Skjønn Ulla-Førre. Fiskeribiologiske undersøkelser. Svein Jakob Saltveit

Transkript

1 Skjønn Ulla-Førre. Fiskeribiologiske undersøkelser i Suldalslågen. I. Lengdefordeling, vekst og tetthet av laksog ørretunger i Suldalslågen, Rogaland i perioden 1976 til Svein Jakob Saltveit Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LF1), Zoologisk Museum, Universitetet i Oslo, Sarsgate i, 0562 Oslo 5.

2 2 FORORD I forbindelse med skjønn for Ulla-FØrre reguleringen i Rogaland, ble Laboratorium for ferskvannsøkologi og innlandsfiske (LFI) engasjert av den ene av de to sakkyndige, 1. konservator, dr.philos A. Lillehammer til å utføre undersøkelser av eventuelle reguleringsvirkninger på Ørret- og laksunger i Suldalslågen.. Den foreliggende rapporten inneholder resultater av undersøkelser på lengdefordeling, vekst og tetthet hos laks- og Ørretunger. Feltarbeidet er utført i perioden med prøvetaking høst (september-november) og vår (mars). Utover LFI's faste personale har O.J. Grann, J. Heggenes, D. Hellner, M. Johansson, T. Lea, A. LinlØkken, F. LØvhØiden, J.H. Simonsen og J.-0. Styrvold deltatt på feltarbeid. Oslo april 1986 Svein Jakob Saltveit

3 3 INNHOLD SAMMENDRAG... 4 S. ENGLISH SUMMARY... 6 INNLEDNING... 8 I OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE MATERIALE OG METODE Elektrofiske RESULTATER Lengdefordeling Laks Ørret TETTHET AV LAKS OG ØRRET Total tetthet av laks- og Ørretunger Tetthet av laks og Ørret på de ulike lokalitetene Tetthet av laks og Ørret nedover vassdraget KOMMENTARER LITTERATUR... 63

4 4 SAMMENDRAG Saltveit, S.J SkjØnn Ulla-FØrre. Fiskeribiologiske undersøkelser i Suldalslågen. I. Lengdefordeling, vekst og tetthet av laks- og Ørretunger i Suldalslågen, Rogaland i perioden 1976 til Rapp. Lab. Ferskv.Økol. Innlandsfiske. Oslo, 85, 69 s. Ulla-FØrre utbyggingen omfatter flere reguleringer og overføringer i fjellområdene sør for Suldalsvatn, men berører også Suldalslågen ved at utløpet fra Suldalsvatn stenges med en dam. Det foreliggende manøvreringsreglement for Suldalslågen medfører hurtige reduksjoner i vannføring, når slipping av vann fra dammen Øverst i elva skal justeres til målepunktet nederst i elva. Temperaturendringene i Suldalslågen antas ikke å være store, men en reduksjon i døgngradantallet på ca. 10% og 15% henholdsvis Øverst og nederst i vassdraget har funnet sted. v Dominerende fiskearter i Suldalsågen er laks (Salmo salar) og Ørret (Salmo trutta), men ål (Anquilla anauilla), trepigget stingsild (Gasterosterus aculeatus) og røye (Salvelinus alpinus) (årsunger) er også påvist. Tilsammen ble 16 lokaliteter undersøkt årlig i perioden 1976 til Fisk ble innsamlet med elektrisk fiskeapparat. Tetthetsberegningene ble utført ved at lokalitetene ble avfisket tre ganger og deretter beregnet ut fra avtak i fangst (successive removal). Gjennomsnittslengden av årsunger (O+) av laks varierte mye i undersøkelsesperioden, fra 35.8 til 45.9 mm. Ørretungene (O+) var i gjennomsnitt større enn laksungene, og størrelsen varierte fra 46.0 til 52.8 mm. For laksungene ble det funnet store variasjoner i gjennomsnittslengde hos 0+ både før og etter regulering, mens det for Ørret ble funnet en dårligere tilvekst etter regulering. Svært dårlig vekst ble funnet både hos laks- og Ørretunger i 1983, noe som tilskrives tilslamming i Suldalsvatn.

5 5 Tettheten av laks- og Ørretunger i Suldalslågen må karakteriseres som lav. FØr utbyggingen var den beregnede tetthet av laksunger totalt svært stabil, i perioden fra 29.8 til 32.8 ind./100 m2 hvorav tetthet av årsunger var fra 20.9 til 21.6 ind./100 mz. I den samme periode var den totale beregnede tetthet av ørretunger 18.0 til 19.8 ind./100 m Z. Etter utbyggingen var det en markert og statistisk signifikant reduksjon i den beregnde tetthet av laksunger, både av årsunger og eldre fisk. I perioden varierte den totale beregnede tetthet fra 12.3 til 24.6 ind./100 mz, mens variasjoner hos årsunger var fra 6.8 til 17.3 ind./100 mz. I gjennomsnitt er reduksjonen i den beregnede mengde årsunger (O+) ca. 50%. Reduksjonen i tetthet er størst Øverst i vassdraget. De første årene etter utbygging Økte den beregnede mengde årsunger (0+) av Ørret, men beregnet tetthet høsten 1984 var også for Ørret signifikant lavere enn før utbygging, En Økning i mengde årsunger ga ingen Økning i beregnet tetthet av eldre Ørret. Etter utbygging har forholdet mellom laks og Ørret endret seg. FØr utbygging var forholdet mellom laks og Ørret nær 2:1, mens den nå er svært nær 1:1, eller med en svak dominans av Ørret.

6 6 ENGLISH SUMMAHY. Saltveit, S.J Size distribution, growth and density of juvenile Atlantic salmon (Salmo salar L.) and brown trout (Salmo trutta L.) in the regulated River Suldalslågen, western Norway, from 1976 to RåPP. Lab. Ferske. Økol. Innlandsfiske, Oslo, 85, 69 pp. The River Suldalslågen is situated in the county of Rogaland, western Norway. The catchment area is about 1000 km 2. The river is 22 km long, running from lake Suldalsvatn (65 m a.s.l.) to the inner part of the Ryfylkefjord (Fig. 2). Dominant fish species are Atlantic salmon (Salmo salar) and brown trout (Salmo trutta), but eel (Anauilla anauilla), threespined stickleback (Gasterosterus aculeatus) and Artic char (Salvelinus alainus) occur occasionally. The River Suldalslågen was initially regulated in , producing increased winter flow and reduced summer flow. The new regulation scheme, Ulla-FØrre, involving water transfer, was implemented in This regulation, reduced the flow in Suldalslågen throughout all seasons (see Fig. 3). The flow is now largely determined by the minimum permitted flow (see Fig. 1). This regime leads to large and sudden reduction in flows, when the release of water from the dam in the uppermost part of the river is adjusted with regard to the reference point in the lowermost part. Minimum disharge from the dam is 10 m3/s, and in periods with high precipitation, the unregulated catchment below the dam may provide the minimum required discharge in the lower part. Changes in temperature as a result of regulation have not been large, with a mean yearly day degree reduction of 10-15%, respectively, in the upper and lower parts. A total of 16 localities along the river were investigated between 1976 and Fish were collected using an electrical f.ishing apparatus delivering exponent.ial pulses of 1200 V, at a frequency of 86 Hz. The density of fish at each site was estimated on the basis of successive removal with three catches. The analysis was performed on first year recruits (0+) and

