Beskyttelse av befraktningsavtaler mot tredjemannsinngrep krav på naturaloppfyllelse kontra tredjemannsansvar

Transkript

1 Beskyttelse av befraktningsavtaler mot tredjemannsinngrep krav på naturaloppfyllelse kontra tredjemannsansvar Doktorgradsstipendiat Beate Fiskerstrand

2 Agenda 1. Medvirkning til kontraktsbrudd som del av et større beskyttelsesregime for inngåtte avtaler 2. Sjøloven 20: Er befrakters interesser for svakt vernet mot opportunistisk kontraktsbrudd/tredjemannsinngrep? 3. Er erstatningsansvar for tredjemann et egnet virkemiddel til å styrke befrakters vern?

3 Problemet: Tredjemanns medvirkning til kontraktsbrudd bortfrakter Certeparti befrakter T Tilbud

4 Rettslig beskyttelse av kontrakter Hovedregel om naturaloppfyllelse Kan normalt gjennomføres med tvangsmidler Kollisjonsregler for rettigheter i bestemte formuesgoder Norsk rett bygger på prinsippet «først i tid, best i rett», registreringsordning gir adgang til godtroerverv basert på registerets positive og negative troverdighet Som hovedregel likevel beskyttet mot konkurrerende erververe i «ond tro» Strafferettslig vern Erstatningsrettslig vern

5 Registreringsadgang: Sjøloven 20 «I skipsregisteret kan anmerkes dokument som går ut på å stifte, forandre, overdra, behefte, anerkjenne eller oppheve en rett som har et registrert skip til gjenstand. Unntatt er dokument vedrørende sjøpanterett i eller leie eller befraktning av skip.»

6 Innstilling VI fra Sjølovkomiteen (1966) «Når komitéen foreslår at ingen befraktnings- eller leieavtaler skal kunne registreres, henger det sammen med spørsmålet om adgangen til naturaloppfyllelse. Mens det ellers i norsk rett er det alminnelige bortsett fra arbeidsforhold at kreditor har rett til å få dom på naturaloppfyllelse, har dette spørsmål vært ansett ytterst tvilsomt når det gjelder befraktningsavtaler[ ] Komiteen finner spørsmålet meget tvilsomt, men er for sitt vedkommende tilbøyelig til å anta, uansett hvorledes spørsmålet må besvares de lege lata, at de beste grunner de lege ferenda taler for at naturaloppfyllelse ikke kan kreves.»

7 Innstilling VIII fra Sjølovkomiteen (1969) «Konsekvensen av registreringsforbud vil være [ ] at de omhandlede kontrakter overhodet ikke [ ] kan få tinglig rettsvern overfor konkurrerende rettsstiftelser. Derimot kan vel et erstatningsrettslig vern i visse tilfeller komme på tale, slik at en leietager får erstatningskrav ikke bare mot skipets eier, men også mot tredjemann som eieren har kontrahert med, f.eks. solgt skipet til [ ] Dette kan imidlertid etter komitèens mening bare bli aktuelt i sjeldne tilfeller hvor tredjemann har utvist grov skyld; som nevnt i Innst. VI s bør man ikke pålegge tredjemann noen undersøkelsesplikt.»

8 Sjur Brækhus (1976) «De motiver som ligger bak forbudet mot registering av certepartier og leiekontrakter, tilsier også en meget restriktiv holdning når det blir spørsmål om å gi befrakteren beskyttelse med hjemmel i reglene om obligatoriske kravs rettsvern mot tredjemann. I omsetningens interesse bør man ta som utgangspunkt at certepartiet utelukkende er et mellomværende mellom bortfrakter og befrakter, ikke en heftelse på skibet, og at tredjemann derfor ansvarsfritt kan kontrahere om skibet, selv om han har kjennskap til certepartiet.»

9 Oppsummert Befraktningsavtaler kan ikke oppnå tinglig rettsvern Hovedregelen om naturaloppfyllelse gjelder trolig ikke for befraktningsavtaler Tvangsmidler for gjennomføring av avtalen utelukket Usikkert hvorvidt man kan rette erstatningskrav mot tredjemann for medvirkning til kontraktsbrudd

10 Kan være problematisk for befrakter fordi. Kan være vanskelig å få tilfredsstillende dekningstonnasje Monopolsituasjon som skaper avhengighetsforhold Befrakter kan ha investert i tiltro til oppfyllelse Norske utmålingsregler/avgrensningsnormer medfører risiko for underkompensasjon Bortfrakter ikke nødvendigvis i stand til å dekke tapet Tvangsfullbyrdelse vanskelig pga. utenlandsk jurisdiksjon Skipsarrest kun mulig dersom man har kontrahert med eieren av skipet

11 Noen åpne spørsmål Gir norsk rett befrakter et svakere vern mot tredjemannsinngrep enn andre rettssystem? Vil et erstatningsansvar for tredjemann være en hensiktsmessig løsning for å gi befrakter tilstrekkelig forutberegnelighet, samt eliminere incentiver for opportunistisk kontraktsbrudd? Har man utviklet tilfredsstillende løsninger i kontraktspraksis? Avtalemekanismer, garantier og forsikring? Fare for omdømmetap tilstrekkelig?