både funksjonshemmede og friluftsansvarlige deltar. Det vil bli arrangert kurs for de som skal foreta registreringen. Registreringsskjemaet kan også brukes av andre. Vi viser her spesielt til at kommunene som en del av KOSTRA skal besvare spørsmålet: Hvor mange rekreasjons- og friluftslivsområder med kommunalt ansvar er tilrettelagt etter prinsippene om universell utforming slik at også bevegelses- og orienteringshemmede kan bruke området? I registreringsskjemaet kartlegges tilgjengelighet for: rullestolbrukere uten ledsager rullestolbrukere med ledsager synshemmede. I innledningen til veilederen blir det også presisert at: de kravene som er stilt er minimumskrav. Der det skal lages nye anlegg, anbefaler vi at det gjøres en grundig behovsvurdering i forhold til mål på tilretteleggingstiltakene. Merkostnadene på å velge litt romslige løsninger vil ofte være små sammenlikna med oppjustering av et anlegg i ettertid. Endelig utgave av registreringsskjemaet med veileder fikk jeg i mars i år. Jeg fikk også muligheten til å delta på et kurs (27. mars 2007) rettet mot friluftsråd og brukerorganisasjoner for funksjonshemmede i opplæring av registratorer av friluftsområder iht. registreringsskjemaet og veileder. Kurset ble holdt på Orre friluftshus på Jæren i Rogaland. Friluftshuset ligger i bakre kant av sanddynene på Jæren. I en praktisk øvelse ble skjemaet prøvd ut på stedet som er et mye brukt utfartssted for folk på Jæren. Etter øvelsen ble det foretatt en oppsummering av bruken av skjemaet. Noen av endringsforslagene til skjemaet har medført revideringer i endelig skjema og veileder (utgitt i mai 07). Endringene er: - et kommentarfelt under hvert element og - høyde på informasjon er endret fra 1,4-1,6 m til kun 1,6 m over jevnt underlag. - Utdypende informasjon i veilederen (merket gult i vedlagt veileder). Til sammen ni eksempelområder er registrert etter førsteutgaven av skjemaet (fra februar 07). Endringene i det nye skjemaet fikk ingen konsekvenser for registreringsresultatene. Alle registreringsområdene er derfor ført inn i det nye skjemaet fra mai 07. Hvert registreringsområde er registrert sammen med tre studenter fra Diakonhjemmets 11

12 Høgskole Rogaland. Den ene var rullestolbruker. Hun har vært med i alle områdene, i tillegg har det deltatt en annen rullestolbruker på registreringen ved Sandtangen. Det har ikke deltatt noen synshemmede på registreringen Registreringsskjemaet utarbeidet av Friluftsrådenes landsforbund I hvert eksempelområde er registreringsskjemaet utarbeidet av Friluftsrådenes landsforbund benyttet. Med skjemaet følger en veileder med instruksjoner i hvordan det enkelte registreringselement skal kartlegges i forhold til tilgjengelighet jf. vedlegg. Skjemaet opererer med tre kategorier funksjonshemmede. Bevegelseshemmede rullestolbrukere med og uten ledsager og synshemmede. Skjemaet er rettet mot tre typer aktiviteter: turområder (dvs. gå på tur), badeplass, fiskeplass. Skjemaet har 12 mulige registreringselement (avkrysningspunkt) for: - parkering - informasjon - turvei - toalett - omkledningsrom - servering/kiosk - gapahuk/hytte - grill-/bålplass - adkomst vannkant - brygge/flytebrygge - baderampe - sittegruppe/ hvilebenk Hvert element har, etter en revisjon av FL fått en linje for supplerende kommentarer. Til slutt i skjemaet er det satt av plass for totalinntrykk / forslag til utbedringer. Før et område kan bli godkjent for brukere uten ledsager iht. Friluftsrådenes landsforbund må kriteriene i veilederen til registreringsskjemaet være tilfredstilt: For at et turområde skal merkes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei, toalett. For at en badeplass skal merkes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei (til badeplass), toalett, adkomst vannkant og baderampe. For at en fiskeplass skal merkes som tilrettelagt for funksjonshemmede (vist på