Møteinnkalling. Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00

Transkript

1 Møteinnkalling Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Leksvik kommunehus Kommunestyresalen Møtedato: Tid: 12:00 Forfall meldes til gruppelederne for hvert enkelt parti som sørger for innkalling av varamedlemmer. Varamedlemmer møter kun ved spesiell innkalling. Innkalling er sendt til: Navn Funksjon Representerer Bjørn Ove Finseth Medlem LE-SV Einar Strøm Ordfører LE-SP Torkil Berg Medlem LE-AP Viggo Lian Medlem LE-AP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Knut Ola Vang Medlem LE-AP Merethe Kopreitan Dahl Medlem LE-AP Øystein Tofte Bjørvik Medlem LE-AP Lillian Hårberg Medlem LE-AP Camilla Sollie Finsmyr Medlem LE-SP Morten Stefan Berg Medlem LE-SP Aud Dagmar Ramdal Medlem LE-SP Bjørnar Buhaug Medlem LE-SP Ragnhild Haugen Medlem LE-SP Jon Normann Tviberg Medlem LE-KRF Ragnar Bliksås Medlem LE-KRF Steinar Saghaug Medlem LE-H Arvid Penna Steen Medlem LE-H Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Arve Storsve Medlem LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Hauk Paulsen Medlem LE-FRP Åsmund Lerstad Medlem LE-FRP Dag-Jøran Ness Medlem LE-FRP -1-

2 Saksnr Sakstittel Lukket RS 2/14 Referatsaker Politiske saker PS 35/14 TV-aksjonen 2014 PS 36/14 Harry Lysvand - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget PS 37/14 Bjørn Ove Finseth - Suppleringsvalg av nytt medlem i kommunestyret og kontrollutvalget PS 38/14 Planprogram forrevisjon av kommuneplanens samfunnsdel PS 39/14 Vurdering salg av Vinnahaugen boligfelt PS 40/14 Asfaltering av parkeringsplass havna Vanvikan -2-

3 -3-

4 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 35/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Rita Rosvoldaune REFERATSAKER Vedlegg 1 Referat fra Eldrerådsmøte Møteprotokoll fra kommunestyret Protokoll for Komité for næring og miljø Møteprotokoll Formannskapet Møteprotokoll Planutvalget Protokoll fra Årsmøtet/Rådsmøtet i Fosen Regionråd, Referat fra ekstra rådmannsmøte Referat beredskapsstyremøte IUA Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til orientering. -4-

5 -5-

6 -6-

7 -7-

8 -8-

9 -9-

10 -10-

11 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik kommunestyre Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 12:30 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm ORDFØRER LE-SP Jahn Kåre Winge Viggo Lian VORD MEDL LE-H LE-AP Hauk Paulsen MEDL LE-FRP Bjørn Ove Finseth MEDL LE-SV Merethe Kopreitan Dahl MEDL LE-AP Jon Normann Tviberg MEDL LE-KRF Line Marie Rosvold Abel MEDL LE-V Anne Berit Skjerve Sæther MEDL LE-AP Arvid Penna Steen MEDL LE-H Henry Magne Dahl MEDL LE-FRP Linda Renate Lutdal MEDL LE-H Dag-Jøran Ness MEDL LE-FRP Morten Stefan Berg MEDL LE-SP Camilla Sollie Finsmyr MEDL LE-SP Bjørnar Buhaug MEDL LE-SP Ragnhild Haugen MEDL LE-SP Ragnar Bliksås MEDL LE-KRF Aud Dagmar Ramdal MEDL LE-SP Knut Ola Vang MEDL LE-AP Steinar Saghaug MEDL LE-H Arve Storsve MEDL LE-H Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Leif W. Berg Øystein T. Bjørvik LE-AP Halvar Sæther Mette K. Johnsen LE-AP Henry Magne Dahl Linn Merethe Barstad Åsmund Lerstad Morten S. Berg LE-FRP LE-SP Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Reidun Hindrum Karsten Bergersen Rita Rosvoldaune Stilling Rådmann Kommunalsjef Helse og oppvekst Økonomisjef Utvalgssekretær -11-

12 Interpellasjon innsendt av Arbeiderpartiet ved Knut Ola Vang, KOMMUNESAMMENSLÅING Leksvik Arbeiderparti leverte i forrige kommunestyremøte forslag til hvordan prosessen ifbm kommunereformen kunne startes i Leksvik Kommune. Forslaget som Leksvik AP leverte stilte kommunestyret seg bak, og ordfører lovte å starte en prosess. Prosess var også lovnaden fra ordføreren i et folkemøte arrangert av Leksvik AP samme uke. En drøy måned har nå gått, og vi har ikke mottatt noen signaler om hvordan prosessen skal kjøres, og ordfører er på ny å finne i media med den beskjeden til befolkningen at Leksvik og Rissa er klare til å slå seg sammen. Nok en gang utaler ordføreren seg uten grunnlag i eget kommunestyre og formannskap. Vi konfronterte ordfører med dette, og i en radiodebatt mellom gruppeleder i AP og ordfører var lovnaden fra ordfører, også denne gangen, at en prosess skal starte, og at innbyggerne skal tas med på råd Leksvik Arbeiderparti mener at måten ordfører jobber på i denne saken ødelegger mulighetene til en god prosess. I de kommunesammenslåingene som er gjort i Norge siden 2000 sier de som har vært involvert i disse prosessene at en klar suksessfaktor for en vellykket sammenslåing er tidlig inkludering og medvirkning fra innbyggerne. Innbyggerne i Leksvik Kommune får nå, via media, inntrykk av at ordføreren har bestemt seg for hva som er det beste for Leksvik Kommune. Har man lest i avisa mange nok ganger at Rissa og Leksvik skal slå seg sammen, så er troen på det skrevne ord stor i kongeriket, og det spres en holdning blant innbyggerne om at det blir slik, og den gode prosessen er allerede ute å kjøre. Innbyggerne er ikke enstemmig positive til samarbeid med Risa, og dagens situasjon tror vi i AP skaper splid og legger mulighetene til en god og rask prosess død. Arbeiderpartiet mener at Leksvik Kommune ikke bør rushe inn i en sammenslåingsprosess som tidsmessige allerede er knapp. Det er flere ting som tilsier at man gjør klokt i å vente med å fatte beslutninger: - I kommuneproposisjonen 2015 er det ikke beskrevet noen ekstra gulrøtter for de som slår seg raskt sammen. For kommuner som gjør kommunestyrevedtak i løpet av høsten 2015, vil departementet legge til rette for at sammenslåing skal kunne vedtas på nasjonalt nivå i løpet av våren Med dette løpet vil sammenslåingene kunne tre i kraft fra 1. januar Men; disse kommunene vil få de samme overføringene fra staten som de kommunene som kommer i neste bolk. Dvs: de som kommer innunder kommuneproposisjonen i Hva med regionstruktur? Leksvik AP synes regjeringen rygger inn i denne reformen fra feil ende. Spørsmålene rundt det regionale forvaltningsnivået er ennå ikke avgjort. Det burde vært gjort før man begynner å diskutere kommunestruktur. Venstre har skissert et forslag til Stortinget der de foreslår å erstatte fylkeskommunene med et nytt folkevalgt nivå. Kanskje vi gjør klokt i avvente hva som skjer med våre to fylker før vi bestemmer oss? - - Hvilke nye oppgaver skal de nye kommunene og det (evt)regionale forvaltingsnivået ha i fremtiden? Kommunens nye oppgaver vil regjeringen si noe om først våren Leksvik og Rissa kan da få oppgaver vi blir for små til å takle. Da kan man plutselig stå i den situasjon at et sammenslått Leksvik og Rissa blir for små og at vi må se oss om etter flere samarbeidspartnere. Alle disse punktene mener vi borger for at man bør kjøre en grundig prosess fremfor å skynde på en sammenslåing med Rissa. Leksvik kommune har flere samarbeidsmuligheter. Vi kan samarbeide nordover mot Inderøy, Verran, og Steinkjer, og vi kan gå sammen i en storkommune på Fosen. Disse mulighetene må vi se på og være villig til å undersøke. Og det må kjøres en prosess som gir innbyggeren i kommunen svar på hva som er det beste for deres liv i den fremtidige nye kommunen. Det ordføreren hittil ikke har sagt noe om er den klare todelingen som vi tror finnes blant innbyggerne i de to sentraene kommunen. Vanvikan har større tilhørighet til Trondheim og Rissa, mens Leksvika har større tilhørighet nordover. Dette er en vanskelig sak som vi må debattere, fordi vi tror befolkningen er delt. Leksvik Arbeiderparti er ikke Rissamotstandere. Vi ser i likhet med ordfører at Rissa er et meget godt alternativ. Men vi vet ikke om det er det beste. Vi tror at to andre alternativ må utredes nærmere: -12-

13 1: Inderøy er et alternativ. Ant innbyggere i en felles kommune blir det samme som Rissa. Vi samarbeider allerede om blant mye annet, PPT, Renovasjon og ikke minst; vårt sykehus er på Levanger. Vil man kunne få gunstig sats på arbeidsgiveravgift? Hva vil det bety for kulturlivet vårt å bli en del av Inderøy fremfor Rissa? Hva med NTE om vi drar sørover. Leksvik AP synes man bør se nordover før man kan si at samarbeid med Inderøy og evt andre kommuner ikke er til beste for oss i Leksvik. 2: Fosen. Regjeringen ønsker større kommuner, og et ønsket innbyggertall er Et Felles Fosen vil kunne nå disse tallene. Vi har i dag et velfungerende Fosen regionråd som har mange IKS som kan gå rett inn i en ny kommuneorganisasjon. Før vi sier ja til Rissa må vi vite hva resten av Fosen tenker. I verste fall kan regjeringen bruke tvang for å sammenslå oss til en om dette er et ønske fra resten av Fosenkommunene. Leksvik AP har begynt å se kommunereformen i egne rekker. Det må også kommunestyret nå gjøre, og vi spør nå ordfører om følgende 1: Kan ordfører legge opp, og redegjøre for en konkret saksgang i Leksvik Kommune sitt arbeid med kommunereformen. 2: På hvilken måte skal innbyggerne være trygge på at alle samarbeidsalternativene kommunen har, skal bli grundig vurdert. Leksvik Arbeiderparti er ikke stolt av at Leksvik Kommune nå bruker tiden på krangel mellom ordfører og opposisjon. Dette gavner ikke innbyggerne og heller ikke det gode samarbeidet som finnes mellom Rissa og Leksvik. Tvert i mot! Leksvik Arbeiderparti håper nå at den nyforelska frieren våkner opp, forlater brura i Rissa en stakket stund, og tar en prat med sjølin på heimgården før han går videre med planlegging av bryllup. Det tross alt han (innbyggerne) som bestemmer til slutt! Leksvik Leksvik AP Knut Ola Vang -13-

14 Svar på interpellasjon fra Leksvik Arbeiderparti. Kommunesammenslåing I løpet av høsten skal fylkesmannen bringe kommunene i Nord-Trøndelag sammen for å finne ut hvem de skal slå seg sammen med. Innen våren 2016 må kommunene ha vedtatt sammenslåing. Hele reformen skal være vedtatt i Stortinget i løpet av valgperioden. Minister Tore Sanner er tydelig på at dette ikke gjøres for å spare penger, men for å sikre gode tjenester. I tillegg skal det overføres nye oppgaver til kommunene. Kommuner med spesiell beliggenhet kan kanskje få særordninger, men Leksvik er ikke i denne kategorien. For noen kommuner kan også deling, partering, være et alternativ, men det er vanskelig å tro at dette er noen løsning for oss. Skulle vi bli en del av en større geografi, er jeg helt sikker på at det er rett for oss å være i den samme geografien. Det understrekes at det er viktig at alle kommuner gjennomfører lokale prosesser og melder tilbake innen tidsfristen. Fylkesmannen må følge opp de kommunene som ikke på eget initiativ tar nødvendig lokalt lederskap. Utfordringen vil være å gjøre reformen til en mulighet for vår kommune/region og ikke til et problem. Hvordan kan vi skape en bærekraftig kommune og region for de neste år når det gjelder tjenesteyting, samfunnsutvikling, demokrati og forvaltning? I en stram tidsplan har vi flere muligheter: Vi kan håpe på at det går over, og vi får bestå som egen kommune med ca innbyggere. Når vi vet at Arbeiderpartiet også er for en kommunereform, er det liten grunn til å tro at et slikt syn vinner fram, selv om vi kan vise til erfaringer fra andre land. Det er slett ikke sikkert at større kommuner gir alle de positive effekter flertallet på Stortinget tror. Lene oss tilbake, utrede og se hva kommunene rundt oss foretar seg. Dette er også risikabelt i forhold til hvilke prosesser de andre er i gang med og hvilke strukturer som etter hvert kommer på plass. Vi har ingen garanti for at vi i enden av en slik prosess står overfor frie valg der vi med våre ønsker kommer godt ut. Bruke tiden aktivt, utrede muligheter og konsekvenser, og samtidig også ta sjansen på å mene noe mens prosessen pågår. I denne fasen må vi også følge med på hva våre naboer foretar seg. Kan ikke se at vi slipper unna denne parallelliteten. En mulig tidsplan: 1. Oppstartsfase fram til 1. september Avklaring av reform og opplegg. 2. Dialogfase september 2014 og utover. Avklaring av geografisk retningsvalg. 3. Utrednings- og utviklingsfase. Her kan det være to spor. De som vil vedta sammenslåing våren 2015 og de som vil vedta sammenslåing våren Beslutningsfase i kommunene. Våren 2015 eller våren Oppsummering og nasjonale vedtak høst 2016 eller vår Gjennomførings- og iverksettingsfase. Lovregulert i Delingsloven og tar 1,5 til 2 år. Siden forrige kommunestyremøte er følgende gjort: Vi har hatt et formannskapsmøte, utvidet med gruppelederne til partier som ikke sitter i formannskapet. Her drøftet vi veien videre og ordføreren la fram en oversikt over aktuelle tema for oss. I tillegg leverte administrasjonen en oversikt over dagens samarbeidsordninger. Denne er omfattende. Dette er jo også noe av argumentasjonen for at vi trenger større kommuner. Mange kommuner, også vi, sliter med å være generalistkommune i dagens struktur. 4. juni var alle formannskap samlet til temadag om kommunestruktur. Her fikk vi gode orienteringer fra fylkesmannen og KS i Sør-Trøndelag om hvordan de oppfattet oppdraget og tempoplan. Fylkesmennene i de to Trøndelagsfylkene vil samordne seg. I tillegg holdt Geir Vinsand et foredrag til ettertanke. Han er en av dem som kan mest om dette temaet i Norge. Sammen med gruppearbeid og diskusjon i plenum ble dette en nyttig dag. -14-

15 I dag fikk vi en orientering fra fylkesmannen i Nord-Trøndelag. Selv om det er tilfeldig er timingen god på bakgrunn av det som skjedde i Stortinget i går. Før første kommunestyremøte etter sommerferien vil ordfører i samarbeid med rådmannen legge fram noen temaoversikter til utredning og en tempoplan for vår kommune. Vi starter nå med å utrede økonomien i en endret kommunestruktur. Mulige retningsvalg: Vi har vel egentlig to valg. Ser bort fra Trondheimsalternativet inntil brua over Trondheimsfjorden er en realitet. Østalternativet. Sammenslåing innover vil enten være sammenslåing med Inderøy eller Stor- Steinkjer. Verran har vedtatt at de vil snu seg mot Steinkjer og Inderøy signaliserer noe av det samme. Snåsa har gått ut av samarbeidet i Indre Namdal og blitt en del av INVEST-samarbeidet. Mye tyder på at en større Steinkjer kommune kan bli en realitet. Vestalternativet. Her har Rissa vedtatt at for dem har en prosess med Leksvik førsteprioritet. Storfosenalternativet er blitt vanskeligere etter sammenbruddet mellom Ørland og Bjugn. Rissa og Leksvik vil bli litt over innbyggere og da passerer vi det første trinnet i Regjeringas virkemidler for støtte i prosessen. Regionnivåets framtid: Regjeringa sier nå at regionnivået også blir en del av prosessen. Regjeringspartiene ønsker nok ikke det, men har tatt inn over seg at det ikke er noe flertall for å avvikle regionnivået. Venstre sitter på vippen i denne saka i Stortinget og det signaliseres klart at det ikke er dagens fylkesstruktur en ser for seg. Klokt av fylkesrådslederen å starte utredning med sikte på å samle Trøndelag. Min subjektive mening er at det ikke er noen vei utenom og at dette kommer til å skje. Nord-Trøndelag er en av Norges best fungerende fylkeskommuner, men strupes nå økonomisk i inntektssystemet. Uansett lovnader, vil en sammenslåing føre til at mer makt og myndighet flyter mot Trondheim. I en trangere økonomi vil også stadig mer av E- verkets økonomi gå til å holde fylkeskommunen i gang. Eierskapet til NTE og vår andel må avklares. Tema til vurdering og utredning. Hva er den felles bo og arbeidsmarkedsregionen? Eksisterende tallmateriale må sammenstilles. Så langt er det mye som tyder på at det er Trondheim, Leksvik og Rissa som har mest til felles. Kommuneøkonomi knyttet til forskjellige alternativer. Dette eksisterer det gode modeller for å beregne, men jobben må gjøres. Hva betyr eksisterende samarbeidsordninger? Østalternativet betinger nedbygging av Trondheims- og Fosenperspektivet. Hva kan det erstattes med? Sikre nærhet til vår videregående skole. Fylkestinget har vedtatt å opprettholde Leksvik, men ber oss om å finne samarbeidspartner. Det var krevende å holde tak i legevakt i Vanvikan. Alternativet er Steinkjer om vi går innover. Hurtigbåten er kortsiktig berget ved hjelp av Nord-Trøndelag fylkeskommune og Rissa. Med de begredelige resultater i AtB gjenstår det mye kamp her. Hvor kan vi hente vekstimpulsene? Fantastisk mye skjer på Fosen, og Trondheimsregionen vokser med 4000 innbyggere i året. Industrien vår er avhengig av kompetansemiljøene i Trondheim, men jeg tror ikke orienteringsretning betyr mye. Næringslivet er vant til å krysse grenser. Vi forholder oss i dag til to helseforetak. Skjer det noe på regionnivået er det svært trolig at disse slås sammen. I dag er det også fritt sykehusvalg, men dette gjelder ikke øyeblikkelig hjelp. I framtida vil vi få en enda sterkere funksjonsfordeling mellom sykehusene. Nord-Trøndelag fylkeskommune er eneeier av NTE. Her ligger det svært store verdier, og det må avklares hvordan dette skal organiseres om grensene for fylkeskommunene endres. Alt tyder da på at selskapet da må overføres til kommunene. Stridsspørsmålet er da hvordan selskapet skal fordeles, og det førte også til havari da prosessen ble satt i gang i forbindelse med forvaltningsreformen. -15-