7 7 older fish separately. Fish were measured to the nearest mm. Mean size of yearlings (0+) of Atlantic salmon showed considerable variation throughout the study period, both before and after the 1980 regulation. They were small at the end of the first growth season, from 35.8 to 45.9 mm. Brown trout were on average larger than salmon, from 46.0 to 52.8 mm. However, brown trout grew less well after regulation. V The estimated densities of both Atlantic salmon and brown trout were low. Prior to the new regulation ( ) the total estimated density of salmon was very stable, from 29.8 to 32.8 fish/100 m2, of which 0+ made up from 20.9 to 21.6 ind./100 mz In the same period the total estimated density of brown trout was 18.0 to 19.8 ind./100 m2. After regulation a drastic and statistically significant reduction in estimated density occurred in both age groups of Atlantic salmon. on average the reduction in yearlings was 50%. The reduction was most pronounced in the upper parts. In the first few years after regulation, total estimated densities of trout increased. However, increase in 0+ did not lead to any changes in densities of older fish. In 1984 brown trout also showed lower estimated densities than before regulation. Prior to regulation, the density ratio between Atlantic salmon and brown trout was 2:1, but now it is close to 1:1. These effects are related to the large and sudden reductions in flow, which cause fish to be left stranded.

8 8 INNLEDNING. Suldalslågen i Rogaland ble første gang regulert i ved en utbygging av nedbørfeltet ovenfor Suldalsvatn (RØldal- Suldal). Virkningene av denne reguleringen på Suldalslågen var en Økt vintervannføring og en redusert sommervannføring. Noen av reguleringsvirkningene fra RØldal-Suldal utbyggingen er behandlet tidligere, se Lillehammer et al. 1976, 1978, Lillehammer 1979, Lillehammer & Saltveit 1979, For Suldalslågen foreligger også god informasjon om de fiskeribiologiske forholdene i uregulert tilstand (Lillehammer 1964x, b, 1965, 1973a, b, 1974, 1984). Konsesjon for Ulla-FØrre utbyggingen ble gitt i Utbyggingen omfatter en rekke reguleringer og overføringer i fjellområdene sør for Suldalsvatn. Vannet herfra føres til Kvilldal kraftstasjon med av1øp til Suldalsvatn. Fra Suldalsvatn føres vannet videre gjennom Hylen kraftstasjon til Hylsfjorden. Suldalsvatn har en reguleringshøyde på 1.5 m og avløpet til Suldalslågen er stengt med en dam. Utbyggingen er ikke ferdig, idet det store magasinet BlåsjØ enda ikke er fylt. Hylen kraftverk er imidlertid satt i drift og den nye manøvreringen av vannføringen i Suldalslågen startet offisielt høsten Imidlertid ble det gjort forsøk med dammen allerede høsten 1979 og vinteren Generelt er denne manøvreringen følgende: Fra 1. mai til 31. juli skal avløpet fra gjenværende uregulert nedbørsfelt til Suldalsvatn og Suldalslågen med tillegg av en vannmengde tilsvarende 9 m3/s fra feltene tilhørende Suldalslågen som nå blir regulert fra Ulla-FØrre, slippes i Suldalslågen sammen med det vann som RØldal-Suldal Kraft A/S er pålagt å kjøre ut i elva. Denne vannføring er 42 m3/s, slik at vannføringen i denne perioden alltid vil være større enn 50 m3.

9 9 >5J 60J 451 ]OJ 8 -I J F M A M l J A S O N D Fig. 1. Skjematisk fremstilling av manøvreringsreglemet for Suldalslågen etter Ulla-Førre reguleringen. (Fra Tøndevold Etter 1. august gis følgende vannføringer målt ved Tjelmane bru nederst i Suldalslågen: 75 m3/s i perioden 1. august til 14. oktober, 50 m3/s i tiden 15. oktober til 14. november, 30 m3/s i tiden 15. november til 14. desember og 15 m3/s fra 15. desember til 30. april. En svært skjematisk fremstilling av dette reglementet er gitt i Fig.1. Slipping av nødvendig ekstra vann for å tilfredstille vannføringskravene ved Tjelmane bru slippes fra dammen i Suldalsvatn. Til tider kan restfeltet nedstrøms dammen gi denne vannføringen. For å unngå tørrlegging av elvas Øvre deler skal vannføringen ut fra Suldalsosen i tidsrommet 15. oktober til 30. april aldri underskride 10 m3/s. Problemet med måling nederst i et vassdrag med slipping Øverst, er at vannføring til tider kan variere kraftig og hurtig. Variasjonene blir relativt sett størst Øverst i vassdraget, og vannføringen kan her være 10 m3/s selv om vannføringen ved Tjelmane er langt høyere. Temperaturendringene i Suldalslågen etter Ulla-FØrre antas ikke å være store. RØldal-Suldal utbyggingen medførte en liten temperaturøkning i Suldalslågen. Denne var størst nederst i vassdraget og om sommer og midt på vinteren. Etter Ulla-FØrre utbyggingen er temperaturen igjen redusert. På årsbasis er