skilt, kart, brosjyrer med mer), må følgende tiltak som et minimum tilfredsstille kravene: parkering, turvei (til fiskeplass), toalett, adkomst vannkant, - og det må være tilgang til egna fiskeplass gjennom adkomst vannkant eller fiskebrygge. Jf. registreringsskjema til Friluftsrådet. Det presiseres i veilederen at hvis områder skal betegnes som tilrettelagt for rullestolbruker uten medhjelper, må alle krav være fullstendig oppfylt for alle aktuelle tiltak. For områder tilrettelagt for rullestolbrukere med medhjelper er det rom for noe mer skjønnsmessige vurderinger, men vi vil også her presisere at det ikke tolereres avvik som gjør det vanskelig eller umulig for rullestolbruker og medhjelper å ta seg fram og bruke aktuelle tiltak. 12

13 EKSEMPELSTUDIE Eksakt valg av eksempelområde ble til ved en tilfeldighet! Tre ergoterapistudenter ved Diakonhjemmets Høgskole i Rogaland tok kontakt med Rogaland Fylkeskommune for å få hjelp til en studentoppgave om universell utforming av turområder. Studentenes problemstilling var et av tiltakene i prosjektplanen for pilotkommunen Klepp og Time innen universell utforming. Studentenes oppgave gikk ut på: - Å vurdere tilgjengeligheten i definerte friområder i Klepp og Time sammen - Bidra til utarbeidelse av informasjonsbrosjyre. Målgruppen for tiltaket er personer med nedsatt funksjonsevne, slik at det skal være enkelt å finne fram til tilgjengelige turområder i kommunen, og hvilket nivå det er på tilgjengeligheten. Studentenes oppgave ble er endret underveis til å lage en rapport med de utvalgte turområdenes nåsituasjon og forslag til oppgradering i forhold til ulike målgrupper. Da studentenes problemstilling og denne prosjektoppgaven er beslektet valgte jeg å gå inn i et samarbeid med dem om registrering av utvalgte områder i Klepp og Time. Eksempelområdene og omfanget av registreringene av hvert enkelt område er bestemt av pilotkommunene Klepp og Time. Ut fra et regionalt perspektiv, jf. Fdp for universell utforming, og at Time og Klepp er pilotkommuner for universell utforming vil dette samarbeidet være nyttig. Studentene og jeg har utvekslet erfaringer og hatt diskusjoner. Kommunene og fylkeskommunen kan dra nytte av erfaringen fra dette samarbeidet og rapportene (prosjektoppgaven for mitt vedkommende) i det videre arbeid som pilotkommunene innen universell utforming skal forestå. Jeg mener også at eksempelområdene er viktige ut fra et større regionalt perspektiv enn denne spesifikke oppgaven. Det kan forklares ut fra at Rogaland Fylkeskommune har nylig vedtatt Fylkesdelplan for universell utforming hvor en rekke av tiltakene er basert på egeninnsats i kommunene. Gjennom tiltak BU 31; Styrking av universell utforming i kommunal virksomhet i handlingsplanen ble blant flere kommunen Kleppe og Time valgt som samarbeidspartnere i å være pilotkommune for å fremme universell utforming som strategi i kommunens virksomheter. Kommunene har utarbeidet i felleskap en prosjektplan med en rekke hovedmål og tilhørende resultatmål hvor flere tiltak er iverksatt. Miljøverndepartementet oppfordret også fylkesmennene og fylkeskommunene til sammen med fylkets råd for funksjonshemmede å ta initiativ til og utvikle en bred strategi for arbeidet med universell utforming i fylket. I lys av dette og at miljøverndepartementet i løpet av 2007 har forventninger til at pilotkommunene Klepp og Time skal være forbilde og bidra til at andre kommuner øker innsatsen for universell utforming, mener jeg erfaringen fra prosjektarbeidet vil komme godt med i videre samarbeid mellom kommunene og fylket Utvalgte eksempelområder Eksempelområdene er lagt til forskjellig turområder i Klepp og Time. Det varierer mellom turer i skog, ved vann, åpent landskap, fiskeplass og strand. I noen tilfeller er det en blanding mellom flere av disse og den ene turen går innom et parklignende områder i Kleppeloen. Jeg har også inkludert registreringen fra kurset ved Orre friluftshus. I Time kommune ble følgende turområder registrert: - Njåskogen ved Frøylandsvannet 13

