Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen.

Transkript

1 BASIL veiledning 1. Innledning 1.1 Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Opplysningene om inntekter og kostnader i ikke-kommunale barnehager samles inn av Utdanningsdirektoratet. Opplysningene skal brukes til å sikre at tilskudd og foreldrebetaling brukes i samsvar med barnehageloven 14a, og tilrettelegge for kommunalt tilsyn med bruken av tilskudd og foreldrebetaling. Opplysningene inngår i statistikkgrunnlaget for barnehagene. Utdanningsdirektoratet samler inn opplysningene etter forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 4. Statistisk sentralbyrå vil, i medhold av lov av 16. juni 1989 nr. 54 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå 3-2, benytte oppgavene til utarbeidelse av offisiell statistikk. Det er kun private, fylkeskommunale og statlige barnehager som skal fylle ut regnskapsskjemaet. Opplysninger om kommunale barnehager blir hentet gjennom KOSTRA. 1.2 Revisjon På bakgrunn av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager 3 skal barnehagens resultatregnskap revideres av statsautorisert eller registrert revisor. Unntatt fra dette kravet er barnehageeiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kontrollerer ordinære barnehager med til sammen færre enn 20 barn eller familiebarnehager med til sammen færre enn 10 barn. Tilsvarende gjelder for eiere som sammen med nærstående eller selskap i samme konsern som eier, kun har én åpen barnehage. Disse kan i stedet for revisor velge en uavhengig regnskapskyndig til å attestere regnskapet. Barnehagens revisor skal revidere og avgi revisjonsberetning basert på ISA 805 Særlige hensyn ved revisjon av enkeltstående regnskapsoppstillinger og spesifikke elementer, kontoer eller poster i en regnskapsoppstilling. 1.3 Resultatregnskapsskjemaet Skjemaet i BASIL består av 12 steg (inkl. forsiden). Barnehagen fyller ut steg Kommunen fyller ut steg 12. I steg 2 fylles det ut opplysninger om barnehagen. I steg 3 til 8 opplysninger om barnehagens resultatregnskap med tilhørende noteopplysninger. I steg 9 fylles det inn opplysninger om administrasjonskostnader og andre felleskostnader. I steg 10 fylles det ut opplysninger om transaksjoner med nærstående parter. I steg 11 er det opplysninger som supplerer regnskapstallene fra barnehagen. For å sikre et effektivt tilsyn er det viktig at klassifisering i resultatregnskapet og at noteopplysninger er gitt i tråd med veiledningen. Resultatregnskapsskjemaet signeres av barnehagens styrer/eier før det sendes til kommunen. Revisor må signere revisjonsberetningen, hvis barnehagen ikke er unntatt fra dette kravet i forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager. Brukerveiledningen er tilgjengelig både som en integrert versjon i BASIL og i et separat dokument med link i innledningen. 1.4 Generelt om føring av Resultatregnskap for ikke-kommunale barnehager Regnskapet føres som resultatregnskap for alle ikke-kommunale barnehager som var i drift per året før rapporteringsåret. Regnskapet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret. Alle kostnader skal føres uten merverdiavgift. Barnehager som har fått refundert merverdiavgift skal føre alle kostnader med nettobeløp. Investeringstilskudd og etableringstilskudd skal ikke føres i årsregnskapet. Det er viktig å skille mellom barnehagens regnskapsplikt etter regnskapsloven eller annen særlovgivning for den enkelte driftsform, og Utdanningsdirektoratets krav om innlevering av Side 1