16 Involvering av innbyggerne: Det understrekes at alle kommuner skal gjennomføre lokale prosesser som involverer innbyggerne. Regjeringa arbeider med spørreundersøkelsesmateriell som kan brukes i den enkelte kommune. Dette er ikke noen folkeavstemning, men kan gi mulighet til bred orientering til alle og nyttig tilbakemelding til oss som folkevalgte. Ellers blir vi aldri gode nok på involvering, men jeg oppfatter at svært mange er opptatt av temaet og allerede sitter med mye kunnskap. Sist var jeg i Eldrerådet og fikk reflekterte synspunkt. Folkevalgtes rolle er viktig, og jeg tror det ordføreren har sagt har bidratt til å øke interessen. Ser Arbeiderpartiet mener dette er en krangel. Jeg så ikke slik på det da Torkil Berg utfordret meg til en debatt i NRK. Denne saken er for viktig til å bruke energi på å begrense ordføreren. Jeg vil fortsatt mene noe i en så viktig sak, og så skal jeg gjerne skifte mening om jeg blir overbevist om noe annet. Vi vil også ha folkemøter i løpet av høsten. Kommunestruktur blir også et tema i kommuneplanprosessen. Dette står ikke i motsetning til at jeg skal bidra til å skaffe fram best mulig beslutningsgrunnlag. Demokratiutfordringen: Færre kommuner vil gi færre folkevalgte. Avstand til beslutningen vil være utfordrende. På den andre siden er det også utfordrende å være folkevalgt uten handlingsrom. Svar på spørsmål i interpellasjonen: 1. Kan ordføreren legge opp, og redegjøre for en konkret saksgang i Leksvik kommune sitt arbeid med kommunereformen? Har redegjort for saka så langt. Lister opp tema, og håper på innspill fra flere. Kaller inn gruppelederne for partier som ikke er med i formannskapet til første formannskapsmøte etter ferien. Hva kan vi utrede selv og hvor trenger vi ekstern hjelp? Regjeringa legger opp til at det skal være mulig å framskaffe faktagrunnlag i egen regi uten omfattende bruk av eksterne konsulenter. Så må nok en del av veien bli til mens vi går, men vi vil lage forslag til en foreløpig tempoplan. Dette vil bli tatt opp i det første kommunestyremøtet etter ferien. 2. På hvilken måte skal innbyggerne være trygge på at alle samarbeidsalternativene kommunen har, skal bli grundig vurdert. Jeg tror at det allerede ligger mye kunnskap hos innbyggerne våre. De politiske partiene har et stort ansvar, og vi vil aktivt bruke de info-mulighetene vi rår over. Vi vil utrede alternativer, men kommer lengst med kommuner som uttrykker at Leksvik er hovedsporet. Et forhold krever minst to parter. Så vet jeg utmerket godt hva som er heimgården, og har slett ikke lagt inn bestilling på musikk til noe bryllup. Leksvik Einar Strøm -16-

17 Saksnr Sakstittel Lukket PS 14/14 Referatsaker PS 15/14 Møteplan for Leksvik Formannskap og Kommunestyre, 2. halvår 2014 PS 16/14 Delegering av myndighet til "tilsyn med barn i fosterhjem" PS 17/14 Delfinansiering av hurtigbåttilbud Trondheim - Vanvikan PS 18/14 Brannteknisk oppgradering Leksvik Helsetun PS 19/14 Renovering av avløpsledning Testmann Minne Skole PS 20/14 Årsmelding og regnskap PS 21/14 Kjøp av el-biler PS 22/14 Utkjøp fra leieavtale. PS 23/14 Budsjettrevisjon juni 2014 og tertialregnskap 1.tertial PS 24/14 SFO i skolens ferier- endring av satser PS 25/14 Lukking av avvik ved «Stiftelsen Sjølyst Bosenter» PS 26/14 Søknad om fritak fra politiske verv - Janniken Lund PS 27/14 Suppleringsvalg verd. søknad om fritak fra politiske verv- Mette Kolaas Johnsen PS 28/14 Suppleringsvalg av nytt varamedlem til formannskapet -17-

18 PS 14/14 Referatsaker Rådmannens innstilling: Skriv og referater tas til orientering. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Skriv og referater tas til orientering. PS 15/14 Møteplan for Leksvik Formannskap og Kommunestyre, 2. halvår 2014 Rådmannens innstilling: Møteplan 2. halvår 2014 godkjennes. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Forslag: Første Formannskapsmøte, , utgår fra møteplanen. Møteplan 2. halvår 2014 med endringer ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Møteplan 2. halvår 2014: Dato Dag Møtetid Møtetype Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Forslag fra Anne Berit S. Sæther (AP): Formannskapsmøte som ble tatt ut av møteplanen i siste Formannskapsmøte blir på nytt innsatt i møteplanen. -18-

19 Innstilling med Sæthers forslag ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Møteplan for 2. halvår 2014: Dato Dag Møtetid Møtetype Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 13:00 Formannskapsmøte Torsdag 09:00 Komiteer/AMA Torsdag 12:00 Kommunestyremøte PS 16/14 Delegering av myndighet til "tilsyn med barn i fosterhjem" Rådmannens innstilling: 1. Fosen barnevernstjeneste delegeres oppgaven «å føre tilsyn med barn i fosterhjem» på vegne av Leksvik kommune. 2. Fosen barnevernstjeneste gis det faglige ansvaret for gjennomføringen av tilsyn og for rapportering til kommunen. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Fosen barnevernstjeneste delegeres oppgaven «å føre tilsyn med barn i fosterhjem» på vegne av Leksvik kommune. 2. Fosen barnevernstjeneste gis det faglige ansvaret for gjennomføringen av tilsyn og for rapportering til kommunen. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: 1. Fosen barnevernstjeneste delegeres oppgaven «å føre tilsyn med barn i fosterhjem» på vegne av Leksvik kommune. 2. Fosen barnevernstjeneste gis det faglige ansvaret for gjennomføringen av tilsyn og for rapportering til kommunen. -19-

20 PS 17/14 Delfinansiering av hurtigbåttilbud Trondheim - Vanvikan Rådmannens innstilling: Leksvik kommune bevilger inntil kr kroneretthundretusen til Sør Trøndelag fylkeskommune v/ AtB for å opprettholde dagens drift i hurtigbåtsambandet Trondheim Vanvikan. Beløpet utbetales etter skriftlig påkrav fra Sør Trøndelag fylkeskommune v / AtB. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Saken ble trukket fra sakskartet i møtet. Endelig vedtak: Saken ble trukket fra sakskartet i møtet. PS 18/14 Brannteknisk oppgradering Leksvik Helsetun Rådmannens innstilling: Det bevilges kr ,- til bygningsmessige tiltak for brannsikring på Helsetunet Leksvik. Det forutsettes at det samtidig søkes om dispensasjon fra kravet om å installere sprinkler. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Skriftlig forslag fra Torkil Berg (AP) til endring i vedtak: Ny setning etter første setning i Rådmannens innstilling: «Det gis dispensasjon fra kravet om å installere sprinkler». Innstilling med nytt forslag fra Torkil Berg ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Det bevilges kr ,- til bygningsmessige tiltak for brannsikring på Helsetunet Leksvik. Det gis dispensasjon fra kravet om å installere sprinkler. PS 19/14 Renovering av avløpsledning Testmann Minne Skole Rådmannens innstilling: Det bevilges kr inkl mva til innvestering i oppgradering av avløp ved Testmann Minne Skole. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: -20-

21 Det bevilges kr inkl. mva til innvestering i oppgradering av avløp ved Testmann Minne Skole. PS 20/14 Årsmelding og regnskap Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar Årsmelding og regnskap som fremlagt. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Kommunestyret vedtar Årsmelding og regnskap som fremlagt. PS 21/14 Kjøp av el-biler Rådmannens innstilling: Leksvik kommune kjøper 2 stk Volkswagen e-up som tilbudt fra Møller Verdal AS for ca kr ,- ingen mva. Kjøpet lånefinansieres. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Leksvik kommune kjøper 2 stk Volkswagen e-up som tilbudt fra Møller Verdal AS for ca kr ,-, ingen mva. Kjøpet lånefinansieres. PS 22/14 Utkjøp fra leieavtale. Rådmannens innstilling: Leksvik Kommune kjøper 1 stk Valtra T151A som tilbudt fra firma Lantmannen Maskin AS for kr ,- + mva. Investeringen lånefinansieres. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Leksvik Kommune kjøper 1 stk Valtra T151A som tilbudt fra firma Lantmannen Maskin AS for kr ,- + mva. Investeringen lånefinansieres. -21-

22 PS 23/14 Budsjettrevisjon juni 2014 og tertialregnskap 1.tertial Rådmannens innstilling: Rådmannens innstilling til Revidert budsjett for 2014 vedtas. Rådmannens innstilling til endret økonomiplan vedtas. Leksvik kommune vedtar å innføre allmenn eiendomsskatt med virkning fra Rådmannen bes starte arbeidet med innføring inneværende år. Rådmannen bes iverksette innsparingstiltak gjennom lønnsreduksjoner og effektivisering av tjenestene innen områdene renhold, vaktmestertjeneste, helse og omsorg og oppvekst med inntil 10 årsverk, som skal gis budsjettmessig effekt fra 1. januar Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: 7 skriftlige forslag ble lagt frem: Forslag fra Anne Berit S. Sæther (AP) Det er usikkerhet omkring konsekvensene av foreslått nedbemanning på Vanvikan skole. Denne nedbemanningen legges på is, og krav til innsparing reduseres tilsvarende inntil dette er grundig utredet. Forslaget falt mot 8 stemmer. Forslag av Anne Berit S. Sæther (AP) Ber om at innføring av allmenn eiendomsskatt kommer som egen sak til kommunestyret i sept Forslaget falt mot 8 stemmer. Forslag av Anne Berit S. Sæther (AP) Rådmannens innstilling til revidert budsjett og endret økonomiplan godkjennes ikke. Det synes vanskelig å gi en generell aksept for nedbemanningen uten konkret retning og forventa økonomisk effekt. Det er også usikkerhet omkring effekt på tjenesteytingen. Det forutsettes at nedbemanning foregår i nær dialog med enhetene og på en slik måte at Leksvik kommunes renommé ikke reduseres. Forslaget falt mot 10 stemmer. Forslag fra Hauk Paulsen (FrP) Eiendomsskatt fjernes fra revidert budsjett. Forslaget falt mot 4 stemmer. -22-

23 Forslag fra Hauk Paulsen (FrP) Rådmannen i samråd med rektor gjennomfører innsparing så langt det er mulig i bunnlinjen i stedet for oppsigelser ved Vanvikan skole. Forslaget falt mot 4 stemmer. Forslag fra Hauk Paulsen (FrP) Rådmannen iverksetter tiltak for konkurranseutsetting av vaktmestertjenestene. Forslaget falt mot 6 stemmer. Forslag fra SP, H, SV og KrF ved Camilla S. Finsmyr (SP) 1. Rådmannens innstilling til revidert budsjett for 2014 vedtas. Innsparingstiltakene ved Vanvikan skole skal ikke føre til sammenslåing av klassetrinn. 2. Lik rådmannens innstilling. 3. Kommunestyret ønsker ikke å vedta å innføre allmenn eiendomsskatt med virkning fra Tillegg: Ingen tiltak iverksettes uten orientering til formannskap og AMA. Forslaget ble vedtatt mot 7 stemmer. Endelig vedtak: 1. Rådmannens innstilling til revidert budsjett for 2014 vedtas. Innsparingstiltakene ved Vanvikan skole skal ikke føre til sammenslåing av klassetrinn. 2. Rådmannens innstilling til endret økonomiplan vedtas. 3. Kommunestyret ønsker ikke å vedta å innføre allmenn eiendomsskatt med virkning fra Rådmannen bes iverksette innsparingstiltak gjennom lønnsreduksjoner og effektivisering av tjenestene innen områdene renhold, vaktmestertjeneste, helse og omsorg og oppvekst med inntil 10 årsverk, som skal gis budsjettmessig effekt fra 1. januar Ingen tiltak iverksettes uten orientering til formannskap og AMA. PS 24/14 SFO i skolens ferier- endring av satser Rådmannens innstilling: Ny ordning: Foreldrebetaling for skolefritidsordningen 2014: A: kr ,- pr. måned fra 0 8 t/u B: kr ,- pr. måned fra 9 14 t/u C: kr ,- pr. måned fra 15 t/u eller mer* Dagspris for bruk av enkeltdager i skolenes ferier for 2014 settes til kr. 290,-. * For pris på punkt C gjelder også 4 uker i skolens sommerferie. Egen påmelding kreves for dette. -23-

24 Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Ny ordning: Foreldrebetaling for skolefritidsordningen 2014: A: kr ,- pr. måned fra 0 8 t/u B: kr ,- pr. måned fra 9 14 t/u C: kr ,- pr. måned fra 15 t/u eller mer* Dagspris for bruk av enkeltdager i skolenes ferier for 2014 settes til kr. 290,-. * For pris på punkt C gjelder også 4 uker i skolens sommerferie. Egen påmelding kreves for dette. PS 25/14 Lukking av avvik ved «Stiftelsen Sjølyst Bosenter» Rådmannens innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge midler til lukking av pålegg ved bassenget ved Stiftelsen Sjølyst Bosenter. Prosjektets totalramme er kr ,- inklusive mva. her bidrar Lynggruppen med kr ,-. Kommunen finansierer sitt bidrag på kr ,- inklusive MVA. med ekstra låneopptak. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Det ble satt opp et ekstraordinært Formannskapsmøtet under kommunestyremøtet for å behandle denne saken. Saksfremlegg og protokoll fra dette møtet ble derfor produsert i ettertid, og er ikke med i saksfremlegget for dette kommunestyremøtet. Kopi av dette Formannskapets saksfremlegg og protokoll er som følger: Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Forslag fra Jahn K. Winge (H) om endring av innstilling: Kommunestyret vedtar å bevilge midler til lukking av pålegg ved bassenget ved Stiftelsen Sjølyst Bosenter. Prosjektets totalramme er kr ,- inklusive mva. her bidrar Lynggruppen med ,- Kommunen bevilger opptil ,- inklusiv mva. med ekstra låneopptak. Winges forslag til endring av innstillingen ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyret vedtar å bevilge midler til lukking av pålegg ved bassenget ved Stiftelsen Sjølyst Bosenter. Prosjektets totalramme er kr ,- inklusive mva. her bidrar Lynggruppen med ,-. Kommunen bevilger opptil ,- inklusiv mva. med ekstra låneopptak. Behandling i Kommunestyremøtet: -24-

25 Formannskapets vedtak fra ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Kommunestyret vedtar å bevilge midler til lukking av pålegg ved bassenget ved Stiftelsen Sjølyst Bosenter. Prosjektets totalramme er kr ,- inklusive mva. her bidrar Lynggruppen med ,-. Kommunen bevilger opptil ,- inklusiv mva. med ekstra låneopptak. PS 26/14 Søknad om fritak fra politiske verv - Janniken Lund Valgnemdas innstilling: Kommunestyremedlem Janniken Lund, Arbeiderpartiet, innvilges fritak fra sine politiske verv i Leksvik kommune ut valgperioden Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Kommunestyremedlem Janniken Lund, Arbeiderpartiet, innvilges fritak fra sine politiske verv i Leksvik kommune ut valgperioden PS 27/14 Suppleringsvalg verd. søknad om fritak fra politiske verv- Mette Kolaas Johnsen Valgnemndas innstilling: 1. Kommunestyremedlem Mette Kolaas Johnsen, Arbeiderpartiet, innvilges fritak fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem av komité for helse og omsorg og varamedlem i driftsstyret for Vanvikan Samfunnshus, ut valgperioden Arbeiderpartiets 1. varamedlem Lillian Hårberg, velges til nytt fast medlem av kommunestyret og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ut valgperioden. 3. Arbeiderpartiets 4. varamedlem Halvar Sæther, velges til nytt medlem av komité for helse og omsorg og varamedlem i driftsstyret for Vanvikan Samfunnshus, ut valgperioden. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Kommunestyremedlem Mette Kolaas Johnsen, Arbeiderpartiet, innvilges fritak fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem av komité for helse og omsorg og varamedlem i driftsstyret for Vanvikan Samfunnshus, ut valgperioden Arbeiderpartiets 1. varamedlem Lillian Hårberg, velges til nytt fast medlem av kommunestyret og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet, ut valgperioden. 3. Arbeiderpartiets 4. varamedlem Halvar Sæther, velges til nytt medlem av komité for helse og omsorg og varamedlem i driftsstyret for Vanvikan Samfunnshus, ut -25-

26 valgperioden. PS 28/14 Suppleringsvalg av nytt varamedlem til formannskapet Valgnemndas innstilling: Fremskrittspartiets medlem Åsmund Lerstad, velges til ny 3. varamedlem til formannskapet fra felleslisten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. Saksprotokoll i Leksvik kommunestyre Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Fremskrittspartiets medlem Åsmund Lerstad, velges til ny 3. varamedlem til formannskapet fra felleslisten mellom Arbeiderpartiet og Fremskrittspartiet. -26-

27 Møteprotokoll Utvalg: LE-Komite for næring og miljø Leksvik Møtested: TLM, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Morten Stefan Berg MEDL LE-SP Ragnhild Haugen MEDL LE-SP Steinar Saghaug LEDER LE-H Knut Ola Vang MEDL LE-AP Anne Berit Skjerve Sæther Arvid P. Steen MEDL MEDL LE-AP LE-H Faste medlemmer som ikke møtte: Lillian Hårberg MEDL LE-AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Fra administrasjonen møtte: Navn Odd-Robert Solvåg Stilling Fungerende leder på TLM Saksnr Sakstittel Lukket PS 5/14 Kultur flyttes fra «Komité for næring og miljø» til «Komité for oppvekst» PS 6/14 Vanvikan samfunnshus - statutter -27-

28 PS 5/14 Kultur flyttes fra «Komité for næring og miljø» til «Komité for oppvekst» Rådmannens innstilling: Kultur saker flyttes til komité for oppvekst. Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Forslag fra Anne Berit S. Sæther (AP): Leksvik kommune ser kultur som en viktig sektor i næringsutviklingsperspektiv og i bolyst/bosetning perspektiv. Kultur som saksområde hører derfor naturlig inn under Komité for næring og miljø. Enstemmig vedtatt at kultur saker ikke flyttes til Komité for oppvekst. Endelig vedtak: Kultur saker flyttes ikke til Komité for oppvekst. PS 6/14 Vanvikan samfunnshus - statutter Rådmannens innstilling: Nye vedtektene for Vanvikan samfunnshus vedtas. Saksprotokoll i LE-Komite for næring og miljø Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Nye vedtektene for Vanvikan samfunnshus vedtas. -28-

29 Møteprotokoll Utvalg: Leksvik formannskap Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Hauk Paulsen MEDL LE-FRP Torkil Berg MEDL LE-AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Viggo Lian Hauk Paulsen LE-AP Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Kjersti Lerstad Odd-Robert Solvåg Karsten Bergersen Stilling Rådmann Utvalgssekretær Fung. leder TLM Økonomileder Observatør: Jon Normann Tviberg LE-KRF -29-

30 Merknader: Orienteringer fra Ordfører: - Kommunestruktur - Salg av Amborneset - Invitasjon fra Anna Marie Ree Moan om å besøke Landhandelen (kl. 12) Orienteringer fra Rådmann: - Renseanlegg og Vaskeritjenester v/odd-robert Solvåg - Finansieringsbehov på prosjekter. Asfaltering Havna Vanvikan, Helsetunet heis, Vanvikan gravlund. - Referat fra enhetsledermøte - Kort om sykefravær og oppsigelser - Medarbeiderundersøkelse - Lønnsoppgjøret - Vanvikan skole - Stillinger utlyst - Økonomi Tas opp i neste formannskapsmøte: - Politiet informerer om narkotikamiljøet i Leksvik -30-