14 - Sandtangen ligger like ved Bryne sentrum og i sørenden av Frøylandsvannet og fungerer som en stor bypark. Mye brukt. - Rundtur rundt Frøylandsvannet som ligger i både Klepp og Time kommune. Noe over halvparten av turen går nært vannet. Omgivelsene varierer mellom barskog, felt med løvtrær som bøk, åpne jorder og langs fylkesvei. - Bruhølen fiskeplassen ligger ved Håelva mellom Høyland og Garpestad. - Eivindholdtjørn; er en mye brukt badeplass ved et boligområde sør for Bryne sentrum. I Klepp kommune ble følgende turområder registrert: - Salteskogen er et tilplantet skogområde. - Kleppeloen. Deler av området har parklignende preg. Velger man å gå en rundtur går turveien videre gjennom planta barskog og åpent kulturlandskap med utsiktspunkt over store deler av Jæren. - Borestranden. Yndet turmål for befolkningen langs Jæren. Sanddyner og strand. - Orre friluftshus ligger på Orrestranden og er Jæren friluftsråd sitt informasjonssenter for friluftsliv og naturvern. - Rundtur rundt Frøylandsvannet (se Time kommune for utfyllende omtale) Kartlegging i kommunene Time og Klepp Hvert område blir i det følgende gitt en typebeskrivelse og beskrevet i forhold til aktuelle kartleggingselement for området. Til slutt (for hvert område) gis en oppsummering /vurdering av totalinntrykket av området jf. FL s veileder. Registreringene fra eksempelområde er lagt ved som vedlegg. Jeg har ikke gått inn med forslag til utbedringer for hvert område, da jeg ikke har definert det som innenfor avgrensningen i oppgaven. Time kommune Njåskogen Njåskogen eies av Jæren skogplantingsselskap. Området blir brukt til tur- og trimområde i vekslende skogsterreng hvor friluftsliv fungerer sideordnet med skogsbruket. Det er et stort område med varierende standard og bredde på turstiene. Skogens lysløype er på 3,2 km og har best standard av skogens totale antall stier. Stien går hovedsakelig gjennom barskog i forskjellig voksefase, gjennom hogstflater og er i kontakt med Frøylandsvannet enkelte steder. Selve registreringen foregikk kun langs lysløypen da kommunen har vedlikeholdsansvaret for selve lysløypen. - Parkering: For å få parkert må man passere en bom med myntinnkast. P-plassen var asfaltert og flat, men ingen reservert plass for funksjonshemmede. - Informasjon: Øverste informasjon var over 1,60 m over bakken som er for høyt. Ingen informasjon om turløypene og grad av tilgjengelighet. I skogen var der flere gangveier, men det manglet informasjon/skilt ved veitskillene. - Turvei: Gangvei hadde noe varierende standard. Noen steder hadde regnskyll laget bekkeløp i stien og langs Frøylandsvannet har vannet enkelte steder redusert stiens bredde. Men standarden på underlaget var jevnt over bra. Stigningen var varierende og for bratt noen steder og er ikke anbefalt med manuell rullestol. - Toalett - for funksjonshemmede ved p-plass, men det manglet en meter asfalt for å knytte p-plass til gangvei til toalettet. Man kommer seg greit inn i toalettet, men terskelen ut av toalettet er for høy (4 cm). Det var dårlig belysning og kontrast. 14

15 - Sittegruppe: Det var noen benker langs stien, men de var lave og kan derfor være vanskelig å komme opp av. Ellers var det få sittegrupper i lysløypa. Den vi så var ikke tilgjengelig m/rullestol, og sittegruppe ved p-plass kan aksepteres (utstikket var noe kort) Totalinntrykk: Registreringen foregikk kun langs lysløypen. Njåskogen har et større stinett som er vel så interessant for å gi flere valgmulighet til personer med funksjonsnedsettelser. Lysløypens standard var klart best selv om også denne har forbedringspotensialer mht. flere benker, bedre informasjon og skilting av veivalg og toalett. Det øvrige stinettet lå ikke langt unna i