10 10 reduksjonene størst nederst i vassdraget (Tjelmane), der døgngradantallet er redusert med 14% i forhold til døgngradantallet under RØldal/Suldal reguleringen. En endring av vannkvalitet mot surere og mer ionefattig vann, antas å bli en konsekvens av overføring av vann fra B1åsjØmagasinet til Suldalsvatn. Det foreligger noen sparsomme opplysninger om tetthet av laksog Ørretunger i Suldalslågen i uregulert tilstand (Lillehammer 1973a). Grunnet endret og forbedret metodikk er imidlertid resultatene ikke direkte sammenlignbare. Det er foretatt beregninger av tetthet siden 1976, d.v.s. før og etter Ulla- FØrre utbyggingen. Den metoden som er brukt til beregning av tetthet i den foreliggende rapport, "successive removal", er kun i de senere år blitt brukt ved fiskeribiologiske undersøkelser. Sammenligningen med andre lakseelver i Norge er derfor begrenset til de elver der denne metoden er benyttet. r Effekten av reguleringen på en lakseelv kan til en viss grad gjenspeiles i fangststatistikken. Imidlertid er en slik statistikk ofte forbundet med store usikkerheter (GjØvik 1981). Laks er også meget sterkt beskattet av sjøfiske, noe som i meget stor grad påvirker oppgangen på elv (Rosseland 1979). I Suldalslågen er laksungene på elv mellom 2-4 år, mens oppholdet i havet er fra 1-4 år (Lillehammer 1984). Rekrutteringsforhold og oppvekst på elv er svært viktige for en senere avkastning av voksen, tilbakevandrende laks. Endringer av miljøfaktorer ved en regulering kan direkte påvirke vekstforhold, alderssammensetning og tettheten av ungfisk. Tetthetsendringer kan gi et relativt mål på endringer i den voksne laksebestand forårsaket av forhold på elv. Studier av ungstadier er også nødvendig for forvaltningen av elvene og for å kunne foreslå tiltak for å dempe eventuelle skader etter en regulering. Det er imidlertid ikke mulig å skille ungfisk av sjøørret og stasjonær Ørret. Mye av den Ørret som fanges på elv er trolig fisk som aldri vil vandre ut.

11 11, OMRÅDE OG LOKALITETSBESKRIVELSE. Det undersøkte området ligger i Suldal kommune i Rogaland, og området dekkes av kart 1313 IV (M 711). Suldalslågen er en 22 km lang elv mellom Suldalsvatn (68 m o.h. og 29 km3) og de indre deler av Ryfylkefjord i Rogaland (Fig. 2). NedbØrsfeltet er km 2. 4 Fig. 2. Kart over Suldalslågen med de undersøkte lokalitetene, 1-I6, avmerket. Gjennomsnittlig årlig vannføring i Suldalslågen i uregulert tilstand var 90 m3/ s, men med store årlige og sesongmessige variasjoner. I naturlig tilstand hadde Suldalslågen en meget lav vintervannføring «20 m3 /s) i perioden november -april. SommervannfØringen var høy og varierte meget sterkt (Fig. 3). I forbindelse med RØldal-Suldal reguleringen ( ) Økte vintervannføringen, mens SommervannfØringen ble redusert. Ulla- FØrre utbyggingen medførte et nytt manøvreringsreglement for Suldalslågen.

12 12 WEEKS Fig. 3. Ulike vannføringsforhold i Suldalslågen illustrert ved ukemiddelvannføring i 1963 (uregulert tilstand), 1979 (etter Røldal-Suldal] og 1981 (Ulla-Førre). Suldalslågen er lakseproduserende på hele elvestrekningen. Dominerende fiskearter er laks (Salmo salar) og Ørret (Salmo trutta), mens ål (Anauilla anauilla), trepigget stingsild (Gasterosteus aculeatus) og årsunger av røye (Salvelinus alpinus) ble funnet ved enkelte anledninger. For sistnevnte art er dette fisk som hadde sluppet seg ut fra Suldalsvatn. De undersøkte lokalitetene er avmerket på Fig. 2. Tilsammen er 16 lokaliteter undersøkt.

13 13 MATERIALE OG METODE Elektrofiske Til elektrofisket ble det benyttet et elektrisk fiskeapparat konstruert av ingeniør Paulsen. Apparatet leverer kondensatorpulser med spenning ca v og frekvens 80 Hz. Stasjonene som bestandsberegningene er utført på er valgt med det siktemål at elvas hovedtyper av miljø (stryk, steinstørrelse, finmateriale etc.) er representert. Det er imidlertid lagt hovedvekt på stasjoner der antall laks-unger var forventet å være størst, etter prinsippet om stratifisert innsamling. Da hovedintensjonen med undersøkelsen var å sammenligne før og etter regulering ble tidspunkt for elektrofisket lagt om høsten til en periode der forventet vannføring etter regulering var lik den før regulering. Dette for at vanndekket areal, substrat og strøm skulle være direkte sammenlignbart. På våren var dette imidlertid ikke mulig, idet vannføring etter regulering da alltid er betydelig lavere enn før regulering. Lengden på den avfiskede strekning for hver lokalitet var ca. 50 m og det ble fisket fra bredden og så langt ut i elva det var mulig å fiske effektivt (3-6 m). Arealet ble avmerket med en hvit snor lagt på bunnen. Det ble ikke brukt stengsler som hindrer fisken i å forlate prøveflaten under fisket, fordi undersøkelser har vist at slik vandring er liten ( KarlstrØm 1972, Hesthagen 1978). Hver lokalitet ble avfisket tre ganger. Den fangede fisken blc lengdemålt til nærmeste mm. Etter måling og opptelling ble mesteparten av fisken satt ut igjen. Noen ble imidlertid tatt med for aldersbestemmelse. På grunnlag av lengde-frekvens kurver er materialet delt i årsyngel (0+) og eldre fisk. Skille mellom årsklassene er kontrollert ved aldersbestemmelse ved hjelp av otolitter (Ørestein). Dette var nødvendig, da det

14 14 enkelte år ikke fremkom et klart skille mellom årsklassene basert på lengde-frekvensfordelingen. Antall årsyngel og eldre fisk av laks og ørret er deretter beregnet ut fra avtak i fangst, successive removal (Zippin 1958). En forenklet grafisk fremstilling av beregningsmetoden er vist på Fig. 4. Fig. 4. Grafisk fremstilling av et tenkt eksempel på beregning av populasajonstetthet M av fisk ved regresjonsmetoden og elektrofiske ved gjentatte uttak (her 3 avfiskninger). EDB-programmer i FORTRAN ble benyttet ved all sorterings- og beregningsarbeide. Tabell 1 viser det totale materialet som bestandsberegningene og lengdefordelingene er basert på.