31 Saksnr. Sakstittel Lukket Referatsaker RS 9/14 Skjenkebevillingskontroller Hannes Gatekjøkken, Landgangen og Leksvik Cafe & Restaurant RS 10/14 Skjenkebevillingskontroll , Leksvik Restaurant & Cafe og Hannes Gatekjøkken RS 11/14 Salgskontroller Politiske saker PS 37/14 Klage på tildeling av elg-bjørgan elgvald PS 38/14 Søknad om motorferdsel i utmark PS 39/14 Vurdering salg av Vinnahaugen boligfelt PS 40/14 Brannsikring på bygg etter tilstandsrapport. 1. prioritet tiltak PS 41/14 Kjøp av tjeneste - Evaluering av samarbeidet mellom LIV og Leksvik kommune -31-

32 Referatsaker RS 9/14 Skjenkebevillingskontroller Hannes Gatekjøkken, Landgangen og Leksvik Cafe & Restaurant RS 10/14 Skjenkebevillingskontroll , Leksvik Restaurant & Cafe og Hannes Gatekjøkken RS 11/14 Salgskontroller Politiske saker PS 37/14 Klage på tildeling av elg-bjørgan elgvald Rådmannens innstilling: Leksvik kommune kan ikke se at det er kommet inn nye momenter i klagen som skulle tilsi Bjørgan elgvald bør tildeles flere dyr enn det som allerede er tildelt, og vedtak om tildeling på 1 voksen okse opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Leksvik kommune kan ikke se at det er kommet inn nye momenter i klagen som skulle tilsi Bjørgan elgvald bør tildeles flere dyr enn det som allerede er tildelt, og vedtak om tildeling på 1 voksen okse opprettholdes. Saken oversendes Fylkesmannen i Nord-Trøndelag for endelig avgjørelse. PS 38/14 Søknad om motorferdsel i utmark Rådmannens innstilling: Leksvik kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Tone Nytrø om dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for transport av materialer til hytte ved Inner-Langen. Transporten skal foregå etter sommervegen fra Tømmerbakken til parkeringsplass og videre til hytta. 2. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. 3. Tillatelsen gjelder til 15. april Vedtaket er fattet i medhold av 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden er også vurdert etter Naturmangfoldloven. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. -32-

33 Endelig vedtak: Leksvik kommune, formannskapet, innvilger søknad fra Tone Nytrø om dispensasjon fra forbud mot motorferdsel i utmark på følgende vilkår: 1. Dispensasjonen gjelder for transport av materialer til hytte ved Inner-Langen. Transporten skal foregå etter sommervegen fra Tømmerbakken til parkeringsplass og videre til hytta. 2. Kjøringen skal foregå aktsomt overfor naturen, planter og dyr og mennesker. 3. Tillatelsen gjelder til 15. april Vedtaket er fattet i medhold av 6 i Nasjonal forskrift for bruk av motorkjøretøyer i utmark og på islagte vassdrag av 15. mai Søknaden er også vurdert etter Naturmangfoldloven. PS 39/14 Vurdering salg av Vinnahaugen boligfelt Rådmannens innstilling: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. PS 40/14 Brannsikring på bygg etter tilstandsrapport. 1. prioritet tiltak Rådmannens innstilling: Det bevilges kr inkl mva til prioritet 1 tiltakene til alle bygg unntatt Amborneset. Saksprotokoll i Leksvik formannskap

34 Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Det bevilges kr inkl mva til prioritet 1 tiltakene til alle bygg unntatt Amborneset. Finansieres gjennom låneopptak. PS 41/14 Kjøp av tjeneste - Evaluering av samarbeidet mellom LIV og Leksvik kommune Rådmannens innstilling: Det bevilges inntil kr for å kjøpe tjenesten evaluering av samarbeid mellom Leksvik kommune og LIV. Bevilgningen dekkes av næringsfondet. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Skriftlig forslag fra Anne Berit Skjerve Sæther (AP): Arbeidet med evaluering av samarbeidet med Leksvik kommune og LIV oversendes Næringskomiteen for evaluering. Anne Berit Skjerve Sæthers forslag ble enstemmig vedtatt. Endelig vedtak: Arbeidet med evaluering av samarbeidet med Leksvik kommune og LIV oversendes Næringskomiteen for evaluering. -34-

35 Møteprotokoll Utvalg: Planutvalget Leksvik Møtested: Kommunestyresalen, Leksvik kommunehus Dato: Tid: 09:00 Faste medlemmer som møtte: Navn Funksjon Representerer Einar Strøm Ordfører LE-SP Jahn Kåre Winge Varaordfører LE-H Linda Renate Lutdal Medlem LE-H Line Marie Rosvold Abel Medlem LE-V Anne Berit Skjerve Sæther Medlem LE-AP Faste medlemmer som ikke møtte: Navn Funksjon Representerer Hauk Paulsen MEDL LE-FRP Torkil Berg MEDL LE-AP Varamedlemmer som møtte: Navn Møtte for Representerer Viggo Lian Hauk Paulsen LE-AP Fra administrasjonen møtte: Navn Kai Terje Dretvik Kjersti Lerstad Odd-Robert Solvåg Karsten Bergersen Stilling Rådmann Utvalgssekretær Fungerende leder TLM Økonomileder -35-

36 Merknader: I PS 37/14 ble det gjort enkelte endringer i tekst (markert i gult) i første vedlegg; «Justert planprogram for kommuneplanens samfunnsdel, Leksvik », s , pkt. 5 «Organisering av arbeidet, medvirkning og fremdrift»: Oversikt arbeidsgruppene Samfunnsområde Deltagere i arbeidsgruppa Medvirkning Befolkningsfakta og vekst Økonomisjef, personalsjef, folkehelsekoordinator og rådgiver ved NAV Rådmannens ledergruppe Formannskapet og gruppeledere Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon Stedsutvikling med botilbud Natur, miljø, kultur og fritid Oppvekst- og helsesjef samt personalsjef Kommunestyrepolitiker og rådmann Kommunestyrepolitiker, teknisk sjef, landbruksrådgiver og representant fra LIV Rådmann, helse- og oppvekstsjef, fagleder plan, slt-koordinator og landskapsarkitekt Teknisk sjef, slt-koordinator og leder ved Frivillighetssentralen Rådmannens ledergruppe Formannskapet Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsrådet Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsrådet Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsrådet Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsrådet Åpent møte i Leksvik sentrum Gårdbrukere og interessegrupper inviteres særskilt til dialogkafe i Leksvik sentrum og i Vanvikan. Dette fordi møtene vil dreie seg om refleksjon innen flere tema: Regional tilhørighet, næringsutvikling, samferdsel, stedsutvikling og botilbud. Protokollen ble referert og godkjent i møtet,

37 Saksnr Sakstittel Lukket PS 34/ Steinsvåg Kari /30/5 - Riving av låve/saghus. PS 35/ /36/21 - Aunet Ingrid Hovdal - Nerlia -Søknad om riving av fjøs-delen på eiendommen. PS 36/14 Hartvig Solheim- 1718/123/1. Søknad om deling av eiendom PS 37/14 Planprogram forrevisjon av kommuneplanens samfunnsdel PS 38/ /114/340 - Folde Eirin - Bolig med 2 utleieleiligheter og garasje/carport i Bjørglia

38 PS 34/ Steinsvåg Kari /30/5 - Riving av låve/saghus. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Pbl 20-1 gis det tillatelse til riving av eksisterende låve/saghus som omsøkt. 2. Før arbeidet igangsettes må det innsendes avfallsplan som viser hvordan byggematerialer planlegges gjenbrukt/deponert. 3. Bygningen må dokumenteres med tekst og bilder før rivingen igangsettes. Kopi av dokumentasjonen sendes Leksvik kommune. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i Pbl 20-1 gis det tillatelse til riving av eksisterende låve/saghus som omsøkt. 2. Før arbeidet igangsettes må det innsendes avfallsplan som viser hvordan byggematerialer planlegges gjenbrukt/deponert. 3. Bygningen må dokumenteres med tekst og bilder før rivingen igangsettes. Kopi av dokumentasjonen sendes Leksvik kommune PS 35/ /36/21 - Aunet Ingrid Hovdal - Nerlia -Søknad om riving av fjøs-delen på eiendommen. Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til riving av fjøsdelen på Nerlia gnr 36 bnr 21 under følgende forutsetning: 1. Alt rivingsavfall som ikke skal gjenbrukes skal sorteres og leveres på godkjent avfallsmottak. 2. Restaurering av låna fra 1750 må utføres i samråd med kulturavdelingen hos Fylkeskommunen. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 20-1 gis det tillatelse til riving av fjøsdelen på Nerlia gnr 36 bnr 21 under følgende forutsetning: 1. Alt rivingsavfall som ikke skal gjenbrukes skal sorteres og leveres på godkjent avfallsmottak. -38-

39 2. Restaurering av låna fra 1750 må utføres i samråd med kulturavdelingen hos Fylkeskommunen. PS 36/14 Hartvig Solheim- 1718/123/1. Søknad om deling av eiendom Rådmannens innstilling: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gir Leksvik kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av boligtomt på eiendommen gbnr. 123/1. Med hjemmel i jordlovens 9 omdisponeres om lag 1,5 dekar beite til boligformål på eiendommen gbnr. 123/1, og om lag 0,2 dekar jord til vegformål av eiendommen gbnr. 124/1. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en parsell på om lag 1,5 dekar, til boligformål av eiendommen gbnr. 123/1, og 0,2 dekar av gbnr. 124/1, til vegformål, som omsøkt. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i plan- og bygningslovens 19-2, gir Leksvik kommune dispensasjon fra kommuneplanens arealdel, i forbindelse med fradeling av boligtomt på eiendommen gbnr. 123/1. Med hjemmel i jordlovens 9 omdisponeres om lag 1,5 dekar beite til boligformål på eiendommen gbnr. 123/1, og om lag 0,2 dekar jord til vegformål av eiendommen gbnr. 124/1. Med hjemmel i jordlovens 12, og plan- og bygningslovens 26-1 fradeles en parsell på om lag 1,5 dekar, til boligformål av eiendommen gbnr. 123/1, og 0,2 dekar av gbnr. 124/1, til vegformål, som omsøkt. PS 37/14 Planprogram forrevisjon av kommuneplanens samfunnsdel Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: -39-

40 Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. PS 38/ /114/340 - Folde Eirin - Bolig med 2 utleieleiligheter og garasje/carport i Bjørglia 10. Rådmannens innstilling: 1. Med hjemmel i Pbl 19-2 dispenseres det fra bestemmelsenes pkt 10 i gjeldende reguleringsplan for Bjørglia ved at det gis tillatelse til en utnyttingsgrad TU= 48% 2. Med hjemmel i Pbl 19-2 dispenseres det fra bestemmelsenes pkt 7 i gjeldende reguleringsplan for Bjørglia ved at det gis tillatelse til oppføring av bolig med carport/garasje med flatt tak. 3. Estnor Ou gis lokal godkjenning for ansvarsrett i saken. 4. Følgende er gitt ansvarsrett i saken: Funksjon Foretak Org nr. Tiltak Beskrivelse skl SØK Estnor Ou Hele tiltaket PRO Estnor Ou Konstruksjonssikkerhet/bygningsfysikk/ Konstruktive tegninger og styrkeberegninger fra ingeniør. UTF Estnor Ou Reisverk og innredning. PRO, UTF Tung Rør AS Innvendig sanitæranlegg. UTF Anleggsarbeid AS Grunnarbeid og landskapsforming Plasstøpte betongkonstruksj. Uavhengig kontroll 1 Våtrom og tetthet. Prosjektering våtrom UTF Utvendige grunnledninger Tillatelsen gjelder dette tiltaket. Før byggestart må det innsendes søknad om ansvarsrett for uavhengig kontroll av tetthet i bygget, våtromsarbeider og prosjektering av våtrom. Før byggestart må det innsendes søknad om ansvarsrett for prosjektering av betongkonstruksjoner og prosjektering/utførelse av utvendige ledningsanlegg. Tiltakshaver har selv ansvaret for at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system og kontrollplaner for viktige og kritiske områder. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse -40-

41 Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. Plan- og bygningslovens Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes på bakgrunn av sluttkontroll utført av kontrollansvarlige samt framlagte kontrollerklæringer. Det beregnes ikke gebyr for utstedelse av ferdigattest. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at igangsettingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. plan- og bygningslovens Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Bruksendring. Bygningen eller del av denne må ikke tas i bruk til annet formål enn denne tillatelsen forutsetter, jfr Plan- og Bygningslovens 20-1 pkt d. Gebyrer Faktura for saksbehandlingsgebyr og tilknytningsgebyr vil bli utsendt separat. Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jf forvaltningslovens 28 Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, klagen sendes kommunen for behandling. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningslovens inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: 1. Med hjemmel i Pbl 19-2 dispenseres det fra bestemmelsenes pkt 10 i gjeldende reguleringsplan for Bjørglia ved at det gis tillatelse til en utnyttingsgrad TU= 48% 2. Med hjemmel i Pbl 19-2 dispenseres det fra bestemmelsenes pkt 7 i gjeldende reguleringsplan for Bjørglia ved at det gis tillatelse til oppføring av bolig med carport/garasje med flatt tak. 3. Estnor Ou gis lokal godkjenning for ansvarsrett i saken. 4. Følgende er gitt ansvarsrett i saken: Funksjon Foretak Org nr. Tiltak Beskrivelse skl SØK Estnor Ou Hele tiltaket -41-

42 PRO Estnor Ou Konstruksjonssikkerhet/bygningsfysikk/ Konstruktive tegninger og styrkeberegninger fra ingeniør. UTF Estnor Ou Reisverk og innredning. PRO, UTF Tung Rør AS Innvendig sanitæranlegg. UTF Anleggsarbeid AS Grunnarbeid og landskapsforming Plasstøpte betongkonstruksj. Uavhengig kontroll 1 Våtrom og tetthet. Prosjektering våtrom UTF Utvendige grunnledninger Tillatelsen gjelder dette tiltaket. Før byggestart må det innsendes søknad om ansvarsrett for uavhengig kontroll av tetthet i bygget, våtromsarbeider og prosjektering av våtrom. Før byggestart må det innsendes søknad om ansvarsrett for prosjektering av betongkonstruksjoner og prosjektering/utførelse av utvendige ledningsanlegg. Tiltakshaver har selv ansvaret for at arbeidene blir gjennomført i samsvar med bestemmelsene gitt i eller i medhold av plan- og bygningsloven. Kontroll Det forutsettes at kontroll foretas i samsvar med foretakets eget system og kontrollplaner for viktige og kritiske områder. Kontrolldokumentasjon skal oppbevares i foretaket og fremstilles på en måte som gjør den lett tilgjengelig ved kommunens tilsyn. Ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse Tiltaket må ikke tas i bruk før det foreligger ferdigattest/ midlertidig brukstillatelse, jfr. Plan- og bygningslovens Midlertidig brukstillatelse/ferdigattest utstedes på bakgrunn av sluttkontroll utført av kontrollansvarlige samt framlagte kontrollerklæringer. Det beregnes ikke gebyr for utstedelse av ferdigattest. Bortfall av tillatelse Er tiltaket ikke satt i gang senest 3 år etter at igangsettingstillatelse er gitt, faller tillatelsen bort, jfr. plan- og bygningslovens Det samme gjelder hvis tiltaket innstilles i lengre tid enn 2 år. Bruksendring. Bygningen eller del av denne må ikke tas i bruk til annet formål enn denne tillatelsen forutsetter, jfr Plan- og Bygningslovens 20-1 pkt d. Gebyrer Faktura for saksbehandlingsgebyr og tilknytningsgebyr vil bli utsendt separat. Klageadgang Kommunen har fattet vedtak som gjengitt ovenfor, jf forvaltningslovens 28 Vedtaket kan påklages til fylkesmannen, klagen sendes kommunen for behandling. Klagefristen er 3 uker regnet fra den dag da brevet kom fram til den påførte adresse. Det er tilstrekkelig at klagen er postlagt innen fristens utløp. -42-

43 Klagen skal sendes skriftlig til den som har truffet vedtaket. Den skal være undertegnet, angi vedtaket det klages over, den eller de endringer som ønskes, og de grunner du vil anføre for klagen. Dersom du klager så sent at det kan være uklart for kommunen om du har klaget i rett tid, bes du også oppgi når denne meldingen kom fram. Forvaltningslovens inneholder bl.a. bestemmelser om adgangen til å forlenge klagefristen og om adgangen til å påklage vedtaket i de tilfeller klagefristen er oversittet. -43-

44 FOSEN REGIONRÅD MØTEBOK Møtested Styre, råd, utvalg Møtedato Fra kl. Til kl. Roanstua, Roan kommune RÅDSMØTE FOSEN REGIONRÅD Disse møtte: Arnfinn Astad og Ogne Undertun Hallgeir Grøntvedt og Therese Eidsaune Ove Vollan og Per Kristian Skjærvik Vibeke Stjern og Håkan Berdahl Einar Strøm Jan Helge Grydeland og Bente Sandmo Jørn Nordmeland Bjugn Ørland Rissa Åfjord Leksvik Roan Osen Forfall: Oddbjørn Ovesen og Ann Jorid Gåsmo, Osen, Anne Torill Rødsjø, Bjugn, Anne Berit Skjerve Sæther, Leksvik, Bjørnar Dahlberg, Ørland Ellers møtte: Tor Langvold, Bjugn kommune, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan kommune, Snorre Glørstad, Ørland kommune, Per Johansen, Åfjord kommune, Alf-Petter Tenfjord, Fylkesmannen i Sør-Trøndelag, Leif Harald Hansen, Kysten er Klar, Dag Ystad, Nord-Trøndelag fylkeskommune, Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. BEHANDLEDE SAKER Sak nr./år: 01/14 03/14 UNDERSKRIFTER: Hallgeir Grøntvedt Vibeke Stjern Vi bekrefter med våre underskrifter at møtebokens blader, som vi har signert, er ført i samsvar med det som ble vedtatt på møtet. UTSKRIFTER: Hovedutskriften er sendt til: Rådet med vararepresentanter, styret med vararepresentanter, rådmennene, STFK, NTFK, KSST, KSNT og presse

45 ÅRSMØTE I FOSEN REGIONRÅD PROTOKOLL Orienteringer: Konstituering av møtet: Innkalling og saksliste, utsendt , ble godkjent. Navneopprop: Oppmøte ifølge liste. Det var til sammen 12 stemmeberettigede som møtte. Valg av møteleder: Ove Vollan Valg av møtesekretær: Vidar Daltveit Valg av 2 protokollunderskrivere: Hallgeir Grøntvedt og Vibeke Stjern ble enstemmig valgt. Fullmakter: Ingen Ekstra sak: Ingen Innledningsvis i møtet ble det besluttet å behandle styresaker som gjelder årsmøtet og årsmøtesaker i en omgang. Behandlede saker: SAK 01/14 ÅRSMELDING FOSEN REGIONRÅD 2013 Sekretariatets forslag til vedtak: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Arbeidsutvalgets behandling: Noen mindre ortografiske korrigeringer er foretatt. Ny versjon utsendes til styrets/rådets behandling. Arbeidsutvalgets forslag til vedtak: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for

46 Styrets innstilling overfor Rådet/årsmøtet: Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for Rådet/Årsmøtets vedtak: Årsmøtet godkjenner framlagte årsmelding som Fosen Regionråds årsmelding for SAK 02/14 Regnskap 2013 for Fosen Regionråd Sekretariatets innstilling: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,86 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2013 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,61 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,25 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM ,86 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet og i NOTE 4 til regnskapet godkjennes. Rådmannsgruppens enstemmige innstilling: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,86 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2013 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,61 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,25 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM ,86 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet og i NOTE 4 til regnskapet godkjennes. Arbeidsutvalgets innstilling til styret: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for