standard. Når kommunen skal legge ut informasjon om turområder bør hele Njåskogen inkluderes. Det å ferdes bare i lysløypen kan virke begrensende for de som liker lengre turer og større utfordringer. Lysløypa i Njåskogen kan under tvil godkjennes for rullestolbruker med medhjelper. Stien har partier med jevn stigning på over 1:20 uten hvileplatå. Stigningene kan bli for krevende for medhjelperen. Sandtangen Sandtangen ligger i sørligste ende og ved utløpet av Frøylandsvannet. Bryne sentrum ligger i umiddelbar nærhet til området. Stedet blir mye brukt av lokalbefolkningen, skoler, barnehager og brukes som treningsområde for rehabilitering av personer etter sykdom. Området består åpen løv og furuskog, samt åpne gressflater. Det meste av turområdet er båndlagt etter lov om naturvern. Området i vannet er regulert til landskapsvernområde og fuglelivsfredning. Det går lysløype gjennom store deler av området. Med på turen var en i manuell og en elektrisk rullestol og fire uten funksjonshemning. - Parkering: To p-plasser er reservert for funksjonshemmede på offentlig p-plass mot betaling. Ved kommunehuset like ved Sandtangen er det reservert en p-plass for funksjonshemmede. - Informasjon: Informasjonstavle for området er plassert rett etter broen som fører inn til Sandtangen. Tavla som var grønn kunne hatt bedre kontrast til omgivelsene. Informasjonen var plassert for høyt og plastikkflaten gav mye refleks. Internt i området var det plassert ut faginformasjon om vegetasjon og fugleliv. Skiltene var algebevokst og skriften liten. Ingen veiviser ved sti-/veikryss i området. - Turvei: God bredde, fast underlag. Gangveiene hadde noen steder helling mot skråning som kan gi føelse av å velte ut av rullestolen. Ved turveiens start over gangbrua var det plassert en pullert (stolpe) på ca. 0,5 m høy. Den har trolig til hensikt å hindre unødig kjøring i området. Den hadde god kontrast, men representerer en snublefelle. - Toalett: Ingen - Sittegruppe / hvilebenk: Det er flere enkelt stående benker omkring i turområdet. Dette er bra for spesielt eldre som trenger støtte for å komme seg opp. Bordplaten i sittegruppene var generelt for lav, og utstikket på bordplaten kan bli lengre.. Totalinntrykk: Dette er et greit område å ferdes i for rullestolbrukere. Området kan benyttes uten ledsager, men jeg vil anbefale at første tur tas med ledsager for å gjøre seg kjent. Med noen utbedringer kan turområdet anbefales uten ledsager. For synshemmede er informasjonen vanskelig tilgjengelig, stedet har ingen gode føringskanter og det er ikke retningsanvisere ved ulike veiskiller i turområdet. Området kan derfor ikke anbefales besøkt alene ved stor grad av synshemming. Frøylandsvatnet Kommunegrensa mellom Klepp og Time deler Frøylandsvannet i to. Denne befaringen gikk ut på å registrere tilgjengeligheten på turveien rundt vannet pga. lengden. Registreringene startet ved Sandtangen. Løypa er på omkring ca. 17 km og er en noe lang tur for spasering. Registreringen foregikk på sykkel og med elektrisk rullestol. Omkring halvparten av turen går 15

16 nært vannet hvor omgivelsene varierer mellom barskog, bøkeskog åpent landskap med umiddelbar nærhet til jernbanelinja, små nes ut i vannet med rastemuligheter, grillplass mv. I kommuneplanen for Klepp har turområdet arealbruken LNF-område med særlig verdi for friluftslivet, samt at deler av området er båndlagt eller skal båndlegges til friluftsområde. Mindre deler langs vannet er båndlagt etter annet lovverk enn plan- og bygningsloven. Fra Klepp kommune nord for vannet, går turveien over i Time kommune og inn på gang- og sykkelvei langs riksvei 505 tilbake til Bryne sentrum. Det er mulig å ta av gang- og sykkelveien ved Netland og følge en turvei med arealbruken landbruk- natur- og friluftsområde (LNF-område) i kommuneplanen. Turveien går her gjennom et noe mer idyllisk landskap enn riksveien, fram