2 resultatregnskapsskjema. Disse to forholdene må sees separat. Ikke-kommunale barnehager skal fylle ut resultatregnskapsskjemaet uavhengig av hvilke regnskapskrav man for øvrig er underlagt. Barnehager som drives som virksomhet uten regnskapsplikt og som i ligningssammenheng benytter standardfradrag fremfor dokumenterte utgifter, fritas ikke fra å levere resultatregnskapsskjemaet. Disse barnehagene må sørge for å ha den nødvendige regnskapsoversikt og dokumentasjon som skal til for å oppfylle kravene knyttet til resultatregnskapsskjemaet. På tilsvarende vis er det ikke tilstrekkelig for regnskapspliktige barnehager å kun sende inn sitt ordinære regnskap fremfor å benytte resultatregnskapsskjemaet i BASIL. 2. Opplysninger om barnehagen Fyll ut de rubrikkene som ikke er fylt ut på forhånd. De ferdig utfylte opplysningene er hentet fra "Årsmelding for barnehager per ". Dersom disse opplysningene ikke er korrekte må de rettes opp på skjemaet. Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. 2.1 For barnehager som ikke har vært i drift hele året Åpnings- og nedleggelsesdato fylles kun ut av de barnehagene som har åpnet eller er blitt nedlagt i løpet av regnskapsåret. Barnehager som har vært midlertidig stengt i mindre enn 1 mnd. i løpet av året skal ikke fylle ut åpnings- og/eller nedleggelsesdato. 2.2 Har barnehagen i løpet av året hatt organisatoriske endringer som f.eks. eierskifte eller utvidelse? Resultatregnskap og årsmeldingsskjema kobles sammen ved hjelp av organisasjonsnummer. Dersom det har vært organisatoriske endringer i løpet av året, f.eks. at barnehagen har endret eier fra ikkekommunal til kommunal eller motsatt, barnehagen har slått sammen flere avdelinger eller barnehagen har blitt delt opp i flere enheter med egne organisasjonsnummer, må det svares ja på dette spørsmålet. 2.3 Rammeverk for finansiell rapportering Her skal barnehagen krysse av for om det brukes god regnskapsskikk (GRS) for små foretak, GRS for øvrige foretak, GRS for ideelle organisasjoner eller internasjonale regnskapsprinsipper (IFRS). 3. Driftsinntekter 3200 Salgsinntekt/uttak, utenfor avgiftsområdet Foreldrebetaling i barnehager er avgiftsfritt og faller utenfor avgiftsområdet. Derfor skal foreldrebetaling føres inn her. Foreldrebetaling føres med de beløpene som faktisk er utfakturert til foreldrene (altså fratrukket evt. søskenmoderasjon, mat og lignende). Dersom barnehagen får refundert søskenmoderasjon m.m. fra kommunen, føres dette som et kommunalt tilskudd på post Offentlig tilskudd/refusjon, må spesifiseres Barnehagen fyller inn opplysninger om offentlige tilskudd til barnehagedriften. Barnehagen og kommunen oppfordres til å kommunisere om utbetalinger og eventuelle etterjustering i forkant av barnehagens rapportering. I post 3400 spesifiseres tilskuddene barnehagen har mottatt kvartalsvis. Side 2

3 Eventuelle tilskudd til drift i regnskapsåret som er utbetalt forrige år føres under forskudd. I raden for endelig vedtak forrige år føres eventuelle etterjusteringer for forrige år som ble utbetalt/tilbakebetalt dette regnskapsåret. I raden for endelig vedtak tidligere år føres etterjusteringer for tidligere år som ble utbetalt/tilbakebetalt dette regnskapsåret. Kompensasjon for søskenmoderasjon, foreldres betalingsevne, og annen støtte fordeles på de ulike postene. Post 3410/20 Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne i barnehager I post 3410 føres tilskudd til barn med nedsatt funksjonsevne som kommer av reduksjon i foreldrebetaling. I post 3420 føres tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevnesom kommer av økte lønnskostnader til ekstra personell. Dersom hjelpen blir utført av for eksempel av spesialpedagog som er ansatt i kommunen, føres dette i steg 12 "Supplerende opplysninger fra kommunen". Post 3430 Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn Både statlige og kommunale tilskudd for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn skal føres her. Barnehagetilskuddet, «engangstilskudd for barn i alderen 0-5 år» som er en