47 2. Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,86 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2013 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,61 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,25 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM ,86 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet og i NOTE 4 til regnskapet godkjennes. Styrets enstemmige innstilling overfor Rådet/Årsmøte: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,86 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2013 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,61 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,25 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM ,86 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet og i NOTE 4 til regnskapet godkjennes. Rådets / Årsmøtets enstemmige vedtak: 1. Regionrådets styre anbefaler årsmøtet å godkjenne framlagte regnskap som Fosen Regionråds regnskap for Regnskapsmessig mindreforbruk på prosjekter med til sammen kr ,86 avsettes slik: Prosjekt Prosjektnavn Mindreforbruk 2013 Avsettes på følgende fond 4900 Fosen Regionråd ,61 Disposisjonsfond Sekretariatet 4902 Fantastiske Fosen ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4916 Prosjekt reiseliv ,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4927 Utviklingsprisen for Fosen 215,00 Disposisjonsfond Tiltaksmidler 4950 Regionkonsulent oppvekst ,25 Disposisjonsfond Regionkonsulenten SUM ,

48 3. Avsetninger til bundne driftsfond slik det fremkommer i regnskapet og i NOTE 4 til regnskapet godkjennes. SAK 03/14 Regnskap og årsmeldinger 2013 for regionale samarbeidsordninger (orientering til styret og rådet) Sekretariatets innstilling: 1. Regnskapene og årsrapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. Rådmannsgruppens enstemmige vedtak: 1. Regnskapene og årsrapportene for samarbeidsordningene godkjennes. 2. Saken oversendes Styret og Rådet til orientering. Arbeidsutvalgets innstilling til styre: Styret tar rådmannsgruppens vedtak til orientering. Styrets vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Rådets / Årsmøtets enstemmige vedtak: Orienteringen tas til etterretning. Møtet slutt! Vidar Daltveit (ref.) daglig leder Hallgeir Grøntvedt rådsmedlem Vibeke Stjern rådsmedlem 5-48-

49 FOSEN REGIONRÅD 7170 Åfjord - Tlf: TIL: Rådmannsgruppen i Fosen Regionråd FRA: Sekretariatet/ VD Møtedato: Referat fra ekstramøte i rådmannsgruppen, fredag Sted: Møterom «Toppen», Åfjord Helsesenter, Åfjord kommune Tid: Fredag 29. august, kl 0900 Tilstede: Forfall: Andre: Møteleder: Roar Leirset, Osen, Tor Langvold, Bjugn, Roy Bjarne Hemmingsen, Roan, Per Johansen, Åfjord, Snorre Glørstad, Ørland, Vigdis Bolås, Rissa i tillegg deltok prosjektleder Eirin Folde (DDF), Harald S. Jensen og Vidar Daltveit fra sekretariatet. Kai Terje Dretvik, Leksvik kommune Roar Leirset Innledningsvis i møtet ønsket Roar Leirset Eirin Folde hjertelig velkommen som prosjektleder for Digital Døgnåpen forvaltning. Eirin takket deretter for velkomsten og gav en presentasjon av seg selv og det hun har holdt på med opp gjennom tidene. Hun ser frem til å komme i gang med prosjektet Digital Døgnåpen forvaltning og gleder seg til den oppgaven. Hun presiserer at det i prosjektet vil bli behov for en svært tett dialog mellom kommunene og henne som prosjektleder. Skal vi lykkes med dette prosjektet er det viktig at vi alle drar i samme retning. Orienteringer/Drøftinger: Brev fra Fosen Kontrollutvalgssekretariat IKS ang Budsjettkriterier Sekretariatet refererte ovennevnte brev. Brev fra Fosen Kommunerevisjon IKS ang Budsjettkriterier Sekretariatet refererte ovennevnte brev. Kommunenes behandling av Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT 2013 Sekretariatet refererte til at alle kommuner nå har behandlet ovennevnte sak slik de ble anmodet om i brev av 6. januar Alle kommuner har gjort positive vedtak men litt ulik tilnærming ang økonomisk tilskudd og evaluering. En samlet oversikt over kommunenes vedtak oversendes som vedlegg til referatet fra dette møtet

50 Saker til behandling: Sak 11/14 Digital døgnåpning forvaltning på Fosen forslag til prosjektplan for hovedprosjekt og anbudsdokumentasjon Innstilling fra sekretariatet: 1. Rådmannsgruppa vedtar framlagte forslag til prosjektplan for hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. 2. Framlagte Konkurransegrunnlag og tilhørende anbudsdokument legges til grunn for anbudsutlysing av hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. 3. efagråd og oppgaven som regional ekoordinator etableres i forbindelse med oppstarten av hovedprosjektet. I tillegg til de oppgaver som efagrådet skal ha i hht vedtatt utredning gis også dette organet rollen som prosjektgruppe for hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. Prosjektleder for hovedprosjektet skal inntil videre inneha rollen som regional ekoordinator. 4. Daglig leder i Fosen Regionråd delegeres myndighet til på vegne av kommunene å signere alle kontrakter som naturlig følger av hovedprosjektet. 5. Fosen Regionråd har ansvaret for investeringsregnskapet for hovedprosjektet. Kommunene bekrefter gjennom dette vedtaket sin deltakelse i hovedprosjektet og budsjettert egenandel på kr overføres umiddelbart til Fosen Regionråd sin konto i hht til den fordelingsnøkkel som framgår av prosjektbeskrivelsen. 6. Korrigert budsjett 2014 for prosjekt 4911 Fosenportalen godkjennes av Rådmannsgruppa. Budsjettet legges fram til endelig vedtak i styret. 7. Framtidig drift av den nye portalløsningen budsjetteres og regnskapsføres inntil videre som et prosjekt i Fosen Regionråd sitt budsjett og regnskap. Behandling i Rådmannsmøte: Innledningsvis i møtet gikk Eirin Folde gjennom utkastet til prosjektplan, en plan som delvis bygger på prosjektmetodikken som er utarbeidet fra DIFI. Rådmannsgruppen gir honnør til prosjektgruppen for det arbeidet som er nedlagt i prosjektet. Det rettes også en spesiell takk til Sør-Trøndelag fylkeskommune sine medarbeidere, Asle Brustad, Eistein Guldseth og Bjørn Henrik Hellandsjø, for aktivt arbeid i forbindelse med prosjektet. Forslag til nytt pkt. 3: Rådmannsgruppa er prosjekteier og styringsgruppe for prosjektet, og gir mandat og myndighet til prosjektgruppa. Rådmannsgruppa vil være «tett på» prosjektet i gjennomføringsfasen. Den videre nummerering endres som følge av det nye pkt. 3. Tidl. pkt. 3 som blir nytt pkt. 4 får følgende tilføyelse: «Arkivgruppa skal være representert i efagrådet og prosjektgruppa»

51 Ørland kommune signaliserer at de ikke vil delta i prosjektet slik som flertallet i Rådmannsgruppen nå går inn for og stemte derfor imot innstillingen med de endringer som fremkom i møtet! Med bakgrunn i at Ørland kommune ikke deltar i prosjektet må Ørland kommunes andel av budsjettert egenandel trekkes ut og budsjettet korrigeres. (Prosjektplanen korrigeres også) Konkurransegrunnlaget endres på bakgrunn av de punkter som fremkom ang pkt 4.1 «Kvalifikasjonskrav». Videre korrigeres det som følge av at Ørland kommune ikke er en del av prosjektet. Rådmannsgruppen vil videre presisere det som er nedfelt i ekommunestrategien bla ang «Prinsipper som legges til grunn for samarbeidet»: «Det er aksept for at man fases inn i nye systemer fra litt ulike tidspunkt». Rådmannsgruppas flertallsvedtak: 1. Rådmannsgruppa vedtar framlagte forslag til prosjektplan for hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. 2. Framlagte Konkurransegrunnlag (korrigert) og tilhørende anbudsdokument legges til grunn for anbudsutlysing av hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. 3. Rådmannsgruppa er prosjekteier og styringsgruppe for prosjektet, og gir mandat og myndighet til prosjektgruppa. Rådmannsgruppa vil være «tett på» prosjektet i gjennomføringsfasen. 4. efagråd og oppgaven som regional ekoordinator etableres i forbindelse med oppstarten av hovedprosjektet. I tillegg til de oppgaver som efagrådet skal ha i hht vedtatt utredning gis også dette organet rollen som prosjektgruppe for hovedprosjektet Digital døgnåpen forvaltning på Fosen. Prosjektleder for hovedprosjektet skal inntil videre inneha rollen som regional ekoordinator. Arkivgruppa skal være representert i efagrådet og prosjektgruppa. 5. Daglig leder i Fosen Regionråd delegeres myndighet til på vegne av kommunene å signere alle kontrakter som naturlig følger av hovedprosjektet. 6. Fosen Regionråd har ansvaret for investeringsregnskapet for hovedprosjektet. Kommunene bekrefter gjennom dette vedtaket sin deltakelse i hovedprosjektet og budsjettert egenandel overføres umiddelbart til Fosen Regionråd sin konto i hht til den fordelingsnøkkel som framgår av prosjektbeskrivelsen. 7. Korrigert budsjett 2014 for prosjekt 4911 Fosenportalen godkjennes av Rådmannsgruppa. Budsjettet legges fram til endelig vedtak i styret. 8. Framtidig drift av den nye portalløsningen budsjetteres og regnskapsføres inntil videre som et prosjekt i Fosen Regionråd sitt budsjett og regnskap. Møtet slutt 1300 Vidar Daltveit, ref -51-3

52 Kommunenes behandling av Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT 2013 Kommunene er i brev av anmodet om politisk behandling av Vedlegg til protokoll fra rådmannsmøtet Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT Anmodning om politisk behandling! Styret i Fosen Regionråd behandlet i sitt møte den 20. desember 2013 bla sak 19/13 Regionalt næringssamarbeid på Fosen STRATEGIDOKUMENT Styrets enstemmige vedtak lyder: 1. Fosen Regionråd vedtar det framlagte forslag til strategidokument for regionalt næringssamarbeid på Fosen. Dokumentet er et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv i regionen. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier (tiltak) legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. Oppfølging og gjennomføring av strategiene forutsetter at hvert enkelt tiltak beskrives i en egen prosjektplan med kostnadsoppsett og hvem som er initiativtaker (hvilken/ hvilke organisasjoner i Næringsalliansen). Hvert enkelt prosjekt legges fram til Fosen Regionråd for behandling i styret. 3. Næringsalliansen i Fosen utfordres til å organisere arbeidet med konkretisering av prosjektplaner og iverksetting av tiltak med utgangspunkt i de ressurser som stilles til rådighet av kommunene, regionrådet, fylkeskommunene og eventuelt andre finansieringskilder. 4. Næringsalliansen i Fosen utarbeider hvert år en melding til regionrådets styre og kommunestyrene i medlemskommunene som omtaler iverksatte tiltak, oppnådde resultater og ressursbruk. 5. Regionrådets styre ber kommunestyrene og Sør-Trøndelag fylkeskommune om å ta stilling til forslaget om at midler, tilsvarende det som årlig t.o.m blir bevilget til Kysten er klar, omdisponeres og stilles til rådighet for Næringsalliansen i Fosen for bruk i arbeidet med å iverksette tiltak i hht. strategidokumentet. 6. Saken oversendes medlemskommunene i Fosen Regionråd for videre politisk behandling. Svarfrist settes til 28. februar I vedlagte særutskrift av saken vises det til den prossess som er gjennomført i forbindelse med utarbeidelsen av strategidokumentet. En viktig milepæl i arbeidet med en strategisk næringsplan var det som skjedde den 24. april 2013; etablering av Næringsalliansen i Fosen. Som det fremgår av styrets vedtak, punktene 5 og 6, ber vi om at saken undergis politisk behandling i den enkelte medlemskommune og at tilbakemelding gis til sekretariatet innen 28. februar Før den politiske behandlingen ble følgende melding sendt ut til rådmennene, etter drøfting i rådmannsmøtet den 31. januar: kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: «Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg». Vår kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Åmyra 5, 7170 Åfjord Telefon E-post: fosen.regionraad@fosen.net Internett:

53 Resultatet av kommunestyrenes behandling: Kommune Behandlet Vedtak Rissa kommune , Kst. PS 1/14 1. Framlagte forslag fra styret i Fosen Regionråd vedtas. 2. Rissa kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: «Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg». Rissa kommune vil dermed være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av Åfjord kommune Kst prosjektet. Åfjord kommunestyre ser positivt på etableringen av Næringsalliansen i Fosen og arbeidet som er gjort i forbindelse med Strategidokument Kommunestyret vil fra 2015 stille midlene som tidligere er gått til prosjektet Kysten er klar, og som for Åfjord sin del utgjør kr , til disposisjon for Næringsalliansen i Fosen under forutsetning av at de øvrige medlemskommunene i Fosen og Sør-Trøndelag fylkeskommune bidrar med sine respektive andeler i samarbeidet slik som styret i Fosen Regionråd har lagt til grunn. Åfjord kommunestyre ber om at Næringsalliansen i Fosen gjennomfører en evaluering av eget arbeid og oppnådde resultater i løpet av 2015, som vil danne grunnlag for hvor vidt kommunens bevilgninger til næringsalliansen skal videreføres etter Åfjord kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg. Vår kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Bjugn kommune , Kst. Sak 03/ Bjugn kommune slutter seg til innholdet i det foreslåtte strategidokumentet som grunnlag for regionalt næringssamarbeid på Fosen. 2. Bjugn kommune foreslår at gjennomføringen organiseres som et prosjekt, der næringsalliansen gis ansvar for gjennomføring av tiltakene og tar rollen som prosjektleder for handlingsplanen. Planer for hvordan de enkelte tiltak skal gjennomføres er derfor næringsalliansen sitt ansvar. Styret i regionrådet tar rollen som styringsgruppe som eksempelvis vedtar de årlige handlingsplanene. Handlingsplanene vil inneholde oversikt over resultatmål og tiltak, samt finansiering av de enkelte tiltak. Gjennomføringen av planen må settes høyt på dagsorden i styret; og bør -53-5

54 Ørland kommune Osen kommune Roan kommune , Kst. PS 14/20 (skriftlig svar er ikke mottatt, vedtak hentet fra nettet) , Kst. PS 4/ , Kst. Sak 08/14 2.gangs beha , Kst. Sak 17/14 derfor være fast sak på agendaen hver gang styret i regionrådet samles. 3. Samarbeidsforumet jf målområde 1 vil være næringsalliansens møteplass! Her må derfor oppgavene fordeles mellom aktørene, gjerne etter interesse og kompetanse. 4. I handlingsplanen er det foreslått minimum 4 møter i samarbeidsforumet årlig. I en oppstartsfase bør det være aktuelt med flere. Dette for å utvikle samarbeidet mellom utviklingsaktørene på Fosen gjennom relasjons- og tillitsbygging samt kunnskap om hverandres kompetanse og interesseområder. 5. Gjennomføringen av planen vil være en av regionrådets viktige oppgaver framover. Administrasjonen i regionrådet må involveres i gjennomføringen. De bør derfor lede møtene i samarbeidsforumet. 6. Bjugn kommune vil fra 2015 omdisponere dagens bidrag til Kysten er Klar til gjennomføringen av handlingsplanen. Dette utgjør kr NOK. 1. Ørland kommunestyre vedtar fremlagte forslag til strategidokument - regionalt næringssamarbeid på Fosen, datert Ørland kommunestyre forplikter seg til å delta med kr til videreføring av prosjektet fra Osen kommunestyre støtter utarbeidet strategidokument, og næringsalliansens videre arbeid i tråd med dokumentet, samt søknad om midler fra Kommunal og moderniseringsdepartementet (KMD). Kommunestyret vedtar i tillegg en finansieringsmodell for arbeidet med utgangspunkt i registrert folketall, for Osen kommune inntil kr ,- med budsjettmessig virkning fra Fosen Regionråd vedtar det framlagte forslag til strategidokument for regionalt næringssamarbeid på Fosen. Dokumentet er et viktig verktøy for økt verdiskaping og bærekraftig næringsliv i regionen. 2. Overordnet mål, delmål og tilhørende strategier (tiltak) legges til grunn for å konkretisere handlingsplaner og tiltak. Oppfølging og gjennomføring av strategiene forutsetter at hvert enkelt tiltak beskrives i en egen prosjektplan med kostnadsoppsett og hvem som er initiativtaker (hvilken/ hvilke organisasjoner i Næringsalliansen). Hvert enkelt prosjekt legges fram til Fosen Regionråd for behandling i styret. 3. Næringsalliansen i Fosen utfordres til å organisere arbeidet med konkretisering av prosjektplaner og iverksetting av tiltak med utgangspunkt i de ressurser som stilles til rådighet av kommunene, regionrådet, fylkeskommunene og eventuelt andre finansieringskilder. 4. Næringsalliansen i Fosen utarbeider hvert år en melding til regionrådets styre og kommunestyrene i medlemskommunene som omtaler iverksatte tiltak, oppnådde resultater og ressursbruk. 5. Kostnadene ved næringssamarbeidet begrenses oppad til kl ,- fordeles på kommunene etter innbyggertall pr

55 Leksvik kommune Formannskapet Sak 14/ Roan kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet: «Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg». Vår kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet. Endelig vedtak: Leksvik formannskap ser positivt på etableringen av Næringsalliansen i Fosen og arbeidet som er gjort i forbindelse med Strategidokument Kommunen vil fra 2015 stille kr til disposisjon fra næringsfondet for næringsalliansen i Fosen, under forutsetning av at de øvrige deltakerne bidrar med sine respektive andeler i samarbeidet slik som styret i Fosen Regionråd har lagt til grunn. Midlene dekkes av kommunens næringsfond. Leksvik formannskap ber om at Næringsalliansen i Fosen gjennomfører en evaluering av eget arbeid og oppnådde resultater i løpet av 2015, som vil danne grunnlag for hvor vidt kommunens bevilgninger til næringsalliansen skal videreføres etter Leksvik kommune støtter søknaden innsendt av Bjugn kommune med prosjektnavnet Regional vekstkraft på Fosen som følge av kampflybase-utbygginga på Ørland og nye vindkraftanlegg. Leksvik kommune vil være aktiv deltaker og medspiller i gjennomføringa av prosjektet

56 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Innkalling beredskapsstyremøte IUA Møtet gjelder: Beredskapsstyret IUA Dato, tid, sted: , kl. 9:00-12:00 Sted: Trondheim Havn, Pirsenteret Deltakere: Torbjørn Mæhlumsveen Brannsjef, Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Johan Uthus Brannsjef, Fosen brann- og redningstjeneste IKS Per Ketil Riisem Beredskapsrådgiver, Trondheim kommune Marius Rønningen Arild Karlsen (vara for Atle Engan) POB, Politiet i Sør-Trøndelag Brannsjef, Gauldal brann og redning IKS Inviterte: Hanne Hagen Solem Eierskapsenheten, Trondheim kommune Referent: Anna Carlsson IUA-rådgiver Forfall: Atle Engan Saksnr. Sak Godkjenning av innkalling og referat fra forrige møte Vedtak: Innkalling og referat godkjennes Orienteringer ROS workshop IUA-hendelse Statoil Klett Nominering av fartøy Befaring med oljeselskaper med FBRT, Frøya og Hitra IUA-bil 8/14 Ny samarbeidsavtale med medlemskommunene Drøfting av effekt/konsekvenser av ny samarbeidsavtale og vedtekter Vedtak: Eierskapsenheten kartlegger hvorvidt IUAs regnskap lovlig kan føres av TBRT. Deretter må det vurderes om IUAs regnskap skal føres av TBRT eller kjøpes eksternt. For øvrige tjenester (utover IUA-rådgiver) utarbeider IUA et utkast til avtale med TBRT. 9/14 Ny innkjøps- og investeringsplan basert på årsmøtevedtak Vedtak: Budsjett 2014 er vedtatt og følges i sin eksisterende form. Innkjøp innenfor budsjettrammen prioriteres etter forslag presentert i årsmøtet (små depot får «første innsats»-utstyr). Budsjett og investeringsplan for 2015, samt økonomiplan følger prioriteringslisten presentert i årsmøtet. 10/14 Oppstart virksomhetsplan 2015 Vedtak: Forslag til aktiviteter 2015 drøftet og fastsettes ved beredskapsstyrets møte på Røros i oktober. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Organisasjonsnummer: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kongens gate NO Kongens gate Trondheim E-postadresse : postmottak@tbrt.no Internettadresse :