til Njåskogen som har arealbruken friområde i kommuneplanen. Etter Njåskogen må en følge på gang- og sykkelveien langs riksveien tilbake til Bryne for å fullføre rundturen. Vår medregistrator benyttet sin elektriske rullestol med nyladede batteri som skulle klare noe over 30 km i bruk. Hun tok ikke risikoen på å ta turen innom Njåskogen da batteriene signaliserte lavt nivå. Langs riksveien hadde hun noen kilometer igjen av rundturen før hun måtte hentes pga. nesten tomme batteri. Denne registreringen vil ikke gå i detalj ved alle registreringselementene pga. lengden på turen. - Parkering: Ved start i Bryne ved Sandtangen er det to reserverte p-plasser for funksjonshemmede ved betalingsautomat. Ved Gunnarsberget øst av vannet passerer turveien en parkeringsplass, men uten reservert plass for handikappede. Underlaget var noe ujevnt og med en del løs singel/pukk som gjør bruk av bilheis noe tvilsom. P-plassen ved Njåskogen har godt underlag, men ingen reserverte plasser. Det er flere andre innfallsporter rundt vannet med mulige p-plasser som ikke ble registrert. - Informasjon: Det var satt opp store informasjonstavler ved innfallsportene til vannet. Disse hadde samme standard. Generelt var øverste kant på informasjonen noe høy jf. Friluftsrådets registreringsskjema, og de var vanskelig å komme inntil pga. skrått terreng, steiner etc. Mht. til synshemmede gav en del skilt reflekser, små bokstaver på utfyllende informasjon (som f.eks.om dyre-, fiske- fugle-livet). Noen av skiltene i Time hadde riktig høyde, men skriftstørrelse og refleks kunne vært bedre. - Turvei: Generelt var den av god standard. Noen få steder var det løs grus. Alternative traser gjennom eller forbi Njåskogen: Alt. 1:Turveien fra Netland og gjennom Njåskogen hadde varierende karakter mht fasthet, drenering (gjørmete enkelte steder), stigning (for bratt) og bredde. Men det går greit med en rullestol i bredden. Alt. 2 gang- og sykkelvei langs riksvei 505 tilbake til Bryne sentrum har god standard. - Toalett: - tilrettelagt kun ved Njåskogen, men må ha ledsager. - Servering/ kiosk: Ingen slike muligheter, annet enn å stikke innom baker og butikk. - Gapahuk / hytte: En liten hytte med lavvo-utseende var satt opp på Steintangen, den var ikke tilgjengelig med rullestol. Dette var en hyggelig raste- /hvileplass nært vannet. Stedet anbefales med ledsager og elektrisk rullestol - Grill- bålplass: Noen få steder var under ordnede forhold. De fleste andre grill og bålplasser var blitt til av grilltrengende og derfor lite tilgjengelig for bevegelseshemmede! For synshemmede fungerer det som tilfeldige steinsamlinger. Der det var tilrettelagt var grillen plassert i riktig høyde, men det var noe trangt å komme inntil da benkene omkring var plassert litt for nære grillen. - Adkomst vannkant: Ikke tilrettelagt adkomst. - Brygge/ flytebrygge: Ved grill og bålplassen ved Gunnarsberget var adkomst til flytebryggen ødelagt og det var umulig å si om den hadde vært tilgjengelig. - Sittegruppe: Rundt hele vannet var det forskjellig typer hvilebenker. En del benker var noe lav og uten rygg- og armstøtte. Det var relativt få sittegrupper å finne ser man turen under ett. Og i de fleste tilfellene har man ikke hatt rullstolhensyn for øyet, mer tilfeldigheter gjøre det mulig å komme inntil enkelt bord med benk for rullestol på kortendene. 16