15 15 Tabell 1. Antall fisk som ligger til grunn for beregninger, antall lokaliteter undersøkt og samlet størrelse på de avfiskede elvearealer. Antall fisk Antall Areal Antall fisk Antall Areal LAKS ØRRET lok. (m ) LAKS ØRRET lok. (m ) SEPT MARS OKT MARS OKT MARS OKT MARS SEPT MARS OKT SEPT MARS OKT NOV MARS OKT MARS RESULTATER Dominerende fiskearter under elektrofisket var laks og Ørret. I noen tilfelle ble det på enkelte lokaliteter i tillegg fanget stingsild, røye og ål. De røyene som ble fanget var alle årsunger (0+), og er trolig fisk som har sluppet seg ut fra Suldalsvatn. Lengdefordeling Laks Lengdefordelingen av laksunger i Suldalslågen i perioden 1976 til 1985 er vist på Fig. 5 til 13, mens gjennomsnittslengde av årsunger (0+) om høsten og påfølgende vår er vist i Tabell 2. HØST VAR Årsunger (0+) av laks dominerte i materialet av laksunger fra september 1976 (Fig. 5 ). Årsungene var mellom 30 og 50 mm, og hadde en gjennomsnittslengde på 39.9 mm (Tabell 2 og Fig. 5). Det ble fanget relativt få eldre fisk. Det var ingen Økning i gjennomsnittslengde for 1976-årsklassen fram til mars 1977.

16 16 Tabell 2. Gjennomsnittslengde i mm for fanget årsyngel (0+) av laks i Suldalslågen høst og påfølgende vår i perioden Avvik fra middel er oppgitt som 95% konfidensintervall (K.I.). HØST VAR mm K.I. mm R.I ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±0.5 N 1500 N B R R T ^ ^ E 4T B LENGDE I W ln i UAV-Nuarnlkano Fig. 5. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1976 ( Al og vår 1977 ( Bl. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR I oktober 1977 ble det påvist laks mellom 27 og 136 mm (Fig. 6), med dominans av årsyngel (0+). Arsyngelet hadde ved avsluttet vekst høsten 1977 en gjennomsnittslengde på 43.9 mm. Gjennom vinteren fram til mars fant det sted en Økning i gjennomnsittslengde for denne årsklassen. Imidlertid er Økningen ikke reell, men skyldes snarere at dødeligheten har vært størst hos de minste laksungene (Fig. 6).

17 17 N-473 B ,45 LENGDE I NN I 4h,^^^ LENGDE I MM Fig. 6. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1977 (A ) og vår 1978 M. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. N-925 N-829 Z LENGDE I NN LENGDE I M1 Fig. 7. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1978 (Al og vår 1979 (Bl. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1979 HØsten 1978 besto materialet av fisk mellom 32 og 127 mm (Fig. 7 ). Imidlertid dominerte laks mindre enn 75 mm i materialet. Basert på lengdefordeling og otolitter er grensen mellom årsunger (0+) og eldre fisk satt ved 56 mm. Gjennomsnittslengden for 0+ var 43.1 mm. Lengdefordelingen i materialet endret seg lite gjennom vinteren. De aller minste fiskene var imidlertid redusert i antall, noe som er årsak til

18 18 en svak økning i gjennomsnittslengde for 1978-årsklassen (Tabell 2 og Fig. 7 ). HØST VAR 1980 Årsunger ( 0+) mellom 30 og 54 mm dominerte materialet av laks høsten 1979 ( Fig. 8 ). Det ble fanget svært få eldre fisk. Av eldre fisk var laks mellom 60 og 80 mm i størst antall. Gjennomsnittslengde for årsunger (0+) var 40.5 mm (Tabell 2). Materialet vår 1980 er svært lite, noe som skyldes dårlige forhold for innsamling (sterk varierende vannføring). Varierende vannføring hadde også preget elva gjennom hele vinteren. N 836 A 10 N-187 B LENGDE I NM 1A 0 n "I nn nr^ "" "IrUu" '"^MI"'1^1"1 R n n LENGDE I NM Fig. 8. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i 9uldalslågen høst 1979 ( A) og vår 1980 ( 8). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1981 Høst 1980 ble det fisket i september og oktober. Det var ingen vekstøkning fra september til oktober og bare resultatene fra september er derfor tatt med her ( Fig. 9 ). Materialet besto av laks fra 32 til 123 mm. De fleste var imidlertid mellom 40 og 56 mm ( 0+) og mellom 65 og 80 mm. Grensen mellom årsunger (0+) og eldre fisk er satt ved 57 mm. Gjennomsnittslengde av O+ var 45.9 mm ( Fig. 9 og Tabell 2). Våren 1981 var det en relativt

19 19 9 N= B{II N= P 6- N E 4- N T LENGDE I NN II II " V V"^0 0- Ø LENGDE I MI Fig. 9. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen hest 1980 (A) og vår 1981 (B). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. f0-i N 1234 N=294 w SD-^ P 6 N E 4 N T 3 2 B 11 nl TV4I " TI "II " "II "b'"ii" I I"I n n n n t B LENGDE I MI LENGDE I NN Fig. 10. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1981 ( Al og vår 1902 (B). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. jevn fordeling av laks fra 37 til 140 mm. Ingen lengdegrupper dominerte i materialet og det ble påvist relativt få fisk i 1980-årsklassen. Gjennomnsnittslengde av disse var om våren 49.4 mm. VekstØkningen er ikke reell, men skyldes at de minste fiskene i materialet er borte og at denne årsklassen nå domineres av fisk større enn 47 mm.

20 20 HØST VAR 1982 HØsten 1981 ble det tatt prøver både i september og i november. I november ble bare 10 lokaliteter undersøkt og bare resultatene fra september er angitt på Fig. 10 og Tabell 2. Som fremgår av Fig. 10 var svært få fisk større enn 50 mm i september Mesteparten av materialet besto av årsunger (0+) mellom 30 og 52 mm. Gjennomsnittslengde var 39.2 mm. I november var årsungene i gjennomsnitt 40.8 mm, noe som kan tyde på en liten vekstøkning. Imidlertid var mengden 0+ i november svært lav (se side 33). Selv om gjennomsnittslengden i mars 1982 var 41.8, var denne ikke statistisk signifikant forskjellig fra november. N LENGDE I MM Fig. 11. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen hest 1982 [AJ. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST 1982 HØsten 1982 ble det fanget laksunger mellom 31 og 138 mm (Fig. 11). De fleste var imidlertid årsunger (0+), men det var også endel laksunger mellom 57 og 80 mm. Skille mellom O+ og eldre laks er ved 50 mm og gjennomsnittslengde for 0+ var i oktober mm (Fig. 11 og Tabell 2).