57 Interkommunalt utvalg mot akutt forurensning Eventuelt Ingen saker meldt in. Møtet avsluttes med lunsj på Pirsenteret. Postadresse: Besøksadresse: Telefon: Telefax: Organisasjonsnummer: Trøndelag brann- og redningstjeneste IKS Kongens gate NO Kongens gate Trondheim E-postadresse : postmottak@tbrt.no Internettadresse :

58 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: X03 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 36/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Rita Rosvoldaune TV-AKSJONEN 2014 Sakens bakgrunn og innhold: TV-aksjonen som er NRKs årlige innsamlingsaksjon, er i år tildelt Kirkens Nødhjelp, med tittelen Vann forandrer alt. Aksjonsdagen er i år 19. oktober og kommunene, som er gode støttespillere for TV-aksjonen, oppfordres til å bevilge et økonomisk bidrag. VANN FORANDRER ALT Tilgang til rent vann gjør at mennesker overlever og holder seg friske. Kvinner og barn trenger ikke gå i flere timer hver dag for å hente vann. Det gir dem mulighet til å gå på skole og arbeid, noe som igjen utvikler hele samfunn. TV-aksjonen skal sikre varig tilgang til rent vann for 1 million mennesker. Vurdering: Leksvik kommune har siden 2009 bevilget kr til den årlige TV-aksjonen. Siden beløpet har ikke vært endret på flere år vil en derfor foreslå å øke bidraget til kr Oppsummering: TV-aksjonen Kirkens Nødhjelp gis et bidrag på kr Rådmannens innstilling: Leksvik kommune yter et bidrag på kr , til årets TV-aksjon. Beløpet dekkes over budsjettpost

59 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Rita Rosvoldaune HARRY LYSVAND - SUPPLERINGSVALG AV NYTT MEDLEM I KOMMUNESTYRET OG KONTROLLUTVALGET Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyremedlem Harry Lysvand, Fremskrittspartiet, har søkt kommunestyret om ny forlengelse av sin permisjon fra sine verv som medlem av kommunestyret og kontrollutvalget i perioden fram til september 2015 grunnet fortsatt utfordrende jobbsituasjon, med mye reising. Valgnemnda vil tilrå at vanlig opprykksregler benyttes. I tilfelle kommunestyret innvilger permisjon, velges dermed nytt medlem fra Fremskrittspartiet i de overfor nevnte verv. 1. varamedlem på Fremskrittspartiets liste er Dag Gjøran Ness, 7125 Vanvikan. Det er naturlig at han rykker opp og velges til fast medlem av kommunestyret i Lysvand sin permisjonstid. Ness er i midler tid i dag valgt som fast medlem av komité for oppvekst og kan ikke uten videre velges til kontrollutvalget. Kommunelovens 77, pkt 1, slår fast at minst ett medlem av utvalget skal velges blant kommunestyrets medlemmer. Punkt 2 regulerer hvilke som er utelukket fra valg til kontrollutvalget. (se nedenfor). Hvor strengt denne lovtekstet skal tolkes i en permisjonsperiode har ikke valgnemnda fått utredet. Like vel vil nemnda anbefale å følge dette kravet. Pr. i dag er ingen av kontrollutvalgets medlemmer, faste representanter i kommunestyret. 77. Kontrollutvalget (Kommuneloven) 1. Kommunestyret og fylkestinget velger selv et kontrollutvalg til å forestå det løpende tilsyn med den kommunale og fylkeskommunale forvaltning på sine vegne. Utvalget skal ha minst tre medlemmer. Kommunestyret og fylkestinget velger selv medlemmer og varamedlemmer til utvalget, og blant medlemmene leder og nestleder. Minst ett av utvalgets medlemmer skal velges blant kommunestyrets eller fylkestingets medlemmer. Utvalgets leder har møte- og talerett i kommunestyret og fylkestinget når utvalgets saker behandles. -59-

60 2. Utelukket fra valg er ordfører, fylkesordfører, varaordfører, medlem og varamedlem av formannskap og fylkesutvalg, medlem og varamedlem av kommunal eller fylkeskommunal nemnd med beslutningsmyndighet, medlem av kommuneråd eller fylkesråd og ansatte i kommunen eller fylkeskommunen. 3. Kommunestyret og fylkestinget kan når som helst foreta nyvalg av utvalgets medlemmer. Med bakgrunn i dette vil valgnemnda tilrå i tilfelle Lysvand innvilges permisjon, at Dag Gjøran Ness velges til medlem av Kontrollutvalget og at 2. varamann på Fremskrittspartiets liste, Henry Magne Dahl, velges til fast medlem av komité for oppvekst. De øvrige varamedlemmer på Fremskrittspartiets liste, rykker naturlig nok også opp i henhold til dette. Valgnemndas innstilling: 1. Fremskrittspartiets medlem Harry Lysvand, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret og medlem og leder av kontrollutvalget, i perioden til Fremskrittspartiets 1. varamedlem Dag Gjøran Ness, velges til nytt fast medlem av kommunestyret og medlem og av kontrollutvalget i perioden til Fremskrittspartiets 2. varamedlem Henry Magne Dahl, velges til nytt medlem av komité for oppvekst i perioden til

61 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 033 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 38/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Rita Rosvoldaune BJØRN OVE FINSETH - SUPPLERINGSVALG AV NYTT MEDLEM I KOMMUNESTYRET OG KONTROLLUTVALGET Sakens bakgrunn og innhold: Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, har søkt kommunestyret om permisjon fra sine politiske verv fra 15. november og ut kommunestyreperioden grunnet tidsbegrenset endret arbeidsplass i fra omsøkt dato til juni Finseth begrunner ønsket om å få permisjon ut kommunestyreperioden med at det er bedre med kontinuitet i hans verv, ved at de nyvalgte fortsetter ut resten av perioden. Unntaket fra dette er Forliksrådet som har en funksjonstid til 31. desember 2016 Bjørn Ove Finseth er medlem av kommunestyret og medlem og leder av komité for oppvekst. I tilfelle kommunestyret innvilger permisjon, må det velges nytt medlem fra Sosialistisk Venstreparti i de overfor nevnte verv. I tillegg er han 4. vararepresentant til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti. Her rykker de etterfølgende varamedlemmer til formannskapet fra denne lista, ett nummer opp. Sosialistisk Venstreparti anmodes også å velge ny gruppeleder for samme permisjonsperiode. Gruppelederen inngår i bl.a. valgnemnda. Finseth er også medlem og leder av Leksvik Forliksråd. Jfr. Domstollovens 27, andre ledd, vil valgt medlem nr 2 til Forliksrådet, Brit Anny Aune, automatisk rykke opp som leder i permisjonstiden og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, rykke opp som fast medlem. 1. varamedlem på Sosialistisk Venstreparti sin liste er Sigurd Saue, 7125 Vanvikan. Det er naturlig at han rykker opp og velges til fast medlem av kommunestyret. Saue er i midlertid allerede valgt som fast medlem av komite for helse og omsorg. Derfor må en gå videre på SV -61-

62 sin liste og velge 2. varamedlem Rannveig Skansen til medlem av Oppvekstkomiteen i permisjonsperioden. Nytt navn på gruppeleder innberettes til servicekontoret og ordfører. Valgnemndas innstilling: 1. Kommunestyremedlem Bjørn Ove Finseth, Sosialistisk Venstreparti, innvilges permisjon fra sine verv som fast medlem av kommunestyret, medlem og leder av komité for oppvekst, medlem og leder av Leksvik Forliksråd og 4. varamedlem til formannskapet fra felleslisten bestående av Senterpartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Venstre og Sosialistisk Venstreparti, fra 15. november og ut valgperioden. 2. Sosialistisk Venstreparti sitt 1. varamedlem Sigurd Saue, velges til nytt fast medlem av kommunestyret fra 15. november og ut valgperioden. 3. Sosialistisk Venstreparti sitt 2. varamedlem Rannveig Skansen, velges til nytt medlem av komité for oppvekst. Nestleder Ragnar Bliksås overtar ledervervet i komiteen i samme periode. 4. Forliksrådets medlem Brit Anny Aune, overtar ledervervet i Finseth sin permisjonsperiode og 1. varamedlem, Berit Oldervik Strand, blir fast medlem av rådet fra 15. november til 30. juni Suppleringsvalget meddeles sekretariatet for Leksvik Forliksråd som er Leksvik og Inderøy Lensmannskontor. -62-

63 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 141 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 37/14 Planutvalget Leksvik /14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Hans Killingberg PLANPROGRAM FORREVISJON AV KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Vedlegg 1 Planprogram, justert versjon, for Leksvik kommune 2 SV: Høring- Forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel, kommuneoverlegen. 3 Tilbud om møte med rådgivende folkehelseteam 4 Høringsuttalelse til kommuneplanens samfunnsdel fra Leksvik videregående skole 5 Fylkesmannens uttalelse til planprogram for samfunnsdelen Leksvik kommune 6 Merknad til høring av planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Leksvik SV 7 Fylkeskommunens uttalelse til forslag til planprogram - Revidering av kommuneplanens samfunnsdel 8 Oversikt over innkomne merknader til planprogrammet med egne kommentarer til behandling av merknadene. Sakens bakgrunn og innhold: Planprogrammer er utarbeidet av Leksvik kommune ved prosjektansvarlig for revidering av kommuneplanens samfunnsdel Sissel Grimsrud. Planprogrammet er grunnlagsdokumentet for politiske satsingsområder og strategier for fremtiden. Dokumentet er en videreføring av planstrategien som ble vedtatt av kommunestyret , sak 5/13. Planprogrammet beskriver kommuneplanprosessen. Det innebærer temaene som kommuneplanen skal inneholde, samt når og hvordan man kan nå fram med synspunkter. Planprogrammet ble behandlet av planutvalget , sak 31/14, mht. offentlig ettersyn. Ettersynet foregikk i fram til Ettersynet ble kunngjort i Adresseavisen og Trønder-Avisa samt kommunens hjemmeside. Det har innen høringsfristens utløp kommet inn 5 høringsuttalelser. Disse er: -63-

64 Kommuneoverlegen mail av , Leksvik videregående skole, brev av , Fylkesmannen i Nord Trøndelag, brev av , Nord Trøndelag fylkeskommune, brev av og Leksvik SV, brev av For oversikten sin del har en valgt å sette opp innspillene i en egen oversikt over hva som er bra eller bør endres. I tillegg er det foretatt vurdering av som tas til etterretning uten endring og med endring av dokumentet. Vurdering: Det er utpekt 6 samfunnsfelt som utfordringene fra planstrategien fordeles på. Befolkningsfakta og vekst. Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap. Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid. Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon Stedsutvikling og botilbud Natur og miljø- kultur og fritid. Når det gjelder vurdering av innspillene viser rådmannen til oversikten som er utarbeidet med forslag til justering av planprogrammet. Det framlagte planprogrammet er justert noe i forhold til høringsforslaget ut fra innkomne merknader. Endringene er markert gult for å lette oversikten. Rådmannen finner at det justerte planprogrammet for revidering av kommuneplanens samfunnsdel er blitt mer presist og utfyllende med tanke på det videre arbeidet med samfunnsdelen. Planprosessen i det videre arbeidet. Planprogrammet beskriver hvordan planrossessen med kommuneplanens samfunnsdel skal organiseres med 6 arbeidsgrupper bestående av kommunalt ansatte og politikere, samt hvordan medvirkning av ulike samfunnsgrupper skal kunne ivaretas. Videre er det redegjort for en mulig framdriftsplan, hvor en formoder at planprogrammet kan vedtas av kommunestyret i september Selve arbeidet med kommuneplanen starter i september 2014 og skal vare til september Underveis vil det bli avholdet flere informasjons-, folkemøter samt treff med ulike utvalg/råd samt Rådmannens innstilling: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. Saksprotokoll i Planutvalget Leksvik Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Med hjemmel i Plan- og bygningslovens 4-1 vedtar planutvalget revidert forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel. -64-

65 -65-

66 1 JUSTERT PLANPROGRAM FOR KOMMUNEPLANENS SAMFUNNSDEL Leksvik Justert

67 2 1. Om kommuneplansystemet Hva er planprogrammet? Planprogrammet beskriver kommuneplanprosessen. Det innebærer temaene som kommuneplanen skal inneholde, samt når og hvordan man kan nå frem med synspunkter. Engasjement og innspill fra innbyggere, administrasjon, politikere og andre har stor betydning for å skape en god planprosess. I denne omgang ber vi om innspill for å gjøre planprogrammet bedre. Fristen for det kan være 15.august Hva er kommuneplanen? Plan og bygningslovens 11-1 sier at "kommunen skal ha en samlet kommuneplan som omfatter samfunnsdel med handlingsdel og arealdel". Kommuneplanen skal ivareta kommunale, regionale og nasjonale mål, interesser og oppgaver. Følgelig bør den omfatte alle viktige mål og retningslinjer for en ønsket kommunal utvikling. Utgangspunktet står i den kommunale planstrategien samt retningslinjer og pålegg fra statlige og regionale myndigheter. Kommunestyret vedtar kommuneplanen og har sammen med rådmannen ansvaret for gjennomføring. Planen kan ses som et retningsgivende dokument for både politikere, administrasjon, innbyggere og andre. Samtidig er det et dokument der den enkelte innbygger kan se muligheten til å bidra i utviklingen av lokalsamfunnet. For øvrig skal kommunestyret, minst en gang per valgperiode, vurdere kommuneplanen for å se om det er nødvendig å foreta endringer. En kommuneplan består av to hoveddokumenter. Det er: Samfunnsdelen som tar stilling til langsiktige utfordringer, mål og strategier for det helhetlige lokalsamfunnet og for kommunen som organisasjon. Kommuneplanens samfunnsdel er selve grunnlaget kommunal virksomhet og sektorvise planer. Samfunnsdelen inkluderer en handlingsdel, som angir hvordan kommunedelplaner for temaer eller virksomhetsområder skal følges opp de neste 4 år. Arealdelen er en arealplan for hele lokalsamfunnet og viser sammenhengen mellom framtidig samfunnsutvikling og arealbruk. Det kan også utarbeides arealplaner for deler av kommunens område. Uansett, så skal arealdelen vise hovedtrekkene i arealdisponeringen, rammer og betingelser for hvilke nye tiltak og ny arealbruk som kan settes i verk, samt hvilke hensyn som må ivaretas ved disponering av arealene. I Plan- og bygningsloven er kommunene også pålagt å utforme ulike støttedokumenter. Den interkommunale arealplanen for Trondheimsregionen (IKAP) med tilhørende retningslinjer, er i stor grad sammenfallende med samfunnsdelens mål og veivalg. Leksvik kommune har sluttet seg til retningslinjene i IKAP og disse må hensynstas i kommunens planarbeid. -67-

68 3 Flere støttedokumenter utgjør en del av kommuneplan. Det omfatter: Planstrategien som er en drøfting av strategiske valg knyttet til kommunens samfunnsutvikling. Kommunestyret skal senest innen ett år etter konstituering utforme og vedta en kommunal planstrategi, samt vurdere behovet for å revidere eller videreføre gjeldende kommuneplan. Planprogrammet varsler oppstart av kommuneplanarbeid i henhold til strategiske valg i planstrategien. Planprogrammet gjør rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som er aktuelle og behovet for eventuelle utredninger. Planforslaget er selve forslaget til kommuneplanens samfunnsdel og arealdel. Planbeskrivelsen dreier seg om det utarbeidede forslaget til kommuneplan. Det inneholder kommuneplanens formål, hovedinnhold og virkninger, samt planens forhold til gjeldende rammer og retningslinjer. Konsekvensutredningen er en særskilt vurdering av planens virkning for natur, miljø og samfunn på enkeltstående felt. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) viser risiko- og sårbarhetsforhold som har betydning for et utbyggingsformål, og eventuelt endringer i slike, på grunn av planlagt utbygging. Områder med fare, risiko eller sårbarhet avmerkes i planen som hensynssoner. Det utformes bestemmelser som er nødvendige for å hindre eller redusere skade og tap. Hensikten med planarbeidet Det skal utvikles overordnede mål for Leksvik de neste 12 årene. Det ønskes vekst og utvikling i kommunen. For å få dette til, må en se hvilke muligheter som foreligger og hvordan de kan utvikles. Følgende spørsmål står sentralt: Hvor er vi? (Det vil si hele lokalsamfunnet og den kommunale organisasjonen.) Hvor vil vi? Hvordan gjør vi det? Kommuneplanen er et overordnet styringsdokument som skapes ved å: Sørge for eierskap hos politikere og administrasjon. Se til at både politikere og administrasjon har tilstrekkelig planforståelse. Rydder i eksisterende planer og lage et oversiktlig og forutsigbart system. Det er et praktisk mål å samordne arbeidet med samfunns- og arealdelen mest mulig. Dette fordi samfunnsutvikling og arealbruk er knyttet sammen. Utviklingen av samfunn bør blant annet ligge innenfor rammene for akseptert arealbruk. Det kan for eksempel gjelde bruk av dyrkbar jord. -68-

69 4 2. Viktige utfordringer Leksvik kommune deles inn i 6 samfunnsfelt som utfordringene fra planstrategien fordeles på. Befolkningsfakta og vekst Dette feltet påvirker sannsynligvis det som skjer på flere samfunnsfelt. Det innebærer at befolkningsøkning i hvertfall får betydning for kommunale tjenester, kommunestruktur, næringsutvikling med samferdsel, stedsutvikling og botilbud, samt kultur og fritidstilbud. Befolkningstallet har vært stabilt, men prognosen går i retning av en redusert befolkning. Det innebærer sannsynligvis færre barn, unge og voksne, og en økende andel eldre og gamle. Når Leksvik kommune faktisk ønsker å øke befolkningen, skaper det flere klare utfordringer. Befolkningsvekst innebærer at man forsøker å beholde alle barn, unge og voksne som allerede er bosatt i kommunen, men også forsøker å bosette nye innbyggere i de samme aldersgruppene. Befolkningens sammensetning er viktig å kjenne til. Det vil si at man bør vite om det foreligger noen særlige utfordringer som knytter seg til enkelte grupper i befolkningen? For eksempel sesongarbeidere, flyktninger, barn med store utfordringer, psykisk utviklingshemmede, med videre. I tillegg bør man spørre om de har tilstrekkelige kommunale tilbud? Stedsutvikling med botilbud som satser på kapasitetsøkning og kvalitetsforbedring, med bærekraftig utvikling, folkehelse, universell funksjonalitet og estetisk utforming av omgivelsene, vil også være sentralt. Bedriftsstruktur med verdiskaping, næringsutvikling og landbruk bør også kartlegges. Dette fordi man bør vite hvilke arbeidstilbud man har til nye innflyttere, og hvilket potensiale det er for å utvikle nye innenfor eksisterende bedriftsliv. Utvikling av befolkningen vil som nevnt påvirke flere andre samfunnsfelt. Følgelig må man kartlegge nåsituasjonen på hvert felt samt beskrive en ønsket framtidssituasjon. I tillegg kommer selvfølgelig aktuelle strategier for å nå det fremtidige målet, pluss befolkningsvekst, med tilhørende tiltak. Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap Her tenker man på en gjennomgang av organisasjonen på flere områder. Det dreier seg om å ha en moderne, virkningsfull og helhetlig organisasjon med evne til omstilling, utvikling og nyskaping. Gjennomgående forhold i hele organisasjonen o Gode relasjoner mellom folkevalgte og administrasjon. o Forsvarlig forvaltningsmyndighet og god velferdsprodusent. o Kommunens konkurranseevne til ekstern rekruttering og intern forvaltning av arbeidskraften slik at det frigis menneskelig energi og skaperkraft. -69-