17 Godt ryggstø er viktig likeså med stødigheten! En av benkene langs Frøylandsvannet. Totalinntrykk: Dette er en lang rundtur for spasering. De flest vil trolig bruke bare deler av rundløypa til turbruk. Hele runden vil være mer aktuell for personer som ønsker trening over lengre distanser. Det å benytte kun ett skjema for hele rundturen er for lite for fullgod registrering. Dersom en skal få med seg alle påkoblingssteder, rasteplasser og andre detaljer anbefales rundturen delt inn i flere sekvenser med eget skjema. Denne registreringen vil derfor ha et mer overflatisk preg enn andre registreringene. Turen kan ikke anbefales selv med ledsager selv om stigningsforholdene på rundturen var overkommelig. Rundturen hadde svært få toalettmuligheter. Avstikkerne ned til vannet var vanskelig med manuell rullestol. Turen kan gjennomføres med elektrisk rullestol, men med forsikring om at batteriene holder turen igjennom og at man har mobildekning i tilfelle behov for assistanse. Skjemaet er kun ment for manuell rullestol, men jeg mener denne betraktningen likevel hører hjemme under totalinntrykket for turen. For synshemmede er det graden av syn som avgjør om en ønsker å gå turen med ledsager eller ikke. For registrering av hele området bør turtraseen deles inn i flere etapper med eget skjema for hver etappe. Spesielle områder langs vannet med r både flytebrygge og grillplass med sittegrupper bør ha eget skjema. Langs turtraseen fantes flere idylliske rasteplasser som med enkle grep kan gjøres tilgjengelig for rullestol. Bruhølen - fiskeplass i Garpestad Fiskeplassen ligger rett ved brua som krysser Håelva mellom Høyland og Garpestad. Avstanden fra Bryne sentrum er omkring 6 km. Vegskilt markerer fiskeplassen og at den er tilgjengelig med rullestol. Stedet er tilrettelagt mht. rullestolbrukere. Med på registreringen var en funksjonshemmet uten rullstol. Området er LNF-område i kommuneplanen - Parkering: P-plassen var lagt langs veien, i helling ned mot elva. Det flateste og mest egnede partiet for biler med heis for rullestol var snuplassen. Parkeringsplassen var asfaltert og jevn. Ingen egen p-plass for handikappede. - Informasjon: Et enkelt skilt som forteller at fiskeplassen er åpen for alle, men at bevegelseshemmede har fortrinnsrett. Skiltet er for høyt og teksten er i oppløsning og delvis uleselig. - Turvei: Underlaget var jevnt med asfalt og betong langs hele gangveien med tre fiskeplasser. Gjengroing smalnet stien flere steder. Flere gresstuer utgjorde potensielle snublefeller. Stigningen var akseptabel. Høyt siv mellom elva og standplassen på to av 17

18 tre fiskeplasser var til hinder for potensielle fiskere. Føringslist langs ytre kant mot elva og inn til hver fiskeplass. - Toalett finnes ikke på stedet. - Sittegrupper: Det var tre bord med integrert benk på stedet. Benkeplaten var fjernet på den ene siden mhp. rullestoler. En av tre standplasser for fisking. Totalinntrykk: Stedet har vært godt tilrettelagt, men tiden har medført gjengroing av sti og standplass for fiskeren. P-plassen var ikke helt ideell for rullestolbrukere som har bilheis. Jeg vil ikke anbefale stedet uten følge av ledsager. I henhold til minimumskravene i FL s veileder er fiskeplassen ikke godkjent som tilgjengelig for rullestolbrukere pga. mangel på toalett.. Eivindholtjørn - badeplass Envindholtjørn ligger omkring en kilometer sør for Bryne sentrum, mellom boligområder og jordbrukslandskap. Tjernet og arealet rundt er regulert til friområde i kommuneplanen for Time. Stedet er mye brukt av befolkningen på Bryne. Denne registreringen har kun forholdt seg til stedet som badeplass. Tjernet har to strender (i nord og sørvest) som er bundet sammen av en bred gangveg i lødd stein. Med på registreringen var en funksjonshemmet med manuell rullstol. - Parkering: Det var en liten parkeringsplass (med plass til ca 4-5 biler) ved badeplassen i sørvest. Ved den andre stranden var det ingen opparbeide plasser. Det ble informert om at det skulle tilrettelegges for parkering i boligområdet mot nordøst. Det var ikke merket egen plass for handikappede og underlaget var ujevnt. - Informasjon: Det var et informasjonsskilt plassert ved badeplassen i nord. Info-tavla hadde ingen informasjon og var plassert på gressplena som til tider kan være for myk å kjøre på rullestoler. Store steiner plassert foran tavla gjorde det ekstra vanskelig å 18