del av Integreringstilskuddet, jf IMDIs rundskriv 1/13 skal ikke føres her, men under posten «Andre offentlige tilskudd». Post 3440 Kommunale driftstilskudd Kommunale tilskudd omfatter ordinære driftstilskudd, tilskudd til kapitalkostnader (Jf. Forskrift om likeverdig behandling ved tildeling av offentlige tilskudd til ikke-kommunale barnehager), inntekter fra salg eller utleie av plasser til kommunen og tilskudd som dekker søskenmoderasjon, friplasser m.m. Tilskuddet føres etter periodiseringsprinsippet slik at f.eks. etterbetalinger eller etterjusteringer for regnskapsåret som er utbetalt i det påfølgende året, men medtatt i regnskapsåret (periodisert), føres i resultatregnskapet for regnskapsåret Andre offentlige tilskudd (ikke refusjon fra folketrygden, jf. post 5800) Her føres offentlige tilskudd som ikke har blitt ført i postene over. Dette gjelder for eksempel, integreringstilskudd, tilskudd fra Kunnskapsdepartementet til studentbarnehager, tilskudd til "onnebarnehager", tilskudd fra Sametinget, fylkeskommunen eller statlige helseforetak. NB! Refusjon fra trygdeforvaltningen for sykelønn eller lønn under fødselspermisjon m.m. føres på post Kostpenger Her føres inntekter fra kostpenger (foreldrenes betaling for mat i barnehagen utover ordinær foreldrebetaling) Andre driftsinntekter Her avgifter/ mulkt (inntekter som barnehagen får på grunn av sen henting av barn, manglende oppmøte på dugnader osv) og tilskudd til bedriftsbarnehager (tilskudd som barnehagen mottar fra bedrifter for ansatte som har barn i barnehagen (spes. for bedriftsbarnehager). Andre inntekter som provisjonsinntekt og inntektsføring av negativ saldo føres også her. For fylkeskommunale eller statlige bedriftsbarnehager (sykehusbarnehager) skal tilskudd som barnehagen mottar fra eierføres eierens driftstilskudd på post Side 3

4 4. Driftsutgifter del 1 (Post ) 4001 Inntekt/kostnad Innkjøp av matvarer til barnas måltider i barnehagen Kjøp av andre varer Andre varer som ikke er spesifiserte i skjemaet. Post 4005 Varekostnad: Posten kan inneholde kjøp av matvarer, som kan dekkes gjennom kostbetaling utover ordinær foreldrebetaling, og andre varer. 4.1 Post Lønn/personalkostnader Disse postene inneholder alle kostnader som er knyttet til arbeidskraft i barnehagen (lønn, feriepenger, pensjonskostnader, forsikring m.m.). Ev. godtgjørelse som eier av barnehagen tar ut for sin arbeidsinnsats i barnehagen føres på post 5600, dette gjelder også for familiebarnehager. NB! Arbeidsgiveravgift føres på post Eventuelt utbytte til eier skal føres under «Disponering av positivt årsresultat» Lønn, feriepenger m.v. I post 5000 føres lønn, feriepenger m.v. som ikke inngår i øvrige poster i 5-serien Innberetningspliktig pensjonskostnad (Ikke pensjonsforsikring) Her føres barnehagens kostnader til løpende pensjonsutbetalinger til tidligere ansatte. Kostnader til pensjonsforsikring for barnehagens ansatte føres ikke her, men på post 5945 «Pensjonsforsikring for ansatte» Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS/DA m.v. Disse postene inneholder alle kostnader som er knyttet til arbeidskraft i barnehagen (lønn, feriepenger, pensjonskostnader, forsikring m.m.). Ev. godtgjørelse som eier av barnehagen tar ut for sin arbeidsinnsats i barnehagen føres på post NB! Arbeidsgiveravgift føres på post Offentlige refusjoner vedr. arbeidskraft (sykepengerefusjon m.m.) Sykepengerefusjon, fødselspermisjon Annen personalkostnad Annen personalkostnad inneholder bl.a. arbeidstøy til ansatte, yrkesskadeforsikring og personalgaver. Pensjonsforsikring for ansatte føres ikke her, men på post 5945 «Pensjonsforsikring for ansatte» Pensjonsforsikring for ansatte Her føres barnehagens kostnader til pensjonsforsikring. NB! Alle barnehager som har beløp i denne posten skal gi