Forskningsbehov knyttet til virkemidler i energi- og miljøpolitikken

Transkript

1 Forskningsbehov knyttet til virkemidler i energi- og miljøpolitikken Forskningsrådets svar på utfordringene Anne Kjersti Fahlvik Norges forskningsråd

2 Forskningsmeldingen Prioriteringer INTERNASJONALISERING Strukturelle GRUNNFORSKNING (med vekt på realfag og kvalitet) FORSKNINGSBASERT NYSKAPING OG INNOVASJON Tematiske Teknologiske

3 Forskningsrådets virkemiddelportefølje Store programmer Fri grunnforskning SFF Handlingsrettede Programmer programmer SFI Brukerstyrt innovasjonsarena + programmer Skatte FUNN Divisjon for vitenskap Divisjon for store satsinger Divisjon for innovasjon

4 Tema: Energi og miljø Budsjett mill. kr 14 % av totalt SFF: CIPR, ICG, BCCR Fri grunnforskning Divisjon for vitenskap Programmer RENERGI PETROMAKS NORKLIMA (NANOMAT) SFI: Upstream Petro. Activites Handlingsrettede programmer Divisjon for store satsinger Basisfinansiering Tekn.ind. inst., IFE Demo2000 Climit, BIA FORNY PULS Skatte FUNN Divisjon for innovasjon 60 mill. kr 570 mill. kr 320 mill. kr

5 Endringsbehov - utfordringer Tema: Energi og miljø Kunnskapsmessig adressere og agere i forhold til det norske dilemma Styrke forskningen på Fornybar energi Klimautvikling og -konsekvenser Globalt perspektiv: kobling energi klima internasjonal politikk og samfunnssikkerhet Følge opp Nordområdestrategien

6 Norsk energiforsyning Dagens situasjon Energiforbruket økende Stor avhengighet av el Elforbruket i Norge større enn produksjonen Vannkraft begrenset Klimaforpliktelsene begrenser handlingsrommet ytterligere Energiomlegging Petajoule TWh Elektrisitet Olje 100 Bioenergi Kull,koks Naturgass Normalårsproduksjon 20 Forbruk Faktisk produksjon

7 Norsk energiforsyning Dagens politikk Energiomlegging Mer el fra nye fornybare Redusere el til oppvarming Mer varme fra nye fornybare Mer effektiv energibruk Ny kunnskap og teknologi må til for å løse nasjonale utfordringer Muligheter for nye næringer, verdiskaping og arbeidsplasser rettet mot et raskt voksende internasjonalt marked

8 RENERGI- stort program Hydrogen Miljøvennlig transport (biodiesel, hydrogen) Nye Fornybare (bioenergi, vind, sol..) Energisyst. Energibruk Vannkraft Virkemidler (Marked,politikk og internasjonale avtaler) 150 RENERGI mill.kr. Nært samarbeid med bl.a. Enova 1,6 mrd. kr. ENOVA Grunnleggende Anvendt Prototyp Marked

9 RENERGI: Prioriteringer 2007 Offshore vindkraft Energibruk energieffektivisering Bioenergi og -drivstoff Hydrogen produksjon og lagring Virkemidler Bedre rammevilkår for miljøvennlig teknologi

10 Lavutslippsutvalget: Utslipp av klimagasser kan reduseres med 2/3 innen 2050 Utvalgets helhetsløsning består av i alt 15 tiltak Helt grunnleggende: teknologipakken som forutsetter massiv satsing på FoU Utvalget nevner 8 teknologiområder + samfunnsvitenskapelig forskning Satsingen kan Redusere norske utslipp Bidra til global kunnskap og utslippsreduksjon Skape nytt næringsliv i stor skala

11 Åtte teknologier hvor Norge kan bli verdensledende Co2-håndtering Vindkraft (til havs) Pellets/rentbrennende ovner Biodrivstoff Solceller Hydrogenteknologi Varmepumper Lavutslippsfartøy Forskningsrådet 2006 CLIMIT: 45 mill. kr RENERGI: 150 mill. kr MAROFF: 5 mill. kr SUM: 200 mill. kr