70 5 Tjenestenes kapasitet og kvalitet o Når andelen barn, unge og voksne øker i fremtiden, må man vurdere bo-, barnehage-, skole- og fritidstilbud. o Når andelen eldre og gamle øker i fremtiden, må man vurdere bo-, omsorgs- og sykehjemstilbud samt lege-, hjemmesykepleie- og hjemmehjelpstilbud. Digitalisering av tjenestene o Hvilke kommunale tjenester kan digitaliseres helt eller delvis, og hvilke bør ikke digitaliseres? Sikkerhet og beredskap o Den eksisterende sikkerhets- og beredskapsplanen trenger en oppdatert helhetlig risiko- og sårbarhetsanalyse (som skal ligge til grunn for planer som behandles etter plan- og bygningsloven). I planstrategien nevnes flere stikkord for oppvekst: Legge til rette for en god barnehage- og skolefaglig kompetanse. Utvikle skoletilbudet i samsvar med nasjonale og lokale målsettinger. Videreutvikle tilpasset opplæring til alle elevgrupper. Arbeide for felles videregående skole i Vanvikan med Rissa kommune. Jobbe for inkludering av tilflyttere fra inn- og utland. Øke forståelsen for barns behov ved hjelp av tverretatlig samarbeid og kompetanseheving. I planstrategien nevnes flere stikkord for helse: Avklare behovet for omsorgsboliger og sykehjemsplasser frem mot Rekruttere ansatte med riktig kompetanse til tjenestene innen helse og omsorg. Vurdere velferdsteknologi for å forbedre eldreomsorgen. Videreutvikle enkelte helsetjenester i samarbeid med Rissa kommune. Det grunnleggende spørsmålet på dette samfunnsfeltet, er om organisasjonen evner å levere befolkningen gode nok tjenester i en nåtidig og en fremtidig situasjon. En anstrengt kommunal økonomi forstyrrer selvsagt situasjonen, mens digitalisering av tjenestene representerer en mulighet. Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid Leksvik kommune ønsker befolkningsvekst for å styrke økonomien, tjenestene og tilbudene, samt styrke innflytelsen på Fosen- og Trondheims-regionen. Det er mange utfordringer på dette området. Hvilken retning skal man velge, og hvilke konsekvenser har de ulike valgene? De aktuelle alternativene er: Fortsette med dagens kommunestruktur og med interkommunalt samarbeid. Dette skjer på 8 tjenesteområder i dag, fordelt på flere kommuner. Det gjelder innen Fosenregionen, Rissa og Inderøy samt Trondheimsregionen. Forsterke samhørigheten med Trondheimsregionen. Sammenslåing med en eller to nabokommuner, som Rissa og Åfjord. Sammenslåing med flere fosen-kommuner. -70-

71 6 Andre muligheter. I planstrategien nevnes flere stikkord: Videreutvikle det interkommunale samarbeidet med Trondheimsregionen, Fosenregionen og Rissa. Kommunen kan kanskje benytte seg av flere alternativer i de neste årene. Det kan medføre en prosess med trinnvis utvikling. Hvor man kanskje foretrekker enkle steg først, for så å gå over til mer kraftige skritt. Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon Leksvik har vært en sterk industrikommune med god kommunikasjon til Trondheim og mange muligheter. Nå er det omstilling som gjelder. På dette samfunnsfeltet bør man kartlegge minst tre områder. Det dreier seg om: Bedrifter innen jord- og skogbruk, industri- og servicenæring. Dette kan gjøres ved å bestille en bedriftsoversikt fra Brønnøysundregisteret og få noen kjentmenn til identifisere virksomhetene. Hensikten er å se hva kommunen kan tilby av arbeidsplasser, finne utviklingspotensialet og vurdere hva slags kompetanse nye innflyttere trenger. På dette feltet kan selvfølgelig også LIV (Leksvik Industrielle Vekst) bidra. Forøvrig er det nylig vedtatt en landbruksplan på dette feltet. Samferdselsstruktur med bruer, veier, gang- og sykkelstier, kollektivtransport på sjø og land. Dette for å finne ut om infrastrukturen er tilstrekkelig i et helhetlig samfunnsperspektiv. Digital kommunikasjon for å finne ut om tale- og datadekningen er tilstrekkelig på tettstedene og i andre deler av kommunen. I planstrategien nevnes flere stikkord om næringsutvikling og arbeidsplasser: Kartlegge eksisterende og nye næringsarealer som bør være attraktive og byggeklare. Utnytte eksisterende infrastruktur. Skape videre vekst for teknologibedriftene og forsterke omdømmet som industri- og teknologikommune. Stimulere naturbaserte næringer. Ressursgrunnlaget til landbruksnæringa må ivaretas. Vurdere «grønn strek» omkring viktige områder. Vurdere innføring av retningslinjer som sier at boliger først skal forsøkes etablert utenom dyrkamark. Legge til rette for næringsutvikling som følge av kampflybasen på Ørland. Satse videre på FOU-samarbeid med NTNU og Sintef. I planstrategien nevnes flere stikkord om samferdsel og offentlig kommunikasjon: Vedlikeholde kommunal infrastruktur på en forsvarlig måte. Utbygge gang- og sykkelstier i tettstedene. Tilrettelegge for mer effektiv pendling til og fra Leksvik, inkl. offentlig transport. Styrke hurtigbåttilbudet Trondheim - Vanvikan. -71-

72 7 Styrke kollektivtransporten Leksvik sentrum Vanvikan. Ha stort fokus på trafikksikkerhetstiltak. Få tale- og datadekning i hele kommunen. På dette samfunnsfeltet står vedlikehold - utvikling og stabilitet - hurtighet sentralt. Stedsutvikling med botilbud Utvikling av lokalsamfunn er i hovedsak avhengig av tre deler. Det dreier seg om stedets karakter med ressursgrunnlag og attraksjoner, befolkningens egenaktivitet med ildsjeler, samt offentlig regulering med utvikling og støtte. I utgangspunktet kan en si at Leksvik kommune har to tettsteder og flere grender. Tettstedene bør ha en høy utnyttingsgrad basert på eksisterende infrastruktur, tydelig utbyggingsmønster og klare sentrumsgrenser. I grendene må områder for spredt boligbygging avklares. I planstrategien nevnes flere stikkord om stedsutvikling, botilbud og langsiktig arealplanlegging: Utvikle Vanvikan for å få vekst i Leksvik kommune. Revidere kommunedelplanene for Vanvikan og Leksvik med egne stedsanalyser for sentrumsnær utvikling. I grendene Bergbygda, Sollia og Kråkmo står landbruket for den største bosettingen. Ved en revidering av kommuneplanens arealdel bør det legges opp til en mindre streng arealforvaltning knyttet opp mot mer spredt bosetting. Dette gjelder spesielt innen marginale jordbruksarealer. Dalbygda og Roten bør vurderes med tanke på mer konsentrert bosetting. Seter/Hindrem vurderes ut fra tilgjengelige utbyggingsområder i gjeldene plan. Utvikle friluftsområder og turstier i sentrumsnære områder. En økende andel eldre og gamle vil sannsynligvis påvirke arealbruken i sentrum, stille krav til universell funksjonalitet, og kreve botilbud som er egnet for alle aldersgrupper med vekt på sykehjemsplasser, omsorgsleiligheter og livstidsleiligheter. For å bøte på at andelen unge og voksne reduseres bør det også legges til rette for varierte botilbud for barnefamilier med gode oppvekstmiljø. Innbyggerne skal kunne spasere og sykle til viktige funksjoner i tettstedene. I sentrumsutvikling skal offentlige uterom vektlegges. Utføre analyser med tanke på om nye boligområder er egnet til utbygging. Det anses som viktig å kartlegge eksisterende og nye boligområder, med spesielt fokus på særlig attraktive områder i Leksvik sentrum og Vanvikan. Det skal legges til rette for allsidige botilbud i begge tettstedene. Tettstedene bør fremsnakkes og omdømme vektlegges. -72-

73 8 I planstrategien nevnes flere stikkord for Blankebygda: I Blankebygda er det flere bolig- og næringsområder med ledige tomter og avsatte utbyggingsområder som ikke er realisert. Legge til rette for et sentrumsnært og variert botilbud inklusive boligområder for unge, sentrumsnær seniorpolitikk og økt tilgjengelighet i strandsonen. Det er relativt lite utbyggingspress på dyrket mark i Leksvik sentrum. I planstrategien nevnes flere stikkord for Vanvikan: I Vanvikan bør det tilrettelegges for boligutbygging nord-vest for hurtigbåtkaia i gangavstand til kollektivknutepunkt, skoler og næringsarealer. Sørge for et variert botilbud hvor det også vektlegges leiligheter i tillegg til eneboliger. I forbindelse med eventuell befolkningsvekst må tjenestetilbudene innen barnehage, skole og servicetjenester vurderes. For å imøtekomme befolkningsvekst i Vanvikan blir det relativt stort utbyggingspress på dyrket mark. På dette samfunnsområdet står utvikling av de to tettstedenes sentralt. Natur og miljø - kultur og fritid Kommunen synes å ha få særegne utfordringer innen natur og miljø. På kulturfeltet fremstår situasjonen som noe mer sammensatt. I fremtiden bør nok fokuset være på bevaring av et verdifullt ressursgrunnlag og en samlende kulturprofil hvor frivillighet er sentralt. Leksvik kommune må også møte de klimautfordringene som storsamfunnet har. Kommunen må bidra til å redusere klimagassutslipp og iverksette miljøtiltak i forhold til avfall, arealbruk og samfunnssikkerhet. Dette siste pga. ekstremvær, flom, ras og havnivåstigning. I planstrategien nevnes flere stikkord for natur og miljø: Sikre hensynet til biologisk mangfold slik at viktige områder ikke blir utbygd. Følge opp Energi- og klimaplanen. Oppfylle forpliktelser i forhold til EU s vanndirektiv. I planstrategien nevnes flere stikkord for kultur og fritid: Helsa kan styrkes ved kulturopplevelser og kulturaktivitet. Følgelig bør Leksvik kommune vurdere å utarbeide en egen kommunedelplan for kultur. Fortsatt jobbe for at Leksvik kommune forblir kjent for et godt og viktig frivillighetsarbeid. Utnytte kommunens idrettstilbud i omdømmebygging, dvs. både aktiviteter og anlegg. Kanskje bør kommunedelplanen ha en tydelig profil med tilrettelegging for bredt mangfold, økt bruk av kulturhus og uterom, samling av virkemidler og kompetanse, vurdering av folkebibliotekets -73-

74 9 rammer og potensial, samt fornyet samspill mellom kommunale kulturtjenester og tilbud i regi av frivillige. På dette samfunnsfeltet synes det å være få særegne utfordringer på natur- og miljøfeltet, mens det er mer sammensatt og krevende på kulturfeltet. Det er allikevel slik at kommunen må gi sitt bidrag for å dempe effekten av klimautfordringene. 3. Utviklingstrekk, utfordringer og muligheter I hovedsak vies tettstedene, Leksvik sentrum og Vanvikan, oppmerksomhet i samfunnsdelen. Årsaken til det er at de har en rekke sentrumsfunksjoner og at man holder det for sannsynlig at en eventuell befolkningsvekst skjer her. I tillegg får Sollia, Bergbygda og Kråkmo litt fokus. Dette fordi de ligger et godt stykke unna tettstedene. Grendene Seter og Hindrem, Roten og Dalbygda har en rimelig sentral plassering i forhold til de to tettstedene. Seter og Hindrem har i tillegg en egen arealdelplan. Følgelig vies de ikke oppmerksomhet i denne sammenhengen. 4. Faglige forutsetninger for planarbeidet Hvert samfunnsfelt belyses ved 3-5 karakteristiske faktorer eller forhold som viser nåsituasjonen. Deretter lages det forslag til fremtidige mål for feltet, med strategi for hvordan disse kan nås. Til slutt konkretiseres nødvendige tiltak med ansvar, kostnad og tidfesting. Det synes relevant at samfunnsdelen skal fremme: A. Befolkningsvekst. B. Bærekraftig utvikling (økonomisk, miljømessig og sosialt). C. Folkehelse. D. Universell funksjonalitet. E. Estetisk utforming av omgivelsene. Begrunnelsen for de fire første forutsetningene står hovedsakelig i planstrategien. I tillegg kommer begrunnelsen for den femte forutsetningen: Nemlig påstanden om at en estetisk utforming av omgivelsene lettere kan lede til befolkningsvekst. Dette fordi en attraktiv utvikling på flere samfunnsfelt kan virke tiltrekkende på dagens innbyggere og fremtidige tilflyttere. Økt vekt på estetisk utforming kan fremme både befolkningens fysiske og sosiale aktiviteter og ferdigheter. For tiden fremstår folkehelse som særlig viktig. -74-

75 10 Det står følgende om folkehelse i planstrategien: «I planleggingen skal oversikt over folkehelseutfordringene legges til grunn slik at en kan utarbeide tiltak for å møte disse utfordringene. Dette kan blant annet omfatte tiltak knyttet til oppvekst- og levekårsforhold som bolig, utdanning, arbeid og inntekt, fysiske og sosiale miljøer, fysisk aktivitet, ernæring, skader og ulykker, tobakk - og rusmiddelbruk. En god og oppdatert kunnskapsoversikt skal inngå som grunnlag i kommunedelplanene.» 5. Organisering av arbeidet, medvirkning og fremdrift Det er et faktum at kommunen har en anstrengt økonomi. Denne kan påvirke planarbeidet ved at man velger noe enklere og mindre kostnadskrevende alternativer enn man ville gjort i en mer normal situasjon. Den kan også berøre arbeidsmetoder (med prosessens varighet, kartleggingsbredde og dybde, medvirkningsgrad) samt fremtidige alternativer for hele lokalsamfunnet og for den kommunale virksomheten (med mål, strategier og tiltak). Organisering av arbeidet Det opprettes i utgangspunktet 6 administrative grupper, men i to av gruppene blir det også med en politiker. Dette fordi den politiske styringen er nærværende og sterk på samfunnsfeltene Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunal samarbeid samt på Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon. Oversikt arbeidsgruppene Samfunnsområde Deltagere i arbeidsgruppa Medvirkning Befolkningsfakta og vekst Økonomisjef, personalsjef, folkehelsekoordinator og rådgiver ved NAV Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap Oppvekst- og helsesjef samt personalsjef Rådmannens ledergruppe og gruppeledere Rådmannens ledergruppe Formannskapet Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid Kommunestyrepolitiker og rådmann Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsråd Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon Kommunestyrepolitiker, teknisk sjef, landbruksrådgiver og representant fra LIV Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsråd Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Stedsutvikling med botilbud Rådmann, helse- og oppvekstsjef, fagleder plan, slt-koordinator og landskapsarkitekt Rådmannens ledergruppe Formannskapet Ungdomsråd Dialogkafe i Leksvik sentrum Dialogkafe i Vanvikan Natur, miljø, kultur og Teknisk sjef, slt-koordinator og leder Rådmannens ledergruppe -75-

76 11 fritid ved Frivillighetssentralen Formannskapet Ungdomsråd Åpent møte i Leksvik sentrum Gårdbrukere og interessegrupper inviteres særskilt til dialogkafe i Leksvik sentrum og i Vanvikan. Dette fordi møtene vil dreie seg om refleksjon innen flere tema: Regional tilhørighet, næringsutvikling, samferdsel, stedsutvikling og botilbud. For øvrig er prosjektleder med i alle gruppene. Dette for å lede det praktiske arbeidet, skrive referater, holde tidsfrister og sørge for tilstrekkelig helhet. Rådmannen er ansvarlig for samfunnsdelen og fungerer som prosjektleders nærmeste leder. Rådmannens ledergruppe er strategigruppe mens formannskapet er styringsgruppe. Det er kommunestyret som vedtar både planprogram og planforslag for samfunnsdelen. Medvirkning til planforslaget Planprosessen starter med at kommunalt ansatte fremstiller dagens situasjon på 6 samfunnsfelter med forslag til fremtidige mål, samt strategier for å nå målsettingen med tilhørende tiltak. Deretter presenteres materialet for rådmannens ledergruppe, formannskap, ungdomsskoleelever og voksne innbyggere, samt for noen mindre grupper. De små gruppene kan bestå av mennesker med psykiske plager, funksjonshemmede, pårørende til sårbare grupper, flyktninger, osv. Når materialet presenteres for unge, voksne og eldre innbyggerne, så brukes refleksjonsmetoden «IGP» (Individ- Gruppe-Plenum) og/eller en forenklet versjon av «Fokus-gruppeintervju». Hensikten er at deltagerne skal inspirere og styrke hverandre. På de ulike treffene vil kommunens representanter notere alle forslag og ta med seg eventuelt skriftlig materiale. Det betyr at alle innspill tas imot og vurderes samtidig som prosessen går videre. Dette representerer andre medvirkningsmulighet. Første medvirkningsmulighet er når planprogrammet ligger på høring og så presenteres på informasjonsmøter. Når planforslaget er ferdig utviklet og legges på høring, kommer tredje og siste medvirkningsmulighet. Prosessen fordeles på tidsbestemte aktiviteter I juni behandler formannskapet planprogrammet. I juli-august ligger planprogrammet på høring. I august vurderes innspillene til forbedring av planprogrammet. I september vedtas planprogrammet av kommunestyret. I september trer arbeidsgruppene i funksjon med belysning av samfunnsområder. I september-februar presenteres resultatene på de 6 samfunnsområdene løpende for strategi og styringsgruppe. I oktober holdes 3 informasjonsmøter: i Leksvik sentrum, Vanvikan og for utvalgte råd, lag og foreninger. I desember-januar holdes 2 kafedialoger, 1 åpent folkemøte, treff med ungdomsskoleelever samt refleksjon med noen mindre lukkede grupper. -76-