tilleggsopplysninger i note om pensjon Egen pensjonsordning Det er kun barnehager som faller inn under reglene i innskuddspensjonsloven 2-3 andre ledd for selvstendige næringsdrivende og personlig deltaker i deltakerlignet selskap som skal registrere pensjonskostnader her. Dette gjelder ikke barnehager der: Minst to personer i foretaket som begge har en arbeidstid og lønn som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, Minst én arbeidstaker uten eierinteresse i foretaket som har en arbeidstid og lønn i foretaket som utgjør 75 prosent eller mer av full stilling, eller Personer i foretaket som hver har en arbeidstid og lønn som utgjør 20 prosent eller mer av full stilling, og som til sammen utfører arbeid som tilsvarer minst to årsverk. Side 4

5 6000 Avskrivning Uttrykker verdireduksjonen i barnehagens varige driftsmidler (bygninger, inventar og utstyr). Det betyr at anskaffelsesverdien av varige driftsmidler fordeles over den antatte levetiden til disse driftsmidlene. Varige driftsmidler defineres som anskaffelser med en verdi over kroner og en levetid på minst tre år. NB! Barnehagene skal føre avskrivninger (dersom barnehagen eier lokalet) eller husleie for bruk av lokalene som de benytter. Avdrag på lån skal ikke føres opp, i og med at disse er avhengig av hvordan barnehagen er finansiert, ikke av slitasjen/verdireduksjonen som følger med bruk av barnehagen Leie lokale Her skal husleie føres Lys, varme Denne posten skal benyttes til å føre elektrisk strøm og brensel Renovasjon, vann, avløp, renhold m.v. Posten inneholder bl.a.: Offentlige avgifter til renovasjon, vann, avløp. Renhold, vaktmester dersom disse tjenestene ikke utføres av egne ansatte (som vises gjennom personalkostnader på postene ) Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres Leker, barnebøker, lekeutstyr 6700 Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende) Ekstern regnskapsfører, revisor, IKT-tjenester m.m. Kurs-/seminarutgifter uten reise/opphold, kjøp av styrertjeneste/pedagogisk veiledning i familiebarnehager. Barnehager som er en del av en organisasjon som driver flere barnehager kan føre konsernkostnad til dekning av organisasjonens felleskostnader på denne posten Innleid personell Her føres kostnader knyttet til innleie av vikarer eller andre som utfører arbeid i barnehagen. 5. Driftsutgifter del 2 (Post ) 7165 Reise- og diettkostnader, ikke oppgavepliktig Reise og opphold for ansatte i forbindelse med kurs/seminarer m.m Kontingent (med fradragsrett) Kontingent for medlemskap i ulike interesseorganisasjoner Annen kostnad Her føres eventuelle andre driftskostnader som ikke skal føres på de øvrige postene. Side 5

6 6. Næringsinntekt/underskudd 8160 Andre finansinntekter Barnehagen vil som regel ikke ha store beløp på disse postene. NB! Ikke benytt postene her for å føre opp avdragsutgifter, jf. Kommentar til post Årsresultat Årsresultat (=post 9920 pluss post 8990) 8. Disponering av overskudd Barnehager som avslutter regnskapet med et overskudd kan bruke dette prinsipielt på to måter: 1) beholdes som barnehagens egenkapital og brukes til styrking av barnehagens likviditet eller til finansiering av anskaffelser til barnehagen senere (post 9950), eller 2) utbetales overskuddet som utbytte til eierne av barnehagen eller overføres til konsernselskapet som konsernbidrag (post 9960). 