12 Samfunnsvitenskapelig forskning Vi må forså hvorfor teknologi ikke tas i bruk Vi trenger kunnskap om energisystemer, forbruksmønstre og politiske prosesser Vi må forstå verden rundt oss for å finne de riktige løsningene Vi må forstå hvilke virkemidler som virker best og hvordan disse kan spille sammen Målet er å bedre grunnlaget for rasjonelle energipolitiske beslutninger

13 Vår samfunnsvitenskaplige portefølje Energibruk Potential for energy savings in Norwegian households: Effects of energy policies on consumption Bente Halvorsen, Statistisk sentralbyrå Designing information measures to promote environmentally sound energy consumption: An interdisciplinary approach Hege Westskog, CICERO Regulating Emissions from Energy Use: Are Economic Instruments the Best Way Ahead? Hege Westskog, CICERO

14 Vår samfunnsvitenskaplige portefølje Energimarked Investment in clean energy technologies under uncertainty Rolf, Golombek, Frischsenteret for samfunnsøkonomisk forskning RETAIL - The residential Nordic Electricity Markets - How do they work and why? Tor Arnt Johnsen, Handelshøyskolen BI Interactions between technological development, climate policy and energy markets - national and international perspectives Knut Einar Rosendahl, Statistisk sentralbyrå

15 Vår samfunnsfaglige portefølje Miljø og klima Design, implementation and evaluation of environmental policy Sigve Tjøtta, Samfunns- og næringslivsforskning AS Meeting the climate challenge: New legal instruments and issues in national and international energy and climate law Hans Christian Bugge, Institutt for offentlig rett, UiO Enforcement, Compliance and Participation: Alternative designs for a climate agreement Jon Hovi, CICERO Senter for klimaforskning Lokal klima- og energiplanlegging Karl Georg Høyer, Vestlandsforsking

16 Utfordringene Dagens portefølje er relativt bred Viktig at med langsiktig og sammenhengende kunnskapsoppbygging og kontinuerlig tilgang på forskningsresultat Internasjonale forhold viktige EU-direktiver IPCC-prosessen WTO etc EUs 7.rammeprogram; volum, forutsigbart og langsiktig - viktig for nasjonale samfunnsfaglige søkermiljøer

17 Forskningsrådets svar Volum i dagens portefølje: 200 millioner kr. Kvalitetsmessig potensial for å doble denne summen over kort tid En massiv satsing krever ytterligere økning Flere store teknologisentra (ala SFI) kan være aktuelt Handlingsrettet tverrfaglig forskning er en forutsetning Langsiktige og forutsigbare bevilgninger er en forutsetning

18 SkatteFUNN vs andre virkemidler tema- og teknologiområdene Energi og miljø (kraft,energi, petro,miljø) Hav (maritim) Mat (marin, sjømat, jordbruk, mat) Helse IKT Mater./nano. (metall) Bioteknologi Velferd (kultur/underholdn) Forskningsråd virkemidler mill.kr (2006) SkatteFUNN totalt mill. kr (2005)

19 Store programmer utløser næringslivsfinansiering (mill. kr) Revidert budsjett 2006 BIP/KMB Bidrag næringsliv Totalt FUGE HAVBRUK NORKLIMA PETROMAKS RENERGI NANOMAT VERDIKT SUM

20 Arbeidsdeling i norsk FoU 2003, mill.kr Næringsli Næringslivet Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Informasjons- og kommunikasjonsteknologi Offshoreteknologi Inst./UoH UoH-sektoren Materialteknologi Marin FoU Miljøteknologi Energiforsyning/-bruk Bioteknologi Bioteknologi Kilde: NIFU STEP/SSB

21 Konklusjon For å kunne bli et lavutslippssamfunn i 2050 må vi bruke eksisterende energi mer effektivt ha et bredt kunnskapsgrunnlag utvikle ny teknologi introdusere teknologiene effektivt i markedet forstå interessekonflikter finne riktig oppskrift på samspill av virkemidler Men for å lykkes trengs et økonomisk løft for energi- og miljøforskningen

22 Takk for oppmerksomheten! Anne Kjersti Fahlvik, dr.philos Divisjonsdirektør Store satsinger Norges Forskningsråd