21 21 HØST VAR 1984 Skille mellom 0+ og eldre laksunger ble i november 1983 og mars 1984 satt ved 46 mm (Fig. 12). De fleste eldre laks var mellom 53 og 65 mm, men det ble funnet laks opp til 129 mm. Arsyngelet (0+) var i 1983 svært små. De fleste var mellom 32 og 40 mm (Fig. 12), og minste laks målte 29 mm. Gjennomsnittslengden for årsyngel (0+) var i november 35.8 mm, mens den i mars 1984 var 35.9 mm (Tabell 2). N-615 N ILI Jl ^ UU U LENGDE I NN Fig. 12. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1983 [Al og vår 1984 (8). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. N LENWE I NN LENGDE 1 NN Fig. 13. Prosentvis lengdefordeling av laksunger i Suldalslågen høst 1984 W og vår 1985 I8 ). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil.

22 22 HØST VAR 1985 HØsten 1984 var det på bakgrunn av lengdefrekvens fordelingen ikke mulig å sette skille mellom 0+ og eldre fisk (Fig. 13). Dette skyldes at årsyngelen året før var svært liten og at de minste 1+ i 1984 derfor hadde samme størrelse som de største O+ høsten Skille mellom 0+ og 1+ er funnet ved hjelp av otolitter og satt ved 52 mm om høsten og 53 mm på våren Det minste årsyngel var 32 mm, men de fleste var større enn 40 mm. Gjennomsnittslengden var på høsten etter avsluttet vekst 44.7 mm (Fig. 13 og Tabell 2). Den svake, men signifikante Økning i gjennomsnittslengde fram til våren 1985 skyldes ikke reell vekst, men snarere en reduksjon i antall mindre fisk (se Fig. 13). ØRRET Lengdefordelingen av Ørretunger i Suldalslågen i perioden 1976 til 1985 er vist på Fig. 14 til 22, mens gjennomsnittslengden av årsunger (0+) er vist i Tabell 3. Tabell 3. Gjennomsnittslengde i mm for årsyngel (0+) av Ørret i Suldalslågen høst og påfølgende vår i perioden Avvik fra middel er oppgitt som 95% konfidensintervall (K.I.). HØST VAR mm R.I. mm K.I ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ± ±0.9

23 23 HØST VAR 1977 Materialet av Ørret i september 1976 besto hovedsakelig av årsunger (0+), mens det ble påvist få eldre fisk (Fig. 14). Selv om det ble funnet noen svært små 0+ Ørret, var de fleste mellom 40 og 60 mm. StØrste årsunge målte 71 mm, og årsungene hadde en gjennomsnittslengde på 50.4 mm (Tabell 3). Det var ingen Økning i gjennomsnittslengden gjennom vinteren fram til mars N 384 N-180 B 1 "nm1mll "n ", LENGDE I NN LENGDE I NN Fig. 14. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i SuldaIslågen hest 1976 (A) og vår Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1978 Årsyngel (0+) dominerte fullstendig materialet av Ørret i oktober 1977 (Fig. 15). Årsyngelen var mellom 30 og 73 mm, og hadde en gjennomsnittslengde på 51.2 mm (Tabell 3). Det ble fanget svært få større Ørret. Få fisk mindre enn 50 mm på våren 1978 gjorde at denne årsklassen hadde en større gjennomsnittslengde på våren enn på høsten. HØST VAR 1979

24 24 Fisk mellom 45 og 60 mm dominerte fullstendig materialet av ørret høsten 1978 ( Fig. 16). Det ble fanget svært lite eldre fisk. Største å rsyngel målte 72 mm og gjennomsnittslengde var 52.8 mm ( Fig. 16 og Tabell 3). Våren 1978 var også årsklassen dominerende i materialet av ørret. En økning i gjennomsnittslengde av denne årsklassen fra oktober til mars skyldes ingen reell vekst, men det forhold at fisk mindre enn 50 mm da var lite tallrik i materialet. I N i w 10 9 N LENGDE I NN I N N rv^ nnn ilj^ nn^ N fin n n onn LENGDE I NN Fig. 15. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen hest 1977 (Al og vår 1978 (8). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. SOa 10 4L ~ 9 9-I N-583 N ! B LENGDE I NN LENGDE I NN Fig. 16. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen høst 1978 (Al og vår 1979 ( 81. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil.

25 25 HØST VAR 1980 a HØsten 1979 var også materialet av Ørret fullstendig dominert av årsunger (O+). Disse målte fra 34 til 66 mm, med en gjennomsnittslengde på 50.2 mm (Fig. 17 og Tabell 3). Få fisk var eldre enn 0+. Materialet våren 1980 er svært lite, noe som skyldes at en sterkt varierende vannføring gjorde forholdene vanskelige for elektrofiske. N-572 N-63 B I I LENGDE I NM LENGDE I MM Fig. 17. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen høst 1979 (Al og vår Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1981 Materialet av Ørret høsten 1980 var fullstendig dominert av årsunger (0+), og det ble fanget svært få eldre fisk (Fig. 18). Årsungene var mellom 31 og 67 mm i september, men de fleste var mellom 40 og 55 mm. Gjennomsnittslengden var i september 48.8 mm, mens den i oktober var 49.4 mm (Tabell 3). Økningen i vekst var ikke statistisk signifikant. Langt færre fisk i årsklassen ble tatt våren Disse var mellom 37 og 65 mm og er Økning i gjennomsnittslengde skyldes et lite antall Ørret mindre enn 42 mm.

26 26 N-7B4 N an f0 n II ni 7i inminnnn nnnnnn LENGDE I NN LEN60E I MM Fig. 10. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen hest 1980 (A1 og vår 1981 (8). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. N A 9 l0i N-359 B 7 P E 41 E N N N T 3 0 T B LENGDE INN LØ I MI Fig. 19. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen hest 1981 (A) og vår 1982 M. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1982 Det ble høsten 1981 tatt prøver både i september (16 lokaliteter) og i november (10 lokaliteter), mens prøvene den påfølgende vår ble tatt i mars. Som for laks besto materialet i september hovedsakelig av årsunger (O+) (Fig. 19). Minste Ørret var 32 mm, mens grensen mellom 0+ og eldre fisk er satt ved 69 mm. Gjennomsnittslengde for årsunger var i september 46.7 mm (Fig. 19 og Tabell 3). Den Økte fram til november (50.4 mm), noe som både skyldes reell vekst, og det forhold at fisk mindre

27 27 enn 40 mm er borte. En ytterligere reduksjon i antall små fisk (se Fig. 19 ) er trolig årsak til lengdeøkningen i mars 1982 (Tabell 3). HØST 1982 HØsten 1982 var det også hovedsakelig årsunger i materialet og det ble påvist svært få eldre Ørret. Årsunger (O+) var i 1982 mellom 34 og 64 mm, med en gjennomsnittslengde på 47.6 mm (Fig. 20 og Tabell 3). N m LENGDE I MM Fig. 20. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen høst Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. N-606 D-1 19 N e LENGDE I NN LENGDE I NN Fig. 21. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen hest 1903 (A) og vår 1984 ( 8). Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil.