9. Administrasjonskostnader og andre felleskostnader Det følger av forskrift om regnskapsplikt for godkjente ikke-kommunale barnehager (økonomiforskrift til barnehageloven) 2 femte ledd andre setning at barnehager som drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe (konsern), skal dokumentere at administrasjons- og felleskostnader mellom virksomhetene er fordelt forholdsmessig. Også når barnehageforetaket driver annen virksomhet i tillegg til den som er godkjent etter barnehageloven, skal barnehagens resultatregnskap kunne dokumentere at administrasjons- og felleskostnader mellom virksomhetene er fordelt forholdsmessig, jf. forskriften 2 femte ledd første setning. Formålet med denne delen av rapporteringen er å gi kommunen som barnehagemyndighet et grunnlag for å vurdere om administrasjons- og felleskostnadene er fordelt forholdsmessig. Med adminstrasjonskostnader og andre felleskostnader menes indirekte kostnader for et foretak eller konsern som fordeles på barnehagene. Med konsern menes selskaper som står i slikt forhold til hverandre som beskrevet i aksjeloven 1-3. Der flere barnehager drives innenfor samme foretak eller foretaksgruppe, skal det opplyses hvordan administrasjonskostnader og andre felleskostnader er fordelt mellom barnehagene. Tilsvarende opplysninger skal gis når barnehagen inngår i et foretak som også driver annen virksomhet. Dette betyr at punktet kun fylles ut av barnehager som oppfyller et av de følgende kriteriene: Barnehager som drives innenfor samme foretak med andre barnehager Barnehager som drives innenfor foretaksgruppe (konsern) med andre barnehager Barnehager som er en del av et foretak som driver annen virksomhet i tillegg til den som er godkjent etter barnehageloven Postnr. Her føres Postnummer fra skjemaet «Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap» steg 3 til 6. F.eks. «6700». Side 6

7 Postbenevning Her føres Postbenevning fra skjemaet «Opplysninger fra barnehagens resultatregnskap» på steg 3 til 6. f.eks. «Fremmedtjenester (regnskap, revisjon, rådgivning og lignende)». Kriterium og nøkkel for kostnadsfordeling Her beskrives kort hvordan fordelingen av adminstrasjonskostnader og andre felleskostnader er foretatt mellom barnehagen og andre barnehager i foretaket eller annen virksomhet i foretaket. Det skal også opplyses om hvilken prosentsats av kostnadene som er ført på barnehagen. Hvis det er brukt flere ulike kriterium og nøkler for kostnadsfordeling på samme post, må dette føres på flere rader. 10. Transaksjoner med nærstående parter Oppgi nærstående parter som barnehagen har hatt transaksjoner med: Bakgrunnen for at ikke-kommunale barnehager skal rapportere om slike transaksjoner er at kommunen skal kunne kontrollere at tilskuddet og foreldrebetalingen brukes i tråd med kravene oppstilt i barnehageloven. Dette innebærer blant annet at barnehagen, overfor eier, eiers nærstående eller selskap i samme konsern, ikke kan foreta transaksjoner og belastes kostnader på vilkår som avviker fra eller med beløp som overstiger det som ville vært lagt til grunn dersom det var mellom uavhengige parter (markedsvilkår). Kravet til markedsmessige vilkår og pris for handel med nærstående følger av barnehageloven 14 a første ledd bokstav b. Her registreres alle nærstående parter barnehagen har hatt transaksjoner med i regnskapsåret. Enten navn på person eller selskap. Som nærstående parter regnes eier(e) av barnehagevirksomheten selskap i samme konsern som barnehagevirksomheten eier(e)s nærstående etter aksjelovens definisjon Eier(e)s nærstående er følgende personer/selskaper, jf. lov om aksjeselskaper (aksjeloven) 1-5. Som transaksjon regnes alle former for ulike ytelser og vederlag. Dette kan f.eks. være kjøp eller salg av varer og tjenester, leie eller utleie, lønn eller lån, herunder også konsernkontoordninger. Spesifiser transaksjoner med nærstående parter: Her registreres en oversikt over alle transaksjoner barnehagen har hatt med nærstående parter i regnskapsåret. Transaksjonene skal vise totalsummen per hovedleveranse. F.eks. føres årets husleie på en rad selv om det f.eks. betales en månedlig leie. Nærstående part Her registreres navn på person eller selskap som en transaksjon er gjennomført med. Som nærstående parter regnes eier(e) av barnehagevirksomheten selskap i samme konsern som barnehagevirksomheten eier(e)s nærstående etter aksjelovens definisjon Eier(e)s nærstående er følgende personer/selskaper, jf. aksjeloven 1-5: ektefelle og en person som vedkommende bor sammen med i ekteskapsliknende forhold; slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken; Side 7