77 12 I mars-april lages planforslaget. I mai behandles det av formannskapet. I juni-juli ligger det på høring. I august vurderes innspillene til utbedring av planforslaget. I september vedtas planforslaget av kommunestyret. Arealplanlegger bør jobbe nært med prosjektleder. Dette for å sikre at samfunnsdelen blir så konkret som mulig med synlige konturer. Arealplanlegger kan begynne sitt praktiske arbeid når samfunnsdelen er nesten klar, antageligvis i april Grunnen til det er at de ulike samfunnsfeltene utgjør en helhet. De kan påvirke hverandre direkte og indirekte. Endring i et felt kan således få betydning for et annet. I et helhetlig perspektiv synes det best å starte arealdelen når samfunnsdelen nesten har funnet sin form. 6. Aktuelle kilder Lover Barnehageloven, Folkehelseloven, Forurensingsloven, Forvaltningsloven, Friluftsloven, Geodataloven, Helse- og omsorgsloven, Lov om kommunal beredskapsplikt, sivile beskyttelsestiltak og Sivilforsvaret, Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere, Jordloven, Klimakvoteloven, Kommuneloven, Lakse- og innlandsfiskloven, Matrikkelloven, Miljøinformasjonsloven, Lov om motorferdsel i utmark og vassdrag, Naturmangfoldloven, Naturoppsynsloven, Opplæringsloven, Plan- og bygningsloven, Skogbruksloven, Vannressursloven og Viltloven. Forskrifter Forskrift om oversikt over folkehelsen og Forskrift om kommunal beredskapsplikt. Rundskriv Om lov om råd eller anna representasjonsordning i kommunar og fylkeskommunar for menneske med nedsett funksjonsevne m.m. Meldinger Folkehelsemeldingen (St. Meld ) samt Klimatilpasning i Norge (St. Meld ). Veiledere Barn og unge og planlegging etter plan- og bygningsloven, Estetikk i plan- og byggesaker ( ), Grad av utnytting, Kommuneplanprosessen Samfunnsdel Handlingsdel, Kommuneplanens arealdel, Konsekvensutredninger (kommuneplanens arealdel), Konsekvensanalyser (fra Statens vegvesen), Kulturminner, kulturmiljøer og landskap ( Plan og bygningsloven), Kysten er din, Landbruk og planlegging etter plan- og bygningsloven, Lys på stedet, Miljø og helse i barnehagen, Miljø og helse i skolen, Naturmangfoldloven kap.2, Opplæring av barn og unge med hørselshemning, Planlegging etter Plan- og bygningsloven, Samfunnssikkerhet i Plan- og -77-

78 13 bygningsloven, Spesialundervisning, Spesialpedagogisk hjelp, Universell utforming og planlegging etter plan- og bygningsloven, Veileder om jordskiftevirkemidler i byer, tettsteder og hytteområder, samt Vertskommunemodellen i kommuneloven 28 a flg. Føringer Nasjonale forventninger til regional og kommunal planlegging som ble vedtatt i Regionalt og interkommunalt planverk Regional planstrategi for Nord-Trøndelag, Regional plan for arealbruk for Nord-Trøndelag, Høringsinnspill til planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) med høringsperiode 14. februar 22. mars 2013, Planprogram for rullering av Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen IKAP-2 fastsatt i Trondheimsregionen-regionrådet 26. april 2013, Forslag til Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen, Strategisk næringsplan for Trondheimsregionen Handlingsplan 2011, Alt På rett Plass (IKAP), Melding om strategiske valg i kap. 5.2 vedtatt av Trondheimsregionen i møte som er datert , Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) som er datert , Planprogram for Interkommunal arealplan for Trondheimsregionen (IKAP) som er datert , samt pluss Transportplan for Nord-Trøndelag vedtatt juni Leksvik kommunes planverk Kommuneplan , Planstrategi for Leksvik kommune Samfunnsvirkninger av utbygging i Vanikan (Notat 2010:19), Kommunedelplan for Seter/Hindrem inkl. forvaltning av strandsonen for perioden , Kommunedelplan for Blankebygda i Leksvik kommune 1999, Kommunedelplan for Vanvikan i Leksvik kommune Annet Bedre kollektivtransport i distriktene - TØI rapport , Høringsnotat om gjennomføring av Europaparlaments- og rådsdirektiv om ansvar for miljøskade forslag til endringer i vassdragsreguleringsloven, forurensingsloven, genteknologiloven, vannressursloven og forurensingsforskriften, Internasjonale mål for biologisk mangfold , Miljø- og samfunnsutvikling (Fortellinger fra Livskraftige kommuner), Livskraftige kommuner, Miljøkommune.no, Regjeringens integrerings- og inkluderingspolitikk som er udatert men må være fra , Åpne møteplasser for barn og ungdom (Eksempelsamling). -78-

79 -79- file:///c:/ephorte/pdfdocproc/ephorte/ html Side 1 av Fra: Schmidt-Melbye Torgeir[Torgeir.Schmidt-Melbye@leksvik.kommune.no] Dato: :00:40 Til: Killingberg Hans Tittel: SV: Høring- Forslag til planprogram for reviodering av kommuneplanens samfunnsdel i Leksvik kommune. Hei, Flott arbeid!!! Kommentar: - Skal ikke Folkehelseloven og Helse- og omsorgstjenesteloven være med i kap. 6. Aktuelle kilder? (særlig siden Folkehelsemeldingen er med ) - Alle arbeidsgruppene er interessante, så hadde jeg kunnet ville jeg ha vært med i alle. Du/dere får bruke meg der det synes mest formålstjenlig. - Det er kommet invitasjon fra KS, Fmnt, Ntfk om et tilbud om møte med rådgivende folkehelseteam jfr vedlegg. Ville bare gjøre oppmerksom på det kanskje noe lurt? Fra: Killingberg Hans Sendt: 11. juni :59 Til: 'fmntpost@fylkesmannen.no'; 'postmottak@ntfk.no'; 'leksvik.vgs@ntfk.no'; Daltveit Vidar; 'postmottak@trondheimsregionen.no'; 'postmottak@inderoy.kommune.no'; 'postkasse@verran.kommune.no'; Postmottak Osen kommune; Postmottak Rissa kommune; Postmottak Roan kommune; Postmottak Åfjord kommune; 'postmottak@bjugn.kommune.no'; 'postmottak@orland.kommune.no'; 'helgeekli@broadpark.no'; 'monica@wessels.no'; Sandø Rune; Bjørnsvik Stig; 'tore.stavrum@nav.no'; Kvarmesbakk Marit; Myran Veronica Moan; 'post@kroa-produkter.no'; 'frank.asphaug@gmail.com'; Asphaug Heidi; Kruken Berit; Bragstad Laila; Lovigny Cecile; Hoff Eldbjørg; Solberg Erik; Hindrum Laura; Hindrum Reidun; Hårberg Lillian; Aalberg Marit; 'merethe.dahl@nav.no'; Rørslett Nina; Kjeøy Roy; Sæther Sol Five; Solvåg Odd-Robert; Steen Tove Penna; 'arve.storsve@vamec.no'; 'viglia@online.no'; 'hogsve@leksvik.net'; 'jon.normann.tviberg@combitel.no'; 'linn.barstad@gmail.com'; 'rannveig.skansen@gmail.com'; Schmidt-Melbye Torgeir; Fagerkind Turid Sanum; 'randift@gmail.com'; 'per.roset@testmann.no' Emne: Høring- Forslag til planprogram for reviodering av kommuneplanens samfunnsdel i Leksvik kommune. Planutvalget vedtok i møte den i sak 31/14 å legge forslag til planprogram for revidering av kommuneplanens samfunnsdel ut på høring. Høringsfrist er Med vennlig hilsen Hans Killingberg Fagleder landbruk Tlf Mobil

80 Kommunene i Nord-Trøndelag Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 13/ Kyrre Kvistad Tilbud om møte med rådgivende folkehelseteam Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og KS Nord-Trøndelag har inngått en særavtale om oppfølging av folkehelseloven gjennom støttefunksjoner til kommunene (vedlegg). Ett av tiltakene er å etablere et rådgivende folkehelseteam. Dette er et tilbud til kommunene og kommuneregionene om å utvikle en samordnet dialog for tverrsektorielt folkehelsearbeid. Hovedfokus er på folkehelselovens 5 om oversikt over helsetilstanden og påvirkningsfaktorer i kommunen. Rådgivende folkehelseteam vil være tverrfaglig sammensatt. Aktuell kompetanse er innen relevant lovverk, samfunnsplanlegging, folkehelsearbeid, samfunnsmedisin, samhandling, prosess og analyse. Kommunen definerer selv målgruppe som skal inngå i dialogen med rådgivende folkehelseteam. Politisk og administrativ ledelse bør naturlig inngå for å sikre forankring av folkehelsearbeidet i kommunen. Andre aktuelle deltakere kan være etatsjefer, folkehelsekoordinatorer, samhandlingskoordinatorer samt samfunnsplanleggere. Bred deltakelse fra kommunen vil bidra til å sikre tverrsektoriell forankring av folkehelsearbeidet. Dette er et tilbud hvor kommuner eller kommuneregioner oppfordres til å bestille temamøter ut fra lokale behov. En ramme for innholdet i slike temamøter er mer detaljert beskrevet på side 2 i dette brev. Tilbudet gjelder fra september 2014 og ut 2015, men med mulighet for videreføring etter en evaluering i henhold til inngåtte særavtale. Interesserte kommuner kan avtale et temamøte med rådgivende folkehelseteam ved å kontakte sekretariatet eller folkehelsekoordinator på e-post: postmottak.folkehelse@ntfk.no, eller kyrre.kvistad@ntfk.no. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Tannhelse og folkehelse Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

81 Innhold i temamøtet [varighet ca 3 timer] Fra kommunen: Hvor står kommunen i folkehelse- og oversiktsarbeidet? Hvordan er folkehelsearbeidet synliggjort i det kommunale plansystemet? Fra rådgivende folkehelseteam: Orientering om plan- og bygningsloven og folkehelseloven Gjennomgang av 5 i folkehelseloven og tilhørende forskrift - Innsamling av data og annen kunnskap - Vurdering av årsaksforhold og konsekvenser - Drøfte og analysere utviklingstrekk - Identifisere ressurser og folkehelseutfordringer Eksempler på datakilder og fremstilling av data Eksempel på arbeid med og struktur i oversiktsdokumentet I fellesskap: Veien videre for kommunen Valgbare tema for videre oppfølging i et nytt møte Metoder og prosesser i planlegging Analyse og tolkning av data Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Nord-Trøndelag fylkeskommune og KS Nord-Trøndelag ser fram til en konstruktiv dialog om å utvikle folkehelsearbeidet i Nord-Trøndelag! Vedlegg: Særavtale om samarbeid for oppfølging av folkehelseloven gjennom støttefunksjoner til kommunene mellom partene Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, KS Nord-Trøndelag og Nord-Trøndelag fylkeskommune Kopi: KS Nord-Trøndelag, Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer Fylkesmannen i Nord-Trøndelag, Statens hus, 7734 Steinkjer Fylkesmann Inge Ryan, Statens hus, 7734 Steinkjer Leder av KS Nord-Trøndelag Marit Voll, Leksdalsvegen 730, 7650 Verdal Fylkesrådsleder Anne Marit Mevassvik, Seilmakergata 2, 7735 Steinkjer 2-81-

82 Vedlegg: 3-82-

83 4-83-

84 5-84-

85 -85-

86 -86-

87 -87-

88 -88-

89 -89-

90 -90-

91 -91-

92 Merknad til høring av planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel Leksvik SV vil med dette komme med merknader til utlagte planprogram for revisjon av kommuneplanens samfunnsdel. Medvirkning Planprogrammet beskriver hvordan medvirkningsprosess for revisjon av kommuneplanen tenkes gjennomført. Planprogrammet peker på at kommunen har en anstrengt økonomi og at dette bl.a. kan påvirke arbeidsmetoder i planarbeidet. I en situasjon hvor kommunen av denne årsaken også befinner seg i omstillingsprosesser, kan det derimot argumenteres for at det er desto viktigere at innbyggerne mobiliseres for å komme med ideer og løsninger for framtida. Dårlig økonomi må ikke hindre god medvirkning. Planprosessen må i den situasjonen kommune nå er i bidra til at vi får laget planer som blir gode styringsredskaper. En hyppigere revisjon av viktige planer vil bidra til at runder med revisjoner ikke blir så omfattende. Det er definert 6 samfunnsfelt som utfordringene i kommunens planstrategi skal fordeles på. Leksvik SV mener at det er svært viktig at kommuneplanarbeidet legger til grunn det materialet som ble utviklet gjennom prosjektet Innovasjon for vekst. I denne prosessen ble det utviklet visjoner og målsettinger/tiltak som i stor grad kan gi svar på de utfordringene som planprogrammet trekker opp. Gjennom prosjektet kom det fram tre viktige nøkler for framtida; barna først, skandinavisk levesett og verdier mer enn andre og beste sted å bo. Prosjektet ble utviklet gjennom prosesser med høy grad av medvirkning hos befolkning og folkevalgte og har derfor både god forankring og legitimitet. Mange har etterspurt hva som er skjedd med det som kom fram gjennom prosjektet og synes ikke å få svar på dette hos kommunen. Med tanke på den store dugnadsinnsatsen samt prosjektmidler som er brukt i prosjektet Innovasjon for vekst, vil det være riktig at materialet med både visjoner, målsettinger og tiltak nå tas med som innspill til kommuneplanarbeidet på lik linje med andre innspill som kommer fram i kommuneplanprosessen. Det er beskrevet at det tenkes å holdes informasjons- og folkemøter og treff med ungdomsskoleelever. -92-

93 Vi anmoder også om at elever ved Leksvik videregående skole inviteres til medvirkning i samme forum som ungdomsskoleelever. De er representert sammen i kommunens ungdomsråd, og det er derfor viktig at de inviteres til felles arenaer. Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid. Leksvik SV ser behovet for endringer i kommunestruktur. Dagens løsning med interkommunalt samarbeid fungerer godt på mange områder. Samtidig ser vi som lokalpolitikere at fordi vi er en liten kommune, vil løsninger med interkommunalt samarbeid til stadighet skape behov for nye avtaler, endringer i avtaler og det legges mye energi i diskusjoner om lokalisering av tjenester. Bruk av interkommunalt samarbeid i en så utstrakt grad kan over lengre tid bidra til å svekke lokaldemokratiet. De folkevalgte får et fjernere forhold til politisk styring av tjenesteytingen og mange spørsmål avgjøres i sammenhenger hvor vi ikke har kontroll på andre variabler som kan påvirke tjenesteutforming og lokalisering, som for eksempel arealpolitikk. Vi ser tendensen til at det i større og større grad blir administrasjon og fagmiljøer som styrer utviklinga av kommunene og ikke lokalpolitikerne. Det blir etterhvert mindre interessant å være politiker, når store deler av sakskartet gjennom en periode handler om fornying av interkommunale avtaler istedenfor å gjøre de ideologiske og politiske diskusjonene som skal til for. Leksvik SV mener det er viktig at Leksvik kommune i tida framover sørger for å ta en aktiv rolle i refleksjon rundt å finne ut hvilke ønsker vi har for en framtidig kommune. Vi må selv definere hva vi mener må til for å skape en ny kommune som er i stand til å håndtere framtidas utfordringer for innbyggere, samfunn, økonomi, miljø på en bærekraftig måte. Vi trenger ikke vente på nabokommunene eller staten. Utvikling av et lokaldemokrati basert på nærhet, tilhørighet og engasjement for store framtidige utfordringer gjøres best der politikerne råder både over felles arealer og tjenester som ses i sammenheng. Kommuneplanarbeidet vil være en viktig arena i dette spørsmålet. Leksvik SV ser for oss at kommunesammenslåing er uunngåelig. Om dette blir med en eller flere nabokommuner, vil vi ta stilling til i tida som kommer. Orientering mot Fosen og Trondheimsregionen synes imidlertid mer naturlig enn å henvende seg mot Nord-Trøndelag. Fram mot beslutning om framtidig kommunestruktur må det legges opp til en medvirkningsprosess hvor folkevalgte/kommunestyre deltar aktivt sammen med innbyggerne i debatter, temamøter og diskusjoner i en åpen prosess og hvor det kommer inn innspill fra befolkningen. Kunnskapsbasert informasjon må legges til grunn for kommunens kommunikasjon og dialog med innbyggerne. I denne prosessen må vi sjonglere mange perspektiver samtidig; Leksvik kommunes interesser, nabokommunenes synspunkter og regionale/nasjonale myndigheters rammer, før vi kan lande på en løsning vi kan se oss tjent med. Spørsmålet rundt regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt samarbeid må avgjøres i kommunestyret og ikke i folkeavstemning. En viktig kriterium i dannelsen av en ny framtidig kommune, må være at vi kan skape en kommune som har både vilje og evne til å være i utvikling og ikke havne «bakpå» når det oppstår endringsbehov. Den framtidige kommunen må derfor ha tilstrekkelige ressurser i form av befolkningsgrunnlag, næringsgrunnlag og arbeidsplasser, god samferdsel og kommunikasjoner (inkl. teknologi), økonomi, gode tettsteder og bygder med bomiljø som har et variert botilbud, faglig kompetanse, og bidra til at tjenestetilbudet bedres. -93-

94 Stedsutvikling og botilbud. Leksvik SV mener at framtidig utvikling av tettstedene best skjer på bakgrunn av overordnedede helhetlige og langsiktige målsettinger styrt av politikere. Vi må på en offensiv måte vise tydeligere hva som er vårt tjenestetilbud, kvaliteter, handlingsrom og muligheter både for dem som vil flytte hit, de som vil bygge boliger her, og de som bor her og vil endre sine bebygde omgivelser. Samtidig er det viktig at planverket vurderes og revideres med jevne mellomrom. Ved å stadig ha et oppdatert planverk, vil planene i større grad være forankret med en bevissthet om hva som er gjeldende politikk både hos innbyggere og politikere. Vi vil bort fra ad-hoc arealforvaltning og dispensasjonsregimet hvor tettstedene utvikles planløst, stykkevis og uten visjoner på bakgrunn av avgjørelser i enkeltsaker. Politikerne må utvikle et forutsigbart virkemiddelapparat som politikere og administrasjon kan styre etter. Kommuneplanene må revideres oftere enn hva dagens praksis har vært i Leksvik kommune. Leksvik SV ønsker at Leksvik kommune og tettstedene skal legge innsatsen i å utvikle et ekte innhold som ikke kun på overflaten gir inntrykk av å være noe, men som ikke innfrir når man begynner å ta det nærmere i øyesyn. Arbeidet med kommuneplanen må derfor ta på alvor at det er faktisk de grunnleggende faktorer som tilgang på trygge arbeidsplasser, gode botilbud, skoletilbud, helsetjenester og fritidstilbud som ligger til grunn for de aller fleste husholdningers beslutninger om de skal flytte til et sted og ikke til nabokommunen. En kommune som evner å fornye seg og være i utvikling og gi gode svar på viktige utfordringer for enkeltindividet, familien og samfunnet vil ære attraktiv. En slik kommune trenger ikke å bygge et omdømme, den vil bli gitt det av alle de som frivillig ønsker å snakke godt om kommunen de bor i, jobber i og besøker. Estetikktiltak er i planprogrammet beskrevet som meget viktig og kan bidra til å gjøre steder mer attraktive for utenforstående, men ikke minst skape trivsel for innbyggerne og brukerne av omgivelsene. Det er en tendens til at kommuner benytter estetikktiltak som overfladiske stedsutviklingstiltak, mens i virkeligheten krever det å skape levende steder en kompleks forståelse av samspillet mellom mennesker og miljø/omgivelser. Leksvik SV ser det derfor som viktig at det utarbeides stedsanalyser som bakgrunn for tettstedsutvikling i Vanvikan og Leksvik sentrum. En utvikling av mer kompakte tettsteder i kommunen som er godt planlagte vil gi bedre stedsfølelse, tydeligere stedsidentitet som igjen kan føre til at stedet brukes mer både av innbyggere og besøkende. Natur, miljø- kultur og fritid Planprogrammet viser at Leksvik kommune har en skuffende passiv holdning til kulturpolitikk gjennom formuleringen «hvordan situasjonen er på kultur og fritid får prosessen vise». Kulturfeltet har vært oppsplittet i mange år, og i de siste årene har den i stor grad ligget nede politisk og administrativt sett. Leksvik SV ønsker at kommuneplanarbeidet retter betraktelig større oppmerksomhet mot betydningen av å ha en tydelig kulturpolitikk. Kultur har en egenverdi som berikelse i menneskets eksistens, men kulturpolitikken har flere aspekter ved seg som gjør at den har potensiale til å styrke folkehelsa; sosial utjevning, multikulturelle lokalsamfunn, tilgjengelighet for alle, psykisk helse gjennom kulturelle opplevelser og deltakelse osv. Leksvik SV ønsker derfor at Leksvik kommune har som mål å utvikle en egen kulturpolitikk i Leksvik kommune. Utarbeiding av en egen kommunedelplan for kultur bør ikke vurderes slik planprogrammet formulerer det, men faktisk gjennomføres. -94-