28 28 HØST VAR 1984 Skille mellom 0+ og eldre fisk ble på bakgrunn av lengdefrekvensfordeling både høst og vår satt ved 64 mm, noe som ble kontrollert ved hjelp av Øresteiner. Ørret mindre enn 60 mm dominerte fullstendig materialet (Fig. 21). Minste Ørret var 31 mm, men det ble tatt fisk opp til 180 mm. Gjennomsnittslengdene for årsyngel (0+) er markert på figuren og vist i Tabell 3. Årsyngel av Ørret hadde en langt høyere gjennomsnittslengde enn årsyngel av laks. I november var denne lengden 46.0 mm for det totale materiale, mens den på våren var En Økning som skyldes reduksjon i mengde mindre fisk gjennom vinteren. N N-322 B / LENGDE I MM GRI. o rid^o. o. 25 ^ LENGDE I Fig. 22. Prosentvis lengdefordeling av ørretunger i Suldalslågen hest 1984 (A) og vår 1985 (8I. Gjennomsnittslengde for årsunger er angitt med pil. HØST VAR 1985 Basert på lengdefrekvenskurven (Fig. 22) og otolitter, ble skillet mellom 0+ og eldre fisk satt ved 67 mm høsten 1984 og 69 mm våren Eldre fisk besto hovedsakelig av Ørret opp til 90 mm, men fisk mindre enn 55 mm dominerte materialet. Minste Ørret målte 33 mm, men Ørret på 20 em ble påvist.

29 29 Gjennomsnittslengdene for årsyngel (0+) er markert på figuren og gitt i Tabell 3. 1 november 1985 var gjennomsnittslengden 99.2 mm,' mens den våren 1985 var Det har neppe funnet sted noen reell vekst gjennom vinteren, og Økningen i gjennomsnittslengde på våren for denne årsklassen skyldes sterk reduksjon i antall fisk mindre enn 95 mm. Gjennomsnittslengden for årsunger av laks og Ørret ved avsluttet vekst om høsten er vist sammen på Fig. 23. Det fremgår at årsungene av Ørret alltid er signifikant lengre enn årsunger av laks. For begge arter er det ganske store variasjoner i tilvekst i ulike år. Variasjonene er imidlertid langt større for laks enn for Ørret. Med unntak av årene 1978 og 1980 følger variasjonene i tilvekst samme mønster. De første årene etter regulering er veksten både hos laks og Ørret dårligere enn før reguleringen. Spesielt skiller 1983 seg ut. Begge fiskearter hadde da en svært dårlig vekstsesong. Begge fiskearter hadde dette året en signifikant mindre gjennomsnittslengde enn tidligere påvist. Denne var spesielt lav for laks.

30 30 0 ØRRET CM LAKS 5 G z 0 0!'^ 4 (3 D BO Fig. 23. Gjennomsnittslengde av årsunger hos laks og ørret ved avsluttet vekst om hesten i perioden 1976 til 1964 i Suldalslågen. Avvik fra middel er gitt som 95% konfidensintervall. AR Tetthet av laks og arret Total tetthet av laks- og ørretunger. For å kunne fremstille total gjennomsnittlig tetthet av fisk og endringer av denne i en elv gjennom flere år, kan strengt tatt bare år sammenlignes hvor like mange og de samme lokalitetene er fisket. Det største antall lokaliteter som ble undersøkt i Suldalslågen er tilsammen 16, mens det enkelte år ble fisket på fra lokaliteter (se Tabell 1). Reduseres f.eks antall lokaliteter ved å ta bort noen stasjoner med lite fisk, kan dette øke estimatet for gjennomsnittlig total mengde fisk i elva. Dette fordi lokaliteter med mye fisk da får en relativt større betydning ved beregning av totalestimatet. Det ble imidlertid vist at fravær av disse lokalitetene i beregningene ikke medførte statistisk signifikante endringer i estimatene for de årene der 16 lokaliteter ble undersøkt. Det er derfor foretatt en direkte sammenligning av total fisketetthet i Suldalslågen fra høsten 1977 til våren 1985, selv om 16

31 31 lokaliteter ikke ble undersøkt ved alle anledninger. HØsten 1976 ble det imidlertid bare fisket på 9 lokaliteter. Laks. Resultatene for laks er vist i Tabell 4 og Fig. 24. FØr Ulla- FØrre reguleringen var tetthet av laksunger om høsten i Suldalslågen svært stabil (Tabell 4). Total tetthet av laksunger var fra høsten 1977 til høsten 1979 ca. 30 ind m. Av dette utgjorde årsunger (0+) fra 21.6 til 20.9 ind, pr. 100 m2, og det var i denne perioden ingen signifikante forskjeller i beregnet mengde O+ om høsten. Tettheten av eldre fisk varierte mellom 8.9 og 11.8 ind./100 m2. HØsten 1976 var beregnet gjennomsnittstetthet av laksunger på 9 lokaliteter i Suldalågen hele 90 ind./100 m2. 60-I A N T 40 A L L 20 0-i 1 I I T AR Fig. 24. Variasjon i beregnet tetthet (antall pr. 100m21 av 0+ laksunger (hel trukket linje) og eldre laksunger (stiplet linje) om hesten i SuldaIslågen i perioden 1977 til 1984.