8 slektninger i rett oppstigende eller nedstigende linje og søsken til en person som nevnt i nr 1; ektefelle til, og en person som bor sammen i ekteskapsliknende forhold med, noen som er nevnt i nr 2; selskap der vedkommende selv eller noen som er nevnt i nr 1 til 4, har slik bestemmende innflytelse som nevnt i aksjelovens 1-3. Beskrivelse av transaksjonen Her beskrives det kort hva som er levert. Dette kan for eksempel være lønnskostnader, husleie barnehage, felleskostnader strøm etc. Vederlag Her registreres vederlaget barnehagen har betalt eller mottatt i forbindelse med transaksjon av varen eller tjenesten. Grunnlag for vederlag Her oppgis hva som er grunnlaget for vederlaget, for eksempel for lønnskostnader kan det opplyses om hva årslønnen, månedslønnen eller timelønnen for den enkelte nærstående er. For husleie kan det for eksempel opplyses om hva leien per kvadratmeter som betales til nærstående er. 11. Supplerende opplysninger fra barnehagen Her opplyses det om barnehagen har mottatt støtte til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i regnskapet. Dette gjelder støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap. Eksempler: Lav eller gratis husleie, gratis administrative tjenester (regnskapsføring, lønnsutbetalinger mv.) fra barnehagenes eier eller fra andre (ikke kommunen). NB! Foreldredugnader tas ikke med. Ev. støtte som barnehagen får fra kommunen fylles ut av kommunen selv. Beskriv innhold og omfang av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Det kan ofte være vanskelig å tallfeste verdien av slik støtte. For å få et grunnlag for mest mulig fullstendige kostnadstall for barnehagene, skal barnehagene likevel anslå et konkret kronebeløp. Har barnehagen i regnskapet hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3400 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne" eller "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn"? Hvis barnehagen i regnskapet har hatt ekstra kostnader knyttet til integrering av barn med særskilte behov som ikke dekkes av tilskuddene under post 3410 og 3420 "Tilskudd til tiltak for barn med nedsatt funksjonsevne- refusjon for tapt foreldrebetaling/ ekstra lønnskostnader som barnehagen har hatt for ekstra personell" eller post 3430 "Tilskudd til tiltak for å bedre språkforståelsen blant minoritetsspråklige barn" skal dette føres her. Side 8

9 12. Supplerende opplysninger fra kommunen Har barnehagen mottatt betydelig støtte fra kommunen til driften i regnskapsåret som ikke kommer til uttrykk i barnehagens regnskap? (Altså støtte som ikke er ført som inntekt i barnehagens regnskap.) Eksempler: Lav eller gratis husleie for kommunale lokaler som barnehagen disponerer. Tiltak for tilrettelegging for barn med nedsatt funksjonsevne som betales/lønnes av kommunen uten at de er belastet barnehagens regnskap (for eksempel kommunale støttepedagoger, tospråklige assistenter m.m. som arbeider med barn i den ikke-kommunale barnehagen). Obs: Følgende utgifter tas ikke med: Merkantil støtte fra kommunen i forbindelse med barnehageopptak, innkreving av oppholdsbetaling m.m. Tilbud til ikke-kommunale barnehager om deltakelse på kurs/opplæringstiltak Andre utgifter som kommunen har som er knyttet til kommunens funksjon som barnehagemyndighet Beskriv innhold og omfang (ev. anslå beløpet) av slik støtte som barnehagen har mottatt i regnskapsåret. Side 9