95 Kulturpolitikken må bidra til at vi utvikler et kulturelt mangfold hvor alle innbyggere føler tilhørighet til kommunen og lokalsamfunnet. Vi ønsker å ha en kulturpolitikk som bidrar til at alle deler av befolkningen kan oppleve et variert kulturtilbud og at det finnes en rekke ulike arenaer hvor kulturlivet kan blomstre. Eksisterende kulturhus og uterom må i større grad tas i bruk, slik at det oppstår levende møtesteder hvor folk daglig kan oppleve tilbud om et sosialt fellesskap basert på kunst, kultur og ideer. Vi trenger ikke å bruke ressurser på å bygge nye kulturhus, bare sørge for at de lokaler som finnes oppleves mer attraktive ved at det legges til rette for økt bruk. Dette kan gjøres gjennom endring i organisering, gunstigere leiepriser, bedre tilgjengelighet, tilrettelegging for sambruk og aktiviteter som favner flere generasjoner og interessegrupper. Dette kan forventes å skape liv i ellers stille sentrum og kommunehus og vil også bidra til å bygge sted, tilhørighet, trivsel og kreativitet. En samling av kulturfeltets målsettinger, virkemidler og kompetanse legger til rette for at man kan oppnå en bedre utnytting av ressursene og at kulturarbeiderne i kommunen får et tydeligere fagmiljø. Kommunen må legge til rette for videreutvikling av samspillet mellom de kommunale kulturtjenestene og kompetanse og de frivillige tilbudene, slik at dette til sammen bidrar til en solid base i kulturlivet i kommunen. Leksvik SV ønsker å bidra aktivt i det videre kommuneplanarbeidet, og vil komme med flere innspill på flere tema i løpet av planprosessen. Vennlig hilsen Leksvik Sosialistisk venstreparti v/styret sekretær Rannveig Skansen Vanvikan

96 Leksvik kommune 7120 LEKSVIK Deres referanse Vår referanse Saksbehandler Dato 18944/2014/141/ 2HKI 14/ Anne Caroline Haugan Leksvik kommune - Fylkeskommunens uttalelse til forslag til planprogram - Revidering av kommuneplanens samfunnsdel Vi viser til tilsendt forslag til planprogram for kommuneplanens samfunnsdel for Leksvik. Planprogrammet planlegges vedtatt av kommunestyret i september 2014, kommuneplanen i september Leksvik kommune trekker fram seks samfunnsfelt som sine viktige utfordringer. Planprogrammet redegjør for hvordan hvert samfunnsfelt skal belyses med 3-5 karakteristiske faktorer som viser nåsituasjonen, og bli fulgt opp med framtidige mål for feltet, en strategi for hvordan målene skal nås, konkretisert med tiltak, ansvar, kostnad og tidfesting. Samfunnsfeltene som er trukket fram er: Befolkningsfakta og vekst. Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap. Regional tilhørighet, kommunestruktur og interkommunalt arbeid. Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon. Stedsutvikling og botilbud. Natur og miljø- kultur og fritid. Leksvik kommune ønsker at samfunnsdelen skal fremme befolkningsvekst, bærekraftig utvikling, folkehelse, universell funksjonalitet og en estetisk utforming av omgivelsene. Planprogrammet viser at kommunen tar sikte på en bred medvirkningsprosess, og presenterer samtidig en detaljert framdriftsplan. Nord-Trøndelag fylkeskommune Orgenhet: Besøksadresse: Telefon: E-postadresse: Regional Utviklingsavdeling Seilmakergata postmottak@ntfk.no Postadresse: 7735 STEINKJER Postboks 2560 Org.nr.: Bankkonto: Internet: 7735 STEINKJER

97 Fylkeskommunens uttalelse: Planprogrammet er et godt verktøy: Planprogrammet framstår som godt gjennomarbeidet og gir et ryddig bilde av den planlagte prosessen. Planprogrammet viser en tydelig sammenheng med planstrategien og vil etter vår vurdering bli et godt verktøy i arbeidet med samfunnsdelen. Det er også positivt at det planlagte arbeidet med arealdelen sees i sammenheng med samfunnsdelen, og at samfunnsdelen gir føringer for arealdelen. Medvirkning: Planprosessen legger opp til bred medvirkning. Dette er ressurskrevende, men både ønskelig og nødvendig. Det er gjort godt rede for organisering av arbeidet. Planprosessen skal organiseres med 6 arbeidsgrupper bestående av kommunalt ansatte. Noen av gruppene inkluderer også politikere. I tillegg er formannskapet satt opp under «medvirkning» for alle gruppene, noe som kan bidra til eierskap både hos politikere og administrasjon. Vi savner deltakelse av folkehelsekoordinator i arbeidsgruppene, enten fra Leksvik kommune eller Folkehelse Fosen. Folkehelsekoordinator skal være «limet» i organisasjonen (Stortingsmelding 16 (2002/2003)), som sørger for samhandling på tvers av fag og sektorer. Det er positivt at ungdommer blir tatt med i medvirkningsprosessen. Oversikten viser at ungdomsskoleelever skal medvirke i arbeidsgruppene. Vi mener også at elever fra den videregående skolen vil være en viktig ressurs her, jamfør høringsuttalelsen fra Leksvik videregående skole. Ungdommer er også en viktig kilde under samfunnsområdet «befolkningsfakta og vekst», hvor et av målene er å beholde barn, unge og voksne som er bosatt i kommunen. Noen få uklarheter: Under samfunnsfeltet «Tjenester i kommunal organisasjon med sikkerhet og beredskap» blir begrepet «digitalisering av tjenester» brukt. Det er noe uklart for oss hva dette innebærer i dette tilfellet. Er det for eksempel velferdsteknologi det er snakk om kan avsnittene med fordel omskrives. Under samfunnsfeltet «Næringsutvikling, samferdsel og offentlig kommunikasjon» støtter vi kommunens vurdering av at det er viktig med en god oversikt over næringslivet i kommunen, men vi går ut fra at dette er lettere tilgjengelig enn hva beskrivelsen i det første kulepunktet kan gi inntrykk av. Folkebiblioteket er en ressurs: Folkebiblioteket i Leksvik har rammevilkår som ligger under gjennomsnittet for landet og fylket. Fylkeskommunen anbefaler at man i framtidig planlegging går over til å betrakte biblioteket som en ressurs i samfunnsutvikling og en aktør med stort potensial for å realisere mål for samfunnsplanleggingen. I forhold til mål og stikkord som nevnes i planprogrammet har biblioteket potensial innenfor stedsutvikling, verdiskaping, skoletilbud og folkehelse

98 Samfunnsdelen er en overordna plan for folkehelse: Kommuneplanens samfunnsdel kan betraktes som en «overordna folkehelseplan». Satsingsområdene i kommunens planprogram for samfunnsdelen beskriver alle hver for seg samfunnsområder av stor betydning i folkehelsearbeidet. Eksempelvis befolkningssammensetning, arbeidsplasser, samferdselsstruktur, trafikksikkerhet, stedsutvikling, turstier og kulturtilbud. I den videre planprosessen i arbeidsgruppene, med blant annet framstilling av dagens situasjon, vil det kunne være et nyttig grep å benytte seg av Forskrift om oversikt over folkehelsen. Forskriften gir føringer om oversikt på seks temaområder eller samfunnsområder. Dette vil være nyttig med tanke på å begrunne mål og strategier i samfunnsdelen og i en eventuell handlingsdel. Hvis kommunen ennå ikke har utarbeidet et slikt oversiktsdokument som loven krever, så kan fylkeskommunen bistå i oppstarten av dette arbeidet. Aktuelle kilder: Planprogrammet refererer til aktuelle kilder. Under regionalt og interkommunalt planverk kan felles fylkesplan (Trøndelag) strykes. Vi anbefaler at Regional planstrategi for Nord-Trøndelag og Regional plan for arealbruk for Nord- Trøndelag blir tilføyd. Til orientering er en regional plan for folkehelse i Nord- Trøndelag under utarbeidelse. Avslutningsvis vil vi ønske Leksvik kommune lykke til med viktig arbeid framover. Vi mener at planprogrammet dere presenterer er godt, og at det kan bli et nyttig verktøy i arbeidet med å styre både samfunnsutviklinga og kommunen som organisasjon. Etter fullmakt Karl- Heinz Cegla Funksjonsleder plan og miljø Anne Caroline Haugan Rådgiver 3-98-

99 Brevet er godkjent elektronisk og sendes uten underskrift. Saksbehandlere: Guri Wist, folkehelserådgiver Birgitte S. Dillan, rådgiver næring Morten Olsen Haugen, rådgiver bibliotek Kopi: Fylkesmannen i Nord-Trøndelag 4-99-

100 MOTTATTE SKRIFTLIGE MERKNADER TIL SAMFUNNSDELENS PLANPROGRAM I LEKSVIK TE-UED = Tas til etterretning uten endring av dokumentet TE-MED = Tas til etterretning med endring av dokumentet A = Avklares med styringsgruppa/formannskapet Uttalelsene gjennomgås i stikkordsform. Ajour Nr Navn Innhold Virkning 1. Kommuneoverlege og folkehelsekoordinator Fylkesmannen i Nord-Trøndelag Følgende er bra: Flott arbeid. Følgende bør endres: Folkehelseloven samt Helse- og omsorgsloven bør med i kildeoversikten. Folkehelsekoordinator/kommuneoverlege bør med i minst en arbeidsgruppe. Følgende er bra: Mål om bærekraftig økonomi. Arbeidsgruppe med samfunnsområde «regional tilhørighet og interkommunalt samarbeid». (Arbeidet bør samordnes med kommunereformprosessen.) Fokus på styrking av kollektiv båttrafikk. (Vil gjerne høre mer om dette.) Satsing på estetikk og folkehelse. (Kan også forebygge kriminalitet.) Samfunnsområdene inngår i en helhet. (Arbeidsgruppene bør skjele til hverandre.) Viljen til å ivareta landbruket. Medvirkningsopplegget er veloverveid. (Bønder bør inviteres særskilt til dialogkafeene.) Planprogrammet er et godt grunnlag for videre arbeid med samfunnsplanen. Planprogrammet peker mot en samfunnsutvikling som er mindre avhengig av bilbruk. (Viktig i et klima- og folkehelseperspektiv.) Reindriften blir ikke særlig berørt. (Selv om reinen bruker kommunens utmarksområder.) Følgende bør endres: Vektlegge folkehelse mer. Når dyrkamarka er under press fra boligutbygging bør det lages retningslinjer med vektlegging av at boliger skal forsøkes etablert utenom dyrkamark. TE UED TE-MED side 12. TE-MED side 10. TE UED TE UED TE UED TE UED TE UED TE UED TE MED side 11. TE UED TE UED TE UED TE MED side 9. TE MED side

101 Beredskapsloven med forskrift bør med i kildeoversikten. Legge til rette for en god barnehage- og skolefaglig kompetanse på kommunenivå. Opplæringslova med forskrifter, Barnehagelova med forskrifter samt Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere bør med i kildeoversikten. Veilederne Miljø og helse i barnehagen, Miljø og helse i skolen, Spesialundervisning samt Spesialpedagogisk hjelp bør med i kildeoversikten. TE MED side 5 og 12. TE MED side 5. TE MED side 12. TE MED side Nord-Trøndelag fylkeskommune Leksvik SV Følgende er bra: Bred medvirkningsprosess og detaljert fremdriftsplan. Planprogrammet er et godt verktøy. At arealdelen ses i sammenheng med samfunnsdelen og at samfunnsdelen gir føringer for arealdelen. Følgende bør endres: Folkehelsekoordinator bør med i arbeidet. Elever ved videregående skole bør inviteres sammen med ungdomsskoleelever. Hva som ligger i begrepet digitaliserte tjenester. Folkebiblioteket har rammevilkår under landsgjennomsnittet. Det bør betraktes som en ressurs innen stedsutvikling, verdiskaping, skoletilbud og folkehelse. Felles fylkesplan for Trøndelag kan strykes. Isteden bør Regional planstrategi for Nord-Trøndelag og Regional plan for arealbruk for Nord-Trøndelag tas med i kildeoversikten. Følgende er bra: Følgende bør endres: Dårlig økonomi bør ikke hindre god medvirkning. Vi bør lage planer som blir gode styringsverktøy. En hyppigere revisjon av viktige planer vil bidra til at runder med revisjoner ikke blir så omfattende. Materialet som ble frembragt i regi av prosjektet «Innovasjon for vekst» bør legges til grunn for arbeidet med de ulike samfunnsfeltene. (Dette fordi det kom frem viktige fremtidsnøkler: «barna først, skandinavisk levesett og verdier mer enn andre, samt beste stedet å bo». Elever ved videregående skole bør inviteres til medvirkning sammen med ungdomsskoleelever. TE UED TE UED TE UED TE MED side 10. TE MED side 10. TE MED side 5. TE MED side 8. TE MED side 12. TE UED TE UED Materialet finnes ikke hos administrasjonen. TE MED side

102 Kommunen bør ta en aktiv rolle i refleksjonen for å finne hva som ønskes av en fremtidig kommune. En fremtidig kommune må ha tilstrekkelige ressurser i form av befolkningsgrunnlag, næringsgrunnlag og arbeidsplasser, god samferdsel og kommunikasjoner, økonomi, gode tettsteder og bygder med bomiljø som har variert botilbud, faglig kompetanse, og bidra til at tjenestene bedre. Kommunen bør bort fra ad-hoc arealforvaltning og dispensasjoner hvor tettstedene utvikles planløst. (Politikere må utvikle et forutsigbart virkemiddelapparat, kommunedelplanen må revideres oftere enn dagens praksis, og tettstedene må skape ekte innhold.) Følgelig bør det utarbeides stedsanalyser i Vanvikan og Leksvik. Kulturfeltet har vært oppsplittet og ligget nede i mange år. Nå bør det utvikles en tydelig kulturpolitikk. Følgelig bør det lages en egen kommunedelplan for kultur med tilrettelegging for bredt mangfold, økt bruk av kulturhus og uterom, samling av virkemidler og kompetanse, samt for fornyet samspill mellom kommunale kulturtjenester og tilbud i regi av frivillige. TE UED TE UED TE MED side

103 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: 611 Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 39/14 Leksvik formannskap /14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Hans Killingberg VURDERING SALG AV VINNAHAUGEN BOLIGFELT Vedlegg 1 Tilbud fra Helge Myrabakk 2 Tilbud fra Farbu & Gausen AS 3 Sentral godkjenning 4 Referanse 5 Attester om restanse på skatt og arb.avgift 6 Tilbudsbeskrivelse Sakens bakgrunn og innhold: Reguleringsplan for Vinnahaugen ble godkjent av kommunestyret i sak 6/14 i møte den Ut fra kommunens økonomiske situasjon fikk rådmannen i oppgave å vurdere salg av boligfeltet. Det ble utarbeidet et salgstilbud som omhandlet: Etablering av infrastruktur/tomtetekniske arbeider. Omsetting av tomter Overdragelse av utbyggingsavtale Utbyggingstakt. Tilbudsfrist ble satt til Innen fristen var det kommet inn 2 tilbud. H. Myrabakk AS, datert Tilbudspris kr Farbu & Gausen AS, datert Tilbudspris kr Vurdering: -103-

104 Alternativet til salg av hele feltet var at kommunen gjennomførte salget av tomtene selv til råtomtpris og at kommunen inngikk en utbyggingsavtale om opparbeidelse av infrastruktur. Hva som er riktig råtomtpris er usikkert, det er i stor grad tilbud og etterspørsel som avgjør prisen, samt utnyttelsesgrad. Høy utnyttelse genererer normalt høyere råtomtpris. I kommunen har en ikke utbyggingspress som presser prisen opp. Noe av intensjonen med å tilrettelegge for noen boligtomter innen Vinnahaugen var å gi spesielt ungdommen muligheter for etablering sentrumsnært som gir kort veg til bl.a. barnehage, skole og idrettsanlegg. Hvilke målgruppe en ønsker å tilrettelegge for påvirker prisen på området, etter betalingsdyktighet. Gjennom det kommende arbeidet med å revidere kommuneplanens samfunnsdel vil et av de viktigste tiltakene være å få ungdommen til å tro på en framtid i kommunen. Dette vil medføre også å tilrettelegge nye attraktive boligfelt for ungdommen, til akseptable priser. Høyeste tilbud gir en råtomtpris på ca. kr. 50 m². Dette ligger innenfor det rådmannen vurderer som akseptabel. Rådmannens innstilling: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg. Saksprotokoll i Leksvik formannskap Behandling: Enstemmig som innstillingen. Endelig vedtak: Formannskapet aksepterer tilbudet fra Farbu & Gausen AS om kjøp av Vinnahaugen boligfelt for kr Leksvik kommune inngår utbyggingsavtale med Farbu & Gausen om bl.a. bygging av infrastrukturen innen området ut fra at kommunen etter utbygging overtar det framtidige vedlikeholdet av kommunaltekniske anlegg

105 -105-

106 -106-

107 -107-

108 -108-

109 -109-

110 -110-

111 -111-

112 -112-

113 -113-

114 -114-

115 -115-

116 LEKSVIK KOMMUNE Arkiv: Dato: SAKSFRAMLEGG Saksnr Utvalg Møtedato 41/14 Leksvik kommunestyre Saksbehandler: Odd-Robert Solvåg ASFALTERING AV PARKERINGSPLASS HAVNA VANVIKAN Sakens bakgrunn og innhold: Rambøll har utarbeidet anbudsdokumenter og avholdt anbudskonkurransen på Doffin. Her ble det etterspurt totalpris for opparbeidelse av ferdig asfaltert parkeringsplass, oppmerking av 100 plasser og belysning. Det er også en opsjon i anbudet på asfaltering av Vanvikan sentrum (fra parkering og fram til fylkesveien), denne opsjonen kan kun benyttes om det blir politisk vedtatt. To entreprenører leverte tilbud, Det laveste tilbudet medregnet honorar til Rambøll kommer seg på kr ,- inklusive mva. (denne summen er også inklusive opsjon på kr ,- inklusive mva.) Det mangler finansiering på kr ,- inklusive mva. for at prosjektet kan gjennomføres. Rådmannens innstilling: Kommunestyret bevilger kr ,- til prosjektet, finansieres ved ekstra låneopptak. Finansiering: Miljøpakken i Trondheim bidrar med kr ,- Nord Trøndelag Fylkeskommune bidrar med kr ,- Leksvik kommune har tidligere vedtatt kr ,