32 32 Tabell 4. Beregnet total tetthet av laksunger pr. 100 m2 i Suldalslågen om høsten og påfølgende vår i perioden september 1976 til april P- fangbarhet og avvik fra middel er oppgitt som 95% konfidensintervall Måned l LAKS (Måned l LAKS 1 (Antall 1 2 )(Antall l 2 1 lokali- IArsklasse N/100 m 95 7 p Ilokali- IArsklasse N/100 m 957 p l teter ) I Iteter) I I SEPT (MARS i.b (9) I eldre ( 9) I eldre I 1 I I I OKT. 77 I IMARS 78 ) (16) I eldre I I eldre I I I I OKT. 78 I IMARS I (16) I eldre I I eldre I I I I 1 OKT. 79 I IMARS *1.5 i.b I (161 I eldre I I eldre I...1 I I 1 1 SEPT I I I (13) 1 eldre I I I I I I OKT. 80 I IMARS I (13) I eldre I I eldre I I I I I SEPT IMARS *3.4 i. b I (16) 1 eldre I eldre I 1 I I I OKT. 82 i I I I (16) 1 eldre I 1 I I NOV IMARS *1.2 i. b I 112) I eldre I I eldre I 1 I 1 I NOV IMARS *11.0 i.b I (16) 1 eldre I 1 eldre I angir endring av vannføring * angir at minst så mange fisk var tilstede Etter Ulla-FØrre reguleringen fremgår det av Tabell 4 og Fig. 24 at tettheten av årsunger (0+) varierte svært mye. FØrste høst med regulert vannføring (høsten 1980) ble det funnet en statistisk signifikant lavere tetthet av årsunger (0+), sammenlignet med årene før. Det var denne høsten ingen statistisk signifikant forskjell mellom september og oktober (Tabell 4). Tettheten av eldre fisk var av samme størrelsesnivå som årene før regulering. Videre var det en signifikant lavere tetthet av laksunger høsten 1982, 1983 og 1984 sammenlignet med årene før regulering (Fig. 24). Fram til høsten 1981 var det små endringer i mengde eldre fisk, men fra høsten 1982 er også mengden eldre fisk signifikant lavere enn før regulering (Fig. 24 og Tabell 4).

33 33 Det eneste året etter regulering det ble funnet en signifikant høyere tetthet enn før regulering (perioden ), var høsten Imidlertid ble undersøkelsene da foretatt relativt tidlig på høsten (i september). Senere samme høst ble det fisket i november på 10 stasjoner. En sammenligning mellom disse 10 er vist i Tabell 5. Som det fremgår er reduksjon i tetthet av årsunger utover høsten betydelig. Tabell S.Bgregnet total tetthet av laksunger pr. 100 m i Suldalslågen i september og november P=fangbarhet og avvik fra middel er oppgitt som 95: konfidensintervall. Ars- N I^00 95% p klasse m K.I SEPT (10) eldre NOV (10) eldre Areal Sept.: Nov.: 2206 m Om våren er det noe vanskeligere å sammenligne resultatene før og etter regulering. Etter regulering er vannstanden om våren betydelig lavere enn `før regulering. De undersøkte oppvekstområdene blir derfor ikke de samme. En høyere tetthet pr. arealenhet var forventet på våren etter regulering, noe som skyldes at oppvekstområde blir mindre og at fisk da står tettere. Dette var også tilfelle for eldre fisk, der tettheten ikke endrer seg på våren, selv om mengden årsunger reduseres sterkt.

34 34 Etter regulering synes det å være en sterkere reduksjon (stor dødelighet) av årsunger gjennom vinteren enn før. Med unntak av vinteren , er denne dødligheten ca. 90%. PrØvekjØring av dammen begynte vinteren , med en sterk reduksjon av årsunger som følge. Mye av reduksjonen i bestanden av fisk finner trolig sted om høsten, jfr. resultatene fra høsten 1981 (Tabell 5). Ørret. FØr ny regulering av vannstanden i Suldalslågen var beregnet tetthet av Ørretunger fra 22.3 til 18.0 ind./100 m2, og årsunger (0+) dominerte fullstendig i materialet (Tabell 6). Tettheten var her svært stabil og det var for Ørret fram til høsten 1979 ingen signifikante endringer i tetthet. Etter regulering finner det sted en markert Økning i bestanden av årsunger (0+) av Ørret høsten 1980 og Som for laks fant det også for Ørret i løpet av høsten 1981 sted en betydlig reduksjon i bestanden fra september til november (Tabell 7). HØsten 1982 og 1983 er tettheten av årsunger på samme nivå som før regulering, mens det høsten 1984 fant sted en sterk og signifikant reduksjon i tettheten (Tabell 6 og Fig. 25). Den beregnede tetthet av eldre Ørret var svært lav i Suldalslågen. Den var stabil i hele undersøkelsesperioden, og selv om det fant sted en Økning i tetthet av årsunger (O+) de første år etter endret vannføring, gir dette ikke noe tilsvarende utslag i bestanden av eldre fisk de påfølgende år.

35 35 60-^ A N T 40 A L L 20-^ ^ - - y y y ^ ^ s ÅR Fig. 25. Variasjon i beregnet tetthet (antall pr. 100m21 av 0+ ørretunger (hel trukket linje) og eldre ørretunger (stiplet linje) om høsten i Suldalslågen i perioden 1577 til T

36 36 Tabell 6.Beregnet total tetthet av ørretunger pr. 100 m2 i Suldalslågen om høsten og påfølgende vår i perioden september 1976 til april P=fangbarhet konfidensintervall. og avvik fra middel er oppgitt som 95% I I I I Måned 1 ØRRET I Måned 1 ØRRET I (Antall ( Antall 1 2 I lokali- ]Årsklasse N/100 m 957 p 1 lokali- IArsklasse N1100 m 957 p l teter) I I teter) I I ' SEPT MARS 77 I (9) 1 eldre (9) 1 eldre I I OKT I MARS (16) 1 eldre I 1 eldre I I 1 I OKT I MARS (16) I eldre I eldre I I OKT MARS (16) 1 eldre I eldre I 1 I I SEPT I (13) I eldre I 1 I 1 1 I I OKT MARS 81 I (13) I eldre I I eldre I I I I SEPT I MARS 82 I (16) I eldre I 1 eldre I I 1 I OKT I ) I eldre I 1 1 i l 1 1 NOV I MARS ) I eldre I eldre I I I I NOV I MARS 85 I (16) 1 eldre I eldre : angir tidspunkt for endret manøvrering Tabell 7.Byregnet total tetthet av Ørretunger pr. 100 m i Suldalslågen i september og november P=fangbarhet og avvik fra middel er oppgitt som 95% konfidensintervall Ars- NJ100 95% p klasse m2 R.I SEPT (10) eldre NOV (10) eldre Areal Sept.: 2365 m2 Nov.: 2206 m