19 komme inntil. Det er ei flott infotavle, men informasjonen er uteblitt. Og da er det heller ikke så nøye med adkomst! - Turvei: Gangadkomsten mellom de to strendene hadde fast og gjevnt dekke, men en del vanndammer. - Toalett / omkledningsrom eksisterte ikke på stedet. - Sittegruppe - ikke tilgjengelig da sand og grus rundt bordet var slitt vekk og gjorde adkomst umulig for rullestol. - Adkomst til vannkant var ikke mulig i mangel av fast underlag. Det var heller ikke baderampe på stedet. Totalinntrykk: Med hensyn på bading er stedet ikke egnet for rullestolbrukere(uten ledsager).. Med ledsager vil det være mulig å slå seg ned i gresset, men uten toalettmuligheter er ikke stedet egnet for lengre opphold. For adkomst til vannkant for synshemmede vurderes tiltaket ikke som relevant, jf. FL s veileder. Dette vil selvfølgelig variere med grad av synshemming og om det er med ledsager. Klepp kommune Salteskogen - er et skogsområde forvaltet av Orre skogplantingsselskap i Klepp kommune. Vegetasjonen er relativt ensartet og består hovedsakelig av bartrær (mye gran) i forskjellig voksefase. Det er innslag av løvtrær i overgangsfaser mellom hogstmoden skog og nyplantningsområder. I dette området går et nettverk av gangveier og noen mindre stier. Stedet er mye brukt av 19

20 lokalbefolkningen, spesielt den godt voksne aldersgruppen, som trimområde. Det blåser mye på Jæren og når vinden er ekstra ille foretrekkes turer i skogen som gir ly framfor turer på forblåste Jærstrender. Med på registreringen var en funksjonshemmet i elektrisk rullstol. - Parkering: For ukjente er det vanskelig å finne frem til stedet da det er dårlig skilting fram til skogen. Det var ingen skilting for parkering ei heller handikapp-parkering. Men parkeringsområdet gav tydelig inntrykk av at stedet ble benyttet til parkering som uansett ikke tilfrestilte kravet til parkering da underlaget var svært ujevnt. - Informasjon: Informasjonstavla var plassert omkring 15 meter inn i skogen (og noe vanskelig å oppdage!), og var uten informasjon. Tett granskog gir mørke omgivelser, spesielt i regnvær. Infotavla som var brun gikk i et med omgivelsene. Høyden på tavla var tilfredstillende, men det var alt. En morsom detalj ved baksiden av den tak overbygde infotavlen, var opphengsmulighetene for treningstøy og lignende. Tavla må sies å ha en mulitfunksjon saken henger relativt tørt under trimturen! - Turvei: Turveien var gjevnt over bra. Stigningsforholdene var varierende og gikk enkelte steder over 1:20. Bredden var varierende, men stort sett bredere enn minimumskravet på 1,4 m. Gangveien var enkelte steder preget av større og mindre bekkefar og større steiner stakk opp av gangveien. Det gikk greit å passere med rullestol og underlaget var stort sett fast over det hele. - Toalett: Det er ingen toalettmuligheter i området annet enn bak det fjerneste tre. Totalinntrykk: I henhold til kravspesifikasjonene i friluftsrådets i veileder ville dette området ikke blitt akseptert da parkeringsplass og toalettforhold ikke var tilfredstillende. Selve turstien kan under tvil benyttes med ledsager Kleppeloen Turforslaget vi skulle befare var en rundtur på omkring to kilometer. Turen startet fra parkeringsplassen ved Kleppeloen. Deler av Kleppeloen har karakter av park mens resten av rundturen på 2 km ligger i landbruksområde. Fra parken går turen gjennom en liten teig med tett granskog, før den kommer ut i åpent jordbrukslandskap og fører til Hålandsfjell (kun en hump(høyde) i landskapet) som er et utsiktspunkt med fastmontert kikkert. Der er også bord og benk laget av massive steinblokker. Frå utsiktspunktet går turen tilbake til parkeringsplassen langs en gårdsvei. Fra parken er det en gangveiforbindelser gjennom et boligområde til Kleppevarden i nord som er et utsiktspunkt midt i et boligområde. Med på registreringen var en funksjonshemmet i elektrisk rullstol. 20