37 37 Forhold mellom laks og ørret. Fra å være en elv dominert av laksunger, har Suldalslågen etter 1979 fått en større andel av Ørretunger (Fig. 26). I 1976 var forholdet mellom laks og Ørret 4:1, mens det i 1977 og 1978 var nær 2 :1. Med unntak av i 1980 da Ørret var dominerende fiskeart, er forholdet mellom fiskeartene nå svært nær 1:1 eller med en svak dominans av Ørret AR LEGENE): ART #-4-* L A-6-Q 0 Fig. 26. Prosentvis sammensetning av laks-og ørretunger i Suldalslågen i perioden 1976 til Tetthet av laks og ørret på ulike lokaliteter. Stasion 1. Laks dominerte på den Øverste av de undersøkte lokalitetene og laks eldre enn 0+ dominerte i materialet (Fig.27). Med unntak av høsten 1977, da det ikke ble påvist årsunger (0+) på denne lokaliteten, var tettheten av denne årsklassen relativt stabil (20 ind./100m2 ) fram til høsten Deretter er tettheten av denne årsklassen betydelig lavere. Den totale tetthet av laksunger var imidlertid etter regulering lik tettheten før regulering (med unntak av høsten 1980). Den totale tetthet av Ørret var her aldri større enn 20 ind./100m2. FØr regulering dominerte årsunger materialet av Ørret, mens denne årsklassen etter høsten 1983 nesten ikke ble påvist (Fig.27).

38 38 ANTALL SUM 2u 80 y M IN N- N R i nn n N H V H V H V H V H V H V H V H V å "i H V H V H V H V H V H V H V H V BI B B4-85 LEGEND: GRUPPE 0+ ~ ELDRE Fig. 27. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. 100m2) høst og vår på stasjon 1 i Suldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket Stasion 2. Med unntak av våren 1979, da det ble påvist relativt høye tettheter av 0+ laks, var tetthetene av både laks og Ørretunger relativt lave på stasjon 2 (Fig.28). Både hos laks og Ørret dominerte årsungene i materialet, og Ørretungene var noe mer tallrike enn laksungene. Konsekvensene av endret vannføring er her svært lave tettheter eller ingen fisk om våren (Fig.28). Stasion 3. Tettheten av både laks- og Ørretunger var lav på stasjon 3, totalt aldri større enn 20 fisk pr. 10Om2 verken for laks eller Ørret (Fig.29). Etter regulering og endret vannføring ble fisk ved flere anledninger både på høsten og om våren ikke påvist på denne lokaliteten. Tettheten av laksunger er redusert, mens det for Ørret er en langt større dominans av eldre fisk.

39 39 ANTALL SUM a 0= 688 ^øa IRRI i I m eee i i i I - ^ H V H V H V H V H V H V H V H V 40 a mmol I 1 log i I i H V H V H V H V H V H V H V H V Bi LEGEND: GRUPPE 0+ ~ ELDRE Fig. 20. Beregnet tetthet av laks - og ørretunger (antall pr. 100ø21 høst og vår på stasjon 2 i Suldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket ANTALL SUM 40 -^ 20 0 Baa IN E-m i i l eaa ^ ^ i i - eee ^ H V H V H V H V H V H V H V H V m. 1 H V H V H V H V H V H V i im5lmmi i H V H V LEGEND : GRUPPE 6m 0+ ELDRE Fig. 29. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. 100m2 ) høst og vår på stasjon 3 i Suldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket

40 40 ANTALL SUM 20 1 em aaa _ m m.e. - - sn 1 i H V H V H V H V H V H V H V H V '1 m- l 10 H V H V H V H V H V H V H V H V LE6END: GRUPPE 0+ ~ ELDRE Fig. 30. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. 100m2) høst og vår på stasjon 4 i guldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket Stasion Q. FØr endret vannføring, ble det på denne lokaliteten funnet relativt høye tettheter av årsunger (0+) av laks om høsten (Fig.30). Etter regulering er disse tetthetene betydelig redusert. Det ble her før regulering funnet langt mindre Ørret enn laks. Etter regulering er tetthetene av begge fiskearter like og svært lave (Fig.30). Stasion 5. Fram til høsten 1979 var laks dominerende fiskeart på lokaliteten ved Lindum. Den totale tettheten av laks endres imidlertid ikke, men fra høsten 1980 Øker tettheten av Ørret, spesielt årsunger (0+) (Fig.31). Etter endret vannføring er den totale fisketetthet her høyere, men med Økt dominans av Ørret. Stasion 5. Dominerende fiskeart på stasjon 6 var laks, mens det de første årene etter endring av vannføring fant sted en Økning i tettheten av 0+ Ørret (Fig.32). Økningen er spesielt stor i perioden like etter regulering ( ). Våren 1980 ble det ikke påvist fisk her, og etter endring i vannføring er tettheten av laksunger på høsten redusert, med unntak av høsten 1981.

41 41 ANTALL SUM 60 ^ 40 = AffiL- M ffl n NEM l ia H V H V H V H V H V H V H V H V 40 -I 20 " l 1 H V H V H V H V H V H V H V H V LEGEND: GRUPPE 0+ ~ ELDRE Fig. 31. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. 100m ) hast eg vår på stasjon 5 i Suldalslågen i perioden 1977 til ii ikke fisket ANTALL SUM 40 y 11 1 BLZM i 40 -^ H V H V in i' i mm m- H V H V H V H V H V H V Rim i I M14 n 1 nmi H V H V H V H V H V H V H V H V LE6END: GRUPPE 0+ ~ ELDRE Fig. 32. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. SOOmz) hast og vår på stasjon 8 i Suldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket

42 42 ANTALL SUM LI i i l 0 l di H V H V H V H V H V H V H V H V : millmollim i nob H V H V H V H V H V H V H V H V LEGEND : GRUPPE grm 0+ ~ ELDRE Fig. 33. Beregnet tetthet av laks- og ørretunger (antall pr. 100m2) høst og vår på stasjon 7 i Suldalslågen i perioden 1977 til i: ikke fisket stasjon 7. Ørret dominerte artssammensetningen på denne lokaliteten både før og etter regulering( Fig.33). For begge fiskeartene var de totale tetthetene relativt stabile i hele undersøkelsesperioden, med unntak av våren 1980, da tetthetene av begge fiskearter var svært lave. Etter endring av vannføring er imidlertid tettheten av årsunger av Ørret redusert, mens eldre Ørret har Økt i mengde (Fig.33). Stasion 8. Generelt ble det fanget lite fisk på stasjon 8 i hele undersøkelsesperioden (Fig.34). Lokaliteten var dominert av årsunger (0+), og spesielt hos Ørret var denne årsklassen dominerende. Med unntak høsten 1981, har bestanden av laksunger om høsten gått betydelig tilbake etter regulering. Dette gjelder både årsunger og eldre fisk. Hos Ørret er tettheten relativt stabil, og lavere tettheter påvises ikke lier før høsten 1984.